Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland. fredag, 15. mars kl i Sveio rådhus (MERK TIDA)

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag, 15. mars kl i Sveio rådhus (MERK TIDA) Då vert føre: Sak 12/13 Godkjenning av referat frå møte 15 februar 2013 Sak 13/13 Skriv og meldingar a) Matprosjekt i Sunnhordland b) Markering av nedbetalt Trekantsamband c) Oppnemning av representantar til styringsgruppe for regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Sak 14/13 Uttale - høyring av planframlegg Regional næringsplan Sak 15/13 Rullering av klimaplan for Hordaland forslag til høyringsutkast Sak 16/13 Interkommunalt brannsamarbeid Sak 17/13 Hardangerfjordforskrifta uttale Sak 18/13 Alarmsentral til Stavanger Sak 19/13 Årsmelding 2012 Sak 20/13 Budsjett 2013 Sak 21/13 Handlingsplan for 2013 Sak 22/13 Rekneskap 2012 Sak 23/13 Revisor Sak 24/13 Ymse Ein vil i møte starte arbeidet med ny strategisk plan for Samarbeidsrådet. Plan for prosessen ligg vedlagt. Sunnhordland, 7. mars 2013 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 13/13 GJG/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Matprosjekt i Sunnhordland Administrasjonen har søkt Hordaland fylkeskommune om kr ,- frå potten Skjønsmidlar Dette er midlar avsett til regionråda, der råda kan søkja om midlar til prosjekt. Midlane vert fordelt av fylkesutvalet. b) Markering av nedbetalt Trekantsamband Det vert markering av nedbetalt Trekantsamband tysdag 30.april. Det vert ei enkel markering ved bomstasjonen før det vert lunsj og samferdslekonferanse på Høgskulen Stord Haugesund på Rommetveit. c) Oppnemning av representantar til styringsgruppe for regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel I møte 1.mars føreslo Arbeidsutvalet at ordførar Synnøve Solbakken vert valt til å vera Samarbeidsrådet for Sunnhordland sin representant.

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 14/13 GJG/rr UTTALE TIL HØYRING AV PLANFRAMLLEGG REGIONAL NÆRINGSPLAN Fylkestinget vedtok i desember 2010 Regional planstrategi , Hordaland skapar verdiar, og i samsvar med denne, oppstart av arbeidet med Regional næringsplan for Hordaland. Fylkesutvalet vedtok 26. januar 2012 planprogrammet for næringsplanen, der eit utvida Regionalt næringsforum vart sett som styringsgruppe for arbeidet. Fylkesutvalet har i møte den vedteke å sende planframlegget som no ligg føre ut på høyring, etter plan og bygningslova 8-3, med høyringsfrist 3. april d.å. Bakgrunn Regional Næringsplan er eit kort strategisk dokument som syner kva for strategiar som er særskilt prioriterte for å møta dei viktigaste utfordringane næringslivet står ovanfor. Tiltak innan desse strategiane kan få noko meir midlar enn andre, og dei vil få ekstra merksemd i fylkeskommunen og hjå samarbeidspartnarar. Plandokumentet skal særleg føra til at næringslivet når resultat i form av meir innovasjon, fleire arbeidsplassar og meir verdiskaping Styrkane til Hordaland Hordaland har sterke forskings- og utdanningsinstitusjonar som med si forsking og sine nettverk, er viktige for næringsutviklinga i Hordaland. Kunnskap og kompetanse frå, utvikling av, og integrasjon mellom eksisterande næringar, kan leggje grunnlaget for nye berekraftige næringar. Næringar med særskild merksemd i Hordaland er energi, medrekna olje og gass, maritim sektor, marin sektor, reiseliv og opplevingar og media og kulturbasert næringsliv. I tillegg er landbruk ei viktig næring for fylket, då denne har store positive ringverknadar for mange område i fylket. Dei viktigaste utfordringane Vestlandet er for tida ein av dei økonomisk mest framgangsrike regionane i Europa. Hordaland er blant dei fylka i Norge med sterkast økonomisk vekst, og Norge er igjen eitt av få unntak frå økonomisk stagnasjon og nedgong i Europa. Men det er og nokre viktige utfordringar for næringsliv, offentleg virkemiddelaktørar og regionane i Hordaland.

4 Dei mest kritiske utfordringane for næringslivet: Svakare vekst eller stagnasjon i internasjonale marknader og raskare endringar i marknadene krev meir kunnskap, fleire vellukka innovasjonar og fleire nyetablerte verksemder som lukkast med å bli vekstverksemder. Sterk vekst i olje- og gassverksemda gjev òg vekstimpulsar i andre delar av næringslivet. Samstundes bidreg veksten til lønspress, mangel på arbeidskraft med relevant kompetanse og større sårbarheit for vesentlege endringar i oljeprisane. Det må utviklast eit tettare samarbeid om forsking og innovasjon mellom næringslivet og FoU-miljø. Innan mellom anna teknologiområda opplever næringslivet at det ikkje er tilstrekkeleg samsvar mellom kompetansebehov og FoU-miljøa sine tilbod Sterk framtidig vekst i Bergensområdet gjer det naudsynt med langt meir eigna næringsareal enn det som er sett av i kommuneplanane i dag. Lokale og regionale flaskehalsar i vegnettet gjev somme stader særs høge kostnader for næringsliv og arbeidstakarar, særleg i Bergensområdet. Næringslivet i Bergensområdet og distrikta vil merke aukande konkurranse om relevant kompetent arbeidskraft. Regionale sentrer i distrikta må gjerast meir attraktive for å tiltrekke seg arbeidskraft og skape miljø for innovasjon. Visjon og overordna mål Saman om verdiskaping i ein av Europas innovative regionar! Med denne visjonen som utgangspunkt vert planen tufta på desse overordna måla: I 2017 når denne planen er gjennomført, skal ein ha: fleire innovative verksemder som betre nyttar mogelegheiter i marknadene større del av gründerar som etablerer berekraftige vekstverksemder fleire innovative næringsmiljø, der verksemdene samarbeider tettare seg imellom og med FoU-miljø og deira internasjonale kontaktnett verkemiddelaktørar som enno betre stør opp om berekraftige verksemder og næringsmiljø teke naudsynte politiske avgjerder om (nærings-) areal, utbyggingsmønster og transport som gjev grunnlag for ein berekraftig og konkurransedyktig Bergensregion fleire døme på meir attraktive tenestetilbod og vekstkraft i næringslivet i regionale senter Visjonen er langsiktig, utover planperioden. Når ein ny regional planstrategi vert utarbeidd - seinast i 2016 vil ein ta stilling til om det trengst ein ny plan. Hovudvegval overordna grep og strategiar Det må byggjast fleire bruer i Hordaland Omtalen av framtidige utfordringar (jf. Kap.3) peiker mot å utvikle og forsterke nokre bruer i fylket vårt. Det må byggjast symbolske bruer : - mellom verksemder, gjerne på tvers av næringar, slik at samarbeid kan skape fleire og betre innovasjonar - mellom verksemder og marknaden slik at ein får vellukka innovasjon og vekst - mellom utlendingar med relevant kompetanse og verksemder med slikt behov i Hordaland

5 - mellom FoU-miljø i Hordaland og verksemder med FoU/innovasjonsbehov og potensiale i fylket - mellom kommunar i Bergensregionen for å leggje betre til rette når det gjeld behov for vesentleg større næringsareal - mellom kommunar i distrikta for å gjere regionale senter meir attraktive Det må òg byggjast fysiske bruer og tunnelar for å auke tilgjenge til dei regionale sentera, til nasjonale og internasjonale marknader og for å binde Vestlandet betre saman. Ein ferjefri korridor langs vestlandskysten (E39) er avgjerande i denne samanhengen. Med utgangspunkt i dei strategiske bruene og prosessane som er gjennomført i utarbeidinga av planen, er det lagt opp til primært å satse på dei tre hovudstrategiane: Meir entreprenørskap og innovasjon Fleire med meir relevant kompetanse Ein velfungerande bergensregion og attraktive regionale senter Desse strategiane er utdjupa i kapittel Det kan likevel vere aktuelt å arbeide med andre strategiar dersom det viser seg å vere behov for dette i planperioden. Hovudstrategiane er i utgangspunktet meint å vere sektoruavhengige og skal med det gjelde for alle sektorar. Dei vil likevel vere særleg viktige i høve til dei viktigaste sektorane for Hordaland, jamfør kapittel Regionalt utviklingsprogram vil konkretisere dette for dei einskilde åra. For å få meir entreprenørskap og innovasjon skal ein særleg: Stimulere til at fleire startar eiga verksemd mellom anna gjennom Ungt Entreprenørskap Bidra til finansiering av verksemder i tidleg fase og til utviklingsprosjekt med risiko Følgje opp nystarta verksemder tettare, slik at dei lukkast betre på internasjonale marknader og vert vekstverksemder Motivere fleire verksemder til å bruke eksisterande program for å kople næringsliv og FoUmiljø For å få fleire med meir relevant kompetanse skal ein særleg: Utvikle fleksible utdanningsmodellar med meir veksling mellom teoretisk og praktisk læring Auke kunnskapen hjå rettleiarane og styrkje elevane si innsikt i næringslivet, slik at elevane vel utdanningar som dei har føresetnader for å gjennomføre Tilgjengelege læreplassar bør kartleggast og kvalitetssikrast årleg, og vere ein del av avgjersle-grunnlaget når dimensjonering av klassestruktur i fylket vert vedteke Forbetre og samordne offentlege tilbod slik at verksemder blir meir motiverte til å rekruttere utanlandsk arbeidskraft og arbeidstakarane vert buande lengre i Hordaland Arbeide for å styrke samspelet mellom FoU-institusjonar og næringslivet, for enno betre å imøtekome behova til næringslivet 5.4 Ein velfungerande Bergensregion og attraktive regionale senter Næringslivet i Bergensområdet og i distrikta har ulike utfordringar som må møtast med ulike strategiar. Ein velfungerande Bergensregion er mellom anna avhengig av å betre dei trafikale forholda, til dømes nytt Sotrasamband og meir effektive innfartsårer. Ein ferjefri kyststamveg vil gje regionen meir effektiv tilgjenge til nasjonale og internasjonale marknader. I kapittel er særleg arealmangel for næringslivet i Bergensområdet fokusert, medan utfordringane knytt til innovasjon

6 og verdiskaping i næringslivet i distrikta særleg skal møtast med utvikling av attraktive regionale senter, jfr kap Framtidig verdiskaping i Bergensregionen føreset regionale løysingar på arealbehov I kap vart det peikt på at næringslivet i Bergensregionen vil få store utfordringar knytt til mangel på areal. I den nemnde utgreiinga frå BRB (jf. kapittel 3.2.5) er det framlegg om at framtidig vekst vert lagt omkring Bergen, samt i større grad omkring knutepunkt og regionsentera i regionen. Dei sysselsettingsintensive næringane (ofte kompetansearbeidsplassar) bør liggje i konsentrerte delar av by- og tettstadsstrukturane i regionen for å få ein samanheng mellom bu- og arbeidsområde. Dei arealkrevjande arbeidsplassane bør etablerast på stader som ligg langs hovudinnfartsårene, ikkje langt frå regionsentera/knutepunkta. Det er avgjerande for vidare verdiskaping i Bergensregionen at ein finn tilfredsstillande løysingar på arealbehova. Utviklinga av næringsareal må likevel òg sjåast i nær samanheng med buareal, miljøeffektive transportløysingar og utvikling av energivenlege transportformer. Klimaplanen og miljømål må vere viktige omsyn for utvikling av næringsareala i Bergensregionen. Alle desse omsyna krev igjen forbetra planprosessar og kunnskap, - og ikkje minst eit mykje tettare samarbeid mellom kommunane i regionen. Det vert no starta opp ein regional areal- og transportplan for Bergensområdet, som skal ferdigstillast innan våren Utvikling av regionale senter skal gje vekst i folketal og verksemder i distrikta Å utvikle attraktive regionsenter vil vere ein sentral del av ein politikk for balansert regional næringsutvikling i Hordaland. Skal eit regionsenter i distrikta trekke til seg verksemder og kompetansearbeidskraft, peiker Kompetansearbeidsplassutvalet (NOU 2011:3) på at større fagmiljø og eit mangfald av arbeidsgjevarar er viktige føresetnader. Næringslivet vil ha ei rad av forventningar til regionale senter: Når det gjeld transport, må mellom anna flaskehalsar til regionsentera utbetrast, og sjølve senteret må ha trafikale løysingar og vegkapasitet som utviklast i takt med veksten i senteret. Ein må særleg leggje til rette for effektive pendlingsløysingar. Breiband med høg kapasitet er òg ein absolutt føresetnad. Der det finst større industrielle miljø, bør ein òg leggje til rette for næringshagar, inkubatorar og samarbeid mellom lokalt næringsliv og FoU-miljø elles i fylket. Utvikling av attraktive fysiske omgjevnader og gode tilbod innan handel og service er òg viktig for at folk trivst og vert buande. Regional næringsplan for Hordaland

7 Flytting av eksisterande statlege institusjonar frå Oslo eller lokalisering av nye til regionale senter i distrikta vil bidra vesentleg til auka attraktivitet. Når det gjeld verkemiddel for næringsutvikling vil ein i noko større utstrekning enn tidlegare prioritere dei til retteleggjande og bedriftsretta verkemidla til gode prosjekt i regionsentra. Dessutan vil ein utvide satsinga for lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) til òg å omfatte regionsentera. Regionsentrakommunane vil kunne få hjelp til utvikling av meir attraktive senter og til å utvikle rolla som «vertskapssenter» for dei andre kommunane i regionen. I tillegg må ein ha merksemd på å oppnå dei delmåla for regionsenter som trafikale knutepunkt som er sette i den nye regionale transportportplanen for Hordaland For å sikre næringslivet i bergensregionen tilstrekkeleg areal og utvikle attraktive regionale senter skal vi: Følgje opp BRB-utgreiinga om arealbehova og la konklusjonane vere viktige premiss i arealog transportplanen for bergensområdet Utvikle attraktive regionale senter i distrikta ved mellom anna sterkare prioritering av næringsretta verkemiddel til slike senter Sikre at infrastrukturen er tilpassa næringslivet sine behov Enno betre samarbeid for gjennomføring av planen Hordaland skal bli det leiande fylket i Norge på samarbeid om næringsutvikling Gjennomføring av planen skal vere prega av : Godt samarbeid som mellom anna fremjar kreativitet og interessante tiltak og prosjekt Større satsingar som vert gjennomførte regionalt Klårare ansvars- og oppgåvefordeling mellom offentlege verkemiddelaktørar Eit årleg regionalt utviklingsprogram som peikar ut konkrete handlingar basert på mål og strategiar i næringsplanen. Framlegg til uttale: Føremål, målgrupper og føringar for næringsplanen Samarbeidsrådet for Sunnhordland er samde i føremål, målgrupper og føringar for næringsplanen. Det er positivt at planen er så tydeleg på at dersom planen skal verta ein suksess og måla nåast, må gjennomføringa vera eit sams ansvar. Planen legg opp til koplingar mot andre planar, både nasjonale og regionale. Samstundes skal næringsplanen vera ein plan for næringsutvikling i heile fylke. Difor bør planen og sjåast i samanheng med Fylkesdelplan for Sunnhordland, der eit hovudtema er utvikling av eit berekraftig havbruk. For Hordaland er dette eit viktig satsingsområde, og dette kjem for lite fram i planen. Ståstaden godt utgangspunkt- men utfordringar Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner dette kapittelet gjev ein god og rett oversikt over situasjonen i Hordaland og dei utfordringane ein står ovanfor. Det er svært bra at ein i dette kapittelet og har fokus på dei lokale og regionale flaskehalsane i vegnettet. Her er det nemnd at dette er særleg gjeldane for Bergensområdet. Samarbeidsrådet meiner at dette gjeld heile fylket, og difor må koma tydlegare fram.

8 Eit godt vegnett vil og gjera samarbeidet mellom forsking og innovasjon mellom næringsliv og FoU miljø mellom regionar og Bergen mykje enklare. I er det nemnd behova for eigna landareal og dei sjøareal behova som maritime og marine næringar vil få framover. Syner igjen til at Fylkesdelplan for Sunnhordland tek opp i seg desse utfordringane. 5. Hovudvegval Overordna grep og strategiar Det er svært bra at planen har fokus på at det må byggjast fleire bruer i Hordaland. For utvikling av fylket trengs det ikkje berre symbolske bruer, men også fysiske. Difor er ein ferjefri kyststamveg heilt sentral for utviklinga av Hordaland. Samarbeidsrådet er samde i dei tre hovudstrategiane, men etter ein gjennomgang av tekstdelen sit ein lett att med eit inntrykk av at planen har alt for stor fokus på Bergensregionen. Sunnhordland og Hardanger er meir eller mindre fråverande. Eit klart unnatak er kap Utvikling av regionale senter skal gje vekst i folketal og verksemder i distrikta. Enno betre samarbeid for gjennomføring av planen Samarbeidsrådet synest det er bra at planen legg opp til eit auka samarbeid mellom ulike aktørar og ei brei involvering for å lukkast med planarbeidet. Samarbeidsrådet meiner at det er positivt at planen er så tydeleg på at tiltak og prosjekt i større grad skal gjennomførast regionalt og i eit regionalt samarbeid. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ynskje heile Hordaland lukke til med ein spennande og utfordrande plan! Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland godkjenner uttalen slik den ligg føre.

9 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 15/13 GJG/rr RULLERING AV KLIMAPLAN FOR HORDALAND FORSLAG TIL HØYRINGSUTKAST Klimaplan for Hordaland vart vedteken av fylkestinget 8. juni 2010, og er den første regionale planen i Hordaland i medhald av den nye plan og og bygningslova av Klimaplanen har tre hovudmål knytt til høvesvis klimagassutslepp, energi og klimatilpassing. Vidare har han mål, strategiar og delmål sortert på følgjande åtte tema: Samarbeid og verkemiddel Energi Forbruk og avfall Bygningar Arealbruk og transport Næringsliv Teknologi og klimautfordringar Klimatilpassing Handlingsprogram med tiltak blir rullert kvart år. Klimaplanen erstatta Fylkesdelplan for energi Hordaland (energiplanen) når det gjeld mål. Regional planstrategi for Hordaland vart vedteken av fylkestinget 12. desember Den slår fast at klimaplanen skal rullerast kvart fjerde år og at den bør opp til ny handsaming i fylkestinget i juni Planstrategien gjer følgjande føringar for rulleringa av klimaplanen: Klimaplanen er omfattande. Det er ikkje aktuelt å gjere særlege endringar i det faglege grunnlaget bortsett frå på temaa energi og klimatilpassing. Ein må i prosessen vurdera i kva grad det er naudsynt å rullera mål, strategiar og delmål. Premissar og føringar som har endra seg i perioden og som må leggjast til grunn for ei slik vurdering er mellom anna: Statleg politikk: Stortinget sitt vedtak av Klimameldinga i juni Utvikling av ein nasjonal politikk på Klimatilpassing. Energiutgreiinga. Fylkespolitisk: Regional planstrategi, Regional transportplan, eventuelt andre regionale planar. Erfaringar med konkrete tiltak; årleg rullering av handlingsprogrammet.

10 Energi må få større merksemd i klimaplanen. Klimatilpassing skil seg ut tematisk, og det kan vere tenleg å skilje det ut i ein eigen plan. Oppstart: Våren 2013, ned sikte på vedtak av planen sommaren Regional planstrategi har peika ut energi og klimatilpassing som særleg viktige tema i den føreståande rulleringa. Det er trong for ein eintydig, klimavenleg og effektiv regional politikk på desse to tema. Oppgåver og tema i rulleringa: Alle mål, delmål og strategiar i klimaplanen skal gjennomgåast og reviderast i lys av: Nye nasjonale og regionalpolitiske føringer Ny kunnskap Erfaringer med tiltak i handlingsprogrammet Den faktiske utviklinga når det gjeld klima Ved revideringa av klimaplanen vurderer ein det slik at det ikkje er naudsynt å endre dei overordna måla. Når det gjeld delmål og strategiar er det trong for ei gjennomgåande revidering. Det er ønskjeleg med færre delmål. Planprosessen er lagt opp med brei involvering. Framlegg til uttale Samarbeidsrådet for Sunnhordland har hatt Planprogram for rullering av klimaplan for Hordland oppe til drøfting. Samarbeidsrådet har følgjande merknader/kommentarar til planen: Klimaplanen for Hordaland er svært omfattande. Samarbeidsrådet er difor samd i at det ved revidering av planen ikkje er naudsynt å endra dei overordna måla og at det er ønskjeleg med færre delmål. Samarbeidsrådet meiner at det er heilt rett at energi og klimatilpasseing er tema som bør ha fokus i høve til fagleg grunnlag. Begge desse tema er breie, men viktige for å nå måla som er sett, både nasjonalt og internasjonalt. Utgreiingsbehova i planarbeidet er viktige og vil kunna gje god kunnskap for vidare arbeid. Planprosessen er lagt opp til brei organisering og medverknad og bør kunna gje ei brei involvering og forankring av eit viktig arbeid. Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet for Sunnhordland godkjenner uttalen slik den ligg føre.

11 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 16/13 GJG/rr INTERKOMMUNALT BRANNSAMARBEID Bakgrunn I eit felles møte mellom formannskapa i Haugesund og Stord kommune vart ein samde om å utarbeida ein forstudie der ein såg på etablering av eit interkommunalt brannsamarbeid mellom kommunane i Sunnhordland og Nord Rogaland. Kommunar som deltok i forprosjektet var Stord, Bømlo, Sveio, Fitjar og Haugesund. Forstudien UTREDNING AV INTERKOMMUNALT BRANNSAMARBEID vart drøfta i eit møte i Haugesund september 2012 Konsulenten, siv.ing/bedriftsøkonom Magne Eikanger, Brannvern- og beredskapsrådgjevar, konkluderte i forstudien at gevinsten med eit brannsamarbeid ikkje først og fremst gjev økonomiske innsparingar, men heller ein auka standard i høve til beredskap og fagleg styrkje. Konsulenten konkluderte og med at samarbeidsforma bør vera gjennom eit IKS selskap. Rapporten konkluderer og med at det ikkje bør vera ein framand tanke at fleire kommunar i Sunnhordland og Nord-Rogaland enn dei 5 kommunane som er med i forstudien inngår i eit interkommunalt brannvesen i framtida. Med på dette møte var også representantar frå fleire av dei andre kommunane på Haugalandet. Det vart difor naturleg å drøfta om ikkje fleire av desse kommunane burde gå inn eit eventuelt utvida brannsamarbeid. Det vart oppslutnad om at brannsamarbeidet bør følgja 110 område. Det vart sett ned ei politisk styringsgruppe med tre medlemmer frå Haugalandet og det vart føreslege at Samarbeidsrådet vel 2 medlemmer frå Sunnhordland. Det er lagt opp til å engasjera ein konsulent til prosjektarbeidet, og kommunane i 110 sentral området har fått førespurnad om dei ynskjer å delta i forprosjektet

12 Ved ein glipp vart det ikkje sendt informasjon til Sunnhordland om val av representantar til styringsgruppa. Dette kom fram i møte 30. nov 2012, då rådmann Stål Alfredsen, Haugesund kommune tok dette opp. Samarbeidsrådet utsette dette valet, då det måtte gjerast avklaringar i høve til pågåande arbeid med eit interkommunalt brannsamarbeid i Sunnhordland. Sunnhordland Haugalandet Etter framlegging av forstudien har arbeidet med interkommunalt brannsamarbeid gått i tre fire retningar. Det er uavklart om vidare arbeid skal omfatta: Kommunar som deltok i forprosjektet Stord, Bømlo, Sveio, Fitjar og Haugesund utvida med Karmøy, Etne, Vindafjord og even. Utsira Kommunane som var ein del av forstudien Kommunane i Sunnhordland Kommunane på Haugalandet Komité for næring, miljø og kultur i Stord kommune hadde forstudierapporten oppe i møte i mai 2012 og gjorde vedtak om å be om at det vert utarbeidd forprosjekt for interkommunalt brannsamarbeid i samsvar med tilrådingane i rapporten. Forprosjektet må og greia ut eit alternativt brannsamarbeid for Sunnhordland. Det er søkt om Skjønsmidlar til eit forprosjekt hjå Fylkesmannen i Hordaland. Det er ikkje løyvd skjønsmidlar for 2013 enno, så dette er uavklart. Kommunane på Haugalandet er klare til å gå vidare i eit forprosjekt, men det er ikkje gjort avklaringar i høve til Sunnhordlandskommunane. På møte i Samarbeidsrådet 15. februar vart administrasjonen beden om å utgreia dei ulike alternativa slik at ein i møte 15. mars kan gjera endeleg vedtek og gje ei tilbakemelding til Haugalandet. Vurdering Det er ingen tvil om at det er behov for eit auka brannsamarbeid mellom kommunane. Forstudierapporten konkluderer med at gevinsten ved eit brannsamarbeid ikkje først og fremst er økonomiske innsparingar, men ein auka standard beredskapsmessig og fagleg. Det vert og tilrådd organisering som eit IKS. Slik administrasjonen tolkar problemstillinga må kommunane i Sunnhordland gjera eit val mellom dei ulike alternativa. Alternativ er å sjå arbeidet i to trinn, der ein startar med eit alternativ berre med Sunnhordland for deretter å sjå på koplingar mot Haugalandet, som då køyrer sitt forprosjekt. Administrasjonen meiner at ein bør unngå dobbeltarbeid. Eit forprosjekt bør difor kunna køyrast for storregionen der ein blant anna ser på følgjande: Val av selskapsform Val av modell for fordeling av kostnader

13 Kva utfordringar norske brannvesen vil stå ovanfor dei komande åra Skildring av infrastrukturen i regionen, og kva planlagte endringar i den som kan få betydning for organisering av beredskapen Bemanningsplan og organisasjonsmodell for eit interkommunalt brannvesen Forhold som må avklarast ved ein overgang til interkommunalt brannvesen. Desse områda ligg og til grunn i referatet frå møte i Haugesund i september. I tillegg må forprosjektet seia noko om det bør etablerast eit eller to selskap, og kva kommunar som event. bør gå saman i desse. Innafor desse tema må det og vera råd å sjå på kva kommunar som naturleg høyrer inn under den modellen som vert føreslege, og korleis dette best kan organiserast. Har er det viktig at ein ser på forhold som må avklarast ved ein overgang til eit event. interkommunalt brannvesen. I dette ligg og høve til dei tilsette og ikkje minst drift av selskapet. Det må og gjerast avklaring på bygningar, køyretøy og anna materiell. Administrasjonen meiner difor at det må utarbeidast ein plan for forprosjektet der ein er tydeleg på innhald, oppgåver og avgrensinga, organisering og ansvar. Her bør det engasjerast ein prosjektleiar. I dette arbeidet bør det vera eit politisk leiarskap. Alternativet til ovannemnde er at kommunane i Sunnhordland gjennomfører eit forprosjekt og kommunane på Haugalandet, og at ein deretter ser på korleis ein kan gå vidare med i eit tettare samarbeid. Framlegg til vedtak 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland går inn for at det vert gjennomført eit forprosjekt om eit felles brannvern mellom kommunane på Haugalandet og i Sunnhordland. 2. Samarbeidsrådet vel følgjande representantar til styringsgruppa:

14 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 17/13 GJG/rr HARDANGERFJORDFORSKRIFTA UTTALE Fiskeridepartementet har sendt ut nytt utkast til forskrift for forvaltningsregime i Hardangerfjorden på høyring. Høyringsbrevet omhandlar framlegg til regulering av den ståande biomassen i Hardangerfjorden, inkludert Langenuen. Framlegget inneber at dersom det står meir fisk i sjøen i anlegg med konvensjonelle produksjonsløysingar enn tonn, vil eit produksjonsregime tre i kraft. Produksjonskapasiteten til alle løyve til oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure som blir nytta til konvensjonelle produksjonsløysingar i området blir redusert. Storleiken på reduksjonen vil vera avhengig av kor store overskridinga er. Kapasiteten kan likevel bli nytta i Hardangerfjorden under særlege vilkår, eller utanfor verkeområde til forskrifta men innafor den regionen løyvet høyrer heime. Departementet ber høyringsinstansane særleg kome med innspel på konsekvensar av dette framlegget, både av økonomiske, miljømessig og praktisk art. Bakgrunn Som eit ledd i det generelle arbeidet med å utvikla ei miljømessig berekraftig Havbruksnæring har det vore eit stort fokus på den biologiske og helsemessige situasjonen i Hardangerfjorden og tilstanden i dei viltlevende bestandane av laks og sjøaure, samt næringa si langsiktige moglegheiter for utvikling. Dette har vore utgangspunktet for iverksetting av fleire tiltak dei seinare åra frå Fiskerimyndigheitene si side. I 2008 vart det innført ei frysforskrift eigentlig ein forvaltningsinstruks - som inneberer at det ikkje kan etablerast nye lokalitetar eller utvidingar av eksisterande lokalitetar for laks og aure i sjø innanfor Hardangerfjorden. Hensikta med frysinstruksen har vore å unngå auke av oppdrettskapasitet i område. I 2010 innførte Mattilsynet ei forskrift for samordna brakklegging av oppdrettsanlegg innanfor definerte soner. Hensikta med denne forskrifta er å sikre meir effektiv bekjemping av lakselus for å avgrensa resistensutvikling og spreiing av resistent lakselus. Innføringa av forskrifta starta opp i mars Dei produksjonsmessige tilpassingane vil ikkje væra fullt ut gjennomført før tidlegast i I tillegg til desse to forskriftene har Fiskeridepartementet i 2011 foreslått å innføra ei ny

15 forskrift med sikte på ei ytterligare begrensing av produksjonskapasiteten i Hardangerfjorden. I dette framlegget vert det innføring av eit produksjonstak for Hardangerfjorden, som inneberer at summen av løyve på selskapsnivå frå 1.januar 2014 ikkje skal overstige tonn MTB. Frysinstruksen Frysforskrifta vart innført i 2008 som ein forvaltningsrettslig "instruks" frå departementet til Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Instruksen medførte i hovudsak pålegg om restriktiv forvaltningspraksis mht etablering og utviding av lokalitetar samt ei endring av laksetildelingsforskrifta 37 slik at ein ikkje kan melda nye konsesjonar inn på lokalitetar i Hardanger. Soneforskrifta Innføring av soneforskrifta starta opp i mars 2011, vart fullt ut iverksett i løpet av hausten Hensikta med forskrifta er å førebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, og omfattar kommunane Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne. Soneforskrifta er kome til som ei omforent løysing mellom næringa og Mattilsynet, og næringa har gjennomført til dels omfattande endringar for å tilpassa seg dette regimet. Næringa er av den oppfatning at soneforskrifta er eit godt verktøy for å redusera førekomst av sjukdom og lus. Difor stiller næringa seg avvisande til at departementet vil innføra ytterligare avgrensingar på havbruksnæringa i Hardanger/Sunnhordland, utan at departementet har gjort ein konsekvensanalyse og at dei ulike tiltak som er sett i verk, og /eller føreslege sett i verk, har fått virka over tid. Strakstiltak for Hardanger Det er i gang eit omfattande prosjekt Strakstiltak for Hardangerfjorden. Dette arbeidet vert gjort i eit samarbeide mellom Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, næringsaktørar, elveigarlag, Mattilsynet og representantar frå kommunane. I dette arbeidet ser ein på rømming, lus, sjukdom, tiltak for villfisk mm. Det er blant anna vedteke utplassering av fiskefelle i Etneelva i Vanndirektivet Vassregion Hordaland Hordaland fylkeskommune er vassregionmynde i vassregion Hordaland. Dette inneber at fylkeskommunen skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgåvene som følgjer av Forskrift om rammer for vannforvaltningen - vassforskrifta jf. 21. Vanndirektivet har også fokus på lus og rømming og dette er eit sentralt tema i Vassregion Sunnhordland. Ny luseforskrift Ny og strengare luseforskrift blei vedteken i desember Denne skal ytterlegare vera eit verktøy for å betre situasjonen for dei ville stammene av laks og aure. Ved årsskiftet kom det ei ny luseforskrift som ytterlegare skjerpar krava til behandling. Konsekvensar ved innføring av Hardangerfjordforskrifta (utdrag frå Asplan Viak rapporten) Våre beregninger viser at innføringen av Hardangerfjordforskriften kan føre til et årlig omsetningstap på 1,8 milliarder kroner for den lokale næringen, og et bortfall av arbeidsplasser tilsvarende 460 årsverk lokalt i Hardanger/Sunnhordland og 1260 årsverk på Vestlandet. Reduksjon i antall sysselsatte vil være høyere enn antall årsverk tilsier.

16 Om alternativ lavt legges til grunn vil tallene være hhv 330 og 915 årsverk i reduserte årsverk. Disse beregningene er basert på at næringen klarer å tilpasse seg et nytt, redusert nivå uten at det påvirker andre sider ved driften. Denne forutsetningen vil for mange av selskapene ikke være til stede. Konsekvenser av redusert produksjon vil særlig påvirke følgende forhold; Dårligere produktivitet og økt andel faste kostnader per produsert enhet Redusert produksjon og/eller store svingninger i produksjonen vil gjøre det vanskelig å inngå langsiktige leveransekontrakter i markedet Slakteri- og videreforedlingsvirksomhet blir ulønnsomme på grunn av redusert tilgang og/eller for store svingninger i tilgang på råstoff Vesentlig reduksjon i inntjening og avkastning på investert kapital. Den reduserte inntjeningen i næringen vil føre til mindre økonomisk handlingsrom til å drive målrettet produktutvikling, produksjonsutvikling og kompetansebygging, noe som på sikt også vil være påvirke næringens evne til å bekjempe sykdom, rømming og andre miljømessige utfordringer. Slik framlegg til forskrift no legg opp til vert det ein kollektiv avstraffing dersom naboen produserer for mykje. Dette fører til uforutsigbarhet i form av at det kollektive i avstraffinga gjer at alle kan få forrykte produksjonsplanar i det at naboen produserer for mykje Nytt biomasse regime Biomasse grense Biomasse totalt, Det er gapet mellom dei to grafane som syner biomassetapet gjennom eit produksjonsår dersom produksjonsregimet trer i kraft. Samarbeidsrådet har fått tilbakemelding frå havbruksnæringa om at den reelle årsreduksjonen i tapt produksjon vil bli på tonn frå Dette gjer til kjenne at konsekvensanalysen til Asplan Viak vil slå inn i høve til nedgong i antal sysselsette, tapt verdiskaping mm. Vurdering I møte i Arbeidsutvalet fredag 1. mars vart framlegg til uttale drøfta. Med i møtet var og Hans Inge Algrøy frå FHL som gav ei kort orientering om utfordringa for næringsaktørane.

17 Arbeidsutvalet konkluderte med at ein uttale frå Samarbeidsrådet må ha fokus på dei samfunnsmessige konsekvensane, som blant anna verdiskaping, sysselsetjing, innovasjon mm. Samarbeidsrådet gav og ein uttale i 2011, der rådet blant anna hadde fokus på manglande konsekvensutgreiing. Det er ikkje store endringar i framlegget som no er ute på høyring utanom at skjerminga av dei minste bedriftene no er teken bort. Framlegg til uttale: Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i møte 15. mars drøfta konsekvensane for regionen dersom regjeringa går inn for å innføra framlegg til nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden. For Sunnhordland vil innføring av Hardangerfjordforskrifta få alvorlege konsekvensar for både oppdrettsbransjen og for kommunane. Det vil bety tap av mellom årsverk i næringa i regionen og årsverk på Vestlandet( Asplan Viak. I tillegg til desse vil det og gje negative ringverknader hjå underleverandørar. Dette vil vidare gje konsekvensar for skatteinntekter og sysselsetting. Det vil bety nedbygging av aktivitet hjå viktige aktørar innan foredling. Dette vil igjen føra til sterk reduksjon av bearbeiding og foredling, tap av kompetanse og omdømme (merkevarefisk som Salmalaks og Lerøy) og avskriving av store gjennomførte investeringar, og bortfall av planlagde investeringar. Samarbeidsrådet er difor bekymra for dei samfunnsmessige konsekvensane dette vil gje. Dette er og dokumentert gjennom rapporten Konsekvensanalyse av mulig innføring av Hardangerfjordforskriften, mars 2012, Asplan Viak. Dei siste åra er det innført 4 nye forskrifter som i all hovudsak omhandlar Hardangerfjordregionen det vil seia Hardanger og Sunnhordland. Frysforskrifta nemnd tidlegare PD forskrifta som regulerer forhold kring fiskesjukdommen Pancreas Disease Forskrift som regulerer grenser for tal lus og forhold kring avlusing ny forskrift frå desember 2012 Forskrift som regulerer forhold kring sonevis brakklegging av lokalitetar. Forskriftene har hovudfokus på tiltak for å redusera lakselus og sjukdom og å ivareta villaksen. I tillegg føregår det eit arbeid i eit samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, næringsaktørar, elveeigarlag, Mattilsynet og representantar frå kommunane gjennom Strakstiltak for Hardangerfjorden. I dette arbeidet ser ein på rømming, lus, sjukdom, tiltak for villfisk mm. Fleire tiltak er sett i verk. Samarbeidsrådet trur den beste løysinga ligg i eit tett og forpliktande samarbeid mellom oppdrettsnæringa og elveeigarane. Vassregion Hordaland Hordaland fylkeskommune er vassregionmynde i vassregion Hordaland. Dette inneber at fylkeskommunen skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgåvene som følgjer av Forskrift om rammer for vannforvaltningen - vassforskrifta jf. 21.

18 Vanndirektivet har også fokus på lus og rømming. Regional kystsoneplan Hordaland fylkeskommune og kommunane i Sunnhordland og ytre Hardanger er i oppstart av arbeidet med ein regional kystsoneplan. Planprogrammet har vore ute på høyring. Plantema Berekraftig kystsoneplanlegging Vert lagt opp til å laga retningslinjer for arealbruk i sjø med fokus på berekraft til bruk og støtte for kommunal planlegging i sjø. Strandsona Sentralt tema i Sunnhordland, og koordinert mot arbeidet med Interkommunal Strandsoneplan. Akvakultur Utarbeiding av ein struktur for lokalisering av akvakulturområde i planområdet som sikrar næringa gode og eigna produksjonsområde samstundes som det vert teke høgde for noverande sjukdomsstruktur. I dette ligg også omsynet til villaksen. Sjøtransport og maritim næring Tilrettelegging for infrastruktur for næringa er naudsynt for vidare utvikling. Planprogrammet legg opp til plankart med retningslinjer for arealbruk, og regionalt viktige næringsareal til sjø skal lokaliserast og synleggjerast. Samarbeidsrådet meiner at dette planarbeidet vil fanga opp dei problemstillingane og utfordringane som regjeringa er opptekne av i dei nye tiltaka som er sendt på høyring. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner også at det er uheldig å setta i verk nye tiltak som Hardangerfjordforskrifta legg opp til, før ein har sett verknaden av dei tiltaka som alt er sett i gang. Vestlandsløftet I august 2011 lanserte statsminister Stoltenberg Vestlandsløftet, eit løft som skal gje Vestlandet og Noreg nye arbeidsplassar innan Vestlandet skal blant anna vera den leiande sjømatregionen nasjonalt og internasjonalt. For næringsaktørar og andre som fell innafor det grafisk området som Hardangarfjordforskrifta skal dekka, vert dette eit stort paradoks. Særleg også fordi konsekvensane rammar bearbeidingsbedriftene så sterkt. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at framlegg til Hardangerforskrifta ikkje kan vedtakast. Det er sterkt å beklage dersom departementet ikkje sjølve gjennomfører konsekvensutgreiing av ei så omfattande forskrift som med all sannsyn vil føre til store økonomiske samfunnsmessige konsekvensar, og som høgst truleg vil setja leiande oppdrettsaktørar tilbake i tid når det gjeld forsking og utvikling og medansvar for berekraftig utvikling innan oppdrettsnæringa. Det bør forventast at departementet i det minste oppfyller lovmessige krav til konsekvensutgreiing med tanke på kva krav som vert stilt til kommunane når det gjeld krav om KU i plansamanheng.

19 Konklusjon Alle partar er samde om intensjonen i Hardangerfjordforskrifta. Å styrke ei berekraftig utvikling av dei områda som forskrifta omhandlar er det lite tvist om. Men slik framlegget til forskrift er utforma, vil det ramma mange lokalsamfunn og kommunar i Sunnhordland svært hardt. Samtidig vil våre lokalt og regionalt eigde verksemder bli så hardt ramma at me er redd for at dei går under. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ber om at framlegg til Hardangerfjordforskrift vert lagt vekk. Dette fordi ein enno ikkje fullt ut kan måla effekten av alle dei ulike forskriftene og tiltaka som er sett i verk. Det bør ikkje gjerast politiske vedtak som legg ned lønsame arbeidsplassar og som samstundes stengjer den verdiskapinga oppdrettsnæringa er for regionen og samfunnet elles. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland godkjenner uttalen slik den ligg føre.

20 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 18/13 GJG/rr ALARMSENTRAL TIL STAVANGER Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har i brev datert oversendt brev til kommunane der det vert orientert om vedtak om fastsetjing av ny nødalarmeringsregion for brann for kommunane i politidistrikta Haugaland og Sunnhordland og Rogaland. Vedtak: Med hjemmel i lov av 14.juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver ( brann. Og eksplosjonsloven) 37 første ledd, jf. 16 første ledd skal kommunene i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, det vil si kommunene Vindafjord, Suldal, Sveio, Karmøy, Bømlo, Stord, Haugesund, Sauda, Fitjar, utsira, Tysvær, Bokn og Etne knytte seg til nødalarmeringsentralen for brann i Stavanger, og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene til drift av sentralen. Vedtaket kan påklages til Justis-og beredskapsdepartementet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 41, og klagefristen er tre veker frå mottatt av dette brev, jamf. Forvaltningslovens 29. Arbeidsutvalet drøfta saka i sitt møte 1.mars og rår til at kommunane gjennom Samarbeidsrådet nyttar seg av klageretten. Framlegg til klage Samarbeidsrådet for Sunnhordland, som er regionråd for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Kommunane Vindafjord, Fusa og Haugesund er observatørar. Ordførarar og rådmenn i alle kommunane utgjer Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Kommunane i Sunnhordland er organisert inn i ulike politidistrikt og høyrer inn under ulike nødalarmeringsentraler. Kommunane Stord, Sveio, Etne, Bømlo og Fitjar høyrer til i Sunnhordland og Haugaland politidistrikt og 110 sentralen i Haugesund. Denne er no vedteke flytta til Stavanger. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vil med dette klaga på vedtaket om å flytta 110-sentralen til Stavanger.

21 Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at 110-sentralen for kommunane i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ikkje må flyttast frå Haugesund. Ei avgjersle om kva som skal skje med 110-sentralen i Haugesund må utstå til det ligg føre ei avklaring på strukturen i politidistrikta. Det er Fylkesmannen i Hordaland som har det overordna ansvaret for beredskapen i Hordaland. I ein gitt krisesituasjon har fylkesmannen i Hordaland det overordna beredskapsansvaret for heile fylket, inkludert kommunane i Sunnhordland. Av den grunn må eit alternativ til beredskapsgrense følge fylkesgrensa og at kommunane vert knytt opp mot 110-sentralen i Bergen vurderast før endeleg avgjerd vert fatta. Kommunane i Sunnhordland har dei siste 10 åra opplevd ei splitting i ulike retningar gjennom statlege omorganiseringar. Dette er svært uheldig, og Samarbeidsrådet for Sunnhordland ber no om at ei flytting av alarmsentralen i Haugesund vert utsett til det føreligg ei avklaring på strukturen i politidistrikta. Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet for Sunnhordland godkjenner uttalen slik den ligg føre.

22 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15 mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 19/13 GJG/rr FRAMLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 Administrasjonen legg med dette fram forslag til årsmelding for Det er styret i Samarbeidsrådet for Sunnhordland som godkjenner årsmeldinga før ho vert lagt fram for Representantskapet for endeleg godkjenning 5. april. Styret ønskjer at Samarbeidsrådet kjem med kommentarar/innspel før styret gjev si innstilling. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek årsmelding for 2012 til orientering.

23 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 20/13 GJG/ FRAMLEGG TIL BUDSJETT 2013 Administrasjonen legg med dette fram forslag til budsjett for Det er styret i Samarbeidsrådet for Sunnhordland som godkjenner budsjettet før det vert lagt fram for Representantskapet for endeleg godkjenning 5. april. Styret ønskjer at Samarbeidsrådet kjem med innspel før dei gjev si innstilling til Representantskapet. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek budsjett for 2013 til orientering.

24 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 21/13 GJG/rr FRAMLEGG TIL HANDLINGSPLAN FOR 2013 Administrasjonen legg med dette fram forslag til handlingsplan for Det er styret i Samarbeidsrådet for Sunnhordland som godkjenner handlingsplanen før den vert lagt fram for Representantskapet for endeleg godkjenning 5. april. Styret ønskjer at Samarbeidsrådet kjem med innspel før dei gjev si innstilling til Representantskapet. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek handlingsplan for 2013 til orientering.

25 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 22/13 GJG/rr REKNESKAP 2012 Administrasjonen legg med dette fram rekneskap for 2012 til orientering. Det er styret i Samarbeidsrådet for Sunnhordland som godkjenner rekneskapet før den vert lagt fram for Representantskapet for endeleg godkjenning 5. april. Rekneskapet vert lagt fram med eit underskot på kr ,-. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek rekneskapet for 2012 til orientering.

26 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 15. mars 2013 kl Sveio kommune, rådhuset Sak 23/13 GJG/rr REVISOR Revisorgruppen Sunnhordland DA har vore revisor for Samarbeidsrådet for Sunnhordland sidan oktober Det har vore eit godt og tillitsfullt samarbeid mellom Samarbeidsrådet og revisor. Det er Representantskapet som gjer endeleg vedtak på kven som skal vera revisor og det er styret i Samarbeidsrådet som innstiller. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland ønskjer at Revisorgruppen Sunnhordland DA held fram som revisor i 2013.