Saksframlegg. Trondheim kommune. STORBYPROSJEKTET - INNOVASJON 2010 FORSLAG TIL PILOT-DEMONSTRASJONSPROSJEKT Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg STORBYPROSJEKTET - INNOVASJON 2010 FORSLAG TIL PILOT-DEMONSTRASJONSPROSJEKT Arkivsaksnr.: 04/29981 Forslag til vedtak: 1. Trondheim formannskap foreslår det beskrevne prosjektet som et pilot/demonstrasjonsprosjekt under Storbyprosjektet Innovasjon Trondheim formannskap inviterer regjeringen med på videreutvikling av en permanent prosessarena som vil inngå i et samlet innovasjonsmiljø. 3. Trondheim formannskap ber rådmannen om å gå inn i den foreslåtte ressursgruppe og å støtte det videre arbeidet med planlegging og etablering som forutsatt i driftsbudsjettet for næringsutvikling. Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 BAKGRUNN Det er registrert et økende behov for industriell innovasjon både nasjonalt og internasjonalt. Våre naboland er i ferd med å etablere brede strategier for innovasjon og vekst inspirert av EUs offensive Lisboastrategi. I brev av inviterer kommunalminister Erna Solberg ordførerne i Trondheim og de andre storbykommunene til i første omgang (fase 1) å bidra med forslag til en plan for helhetlig innovasjonspolitikk. Forslagene skal vurderes, samles i rapports form og legges frem for Regjeringens Innovasjonsutvalg i juni Fase 2 skal begynne etter 1. juli 2005, og departementet planlegger å sette i gang utviklingsprosjekter som har 5-6 års varighet. Storbykommunene ble oppfordret til å kartlegge virksomheten og å foreslå pilot- og demonstrasjonsprosjekter som utmerker seg som spesielt innovasjonsfremmende. Et av forslagene til pilotprosjekt har arbeidstittel Bananas i Perleporten og er en videreføring av et forprosjekt bestilt av Trondheim kommune og utført av Innovasjonssenteret på Gløshaugen i Perleporten (uoffisielt navn på en del av NTNUs bygningsmasse). Bakgrunnen for å sette i gang forprosjektet som førte til ideen om Bananas i Perleporten var å komme frem til nye og kostnadseffektive innovasjonsmetoder. I det følgende blir det gitt en gjennomgang av historie, selve innovasjonsmetoden, forprosjektet og begrunnelse for valg av innovasjonspilot. Regionen gir sin tilslutning Sterk satsing på innovasjon og verdiskaping er forankret i Trondheim kommunes Strategiske kommuneplan vedtatt , likeså i Felles fylkesplan for Trøndelag, vedtatt av begge fylkeskommunene og Trondheim kommune. Et av målene er nettopp å etablere utviklingsarenaer for innovasjon og kommersialisering og å legge til rette for bransjer med særlig vekstpotensiale. Innovasjon og vekst står høyt på den regionale politiske agenda. Ordføreren har i brev av til NTNU og SINTEF med kopi til de to fylkeskommunene, SIVA og Innovasjon Norge bedt om deres tilslutning til byens forslag til pilot og invitert ledelsen med i en ressursgruppe for den videre utvikling av innovasjonspiloten. (vedlegg 1 og 2). De samme institusjonenes er nært tilkyttet Innovasjonssenteret på Gløshaugen ved at senteret driftes av Leiv Eiriksson, eies av NTNU/SIVA/SINTEF, og senterets bedrifter får stipend fra Innovasjon Norge Sør-Trøndelag. Regionens storindustri har forpliktet seg sammen med Norges forskningsråd i å utvikle forprosjektet videre. (vedlegg 3.) Historikk Trondheim presenterte seg allerede for tjue år siden som Teknologihovedstad med basis i NTNU, SINTEF og HiST med tilliggende forsøkslaboratorier. Utover finansiering gjennom virkemiddelapparatet som alle andre storbyer har hatt tilgang til, har det ikke fra sentrale myndigheters side vært satset spesielt i Trondheim. Trondheim kommune etablerte på midten av 1980-tallet forskningsparken Teknostallen sammen med NTNU, SINTEF, Sør-Trøndelag fylkeskommune og de lokale bankene. Dette resulterte i etableringen av ca. 50 kunnskapsbedrifter som i dag er store aktører i byens næringliv. Neste etableringsbølge kom 10 år senere med opprettelsen av Leiv Eiriksson AS der eierne er de samme aktørene i tillegg til SIVA. Stipendprogrammet til Innovasjon Norge er det sentrale virkemiddel. Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 Sør-Trøndelag fylkeskommune står sammen ST. Olavs hospital, NTNU og SINTEF bak opprettelsen av Medtec City for bedrifter med medisinskteknisk innhold. NTNU, SINTEF og HiST har også sine egne systemer for etablering av kunnskapsbedrifter. Forskertettheten gjør at Trondheimsregionen skårer høyt på sin innovative evne i rapporten RF-2004/178 fra Rogalandsforskning: Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner. Totale FoU utgifter pr. innbygger fordelt på fylke, Oslo/Akershus Vest Agder Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Troms Landet ellers Kilde : NIFU FoU statistikk, tabell A.2.5 Utfordringene med å ta ut hele innovasjonspotensialet Trondheim kommunes arbeid med næringsutvikling har lenge fokusert på samspillet mellom store og små bedrifter på den ene side og det teknologiske forskningsmiljøet på den annen. Storindustrien har hittil spilt en beskjeden rolle. Utfordringen har vært å få de store kompetente industribedriftene inn i et samspill med de små nisjebedriftene og forskerne på en måte som alle har utbytte av. Den nedenfor beskrevne pilot bygger på en samhandlingsprosess som tilfredstiller disse kravene. Dessuten er de kulturelle forutsetninger til stede fordi norsk bedriftskultur og forskernes væremåte passer til denne måten å drive innovasjonsarbeid på. Mye tyder på at den nedenfor beskrevne prosess treffer klangbunnen i den norske folkesjelen. Samhandlingsprosessen kan taes i bruk av alle innovasjonsmiljøene i regionen, og den kan etter hvert eksporteres til hele Norge. Den er sektor- og bransjeuavhengig og den er godt tilpasset ideene bak nettverksøkonomi med fokus på kreative prosesser. Prosesskompetansen ved NTNU gjør dette til en spesialitet for Trondheimsregionen akkurat nå. Resultatene fra forprosjektet som beskrives nedenfor er svært lovende. Regjeringen inviteres derfor med på et samarbeid om å utvikle piloten til et slagkraftig instrument for verdiskaping og vekst i Norge. Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 Den kreative kapital i Trondheim er enorm: med NTNU og SINTEF, Trondheim by med sin overflod av kulturaktiviteter, studentenes favorittby med et yrende uteliv, promenade/sykkel/joggestier på kryss og tvers langs elv og fjord, lakseelv og verdens beste utfartsterreng for ski. Og et utrolig spennende klima! Sitat fra vedlegg 4, Bananas i Perleporten. NY INNOVASJONSMETODE Samhandlingsprosess for å komme frem til nye løsninger (innovasjoner) Innen innovasjonsforskning finnes to ulike modeller, den lineære og den interaktive. Ved å kombinere den interaktive innovasjonsmodellen med de genuine dialog prinsippene fra faget Eksperter i Team har man fått frem en ny innovasjonsmetode. Formålet med faget Eksperter i Team som ble innført ved NTNU i 1999, var å forbedre kvaliteten på studentenes tverrfaglige gruppearbeid gjennom å gi opplæring i ekte dialogprinsipper. I et team skal ideer og kunnskap deles for å oppnå et bedre sluttresultat. Det prosessfaglige grunnlag er prøvd ut gjennom en 5-årsperiode i Trondheim. Spredningseffekten til resten av landet er garanter ved at NTNU har innført Eksperter i Team som fag for alle studenter fra NTNU fikk Norgesnettrådets Studiekvalitetspris for 2002 for dette faget og har lært opp en rekke av sine vitenskapelige ansatte til å drive prosessene. Prosessdriverne blir innenfor denne terminologien kalt fasilitatorer. Boken Fasilitatoren av prof. Christian Thaulow er støttelitteratur for faget. Eksperter i Team prosessene har resultert i flere bedriftsetableringer med studenter som gründere. FORPROSJEKTET PRØVER UT NY INNOVASJONSMETODE Trondheim har alt, nesten. Det som mangler er et myldrende liv av små og mellomstore bedrifter. Hvorfor ikke 700 kreative høyteknologi bedrifter med kvalitetsmerket Made in Trondheim. Sitat fra vedlegg 4, Bananas i Perleporten Ideen bak forprosjektet som foregikk i 2004 var å anvende den nye innovasjonsmetoden på eksperter fra næringsliv og forskning. Innovasjonssenteret på Gløshaugen hadde den operative ledelsen ved Bjørn Inge Haugan, og Christian Thaulow var fasilitator (vedlegg 4). Forprosjektet ble båret frem ved at alle deltagerne, fasilitator og operasjonsledelsen gjorde en formidabel dugnadsinnsats til en total kostnad på ca. 1 mill. kroner. Direkte kostnader for prosess og dokumentasjon beløp seg til kr og ble dekket over Trondheim kommunes budsjett for næringslivssatsing. Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 AkerKværner, ABB og Thermotite representerte forprosjektets storindustri som alle var plassert rundt Trondheimsfjorden fra Orkdal til Verdal. Forskerne kom fra NTNU og SINTEF og småbedriftene fra Innovasjonssenteret og regionen. De små innovative teknologibedriftene hadde behov for å komme i kontakt med de store industrielle aktørene som samarbeidspartnere og marked. De store industrielle aktørene hadde på sin side behov for innovasjon og ønsket å prøve ut nye samarbeidsformer med forskningsmiljøet. Forskerne var på jakt etter nye løsninger. Disse tre grupperingene møttes til 8 samlinger. Travle folk møtte opp på samlingene med imponerende utholdenhet. Teamets valg av prosesstema var offshore rørledninger. Visjonen ble formulert på følgende måte: Utvikling av verdens mest intelligente offshore rørledning. Resultatene så langt er: - Etablering av tre 3 samhandlende team sammensatt av regionens storindustri, 10 små teknologibedrifter og forskere fra NTNU/SINTEF innenfor offshore rørledninger. - Presentasjon av prosessresultat på oljemessa i Stavanger i august 2004 (vedlegg) - Felles utviklingsprosjekt Smartpipe med ramme på kr. 29 mill. hvorav tilsagn på kr. 12 mill. fra Norges Forskningsråd. Småbedriftenes tilstedeværelse i prosessen må ivaretaes. Bemanningssituasjonen og økonomien i de nystartede kunnskapsbedriftene er meget anstrengt. Men deres deltagelse i prosessene er viktige både for egen utvikling, men også som deltager i de innovative prosessene. Det er nødvendig å komme frem til en brukbar løsning som sikrer at disse bedriftene kan delta. De store bedriftenes rolle I et stadig skiftende marked er det helt vitalt for storindustrien å ha kontroll på en kontinuerlig innovasjonsprosess. I en uformell spørreundersøkelse på oljemessen i Stavanger meldte industrien om stort behov for nye innovasjonsmetoder, og bedriftene har vist sin interesse for vår pilot ved å fortsette prosessen i et utviklingsprosjekt med både bemanning og finansiering. (vedlegg 3). Forskernes rolle Nærkontakten med den industrielle virkeligheten er viktig. Flaskehalser i produksjons-systemer og teknologiske utfordringer for industrien blir viktig bakgrunnsinformasjon for de valg forskerne gjør. Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 FREMTIDIGE AKTIVITETER En fast, spesialdesignet arena Tilbakemeldingene fra de industrielle aktørene var så positive at ønsket om å lage en permanent prosessarena ble fremsatt. Inspirert av jungelens frodighet og mangfold fikk den permanente prosessarena arbeidstittel Bananas i Perleporten. Arbeidet med å planlegge denne arena går nå parallelt med å videreutvikle innholdet. NTNU er på sin side i gang med å planlegge en samlokalisering av alle sine innovasjonsaktiviteter innbefattet Bananas i Perleporten. Mellom de store bedriftene og institusjonene vil det myldre med små initiativ. Dette er en boltreplass for det kreative mennesket i nært samspill med andre små og store bedrifter. Start-up bedrifter, små bedrifter, store bedrifter, enkeltpersoner, studenter, forskere, organisasjoner, kommuner. Nettverk dannes. Ideer, produsenter og kunder smelter sammen, nye bedrifter oppstår og genererer nye nettverk og produkter. Og nettverk løses opp. En dynamisk interaksjon i et nettverk der ideer og muligheter flyter fritt og der eiendomsrettigheter og spilleregler blir til etter hvert. Et system der alle har fordeler. Sitat fra vedlegg 4, Bananas I Perleporten. Søken etter en forretningsmodell som tilfredstiller deltagerne Innen nettverksøkonomi er dette et nøkkelpunkt. Man søker etter organisatoriske løsninger på eierskapet til resultatet av en innovasjonssprosess hvor alle eier en del av resultatet. Det er ikke fullt ut tilfredsstillende å opprette et nytt aksjeselskap for å drive frem resultatet, selv om aksjeloven regulerer en rekke av de vanskelige punktene i verdifordelingen. Dette er et av områdene hvor det søkes etter nye løsninger. Det er behov for å sette i gang ekspertteam for å få frem innovasjoner på dette sentrale området. Bransjeuavhengig metode Sammensetningen av teamene kan varieres. I forprosjektet ble det satt sammen eksperter fra storindustri, små nisjebedrifter og forskere fra NTNU/SINTEF til samhandlende team. For tiden er det bare ressursknapphet (fasilitator/operatør) som setter grenser for hvor mange og hva slags team som kan settes sammen. Andre industrifelt eller andre sektorer i arbeidslivet, og spesielt team innen kultur og næringsliv, peker seg ut som svært aktuelle. ORGANISERING Strategisk ressursgruppe på ledelsesnivå Ledelsesnivået for de deltagende institusjonene, NTNU, SINTEF, SIVA, Innovasjon Norge, Leiv Eriksson AS, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune er invitert til å danne en ressusgruppe for å videreutvikle pilot-prosjektet. Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 Operativ prosjektgruppe Den operative prosjektgruppen har sammensetningen Harald Kjeldstad fra SIVA, Bjørn Inge Haugan fra Innovasjonssenteret, Christian Thaulow fra NTNU, Jack Ødegaard fra SINTEF og Reidun Gustafson fra Trondheim kommune. RÅDMANNENS VURDERING Den nye innovasjonsmetoden anvendt på aktører fra storindustri, små teknologibedrifter og forskere har substans i seg til hurtig å øke den nasjonale, avanserte industrielle kapasitet og å korte ned forspranget til våre naboland som bruker betydelige ressurser på dette feltet. Rollen til de store industribedriftene har tidligere vært beskjeden, men er utslagsgivende for resultatet av samhandlingsprosessene. Trondheim har begrenset økonomisk handlefrihet alene til over kort tid å bygge opp nasjonale piloter til full funksjonsdyktighet. Trondheim kommune kan bidra med kr i egenkapital som kan dekkes over Såkornfondets konto nr Forslaget om å velge Bananas i Perleporten som et pilotprosjekt under Innovasjon 2010 har i seg nasjonale og internasjonale muligheter, men det tar lang tid å utvikle dette med knappe ressurser. Rådmannen vil derfor anbefale at Trondheims politiske ledelse inviterer regjeringen med på et økonomisk spleiselag for å utløse mer av byens innovasjonspotensiale. Dette vil komme hele landet til gode. Trondheims fortrinn som vertsby for nasjonens store og tunge teknisk/industrielle FoU-institusjoner, kombinert med beliggenhet i et kommunikasjons knutepunkt, er et godt utgangspunkt. Spredningseffekten er garantert ved at alle studenter ved NTNU får opplæring. Den nye innovasjonsmetoden er vel mottatt av industriaktørene, den er kostnadseffektiv, godt tilpasset norsk bedriftskultur og i øyeblikket unik for Trondheim. Metoden er bransjeuavhengig og kan benyttes på en uendelig mengde med fagfelt. En annen side ved å lage en spesialdesignet prosessarena, er at den kan bli et synlig symbol på byens tunge og betydningsfulle teknologiske ekspertise. Rådmannen i Trondheim, Inge Nordeide rådmann Reidun Gustafson rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 Vedlegg: 1. Brev fra ordføreren til NTNU og SINTEF 2. Svarbrev fra NTNU og SINTEF 3. Liste over deltagere i Smartpipe 4. Banas i Perleporten av Christian Thaulow Saksfremlegg - arkivsak 04/