Anbefaling av kvalitetsnivå og kvalitetskontroll for skjermer til bruk innenfor digital radiologi

Transkript

1 Integrating the Healthcare Enterprise Norge Anbefaling av kvalitetsnivå og kvalitetskontroll for skjermer til bruk innenfor digital radiologi 2006 Arbeidsgruppe for bilde-/skjermkvalitet IHE Norge Desember versjon 1.1 Medvirkende: Jan B. Olsen (Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF) Yngve Skar (Universitetssykehuset Nord-Norge HF) Ronald Bosgraaf (Sørlandssykehuset HF) Einar Mantor Iversen (Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF) Petter H. Østbye (Agfa Norge) Side 1 av 18

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Krav til resultat Avgrensninger Målgruppe Dokumentets forhold til IHE og DICOM Arbeidsmiljø for granskning av bilder Generelt om synsergonomi Anbefalinger Møblering og ergonomi Belysningssystem og lyssetting Luminansforhold Synsundersøkelse av ansatte Definisjoner Skjermklasser Anbefalte krav til skjermer Levetid og skjermdvalefunksjon Kvalitetskontroll av skjermer Hva bør kontrolleres? Testen Rengjøring Avanserte metoder for kvalitetskontroll...14 Appendix A Kommentarer fra høringen...15 Side 2 av 18

3 1 Innledning Denne innledningen beskriver arbeidsgruppens mandat gitt av IHE Norge. 1.1 Bakgrunn Innføringen av PACS (Picture Archiving and Communication System) i Norge går svært raskt, og det forventes at alle landets sykehus og røntgeninstitutter vil ha PACS innen 1 år. Med PACS foregår all granskning av bilder på skjermer. Kvaliteten på disse er forskjellig, og avhenger av bl.a. produsent, type og pris. Kvaliteten på det diagnostiske arbeidet vil i tillegg til skjermene, avhenge av granskningsmiljøet, og i denne sammenheng særlig av lysforholdene rundt skjermene. Valg av skjermer foretas vanligvis av det enkelte prosjekt i forbindelse med innføringen, og forutsetningene for valget kan være svært forskjellig, med forskjeller i bl.a. kompetanse, økonomi, behov, osv. Senere suppleringer foregår noen ganger sentralisert, andre ganger lokalt, og igjen vil forutsetningene for valg av skjermer være forskjellig. Dette har resultert i store forskjeller i skjermkvalitet, med fare for forskjeller også i den diagnostiske kvaliteten. Det er svært vanskelig å bruke begreper som optimal skjermkvalitet, da oppfattelsen av hva som er optimalt bl.a. avhenger av behovene. Mandatet går i stedet ut på å lage en minimumsstandard, dvs. å definere minimumskrav til skjermene. Kravene til skjermkvalitet er todelt; 1) den rene visningskvaliteten og 2) funksjonelle egenskaper. Funksjonelle egenskaper omfatter bl.a. kalibrering, skjermsparere og programvare for kvalitetskontroll. Vi har forsøkt å innbefatte alle typer skjermer for bildevisning der skjermkvaliteten kan tenkes å ha innvirkning på behandlingen av pasienten. Utstyr for demonstrasjon av undersøkelser er ikke omfattet av dokumentet, da behovene for demonstrasjon er svært forskjellige. Videre kan kvaliteten anses mindre viktig i demonstrasjonssammenheng, da man allerede vet resultatet av undersøkelsen. 1.2 Krav til resultat Arbeidsgruppen skal utarbeide et relativt kortfattet dokument som skal gi en kvalifisert anbefaling til tekniske krav som bør oppfylles av skjermer for visning av røntgenbilder. Skjermene skal ivareta behovet for forsvarlig bildekvalitet og konsistent visning av bilder. Videre skal dokumentet beskrive hvordan skjermene på en enkel måte kan vedlikeholdes og kvalitetskontrolleres med begrensede resurser. 1.3 Avgrensninger Arbeidsgruppen skal kun vurdere LCD-skjermer. Det er flere årsaker til at CRT-skjermer ikke anses som viktige nok til å tas med. 1. Det er ikke vesentlige ytelsesmessige fordeler med CRT-skjermer i forhold til LCDskjermer. CRT-skjermene har generelt tildels mindre gråtonespekter, mer refleks, Side 3 av 18

4 flimring og større varmeutvikling. Merk likevel at høykvalitets CRT-skjermer har bedre gråtonegjengiving enn LCD-skjermer har, og særlig 5MP skjermer. 2. LCD-skjermer dekker sykehusenes behov, og de er plassbesparende, og de har god kvalitet til en relativt lav kostnad. 3. Leverandører av skjermer anser LCD-skjermer og andre flatskjermteknologier som fremtidens produkter. Det er på dette området utviklingen av skjermer foregår. 1.4 Målgruppe Målgruppen for dette dokumentet er i hovedsak beslutningstakere i forbindelse med valg og innkjøp av skjermer for granskning av bilder. Dette kan være alt fra rene innkjøpere til medisinsk teknisk og/eller IT-avdelinger, samt brukere som radiologer, radiografer og klinikere. 1.5 Dokumentets forhold til IHE og DICOM IHE har gjennom DICOM-standardens part 14 standardisert hvordan gråtonebilder skal vises på en konsistent måte på ulike medier. Et medium i denne sammenhengen kan f.eks. være skjermer eller tradisjonell film. Dette dokumentet tar utelukkende for seg konsistent visning på skjermer. DICOM part 14 gir eksempler på metoder for å måle skjermenes karakteristiske kurve for gjengivelse av gråtoner. Målingene brukes til å justere/kalibrere skjermen slik at gråtonene gjengis i henholdt til Grayscale Standard Display Function i DICOM part 14. DICOM part 14 angir ikke spesielle krav til lysstyrke (luminans). Derimot angir den krav til hvordan skjermen gjengir den relative forskjellen i gråtone mellom hvert trinn på gråtoneskalaen. Rapporten tar dette i betraktning ved anbefaling av lysstyrke på skjermene. Side 4 av 18

5 2 Arbeidsmiljø for granskning av bilder 2.1 Generelt om synsergonomi Arbeid ved dataskjerm stiller store krav til synet og synsapparatet. Dataskjermen bør plasseres godt inn på bordet slik at brukeren oppnår underarmstøtte ved bruk av tastatur og mus. Det anbefales generelt at avstanden fra øynene til skjermen er minst 50 cm. Skjermen bør ha mulighet til å vinkles og roteres slik at den kan tilpasses forskjellige brukere og arbeidsoppgaver. En vinkling av skjermen på bakover vil i de fleste tilfeller gi en tilfredsstillende sitte- og arbeidsstilling. Skjermen bør videre være nedsenket i forhold til øynenes horisontallinje. Generelt anbefales det en synsvinkel på fra øynenes horisontallinje til midt på skjermen. Hvis skjermen står for høyt kan det gi en uheldig belastning på nakkemuskulaturen i tillegg til øynene. Ved blikkretning oppad sperres øynene opp og blunkefrekvensen går ned. Man bør også være oppmerksom på at belastningen på øynene ved langvarig dataarbeid kan føre til at arbeidstakere som i det daglige liv ikke bruker briller kan ha behov for en spesialtilpasset databrille, da selv små synsfeil som ellers ikke gir ubehag kan gi problemer ved denne typen arbeid. 2.2 Anbefalinger MØBLERING OG ERGONOMI Hjørneløsninger er ofte gunstige å benytte seg av da man oppnår god dybde på bordflaten, noe som gjør at man får plassert skjermen(e) godt inn på bordet og at man kan få bra underarmstøtte. Det er generelt også fordelaktig med høyderegulerbare bord, slik at alle arbeidstakere kan tilpasse bordhøyden avhengig av sin egen kroppshøyde. Det er også viktig at bordene er lette å regulere, da det har vist seg at dette ellers ikke blir gjort, noe som ofte fører til ugunstige arbeidsstillinger BELYSNINGSSYSTEM OG LYSSETTING Det finnes anbefalte verdier for belysningsstyrke i alle typer rom. I granskningsrom er det anbefalt en generell belysningsstyrke på 300 lux. Ved arbeid foran skjermer i denne typen rom er det anbefalt en belysningsstyrke på 50 lux. Dette er en forholdsvis lav verdi om man sammenligner med annen type skjermarbeid. Årsaken til dette er behovet for å se fine kontrastforskjeller over et stort spekter av luminans. Da det anbefales ulike belysningsstyrker direkte ved arbeidsplassene enn ellers i rommet, anbefales en dimmefunksjon for hver enkelt arbeidsplass. Det anbefales også armaturer med 100 % opplys for å få et indirekte belysningssystem. Indirekte belysning gir en jevnere belysning, og man unngår reflekser i ulike overflater fra armaturen, fra f.eks. bord, gulv og skjermer. Dette krever selvfølgelig at taket er lyst (hvitt) slik at man får en bra fordeling av lyset i rommet. Det bør velges lysrør med høy fargegjengivelse (Ra-indeks på 80) og riktig fargetemperatur (3000 Kelvin). Fargetemperaturen henviser til den tilsynelatende kromatiske fargen som lysrøret sender ut Kelvin er et fullfarge lysrør, med farge i den varme delen av spekteret. Alle lysrør kan i dag brukes i armaturer med reguleringsmuligheter for lysstyrken. Side 5 av 18

6 Ofte foregår granskning i en relativt dunkel belysning. Det anbefales da en direkte plassbelysning på bordet rundt dataskjermen(e). Denne bør brukes dersom man har behov for å gjøre notater eller lese informasjon som ikke finnes på skjermen. En belysningsstyrke på 50 lux er ikke tilstrekkelig for denne typen arbeid. En typisk bordlampe for en dataarbeidsplass har asymmetrisk belysning, og gjør det mulig å oppnå 500 lux som er anbefalt belysningsstyrke på arbeidsbord. Denne må da plasseres slik at den belyser kunden nødvendige del av bordet, slik at man unngår strølys mot skjermen eller øynene som kan gi blendingsproblemer. Det er her viktig å være klar over de ulike behovene hos yngre og eldre arbeidstakere. En 60-åring har behov for 5-6 ganger så mye lys som en 20-åring LUMINANSFORHOLD Ved vanlig dataarbeid anbefales det en luminansverdi på minimum 100 cd/m 2. Selv om det er vanlig å velge relativt lyssterke skjermer for radiologiske granskningsstasjoner, vil man ofte finne at luminansverdiene ved visning av aktuelle røntgenbilder er lavere enn anbefalingene. Dette fordi mange røntgenbilder domineres av mørke områder. Av denne grunn er det viktig at området rundt arbeidsplassen ikke avviker for mye i luminans fra disse verdiene. Det er viktig at ikke vegger, bordflater og tastatur oppfattes som mye lysere enn skjermen. Derfor anbefales det at veggene har en farge som gir omtrent samme luminans som fra skjermene. Veggene bør likevel heller ha en lysere tone enn en mørkere tone. Dette fordi lysere farger virker bedre inn på trivselen til de ansatte. Veggene bør være matte og refleksfrie. Det samme gjelder gulvet. Dette bør også ha en dempet farge og ha en matt overflate, slik at man unngår sjenerende reflekser. Man ønsker en jevn luminansfordeling for å unngå at øynene hele tiden må readaptere. Konstant readaptasjon kan lett føre til tretthet og ubehag i øynene. Bord og tastatur samt mus bør også ha en matt overflate SYNSUNDERSØKELSE AV ANSATTE Granskningsarbeid stiller store krav til synet. Man er avhengig av å se små kontrastforskjeller og man er avhengig av å jobbe i til dels svak belysning. Arbeid ved dataskjermer er også krevende for øyets muskulatur da man har kort synsavstand og lite synsfelt. Det er derfor svært viktig at de ansatte har de beste forutsetninger for å kunne utføre denne typen arbeid. Små synsfeil som ellers ikke har noen betydning, kan gi seg utslag i synstretthet, ubehag i øynene, hodepine og tåkesyn ved langvarig dataarbeid. Presbyopi (alderslangsynthet) inntrer fra års alderen. Akkomodasjonsevnen svekkes og dette vil man merke spesielt godt ved dataarbeid. Det er viktig at den brillen man bruker foran dataskjermen er tilpasset dette arbeidet og da spesielt med hensyn på arbeidsavstanden. For de presbyope er ofte den brillen de bruker i det daglige ikke gunstig foran dataskjermen. Vanlige progressive briller vil f.eks. ofte føre til at arbeidstakeren kan få en unaturlig nakkestilling for å se klart på skjermen. Dette kan gi belastningsproblemer over tid. Før en eventuell databrille tilpasses er det viktig at avstanden til de aktuelle skjermene kartlegges og måles opp. Dette igjen for at brillen skal ha best mulig funksjon. Side 6 av 18

7 3 Definisjoner Røntgenkjede fra produksjon til bruk Granskingsskjermer Visningsskjermer Bildene tas og overføres til PACS via en radiografstasjon Radiografen kvalitetssikrer bildene Radiologen gransker bildene på en radiologstasjon Klinisk / diagnostisk bruk, over hele spekteret Visning på generelle stasjoner (operasjonsstuene, poliklinikker osv) Andre ser på bildene Arbeidsflyt og roller i bildediagnostikk vil ikke beskrives i dette dokumentet, da det ikke har noen direkte betydning for bruken av skjermene og de kravene som stilles. Arbeidsstasjonene vil i det følgende bli delt inn i to grupper: Granskningsstasjoner og visningsstasjoner med tilhørende granskningsskjermer og visningsskjermer. Side 7 av 18

8 3.1 Skjermklasser Granskingsskjermer 1. Radiografstasjon Har vanligvis to skjermer, 1 RIS-skjerm og 1 PACS-skjerm. Noen velger en 3- skjermsløsning. Modalitetsskjermer har man vanligvis ikke kontroll på, da de kommer som en del av selve utstyrleveransen. Ideelt sett burde samme krav gjelde for slike som for andre PACS-skjermer. Ofte gjøres kvalitetssikringen på radiografstasjonen, og da blir modalitetsskjermene mindre viktige. Kvaliteten på PACS-skjermen på radiografstasjonen bør være mest mulig lik kvaliteten til skjermene på radiologstasjonen for å kunne sikre konsistent bildekvalitet. 2. Radiologstasjon Har vanligvis 3 skjermer, 1 skjerm for tekst (RIS) og to bildeskjermer (PACS). Her velger man som oftest en standard kontorskjerm til tekst og spesialskjermer til bildene. Avhengig av arbeidsområde vil disse stasjoner falle inn under: Gruppe M Mammografi Gruppe 1 Thorax, muskel, skjelett og barneradiologi Gruppe 2 Generell røntgen, kontrastundersøkelser, CT, MR, Ultralyd og ortopedi Gruppe 1 og 2 overlapper til en viss grad (muskel, skjelett og generell røntgen). Her må det gjøres en vurdering på hvor store bildeopptakene geografisk sett. For eksempel vil mye rygg og thorax bilder tilsi at monitorer av gruppe 1 bør anskaffes. 3. Ortopedistasjoner Har typisk 1 eller 2 skjermer. Disse skjermene bør minimum være av kvalitet tilsvarende som på radiologstasjoner i gruppe 2. Visningsskjermer 4. Generelle stasjoner Operasjonsstuene, poliklinikker, skadestuer: På slike steder bør man kunne se bildene i en bedre kvalitet enn på vanlige PC-er. 5. Kontormaskiner På slike maskiner kan man se røntgenbildene, men man kan akseptere noe redusert kvalitet (ikke for diagnostisk bruk). Side 8 av 18

9 4 Anbefalte krav til skjermer Inndeling av skjermer etter bruksområde og spesifikasjoner. Hovedgrupper Granskning Visning Skjermgrupper Gruppe M Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Bruksområder Mammografi *) Thorax, muskel, skjelett og barneradiologi, ortopedi Generell røntgen, kontrastunder søkelser, CT, MR, ultralyd, ortopedi, nukleær. Operasjonsstuer, poliklinikker, skadestuer Klinikere generelt (kontormaskiner) Oppløsning 5MP *) 2MP (1600x1200) 1,3MP (1280x1024) 1,3MP (1280x1024) - Lysstyrke Candela/m 2 (kalibrert/innstilt verdi) 450 *) Monokrom eller fargeskjerm Mono *) Mono Farge Farge - Gråtoner i skjerm (bits) 10 *) Gråtoner i skjermkort (bits) 10 *) Egendefinert LUT Signaloverføring skjerm Ja *) Ja Ja - - DVI *) DVI DVI - - Anbefalt Minimum *) For digital mammografi anbefales skjermer som er FDA-godkjent etter 510k prosessen for mammografi. Ytelsene som er nevnt i gruppe M ovenfor hentet fra enkelte leverandørers FDA-godkjente skjermer. Side 9 av 18

10 Side 10 av 18

11 5 Levetid og skjermdvalefunksjon Hvor lang levetid en LCD skjerm får avhenger av flere faktorer, bl.a. bruksmønster, omgivelsestemperatur og mekanisk påvirkning. Levetid kan defineres som tid til første feil på skjermen oppstår. De fleste produsenter oppgir i dag en levetid på ca timer. Noen få produsenter lover opptil timer (ett kalenderår er til sammenlikning ca timer). Feil som kan oppstå kan være for mange manglende pixler, hele kolonner eller rader med pixler kan ha falt ut, bildet kan skjelve eller ha andre synlige feil eller forstyrrelser. En viktig komponent i LCD skjermene er lyskilden som gjennomlyser bildepanelet. Kvaliteten på dette lyset er avgjørende for hvordan bildet på skjermen oppleves. Lyskilden er i de fleste tilfeller et flatt lysrør (kaldkatodetype) og det er et fluoriserende belegg på innsiden av dette røret som avgir lyset som vi ser. Dette belegget blir slitt (mister effektivitet) etter hvert som man bruker skjermen. På enklere skjermer (kontortype) resulterer dette i at lysutbyttet avtar i takt med alderen på skjermen. Enkelte litt mer avanserte skjermer har innebygd funksjonalitet som skal kompensere for slitasje på lyskilden, men dette forutsetter at skjermen justeres på riktig måte når man tar den i bruk, dvs. innstiller lysstyrken til noe lavere enn maksimum for skjermen i samråd med din skjermleverandør. Man ønsker selvsagt god bildekvalitet og lengst mulig levetid på skjermene man anskaffer seg, og i så måte er datamaskinens kontrollpanel Strømsparing et nyttig verktøy. Maskinene bør konfigureres slik at skjermene slår seg av (går i dvale, dvs. slår av baklyset) etter at den har stått uvirksom i for eksempel 20 minutter. De fleste arbeidsstasjoner står uvirksomme store deler av døgnet. Tradisjonelle skjermsparere av typen stjernehimmel sparer ikke skjermen på samme måte som om skjermen går i dvale, og anbefales derfor ikke brukt. Side 11 av 18

12 6 Kvalitetskontroll av skjermer Kvalitetskontroll av skjermer til medisinsk/radiologisk bruk er et meget omfattende tema. Dette dokumentet er primært ment for brukere som ikke har mye kunnskap om emnet, samt ikke har tilgang til avansert måleutstyr. Vi har derfor valgt å beskrive en helt enkel metode for å kvalitetskontrollere nyinnkjøpte skjermer og skjermer man allerede har på sin arbeidsplass. Metoden kan brukes både på LCD-skjermer og på CRT-skjermer. Dersom man ønsker å gå i gang med kvalitetskontroll av skjermer på egen avdeling/ arbeidsplass, bør man undersøke med leverandør av skjermene om de har noen anbefalinger å komme med i forhold til dette. Det finnes bl.a. nettbaserte server/klientløsninger hvor mye av kvalitetskontrollen kan dokumenteres og automatiseres. Det anbefales å foreta en kvalitetskontroll av skjermene en gang per kvartal. NB! Hvis skjermen ikke er utstyrt med beskyttelsespanel er det viktig å ikke berøre skjermen med måleutstyret. Dette kan gi permanent skade på skjermen. 6.1 Hva bør kontrolleres? Det viktigste man kontrollerer på en skjerm er luminans (lysstyrke fra skjermen) og kontrast Det er disse vi fokuserer på i testen beskrevet i dette dokumentet. Det finnes mange flere parametere man kan kontrollere, men disse krever mer ressurser (se kapittel 6.4) 6.2 Testen Testbildet er laget i Adobe Photoshop. Det kan enten brukes som BMP- eller TIF-format Det er viktig at man IKKE betrakter bildet i et PACS system. Dette er fordi man mister kontrollen over bildeparameterene. Skulle man ønske å se på bildet i et PACS måtte man testet dette på samtlige PACS for å være sikker på at det fungerte som det skulle. For å unngå dette problemet må man se på bilde i en frittstående viewer, for eksempel Microsoft Photo Editor, IRFANview (shareware), eller Microsoft Paint. Man må ikke under noen omstendigheter bruke vieweren som heter IMAGING som gjerne følger med PC-en. Denne behandler ikke gråtonene på korrekt måte. Testen bør utføres under betraktningsforhold som er mest mulig lik den situasjonen man til vanlig befinner seg i. Slik ser selve testbildet ut: Side 12 av 18

13 , Teksten som er en del av bildet, og forklarer hva man ønsker å oppnå er som følger: Juster lys og kontrast (eventuelt gamma eller gammakurve) på skjermen, slik at du så vidt ser en litt mørkere mindre firkant inne i den hvite til venstre, og så vidt ser en litt lysere mindre firkant inne i den svarte helt til høyre. Samtidig skal du ha god kontrast i bildet. Gråtonene i de øvrige feltene skal ha en tilsynelatende jevn fordeling fra hvitt til svart. Testbildet kan lastes ned fra og klikk på norske anbefalinger. Her er tre punkt som kan brukes under vurderingen: 1. Se på bildet. Vurder mønsteret ut i fra kriteriene beskrevet over. 2. Juster eventuelt skjermen (lysstyrke og kontrast) for å optimalisere i forhold til testbildet. 3. Dersom man fremdeles ikke klarer å oppnå kravene til testbildet bør man kontakte leverandør for assistanse, eller evt. kassere skjermen. Side 13 av 18

14 6.3 Rengjøring Det har betydning for granskingssituasjonen om det er fullt av fingermerker og støv på skjermen. Man bør rengjøre skjermene jevnlig for å oppnå best mulig resultat. Hvor ofte man velger å gjøre dette blir opp til hver enkelt avdeling. For rengjøring av LCD skjermer er det viktig at man IKKE bruker rensemiddel som man vanligvis bruker til CRT skjermer. Til LCD skjermer bruker man kun vann og papir/bomull. Gjør rent med fuktig papir, og tørk av til slutt med tørt papir. 6.4 Avanserte metoder for kvalitetskontroll Spesielt interesserte som vil fordype seg mer i kvalitetskontroll av skjermer anbefales å lese dokumentet Assessment of Display Performance for Medical Imaging Systems, av AAPM TG18 (American Association of Physicists in Medicine, Task Group 18). Dokumentet samt flere testbilder kan lastes ned på følgende URL: Som tidligere nevnt finnes det også programvare for å dokumentere og kontrollere kvalitetsnivået på skjermene fra en sentral server på institusjonen. Fra disse kan man få utført automatisk kvalitetskontroll (gjelder enkelte skjermtyper), eller man kan få automatisk innrapportering av de manuelle kontrollene man utfører på skjermene. Dette bl.a. mulighet til grafiske oversikter over skjermenes utvikling ytelsesmessig gjennom skjermens levetid. Ta kontakt med skjermleverandørene for å diskutere slike løsninger. Side 14 av 18

15 Appendix A Kommentarer fra høringen Kommentarene som arbeidsgruppen mottok under høringsrunden var meget relevante. De belyste aspekter rundt de tekniske kravene, metoder og rutiner for kvalitetskontroll, samt ergonomiske forhold. Noen av kommentarene har ledet til endringer av selve dokumentet. Andre kommentarer omhandler tema som er for store til at vi har kunnet ta med den foreslåtte endringen. Vi har i stedet valgt å gjengi essensen fra disse kommentarene i tabellen nedenfor, slik at leserne av dokumentet kan se at det finnes synspunkter som ikke nødvendigvis samsvarer med det arbeidsgruppen har valgt å ta inn i dokumentet. Takk til alle dere som har bidratt med kommentarer. Nr Tema: Ergonomi 1 Skjermkvaliteten bør være så god at radiologen kan arbeide i "dagslys". Dette fordi arbeid i mørke over tid forstyrrer radiologens biologiske rytme, dvs. at kroppen innstiller seg på en 25 timers syklus istedenfor 24 timer. Dette vil gi søvnforstyrrelser (i alle aldre), som igjen kan føre til at radiologen blir uopplagt og mindre effektiv, og - i verste fall deprimert. For mer info. vises til søvnforsker alvhild Bjørkum (alvhild.bjorkum@hib.no). 2 Savner henvisning til forskriftene om arbeid ved skjerm og kontorarbeidsplass generelt. Savner også mer info om mottaksskontroll av skjermene før de tas i bruk, med tanke på fabrikasjonsfeil, skader, osv. Nr Tema: Tekniske krav til skjermene 3 For tolkning av skjelett og thorax hos premature (ned til 24 ukers gestasjonsalder) trengs egentlig en skjermoppløsning på 5MP. Jeg testet ut både 2 og 5 på denne pas. gruppen - 5 var bedre enn 2, men var ubrukelig fordi teksten ble så liten at jeg måtte stikke hodet helt inn i skjermen. 4 Ser innledningsvis at dere sier at CRT skjermer har "mindre gråtonespekter" enn LCD. Hva mener dere med dette? Det nevnes ikke noe om skjermkort...? Dere sier et annet sted at det er ofte mye mørke områder i et røntgenbilde som skal granskes, og at det da er viktig å ikke ha for stor kontrast til omgivelsene for å bedre tyde disse. Det er jo riktig, men det er nå slik at CRT monitorer er suverene i forhold til LCD å vise kontraster i mørke områder. Det er kun CRT som klarer å vise sort som helt sort. Det har jeg fått demonstrert fra både Eizo og Barco på RSNA. Det er også derfor de fortsatt holder på CRT som best egnet til mammografitydinger. 5 Jeg mener det er viktig å rydde opp i denne sammenblandingen, for her er det rom for misforståelser.. Jeg mener det heller må skilles på hvor store bildeopptakene er. Da mener jeg geografisk utstrekning. Er det f.eks ryggbilder eller rtg thorax, så er jo Side 15 av 18

16 gjerne disse 43 cm lange. Da kreves det jo relativt store monitorer, og monitorer med høy detaljoppløsning for å få fremstilt disse i 1:1 visning med ok størrelse. Radiologer liker jo også å se simultant nye og gamle bilder. Dersom dette gjøres med å dele opp en 1 eller 2 MP monitor i 2 eller flere deler, er det nesten helt uvesentlig hva slags kvalitet monitor eller bildet har, for radiologen vil med stor sannsynlighet ikke gjøre noen adekvat vurdering likevel.. Mener det må sies noe om anbefalinger for hengeprotokoller, viktigheten av å utnytte monitorenes pixelstørrelser for å få frem detaljoppløsningen i bildene og hva som kan tillates av simultane henginger av mindre bildestørrelser før det går ut over detaljvisningen. 6 Jeg mener også at 150 CD er alt for lite til granskning av røntgenbilder. Særlig i godt opplyste rom som jo gjerne gruppe 2 og 3 bilder blir vist i. Har ellers god erfaring i å bruke 300 cd på våre tydestasjoner (Både LCD og CRT). Har >400 på mammografistasjonene, som forøvrig er 5MP CRT monitorer fra Barco 7 Jeg menerat dicom part 14 ikke er snillere i forhold til MR/CT/Ultralyd i forhold til luminansforhold. Tror 150 Candela vil gi radiologene problemer med å se kontrastdetaljer de ellers ville sett på en 300 Candelaskjerm. 8 Som inledning vill jag passa på att säga att dokumentet verkar vara väl genomtänkt och bör täcka in de flesta frågeställningar som normalt uppkommer om vilka skärmtyper som skall väljas på olika platser inom radiologisk avdelning. Något som diskuteras oftare på senare tid är stationer som skall klara både normal slätröntgen och dessutom 3D rekonstruktioner vilket normalt innebär färgskärmar. Dessa applikationer kräver i många fall mycket mer av grafikkorten (bättre 3d prestanda) det är då viktigt att man kontrollerar med både PACS- och skärmleverantören vad som fungerar ihop så att man inte förlorar i kvalitet (speciellt vid kombination av 3D med normal granskning). 9 Det sägs att man valt Dicom 14 standarden för att skapa konsistent återgivning av bilder, men ingenstans finns det någon hänvisning till krav på maximal avvikelse. Dicom anger inga egentliga krav på kvalitet eller kvalitetssäkring utan definierar bara som sagt hur gråtoner skall återges inom ett visst område för ljusstyrka. Om vi som leverantör skall kunna garantera att vi följer de krav som IHE Norge ställer måste det finnas definierade toleranser (typ kraven som definieras i AAPM). Primärgranskning har hårdare krav för ljusstyrka och snävare toleranser för gråtonsåtergivning (+-10%) och skärmar för sekundärgranskning har lite lägre krav på dessa parametrar. Då kan man lätt veta när skärmen faller utanför de ställda kraven och vi som leverantör kan säga vilka modeller som klarar de olika typerna av arbetsplatser. 10 Gråtoner i skärm och i kort: Detta är ett svårdefinierat krav eftersom det finns två sätt att se till att skärmen Side 16 av 18

17 återger en Dicom (GSDF) kurva för gråtoner. Man definierar en LUT i skärmkortet som då måste ha 10 bitar för att man skall kunna få minst 256 gråtoner på skärmen med bra JND värde. Man kan använda linjär utmatning från kortet (ingen LUT) och skapa Dicom i skärmens hårdvara som då måste ha en intern LUT på minst 10 bitar. Om man vill kunna visa 10 bitars gråskala på skärmen räcker det inte med 10 bitars LUT i kortet och 10 bitar i skärmen då man tappar verkliga gråtoner vid konvertering till GSDF kurvan. Vill man kunna garantera 10 bitar på skärmen måste man ha 10 bitar linjärt från kortet och mer än 11 bitar i skärmen för att det inte skall bli för stora fel i de mörkare partierna av gråskalan där skillnaderna mellan två gråtoner är mindre. I dagsläget är det bara ett fåtal leverantörer av skärmar som verkligen kan visa 10bitars (1024 gråtoner) med Dicom (GSDF) gråtoner och ingen av de större leverantörerna av PACS kan återge 10 bitar fullt ut (mig veterligen). Kravet att hårdvaran skall kunna återge 10 bitar samtidigt på skärm ställer större krav än 10 bitar i skärm (minst 11 bitar) men kravet som är skrivet bör vara minimikrav för Grupp M. För Grupp 1 anser jag att 8 bitar från kort (med 10 bitars LUT om kortets LUT används) och minst 10 bitar i skärmens LUT är rimliga krav. Det är ytterst få 2MP och 3MP som verkligen klarar 10bitars gråtoner samtidigt på skärmen. För Grupp 2 finns det ingen lösning idag på skärmar som kan visa 10 bitar färg (per färgkanal) då det inte finns några grafikkort. Även här måste man klara sig med 8/10 bitars lösning som även är vanligast i Grupp 1. På Eizos produkter som kan visa 10 bitar samtidigt har vi LUT med 3061 nivåer och de som har 8 bitars grafikkort är LUT:en på 1531 nivåer. Nr Tema: Kvalitetskontroll 11 Det testbildet dere har laget er for enkelt og har store svakheter. Burde målt lysstyrke i samme punkt i skjermen, Dette kan variere mye i ulike deler av samme skjerm. Da er det bedre å bruke de 18 luminansebildene på hjemmesiden til Samei./AAPM 12 Kvalitetssäkring bör utföras på olika sätt med olika intervaller, visuell kontroll (med dokumentation i form av att man godkänner kvalitet eller kommenterar eventuella brister) bör utföras minst en gång per vecka (varje dag enligt AAPM TG 18) När det gäller visuella tester finns det färdiga bilder som fungerar bra för att detta skall kunna utföras enkelt och snabbt (AAPM QC test, eller SMPTE), alternativt kan de bilder användas som presenteras i IHE-dokumentet. Det bör finnas bilder anpassade för skärmens upplösning så att man kör 1:1 då det blir lättare att se avvikelser i gråtoner och gråskalor som tonar bör visas över en Side 17 av 18

18 större del av skärmen så man säkert visar alla gråtoner som skärmen kan visa, det skulle kunna bli ett fel på en enskild gråton som används i röntgenbilden, men som inte syns i enklare tesbilder med begränsat antal gråtoner. Kontroll av ljusstyrka samt kontroll av gråskaleåtergivning enligt Dicom bör mätas i mitten av skärmen en gång per kvartal. Komplett kalibrering av skärmen bör två gånger per år och samtidigt bör luminansjämnhet mätas. När det gäller kvalitetssäkring generellt så tycker jag att man måste ha en definierad rutin för detta och dokumentation på utförda tester för att det skall kunna kallas kvalitetssäkring med spårbarhet på utförda tester. Dessutom måste vissa delar mätas upp så att man har en referens till gränsvärde för vad som kan anses vara lägsta nivå för en granskningsskärm. Det enklaste sättet är att välja en standard som man följer och utför de tester och mätningar som föreskrivs. Eizo har i dag bra mjukvaror som kan användas för kvalitetssäkring med dokumentation och som fungerar med de flesta fabrikat av skärmar. Dessa system kan användas för enskilda klienter, samla in data centralt, skapa rapporter över kvalitetssäkring samt övervaka on-line med fjärrstyrning av alla anslutna skärmar (gäller Eizo RadiForce)... Side 18 av 18