Lykke til med årets Ordkalott-festival! Trond Giske Kultur- og kirkeminister

Transkript

1

2 {Kolofon} Is i magen Å arrangere en festival utfordrer mange sider hos de som skal utføre arbeidet. Is i magen kan være godt å ha, nå fenomenet Ordkalotten plutselig vokser fra et litt stort seminar med ti-tolv programposter, til en brei festival med femti arrangementer og en lang rekke programsamarbeidspartnere. Noen av de vi samarbeider med, har lang produksjonstid, og trenger å ha detaljene i boks laaang tid i forveien, mens andre parter mener det er nok med noen dager så hva er det dere stresser etter? Ordkalotten er vel et sted midt i mellom. Som mange andre festivaler, vet vi halve året ikke om vi får midler nok til å gjennomføre de planlagte arrangementene. Når pengene omsider er på plass, er det bare å sette inn trykket, få alt gjort. Dette året er vi heldige. Heldige fordi blant annet Utenriksdepartementet og Barentssekretariatet fant tema og program så interessant at de valgte å sende oss et skjerv som for oss utgjorde den store forskjellen i positiv retning. Så vi takker både dem og de faste bidragsyterne for at de har vært med på å gjøre årets festival mulig! Velkommen til Ordkalotten! Hilde Kat. Eriksen Prosjektleder Redaktør: Lene E. Westerås Redaksjon: Lene E. Westerås, Sylvi Inez Liljegren og Aud Tåga Der ikke annet er oppgitt har Westerås stått for artiklene Design og Layout: Rød Tråd har laget Ordkalottens profil Christina Andersen ved Tromsprodukt har satt avisa Trykk: Nr1 Trykk i Tromsø Opplag: 5000 Hjemmeside: avis@ordkalotten.no Foto: Jahn Petter Johnsen Foto: Guri Dahl/ Statsministerens kontor Ord fra styreleder La oss alle åpne oss for ordet. Ordet følger oss fra begynnelsen til slutten, eller i en sirkel uten begynnelse eller en ende. Ordet er helt uunngåelig i menneskelig kommunikasjon. Hvis vi hele tiden skulle danse eller male det vi vil formidle i det daglige, ville det ha blitt et ganske komplisert liv. Ordkalotten, kan og vil være, til stor inspirasjon for alle andre kunstnere i byen og landsdelen. Ikke minst livskunstnerne. Å komme inn i et tankerom sammen med andre, drikke øl, kaffe latte, solo eller vin og bli inspirert av ord og tanker. Musikere, skuespillere, dansere, joikere, forfattere, billedkunstnere, filmskapere, det er mye gull i årene på Ordkalotten for alle livskunstnere, vi kan alle trenge blink av ord som er formet som treffende piler av lys, gjenkjennelse av en følelse, et fragment vi har glemt men som nå minner oss om oss selv og vår egen prosess. Der vi er, her og nå. Alltid her og nå for det er det som eksisterer i øyeblikket som er, som skjer. Før kom det litterære gullet flytende fra gamle Russland. En verdensleverandør av klassikere som aldri går ut av dato. Nå for tiden kommer en eller to skjønnlitterære oversettelser fra russisk til norsk. Kjære forfattere og litteraturinteresserte Med tema Når nord blir sentrum har festivalen fanget opp at sentrumsperspektivet i norsk og internasjonal politikk er i ferd med å dreie. I nord ligger store muligheter for verdiskaping og økonomisk utvikling. Viktige ressurser er et levende kunst- og kulturliv, samt et kreativt innovasjonsmiljø. Uten denne menneskelige dimensjonen mister de øvrige faktorer mye av sin verdi. Årets litteraturfestival har Russland som tematisk forankringspunkt. Russland:07 Bakgrunn for tema Russland Forventningene om store olje- og gassfunn i Barentshavet og øvrige internasjonale aktiviteter i nordområdene, som vi i dag bare aner konturene av, har brakt vår region i sentrum for den geopolitiske interessen. Her møtes Russland, Amerika og EU til ressursutvinning. Norge har sin naturlige plass på stedet, og da ikke bare på grunn av landets Med en våknende guovza, bjørn ved vår side, så er det plutselig blitt mye mer viktig å sette seg inn i hva Russland handler om, særlig er Nord-Norge inne i en ny fase, med stadig større fokus på nordområdene. Det er stor satsing på nye næringer og samarbeid over landegrensene. Kunstnerne og kulturarbeiderne har en viktig rolle i den satsingen. Utenriksdepartementet har understreket at man trenger kultur for å holde de store hjulene i gang. Kunst og kulturutveksling er helt avgjørende for eksempel for å få petroleumsog miljøstrategien ovenfor Russland til å fungere. Ordkalotten byr på mange aktuelle seminarer. Og det litterære. Det skjønne landskapet som er der for at vi alle skal finne veien hjem til oss selv, komme nærmere vår egen og andres kunst. La oss alle være livskunstnere i noen dager, og ta imot den inspirasjonen som vi er så heldige å ha fått tilgang til! Marry Ailonieida Somby Styreleder i Ordkalotten Foto: Lene E. Westerås Når nord blir sentrum Gjennom tidene har store russiske diktere påvirket tidsånden og, som det lesende folk vi er, bidratt til å utvide våre horisonter. Moderne russisk litteratur har derimot vært lite kjent. Et av tiltakene i regjeringens nordområdestrategi er nettopp å styrke oversettelse av samtidslitteratur for å gjøre denne tilgjengelig for flere. Samtidslitteraturen er viktig fordi den kan hjelpe oss å forstå det samfunn og de forhold som beskrives. Det er avgjørende viktig for Norge å leve i samforståelse med Russland. I nord deler vi naturressurser, klimaforhold og geografiske særtrekk. Innsikt i hverandres tenkemåte og virkelighetsforståelse er et godt geografiske plassering. Norge har spisskompetanse når det gjelder petroleumsutvinning og et historisk ansvar for bærekraftig forvaltning og utnyttelse av ressursene i området. I en situasjon preget av interessepolitikk og forventninger om store økonomiske avkastninger i nordområdene, mener vi det er av særlig viktighet å fremheve kulturen som en likeverdig møteplass for aktørene. utgangspunkt for samhandling i forhold til felles interesser og utfordringer. Det er også gjensidig respekt for hverandres ideer og kulturelle forankring. Kunst- og kulturlivet kan skape åpnere kanaler mellom folk og land. Jo bedre vi kjenner hverandre, desto bedre forutsetninger for å lykkes på viktige samarbeidsområder. Der boken er i fokus står ofte ytringsfrihet og den frie tanke sentralt. Destruktive samfunnskrefter har til alle tider fryktet ordets makt, noe skrivende mennesker over hele verden har erfart. I forbindelse med festivalen holdes et seminar i Anna Politkovskajas navn. Vår samtid trenger modige forfattere som kan Småstaten Norge vil på denne måten aktivt gi rom for kulturen som internasjonalt limstoff og kommunikasjonskanal. Dette vil kunne skape en større helhet i det internasjonale fokuset. Med dette som bakgrunn ønsker Ordkalotten 2007 å vektlegge litteraturens og forfatterens rolle i den fremtidige utviklingen i Nordområdene. Vi vil også styrke Ordkalotten internasjonale litteraturfestival som intergjøre sin stemme hørt. Pennen er et viktig våpen for demokrati og menneskerettigheter. Når kultur og litteratur får utvikles under frie forhold, fremmes toleranse og mangfold. Humanisten Edvard Grieg sa at man må først være menneske. All sann kunst vokser ut av det menneskelige. La meg legge til: Det gjør også all god samfunnsbygging. Jeg har forventninger til at festivalen vil utdype litteraturens og forfatterens rolle i den framtidige utviklingen i nord. Lykke til med årets Ordkalott-festival! Trond Giske Kultur- og kirkeminister nasjonalt arrangement. Vi ønsker derfor å la Ordkalotten 2007 bli et kulturarrangement som gir gjenlyd i hele regionen. For Tromsø er det også viktig å markere seg som arktisk hovedstad med kulturell kompetanse som går utover de klassiske polare sektorer som polarforskning og kald klimaekspertise, for å synliggjøre at det finnes et aktivt miljø av nasjonalt etablerte skjønnlitterære forfattere i byen, i tillegg til Russlands-eksperter og oversettere med spisskompetanse på russisk litteratur ved universitetet i Tromsø.» Visjon: Ordkalotten - Tromsø Internasjonale litteraturfestival skal arrangere eller samarbeide med andre arrangører om aktiviteter som seminarer, filosofiog litteraturkafeer, rapporter og bokutgivelser, boklanseringer, skrivekurs, utstillinger og andre tiltak som er aktuelle for å stimulere interessen for diktning og det skrevne ord i samfunnet. Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival Historikk Ordkalotten er et prosjekt som er vokst til en organisasjon og et årlig arrangement. Historien har på den ene siden sitt utspring i Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap (NAVK) sitt Zapffe-seminar i 2000 i forbindelse med markeringen for 100-årsdagen for Zapffes fødsel, og på den andre side Nordnorsk Forfatterlags planlegging av et litteraturseminar i forbindelse med forfatteren Lars Bergs hundreårsjubileum. Gjennom forening av kreftene ble det i fellesskap lagt planer for et litteraturseminar i 2000 med de to hovedtemaene: Læstadius og fundamentalismen i litteraturen. Under arbeidet med dette seminaret ble det etablert et interimsstyre for prosjektet, og etter et forslag fra professor Viggo Rossvær ble navnet Ordkalotten valgt. Parallelt ble det arbeidet for å finne en fast organisasjonsform. Innen formalitetene vedrørende organisasjonsformen var på plass var også Ordkalotten 2001 gjennomført. Dette var et meget omfattende prosjekt, fortsatt i samarbeid med NAKV på planleggings- og gjennomføringssiden, først en internasjonal del i nært samarbeid med Utenriksdepartementet, under vignetten War and Peace. Her var en rekke fremtredende internasjonale forfattere samlet. Seminaret fikk en omfattende nasjonal og internasjonal mediedekning. Arrangementets nasjonale og lokale fokus var forfatteren Lars Bergs liv og diktning. Også denne delen av Ordkalotten fikk god Innhold Ordkalotten er en litteraturfestival, der vekten i stor grad ligger på skjønnlitteratur. Moderne russisk litteratur har vært lite synlig i Norge frem til nå, og hovedfokuset for Ordkalotten 2007 vil derfor være russisk samtidslitteratur. Vi ønsker også å løfte faglitteraturen fram, blant annet gjennom møter med historikere fra regionen. Russiske og norske forfattere vil inviteres til opplesninger, debattmøter og øvrige opptredener. Det pressedekning. Seminarenes faglige profil og gjennomføring høstet anerkjennelse. Basert på erfaringene fra Ordkalotten 2000 og Ordkalotten 2001 ble det våren 2002 etablert en formell organisasjon som ble registrert hos Fylkesmannen i Troms og i Brønnøyregistrene, som en selveiende ideell stiftelse, under navnet Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival. Det er utarbeidet vedtekter og retningslinjer for ansvarsog arbeidsdeling. Organisasjonens formelle organer er rådet, styret og fagkomiteene. Hittil har administrative oppgaver delvis vært utført gjennom en stor dugnadsinnsats fra styrets medlemmer og sponsorer og dels gjennom innkjøpte tjenester for produksjonsledelse. I perioden har festivalen engasjert prosjektleder i 50 % stilling. Tidligere års tema har vært: 2000: Lars Levi Læstadius 2001: War and Peace og Lars Berg seminar 2002: Forfatteren og multikunstneren Nils Aslak Valkeapää 2003: Cora Sandel - Tromsø-Paris tur/retur 2004: Når ordet er truet 2005: Polarisert 2006: Kokoro fokus på Japan Ordkalottens styre 2007 Marry Ailonieida Somby, Samisk Forfatterforening (styreleder) Lene E. Westerås, Nordnorsk Forfatterlag (nestleder) Morten Wintervold, vil i denne sammenheng være i tråd med Ordkalottens formål, og i overensstemmelse med hele festivalens intensjon, at det ikke bare blir forfattere fra forskjellige sider av geografiske grenser som møtes. Også sjangeroverskridende arrangementer har sin plass innen festivalens rammer, om det nå dreier seg om møter mellom forskjellige kunstarter, eller arrangementer i grenseland mellom skjønn- og faglitteratur, diktning og forskning. Norsk Forfattersentrum Nord Per Bäckström, Universitetet i Tromsø Roald Larsen, Høgskolen i Tromsø Gerd Bjørhovde, Tromsø kommune Arne-Wilhelm Theodorsen, Tromsø Næringsforening Sif Vik, Tvibit Vara 1. Lisbeth Pettersen Wærp, Universitetet i Tromsø 2. Sigbjørn Skåden, Samisk forfatterforening 3. Nordnorsk Forfatterlag 4. John Gustavsen, Norsk Forfattersentrum Nord 5. Vibeke Lundby, Høgskolen i Tromsø Prosjektleder i 50% for 2007: Hilde K. Eriksen I tillegg har Ordkalotten en programgruppe sammensatt av ulike ressurspersoner. Petter Normann Waage og Sif Vik har vært hhv prosjektkonsulent og prosjektkoordinator i forprosjektet for Ordkalotten har også et råd bestående av referansepersoner og gode hjelpere. Ordkalotten holder til på Skansen Festivalsenter. Har du lyst å være med å utvikle Ordkalotten ytterligere, ta kontakt: festival@ordkalotten.no Les mer her: 2

3 Journalist Anna Politkovskaja ble»skutt og drept 7.oktober Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd Fra Verten i Huset til trælende Svend, Vær hilset, I, Kofte-klæd Bønder! Ja samtlig saa vel ud til Fiære som Field Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield Som salter Graae-Torsken i Tønder. Vær hilset, I Geistligheds hederlig Lius Prælater, og Orden i Helligdoms Huus, Hver i sin Bestilling hin gieve! Petter Dass Foto: Ola Røe Åpningsfest på flere plan Ordkalottens offisielle åpning er torsdag 27.september og det er Tromsøs glassklokke, biblioteket, som er arena for happeningen. Kulturminister Trond Giske står for selve åpninga, etterfulgt av representanter fra den russiske ambassaden, Sametinget og Barentssekretariatet. Den Norske Forfatterforeningen er representert ved Kristine Næss og forfatteren Thorvald Steen leser tekster. Det vil bli musikalske innslag ved joikeren Simon Marainen og innslag av russisk folkesang. Josef Konopatski leser russiske dikt mens Morten Wintervold fremfører gjendiktninger av den russiske poeten Eduard Timusev. Det er den samiske forfatteren Marry Ailonieida Somby som er årets konferansier. Produsent for åpningsforestillingen er Sigbjørn Skåden. Etter den offisielle åpningen er det mottakelse for inviterte gjester oppe på Mezzaninen. Deretter vil det bli åpningskonsert i Verdensteatrets kinosal hvor den samiske forfatter og billedkunstneren Synnøve Persen vil lese dikt akkompagnert av Tromsø Symfoniorkester. Torsdag 27.sept kl 16: Offisiell åpning med gjester og kulturinnslag på biblioteket Torsdag 27 sept kl 17: Mottakelse på Mezzaninen for inviterte gjester Torsdag 27.sept kl 18: Åpningskonsert med Tromsø Symfoniorkester og Synnøve Persen Synnøve Persen. Foto: Norsk forfattersentrum Simon Marainen. Foto: Samiskt Informationscentrum Kontroversiell utstilling ved Tromsø bibliotek Tromsø bibliotek åpner i samarbeid med Troms journalistlag, en utstilling som omhandler pressefrihet i Russland. Utstillingen omfatter informasjon om 42 drepte journalister i Russland i tidsrommet 1996 frem til april Det dreier seg blant annet om sjefsredaktører (11 stk), korrespondenter, kameramenn og andre journalister. Fire av de drepte jobbet i avisa Novaja Gazeta, avisen der Anna Politkovskaja jobbet. Politkovskaja ble skutt 7. oktober 2006 utenfor sitt eget hjem. Tidligere president i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, som var medeier i Novaja Gazeta uttalte etter drapet: I samfunnet har det vokst fram den mening at representanter for statlige strukturer er innblandet i denne forbrytelsen. Politkovskaja mottok flere internasjonale priser for sin undersøkende journalistikk, blant annet Den norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris i 2003 og Olof Palme-prisen i 2004, hun ble senere post mortem tildelt UNESCOs pressefrihetspris. Utstillingen gir en kort presentasjon av journalistene og om hva som skjedde med dem. Seminaret fokuserer på eierskapsforholdene i media i Norge og i Russland. Det settes fokus på de begrensninger og muligheter den frie og demokratiske pressen har og sentralt vil også vilkårene til den uavhengige pressen og den søkende journalistikken i begge land være. Ordkalotten har invitert to foredragsholdere om dette temaet: Jelena Diakova er kulturredaktøren i Novaja Gazeta, avisen hvor Politkovskaja Bibliotekssjef Paul Henrik Kielland forteller at folk må gjøre seg refleksjoner og at det handler om mange elementer. Dette kan fortelle noe om vår egen likegyldighet. Sier vi nok ifra? Tør vi å stå frem å si at dette er noe vi ikke finner oss i? Kontroversielle saker er viktige i ethvert demokrati og demokrati måles ut fra det frie ords vilkår. Kielland sier videre at utstillingen trekker ingen konklusjoner, men han oppfordrer publikum til å komme hit å for å tenke selv. Leder i Den Norske Nobelkomité Ole D. Mjøs åpner utstillinga. Utstillingen er 3-språklig, russisk, norsk og engelsk. Den er støttet av Institusjonen Fritt Ord, og prosjektet Hot Spot i ABM-utvikling. På nettsiden for Reportere uten grenser kan man lese mer om savnede og drepte journalister: Torsdag 27.sept kl 13.00: Utstillings-åpning Utstillingen er åpen hele Ordkalottuka skrev. Arne Egil Tønset har vært NRKs korrespondent i Moskva de siste 4 årene og starter nå ved NRKs Tromsøkontor. I tillegg vil journalist Gunnar Sætra, nå journalist i Fiskaren, kommentere fra sine erfaringer som norsk journalist i Nordvest Russland. Det er Margmedia som er verter for seminaret, og det legges opp til debatt og spørsmål under seminaret. Fredag 28.sept kl på biblioteket Foto: Cappelen Anna Politkovskaja ( ) Født i 1958 i New York hvor hennes russisk-ukrainske foreldre jobbet som diplomater Studerte journalistikk på universitet i Moskva Begynte i 1982 for avisa Izvestia, redaktør i Obschaya Gazeta fra og fra 1999 journalist i Novaja Gazeta Russlands mest anerkjente undersøkende journalister om forholdene i Tsjetsjenia og hadde etter 1999 over 60 reportasjereiser dit Meglet mellom gisseltakerne og myndighetene under gisselsituasjonen ved Moskvateatret i 2002 Skulle megle i Beslan-saken (2004) hvor over 1000 lærer og elever ble holdt fanget, men ble forgiftet på veien dit og innlagt på sykehus Publisert flere bøker hvor hun sterkt kritiserer det russiske regimet Ble skutt og drept 7.oktober 2006 i oppgangen i sitt hjem i Moskva Ytringsfrihetsseminar i Anna Politkovskajas navn - Kan pressen være fri? Foto: Lene E. Westerås 5

4 J E G T Y G G E R Jeg tygger på søte romaner Jeg tygger på beske dikt Jeg tygger på skarpe rapporter Barne- og ungdomsprogrammet {Eventyr} Fredagseventyret Biblioteket byr på eventyr hver eneste fredag gjennom hele vinterhalvåret og de har sin egen premiere fredag 28.september, under Ordkalotten. Tema denne fredagen er Russiske eventyr. Her dukes det for hyggelige lesestundene. Fredagseventyret starter klokka og varer en halvtime. Neste måneds tema er høstvær. Alle foto: Lene E. Westerås Dette er altså biblioteket Dette er altså bøkenes hjem En ordflom! Jeg tygger på Wassmo Jeg tygger på Sokrates Jeg tygger på Obstfelder Dette er altså bøkenes verden Dette er altså tankenes hjem De saftige tekster åpner seg. Sulten er stor! Jeg tygger på Brødrene Karamasov Jeg tygger på Berlinerpoplene Jeg tygger på Sofies verden Hvor de store følelser alltid er unge! Jeg tygger, jeg tygger.. Jeg er visst kommet hit for å bli! Her er så vidunderlig.. Evenstad / Obstfelder Litterær matpakke i aviskroken Et av bibliotekets nysatsninger er en litterær matpakke. Litterær matpakke er et litteraturarrangement for alle litteraturinteresserte som vil benytte lunsjpausen sin til litterært påfyll samtidig som de kan nyte sin medbrakte matpakke i bibliotekets aviskrok. Hver fredagsformiddag kommer biblioteket til å by på dette lille pusterommet midt på dagen. Ikke bry deg om at matpapiret kleber seg fast til brunosten, ta turen innom biblioteket og piff den opp med for eksempel fortellinger fra Jose Saramagos forfatterskap. Eller spe på makrell i tomat med ferske forfatterstudenter. Kanskje en pastasalat med Kine Hellebusts historier om Cora Sandels fasetterte Tromsø. Hjemmelaget postei krydret med den dyktige bibliotekstabens beste leseropplevelser. Ingen kan da i alle fall motstå ribberull og julefortellinger. Jobber du i byen, er du bare innom på bytur for å bunkre opp spisskammerset, eller tilfeldigvis bare slentrende forbi glassklokka ved lunsjtider en fredagsformiddag, så stikk innom! Det er altså på biblioteket det skjer. Under Ordkalotten er det premiere på matpakka: da handler det om forfatterskapene til Andrej Kurkov fra Ukraina og Elena Kuzmina fra Arkhangelsk. I tillegg blir det en kort intro om litterær matpakke, utdeling av folder og opplesning. Fredag 28.sept kl elever får forfatterbesøk under Ordkalotten Hvert år gis det litterære tilbud til barn og unge under Ordkalotten, noen av tilbudene er åpne for alle, mens andre gis til elever i skoletida. Tromsø bibliotek og byarkiv, Bokbussen i Tromsø, Den kulturelle skolesekken og Troms fylkesbibliotek samarbeider om å gi de unge litterære opplevelser under Ordkalotten. Ola Bremnes og Grete Haagenrud på bokbussen Ola Bremnes kjører med bokbussen den 24. september til Ramfjord - og Skitenelv skole. Den 25. september legges turen til Tromvik - og Ersfjordbotn skole. Bremnes debuterte tidligere i år som barnebokforfatter med Trøbbel i trapesen, ei ganske vill fortelling om en som ønsker å bli sirkusartist. I møtene med elevene kombinerer Bremnes litteratur og musikk. I 2001 var tema for Ordkalotten Krig fred I den anledning besøkte Grete Haagenrud flere skoleklasser og snakka om Sofie og Katrine, hovedpersonene i de fem barnebøkene hun har skrevet om andre verdenskrig i Finnmark. Disse bøkene tar også opp tema som er relevant for Ordkalotten i år. Haagenrud kjører med bokbussen til Kaldfjord - og Trondjord skole den 26. september og til Hillesøyskolen og Straumsbukta skole den 27. september. Russisk forfatterbesøk og norske fortellere møter skoleelever. Troms fylkesbibliotek har et samarbeidsprosjekt med fylkesbiblioteket for barn i Arkhangelsk og Nasjonalbiblioteket i Komi om presentasjon av litteratur og forfattere. Prosjektet er støttet av Barentssekretariatet og Norsk Kulturråd. Grete Haagenrud Forfatteren Jelena Antropova kommer fra Arkhangelsk, Jelena Gabova og Jelena Kozolova fra Komi. Fylkesbiblioteket har gitt ut forfatterhefter med tekst av - og forfatterpresentasjon om Antropova og Gabova. Fylkesbiblioteket har også oversatt til russisk forfatterheftene Cora Sandel og Eva Jensen. I anledning Ordkalotten gis det ut en folder om forfatteren Kozolova. Jelena Antropova og Jelena Gabova skal møte skoleelever på Karlsøy folkebibliotek den 25. september og Skjervøy folkebibliotek den 26. Borgtun skole får besøk 27. september og Lenangen skole den 28. Fortelleren Kari Lydersen skal besøke klasser på småtrinnet sammen med Jelena Antropova, og hun vil introdusere forfatteren ved å fortelle en del av teksten Den kinesiske stråhatt i forfatterheftet. Antropova skal lese på russisk og elevene får anledning til å snakke med forfatteren ved hjelp av tolk. Når forfatterbesøket avsluttes, får elevene hvert sitt forfatterhefte som inneholder teksten. Teksten som er illustrert av den russiske kunstneren Ekatarina Sedatsjeva, forteller på en svært fornøyelig måte om hvor vanskelig det kan være å være presang. Fortelleren Vibeke Trønnes Hansen har i forkant av forfatterbesøket med Jelena Gabova møtt elever på mellomtrinnet og fortalt en av Gabovas tekster til dem. Etter fortellermøtet har de fått utdelt forfatterheftet med Gabovas tekst Melk med honning fra i går, som de skal ha lest til møtet med henne. Handlinga i denne teksten foregår i et klasserom i Så får klassen plutselig besøk av en voksen person som forteller at han kommer fra framtida, hvor Sovjetunionen ikke lengre finnes, men det er Russland som gjelder. Gabova vil lese denne teksten på russisk og elevene får anledning til å snakke med henne om den. Ordkalotten på Sør-Varanger bibliotek Jelena Kozolova skal besøke Sør- Varanger folkebibliotek i Kirkenes onsdag 27. september. Skolelever vil bli invitert til å møte henne. Hun vil lese på russisk fra teksten De magiske brillene, som handler om en gutt som finner et par briller som gjør at han ser mer enn andre ser, han ser til og med ting som er ganske avslørende. Utdrag av teksten vil bli lest på norsk. Elevene vil få mulighet til å samtale med forfatteren ved hjelp av tolk og vil få utdelt en folder som presenterer forfatteren og et oversatt utdrag av teksten. Jelena Kozolova besøker Kongsbakken videregående skole Jelena Kozolova er leder av forfatterforeninga i den russiske republikken Komi. Når hun besøker elever som får undervisning i russisk ved Kongsbakken videregående, 25. september, skal hun blant annet presentere poeten Eduard Timusev. Timusev var også invitert til Ordkalotten, men døde plutselig i november 2006, 44 år gammel. Noen av diktene hans er blitt oversatt i anledning Ordkalotten og er gitt ut i en folder. Aud Tåga Jelena Gabova Jelena Antropova Jelena Kozolova Eva Jensen 7

5 Kort om navn Anatolij Pristavkin Den russiske forfatteren Anatolij Pristavkin (1933) er en anerkjent russisk forfatter oversatt til over 40 språk. Pristavkin var inntil 2001 Putins rådgiver i benådningssaker. Han har kjempet for menneskerettigheter og er i Norge aktuell på Gyldendal nå i september med boken Nattely for en gylden sky (Notsjevala tutsjka zolotaja). Boken ble skrevet i 1981, men ikke utgitt før under Glasnostsregimet i Den ble første gang gitt ut i Norge i 1991 og er oversatt av Erik Egeberg. Året er 1944, det år handlingen utspilles og handler om de to barnehjemsinstitusjonerte tvillingbrødrene som skal flytte til nord for Kaukasus, til området Berezovskaja. Det folketomme og øde landskapet forteller historien om tsjetsjenerne, folkeslaget som ifølge makthaverne solgte seg til Hitler og som derfor ble kollektivt avstraffet ved deportasjon. Nattely for en gyllen sky er tilegnet alle de venner som har mottatt denne litterære foreldreløse som sin, og hindret dens forfatter fra å havne i fortvilelse. Boken fikk stor omtale i Russland da den kom ut og den ble også filmatisert. Lørdag 29.sept kl 20.00: Hovedopplesningen på Kafé Sånn Andrej Kurkov Andrej Kurkov (1961) er ukrainsk forfatter som skriver på russisk. Han har skrevet 13 romaner og fem barnebøker. Han regnes som en av de mest suksessfulle russiskspråklige forfatterne i Russland etter Sovjetunionens fall. Andrej Kurkov er født i St. Petersburg, men vokste opp i Kiev i Ukraina. Han har studert språk og snakker i dag elleve ulike språk. I militærtjenesten jobbet han som fangevokter i Odessa. Senere har han jobbet som kameramann, redaktør og journalist, og i tillegg til bøker, skriver han filmmanus. I dag bor han i Kiev og London, og er anerkjent som Ukrainas fremste forfatter. Kurkov er en ukrainsk forfatter, men han skriver på russisk. Bøkene hans er oversatt til 25 språk, blant annet engelsk, japansk, fransk, kinesisk og hebraisk. Han har også skrevet skuespill. Artiklene hans har blitt publisert i en rekke land. Han er Norgesaktuell med boka Døden og pingvinen (1996) som er utgitt på Cappelen forlag i 2006 og oversatt av Dina Roll Hansen. Onsdag 26.sept kl 17.00: Distriktsprogrammet på Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes Fredag 28.sept. kl 11.30: Litterær matpakke på biblioteket Lørdag 29.sept kl 20.00: Hovedopplesningen på Kafé Sånn Tatjana Tolstaja Tatjana Tolstaja (1951) er russisk forfatter bosatt i Moskva og regnes blant de fremste forfatterne i Russland i dag. Hun debuterte i tidsskriftet Avrora med novellen På en gyllen veranda (На златом крыльце сидели). Etter dette har hun hatt stor suksess og hennes romaner er mye lest. Hun er i tillegg en dyktig essayist. I 2000 debuterte hun med romanen The Slynx/Kys (Кысь) som hun høstet gode kritikker for. Tolstaja jobber som programleder for et tv-show kalt Skandaleskolen (Школа злословия), et program hvor hun intervjuer folk som representerer russisk kultur og politikk. Hun bor halvparten av tiden i USA hvor hun underviser ved universitet, den andre halvparten tilbringer hun i Russland. Onsdag 26.sept kl 17.00: Distriktsprogrammet på Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes Fredag 28.sept kl 17.00: Den oversette og den oversatte på Kafé Sånn Lørdag 29.sept kl 20.00: Hovedopplesningen på Kafé Sånn Jelena Gabova Jelena Gabova (1952) er barne- og ungdomsbokforfatter fra Syktyvkar i Komi. Jelena Gabova er en svært anerkjent forfatter, som i 2006 mottok Vladimir Krapivin-prisen i litteratur. Prisen som er på rubler, ble delt mellom fire forfattere. Bøkene hennes er blant de mest populære i den finsk-urgiske kulturkretsen. Troms fylkesbibliotek har gitt ut et eget forfatterhefte om Gabova, her kan man blant annet lese den oversatte fortellingen Melk og honning i går. Handlinga i fortellinga foregår i et klasserom i Sovjetunionen i Så banker det på døra og inn kommer det en mann som sier han er fra 2003, og begynner å fortelle om hva som da skjer. Dette er ei spennende fortelling om forskjellen på Sovjetunionen og Russland - og er en tekst som på en fin måte presenterer nær historie fra vårt naboland i øst. Tirsdag 25.sept: Skolebesøk ved Karlsøy folkebibliotek Onsdag 26.sept: Skolebesøk ved Skjervøy folkebibliotek Torsdag 27.sept: Skolebesøk ved Borgtun skole Fredag 28.sept: Skolebesøk ved Lenangen skole Lørdag 29.sept kl 12.00: Eventyrstund på Tromsø bibliotek. For russiskspråklige barn fra 12 år. Jelena Kozolova Jelena Kozolova (1954) er barneog ungdomsforfatter fra Komi. Hun er leder i forfatterforeningen i Komi. Troms fylkesbibliotek gir ut forfatterhefte om Kozolova under Ordkalotten. Her vil det blant annet være mulig å lese teksten De magiske brillene, som handler om en gutt som finner et par briller som gjør at han ser mer enn andre ser, han ser til og med ting som er ganske avslørende. Kozolova skal under Ordkalotten også presentere presentere poeten Eduard Timusev. Timusev var også invitert til Ordkalotten, men døde plutselig i november 2006, 44 år gammel. Noen av diktene hans er blitt oversatt i anledning Ordkalotten og er gitt ut i en folder. Tirsdag 25.sept: Besøk på Kongsbakken videregående skole Onsdag 26.sept formiddag: Distriktsprogrammet på Sør- Varanger bibliotek i Kirkenes Lørdag 29.sept kl 13.00: Opplesning i eventyrrommet på Tromsø bibliotek. Russiskspråklige barn under 12 år. Lørdag 29.sept kl 20.00: Hovedopplesningen på Kafé Sånn Jelena Antropova Jelena Antropova er barnebokforfatter fra Arkhangelsk. Troms fylkesbibliotek har gitt ut et forfatterhefte på Antropova og her kan man lese historien om Den kinesiske stråhatt som forteller på en svært fornøyelig måte om hvor vanskelig det kan være å være presang. Antropova ble født i Arkhangelsk og er lærer av yrke. Hun jobber nå er som journalist. Hun har skrevet flere fortellinger for barn, og arbeider nå med ei historiebok for barn om de russiske nordområdene. Tirsdag 25.sept: Skolebesøk ved Karlsøy folkebibliotek Onsdag 26.sept: Skolebesøk ved Skjervøy folkebibliotek Torsdag 27.sept: Skolebesøk ved Borgtun skole Fredag 28.sept: Skolebesøk ved Lenangen skole Lørdag 29.sept kl 12.00: Foredrag: Pomorer og historia rundt Kvitsjøen, på Tromsø bibliotek» Det er en sjelden stor bokhøst som presenteres på Ordkalotten i år. Forfattersentrums program presenterer hele 12 forfattere som kommer ut med bok i året Her finner vi alt fra dikt til kortprosa til noveller til romaner til ungdomsbøker til reiseskildringer. Mer variert kan det nesten ikke bli. Det dreier seg om to debutanter, en fribyforfatter, to nordisk råds litteraturprisnominerte, en nordisk råds litteraturprisvinner, samt flere gamle ringrever som krydrer årets program. Verdt å merke seg er det også at seks av de som kommer med bok er tidligere studenter fra forfatterstudiet ved universitetet i Tromsø. Bokpresentasjoner nye bøker Sigbjørn Skåden Sigbjørn Skåden (1976) er nå ute med norsk oversettelse av boka han i 2006 ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for, Skomakerens konge (Skuovvadeddjiid gonagas). Boka er en episk diktsamling og handler om den unge samen Jusup som vender tilbake til sin hjemplass etter år i sørlige, ikke- samiske områder. Slekta tar i mot ham på brygga, men Jusup har med seg en bør. Han har knyttet kontakt til en bumannsjente han nå har forlatt, og har etter hvert forstått at deres liv ikke kan forenes kulturelt. Da Jusup vender tilbake til slekta, har både han og slekta forandret seg. Han prøver å finne igjen den plassen han forlot, men han blir som den evige jøde, som alltid må vandre, samenes evige jøde. Gjennom spanjolen Juan lærer Jusup å forstå sin situasjon, og hva som egentlig kan vente ham i framtida. Til slutt rømmer Jusup i en båt uten årer, vind og bølger fører ham bort. I nomineringen kan man lese: Diktet makter å vekke assosiasjoner som gjør at leseren kan identifisere seg med diktet. Dette vises i en litterær dyktighet som evner å tilby leseren betydning på flere plan. Jo flere ganger man leser, jo flere aspekt kommer til syne, noe som igjen gir boken flere dimensjoner og rikere muligheter for forskjellige lesere. Det gir diktet en styrke i form av lesbarhet og tilgjengelighet, samtidig som det gjør at det er av høy, litteraturfaglig interesse. Sigbjørn Skåden er fra plassen med det poetisk klingende navnet Planterhaug på Skånland i Troms og hadde blant annet prologen under Festspillene i Nord-Norge i år. Lørdag 29.sept, kl 12.00: Søndag 30.sept. kl 14.30: Om samisk litteratur på museet Ragnhild Nilstun Ragnhild Nilstun (1943) kommer ut med boka Min reise ender her, siste bok i Finnmarkstrilogien som er inspirert av hennes egen oldemor. I de forrige bøkene For mitt blikk (1996) og For kjærlighets skyld (2002) møter vi Anna Figenschau som i 1888 giftet seg i Vadsø. I boka Min reise ender her har vi kommet fram til 1947 og Anna forteller oldebarnet sitt om da de ble tvangsevakuert fra Finnmark, om det seksti års lange samlivet med ektemannen Erik og om deres syv barn. Nilstun debuterte i 1979 med romanen Etterbyrden og hennes produksjon er oppe i fem romaner, en novellesamling og to barnebøker. Hennes debutbok ble også filmatisert for fjernsynsteatret. For boka For kjærlighets skyld mottok Nilstun Havmannsprisen, en pris som utdeles for den beste nordnorske boken. I statuttene for Havmannprisen heter det at prisen skal gå til en forfatter med markant nordnorsk tilknytning. Det skal dessuten legges vekt på bøker med litterære og fortellermessige kvaliteter kombinert med folkelig appell og i selve begrunnelsen står det å lese: Nilstuns fortellerform er den tradisjonelt realistiske. Dette er imidlertid ei form hun behersker. Hun er meget dyktig og tegner levende mennesker og miljø. Et viktig element i romanen er tidskoloritten og de fine og presise kulturhistoriske detaljene fra siste halvdel av 1800-tallet. Nilstun er oversatt til flere språk, hun har i tillegg skrevet om pappaen som ikke fant veien hjem som er satt opp som teater i Tyskland og Japan. Hun er bosatt i Tromsø hvor hun er utdannet filolog og hun har blant annet vært med på å trekke i gang forfatterstudiet ved universitet i Tromsø. Jens K. Styve Jens K. Styve (1972) debuterer i høst med romanen Eg, Ove Kvamme. Her fortelles historien om den hjemvendte sønnen Ove Kvamme, en historie om søken etter opphav og selverkjenning. På forlagets sider kan man lese at fortellingen er spennende, men mye av det fine ligger i språket, dialogen og de underfundige, ofte komiske betraktningene underveis. Romanen beveger seg i samme landskap som Ragnar Hovland og Olaug Nilssens bøker. Styve er bosatt i Tromsø og jobber utover dette som illustratør og formgiver. Styve har blant annet illustrert poeten Wintervolds forside som kan ses her på disse sidene. Men nå handler det altså om Styves debut som forfatter, han er i tillegg også en av de mange som har kommet ut fra forfatterstudiet ved universitet i Tromsø. Onsdag 26.sept, kl 12.00: Torsdag 27.sept, kl 21.30: Opplesning på festivalklubben Klubb Kuiper, på Verdensteatrets Kafé og Bar Morten Wintervold Morten Wintervold (1981) kommer med ny diktsamling Nytt kull på voksenopplæringa. Dette er hans tredje diktsamling og han følger opp en del av tematikken med å grunne seg inn i identitetsproblematikken versus kjønn og slekt. Om boka I slekt sa anmelder Knut Ødegård blant annet: Morten Wintervold minner meg lite om dagens motepoeter, han er mer i slekt med 60- og 70-tallets opprørere som f.eks. Helge Rykkja og Arild Nyquist. En sammenligning som slett ikke er uriktig og det er sikkert lov til å glede seg over at det Wintervoldske opprøret kanskje vil manifestere seg sterkere og mer politisk i boka Nytt kull på voksenopplæringa. Forfatteren er flittig brukt i skoleverket og han har også fått lydsatt flere av sine tekster. Wintervold er Tromsøværing, har gått to år på forfatterstudiet ved universitet i Tromsø og han er stifter og medredaktør i tidsskriftet Kuiper. Onsdag 26.sept, kl 12.00: Torsdag 27.sept, kl 21.30: Opplesning på festivalklubben Klubb Kuiper, på Verdensteatrets Kafé og Bar Fredag 28.sept., kl 19.00: Deltager på poesislammen på Cafe Circa Lørdag 29.sept, kl 12.00: 8 9 Foto: Norden.org (Sigbj.S), Aschehoug (Ragnh.N), Forlaget Damm (Stuve og M.W)

6 Foto: Damm (Ellisiv), Cappelen(Arvola), Lene E. Westerås (ersiksen), Gyldendal (Danielsen) Ellisiv Lindkvist Ellisiv Lindkvist (1973) debuterer med kortprosasamlingen Alt jeg skriver er sant. Tekstene i denne samlingen beveger seg mot og over grensen til det private og til tider pinlige. Men hele tiden hviler et spørsmål over tekstene: Hva kan en jente av i dag skrive om? Og hvor lenge kan hun være en jente? Fins det noe annet enn morsrollen der ute? Boka er ærlig, personlig og utleverende, skrevet i dagboksform. Lindkvist er også dramatiker og skal senere i år sette opp et stykke på Det Norske Teatret under årets Samtidsfestival med stykket Jeg er ikke slik. Om Lindvkist debutbok kan man lese følgende fra anmelder Oddmund Hagens penn: På sitt beste har Lindkvist det, for ho greier å fange inn ei steming av å jage etter vind og ingenting, jakta på det vellukka, fasade- og karrierebygginga som dei unge er så opptekne av, den einsemda som ligg under, redsla for å binde seg, angsten for ansvar for meir enn seg sjølv, i det heile ønsket om evig ungdom. Det er djup botn i ein ironisk kommentar som denne: Og jeg synes så synd på henne, for hun hadde alt, og nå har hun et barn. Lindkvist er bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Dyrøy i Troms. Hun er fast spaltist i Klassekampen og kulturredaktør i tidsskriftet Fett. Hun har gått to år på forfatterstudiet ved universitet i Tromsø, samt i Bø. Torsdag 27.sept, kl 21.30: Opplesning på festivalklubben Klubb Kuiper, på Verdensteatrets Kafé og Bar Fredag 28.sept, kl 12.00: Fredag 28.sept., kl 19.00: Konferansier på poesislammen på Cafe Circa Ingeborg Arvola Ingeborg Arvola (1974) kom med boken 40 postkort i år. Den handler om en ung jente som er på rømmen. Hun haiker, hun drikker, hun betaler med seksuelle tjenester. I hvert fall er det det som står på postkortene hun sender hjem til moren sin; en mor som har levd som pillemisbruker i årevis. Stilen er røff og hard, men undertonen er sår. Arvola debuterte i 1999 med romanen Korallhuset og boken 40 postkort er hennes syvende bok. Arvola blir ofte omtalt som en rå beskriver av følelsesmessige relasjoner, samt at hun behersker språkets usentimentalitet. Kombinasjonen kommer i form av tekster som setter seg på netthinna og gir et uslettelig inntrykk. Anmelder Margot Hovda-Lien sier: Romanen er sterk og formen er velvalgt. Bruken av postkort kortform som uttrykker fortvilte rop fra en 17 åring som har tapt både barndom og uskyld pga. en narkoman foreldre. Og hun snakker på vegne av alle i hennes situasjon: «Vi er jenter med mye sminke og usynlige sekker som vanlige folk lukter på hundremeters avstand. Vi kommer fra sånne som deg, mamma. Vi bærer på sånne som deg.» Kortformen likner mye på diktformen, og Ingeborg Arvolas korte tekster er konsentrerte og komplekse, fordi hun klarer å uttrykke denne ungdomsgruppas fortvilte liv både gjennom språket og mellom linjene. Arvola har gått forfatterstudiet ved universitetet i Tromsø, hun er født i Finnmark, oppvokst i Tromsø og bor nå i Oslo. Torsdag 27.sept, kl 12.00:. Endre Lund Eriksen Endre Lund Eriksen (1977) kommer ut med den tredje boka om Pitbull- Terje, Pitbull-Terje blir ond. Bøkene om Pitbull-Terje har vært en stor suksess og da den første boka, Pitbull-Terje går amok i tillegg ble filmatisert gikk lesere mann av huse for å følge helten sin over lerretet. Lund Eriksen har til sammen gitt ut seks bøker, samt hørespill og filmmanus. Her er en smakebit fra boka: Terje, vi kan bli innblanda i litt av hvert. Er det det du vil? Å, ja! sier han. Terje er halvveis i trappa alt. Han har stø kurs rett ned. Dit alle ungdomsproblemer starter. Jeg blir nødt til å gripe inn. Jim og Terje har begynt på ungdomsskolen. Livsfarlige tiendeklassinger, narkotika og andre ungdomsproblemer lurer bak hvert et hjørne. Og Terje lar seg friste av både det ene og det andre. Jim gjør alt han kan for å redde vennen sin. Men hva hvis Terje ikke vil bli redda? Lund Eriksen fikk i 2002 Kulturdepartementets pris for beste skjønnlitterære bok for barn og ungdom for Pitbull-Terje går amok. I 2003 fikk han Havmannprisen for Ingen kan stoppe meg no og i 2006 ARKs barnebokpris for Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet. Forfatteren er bosatt i Tromsø og har også gått forfatterstudiet ved universitetet i Tromsø. Torsdag 27.sept, kl 12.00:. Torsdag 27.sept, kl 21.30: Opplesning på festivalklubben Klubb Kuiper, på Verdensteatrets Kafé og Bar Kristin Auestad Danielsen Kristin Auestad Danielsen (1981) kommer med sin andre diktsamling Nynorsken, i høst. Dette er Danielsens andre bok etter at hun debuterte med diktboka alle i Norge, i tre, i hengekøyer i Anmelder Arne Hugo Stølan sa om boken: Danielsen planter dikterjeget i en landlig setting («Eg/er av 17 generasjonar landbruksvirke») omgitt av tjukk slekt og kraftige naturinntrykk. Men det er lekenheten i bilder og rytmer som driver tekstene fram og gjør samlingen til en uvanlig frilynt og utradisjonell variant av heimstaddiktning. Innimellom serveres brokker av en kjærlighetshistorie, der det smått komiske gjerne overstråler det skjebnetunge. Brødre og søstre, tanter og onkler, mor, far og bestefar entrer scenen i absurde og tvetydige opptrinn.. Danielsen skriver også dramatikk og i 2004 ble enakteren hennes, Bartender, oppført ved Dramatikkfestivalen på Det Norske Teatret. Hun sitter i redaksjonen i tidsskriftet Kuiper. Danielsen har gått to år på forfatterstudiet ved universitetet i Tromsø, hun er født i Torshavn, oppvokst i Gjesdal og tar nå dramatikerutdannelse i Danmark. Torsdag 27.sept, kl 12.00:. Torsdag 27.sept, kl 21.30: Opplesning på festivalklubben Klubb Kuiper, på Verdensteatrets Kafé og Bar Foto: Lene E. Westerås (Lukkari), Rein Thv. Oftedal (Mutaev), Gyldendal (Fløgstad) Rauni Magga Lukkari Rauni Magga Lukkari (1943) er ute med oversettelse av diktboka Ávvydivttat som kom ut i Lukkari har tidligere gitt ut 14 egne diktsamlinger på nordsamisk, en rekke prosatekster, oversettelser og gjendiktninger, blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for diktsamlingen Mørk dagbok (Losses beaivegirji ) i 1987 og oversatt til flere språk gjennom nordiske og internasjonale antologier. Hun er i dag en anerkjent samisk lyriker og diktene hennes er oversatt til flere språk, deriblant islandsk og ungarsk. Kvinnens stilling, og spesielt den samiske kvinnens stilling i det moderne samfunnet er et tema hun er opptatt av. Hun har i tillegg en spennende poetisk stemme som beskriver livssykluser, og berøringa og avstanden mellom livet og døden. Lukkari er også aktuell på årets Samtidsfestival hvor hun med enakteren En lykkens mann uroppføres på Nationaltheatret i september i år. Lukkari er født i Utsjok i Finland og bor nå i Tromsø. Onsdag 26.sept, kl 12.00: Musa Mutaev Den Tsjetsjenske forfatteren Musa Mutaev (1956) er Trondhjems fribyforfatter og kommer med novellesamling i høst. Han debuterte i 1992 og bøkene hans dreier seg rundt Stalins deporteringer til Sibir, tsjetsjensk dagligliv, samt krigene i Tsjetsjenia. Slikt blir for mye for det russiske regimet. Ved å bestikke fengselsvakter og grensekontrollører, samt god kontakt med frivillige organisasjoner klarte Mutaev å rømme fra fangenskap og tortur i Tsjetsjenia. Siden 2004 har han vært Trondhjems fribyforfatter og arbeider nå sammen med andre landsmenn i eksil for å redde den Tsjetsjenske kulturen og ytringsfriheten ble Nasjonalbiblioteket i Tsjetsjenia bombet. Uerstattelig Tsjetsjensk litteratur og historie gitt tapt for alltid. Derfor er arbeidet med å bevare det tsjetsjenske språket og kulturen desto mer viktig. Benevnelsen friby knyttes til en by som har påtatt seg ansvaret å være vertskap for en forfulgt forfatter i en periode av ett eller to år. For at en person skal komme inn under fribyordninga, må han/hun være forfatter med en viss litterær produksjon og beviselig være trua/ forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære virke. Fram til 1999 var det Den norske Forfatterforeningen som hadde innstillingsrett og foreslo kandidater til vakante fribyer i Norge. I dag er det Norsk P.E.N. som har denne oppgaven. Tromsø ble friby i 2005 og har forfatteren Easterin Kire fra Nagaland i India, som gjesteforfatter. Fredag 28.sept, kl 12.00: Kjartan Fløgstad Kjartan Fløgstad (1944) skal presentere sin bok Pyramiden portrett av ein forlaten utopi, som er en essayistisk reiseskildring fra den russiske gruvebyen som ligger fraflyttet i Billefjorden på Svalbard. Fløgstad samarbeider med fotografen Siri Hermansen og det vil under foredraget bli vist bilder fra boken. Etter foredraget vil det bli mulighet for å stille spørsmål. Fløgstad ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1987 for romanen Dalen i Portland. Anmelder Hans H. Skei sier dette om boka: Det er ei glede å følgje Fløgstad og reaksjonane hans i møtet med Pyramiden og i dei undersøkingane han gjer i hovudkontoret til gruveselskapet i Moskva. Han har henta mykje innsikt frå Boris Grojs som har skrive om stalinismens kunst, men kan også bidra sjølv med å utvide perspektivet på gruvedrift og arbeidet under jorda ved å gå til litteratur og populærkultur. Han blir ein vegvisar til underjorda, der diktarar som Holberg, Wergeland, Ibsen, Falkberget og Orwell alle er med, slik Zolas store gruveroman, Germinal, sjølvsagt er det. Den mest kjende av alle låter om gruvearbeidarane, Sixteen Tons, er også trykt i boka. Men Fløgstad held igjen når det gjeld å parallellføre tolkingar av byggverk og arbeid og liv i Pyramiden med nedstiging i sinnets mørke gangar - som hos Ibsen. Arrangementet er et samarbeid med Tromsø Mållag og Norsk Forfattersentrum. Søndag 30.sept, kl 12.00:. Natalia Kopsova Natalia Kopsova er født og oppvokst i Moskva, nå bosatt i Bærum. Hennes bok Russisk kone tar opp emnet rundt kulturkonflikter. Hovedpersonen Olga, som flytter til en liten by i Sør- Norge, opplever å bli avvist på grunnlag av kulturelle ulikheter. Hennes tilværelse i Norge er preget av indre konflikter og konflikter i forhold til sin familie. Hennes håp om et trygt og rolig liv brister, da hennes fortid innhenter henne. Forfatteren har hentet en stor del av inspirasjonen fra et forskningsprosjekt hvor kvinner gift med nordmenn i Kirkenes ble intervjuet om sin situasjon. Ordet postordrebrud er ikke ukjent i det norske språk og Kopsova vil også fortelle om sine erfaringer i en samtale med Tatjana Altermark og foredraget Over grensen. Journalist Natalia Kopsova er opptatt av etniske og kulturelle konflikter og har forfattet en rekke tematiske artikler som er blitt publisert, mye omtalt og diskutert i russiske media. Fredag 28.sept, kl 12.00: Lørdag 29.sept, kl 14.00: Over grensen samtale mellom Kopsova og Tatjana Altermark om å frlytte fra Russland til Norge. På studenthuset Driv. {

7 Program for Ordkalotten {Tromsø internasjonale litteraturfestival 07: Russland} Forprogram Hovedprogram Torsdag 20. september Onsdag 26. september Torsdag 27. september Fredag 28. september Lørdag 29. september søndag 30. september Kl Filmfremvisning: Olga Zhgenti (Tblisi): Knut Hamsun s Caucasian Mysteries (dokumentarfilm, 87 min.) I samarbeid med Den 4. internasjonale Hamsunkonferanse, UiT. Auditorium E 0101, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Søndag 23. september Kl Bilde av et menneske Liv Lundberg, dikt/ Bernt Simen Lund, musikk. Verdensteatret Kafé & Bar. Distriktsprogram Sør-Varanger Formiddag/skoleklasser: Jelena Kozolova Tatjana Tolstaja og Andrej Kurkov Sør-Varanger bibliotek, Kirkenes Skolebesøk Fra mandag til fredag vil festivalens barne-og ungdomsprogram være skolebesøk i kommunene Tromsø, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy. Gjester er Grete Haagenrud, Ola Bremnes, Jelena Antropova, Jelena Gabova, Jelena Kozolova, Eva Jensen, Kari Lydersen og Vibeke Trønnes Hansen Tromsø bibliotek åpent. Kafe. Bokstands Perspektivet Museum. Utstilling: Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø Tromsø bibliotek: Tendenser i samtidslitteraturen, litteraturseminar v/arkitekst. Påmelding. Arr: Troms fylkesbibliotek Tromsø bibliotek, undervisningsrommet Bokpresentasjoner. Jens Styve, Morten Wintervold og Rauni Magga Lukkari Hvor går Russland? Seminar med Viktor Gajduk, Geir Seljeseth, Geir Hønneland og Maria Borisovna Ilichëva. Møteleder: Peter Normann Waage. Åpent for alle Litterær byvandring. Ved Aud Tåga Naboer i krig og fred Samtale med Morten Jentoft og Olav Beddari. Møteleder: John Gustavsen. Åpent for alle Tromsø Filmklubb: Tarkovskijs Ivans barndom (1t35m) Verdensteatret kinosal Hålogaland Teater: Romeo & Julie. Historien om verdenslitteraturens mest kjente kjærestepar får en røff og radikal behandling av den russiske regissøren Jurij Butusov og hans faste makker scenograf Alexandr Shishkin Teater Morten Jostad: SCENE DOSTOJEVSKIJ. Introduksjon ved Peter N. Waage Rådstua Teaterhus Festivalklubb: Klubb Kuiper. Lansering av Marg nr Verdensteatret Kafé & Bar Tromsø bibliotek åpent. Kafe. Bokstands. Tromsø bibliotek Perspektivet Museum. Utstilling: Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø Bokpresentasjoner: Ingeborg Arvola, Endre L. Eriksen, Kristin Danielsen Åpning av Tromsø biblioteks utstilling om pressefrihet i Russland. Mottakelse Tromsø bibliotek, Mezzaninen Foredrag: Russisk samtidslitteratur. v/ Martin Paulsen. Tromsø bibliotek, undervisningsrommet Festivalåpning med taler og kulturinnslag. Åpent for alle Mottakelse for inviterte gjester. Tromsø bibliotek, Mezzaninen Åpningskonsert med Tromsø Symfoniorkester. Opplesning ved poeten Synnøve Persen. Inviterte gjester fri adgang. For andre: Billetter selges i døra. Verdensteatret kinosal Hålogaland Teater: Romeo & Julie. Historien om verdenslitteraturens mest kjente kjærestepar får en røff og radikal behandling av den russiske regissøren Jurij Butusov og hans faste makker scenograf Alexandr Shishkin Teater Morten Jostad: SCENE TOLSTOI. Introduksjon ved Peter Normann Waage. Rådstua Teaterhus Festivalklubb: Klubb Kuiper. Lanseringer fra tidligere forfatterstudenter fra Tromsø. Konferansier: Sylvi Inez Liljegren. Verdensteatret Kafé & Bar Klubb Kuiper: Konsert: Jørn Simen Øverli synger Vladimir Vysotskij. Verdensteatret Kafé & Bar Tromsø bibliotek åpent. Kafé. Bokstands. Utstilling Perspektivet Museum. Utstilling: Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø Litterær matpakke i bibliotekkafeen: Andrej Kurkov og Jelena Kuzmina. Tromsø bibliotek, aviskroken Fredagseventyret. Tema; Russiske fortellinger. Tromsø bibliotek, Eventyrrommet, plan U Bokpresentasjoner: Ellisiv Lindkvist, Natalia Kopsova og Musa Mutaev Perspektivet Museum. Lunsjomvisning i utstillinga Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø Kan pressen være fri? Ytringsfrihets-seminar i Anna Politkovskajas navn. Seminaret fokuserer på eierskapsforholdene i media i Norge og Russland. Med blant andre Jelena Diakova, kulturredaktør i Novaja Gazeta, Arne Egil Tønset (NRK) og Gunnar Sætra. Åpent for alle. Møteledelse: Tidsskriftet Marg Nordnorsk Forfatterlag: Lansering og opplesning fra den nye antologien Helt øverst bak havet Verdensteatret Kafé & Bar Foredrag ved Nikolaj Aleksandrov: Nyere russisk litteratur i sammenligning med ny norsk litteratur, trender, likheter og forskjeller. Kafé Sånn Den oversette og den oversatte : Seminar om oversettelse. Med Herbjørg Wassmo, Tatjana Tolstaja, Ellinor Kolstad, Olga Drobot. Åpent for alle. Møteleder: Marit Bjerkeng. Kafé Sånn. Forfatter og billedkunstner Marry A. Somby Vær venn med et tre Foto: Lene E. Westerås Prisutdeling til vinnerene av tegnekonkurransen Tegn en forsker (Forskningsdagene). Herman Kristoffersen, NRKs Barne- og Ungdomsavdeling. Tromsø bibliotek, plan U PoesiSlam! Landsdelsfinale. Påmelding til programleder Ellisiv Lindkvist (ellisivl{a}online.no). Café Circa Hålogaland Teater: Romeo & Julie. Historien om verdenslitteraturens mest kjente kjærestepar får en røff og radikal behandling av den russiske regissøren Jurij Butusov og hans faste makker scenograf Alexandr Shishkin Konsert: Grasjdanskaja Oborona, sibirsk punk fra Omsk. Oppvarming: The Pony Incident Kulturhuset Lillescenen Festivalklubb: Klubb Kuiper. Verdensteatret Kafé & Bar Tromsø bibliotek åpent. Kafe. Bokstands. Utstilling Opplesning ved Jelena Gabova (russiskspråklige barn fra 12 år) Tromsø bibliotek, Eventyrrommet Opplesning ved Jelena Kozolova (russiskspråklige barn under 12 år) Tromsø bibliotek, Eventyrrommet Foredrag: Pomorer og historia rundt Kvitsjøen. Ved Jelena Antropova (ungd/voksn) Tromsø bibliotek Perspektivet Museum. Utstilling: Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø Barnefilmklubben: Russisk film Italieneren (1t 37m, 2006, 7 år). Verdensteatret kinosal Bokpresentasjoner: Ragnhild Nilstun, Sigbjørn Skåden Poesi med Eva Jensen (for barn i alle aldre). Tromsø bibliotek, Eventyrrommet Lørdagsuniversitetet: Olga Komarova: Å skifte kultur. Driv Over grensen : Om å flytte fra Russland til Norge: Tatjana Altermark og Natalia Kopsova i samtale med Olga Komarova. Driv Lørdagskrimmen: Krimforfatter Jorun Thørring bokbades av Sylvi Inez Liljegren. Kafe Sånn Filmklubben på Verdensteatret: Tarkovskij Solaris (2t 45m). Verdensteatret kinosal Bare et steinkast : Samovarteateret presenterer forestillingen Bare et steinkast. En forestilling blant annet basert på intervju med ungdom på hver side av den norsk russiske grensen. I forbindelse med forestillingen snakker Bente Andersen regissør og Ingeborg Arvola Forfatter om prosessen bak forestillingen. Rådstua Teaterhus Hålogaland Teater: Romeo & Julie. Historien om verdenslitteraturens mest kjente kjærestepar får en røff og radikal behandling av den russiske regissøren Jurij Butusov og hans faste makker scenograf Alexandr Shishkin Tromsø Filmklubb: Tarkovskij Offeret (2t 30m) Verdensteatret kinosal Opplesning: Tatjana Tolstaja, Anatolij Pristavkin, Jelena Kozolova, Jelena Kuzmina, Andrej Kurkov, Herbjørg Wassmo, Jostein Gaarder, Thorvald Steen. Programleder: Martin Paulsen. Kafe Sånn Festivalklubb: Klubb Kuiper. Uoffisiell åpen mic - grip mikrofonen! Verdensteatret Kafé & Bar Perspektivet Museum. Utstilling: Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø Tromsø bibliotek åpent. Kafe. Bokstands. Utstilling Bokpresentasjoner ved Tromsø Mållag: Kjartan Fløgstad Tromsø Museum åpent for publikum. Utstilling: 900 år gammelt middelaldersk brodert tegneserie som forteller om kongers storhet; kopi av Bayeuxteppet, 36 meter lang remse. Omvisninger For barn: Barnebokforfatteren Bjørn Nitteberg leser i gammen (Forfattersentrum). Tromsø Museum For store og små: Litteratursti (Norsk Forfattersentrum og Perspektivet Museum) Tromsø Museum, folkeparken For barn: Bjørn Nitteberg leser i naustet (Forfattersentrum og Perspektivet Museum) Tromsø Museum: Foredrag i museumssalen Historiker Jens Petter Nielsen: Russlands vei til Nordpolen. Fra Peter den store til Vladimir Putin Stipendiat Jan Magne Gjerde: Båtar i berg - ei reise i bergkunst frå Onega sjøen til kysten av Nord-Noreg Professor Knut Helskog: Bergkunst - mangfold og identiteter i det nordligste Europa. Tromsø Museum, museumssalen Religion og litteratur i Russland. Samtale med Erik Egeberg, Martin Paulsen og Fader Johannes. Tromsø Museum, Kirkesalen Samisk litteratur: Møte mellom samisk kanon og folkelige sanger. Foredrag ved Sigbjørn Skåden og Lill Tove Fredriksen. Tromsø Museum, museumssalen Forfatterstudiet ved UiT: Årets forfatterstudenter leser opp. Verdensteatret Kafe & Bar TIFF viser film: Tilbake Andrei Zvyagintsev. Verdensteatret kinosal TIFF viser film: The banishment Andrei Zvyagintsev. Verdensteatret kinosal

8 Teater under Ordkalotten For de som vil oppleve tekst i det dramatiske hjørnet er det mye å velge mellom og Ordkalotten kan by på to uroppføringer. SAMOVARTEATRET Film under Ordkalotten TIFF, Barnefilmklubben og Tromsø filmklubb viser til sammen 6 russiske filmer under Ordkalotten. Alle kan ses i Verdensteatrets kinosal. Forfatter Ingeborg Arvola er dramatikeren bak stykket Bare et steinkast som Samovarteatret viser på Rådstua lørdagsettermiddag. På teatrets nettsider kan man lese dette om stykket: Det er ei forestilling om en hverdag så fjern fra vår og samtidig så nær, bare et steinkast unna. En søndag i november 2004 stod vi utenfor en bensinstasjon i Murmansk. Vi var på tur hjemover, bussen vår var full av glade unge mennesker som hadde vært og spilt teater. Vi hadde utvekslet både kultur og e-post adresser. Stemningen var stor, vi skulle bare bruke opp de siste rublene før vi satte kursen mot Kirkenes. Så dukket det opp en ung russisk jente utenfor bussen, hun stod og ventet på at bussdøra skulle åpne, slik at hun kunne tigge etter rubler. Inni bussen var trykket stort på å komme seg først ut - få kjøpt cola og potetgull til hjemturen. Det møtet som etter hvert utspilte seg på yttersiden av bussen ble utgangspunktet for forestillingen bare et steinkast... Forskjellene ble med ett så altfor tydelig. I arbeidsprosessen har vi vært så heldig å få være med Redd Barnas utepatrulje i Murmansk på jobb.vi har fått møte noen av de unge som bor på gata og intervjuet dem. Vi har møtt norsk ungdom i deres miljø, stilt de samme spørsmålene; om drømmer, håp og tanker om framtiden. Her ser vi Stine Mari Fyrileiv som Julie og Nils Jørgen Kaalstad som Romeo. Foto: Ola Røe. Vi har blitt vist åpenhet og tillit som har vært avgjørende i vårt arbeid med utforming av manus og form på forestillingen. En stor inderlig takk til dere. Samovarteaterets mandat er å formidle en historie og med respekt ivareta den. I bare et steinkast får du et glimt - inn i tre unges hverdag. Tre unge som vokser opp på hver sin side av en landegrense. Tre unge som er prisgitt de vilkår som er gitt dem. Forestillingen hadde premiere 15. mars 2007 og var deretter på turne i Finnmark i uke 12 og 13. Den ble også vist under årets DansFestivalBarents i Hammerfest den 24. mars Medvirkende i Bare et steinkast Ide og produksjon: Samovarteateret Regi: Bente s. Andersen Skuespillere: Gøran Østerbøl, Inger Bakke, Turid Skoglund Danser: Nikolai Shchetnev Dramatiker: Ingeborg Arvola Komponist/musiker: Jurgita Miezelyte Lysdesign: Niels A. W. Jensen Teknikker: Magnus Holm Slettebø Snekker/teknikk: Odd Aune Foto: Lene Stavaa Kostymer: Samovarteateret Forfatter og dramatiker Ingeborg Arvola og regissør Bente Andersen vil presentere forestillingen. Lørdag 29.sept kl 17.00: Rådstua HT byr på Romeo & Julie under festivaluka. Historien om verdenslitteraturens mest kjente kjærestepar får en røff og radikal behandling av den russiske regissøren Jurij Butusov og hans faste makker scenograf Alexandr Shiskin. Det er Ragnar Olsen som står for den nordnorske gjendiktningen. Regi: Jurij Butusov Scenografi/kostyme: Alexandr Shishkin Julie: Stine Mari Fyrileiv Romeo: Nils Jørgen Kaalstad Foto: Lene Stavaa HÅLOGALAND TEATER Capulet: Nils Johnson Julies amme: Kristian Fr. Figenschow jr. Broder Lorenzo: Martin Loïc Lotherington Mercutio: Kyrre Hellum Benvolio: Lasse Valdal Tybalt: Per Kjerstad Paris: Jørn-Bjørn Fuller Gee Kor: Martin Loïc Lotherington og Kristian Fr. Figenschow jr. Onsd 26.- fred 28.sept kl og lørdag 29.sept kl 18 på Hålogaland teater MORTEN JOSTADS TEATER Dramatikeren og scenekunstneren Morten Jostad har uroppførelser på to forestillinger under Ordkalottuka. Han vier kveldene til to store russiske giganter og presenterer Scene Tolstoj og Scene Dostovjeskij. Scene Tolstoj er basert på tekster fra Tolstojs skriftemål, mens Scene Dostovjeskij er inspirert av forfatterens dagbok, hans barndomsminner og spesielt om bonden Maréj. Morten Jostad er dramatiker og skuespiller og er oppsatt med sitt enmannsteater over hele Europa. Han er født i 1953 på Lillehammer og mottok under litteraturfestivalen på Lillehammer Eckbos legaters kulturpris og i begrunnelsen kunne man blant annet lese at prisen går til en person som med sine store kunnskaper og sitt mangfoldige talent har skapt en personlig og egenartet genre innen kulturformidling, som er helt enestående i norsk sammenheng. Jostad har med mer gitt ut skuespill i bokform om Petter Dass, Ludvig Holberg og Hans Chr. Andersen. Han mottok også blant annet kjempekritikker for sin enakter «Øyeblikket», hvor han spiller Søren Kierkegaard ( ). Jostad turnerer med eventyr, litteraturforedrag og barneteater og han er kjent for sine intense og tatt på kornet tolkninger, så her bør festivalpublikumet kjenne sin besøkelsestid. Morten Jostads to forestillinger vil i forkant av begge oppsetningene bli presentert av Petter Normann Waage. Onsdag 26.sept kl 20.00: Scene Dostovjeskij, Rådstua teaterhus Torsdag 27.sept kl 20.00: Scene Tostoj, Rådstua teaterhus Ivans barndom Ivan er et barn som har rømt fra militærakademiet til fronten, et offer for hallusinasjoner som er formet av massakrene han har sett. Dette lille offeret vet hva han trenger: krig - det som har skapt ham - blod, hevn. Det skilles ikke mellom hans daglige og nattlige mareritt. Ivan er blitt drept, vil drepe og la seg drepe. Hans heroiske sinne grunner fremfor alt i hat, men på den annen side lider han også under en utrolig angst. Ivans barndom var Tarkovskijs første langfilm og mottok Gulløven i Venezia. Originaltittel: Ivanovo djetstvo Regi: Andrej Tarkovskij År: 1962 Språk: Russisk Lengde: 95 min Filmen vises i regi av Tromsø filmklubb, onsdag 26.sept kl på Verdensteatretv Solaris Handlingen i Solaris finner sted i det ytre rom i fremtiden, men filmen handler kanskje mest om menneskesinnet. Heller enn å kategorisere filmen som science fiction, betegnet Tarkovskij Solaris som en etisk fiksjon. Vi konfronteres ikke med vitenskapens muligheter, men med dens begrensninger. Originaltittel: Solaris Regi: Andrej Tarkovskij År: 1972 Språk: Russisk Sjanger: Science fiction Lengde: 2 t 35 min Filmen vises i regi av Tromsø filmklubb, lørdag 29.sept kl på Verdensteatret. The banishment Poetisk drama som utforsker den russiske mannens psyke. Anmelder Inger Bentzrud sier: «The Banishment» dreier seg også om hva menn skal tåle. Å bli bedradd av en kvinne? Å kunne tilgi? Å kunne snakke om banale, hverdagslige ting? Hvis dette høres ut som en slags terapitime i lightversjon for innbitte testosteronofre, er sannheten langt unna. Her handler det om taus, maskulin dysterhet, ofte forvekslet med machoimage. Maria Bonnevie innehar hoverollen. Offeret Anmelder Liv Herstad Røed sier: Det er spennende, malerisk, søkende, iblant for subtilt og ordrikt. Men i begynelsen var ordet - og slutten er nydelig slik gutten legger seg under det nyplantede treet og snakker for første gang som representant for håpet. For gjennom all vår miserable håndtering av livet øyner Tarkovskij håp, akkurat som Ingemar Bergman som han har meget til felles med. Dette er Tarkovskijs siste film før han døde. Filmen har fått flere priser Originaltittel: Offret Regi: Andrej Tarkovskij År: 1986 Språk: Svensk Sjanger: Drama Lengde: 149 min Filmen vises i regi av Tromsø filmklubb, lørdag 29.sept kl på Verdensteatret Originaltittel: Izgnanie Regi: Andrei Zvyagintsev År: 2006 Språk: Russisk Sjanger: Drama Lengde: 150 min Filmen vises i regi av TIFF, søndag 30.sept kl på Verdensteatret. Tilbake filmen handler om to brødre hvis liv snus på hodet når deres ukjente far vender tilbake. Storebror Andrej ser en etterlengtet rollemodell og søker anerkjennelse, mens Vanja ser et svik og en trussel. Dette inderlige alvorsordet av en film vant både gull-løven i Venezia i fjor og publikumsprisen under filmfestivalen i Tromsø i Originaltittel: Vozvraschenie Regi: Andrei Zvyagintsev År: 2003 Språk: Russisk Sjanger: Drama Lengde: 111 min Filmen vises i regi av TIFF, søndag 30.sept kl på Verdensteatret Italieneren Vanya er seks år gammel og bor på et nedslitt barnehjem i Russland. Når en italiensk familie besøker barnehjemmet for å adoptere et barn, får de øye på Vanya. Men selv om det kan virke som en drøm å få bo hos en rik italiensk familie, har Vanya helt andre planer. Han vil finne sin mor! Han bestemmer seg for å rømme. Vanya er verdt en god del penger for barnehjemmet og blir snart etterlyst. Italieneren er spennende historie om en gutt som trosser alt for å finne sin mor. Fantastisk foto og en imponerende innsats fra de unge skuespillerne. Originaltittel: Italianetz Regi: Andrei Kravchuk År: 2006 Språk: Russisk Sjanger: Barnefilm, 7 år. Lengde: 1 t, 39 min. Filmen vises i regi av Barnefilmklubben, lørdag 29.sept kl på Verdensteatret

9 » Åpen dag på Tromsø museum Jeg tror alle mennesker egentlig har de samme planene for sine liv det handler ikke om storpolitikk, men om hygge i hjemmet, varme, at man har det godt. Slik er det for russeren som for ethvert menneske. Sergej.B, litteratursti, litteratursamtaler, utstillinger og foredrag Under fjorårets Ordkalottsøndag hadde museet over 600 besøkende. Med årets program er det ingen grunn til å tro at publikumsantallet vil bli noe mindre. Her bys på litteratursti, samtaler rundt samisk litteratur, utstillinger, foredrag og debatter. Perspektivet museum med utstilling Flytende russisk. Sjømenn fra øst møter Tromsø For de som vil være med på en bemerkelsesverdig og fengslende interessant opplevelse, er utstillingen på Perspektivet museum verdt å besøke. Her vil du kunne få se museets mangfold, ikke bare når det gjelder selve innholdet i utstillingen, men også hvordan bruken av bilder, lyd og teknikk på smakfullt vis kan trigge og frembringe en historie rettferdighet. Historien det her er snakk om er den som foregår midt i blant oss men som vi kanskje ikke vet mye om. Det handler om russiske sjømenn. Pomorkaptein Ivan Ivanovitsj Burkows forunderlige historie er bakgrunnen for utstillinga. Hans far var kaptein og inspektør i Det Arkhangelske-Murmanske Dampskipsselskap som når, Kvitesjøen var isfri, fraktet varer mellom Norge og Russland så langt tilbake som i1875. Burkowfamilien hadde selv tre skuter som gikk med trelast mellom landene. Ivan Ivanovitsj dro til Tromsø i 1905 fast bestemt på å lære seg norsk, han var eldstesønnen og skulle overta familiebedriften. Han ble kaptein på skuta Vega og senere andre skuter som han seilte til Tromsø hvert år. Etter revolusjonen i Russland kom Ivan Ivanovitsj som flyktning til Tromsø, året er I 1927 åpnet Ivan egen dagligvareforretning under navnet I Burkow i Storgata 46. Te, ost og kaffe var varer som Tromsøværingene kunne nyte godt av og Ivan ble en kjent og kjær skikkelse i byen. Livet som sjømann var definitivt over og han hadde inngått ekteskap med Marie Moberg fra Hammerfest. Deres barn Alexei og Sergei bor i dag henholdsvis i Tromsdalen og i Molde. I 2006 besøker Alexei og Sergei med familer sin tante som ble igjen i byen Navalok i Russland. Den rørende gjenforeningen gir dem i tillegg et gammelt familiealbum med bilder fra pomortiden, flere av disse kan du se på Perspektivet museum. Byggingen av pomorskuta Vega som var i Burkowfamiliens eie. Bildet er hentet fra familiens fotoalbum. Selv om bakgrunnen for utstillinga er spesiell, er ikke dagens historie om de russiske sjømenn mindre unik. Her kan du se bilder fra dagliglivet og arbeidslivet til russerne, både her i Tromsø og i Murmansk. Utstillinga er trespråklig, norsk, russisk og engelsk, innlest henholdsvis av Nils Johnson, Josef Konopatski og Marvin Amoroso. De moderne intervjuene er gjort av Caroline Serck-Hanssen. Helleristning fra steinalderen. Dette er funnet i Kanozero midt på Kolahalvøya. Foto: Jan Magne Gjerde. Foredrag om bergkunst og helleristninger Stipendiat Jan Magne Gjerde forteller skal holde et fascinerende foredrag om Båtar i berg - ei reise i bergkunst frå Onega sjøen til kysten av Nord-Noreg. Gjerde kan fortelle at menneskene for 6500 år siden begynte å hugge denne historien inn i stein. Her kan man blant annet se at det i Nordvest-Russland var grupper på over 50 mann i hvaljakten. Helleristningene viser de særegne båtene med elghoder preget inn i stammen. Likheten i båtene vitner om et nært samarbeid mellom Nordvest- Russland og Nord-Norge allerede på den tiden. Professor Knut Helberg foredrar over temaet bergkunst, en form for kommunikasjon mennesker imellom og mellom mennesker og maktene. Foredraget vil presentere noe av variasjonen og likhetene i bergkunsten på Nordkalotten og diskutere om disse kan gjenspeile likheter og forskjeller i identitet og tro. Møte mellom samisk kanon og folkelig sangtradisjon Det skal dreie seg om deler av den samiske litteraturen og det er forfatter og nordisk råds litteraturnominerte Sigbjørn Skåden samt universitetslektor Lill Tove Fredriksen, begge med hovedoppgaver innen det aktuelle feltet, som samtaler. Skåden har skrevet om den kanoniske utviklingen i samisk lyrikk i det 20.århundre, mens Fredriksen har skrevet om sjøsamiske sanger i Porsanger. Disse to vil holde en kort introduksjon over sine prosjekter og deretter samtale rundt emnene. Historie og religion Historiker Jens Petter Nielsen foredrar om Russlands vei til Nordpolen, mens Egil Egeberg tar for seg religion og litteratur i Russland. Med seg har han Martin Paulsen og Fader Johannes. På museet kan du også se det berømte Bayeuxteppet som måler 36 meter og er en 900 år gammel brodert tegneserie som forteller om kongers storhet, samt museets faste utstillinger. Utsnitt fra Bayeuxteppet. Foto fra w w w. o r d k a l o t t e n. n o Det er konservator ved Perspektivet museum, Marianne Olsen, som har stått for innsamling av materialet og hun utrykker stor takknemlighet overfor Burkowfamilien som har delt fotomaterialet og historiene med henne. Deres hjelp har hjulpet henne til et annet innsyn i pomortiden og dette har resultert i denne unike utstillinga som har offisiell åpning 22.september, og som vil være åpen under hele Ordkalottuka. Perspektivet museum holder til i Storgata 95, hvor blant annet Cora Sandel i sin tid bodde. Konservator ved Perspektivet Museum, Marianne Olsen, her foran et bilde av russiske sjømenn som slapper av etter en svømmetur på Alvheim. Det er fotograf Mari Hildung som står for storparten av billedmaterialet til utstillinga. Foto: Lene E. Westerås Litteratursti og opplesning Om du ikke fikk med deg litteraturvandringen i byen, kan dette være et fint alternativ, men et hint ta med deg barna, har du ikke noen selv, så lån et par eksemplarer for dagen. Dette er nemlig en liten sjarmerende opplevelse som gir dere muligheten til å kombinere eventyr og natur. Det er forfatteren Bjørn Nitteberg som står for det magiske, han skal lese fra sine barnebøker i gammen utenfor Tromsø museum. Herfra går det så en litteratursti gjennom Folkeparken og til Friluftsmuseet. Nitteberg leser først i gammen klokka 13.00, deretter i naustet ved Kvitnesgården klokka Arrangører: Norsk Forfattersentrum, Perspektivet museum og Tromsø Museum Søndag 30.sept kl 13 og 15: Litteratursti og opplesning ved Tromsø museum 17

10 Nytt NM i poesi-slam i 2007 Litteraturvandring Ellisiv Lindkvist er selv en drevet poesislammer, men i år er hun konferansier, en oppgave hun nok vil utføre med like stor entusiasme. Foto: Lene E. Westerås For tredje gang arrangeres Norgesmesterskap i poesi-slam. Elever i videregående skole, hip hopere og andre med noe på hjertet skal konkurrere med etablerte forfattere om å bli norgesmester i poesi-slam. Vi vil ha deg som deltaker! Hva er poesi-slam? Poesi-slam er en konkurranse i poesi med publikum som jury, og kan beskrives som en blanding av diktopplesning, stand up og hip hop-battle. Det startet i USA, og kom til Norge for noen år siden. I Norge er det en ferskere sport, og landsomfattende mesterskap ble arrangert for første gang i fjor. Hva er poesi? Vår definisjon av poesi er veldig lite streng, så poesi-slamen er ikke begreset til tradisjonelle dikt. Du kan stille opp med sangtekster, gåter, anekdoter, rim, limericks, regler, haiku-dikt, noveller, kåserier eller korte, korte romaner - kort sagt: Det aller meste. Målet er å trollbinde publikum, midlene du har til rådighet er teksten din og deg selv. Hvordan foregår det? Fire/fem dommere/jurygrupper utnevnes blant frivillege i publikum, og får i oppgave å bedømme på bakgrunn av innhold og fremføring. De gir fra 1 til 10 poeng. De mellom fem og sju deltakerne har så tre runder à tre minutter hver på å overbevise publikum og juryene med en egenprodusert tekst. Den som sammenlagt har flest poeng går av med seieren. Petter Normann Waage leder seminaret Hvem kan delta? Alle kan delta. Er du elev ved videregående skole, hip hoper eller forfatter? Eller har du bare lyst til å fremføre noe du har på hjertet for et publikum? Meld din interesse her, så sender vi deg informasjon om hva du skal gjøre videre. Norgesmesterskap? NM i poesi-slam er et landsomfattende mesterskap. Landet er delt inn i seks regioner, og i hver av regionene blir det kvalifiseringsrunder og regional finale. Vinneren fra hver region går videre til landsfinalen, som avholdes i Oslo i oktober. Premier? Den som stikker av med norgesmestertittelen vinner en reise til poesi-slamens hjemby Chicago for to personer. Dette er reglene: - Konkurrentene leser egne tekster/ dikt for et publikum. Tekstene skal være på norsk. - Man får ikke bruke rekvisitter eller musikkinstrumenter - Det er bare lov å opptre én av gangen - Tekstene/diktene kan ikke vare lenger enn tre minutter Hvor går Russland Seminaret om Hvor går Russland ledes av Peter Normann Waage. Waage har utgitt en rekke bøker om kulturhistoriske og politiske emner, blant annet Russland er et annet sted. Han er blitt rost for sin evne til å presentere og popularisere i utgangspunktet kompliserte emner. Med seg i panelet har han Viktor Gajduk som var en av Mikhail Gorbatsjovs rådgivere og lenge - Fire eller fem jurygrupper/ dommere utnevnes slumpvis blant publikum. De bedømmer deltakerne på bakgrunn av innhold, fremføring og salens reaksjoner. - Juryene gir poeng fra en til ti, med én desimal. (Det høyeste og laveste tallet trekkes fra, og de resterende summeres, noe som gir en score på mellom 3 og 30 poeng (eller mellom 2 og 20 hvis det bare er fire jurygrupper)). I den siste runden teller poengene dobbelt. - Først gjennomføres en grunnomgang der alle konkurrentene fremfører. Deretter blir det (kvartfinale, semifinale og) finale Det er tre runder med fremføring, så alle deltakere har 3x3 min til rådighet. Poengene fra de tre rundene legges sammen. - Publikum kan gi så mye respons de vil både etter og under en diktopplesning, og til både deltakere og dommere Det er debuaktuelle Ellisiv Lindkvist som er årets konferansier og som skal lede an kvelden, hun tar også imot påmeldinger på mail. Se også Fredag 28.sept kl Cafe Circa i Tromsø Påmelding til programleder Ellisiv Lindkvist E-post: ellisivl@online.no tilknyttet Gorbatsjov-stiftelsen i Moskva, han er også frilans oversetter. Nordlys-journalist Geir Seljeseth, russlandsforsker Geir Hønneland og Maria B. Illicheva er også med på seminaret. Onsdag 26.sept kl Tromsø bibliotek, plan 2 Aud Tåga fra Troms fylkesbibliotek byr i år på en vandring gjennom Tromsøs gater. Vandringen starter ved Hålogaland teater. Det er sikkert mange som kjenner til forfatter Lars Bergs tilknytning til og engasjement i opprettelsen av teatret. Turen går videre via Polaria og isbjørnstatuen til kaiområdet Naboer i krig og fred Forfatter og NRK-medarbeider Morten Jentoft og kulturpersonligheten Olav Beddari samtaler om temaet Naboer i krig og fred. Det er forfatter og journalist John Gustavsen som er møteleder. Onsdag 26.sept kl på Tromsø bibliotek, plan 2 foran Nerstranda før man snur nesen oppover mot Rødbanken, Sjøgata og Storgata. Flere av stoppene vil knyttes opp mot forfatterinnen Cora Sandel eller til tekster fra hennes forfatterskap, i tillegg til steder hun har bodd. Både Lars Berg og Cora Sandel har vært markert under tidligere Ordkalotter, henholdsvis i 2001 og I fjor fikk endelig Cora Sandel sin egen gate, og det var forslag om å kalle området foran teatret for Lars Bergs plass, men det vant ikke frem i den omgang. Andre forfattere som vi kommer til å stifte bekjentskap med under denne spesielle litteraturen er Bernt Lie, Jonas Lie, John Giæver, Peter Wessel Zapffe og Knut Hamsun. Av nålevende forfattere vil Nils Aud Tåga fra Troms fylkeskommune tar deg med på en litterær vandring. Foto: Lene E. Westerås. Litteraturseminar - Tendenser i samtidslitteraturen Arkitekst fører deg gjennom samtidslitteraturens jungel og viser deg hvilke bøker det er verdt å få med seg. Går det an å si noe samlende om litteraturen rundt årtusenskiftet? Hvilke er de viktigste og beste bøkene som er blitt gitt ut de siste ti årene? Forfattere som vil bli gjennomgått, er blant andre Carl Frode Tiller, Lars Ramslie, Hanne Ørstavik, Trude Marstein og Jon Fosse. Litterært kart over Tromsø. (hentet fra Horvei, Edmund Edvardsen, John Gustavsen, Ragnhild Nilstun og Jorun Thørring bli omtalt. Vandringa tar ca 90 minutter og avsluttes ved Albertestatuen ved Tromsø bibliotek og byarkiv. Olav Beddari Morten Jentoft John Gustavsen Temaer for kurset: Hvilke tendenser er typiske for samtidslitteraturen? Hva sier de nye, unge forfatterstemmene? Alle deltakerne får et kompendium med relevante tekstutdrag, artikler m.m. Onsdag 26.sept kl på biblioteket, undervisningsrommet Martin Paulsen Vi håper mange vil følge med på tur, finn frem festivalhattene og vottene og møt opp. Foredrag om russisk samtidlitteratur PhD-stipendiat ved universitetet i Bergen, Martin Paulsen, er invitert til Ordkalotten for å snakke om den russiske samtidslitteraturen og litteraturens vilkår etter Sovjets sammenbrudd. Paulsen vil fra et litteratursosiologisk ståsted snakke om de rammevilkår litteraturen lever under. Torsdag 27.sept kl 15 på biblioteket, undervisningsrommet 19

11 Festivalklubben: Klubb Kuiper Ordkalotten gjentar suksessen med festivalklubb og presenterer i år både lanseringer, opplesninger og konsert. Det er litteraturtidsskriftet Kuiper som står som arrangør. MARGs Kamagurka. Nordnorsk forfatterlag lanserer antologi Onsdag Onsdagskveld er det duket for slippfest for tidsskriftet MARG. Dette er deres andre utgivelse og der de sist fokuserte på religion fokuserer de nå på kunst. Og som vi kan lese av redaktørenes presentasjon vil det her være noe for alle: Temaet er kunst, og gjennom en rekke artikler rettes et kritisk blikk på sider ved dagens kunstpraksis og teori. Kan Kunstteorien som har fått stadig større makt over kunsten siden 1960-tallet, være bygd på sandgrunn? Internasjonalt vokser det nå fram en opposisjon mot den rådende kunstteorien, og et alternativ til denne. MARG er det første magasin som presenterer denne opposisjonen i full bredde i Norge. Jørn Simen Øverli tolker Vysotskij. Foto: Erik Thallaug MARG fortsetter å stille spørsmål ingen andre norske medier stiller, og presenterer perspektiver som til nå har vært ukjente i Norge, også de noen vil betegne som ukorrekte. Når krigsskadelegen Hans Husum setter ord på sine tanker fra møtet med en libanesisk gutt som har mistet alt, mener vi at slike historier fra virkeligheten må tåles, og bør fortelles i det offentlige rom. Det er mange som enda befinner seg i krigshelvetet, og har vi noen rett til, som vi ofte gjør, å opptre som moralske overdommere mot de mennesker som blir rammet? MARG trykker også en bred bakgrunnsartikkel om den maoistiske fremmarsjen i Nepal og India, i fra konfliktområder norske media i liten grad har fokusert på. I MARG er det dessuten mye annet stoff. Anniken Greve stiller spørsmål om litteratur er kommunikasjon gjennom en grundig analyse av tekster til forfatterne Primo Levi og Franz Kafka. Her er anmeldelser og lesninger av en rekke bøker. Musikkens artikler er kjemisk fri for Lene Marlin og A-ha, men her kan interesserte lesere skaffe seg innblikk i musikk far Portugal, Kapp Verde, Angola og Brasil og ikke minst et realt dypdykk i den store bevegelsen omkring Metalrocken, hvor Norge faktisk er et av de ledende i verden. Fra Belgia fortsetter den eminente tegneseriekunstner og maler Kamagurka med sine skjeive kommentarer til nummerets hovedtema, kunst. Se også Torsdag Torsdag vil Klubb Kuiper presentere fem forfattere som er ute med ny bok i Felles for disse er at alle har gått på forfatterstudiet ved universitetet i Tromsø. To av dem er debutanter av året. Her vil du få møte Endre Lund Eriksen lese fra sin nye bok om Pitbull-Terje, Pitbull-Terje blir ond. Debutanten Ellisiv Lindkvist leser fra sin kortprosabok Alt jeg skriver er sant. Poeten Morten Wintervold er ute med sin tredje diktsamling, Nytt kull på voksenopplæringa og vil gi smakebiter fra den. Jens K. Styve debuterer med romanen Eg, Ove Kvamme og Kristin Auestad Danielsen leser fra sin andre diktsamling Nynorsken. Sylvi Inez Liljegren, også hun tidligere forfatterstudent, er konferansier. Etter opplesningen vil det bli en kort pause før musikeren Jørn Simen Øverli overtar scenen med sin tolkning av gitarpoeten Vysotskij ( ). Øverli er visesanger fra Oslo og har blant annet skrevet en bok om Vladimir Vysotskij i tillegg til at han har gitt ut to CD er med egne versjoner av Vysotskijs tekster: Levende Bandasjer (1989) som han fikk Spellemannsprisen for og Russlands Hus (1996) som er spilt inn i Vysotskijs leilighet i Moskva. Dette vil bli en intimkonsert verdt å få med seg! Fredag er Klubb Kuiper åpen for de gode samtaler. Hit kan du komme å slappe av med et glass vin å oppsummere dagen etter foredrag, opplesninger eller konserter. Vi starter klokken og blir sittende til vi blir kastet ut (bortimot 0300). Lørdag satser Klubb Kuiper på en helt uformell åpen mikrofon. Vi lar de som har lyst til det gripe mikrofonstativet på eget initiativ. En liten oppfordring til dere som kommer for å lese begrens minuttene oppad til ca 7 minutter og la det være luft mellom seansene. Dette er Ordkalottens siste festivalklubbdag vi regner med at det blir fullt hus og at alle vil kose seg med ukas lødigheter. Vi sitter også i dag til vi blir eskortert ut (men husk at det også er en lang Ordkalottdag på søndag, med masse flotte foredrag både på biblioteket og på museet). Onsdag 26.sept kl Slippfest for tidsskriftet MARG nr 2/07 Torsdag 27.sept fra på Verdensteatrets Kafé og Bar Fredag 29.sept fra Åpen Klubb Kuiper Lørdag 30.sept fra Åpen mic grip mikrofonen! Det er ti år siden sist Nordnorsk forfatterlag kom ut med egen antologi. I år er forfatterlaget 35 år og under Ordkalottuka lanserer de antologien med presentasjon og opplesning på Verdensteatret. Antologien har hentet sitt navn HELT ØVERST BAK HAVET fra et av bidragene i boka. de som ellers er med er: Ann Helene Arntzen, Ingeborg Arvola, Eivor Bergum, Olava Bidtnes, Anne Osvaldsdatter Bjørkli, Kirsti Blom, Kjell Fjørtoft, Unni R. Bjerke Gamst, Margunn Hageberg, Dag Ove Johansen, Kjellaug Råd Johnsen (Klarino), Annie Krog, Irene Larsen, Ellisiv Lindkvist, Liv Lundberg, Ragnar Olsen, Anita Arildsdatter Pedersen, Liv Rogstad, Marry Ailonieida Somby, Tarald Stein, Lene E. Westerås og Tor Eystein Øverås. Forfatter Sylvi Inez Liljegren har stått som redaktør. Boka er en samling med ulike tekster og uttrykk. Her vil du få alt fra dikt til korttekster til noveller til essays til sakprosa til prosalyriske bilder og den er i tillegg rikt ANTOLOGI illustrert med billedmateriale. Antologien utgis på det nystartede landsdelen fortsatt har en sterk kraft og mye å fortelle. forlaget Margmedia og har mottatt støtte fra Institusjonen Fritt Ord og Sparebanken Nord-Norge. Nordnorsk Forfatterlag feirer sitt 35-års jubileum ved å gi ut en ny og spennende antologi. Laget viser dermed at de er sprell levende og at forfattere i Antologien presenterer verker av over 20 forfattere med tilknytning til den nordlige landsdel. I tillegg er boken illustrert med spennende fotografier fra forfatterlagets medlemmer. Tittelen, Helt øverst bak havet, er hentet fra Unni Bjerke Gamst sitt dikt, Vest-Finnmark, og står som symbol på den vilje og kraft som finnes i natur og kultur i det nordlige landskap. Helt øverst bak havet er blitt en spennende blanding av erfarne, kjente forfattere og unge, nye stemmer. Aldersspredningen er også stor, fra 27 til 83 år. Antologien utgis på det nystartede forlaget Margmedia og har mottatt støtte fra Institusjonen Fritt Ord, Sparebanken Nord-Norge og Tromsø Olsen kommune. presenterer visedikterens kunstform. Sjangermessig spenner boken over en rekke litterære uttrykk; dikt, essay og korttekster, viser, noveller og sakprosa. Kjell Fjørtoft og Eivor Bergum deler sjenerøst av sine erindringer fra Finnmark. Tor Eystein Øverås beskriver sitt arbeid med romanen og reiseskildringen «Til. en litterær reise», mens Ann Helene Arntzen og Ingeborg Arvola presenterer nye og sterke noveller. Her finner du dikt av Liv Lundberg, Kirsti Blom, Marry Ailonieida Somby, Kjellaug Råd Johnsen, Liv Rogstad, Irene Larsen, Anne Osvaldsdatter Bjørkli, Lene E. Westerås, Olava Bidtnes, Tarald Stein og Unni Bjerke Gamst. Det er kortprosa av Margunn Hageberg, Ellisiv Lindkvist, Annie Krog og Anita Arildsdatter Pedersen. Sakprosaen står Dag Ove Johansen for, mens Ragnar Det er nå gått 10 år siden laget sist ga ut en felles antologi, og derfor den første i dette millennium. Helt øverst bak havet presenterer et litterært mangfold. Fra et uttall av ståsteder, og med uensartede kulturelle erfaringer, forteller forfatterne sine historier med glød og entusiasme, med frekkhet og Under slippfesten vil vi få høre flere djervt pågangsmot. av forfatterne lese opp sine tekster. havet. Boka vil være i salg fra uke 39. Fredag 28.sept kl på Verdensteatrets Kafé og Bar Foredrag på Driv Olga Komarvoa. Foto: Birgit Røe Mathisen Redaksjonen har bestått av Sylvi Inez Liljegren (redaktør), Morten Wintervold, Kjersti Kollbotn, Lene E. Westerås og John Gustavsen. Antologien viser at det fortsatt finnes en vital fortellerglede, Helt øverst bak Det er Olga Komarova, førstelektor i russisk ved universitetet i Tromsø, som skal forelese på Lørdagsuniversitetet denne lørdagen. Komarova skal ta for seg temaet Å skifte kultur Komarova er en drevet foreleser og Lørdagsuniversitetet har hatt mange fulle hus på sine populære forelesninger, så det er om å gjøre å være tidlig ute i 4.etasje på studenthuset Driv. Lørdag 29.sept kl på Driv Nordnorsk Forfatterlags antologi Helt øverst bak havet. Foredrag Over grensen Amanuensis i russisk ved universitetet i Bergen, Tatjana Altermark og forfatter Natalia Kopsova samtaler rundt temaet om å flytte fra Russland til Norge. Altermark flyttet selv fra St.Petersburg til Mo i Rana i 1970, mens Kopsova som er født og oppvokst i Moskva, nå bor i Bærum. Lørdag 29.sept kl på Driv, 4 etasje Tidligere nummer av Kuiper kan bestilles på epost@kuiperkuiper.net eller du kan kjøpe det i utvalgte bokhandlere. Under festivaluka får du også kjøpt det på Tromsø bibliotek og på festivalklubben

12 Hovedopplesning LØRDAGSKRIM Nytt av året Liker sofistikerte drap {Hovedopplesing} Lørdagskvelden er festivalens høydepunkt i alle fall når det gjelder opplesninger. Her kan Ordkalotten presentere forfatterne Tatjana Tolstaja, Anatolij Pristavkin og Elena Kuzmina fra Russland. Jelena Kozolova fra Komi. Andrej Kurkov fra Ukraina. Herbjørg Wassmo, Thorvald Steen og Jostein Gaarder fra Norge. Lørdagsopplesningen har vært et fast arrangement under Ordkalotten og de to siste årene har det vært fullt hus på disse arrangementene. De fleste kjenner sikkert til våre egne forfattere. Herbjørg Wassmo debuterte i 1976 med dikt-samlinga Vingeslag og kom i fjor ut med romanen Et glass melk takk. I mellomtiden har hun begått nesten et tyvetalls bøker. Jostein Gaarder debuterte i 1986 med Diagnosen og andre noveller og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Sofies verden. Gaarder skal på opplesningen lese tekster som også er oversatt til russisk. Thorvald Steen debuterte i 1983 med Hemmeligstemplende roser. Lørdagskvelden leser han fra sin siste bok som kom ut i fjor, Vekten av snøkrystaller. Les ellers presentasjonen av forfatterne lengre frem i avisa. Programleder under hovedopplesningen vil være Martin Paulsen. Martin Paulsen - konfransier Tatjana Tolstoja Jelena Kozolova Thorvald Steen Elena Kuzmina Andrej Kurkow Herbjørg Wassmo Jostein Gaarder Hun har sansen for drapsmetoder litt utenom det vanlige, krimforfatter Jorun Thørring. Med en rykende fersk krim klar til Ordkalotten, stiller hun på lørdags ettermiddag og snakker mer en gjerne om Tarantellen, som er Tromsøforfatterens tredje bok. I 2005 debuterte hun med Skyggemannen, en roman med handling lagt til Paris, og med en rødblond, kvinnelig politietterforsker som hovedperson. Ikke bare er rettsmedisiner Orla Os norsk, hun kommer fra Melbu i Vesterålen, og har et nordnorsk lynne og temperament. I si andre bok, Glassdukkene, legger Jorun Thørring handlingen til Tromsø, og lar den første av de drepte bli funnet ved Prestvannet, - en ung kvinne, tilsynelatende uten merker etter et mulig drap. På grunn av en skarp observasjon under obduksjon av liket, finner patologen et lite plastrør under huden i overarmen til den drepte. Slike tynne plastrør er en ny måte å sette inn prevensjonsmidler på, forteller Thørring, som i sitt sivile liv er gynekolog med egen praksis i Trondheim. I boka har den kaldblodige morderen tatt i bruk metoden, men legger i stedet plantegiften ricin inn i plastrøret. Den samiske etterforskeren på politikammeret i byen får litt og hvert å bryne seg på når han tar fatt på ettersøkningen i og rundt studentmiljøet i Tromsø. Det dukker også opp sladder om at han har vært en mer enn lovlig aktivist under Alta-saken, fra kilder som ønsker å sverte hans navn og rykte. Så her ligger historien tett opp til vår samtid, og føles uhyggelig nær. For å si det mildt. Thørring trollbinder sine lesere med en ekkel følelse av uhygge, - så nå er dere advart! Ett år etter at Glassdukkene kom ut, er det fortsatt lange ventelister for utlån av romanen på biblioteket. Men den har ikke bare slått an i Tromsømiljøet, også kriminteresserte forlag i utlandet har budt høye priser for Thørrings manus. Under bokmessen i Frankfurt høsten 2006 var Glassdukkene blant de mest etterspurte på Aschehoug forlags stand. Rettighetene er foreløpig solgt til Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Tysklands største bokklubb vil lansere både Glassdukkene og Skyggemannen ved utgangen av året. I Tarantellen treffer vi igjen Orla Os, og handlingen er igjen lagt til Paris, en by som Thørring kjenner etter flere års opphold. Her oppstår problemene i det fransk-algirske miljøet i byen. Det er en historie Jorun Thørring bokbades på Lørdagskrimmen under Ordkalotten. Foto: Sylvi Inez Linljegren med bakgrunn i den blodige krigen i Fransk Algerie, mellom 1954 og -62. Med navnet Tarantellen antyder Thørring en person som spinner et nett eller ønsker å fange noen i sitt spinn. Stort mer vil hun ikke si om intrigen, enda. Men boka ligger klar til Ordkalotten, og Jorun Thørring kan du treffe på Kafé Sånn, lørdags ettermiddag, der hun forteller om alle sine tre bøker og om særtrekkene ved sine nordnorske skikkelser. Hun lover også å gå i dybden med hensyn til drapsmetodene, noe hun syns er viktige trekk ved bøkene sine. - Det er ikke særlig spennende å drepe noen ved å gjennomhulle kroppen med 12 kuler, mener hun, som i første bok lar morderen drepe med knivstikk og kirurgisk presisjon. At Thørring så vel som Orla Os er leger, vises med stor tydelighet i romanene. Thørring tar leseren med helt inn i obduksjonssalen med en presisjon og fagkunnskap som fascinerer. Hennes bøker er preget av en særdeles grundig research som gjør dem langt mer enn bare spennende å lese. Og Thørring presiserer at nettopp research er en viktig del av boka. - Du må virkelig kunne det du skriver om, påpeker hun, - som forfatter må du være helt trygg på miljøene og personene du presenterer for leseren. Jorun Thørring presenteres for Tromsøs publikum av Sylvi Inez Liljegren som også tidligere har møtt Thørring under et bokbad i Longyearbyen. De er begge nøye med å ikke røpe slutten, slik at lyttere som ikke har lest bøkene, fortsatt skal ha spenningen i behold. Etter bokbadet i Longyearbyen ville kveldens publikum ikke går etter avslutning, og ble mange sittende i timevis sammen med forfatteren for å høre mer om hennes arbeidsmetoder. Under litteraturfestivalen er programmet stramt, men vi lover en tett og spennende time med en Tromsøforfatter som på meget kort tid har skrevet seg inn i landets krimelite. Med Glassdukkene har hun prestert en glitrende kriminalroman, som plasserer henne blant våre aller beste krimforfattere, skrev Avisa Nordland, mens Aftenposten Marit Bjerkeng. Foto: HiF etter første bok skrev En dreven, drivende og god krimdebut om en heltinne jeg gjerne møter igjen. Og nå er hun her! Møt opp i god tid, det kan bli kamp om plassene når en av Tromsøs mest spenningsfylte samtidsforfattere tar plass på Kafé Sånn på KulturHuset. Sylvi Inez Liljegren Lørdag 29.sept kl på Kafé Sånn Den oversette og den oversatte Forfatter og oversetter Marit Bjerkeng tar oss med inn i oversetterens verden. Når ei bok oversettes fra et språk til et annet, er det ikke sjeldent at oversetteren får en stemoderlig behandling og rett og slett forsvinner i omtaler og kritikker av bøker. Er det lettere å bli oversett enn oversatt? Eller er det omvendt? Bjerkeng er førstelektor i russisk ved Høgskolen i Finnmark og har oversatt mange bøker fra russisk til norsk. Nå samtaler hun med forfatter Herbjørg Wassmo, forfatter Tatjana Tolstoya, oversetter Ellinor Kolstad og oversetter Olga Drobot som fikk NORLAS skjønnlitterære prisen for sine oversettelser av viktige norske verk til russisk. Fredag 28.sept kl på Kafé Sånn 22 Ellinor Kolstad 23

13 Det russiske punkebandet Grob skal konsertere på Lillescenen {2008} Ordkalotten 2008 Ordkalotten 2008 vil sette fokus på grenser, mellomrom og over-ganger. Vi vil slippe til forfattere som har erfaring med symbolsk og geografisk grensekryssing og som kan se dobbelt der vi andre ser stivna og fikserte former. Den geografiske grensa, ja visst. Men også overskridelsen av sjangergrenser og institusjonelle rammer. Hvor finner vi den formelt og politisk grensesprengende litteraturen i dagens litterære landskap? Hvordan beskrives stedet i en verden av og for stedspolygame? Store & inspirerende spørsmål som vil ligge til grunn for kunstner-utvalgets programarbeid frem mot neste års utgave av ordkalotten. Velkommen igjen! Morten Wintervold Kunstnerisk råd Russisk punk fra Omsk Ordkalotten inviterer Russlands første og største punkband, Grazjdanskaja Oborona (G.O.) til Tromsø. G.O. kom sammen i 1982 i industribyen Omsk i Sibir og har siden spilt inn godt over femti album! G.O.s frontfigur, Egor Letov, er fortsatt blant de mest kontroversielle og provokative personligheter i russisk kulturliv og bandet byr på brutal, intens og kompromissløs punk-rock med russisk sjel. Dette er bandets første konsert i Norge noensinne en konsert det garantert vil gå gjetord om i lang tid! Navnet Grazjdanskaja Oborona kan oversettes med Sivilforsvaret, men forkortes gjerne GrOb ( Likkista ), kanskje med henspill på fatalismen og den beksvarte humoren i sangene. Legendene og ryktemakeriet omkring bandet forsterkes av Letovs pokerfjes-ironiske utspill, på russisk kjent som stjob. Til Tromsø kommer Grazjdanskaja Oborona med full besetning, foruten Letov: Natalja Tsjumakova (bass, keyboards), Aleksandr Tsjesnakov (gitar) og Pavel Peretoltsjin (trommer). Hittil siste album kom i år med tittelen Zatsjem snjatsja sny ( Hvorfor drømme ), men Omskpønkerne har først og fremst lovet oss et sett med GrOb-klassikere. Russiskkyndige kan finne mer info på bandets hjemmeside: Oppvarmingsbandet er Tromsøbandet The Pony Incident. Fredag 28.sept kl på Lillescenen i Kulturhuset (forsalg billetter) 24