Saksframlegg. Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2016/ /2016 Saksbehandler: Eskil Vethe Herfindal Tilskudd kommunalt viltfond Saksframlegg Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om tilskudd - Taksering av rype- og skogsfuglbestandene i begynnelsen av august 2 Søknad om tilskudd - Nedgraving av slakteavfall fra elgjakta - generelt viltstelltiltak 3 Søknad om tilskudd - Hjorteviltseminar Søknad om tilskudd - "På spor etter Rødreven" 5 Søknad om vilfondsmidler kjeve-/aldersregistrering og forsinkelsesforing av elg Øvrige saksdokumenter: - Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning Regler for søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond Engerdal kommune, vedtatt av kommunestyret i k.sak 011/02. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Viltstellområdene v/engerdal fjellstyre innvilges et tilskudd på inntil kr ,- i forbindelse med taksering av rype- og skogsfuglbestandene i Engerdal, tilsvarende 80 % av godkjent kostnadsoverslag. 2. Viltstellområde III v/engerdal fjellstyre innvilges et tilskudd på inntil kr ,- i forbindelse med prosjektet På spor etter rødreven, tilsvarende 34 % av godkjent kostnadsoverslag. 3. Viltstellområde III v/engerdal fjellstyre innvilges et tilskudd på inntil kr 2.900,- i forbindelse med deltakelse på Hjorteviltseminar 2016, tilsvarende 69 % av godkjent kostnadsoverslag. 4. Viltstellområdene v/engerdal fjellstyre innvilges et tilskudd på inntil kr ,- i forbindelse med nedgraving av slakteavfall, tilsvarende 75 % av godkjent kostnadsoverslag. 5. Nord-Østerdal Røros Elgregion innvilges et tilskudd på inntil kr ,- i forbindelse med gjennomført kjeve/alders registrering i 2015, tilsvarende 100 % av godkjent kostnadsoverslag. 6. Nord-Østerdal Røros Elgregion innvilges et tilskudd på inntil kr ,- til støtteforing av elg i østre del av regionen. Det vises for øvrig til regler for søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond Engerdal kommune, vedtatt av kommunestyret i k.sak 011/02, vedrørende utbetalingstidspunkt og krav til rapportering.

2 Bakgrunn: Det vises til vedtak i kommunestyret i k.sak 011/02, hvor formannskapet som kommunens viltansvarlig skal disponere midlene i Engerdal kommunes viltfond. Viltfondet og søknadsprosedyre med frist 1. mars er kunngjort på kommunens nettside. Nedenfor følger pkt. 1 i regler for søknad om tilskudd fra Engerdal kommunes viltfond, som viser eksempler på tiltak som det kan gis tilskudd til: Aktuelle tiltak - utarbeidelse av driftsplaner - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæringen voldt av hjortevilt - tiltak for å fremme viltforvaltningen, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv - generelle viltstelltiltak for alle typer vilt Enkeltpersoner, organisasjoner, foreninger, lag, viltstellområder og kommunen kan søke viltfondet om tilskudd. Tilskuddsandelen vil variere, alt ettersom hvor mye midler fra fondet som til enhver tid er disponibelt og hvor store søknadsbeløp som blir omsøkt. Inntektene til det kommunale viltfondet er fellingsavgiftene fra viltstellområdene for elgjakta, samt inntekter fra salg av fallvilt. I 2015 utgjorde fellingsavgiften kr ,- og salg av fallvilt kr 7.280,-. Utgiftene er årlige vedtak gjort etter søknader, samt kommunens utgifter til fallviltarbeid gjennom året. I 2015 utgjorde vedtak etter søknader totalt kr ,-, mens fallviltarbeidet utgjorde kr ,-. Summen av utgifter var dermed kr ,-. I henhold til pkt. 3 i regler for søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond Engerdal kommune, beregnes nyttbar kapital pr. 31.desember hvert år. Pr var det innestående kr ,- i Engerdal kommunes viltfond. Engerdal kommune har en ok beholdning på viltfondet. Siden kommunens utgifter vedrørende fallviltarbeid og det som følger med fallviltgruppa gjennom året blir belastet fondet, er det viktig å tenke på dette når man tildeler tilskudd etter søknader fra fondet. Hvis man setter av kr ,- til dette i 2016 (brukt kr ,- på dette i 2015), vil det være igjen kr ,- på fondet. Det er også greit å ha en liten buffer på fondet, i tilfelle uforutsette utgifter. Men Rådmannen mener det ikke er hensiktsmessig å opparbeide seg midler på fondet, og at midlene skal gå tilbake til gode og hensiktsmessige tiltak med henhold på viltet og viltforvaltning i kommunen. I år er det kommet inn 6 søknader til det kommunale viltfondet. Samlet søknadsbeløp er kr ,-. I rådmannens forslag til vedtak er det er samlet tilskuddsbeløp på kr ,-. Vurdering: Søknad 1 Søker: Viltstellområdene i kommunen v/engerdal fjellstyre Tiltak: Taksering av rype- og skogfuglbestandene Totalkostnad: kr ,- Søknadsbeløp: kr ,- De 11 siste årene har viltstellområdene i Engerdal samarbeidet om å taksere bestandene av rype og skogsfugl og har organisert dyktige og interesserte hundeekvipasjer for å utføre takseringsjobben. I 2015 ble takseringen utvidet med 60 km i skogsterreng for å øke kunnskapen om skogsfuglbestandene. Totalt i fjor ble det taksert 321 km. Resultatene oversendes Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad som regner ut

3 årsproduksjon og ryper pr. km². Resultatene blir brukt aktivt i forvaltningen av fuglebestandene. Ved god produksjon og tetthet pr. km² blir det solgt flere jaktkort og jakttidsrammene blir benyttet fullt ut. Dårlige takseringsresultater medfører færre solgte jaktkort og jaktperioden innskrenkes for å begrense jakttrykket. Det er en del arbeid med å holde kontakt/få tak i taksører, gjøre i stand takseringspapirer, invitere til informasjonsmøte, fordele linjer og bearbeide resultatene. Fjellstyret har også utgifter vedrørende kopiering, porto, batterier, etc. Resultatene blir hvert år publisert på bl.a. Engerdal fjellstyrets hjemmeside. Takseringen har en kostnadsramme på kr ,- og finansieringen er planlagt med kr ,- fra kommunens viltfond. Kostnadsoversikt: Organisering, tilrettelegging, etterarbeid, infomøte, totalt 50 timer à kr. 575,- kr , Arbeidet utføres av Engerdal fjellstyre. Utgifter vedr. kopiering, porto, infomøte, telefoner, batterier kr ,-. Utregninger per område fra hønsefuglportalen (kr ,-) kr ,-. Totalt kr ,- Rådmannen er av den oppfatning at rype- og skogsfugltakseringer er et meget bra tiltak som skaper grunnlag for forvaltning av bestandene direkte, og av den grunn faller godt inn under de tiltak som fondet kan gi midler til. Det er også positivt at alle viltstellområdene i Engerdal har gått sammen i et samarbeid for å utføre disse takseringene. Ved takseringer dannes det gode grunnlagsmateriell for dagens situasjon og utvikling over tid. Rådmannen ser det som svært viktig at det blir fremskaffet grunnlagsdata for bestandsutviklingen, slik at man kan forvalte bedre ut fra de årvisse svingningene og bestemme jaktperiode og antall jaktkort som legges ut for salg. Dette er et viktig arbeid som hele kommunen drar nytte av. Rådmannen vil innstille på å innvilge søknaden med kr ,-. Viltstellområdene bør også bidra til å finansiere tiltaket jmf. tidligere anmodninger. Søknad 2 Søker: Viltstellområde III v/engerdal fjellstyre Tiltak: På spor etter rødreven Totalkostnad: kr ,- Søknadsbeløp: kr ,- Som jaktrettshaver med et areal på daa betaler fjellstyret kr ,- årlig for å være med i prosjektet. Engerdal fjellstyre utbetaler kr. 400,- per rev som blir innlevert. Det har de siste 10 årene blitt levert inn 129 rever i gjennomsnitt. Dette utgjør en kostnad på kr ,-. Totalkostnad blir da kr ,-. Prosjektet på spor etter rødreven har nå pågått i 6 år og har vært vellykket, og dermed utvidet med to nye år. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt knyttet til rødreven som nøkkelart i økosystemer med rype, skogsfugl, hare og rådyr. Engerdal fjellstyre har de siste 4 årene fått tilskudd fra viltfondet til deltagelse i prosjektet. Engerdal fjellstyre søker om kr ,- fra viltfondet til prosjektet, som har totalkostnad på kr for søknadsåret. Rådmannen innstiller på at søknaden innvilges i sin helhet, dvs. kr ,-. Søknad 3 Søker: Viltstellområde III v/engerdal fjellstyre Tiltak: Hjorteviltseminar 2016 Totalkostnad: kr ,- Søknadsbeløp: kr ,-

4 Fjellstyret søker om å dekke kostandene til 1. stk. full pakke for årets hjorteviltseminar som inkluderer seminaravgift, overnatting i enkeltrom og alle måltider. Hjorteviltseminaret 2016 som ble arrangert på Hafjell mars fokuserte på ny kunnskap, holdninger og forskning innen artene elg, hjort og rådyr. Engerdal fjellstyre står selv for forvaltningen av elg og rådyr på statsallmenningen i Engerdal og sendte en person til seminaret for å kunne plukke opp ny informasjon og kunnskap i den framtidige forvaltningen. Engerdal fjellstyre har fått innvilget midler fra viltfondet for å dekke deler av utgiftene til hjorteviltseminaret de siste 4 årene. Rådmannen ser det som viktig at administrasjonen i fjellstyret, som forvalter bl.a. jakta for den største grunneieren i kommunen, skaffer seg nye erfaringer ved å delta på denne type arrangement. I forhold til de tiltak som det kan gis tilskudd til må dette gå inn under tiltak for å fremme viltforvaltningen og styrke kunnskapen om viltet. Rådmannen ser det som fornuftig og riktig at Engerdal fjellstyre koster overnatting og noen måltider på seminaret selv. En dagpakke for begge dager, som inkluderer seminaravgift, 2 x lunsj og all kaffe med tilbehør koster kr ,-. Derfor innstiller Rådmannen på at Engerdal fjellstyre innvilges kr ,- for å dekke deler av kostnadene til hjorteviltseminaret Søknad 4 Søker: Viltstellområdene v/engerdal fjellstyre Tiltak: Nedgraving av slakteavfall fra elgjakta Totalkostnad: kr ,- Søknadsbeløp: kr ,- Det har de siste årene blitt felt rundt 145 elg på statsallmenningen i Engerdal og ca. 50 elg på Viltstellområde I og II. Det har vært et ønske fra elgjaktlagene om egne deponeringsplasser for slakteavfall med skinn, bein og hoder. Tidligere har dette blitt dumpet på avsidesliggende plasser til ergrelse for noen og til glede for smårovviltet og kråkefugl. Høsten 2011 ble det oppgravd totalt 4 avfallshull i Elgå, Sømådalen, Elvdalen og Drevsjø etter tillatelse fra kommunen og grunneier. Før jakta i 2013 ble det gravd et nytt hull ved Nybrua til bruk for viltstellområde I og II for Ved jaktslutt blir hullene gjenfylt, og kostnadene ble tidligere dekket av hvert enkelt jaktlag på statsallmenningen, uavhengig om de valgte å benytte seg av ordningen eller ikke. Kostnadene med å grave opp hullene og gjenfylle dem etter jaktas slutt, kom i 2014 og 2015 på kr ,- og kr ,-. For 2016 søker derfor fjellstyret på vegne av viltstellområdene tilskudd fra viltfondet for å få dekket disse utgiftene, som for 2016 er på kr ,-. Det å grave ned slakteavfallet fra elgjakta er et generelt viltstelltiltak som reduserer mattilgangen for smårovviltet og kråkefugl. Fra forskningshold blir det hevdet at det å redusere mattilgangen for smårovvilt som rødrev og kråkefugl er viktig for å redusere bestandene, redusere predasjonspresset og dermed gi småviltet bedre vilkår. På en annen side mener noen at slakteavfall fra hjortevilt har liten betydning. Dette forklares med at ettersom avfallet bedrer mattilgangen for rovviltet, blir dermed predasjonspresset på småviltet i denne perioden betydelig svekket. Gode og attraktive småviltbestander er viktig for rettighetshaverne, jegere, men også indirekte for øvrig reiseliv i Engerdal. Nettopp slakteavfall fra hjortevilt er et rådende problem mange steder i Norge og Hedmark med de økende hjorteviltbestandene man har hatt siden 1980-tallet. Det mest optimale etter Rådmannens mening er om alt slakteavfall, også innvoller og vom, blir tatt med ut fra skogen for å redusere mattilgangen for smårovvilt. Det å få til løsninger på dette, og få alle elgjaktlag til faktisk å gjøre det, er en stor utfordring for viltforvaltningen. Rådmannen ønsker å berømme viltstellområdene for å ta tak i denne problematikken, og saken har også flere sider; statsallmenningen brukes også av veldig mange turgåere, friluftsfolk, osv. og det er ikke positivt for området at det ligger igjen slakteavfall fra elgjakta rundt om i kommunen.

5 Rådmannen mener, som nevnt over, at dette er et positivt generelt viltstelltiltak for flere typer småvilt, og ønsker dermed å innstille på at søknaden innvilges. Rådmannen mener at elgjaktlagene, evt. viltstellområdene, bør være med på å finansiere dette og innstiller på at søknaden innvilges med et tilskudd på kr ,- som er 75 % av totalkostnaden. Søknad 5 Søker: Nord-Østerdal Røros Elgregion (NØRE) Tiltak: Kjeve/alders registrering 2015 Totalkostnad: kr ,- Søknadsbeløp: kr ,- Nord-Østerdal Røros Elgregion (NØRE) søker om tilskudd fra det kommunale viltfondet til gjennomført kjeve/aldersregistrering i I løpet av høsten 2015 ble det samlet inn kjever av alle voksne dyr i elgregionen. Disse aldersanalysene er planlagt noen år fremover for å få gode data på aldersstrukturen i bestanden. Resultatene fra analysene i 2015 ligger ute på hjemmesiden til NØRE: fjellelg.no. Totalkostnaden for registreringen i Engerdal ble på kr ,-. Rådmannen mener at slike aldersanalyser er viktige verktøy i forvaltningen, når det gjelder fastsetting av kvoter og rettet avskyting. Uten slike analyser kan man risikere å få en ujevn aldersfordeling i bestanden, noe som ikke er gunstig. Det foretas ikke cercim beregninger lenger, og da vil slike aldersanalyser være viktige hjelpemidler sammen med de data som blir registrert på hjorteviltregisteret. Rådmannen vil derfor innstille på at søknaden gis 100 % tilskudd for beregningene for den delen av Engerdal som er innenfor NØRE med kr ,-. Søknad 6 Søker: Nord-Østerdal Røros Elgregion (NØRE) Tiltak: Støtteforing av elg Totalkostnad: kr. Ikke oppgitt. Søknadsbeløp: kr ,- Nord Østerdal Røros elgregion søker om midler fra Engerdal kommunes viltfond til støtteforing av elg i østre del av regionen. N-Ø Røros elgregion søker i den anledning om kr ,- fra viltfondet. Man kan finne positive kortsiktige effekter på trafikkskader og skogskader ved riktig plasserte foringsplasser. Likevel er foring som forvaltningsverktøy noe rådmannen anser som ugunstig når ønsket i regionene og fylket er en lavere bestand. I tillegg kan feilplasserte foringsstasjoner føre til økte skogskader, økte trafikkskader, samt at elgen kan gå løs på rundballer som ikke er ment for den. Foring påvirker også elgens naturlige trekkmønster, og mindre konkurranse om føde vinterstid vil i det lange løp føre til økte bestander. Dette er i rådmannens mening ikke en ønskelig utvikling. Foring som verktøy for å stoppe trekket videre sørover fra for eksempel Elgå, eller utsette trekket fra Røros og sørover på sein høsten er noen tiltak som er beskrevet i bestandsplanen til Nord Østerdal Røros elgregion. Rådmannen anser at rettighetshaverne forsøker å gjøre noe med problemet med for stort beitetrykk i visse områder, med blant annet utvidet jakttid, økte kvoter, og høgere andel eldre hodyr på kvotene. Rådmannen mener likevel foring ikke kan anses som en god langsiktig løsning, men har forståelse at det i spesielt utsatte områder kan være nødvendig som midlertidige løsninger for å unngå alt for store skog og trafikkskader. I søknaden vises det også til en bestandsreduksjon i NØRE-øst ved en skutt elg graf fra Rådmannen mener det er positivt at det nå fokuseres på å holde elgen i de nordre deler lenger for å unngå skogskader i vinterbeiteområdene langs Femunden, men mener fortsatt at en høgere og riktig avskyting i de nordre deler bør være hovedfokus.

6 Det vises for øvrig også til regler for søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond Engerdal kommune vedtatt av kommunestyret i k.sak 011/02, pkt. 1. aktuelle tiltak andre kulepunkt hvor det står at det kan gis tilskudd til tiltak for å forebygge skader på landbruksnæringen voldt av hjortevilt. Rådmannen vil etter samlet vurdering innstille på at søknaden innvilges med kr ,- men vil understreke at foring som forvaltningstiltak bør skje som midlertidig løsninger i særlig belastede områder, på strategisk riktige plasser, og at målet om høgere avskyting i den nordlige delen av regionen hvor elgen oppholder seg på sommeren og høsten må være det overordnede forvaltningstiltaket og bør prioriteres som forvaltningstiltak. Konklusjon: Som forslag til vedtak.