Reglement for finansforvaltning. for. Horten kommune

Transkript

1 Reglement for finansforvaltning for Horten kommune Utarbeidet iht. Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret i Horten kommune 1 av 21

2 Innhold 1 FINANSREGLEMENT FOR KOMMUNEN FORMÅL MED KOMMUNENS FINANSREGLEMENT HJEMMEL OG GYLDIGHET FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING ANSVAR OG FULLMAKTER PLASSERING OG FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL FORMÅLET MED FORVALTNINGEN MÅLSETNINGER MED FORVALTNINGEN GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN RISIKOSPREDNING FULLMAKTER AVKASTNING FORVALTNING AV GJELDSPORTEFØLJEN OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER FORMÅL MED FORVALTNINGEN LÅNESTRATEGI FINANSIERINGSKILDER FULLMAKTER FINANSIELL RISIKO PLASSERING OG FORVALTNING AV LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA ATSKILT FRA KOMMUNENS MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL FORMÅLET MED FORVALTNINGEN MÅLSETNING MED FORVALTNINGEN FULLMAKTER RISIKOVURDERINGER INVESTERINGSSTRATEGI BUFFERFOND UBUNDET LIKVIDITETSFOND VALG AV KAPITALFORVALTERE ETISKE RETNINGSLINJER FOR KAPITALFORVALTNINGEN I HORTEN KOMMUNE FORMÅL MÅLSETTINGER GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN FULLMAKTER RAPPORTERING RAPPORTERING VEDR. PLASSERING AV LEDIG LIKVIDITET JFR. PKT RAPPORTERING VEDR GJELDSPORTEFØLJEN JFR. PKT RAPPORTERING VEDR FORVALTNINGEN AV LANGSIKTIGE AKTIVA JFR. PKT HÅNDTERING OG LUKKING AV AVVIK VEDLEGG VEDLEGG 1. ULIKE TYPER FINANSIELL RISIKO VEDLEGG 2. RISIKOREDUSERENDE TILTAK VEDLEGG 3. KORTSIKTIGE- OG LANGSIKTIGE UTFORDRINGER KNYTTET TIL RENTERISIKO VEDLEGG 4. FORVENTET AVKASTNING OG RISIKO GENERELLE BETRAKTNINGER VEDLEGG 5. ETISK INVESTERINGSPROFIL SOCIALLY RESPONSIBLE INVESTING (SRI) VEDLEGG 6. DEFINISJONER av 21

3 1 Finansreglement for kommunen Kommunestyret skal gi regler for kommunens finansforvaltning jfr. kommunelovens 52: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Endret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 7. juli 2000 nr. 71 (i kraft 1. jan 2001 iflg. res. 7. juli 2000 nr. 730). Finansreglement er utarbeidet i tråd med Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av nr. 635 (med ikrafttredelse fra ) som omfatter de tre forvaltningstypene: Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav risiko og høy likviditet.jfr. kapittel 2 i finansreglementet. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. Jfr. kapittel 3 i finansreglementet. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Jfr. kapittel 4 i finansreglementet. 1.1 Formål med kommunens finansreglement Hensikten med finansreglementet er å gi rammer og retningslinjer for hvordan forvaltningen av kommunens innlån og plasseringen av likvide midler skal skje gjennom å definere det risikonivå som er akseptabelt for plasseringer og låneopptak. Samtidig skal kommunen ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall Hjemmel og gyldighet Kommunens finansforvaltning skal foregå innenfor rammer og begrensninger angitt for de tre forvaltningstypene under punktmarkeringen i punkt 1. Forvaltningen er spesifisert under punktene 2, 3 og 4 i finansreglementet. Hjemmel Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) med følgende forskrift: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av nr Gyldighet Fullmaktene i finansreglementet trer i kraft fra kommunestyrets vedtak dersom ikke annet er vedtatt. Ved vesentlige endringer i rammebetingelsene for finansforvaltning skal rådmannen legge frem forslag til endringer av fullmakten. 1 Jfr. Kommuneloven 52 3 av 21

4 1.3 Finansiell risiko og risikospredning Finansforvaltningen skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Med vesentlig finansiell risiko menes i denne sammenheng: For plasseringer: Usikkerhet mht. hvilken avkastning som oppnås på finansielle plasseringer, og derved fremtidig verdi på disse aktiva. For gjeldsporteføljen: Usikkerhet mht. fremtidig lånekostnad. For definisjoner av ulike typer finansiell risiko jfr. vedlegg 1 Ulike typer finansiell risiko. Risikospredning oppnås ved fordeling av plasseringen på flere aktivaklasser: Pengemarked: o Pengemarkedsfond o Bankinnskudd. Obligasjoner. Aksjer. Ytterligere risikospredning kan oppnås ved plassering i forskjellige fond/enkeltpapirer og fordele plasseringen mellom Norge og utlandet. Risikospredning for gjeldsporteføljen oppnås ved å fordele den mellom lån/papirer med flytende og fast rente. Risikospredning reduserer den finansielle risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning og finanskostnad over tid. Krav til risikospredning fremgår for de tre forvaltningstyper av punktene 2, 3 og 4 i finansreglementet. 1.4 Ansvar og fullmakter Kommunestyret vedtar finansreglementet og er således et retningsgivende og kontrollerende organ. Kommunestyret delegerer følgende fullmakter til rådmannen: Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, jfr. pkt. 2. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, jfr. pkt. 3. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, jfr. pkt. 4. Inngå nødvendig avtale om ekstern bistand til nødvendig styrking av kommunens finanskompetanse, herunder: - avtaler om generell finansiell rådgivning. - avtaler om forvaltning av deler av kommunens likvide midler (aktiv forvaltning). Rådmannen kan delegere sine fullmakter videre innen administrasjonen. 4 av 21

5 2 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens kortsiktige finansforvaltning skal foregå innenfor rammer og begrensninger angitt i dette kapitlet. 2.1 Formålet med forvaltningen Kommunen skal til enhver tid ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall 2 samtidig som man skal oppnå tilfredsstillende avkastning på midlene. 2.2 Målsetninger med forvaltningen Kommunen skal ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 3 legge vekt på: Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser. Lav finansiell risiko jfr. vedlegg 1 Ulike typer finansiell risiko. Søke å oppnå høyest mulig avkastning, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset jfr. pkt Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunen kan benytte følgende aktivaklasser med rammer ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål: Plasseringsalternativ Innskudd i bank Andeler i pengemarkedsfond Rammer Inntil 100 % av ledig likviditet Inntil 100 % av ledig likviditet med de begrensninger som fremgår av dette kapitlet Innskudd i bank Kommunen skal plassere midler i norske spare- og forretningsbanker. Andeler i pengemarkedsfond Kommunen kan plassere midler i pengemarkedsfond notert i NOK. Fondet skal ikke ha anledning til å investere utenfor Norge. Forvaltningsselskapet skal være underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Likviditet og kredittvurdering Før plassering i bank skal kommunen vurdere bankens forvaltningskapital og egenkapital. Størrelsen på kommunens innskudd skal vurderes i forhold til bankens størrelse. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i valgte pengemarkedsfond, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. 2.4 Risikospredning Kommunen skal aktivt søke å redusere den finansielle risiko en er eksponert mot, jfr. vedlegg 1 Ulike typer finansiell risiko. 2 Jfr. Kommuneloven 52 3 Jfr. Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning 5 av 21

6 2.5 Fullmakter Rådmannen gis fullmakt til å forestå den løpende forvaltningen av kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, herunder: Foreta plasseringer på ordinære vilkår og på spesielle vilkår i bank. Inngå avtale om kjøp og salg av verdipapirer. Inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond. 2.6 Avkastning Plasseringene skal muliggjøre god avkastning. Det langsiktige avkastningskravet skal være 1 mndr. NIBOR + 50 punkter. Avkastningen kan splittes opp i følgende: (a) (b) inflasjonsjustering av fondets grunnkapital tilsvarende stigningen i konsumprisindeksen. Den del av avkastningen som tilføres fondene skal investeres i verdipapirer i overensstemmelse med fondets øvrige portefølje. forbruk avkastning utover pkt. a og b. disponeres slik kommunestyret bestemmer. Disse midlene tas fra fondene og selges tilsvarende ut av aktivaklassene. Kommunen skal i budsjettbehandlingen anvende forrige års avkastning. Denne vil være kjent og det vil da kunne budsjetteres med en sikker inntekt. 3 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Kommunens opptak av lån, og forvaltning av låneporteføljen, skal foregå innenfor rammer og begrensninger angitt i dette kapitlet. 3.1 Formål med forvaltningen Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at kommunen påføres vesentlig finansiell risiko, jfr. vedlegg 1 Ulike typer finansiell risiko. 3.2 Lånestrategi Opptak av nye lån og lån til refinansiering skal skje i samsvar med kommunelovens 50 og Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Lån skal tas opp i NOK. Dersom låneopptaket er lavere enn grenseverdiene i Lov om offentlige anskaffelser om utlysning i TED- og DOFFIN-databasen, skal det normalt innhentes minst tre tilbud. 3.3 Finansieringskilder Ved opptak av lån kan kommunen ta i bruk alle de finansieringskilder som er spesifisert i dette reglementet. 3.4 Fullmakter Innenfor de generelle retningslinjer som følger av dette dokument delegeres følgende fullmakter til rådmannen: 6 av 21

7 Gjennomføre opptak av lån inkl. leasingavtaler hvor vedtaket om lån er fattet av kommunestyret og eventuell godkjenning av fylkesmannen foreligger, herunder: Valg av finansieringskilde (finansieringsform og lånegiver). Valg av rente- og avdragsvilkår samt øvrige betingelser. Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån, innenfor de beskrankninger som følger av forskrifter, etc., herunder: Valg av finansieringskilde (finansieringsform og lånegiver). Valg av rentevilkår og øvrige betingelser. Godkjenne nye rentebetingelser på forfalte lån. Inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter som for eksempel: Fremtidige renteavtaler (FRA), jfr. vedlegg 2 Risikoreduserende tiltak. Rentebytteavtaler (renteswaps), jfr. vedlegg 2 Risikoreduserende tiltak. Renteopsjoner, jfr. vedlegg 2 Risikoreduserende tiltak. Følgende begrensninger gjelder: Instrumenter, som nevnt over, skal kun benyttes som rentesikringsinstrumenter og de kan kun benyttes i tilknytning til det enkelte lån, og eksponeringen skal ikke overstige det underliggende låns gjenstående beløp. Det delegeres følgende fullmakter til rådmannen: Kredittgivere Maks plassering Maks avvik i forhold til 3 mndrs. NIBOR Rentebinding kan inngås for maksimalt Norske banker 100 % 150 punkter 50 % av total låneportefølge, med unntak av lån knyttet til selvkost. Disse skal ligge med flytende rente. Norske kredittinstitusjoner 100 % 150 punkter 50 % av total låneportefølge, med unntak av lån knyttet til selvkost. Disse skal ligge med flytende rente Maks rentebindingsperiode 10 år 10 år 3.5 Finansiell risiko Kommunens gjeldsforvaltning skal ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Med finansiell risiko menes i denne sammenheng; usikkerhet mht fremtidig lånekostnad for kommunens gjeldsportefølje. 7 av 21

8 Gjeldsmassen kan sammensettes med en kombinasjon av fast- og flytende rente. Fastrente medfører ofte en økt rentebelastning på kort sikt. Dette må veies opp mot kommunens økonomiske situasjon. Lån med fast rente vil si at renta bindes over en avtalt tidsperiode, mens for et lån med flytende rente vil renta normalt endre seg etter hvordan markedet svinger. Lønnsomheten av å ha lån med fast rente mot å ha lån med flytende rente avgjøres av renteutviklingen. Med et lån med fast rente vil man i perioder kunne oppnå lavere rente enn et lån med flytende rente, mens man i andre perioder må tåle at renta blir høyere. Det er vanskelig å spå renteutviklingen, særlig over flere år. Derfor vil valget være bestemt av kommunens betalings- og risikoevne. Desto mindre risikoevne kommunen har, desto større andel av lånemassen bør være bundet. På den annen side vil normalt de totale rentekostnadene over tid være lavere for et lån med flytende rente, enn et lån med fast rente. 4 Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse midlene ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Kommunen skal ved slik forvaltning fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses som vesentlig Formålet med forvaltningen Kommunen har som formål å forvalte de langsiktige finansielle aktiva på slik måte at en kan få årlige tilskudd til driften av kommunen. Dette skal komme både dagens og fremtidige innbyggere til gode. 4.2 Målsetning med forvaltningen Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: Opprettholde formuesverdien knyttet til langsiktig investert kapital. Størrelse på avsetningen til formuesbevaring fastsettes i budsjettsammenheng ut fra forventet inflasjon. Ha mulighet til å realisere en årlig avkastning fra langsiktig investerte midler for driftsformål i kommunen. Uttakets størrelse fastsettes i budsjettsammenheng. Benytte deler av årlig avkastning fra langsiktig investerte midler som buffer for fremtidig eventuell lav avkastning. Avsetningens størrelse fastsettes i budsjettsammenheng. Søke å oppnå avkastning på langsiktige investerte midler som i gjennomsnitt er høyere enn et risikofritt alternativ, til akseptabel risiko, jfr. pkt Uttak av midler skal fortrinnsvis skje uten at det reduserer inflasjonsjustert formuesverdi. 4.3 Fullmakter Innenfor de generelle retningslinjer som følger av dette dokument delegeres følgende fullmakter til rådmannen: 4 Jfr. Kommuneloven 52 nr. 3 8 av 21

9 Forestå den løpende forvaltningen av kommunens likvide midler, herunder: - Foreta plasseringer på ordinære vilkår og på spesielle vilkår i bank. - Inngå avtale om kjøp og salg av verdipapirer. - Inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond. 4.4 Risikovurderinger Enhver investeringsstrategi innebærer en viss risiko, som følge av usikkerheten knyttet til å anslå fremtidig avkastning på de ulike investeringsaktiva. I kapitalmarkedene er det en positiv sammenheng mellom risiko og avkastning, slik at jo høyere avkastning en krever, jo høyere risiko må en også akseptere. Risikoen i kapitalmarkedene blir ofte målt ved standardavviket, som er et statistisk mål på svingningene i avkastningen for gitte investeringsaktiva. En del av dette omtales i vedlegg 4 "Forventet avkastning og risiko Det faktum at avkastningen til ulike aktiva ikke til en hver tid svinger fullstendig i takt, innebærer at det å spre investeringene (diversifisere) over flere ulike aktiva (for eksempel aksjer, obligasjoner og pengemarked) vil redusere den totale porteføljens risiko. Det samme gjør seg gjeldende ved å spre for eksempel aksje- og obligasjonsinvesteringene over ulike geografiske markeder (internasjonal diversifisering). Kommunen kan vurdere å benytte flere kapitalforvaltere på totalporteføljen for å søke å oppnå ytterligere risikospredning. 4.5 Investeringsstrategi Kommunens investeringsstrategi er utformet som en prosentvis fordeling av midlene mellom ulike aktivaklasser og markeder, hvor det også er presisert hvilke rammer for avvik i forhold til strategien som er akseptable. På bakgrunn av de forutsetninger som er tatt og kommunens målsetninger skal langsiktige midler forvaltes etter prinsippet om størst mulig avkastning, og lavest mulig risiko. Det ønskes en moderat risiko, men vil tillate investeringer i andre papirer enn bare statspapirer. Ved plassering i rentebærende verdipapir notert i norske kroner gjelder følgende limits. Prosenttallene i tabellen under gjelder andeler av den samlede renteporteføljens markedsverdi. Emittent / verdipapir Maks andel per Maks andel per emittentkategori, % emittent, % A. Den norske stat eller verdipapir garantert av den norske stat B. Norske kommuner og fylker C. Norske banker og kredittforetak (1) D. Andre norske utstedere (1) 20 5 E. Verdipapir med rating AAA eller Aaa (2) F. Verdipapir med rating min. A eller A1 eller P-1 (2) (1) Investeringer i obligasjoner og sertifikater utstedt av andre enn stat og kommuner skal kun gjøres etter spesiell vurdering, hvor det foreligger en særskilt kredittanalyse og der kravet til risikospredning blir tilfredsstillende ivaretatt. 9 av 21

10 (2) Rating i henhold til Standard & Poor s eller Moody s. Om låntageren har rating fra både Standard & Poor s og Moody s, kreves at minst en av dem ligger på angitt nivå. Markedsrisiko: (A) Kortsiktig risiko: Porteføljen skal, med en sannsynlighet på 95 %, ikke ha en årlig avkastning som er lavere enn 3 mndrs NIBOR rente.. (B) Langsiktig risiko; Porteføljen har et langsiktig avkastningsmål (10 år) på 3 mndrs NIBOR rente + 50 punkter. Avvik fra dette kravet får maksimalt inntreffe i 50% av tilfellene. Renterisiko: Normal durasjon (varighet) på porteføljen er 3 år. Minimum er 1 år, maksimum er 5 år. Posisjon i rentebærende papirer er minimum 20 %, normal 60 % og maksimum 85%. Valutarisiko: Det åpnes ikke for å investere i utenlandske aksjer, 4.6 Bufferfond Renteutviklingen, og utviklingen i aksjemarkedet, er ofte knyttet til stor usikkerhet. For å unngå at svingninger i disse markedene skal påvirke kommunens tjenesteproduksjon vesentlig, er det nødvendig å etablere bufferfond. I perioden forventes kommunens aktiva/passiva og være slik: Innskudd i bank, gjennomsnittelig innestående Lån i bank, 150 mill mill Dagens rentenivå er historisk lavt. Det vurderes å være svært lav risiko på nedsiden, for innskuddsrentene. Lånerentene har en betydelig risiko på oppsiden. Rentesvingninger Effekt bankinnskudd Effekt lån Netto - 0,50 % ,50 % ,0 % ,5 % ,0 % En renteendring på 2,0% (økning), vil altså gi en driftsmessig utfordring på kr. 25 mill. Kommunen tar i sine budsjetter høyde for minimum 0,5% renteøkning på sine lån, hvis sannsynligheten for renteøkninger er stor. Bufferfond for endring i lånerenter anses derfor 10 av 21

11 dekket gjennom budsjetteringen. Innskuddsrentene er koblet til NIBOR + en fast margin. Endringer i markedsrenter, vil altså påvirke kommunens renteinntekter. For å motvirke svingninger i markedsrentene, skal ønsker kommunen å ha et bufferfond som tilsvarer minimum 2 % av gjennomsnittelig bankinnskudd. Dette bygges opp med 0,25 % av renteinntektene, f.o.m. år 2013, og inntil fondets størrelse er stort nok. En forutsetning for dette er at det budsjettmessig er rom for dette, uten at det påvirker tjenesteproduksjonen vesentlig. 4.7 Ubundet likviditetsfond Kommunens balansekonto ubundet investeringsfond endres til Ubundet likviditetsfond. Fondet skal være en buffer, for å sørge for at kommunen har tilstrekkelig likviditet. Dette som følge av svingninger i kontantstrømmen gjennom året. Fondets størrelse bør minimum være på kr. 100 mill. Opptjent rente på disse midlene bør tilføres fondet. Det henvises til kommunelovens 52, 3. ledd: Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. 4.8 Valg av kapitalforvaltere Kommunen skal legge vekt på å benytte forvaltere med en risikoprofil som passer med investeringsstrategien. Kommunen skal velge anerkjente forvaltere som er godkjente verdipapirforetak eller verdipapirfondsforetak og underlagt tilsyn av offentlige tilsynsmyndigheter. Kommunen vil kunne velge å benytte flere ulike kapitalforvaltere. Kommunen skal vurdere å benytte uavhengig kompetanse ved valg av forvaltere. Dersom kommunen benytter rådgiver, skal denne ikke forvalte fond, etc. som kommunen plasserer sine midler i eller ha tilknytning til/økonomisk interesse i forvalter som forvalter slike fond. 5 Etiske retningslinjer for kapitalforvaltningen i Horten kommune 5.1 Formål Horten kommune skal ivareta sitt omdømme som kapitalforvalter ved å ta etiske hensyn i sin forvaltning. (Jfr. vedlegg 6 Etisk Investeringsprofil Socially Responsible Investing (SRI) ). 5.2 Målsettinger Horten kommune søker å oppnå god langsiktig avkastning ved å investere i henhold til kommunens etiske regelverk. Det er viktig at man stiller de samme krav til avkastning på midler med etiske / miljømessige retningslinjer som for andre investeringer. 11 av 21

12 5.3 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Horten kommune skal aktivt tilstrebe at Horten kommune unngår enhver tilknytning til selskaper som produserer landminer, kjemiske midler til våpenproduksjon, tobakksvarer, eller benytter barnearbeid i sin produksjon. Horten kommune skal aktivt tilstrebe plassering i selskaper som ivaretar miljømessige og sosiale hensyn, og som tar de strengeste hensyn til menneskerettighetene i sin produksjon. 5.4 Fullmakter Rådmannen gis fullmakt til å forestå den løpende forvaltningen i hht. etiske retningslinjer gitt i dette reglement. 6 Rapportering Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og skal, dersom ikke annet er bestemt, motta rapport hvert halvår. I tillegg skal kommunestyret ha kopi av den administrative månedsrapporten. Årsmelding skal også omhandle kommunens finansforvaltning. Ekstern kontroll av rutiner for forvaltning og rapportering skal foretas av den kommunale revisjon eller annen uavhengig instans jfr. 5 i forskrift om finansforvaltning for kommuner og fylkeskommuner. 6.1 Rapportering vedr. plassering av ledig likviditet Jfr. pkt. 2. I rapportene og årsmeldingen til kommunestyret skal følgende elementer inngå: Aktiva o Sammensetningen av aktiva o Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva o Vesentlige markedsendringer o Endringer i risikoeksponering o Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet o Markedsrenter og egne rentebetingelser 6.2 Rapportering vedr gjeldsporteføljen Jfr. pkt. 3 I rapportene og årsmeldingen til kommunestyret skal følgende elementer inngå: Passiva o Sammensetningen av passiva o Løpetid for passiva o Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva o Vesentlige markedsendringer o Endringer i risikoeksponering o Markedsrenter og egne rentebetingelser 6.3 Rapportering vedr forvaltningen av langsiktige aktiva Jfr. pkt. 4 I rapportene og årsmeldingen til kommunestyret skal følgende elementer inngå: Volum plassert. Midlenes fordeling mellom de ulike plasseringsalternativ. 12 av 21

13 Avkastning i siste periode og hittil i år for totalportefølje og delportefølje, beløp samt rentesatser for rentebærende papirer. Avkastning i forhold til referanseindekser i siste periode og hittil i år for totalportefølje og delporteføljer. At Horten kommunes finansforvaltning er i hht. vedtatte regler for etiske retningslinjer. 6.4 Håndtering og lukking av avvik Avvik fra finansreglementet kan avdekkes ved den faste rapportering til kommunestyret, eller ved intern eller ekstern revisjon. Typiske avvik kan være: Lavere avkastning på kommunens kapital Høyere renteutgifter på kommunens låneportefølje Sammensetning og plassering av aktiva/passiva, som ikke er i tråd med reglementet Det pålegges rådmannen å rapportere avvik gjennom sine halvårsrapporter. Større avvik skal omgående rapporteres til kommunestyret i egen sak. Avvik lukkes ved at rådmannen korrigerer avvik, slik at disse kommer innenfor kommunens finansreglement, og lukkes. 13 av 21

14 Vedlegg Vedlegg 1. Ulike typer finansiell risiko Type risiko Kredittrisiko Knyttet til at låntaker (eller motparten i en derivatkontrakt) ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene) Markedsrisiko Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert Renterisiko Knyttet til at verdien av rentebærende verdipapirer endrer dersom renten endres Likviditetsrisiko Knyttet til at midler ikke kan omformes til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode Valutarisiko Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i valutamarkedet Systematisk risiko i Knyttet til tap som følge av at de aktuelle aksjemarkeder kommunen er eksponert mot aksjemarkedet vil stige eller falle på kort og/ eller lang sikt Usystematisk risiko i Knyttet til at et enkelt investeringsobjekt vil stige eller falle i verdi i forhold til aksjemarkedet markedet på kort og/ eller lang sikt Administrasjonsrisiko Knyttet til rutiner internt/ hos motpart 14 av 21

15 Vedlegg 2. Risikoreduserende tiltak Fremtidig renteavtale (FRA-rente) En avtale om en FRA-rente (Forward Rate Agreement) er en gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i en gitt periode og for et bestemt beløp. Renten, perioden og beløpet avtales når kontrakten inngås. FRA-renten blir beregnet ut fra renten på avtaletidspunkt og fremtidig renteutvikling. Det skjer ingen finanstransaksjoner i perioden frem til avtalen begynner å løpe. Ved å benytte en avtale om FRA-rente kan kommunen sikre seg mot rentestigning på et fremtidig lån, ved fornyelse av lån, utlån og plasseringer. En avtale om FRA-rente sikrer kommunen mot uventede svingninger i rentenivået i perioder på inntil to år og er derfor et kortsiktig sikringsinstrument. Bruk av en avtale om FRA-rente muliggjør at rente på lån og plasseringer kan avtales i god tid før de aktuelle lån eller plasseringer skal foretas. Neste års rente kan for eksempelvis sikres under budsjetteringen i inneværende år. Rentebytteavtale (SWAP) En renteswap er en avtale mellom to parter om å bytte framtidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Selve hovedstolen blir normalt ikke vekslet. Slike avtaler gjør det i prinsippet mulig å skille valget av rentebinding fra valget av låneinstrument. Kommunen kan ved lån der det betales en flytende rente inngå en renteswap hvor rentesatsen fryses for en kortere eller lengre periode. Motsatt kan kommunen også bytte fra fast rente til flytende rente. Renteswapen inngås enten med lånegiver eller en annen finansinstitusjon. Dersom en har et lån med flytende rente og ønsker fast rente, fungerer renteswapen slik: Kommunen betaler flytende rente til lånegiver. Kommunen betaler den avtalte faste renten til den som har gitt renteswapen. Kommunen mottar det den har betalt i flytende rente fra den som har gitt renteswappen. Det blir motsatt dersom en skal bytte fra fastrente til flytende rente. For å synkronisere rentestrømmene best mulig bør den flytende renten være avtalt som en NIBOR-rente med en fast margin. En renteswap kan tilpasses alle lån og plasseringer og kan også avtales med fremtidig startdato. Renteswaper gjøres normalt ikke på lånebeløp under NOK 15 mill, og heller ikke for lengre perioder enn 10 år. Fordeler med en renteswap er blant annet fleksibilitet, enkelhet ved innfrielse, renterisikoen kan fordeles på kort og lang sikt, renten kan fastsettes for et fremtidig tidspunkt samt at en kan matche fastrente inn- og utbetalinger. Kommunen kan benytte renteswaper dersom ønsket er å sikre seg mot negative renteendringer. En renteswap er et godt alternativ til fastrentelån da en har større fleksibilitet. Renteopsjon En renteopsjon (renteforsikring) er en kontrakt som gir kommunen en rett, men ingen plikt til å bytte rentebetingelser fra fastrente til flytende rente (eller omvendt). Renteopsjoner kan 15 av 21

16 tilpasses alle lån og plasseringer. Opsjonen gjelder for en avtalt periode på en fastsatt hovedstol. Fordeler ved bruk av renteopsjoner er blant annet trygghet og finansiell fleksibilitet, beskyttelse mot ugunstig renteutvikling på lån, finansiell handlefrihet samt at kjøp og salg av renteopsjoner kan kombineres og tilpasses strategiske investeringer. Kommunen kan ved å inngå et rentetak (cap) sikre seg mot at egen rente ikke overstiger avtalt nivå dersom markedsrenten gjør det. Ved å kombinere et tak med et gulv (floor) vil renten svinge innenfor en korridor. Ved inngåelse av en renteopsjon må kommunen betale en engangspremie avhengig av løpetid og sikringsbehov. 16 av 21

17 Vedlegg 3. Kortsiktige- og langsiktige utfordringer knyttet til renterisiko Følgende utfordringer med alternative løsninger skal vurderes (listen er ikke uttømmende): Kortsiktige utfordringer (< 2 år) i rentemarkedet FRA SWAP Renteopsjon Kommunen ønsker å sikre seg mot en oppgang i korte lånerenter X X Kommunen ønsker å fastsette en avkastning på en fremtidig plassering X Kommunen skal trekke opp et byggelån i faste transjer der datoer og beløp X er kjent Kommunen ønsker å dra nytte av en lav rente, og vil sikre at renten ikke X X overstiger et bestemt nivå Kommunen ønsker å sikre at lånerenten holder seg innenfor en fastsatt korridor Kommunen har kortsiktig overskuddslikviditet i faste perioder og ønsker å X sikre avkastningen Kommunen har kortsiktige lånebehov i faste perioder X Langsiktige utfordringer (>2 år) i rentemarkedet FRA SWAP Renteopsjon Kommunen ønsker å fryse renten på lånet for en lengre periode X Kommunen ønsker å spre deler av renterisikoen på kort og lang rente, dvs X kun sikre renten for deler av lånet Kommunen ønsker å dra nytte av lave korte renter, men samtidig sikre seg X mot at renten overstiger et bestemt nivå Kommunen ønsker å sikre at lånerenten holder seg innenfor en korridor X Kommunen ønsker å fryse renten på lånet med fleksibilitet til å innfri lånet X på et fremtidig tidspunkt Kommunen skal ta opp et lån på et fremtidig tidspunkt, men ønsker å sikre X renten på lånet i dag Kommunen har et fastrentelån, men ønsker å endre eksponeringen til kort flytende rente X X Vedlegg 4. Forventet avkastning og risiko Generelle betraktninger I kapitalmarkedene er det en positiv sammenheng mellom risiko og avkastning. Høyere avkastning medfører høyere risiko jfr. følgende illustrasjon: Forventet avkastning Aksjer Obligasjoner Pengemarked Risiko Avkastningen til ulike aktiva vil ikke svinge fullstendig i takt til en hver tid. Dette medfører at en spredning av investeringene (diversifisere) over flere ulike aktivaklasser (eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked), vil redusere porteføljens totale risiko. Tilsvarende gjelder for internasjonal diversifisering. 17 av 21

18 Risiko blir ofte sett på som negative eller uønskede utfall, eksempelvis at avkastningen skal bli negativ og dermed medføre et verdifall på investeringsporteføljen. Standardavviket måler imidlertid både positive og negative avvik fra gjennomsnittet, hvilket innebærer at et høyt standardavvik også indikerer at det er en viss sannsynlighet for å oppnå en høyere avkastning enn gjennomsnittet. 18 av 21

19 Vedlegg 5. Etisk Investeringsprofil Socially Responsible Investing (SRI) Litt historikk Etiske og miljømessige retningslinjer innen kapitalforvaltning, internasjonalt kjent under betegnelsen Socially Responsible Investing (SRI) får stadig større fokus etter en sped start med det første europeiske fond lansert i 1984 i England. I Norge ble det første fond med miljøkriterier lansert i Interessen er klart stigende. Noe av bakgrunnen for at man ønsker denne type retningslinjer kan sannsynligvis oppsummeres på følgende måte: One s investments should be consistent with one s ethics. Definisjoner Negative screening utelukkelse av selskaper Dette innebærer å utelukke / forby å investere i selskaper som for eksempel opererer innen produksjon av landminer, driver med dyreforsøk, gambling, alkohol, tobakk, kjemikalieproduksjon eller annen virksomhet som ikke tar hensyn til menneskerettigheter eller miljøhensyn. Negative screening Hva er negativt å ha med i en portefølje? Her er resultat fra en engelsk undersøkelse av hva slags bedrifter folk helst vil unngå å investere i: Forurensing (92%) Dyreforsøk (80/49%) (hhv. kosmetikk/medisinsk forskning) Tobakk (44%) Gambling (26%) Alkohol (13%) Positive screening selskaper som bevisst legger opp etiske / miljømessige retninglinjer og støtter positiv forandring m.a.o. arbeider aktivt for å motvirke skader på miljø og samfunn Dette innebærer å investere i de beste i klassen selv innenfor virksomhetsområder som i utgangspunktet for eksempel forurenser eller på annen måte bryter med visse etiske eller miljømessige retningslinjer. Dette vil typisk være selskaper som viser evne og vilje og aktivt 19 av 21

20 engasjement for å minimere negative sider av virksomheten sett fra et menneskerettslig og / eller miljømessige ståsted. Det er større utfordringer knyttet til denne type utvalgskriterier da man lettere kan få definisjons- og tolkningsproblemer enn ved utelukkelse av selskaper / bransjer. Bakgrunn for etisk regelverk - bærekraftig utvikling og menneskerettigheter. Følgende definisjon av bærekraftig utvikling legges til grunn: Utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner til å tilfredsstille deres behov. Brundtland Kommisjonen av 21

21 Vedlegg 6. Definisjoner Aksjeindeksobligasjon Verdipapirprodukt hvor innskudd bindes en bestemt periode. Investor er garantert hele innskudd tilbake samt hele eller deler av aksjeavkastningen Aksjer Verdipapir utstedt fra private bedrifter eller offentlige institusjoner, hvor kjøp gir eierandel Aktiv forvaltning Forvalter velger selv verdipapirer til en portefølje på bakgrunn av egne analyser og vurderinger for derigjennom å oppnå høyere avkastning enn en sammenlignbar portefølje Aktivaklasser Samlebetegnelse på ulike typer verdipapir som har de samme egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked Allokering Fordeling av de midler som skal investeres på ulike markeder og aktivaklasser Avkastningskrav Nedre grense for ønsket avkastning Benchmark Sammenlignbar portefølje, referanse Diversifisere Spre eller redusere risiko gjennom å kombinere aktiva med ulik risikoegenskaper Fond Portefølje bestående av eksempelvis aksjer hvor flere investorer kan eie andeler Indeks Vektet verdi/ forholdstall for alle/ deler av eksempelvis aksjer på en børs. Indeksen angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aktiva som inngår i indeksen. Inflasjon Betegnelse som angir med hvilken størrelse i prosent det generelle prisnivået på varer og tjenester øker med Investeringspolicy Dokument som beskriver en rekke forhold omkring en investering, eksempelvis avkastnings- og risikovurderinger, landfordelinger og valutaforhold Investeringsportefølje Faktisk fordeling i en portefølje mellom ulike aktivaklasser Investeringsstrategi Strategi som beskriver hvordan samlete midler skal investeres i ulike markeder og aktivaklasser Kredittrisiko Risiko knyttet til det å lide tap på grunn av at utsteder av et verdipapir eller motparten ikke oppfyller sine forpliktelser Likviditet Begrep som uttrykker grad av enkelhet og hurtighet et aktiva kan omsettes til kontanter Meravkastning Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og avkastningen på en nærmere definert referanseportefølje Obligasjon Rentepapir utstedt av private bedrifter eller offentlige institusjoner. Utsteder forplikter seg til å betale kjøper bestemte årlige beløp (kuponger) samt pålydende ved endelig innløsning Pengemarked Rentepapir som har innløsning innen ett år. Slike kortsikte aktiva har høy likviditet og kan ha relativt lav risiko Portefølje Samling av ett eller flere enkeltaktiva eksempelvis enkeltaksjer Relativ risiko Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et relativt mål. Slik risiko måles ofte som svingninger i forhold til en sammenlignbar portefølje eller indeks svingninger Risikopremie Avkastning ut over risikofritt alternativ Standardavvik Viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge i fremtiden, basert på målinger av observerte verdier. Begrepet uttrykker svingninger rundt et gjennomsnitt. Transaksjonskostnad Kostnader forbundet med kjøp og salg av verdipapir og verdipapirfond Verdipapir Betegnelse på ulike aktiva, eksempelvis aksje, obligasjon eller pengemarked 21 av 21