Reglement for finansforvaltning. Vedtatt K.sak Sirdal kommune

Transkript

1 Vedtatt K.sak Sirdal kommune Utarbeidet i henhold til forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, jf forskrift fra kommunal- og regionaldepartementet av 9. juni 2009

2 Innhold Del 1 FINANSREGLEMENT FOR KOMMUNEN FORMÅL MED KOMMUNENS FINANSREGLEMENT Målsettinger med kommunens finansforvaltning GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING RUTINER FOR RAPPORTERING Ansvar og fullmakter. 4 Del 2 PLASSERING OG FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL FORMÅLET OG MÅLSETTING MED FORVALTNINGEN GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN Andeler i verdipapirfond Likviditet og kredittvurdering FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING. 6 Del 3 FORVALTNING AV GJELDSPORTEFØLJEN FORMÅL MED FORVALTNINGEN Målsetting med forvaltningen GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN FINANSIELL RISIKO METODE OG RUTINE FOR OPPTAK AV LÅN ØVRIGE FINANSAVTALER.. 8 Del 4 PLASSERING OG FORVALTNING AV LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA ADSKILT FRA KOMMUNENS MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL FORMÅL MED FORVALTNINGEN Målsetting med forvaltningen GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN Risikospredning Investeringsstrategi FORVENTET AVKASTNING OG FINANSIELL RISIKO OPPFØLGING AV PORTEFØLJEN Valg av forvaltere 11 Del 5 RAPPORTERING. 11 Del 6 VEDLEGG. 12 2

3 1 Finansreglement for kommunen Kommunestyret skal gi regler for kommunens finansforvaltning 1, herunder Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av gjeldsporteføljen Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål 1.1 Formål med kommunens finansreglement Kommunens reglement for finansforvaltning skal gi generelle rammer og begrensninger for forvaltning av kommunens samlede finansportefølje Målsettinger med kommunens finansforvaltningen 1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser 2. Gjennom likviditetsstyring søke å oppnå høyere avkastning enn bankrente på ledig likviditet. 3. Etablere og opprettholde samsvar mellom løpetid på finansiering og investering 4. Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad. 5. Opprettholde realformuen knyttet til langsiktig investert kapital. 6. Ha en forventet avkastning på minimum 1,5%-poeng over 3 MND NIBOR 1.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunens finansforvaltning skal foregå innenfor rammer og begrensninger angitt for de tre forvaltningstyper, ref del 2, 3 og 4. Når det gjelder plassering av midler er denne begrenset til følgende finansielle instrumenter: 1. Aksjer (Egenkapitalbevis, aksjefond samt aksjeindekserte obligasjoner og andre garantiprodukter. 2. Obligasjoner rentemarked (Obligasjonsfond) 3. Pengemarked rentemarked (Pengemarkedsfond) 4. Bankinskudd Finansielle instrument som ikke er nevnt ovenfor kan ikke benyttes. 1.3 Finansiell risiko og risikospredning Finansforvaltningen skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Risikospredning oppnås ved å spre plasseringer og lån på flere aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere. Dette reduserer den finansielle risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning og finanskostnad over tid. Krav til risikospredning fremgår for de tre forvaltningstyper, ref del 2, 3 og 4. 1 Jmf Kommunelovens 52, samt Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 3

4 1.4 Rutiner for rapportering Administrasjonen må etablere tilfredsstillende rutiner for alle deler av finansforvaltningen. Administrasjonen må inneha forsvarlig og tilstrekkelig kompetanse i forhold til de aktiviteter som dette reglementet åpner for. Administrasjonen må også etablere tilfredsstillende og dokumenterte rutiner for alle sentrale deler av finansforvaltningen, samt sikre en hensiktsmessig organisering av arbeidet. Ved valg av organisasjonsløsning må det tas tilstrekkelig hensyn til prinsippet om arbeidsdeling mellom utøvende og kontrollerende funksjoner. Kommunestyret skal minst en gang i hver kommunestyreperiode vedta finansreglementet Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og skal dersom ikke annet er bestemt ha rapport hvert tertial. I det daglige skal det særlig legges vekt på at kommunens forvaltere og kreditorer følger de retningslinjer kommunestyret har vedtatt. Det skal rapporteres til formannskapet hvis det skjer store endringer som har konsekvenser for plasseringene. Ekstern kontroll av rutiner og forvaltning, samt minimum årlig revisjon av finansreglement, foretas av den kommunale revisjon eller uavhengig instans med dokumentert kompetanse Ansvar og fullmakter Formannskapet skal være et retningsgivende og kontrollerende utvalg. Kommunestyret delegerer til rådmann, som igjen kan delegere sine fullmakter videre, å gjennomføre: Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, jmf del 2 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, jmf del 3 Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, jmf del 4 Se også del 5 vedr rapportering. 4

5 2 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Med likvider menes kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid 3 mnd eller kortere Formålet og målsetting med forvaltningen Kommunen skal til enhver tid ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall 3. Kommunens finansielle aktiva kan derfor ikke i sin helhet benyttes til plasseringer uten tilstrekkelig likviditet. Kommunen skal derfor søke å: Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser Gjennom likviditetsstyring søke å oppnå høyere avkastning enn bankrente 4 på ledig likviditet, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset ref pkt 2.3 For kommunen er kravet til lav finansiell risiko viktigere enn ønsket om høyere avkastning for ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 2.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunen kan benytte følgende plasseringsformer ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål: Aktivaklasse Rammer Løpetid Innskudd i bank 5 Inntil 100 % av ledig likviditet 6 Maks 50% av innskudd i bank tillates bundet i fastrenteinnskudd. Slike avtaler kan løpe i maks 12 mnd Andeler i verdipapirfond Inntil 75% av ledig likviditet Se pkt og Andeler i verdipapirfond Kommunen kan plassere midler i verdipapirfond notert i NOK. Fondet skal ikke ha anledning til å investere utenfor Norge. Forvaltningsselskapet skal være underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Følgende verdipapirfond med rammer kan benyttes ref pkt 2.2 Aktivaklasse Rammer Referanseindeks Pengemarkedsfond, durasjon inntil 6 mnd Inntil 100% ST1X Pengemarkedsfond, durasjon inntil 12 mnd Inntil 50% ST2X Aksjefond og andre finansielle instrument Ikke tillatt Likviditet og kredittvurdering Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i valgte verdipapirfond, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. Tillatte pengemarkedsfond kan maksimalt inneholde 25% verdipapirer med 20% kredittvekt. 2 Ref Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 3 Jmf Kommuneloven 52 4 Langsiktig forventet avkastning i bank er 2.6% 5 Omfatter ikke kommunens Hovedbankavtale 6 Rådmann definerer hva som til enhver tid er ledig likviditet 5

6 2.3 Finansiell risiko og risikospredning Kommuner påtar seg en finansiell risiko ved plasseringer av midler. Det skal legges vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet. Kommunen skal vurdere å bruke flere forvaltere, ref punkt Valgte fond skal tilfredsstille kommunens behov for risikospredning. 6

7 3 Forvaltning av gjeldsporteføljen Finansreglementet fokuserer på generelle rammer knyttet til kommunens gjeldsportefølje Formål med forvaltningen Formål med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er, innenfor ønsket risikonivå, å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser Målsetning med forvaltningen Kommunen skal gjennom forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansavtaler Etablere og opprettholde samsvar mellom løpetid på finansiering og investering Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel risiko ref pkt Samsvar mellom finansiering og investering Kommunen skal etablere og opprettholde en finansiell struktur hvor den økonomiske levetiden på investeringer i størst mulig grad samsvarer med løpetiden på finansieringen Lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel eller lav finansiell risiko Kommunen skal gjennom blant annet økonomiplanen definere ønsket fremtidig finansieringskostnad med tilhørende rammer. 3.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Strategi for kommunens gjeldsportefølje er utformet som en prosentvis fordeling av lånene mellom ulike klasser med tilhørende tillatte rammer for avvik. Porteføljeelementer Strategi Frihetsgrader / kommentar Lån i NOK 100% Lån i annen valuta ikke tillatt Fast rente 50% Tilstrebes en fordeling på 50% fast og 50% flytende Fastrenteperioden bør være minimum 3, maksimum 10 år. 3.3 Finansiell risiko Kommunens gjeldsforvaltning skal ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. 7 Kommunens låneportefølje pr er lagt til grunn. Det er ikke foretatt vurderinger av lønnsomhet og betingelser knyttet til enkeltlån 7

8 3.4 Metode og rutine for opptak av lån Tidspunktet for låneopptak skal vurderes mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett og forventninger om framtidig renteutvikling. Avdragstiden på kommunens gjeldsportefølje kan ikke overstige veid levetid for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte 8. Ved låneopptak skal tilbudsinnbydelse rettes til minimum 3 aktører. Aspekt Tilnærming/ nødvendig avklaring LÅNEFORMÅL 9 Vurderes mot økonomisk levetid for investeringen Bestemme løpetid på lånet Forholdet mellom investering og finansiering Finansiell risiko Ønsket finansiell kostnad og risiko sammenholdt med bl a økonomiplan Risikospredning En eller flere långivere? Innhenting av tilbud Låneformål, vektet avdragstid, lånebeløp, antall terminer pr år Sammenlignbar lånerente (f.eks. NIBOR 3 mnd, d.v.s margin) Sammenlignbar rentemetode (f.eks. 360/360, 365/360) Sammenlignbar kapitalisering Avdragsprofil (vil påvirke prisen på fastrentelån) Sikkerhet fra kommunen Ønsket utbetaling Evaluering av tilbud Utbetalingskurs, nominell rente, effektiv rente frem til første renteregulering og i hele lånets løpetid Etableringskostnader, årlige kostnader, innløsningsrettigheter 3.5 Øvrige finansavtaler Kommunen kan inngå finansavtaler som ikke er nevnt i dette dokument (eksempelvis leasing) forutsatt at kommunen har kompetanse til dette. Overordnet målsetning er at finansieringsavtaler samlet sett gir lavere kostnader over tid enn ved kommunalt eierskap. 8 Jmf Kommunelovens 50 nr 7 9 Lån kan opptas jmf Kommunelovens 50 8

9 4 Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse midlene ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Kommunen skal ved slik forvaltning fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig 10. Kommunestyret avgjør og angir i det årlige budsjettvedtaket hvilke midler og hvilke beløp som defineres som langsiktige. 4.1 Formålet med forvaltningen Kommunen har som formål å forvalte de langsiktige finansielle aktiva på slik måte at en kan få årlige tilskudd til driften av kommunen. Dette skal komme både dagens og fremtidige innbyggere til gode Målsetting med forvaltningen Kommunen har en todelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Opprettholde realverdien knyttet til langsiktig investert kapital 11 Ha en forventet avkastning på minimum 1,5% over 3 MND NIBOR. Uttak av midler skal fortrinnsvis skje uten at det reduserer inflasjonsjustert formuesverdi. 4.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Forventet avkastning vil i all hovedsak avhenge av porteføljens sammensetning 12. Dette må sees i forhold til hva som er å betrakte som en akseptabel risiko for grunnkapitalen Risikospredning En spredning av investeringene over flere ulike aktivaklasser (eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked), reduserer porteføljens totale risiko. En fordeling mellom norske og internasjonale kapitalmarkeder vil også redusere porteføljens totale risiko. Dette betyr at risikoen og avkastningsmulighetene blir fordelt mellom både norske og internasjonale aksjer og obligasjoner samt norske pengemarkedsinvesteringer Det oppnås også en god spredning på ulike valuta Internasjonale investeringer i tråd med en verdensindeks vil gi god spredning mellom ulike regioner og økonomier, og dermed god spredning av markedsrisiko innenfor både aksjer og obligasjoner Dersom totalporteføljen overstiger NOK 40 mill, skal flere forvaltere benyttes Investeringsstrategi Kommunens investeringsstrategi er utformet som en prosentvis fordeling av midlene mellom ulike aktivaklasser og markeder, hvor det også er presisert hvilke rammer for avvik i forhold 10 Jmf Kommuneloven 52 nr Det er i beregningene forutsatt årlig inflasjon lik 2.5% hvilket er tilnærmet identisk med Norges Banks langsiktige inflasjonsforventning 12 Fordeling mellom ulike aktivaklasser, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked 9

10 til strategien som er akseptable. På bakgrunn av de forutsetninger 13 som er tatt og kommunens målsetninger skal midlene jmf pkt 4 forvaltes etter følgende investeringsstrategi: For å iverksette investeringsstrategien kan kommunen benytte utvalgte finansielle instrument: Aktivaklasse Normalposisjon Maks Min Referanseindeks Aksjer 40% 60% 0% Norge 50% 70% 30% Oslo Børs Hovedindeks Utland 50% 70% 30% MSCI World i NOK Rentemarkedet 60% 100% 40% 3 MND NIBOR For å iverksette investeringsstrategien kan kommunen benytte utvalgte finansielle instrument. Aksjer Obligasjoner Pengemarked Instrument Egenkapitalbevis. Bør ikke overstige 40% av porteføljen. Aksjefond. Bør ikke overstige 25% av porteføljen Aksjeindekserte obligasjoner og andre garantiprodukter. Kun unntaksvis og etter særskilt vurdering. Obligasjonsfond Garantiprodukter med årlig avkastning/ utbetaling Pengemarkedsfond Bankinnskudd Durasjon (varighet) i rentemarkedet (obligasjoner) bør ikke overstige 5 år. Maksimum grense på finansielle instrument fra en utsteder bør ikke overstige 30% av porteføljen. Rentebærende instrument innenfor en bransje/sektor bør ikke overstige 30% av porteføljen. Bredt sammensatte verdipapirfond inngår ikke i denne begrensningen. 4.3 Forventet avkastning og finansiell risiko 14 Langsiktig forventet avkastning skal være minimum 1.5% over 3 MND NIBOR De langsiktige resultateffektene av investeringsstrategien er en forventet meravkastning i forhold til bankinnskudd. Avkastningen vil imidlertid på kort sikt kunne svinge en del. Kommunen påtar seg finansiell risiko ved plassering av midler. Kommunestyret må vurdere hvorvidt den totale finansielle risiko som følger av strategi er akseptabel. Den totale finansielle risiko vil bestå av markedsrisiko, herunder aksjemarkedsrisiko, renterisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko mv 13 Vedlegg utdyper forutsetningene 14 Vedlegg utdyper forhold omkring forventet avkastning og risiko. (Hovedpunkt 6) 10

11 4.4 Oppfølging av porteføljen Kommunen skal vurdere å benytte uavhengig kompetanse ved oppfølging av porteføljen Valg av forvaltere Kommunen skal velge anerkjente forvaltere som er godkjente verdipapirforetak eller verdipapirfondsforetak (tilsvarende for de internasjonale markedene) og underlagt tilsyn av offentlige tilsynsmyndigheter. Til forvaltning av hele eller deler av utenlandsk aksje- og obligasjonsportefølje kan det benyttes utenlandske forvaltere. Kommunen vil kunne velge å benytte ulike forvaltere for rente- og aksjeforvaltningen både i Norge og utland. Kommunen skal vurdere å benytte uavhengig kompetanse ved valg av forvaltere. 5 Rapportering Status for kommunens finansforvaltning skal rapporteres hvert tertial til kommunestyret. Rapporteringen skal synliggjøre følgende: Sammensetning av aktiva og passiva Markedsverdien på aktiva og passiva Løpetid for passiva Vesentlige markedsendringer Endring i risikoeksponering Avvik fra faktisk forvaltning og kravene i Finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Rapporteringen skal videre gi oversikt over de tre siste rapporteringstidspunktene samt skille på de tre porteføljene som omfattes av reglementet. ( Del 2, 3 og 4) 11

12 6 Vedlegg 6.1 Forventet avkastning og risiko vurdering og valg av investeringsstrategi I kapitalmarkedene er det en positiv sammenheng mellom risiko og avkastning. Høyere avkastning medfører høyere risiko. Avkastningen til ulike aktiva vil ikke svinge fullstendig i takt til en hver tid. Dette medfører at en spredning av investeringene (diversifisere) over flere ulike aktivaklasser (eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked), vil redusere porteføljens totale risiko. Tilsvarende gjelder for internasjonal diversifisering. Risiko blir ofte sett på som negative eller uønskede utfall, eksempelvis at avkastningen skal bli negativ og dermed medføre et verdifall på investeringsporteføljen. De ulike aktivaklassene har ulik forventet avkastning og risiko oppsummert slik Forventet avkastning Aksjer Obligasjoner Pengemarked Risiko Ved beregninger omkring ulike investeringsstrategier for kommunen, er det tatt utgangspunkt i langsiktig forventet pengemarkedsrente og lagt til en forventet meravkastning på 4,5%- poeng for aksjer og 1%-poeng for statsobligasjonene for å finne forventet langsiktig avkastning for de ulike aktivaklassene. Ved langsiktige investeringsstrategier bør det ikke legges til grunn avkastningsforventninger som er basert på kortsiktige markedssyn eller historisk avkastning. Følgende langsiktige avkastningsforutsetninger er benyttet Bank og annen risikofri plassering 2.5% Pengemarked 2.5% Obligasjoner 3.0% Aksjer 7.0% Ved beregninger og anslag på risiko benyttes historiske månedlige indeksavkastningstall. Norske aksjer Oslo Børs Totalindeks (TOTX) Internasjonale aksjer Morgan Stanleys verdensindeks i NOK (MSCIW) Norske obligasjoner DnB Statsobligasjonsindeks Alle Internasjonale obligasjoner JP Morgan 1+ yr Gov TR NOK Norske pengemarked DnBs statssertifikatindeks, 90 dagers løpetid 12

13 Avkastningen på Oslo Børs svinger relativt mye mer enn avkastningen på verdensindeksen for aksjer. Verdensindeksen er naturlig nok en langt bredere sammensatt portefølje med større spredning på land og bransjer mv. Det er naturlig å forvente at Oslo Børs også i fremtiden vil svinge mer. Risikoen knyttet til internasjonale obligasjoner er for perioden noe høyere enn for norske obligasjoner, samtidig som avkastningen har vært lavere. Dette kan blant annet skyldes valutakursbevegelsene i perioden. På bakgrunn av forutsetningene og målsetningene anbefales det at kommunens midler forvaltes etter følgende investeringsstrategi: Aktivaklasse Mål Maksimum Minimum Referanseindeks 15 Aksjer 40% 60% 20% Norge 35% 55% 15% Oslo Børs Hovedindeks Utland 65% 85% 45% MSCI World i NOK Obligasjoner 60% 80% 40% Norge 70% 80% 60% DnB Stat Benchmark Alle Utland 30% 40% 20% JP Morgan Global Bond Index i NOK Pengemarked 0% 40% 0% DnB statssertifikatsindeks 90 dager Norge 100% Den langsiktige investeringsstrategien kombinerer ulike aktivaklasser på en slik måte at forholdet mellom risiko og avkastning totalt sett medfører en akseptabel finansiell risiko. Porteføljen sammensetning er likevel slik at forventet avkastning er relativt betydelig høyere enn hva et risikofritt alternativ vil gi. Investeringsporteføljen er å betrakte som langsiktige midler. Det vil dermed være akseptabelt at porteføljen i enkelte perioder oppnår en lavere avkastning enn budsjettert, med det resultat at det dermed blir regnskapsført et underskudd. 15 Indeksene anslår risiko. Det vil eventuelt kunne bli benyttet andre referanseindekser i avkastningsmålingen 13

14 Definisjoner Absolutt risiko Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et absolutt mål Aksjeindeksobligasjon Verdipapirprodukt hvor innskudd bindes en bestemt periode. Investor er garantert hele innskudd tilbake samt hele eller deler av aksjeavkastningen Aksjer Verdipapir utstedt fra private bedrifter eller offentlige institusjoner, hvor kjøp gir eierandel Aktiv forvaltning Forvalter velger selv verdipapirer til en portefølje på bakgrunn av egne analyser og vurderinger for derigjennom å oppnå høyere avkastning enn en sammenlignbar portefølje Aktivaklasser Samlebetegnelse på ulike typer verdipapir som har de samme egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked Allokering Fordeling av de midler som skal investeres på ulike markeder og aktivaklasser Avkastningskrav Nedre grense for ønsket avkastning Benchmark Sammenlignbar portefølje, referanse Derivat Samlebetegnelse på kontrakter basert på verdien av et sett underliggende (fysiske) aksjer, obligasjoner eller indekser. De viktigste former er futureskontrakter og opsjoner. Differanseavkastning Se meravkastning Diskresjonær forvaltning Forvaltningsform hvor forvalter konstruerer og handler i en portefølje basert på kundens ønsker Diversifisere Spre eller redusere risiko gjennom å kombinere aktiva med ulik risikoegenskaper Durasjon Et mål som uttrykker gjennomsnittlig løpetid for en obligasjon, definert som et vektet snitt av årlige rentekuponger og pålydende verdi. Begrepet uttrykker korrigert løpetid, og derigjennom obligasjonsprisens følsomhet for renteendringer Fond Portefølje bestående av eksempelvis aksjer hvor flere investorer kan eie andeler Hedgefond Forvaltningsprodukt som kan kombinere ulike aktivaklasser og som kan benytte ulike investeringsstiler for å oppnå stabil avkastning med lav risiko Implementering Fysisk kjøp av andeler i verdipapirfond Indeks Vektet verdi/ forholdstall for alle/ deler av eksempelvis aksjer på en børs. Indeksen angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aktiva som inngår i indeksen. Indeksforvaltning Se passiv forvaltning Inflasjon Betegnelse som angir med hvilken størrelse i prosent det generelle prisnivået på varer og tjenester øker med Information Ratio Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på relativ risiko Investeringspolicy Dokument som beskriver en rekke forhold omkring en investering, eksempelvis avkastnings- og risikovurderinger, landfordelinger og valutaforhold Investeringsportefølje Faktisk fordeling i en portefølje mellom ulike aktivaklasser Investeringsstrategi Strategi som beskriver hvordan samlete midler skal investeres i ulike markeder og aktivaklasser Korrelasjonskoeffisient Statistisk begrep som definerer grad av samvariasjon mellom to variabler, eksempelvis to aksjer. Dersom korrelasjonen er 1 (-1) beveger de to variablene seg alltid i takt (utakt). Dersom den er 0 beveger de to seg helt uavhengig av hverandre Kredittrisiko Risiko knyttet til det å lide tap på grunn av at utsteder av et verdipapir eller motparten ikke oppfyller sine forpliktelser Likviditet Begrep som uttrykker grad av enkelhet og hurtighet et aktiva kan omsettes til kontanter Meravkastning Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og avkastningen på en nærmere definert referanseportefølje NOK Norske kroner 14

15 Obligasjon Rentepapir utstedt av private bedrifter eller offentlige institusjoner. Utsteder forplikter seg til å betale kjøper bestemte årlige beløp (kuponger) samt pålydende ved endelig innløsning Passiv forvaltning Forvalter søker å oppnå avkastning og risiko som en sammenlignbar portefølje eller indeks Pengemarked Rentepapir som har innløsning innen ett år. Slike kortsikte aktiva har høy likviditet og kan ha relativt lav risiko Portefølje Samling av ett eller flere enkeltaktiva eksempelvis enkeltaksjer Private equity Investeringer i privateide selskap Rebalansering Transaksjon som følge av at de ulike elementene i porteføljen utvikler seg ulikt over tid. Dette medfører at de relative vektene beveger seg bort fra norsirdalposisjon Referanseindeks Se indeks Relativ risiko Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et relativt mål. Slik risiko måles ofte som svingninger i forhold til en sammenlignbar portefølje eller indeks svingninger Rentekurve Oppstår når en sammenligner renter for ulike tidshorisonter. Kurven danner utgangspunkt for prising av rentepapirer og påvirkes av forhold som forventninger, risiko knyttet til ulike tidshorisonter samt tilbud og etterspørsel i rentemarkedets ulike tidshorisonter Risikofritt Aktiva hvor det er generelt er knyttet lite eller ingen risiko til uttak, eksempelvis bankrente Risikopremie Avkastning ut over risikofritt alternativ Sharpe Ratio Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på total risiko Spread Forskjellen mellom to priser, eksempelvis kjøps- og salgskurs Standardavvik Viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge i fremtiden, basert på målinger av observerte verdier. Begrepet uttrykker svingninger rundt et gjennomsnitt. Strategisk aktivaallokering Fordeling av en porteføljes aktivaklasser hvor hver klasse uttrykkes som et prosenttall. Begrepet representerer porteføljens norsirdalposisjon Stresstest Økonomisk tilstand uttrykt ved 4 ekstreme hendelser som sammen vil påvirke en porteføljes verdi i sterk negativ retning Taktisk aktivaallokering Fordeling av en porteføljes aktivaklasser hvor hver klasse uttrykkes med øvre og nedre grense for tillatt andel av totalportefølje Terminkontrakt Avtale om levering av en eiendel eller dens pengeverdi på et forhåndsbestemt tidspunkt hvor pris avtales ved kontraktsinngåelse Tracking error Annualisert relativ risiko Transaksjonskostnad Kostnader forbundet med kjøp og salg av verdipapir og verdipapirfond Value at Risk Den verdi en investor risikerer å tape innen en gitt tidshorisont dersom avkastningen blir så ugunstig som den kan bli med en viss sannsynlighet Verdipapir Betegnelse på ulike aktiva, eksempelvis aksje, obligasjon eller pengemarked Verdipapirfond Se fond Volatilitet Betegnelse på risiko, dvs grad av svingninger rundt et gjennomsnitt 15