BEDRIFTSTELLING OVERSIKT

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 930 BEDRIFTSTELLING 1974 OVERSIKT CENSUS OF ESTABLISHMENTS 1974 SUMMARY STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1978 ISBN

3 .

4 FORORD Statistisk Sentralbyrå legger i dette heftet fram en oversikt over hovedresultatene fra Bedriftstelling 1974 for bedrifter og foretak i næringene bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport,lagringog offentlig og privat tjenesteyting. Detaljerte resultater for bedrifter i de enkelte næringer er tidligere offentliggjort i heftene Industristatistikk 1974 Bedriftstelling; Elektrisitetsstatistikk 1974; Bygge- og anleggsstatistikk 1974 Bedriftstelling; Bedriftstelling 1974 Varehandel og Bedriftstelling 1974 Tjenesteyting m.v. I tillegg til næringsheftene har Byrået sendt ut foreløpige resultater for fylkene i en serie av fylkeshefter, som også inneholder hovedtall for de enkelte kommuner. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 10. januar 1978 Petter Jakob Bjerve Gunnar Furuhol men-jenssen

5 PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents a general survey of the results from the Census of Establishments Data relating to both establishments and enterprises arv published in this volume. Detailed results for establishments in mining, quarrying and manufacturing, electricity supply, construction, distributive trades and service trades have already been published in separate volumes. Central Bureau of Statistics, Oslo, 10 January 1978 Petter Jakob Bjerve Gunnar Furuholmen-Jenssen

6 INNHOLD Side Tekstdel L. Formal 7 Opplegg og gjennomføring 7 1. Datagrunnlag 7 2. Samordning med annen statistikk 8 3. Omfang 8 4. Datainnsamling 9 5. Bearbeiding og kontroller Feilkilder 10 Iv. Begrep og kjennemerker Generelt Bedriftsoppdeling Næringsgrupper ing Kjennemerker 12 v. Bruk av tabellene og noen hovedresultater Bruk av tabellene Sammenlikning med annen statistikk 3. Sammenlikning med tidligere tellinger Noen hovedtall 17 Tekst på engelsk 19 Tabellregister 24 Særskilt tabelldel 26 Vedlegg 1. Nwringsgrupperingen på engelsk Skjema og rettledning Tidligere utkommet innenfor emneområdet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 155 Standardtegn i Labeller Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres - Null

7 CONTENTS Page Introductory text I. Purpose 7 Organization and conduct 7 1. Sources of data 7 2. Coordination with other statistics 8 3. Coverage 8 4. Collection of data 9 5 Processing and checks 10 III. Sources of errors 10 1V. Definition of terms and characteristics General information Statistical units Classification by industry Characteristics 12 V. Tables and principal figures Tables Comparison with other statistics Comparison with previous censuses 17 4 Principal figures 17 English summary 19 Index of tables 25 Separate tables 26 Appendices I. Classification in English Questionnaire and instruction Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 155 Exptanation of Symbols in Tablea Data not available : Not for publication - Nil

8 7 I. Formål Hovedformålet med Bedriftstelling 1974 var å utarbeide næringsstatistikk for mindre geografiske områder. Det ble derfor bestemt at en først og fremst skulle ta sikte på å innhente de opplysninger som ville være av størst betydning for kommunal og fylkeskommunal administrasjon og planlegging. I denne forbindelse tenkte en særlig på hvorledes tallet på bedrifter og viktige størrelser som sysselsetting, lønn, sosiale utgifter, produksjon, omsetning, forbruk av varer og tjenester, anskaffelser etter art osv fordelte seg etter bedriftenes næringsgruppe, størrelse, eierforhold m.v. Et annet viktig formal var å skaffe statistiske opplysninger om bedrifter i næringer som ikke er dekket av løpende statistikk og å utarbeide statistikk over størrelser som det normalt ikke trengs opplysninger om hvert år, f.eks. bruk av golvareal i industri og detaljhandel, størrelsen på aksjekapitalen og brannforsikringsverdi av bygninger og utstyr. Det kan dessuten nevnes at en tok sikte på å bruke bedriftstellingsoppgavene til å gjennomfore en kontroll av Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå. Bedriftstellingen skulle også tilfredsstille en tilråding fra De forente nasjoners statistiske kommisjon som gikk ut på at FN's medlemsland burde gjennomføre en næringsstatistisk undersøkelse for året 1973 eller et år nær opp til dette året. Etter tilrådingen skulle undersøkelsen omfatte næringene bergverksdrift, industri og kraft- og vannforsyning. Det ble samtidig pekt på fordelene ved å innhente oppgaver fra andre deler av næringslivet. II. Opplegg og gjennomforing I. Datagrunnlag Oppgaveenheten til Bedriftstelling 1974 er den enkelte bedrift. Definisjonen av begrepene bedrift og foretak er i bedriftstellingen i samsvar med definisjonen i Standard for næringsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 9). Standarden bygger på International Standard Industrial Classification of Al] Economic Activities (ISIC) som er utarbeidd av FN's statistiske kommisjon. Bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Betegnelsen bedrift omfatter ikke bare Økonomisk aktivitet i snever forstand, dvs. ervervsmessig virksomhet, men også virksomhet som ikke tar sikte på Økonomisk vinning, f.eks. offentlig administrasjon, forsvar, undervisning, helsetjenester, velferdsarbeid. Foretak danner en hoyere enhet og er definert som en institusjonell enhet som omfatter all virksomhet som drives av samme eier. Når det gjelder ervervsmessig virksomhet faller foretaksenheten som regel sammen med begrepet firma. For ikke-ervervsmessig virksomhet utenfor den offentlige sektor vil foretaksbegrepet stort sett falle sammen med begrepet institusjon, forening, organisasjon e.l. Et foretak kan derfor også være en arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon, et fagforbund, en bransjeforening, en humanitær organisasjon osv. For den offentlige sektor er det gjort unntak fra den generel te foretaksdefinisjonen. Statens og kommunenes virksomhet er delt i flere foretak, hovedsakelig etter etat e.l. All statlig virksomhet ville f.eks. ellers bli regnet til samme foretaksenhet, og en ville dermed gå glipp av informasjon bl.a. om virksomhetens fordeling på nmringer. Hieluavdelinvr. i tillegg til oppgaver fra bedrifter ble det hentet inn oppgaver fra hjelpeavdelinger. En hjolpeavdeling er en lokalt avgrenset enhet som hovedsakelig yter tjenester til en eller flere bedrifter i det foretak avdelingen tilhører. Vanlig eksempel på hjelpeavdelinger or hovedkontor, salgskontor, ordrekontor, avdelingskontor og lageravdeling. Hjelpeavdelingen har i alminnelighet ingen produksjon, omsetning e.1. og har derfor i de fleste tilfelle bare gitt oppgave til bedriftstellingen over sysselsetting, lønn m.v. og eventuell verdi av anskaffelser og brannforsikringsverdi. Investeringsbedrifter. For større bergverks- og industribedrifter som er under bygging, men som ikke er kommet i drift i statistikkåret, er det hentet inn særskilte oppgaver over anskaffelser, sysselsetting og lønn m.v. Enhetene kalles investeringsbedrifter.

9 8 Hjelpeavdelinger og investeringsbedrifter regnes ikke som egne bedrifter i statistikken. I bedriftstallet er heller ikke med enmannsbedrifter - dvs. enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider helt alene - i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Oppgavene fra disse bedriftene er bearbeidd særskilt og resultatene er gitt i tabell Samordning med annen statistikk Til den årlige industristatistikk, bygge- og anleggsstatistikk og elektrisitetsstatistikk innhentes det for en stor del opplysninger om de samme kjennemerker som en skulle ha oppgaver for til Bedriftstelling Bedriftsdefinisjonen og definisjonen av de forskjellige kjennemerker i årsstatistikkene faller dessuten sammen med de tilsvarende definisjoner i tellingen. Samordningen gikk ut på at oppgavene til årsstatistikken og bedriftstellingen for de større industribedrifter, bygge- og anleggsbedrifter og bedriftene i elektrisitetsforsyning ble innhentet på samme skjema. I tillegg til de spørsmål som var felles inneholdt skjemaet enkelte spørsmål som bare gjaldt tellingen, bl.a. om brannforsikringsverdi og for aksjeselskaper, aksjekapitalens størrelse og andre som bare gjaldt årsstatistikken. Foretak i disse næringer som hadde bedrifter i andre næringer, fikk tilsendt særskilte bedriftstellingsskjemaer sammen med fellesskjemaet. For de mindre industri- og bygge- og anleggsbedrifter hentet bedriftstellingen inn oppgaver i Arsstatistikkenes oppgaver ble derfor sloyfet for disse. Industri- og bygge- og anleggsstatistikken for 1974 gir derfor totaltall for små og store bedrifter under ett. Fordelene ved samordningen var at en unngikk å kreve inn to sett av oppgaver for bedrifter som skulle være med i både årsstatistikkene og bedriftstellingen. 3. Omfang Rammen for Bedriftstelling 1974 var, bortsett fra jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, all privat og offentlig næringsvirksomhet- både ervervsmessig og ikke-ervervsmessig virksomhet. Under planleggingsarbeidet med tellingen ble enkelte grupper av næringsvirksomhet utelukket på grunn av registreringsproblemer eller fordi gruppen var så godt dekket av annen statistikk at bedriftstellingen neppe kunne gi mer detaljerte eller sikre opplysninger. Til slutt ble en stående ved at tellingen skulle omfatte følgende: 2. BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI 4. KRAFT- OG VANNFORSYNING 5. BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 6. VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET 7. TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER (del av) Transport med rutebil, sporvei og forstadsbaner Drosje- og turbiltransport /114. Leichiltransport Drift av rørledninger Hjelpevirksomhet for landtransport Innenriks sjøfart Havnevesen Skipsekspedisjon Lasting og lossing Annen hjelpevirksomhet for sjotransport Lufttransport av personer og gods Tjenester i tilknytning til transport Lagring 8. BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET, FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (del av) Tjenester i tilknytning til bank- og finansieringsvirksomhet Eiendomsdrift ellers 832. Forretningsmessig tjenesteyting 833. Utleie av maskiner og utstyr.

10 9 OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING (del av) Kloakkvesen Rengjøring og vinduspussing Renovasjon og rengjøring ellers Tannlegetjenester, privatpraktiserende tannleger og tannteknikere (del av) 935. Interesseorganisasjoner Filmproduksjon Utleie og framvising av film Teater- og operavirksomhet Innspilling og forlegging av grammofonplater og andre lydopptak 951. Reparasjon av kjøretøyer, husholdningsapparater og varer for personlig forbruk 952. Vaskeri- og renserivirksomhet 959. Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted Næringer og næringsgrupper som ikke er med i tellingen er: 1. JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE OG FANGST 7. TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER (del av) Jernbanetransport Utenriks sjøfart Fyr- og losvesen Hjelpevirksomhet for lufttransport 72. Post og telekommunikasjoner 8. BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET, FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRTFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (del av) Bankvirksomhet Kreditt- og finansieringsvirksomhet ellers 82. Forsikringsvirksomhet 83l1. Utleie av boligbygg og andre bygg 9. OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING (del av) 91. Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 931. Undervisning 932. Forskningsvirksomhet Forebyggende og konstruktive helsetjenester Diagnostiske og andre laboratorietjenester Legekontorer og andre enheter for ambulant behandling Alminnelige sykehus Spesialsykehus Sykehjem Attføri_ng og rehabilitering Tannlegetjenester, distriktstannleger og skoletannleger (del av) Andre helsetjenester Veterinærtjenester 934. Sosial omsorg og velferdsarbeid 939. ldeologiske og kulturelle organisasjoner Radio og fjernsyn Kor- og orkestervirksomhet Selvstendige kunstneres virksomhet 942. Drift av bibliotek og museer 949. Sport og underholdning ellers 953. LOnt husarbeid 4. Datainnsamling Til hjelp ved innhentingen av oppgavene til bedriftstellingen ble Byråets sentrale bedrifts- og foretaksregister nyttet. Dette registeret inneholder opplysninger om bedriftenes og foretakenes navn, postadresse, beliggenhet (kommune), næringsgruppe m.v. Før utsendingen av skjemaer tok til, ble det gjennomført et omfattende kontroll- og suppleringsarbeid av bedrifter i nmringer som skul lp være med i tellingen, men som ikke holdes løpende A jour i registeret. Til dette supplerings- og kontrollarbeid nyttet en bl.a. Manntallet over merverdiavgiftspliktige ("momsregisteret"), medlemsfortegnelser fra bransjeforeninger og lister over bevillingshavere på forskjellige områder. I februar ble det sendt ut skjemaer til de om lag bedriftene (enmannsbedrifter medregnet) som da fantes i det korrigerte registeret. Frister for innsending av oppgavene var satt til 10. mars Ved fristens utløp hadde en stor del av bedriftene ennå ikke sendt inn oppgave og det ble nødvendig g sende purringer. Etter 3. purring i juni 1975 manglet fortsatt oppgaver fra vel bedrifter. Dette tallet ble betydelig redusert under det videre arbeid som var lagt opp med

11 10 sikte på å bearbeide oppgavene etter fylke. For å få inn de manglende oppgavene tok en i bruk telefonen,og ved utgangen av 1976 da arbeidet med det siste fylket varavsluttet, hadde de aller fleste av bedriftene sendt inn oppgave. For å lette oppgavegivningen ble det utarbeidd 5 forskjellige skjematyper og like mange rettledninger som var tilpasset ulike næringer. Et forenklet skjema ble utarbeidd til enmannsbedrifter i bergverksdrift og industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Det ble også sendt et forenklet skjema til bedrifter i næringer utenom tellingen dersom de var del av et foretak hvor de andre bedriftene hørte til tellingsnæringene. Hver skjematype og rettledning ble trykt både på bokmål og nynorsk. Skjema på nynorsk ble sendt til alle bedrifter i kommuner som har nynorsk som tjenestemål. Som vedlegg til dette heftet er tatt med en oversikt over alle skjematyper og rettledningen som ble nyttet. 5. Bearbeiding og kontroller Etter at skjemaene var kommet inn ble næringsgruppering, beliggenhet, eierform og bedriftsoppdeling kontrollert. Videre bearbeiding av oppgavene og kontroll av opplysningene på oppgaveskjemaene ble for en stor del utført ved bruk av elektroniske databearbeidingsmaskiner. Hver opplysning ble provd ved logiske kontroller og rimelighetskontroller. Dersom det ved den maskinelle granskningen kom fram at opplysningene ikke oppfylte visse oppsatte krav, ble det skrevet ut en feilmelding som ble behandlet manuelt. Ufullstendige og manglende opplysninger ble dels kompletert ved maskinelle beregninger og dels ved manuell behandling h-sert på skriftlig feilmelding fra datamaskinene. III. Feilkilder Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå en rekke feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. Ved bedriftsieltingen kan en mulig feilkilde virre at bedriftsregisteret ikke var fullstendig da skjemaene ble sendt ut, slik at enkelte bedrifter ikke kom med i tellingen. Det er lite trolig at dette har betydd noe særlig. Før utsending av skjemaene ble Bedrifts- og foretaksregisteret grundig kontrollert og ajourført, jfr. aysnitt Ti, 4. En annen feilkilde er frafall. Fra enkelte bedrifter var det ikke mulig å få inn oppgave fordi en ikke fant fram til eier eller den person som var ansvarlig for bedriften. I slike tilfelle ble tall anslått med støtte bl.a. i opplysninger fra "momsregisteret" og tidligere oppgaver fra bedriften. I en del tilfelle var det også nødvendig å anslå tall hvor skjemaet var ufullstendig eller åpenbart feilaktig utfylt. Det var vesentlig små bedrifter som det ble anslått tall for, og det er grunn til å anta at anslagsfeilene for en stor del opphever hverandre. For de mest sentrale kjennemerker som sysselsetting, lønn, omsetning, innkjøp, avgifter ogvarebeholdningvar det sjelden nødvendig å gjøre anslag eller rette gitte tall. Derfor regner en med at de relative feilene i tallmaterialet for disse størrelsene totalt sett er små. Kjennemerker som brannforsikringsverdi av realkapitalen og anskaffelser i løpet av året var hyppigere uoppgitt, og en måtte anslå tall i større omfang, samtidig som grunnlaget for anslagene ofte var svakere. For disse kjennemerker kan de relative feilene være noe større. I tabeller hvor bedriftene er fordelt etter størrelse, omsetning, eierform o.1., vil eventuelle feil i materialet slå sterkere ut enn i tabeller med totaltall. IV. Begrep og kjennemerker 1. Generelt Fra Bedriftstelling 1974 er det gitt tall med bedrift som enhet for kjennemerkene sysselsetting, lønn m.v.,produksjon, omsetning, bruttoinntekt, vareinnsats, avgifter, subsidier, anskaffelser, brannforsikringsverdi m.v. i næringshefter og fylkeshefter. pa grunnlag av bedriftstallene er det også utarbeidd tall med foretak som enhet for mange av de samme kjennemerker. I dette heftet legger

12 1 1 Byrået fram statistikk hvor en har nyttet både bedriftsenheten (tabellene 1 til 4) og foretaksenheten (tabellene 5 til 11). I aysnitt 1.2. er det redegjort for definisjonen av bedrift og foretak. Avsnittene nedenfor gir en oversikt over de generelle prinsipper for oppdeling av foretak i bedrifter og næringsgruppering av bedrifter og foretak. 2. Redriftsoppdelinl-i Den generelle bedriftsdefinisjonen innebærer at virksomhet som et foretak driver på lokalt atskilte områder blir å regne som særskilte bedrifter. De viktigste unntak fra denne regelen gjelder bygge- og anleggsvirksomhet, transportvirksomhet og elektrisitetsforsyning. All selvstendig bygge- og anleggsvirksomhet som et foretak driver, regnes til en og samme bedriftsenhet, forutsatt at det ikke er opprettet permanente avdelingskontorer for administrasjon av virksomheten innenfor geografisk avgrensede omrader. Tilsvarende blir all ensartet selvstendig transportvirksomhet under felles administrasjon regnet som en bedrift. Bedriften i elektrisitetsforsyning referer seg ikke til den lokale enhet, men omfatter alle avdelinger under samme eier hvor virksomheten faller innenfor næringsgruppen. (1 heftene Bygge- og anleggsstatistikk 1974 Bedriftstelling og Elektrisitetsstatistikk 1974, er det gjort nærmere rede for bedriftsbegrepet i bygge- og anleggsvirksomhet og i elektrisitetsforsyning.) Når det på ett og samme lokalt avgrensede område drives flere virksomheter som hører inn under ulike næringsgrupper, blir hver enkelt virksomhet regnet som særskilt bedrift forutsatt at den er av noen storrelse. Som eksempel på virksomhet som horer til i ulike næringsgrupper, kan nevnes engrosforretning og butikk, elektrisk forretning og installasjonsvirksomhet, sagbruk og mobelfabrikk, hotell og restaurant. Et generelt minimumskrav for at virksomheter som ligger på samme sted skal oppfattes som særskilte bedrifter; er at hver av virksomhetene sysselsetter jamt minst en person i normal driftstid. Oppdeling av foretak i bedriftsenheter vil i mange tilfelle være gjenstand for skjønnsmessige avgjørelser,og i praksis har en også måttet gjøre enkelte tillempinger til bedriftsdefinisjonen. For virksomhetskombinasjoner som er forholdsvis vanlige - f.eks. bakeri og bakervareutsalg - er det i noen tilfelle gitt spesielle retningslinjer. For noen typer av kombinert virksomhet går retningslinjene ut på at kombinasjonen skal regnes som en bedrift uansett størrelsen av hver enkelt virksomhet. Andre virksomhetskombinasjoner deles i flere bedrifter bare dersom hver virksomhet sysselsetter f.eks. minst tre eller fem personer i gjennomsnitt for året. I næringsheftene er omtalt de viktigste spesialregler for kombinasjon av virksomheter som drives på samme sted. Hjelpeavdelinger (jfr. avsnitt 1.2.) er alltid skilt ut som særskilte statistiske enheter når virksomheten ligger i annen kommune enn de bedrifter avdelingen betjener. Oppgavene for slike enheter er tatt med under samme næringsgruppe som oppgavene for den (hoved-) bedriften innen foretaket som det hovedsakelig ytes tjenester til. Ved fordeling etter størrelse er oppgavene derimot gruppert etter hjelpeavdelingens størrelse. Samme regel gjelder ved størrelsesfordeling av investeringsbedriftene. bedriftstellingen har en brukt betegnelsenflerbedriftsforetak ide tilfelle foretaket består av to eller flere bedrifter. Ved fastlegging av om et foretak skal regnes som flerbedriftsforetak har en også tatt i betraktning eventuelle virksomheter i næringsgrupper som ikke er med i tellingen. Filial i Norge av utenlandsk selskap regnes som eget foretak. 3. Næringsgruutring Næringsgrupperingen er med få unntak i samsvar med Standard for nmringsgruppering (SN), jfr. aysnitt Næringsnummer og betegnelse i forspaltene til tabellene referer seg til denne. 1 de tilfelle der næringsbetegnelsen ikke faller sammen med SN er næringsnummer utelatt. I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk grupperingssystem hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt følgende betegnelser:

13 12 Næring: 1-sifret kode Næringsområde: 2- Nmringshovedgruppe: 3- Næringsgruppe: 4- Næringsundergruppe: 5- fl For å bestemme og kontrollere næringsgrupperingen hadde oppgaveskjemaene et spørsmål om virksomhetens art. Bedriftene ble bedt om å oppgi denne mest mulig detaljert. Bedrifter som drev virksomhet som falt i flere næringsgrupper, uten å tilfredsstille kravene til oppdeling i flere bedrifter, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir storst tilskott til bedriftenes samlede bearbeidingsverdi. For flerbedriftsforetak som drev virksomhet på flere områder, er næringsgruppen bestemt av den aktivitet som gir størst tilskott til foretakets bearbeidingsverdi. Flerbedriftsforetak med næringsgruppe som ikke omfattes av tellingen, men hvor to eller flere bedrifter hørte med til tellingsnæringene, er tatt med i foretaktstabellene og er i forspalten kalt Foretak i næringer som ikke omfattes av tellingen. 4. Kjennemerker I tillegg til opplysninger om arten av bedriftenes og foretakenes virksomhet gir tabellene i dette heftet oppgaver for en rekke hovedkjennemerker. For bedriftene er det i næringsheftene også gitt oppgaver for andre kjennemerker som ikke er tatt med her. De fleste av disse er en oppdeling av hovedkjennemerkene, sysselsatte er f.eks. delt i eiere og familiemedlemmer og ansatte. Nedenfor er det gitt en oversikt over kjennemerker i dette heftet. Dersom det ikke er nevnt særskilt,er kjennemerker som nyttes om både bedrift og foretak likt definert. Eierform. Det formelt juridiske ansvarsforhold for foretakets forpliktelser bestemmer foretakets eierform. Av foretaksdefinisjon følger at alle bedrifter i samme foretak skal ha samme eierforhold. Det er skilt mellom følgende grupper av eiere: a. Enkeltmannsfirma, dvs. foretak med bare en eier og hvor denne eier er Okonomisk ansvarlig med hele sin formue for foretakets økonomiske forplik,elser. b. Ansvarlig selskap, dvs. foretak med to eller flere eiere, som alle hefter med hele sin formue for foretakets forpliktelser ("en for alle og alle for en"). c. Akseseiskap, dvs. foretak hvor eiernes ansvar or begrenset til innskutt aksjekapital. Kommandittaksjeselskap er med under e. Annen eierform. d. Andelslag, dvs. foretak hvor eierne har skutt inn kapital i form av andeler og hvor de hefter med andelsbeløpet. e. Annen eierform omfatter stat, kommune, fylkeskommune, kommandittselskap, kommandittaksjeselskap, institusjoner og foreninger, konkursbo, dødsbo etc. Foretak hvor det offentlige eier aksjer eller andeler er gruppert under aksjeselskap eller andelslag. Filialer i Norge av utenlandske selskaper er gruppert etter selskapets eierform. Sysselsetting. Tallene omfatter alle som arbeideriforetaket/bedriften, unntatt hjemmearbeidere. Midlertidig fraværende p.g.a. sykdom, ferie, arbeidskonflikt o.l. er med, mens fraværende p.g.a. militærtjeneste er holdt utenfor. Sysselsettingstallene gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året og er regnet ut på grunnlag av sysselsettingstall ved utgangen av februar, april, juni, september og november. Foruten ansatte er tatt med eiere og familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, og eiere med ubegrenset ansvar i kommandittselskap. Medeiere i aksjeselskap og andelslag som arbeider i bedriften, er regnet som ansatte. Det samme gjelder familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap når de har fast avtalt lonn. Som ansatte er tatt med ansatte bedriftsledere, kontorfunksjonærer, tekniske funksjonærer, salgsfunksjonærer, arbeidsledere, arbeidere, transportarbeidere, visergutter og -piker, avisbud, vaktmestere, rengjøringspersonale m.v. Revisorer, regnskapsforere, forsikringsagenter o.l. er med dersom bedriften har forpliktelser (feriepenger, frivillige sosiale ytelser etc.) overfor disse utover avlønning. Opptjent lønn. Under opptjent lønn er tatt med lonn for fradrag av skatter, trygdeavgifter, pensjonspremier 0.1. Provisjoner til ansatte selgere og reisende, verdi av avtalte

14 13 naturalytelser, feriepenger, lønn under sykdom, militærtjeneste og annet fravær, tantieme og gratialer er også tatt med. Sykepenger som bedriften har beholdt er trukket fra i sykelønn. I tallene for opptjent lønn er ogsa lønn til ansatte hjemmearbeidere medregnet. Godtgjørelse til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, til eiere med ubegrenset ansvar i kommandittselskap og til familiemedlemmer uten fast lønn er ikke tatt med. Godtgjorte diett-, kost- og reiseutgifter, utgifter ved ansattes deltakelse i kurs o.1., utgifter til arbeidsklær, honorarer til ikke-ansatte styremedlemmer m.v. er ikke inkludert. Slike utgifter er tatt med under Øvrige driftsutgifter. Sosiale utgifter omfatter bl.a. arbeidsgiveravgift til folketrygden, løpende pensjonsutbetalinger til avgåtte arbeidere og funksjonærer, innbetalinger til premiefond og pensionsreguleringsfond, tilskott til pensjonsfond, arbeidsgivers andel av premier til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale, stønad ved bedriftsulykker og utgifter til ansattes fritidsvirksomhet. Bruttoinntak. Ibergverksdrift, industri og reparasjonsvirksomhet (n.gr. 951) er bruttoinntaket definert som summen av: (1) salgsverdi av produksjon for egen regning (2) godtgjørelse for reparasjonsarbeid utfort for kunder (3) godtgjørelse for montering eller installasjon hos andre (4) godtgjørelse for leiearbeid utfort for andre (5) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet (6) verdi av eget reparasjonsarbeid (7) endring av lager av varer i arbeid (ikke definert for n.gr. 951) (8) salg av handelsvarer Bruttoproduksjonsverdi er definert som summen av postene (1) til og med (7) kraftforsyning er bruttoinntak definert som summen av: (1) leveranse av elektrisk kraft til bedrifter i eget foretak (2) salg av fastkraft til andre (3) salg av tilfeldig kraft til andre (4) salg (leveranse) av elektrisk kraft til andre elverker (5) eksport av elektrisk kraft (6) transitterings- og transformeringsinntekter (7) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet (8) verdi av eget reparasjonsarbeid (9) salg av handelsvarer Bruttoproduksjonsverdi er definert som summen av postene (1) til og med (8). bygge- og anleggsvirksomhet er bruttoinntaket definert som summen av: (l) utfakturert i Aret direkte til byggherre for utfort bygge- og anleggsarbeid (2) verdi av bygge- og anleggsarbeid utfort for egen regning (3) utfakturert i året til andre bygningsfirmaer for utforte bygge- og anleggsarbeid (4) verdi av eget reparasjonsarbeid (5) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet (6) salg av handelsvarer Bruttoproduksjonsverdi er definert som summen av postene (1) til og med (5). varehandel er bruttoinntaket definert som summen av: (1) detaljsalg for egen regning (2) engrossalg " " (3) provisjoner av egentur- og kommisjonshandel (4) provisjoner av annen virksomhet (5) verdi av eget reparasjonsarbeid (6) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet I hotell- og restaurantvirksomhet er bruttoinntaket definert som summen av: (1) salg for fortæring på stedet (2) salg over disk til kunder som tar varene med seg (3) bruttoinntekt av hoteli-, pensjonat- og herbergevirksomhet og drift av leirplasser (4) verdi av eget reparasjonsarbeid (5) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet I transportvirksomhet er bruttoinntaket definert som summen av: (1) opptjente bruttofrakter av innenriks sjøfart (2) opptjente bruttofrakter av utenriks sjofart (3) inntekt av øvrig transportvirksomhet, hjelpevirksomhet for transport, tjenester i tilknytning til transport og lagring (4) verdi av eget reparasjonsarbeid (5) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet

15 14 I de vrige næringer som omfattes av tellingen er bruttoinntaket definert som summen av: (1) bruttoinntekt av hovednæring (2) verdi av eget reparasjonsarbeid (3) bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet Utgående merverdiavgift er ikke med i tallene, mens andre avgifter som betales til det offentlige er inkludert. Tilskott som mottas fra det offentlige, er ikke tatt med. Vareinnsats og kj01) a v handelsvarer. Ibergverksdrift, industri og reparasjonsvirksomhet (n.gr. 951) er vareinnsats og kjøp av handelsvarer definert som summen av: som summen av: (1) råstoffer og hjelpestoffer som blir brukt direkte i forbindelse med produksjonsprosessen (2) brensel, drivstoffer og elektrisk kraft (3) innkjøpt ferdig emballasje og råstoff til produksjon av emballasje (4) andre varer brukt i året (5) betalt til andre bedrifter for utfort leiearbeid (6) øvrige driftsutgifter (7) verdi av eget reparasjonsarbeid (8) investeringsavgift som ikke er inkludert i noen av postene ovenfor (9) kjøp av handelsvarer I kraftforsyning er vareinnsats og kjøp av handelsvarer definert som summen av: (1) mottatt (kjøp) av elektrisk kraft fra andre elverker (2) import av elektrisk kraft (3) overføringsutgifter (4) brensel, smøreolje (5) reparasjonsutgifter betalt til andre (6) leieutgifter (7) øvrige driftsutgiaer (8) verdi av eget reparasjonsarbeid (9) kjøp av handelsvarer I bygge- og anleggsvirksomhet er vareinnsats og kjøp av handelsvarer definert som summen av: (1) materialkostnader (2) betalt til underentreprenør (3) leieutgifter (4) øvrige driftsutgifter (5) verdi av eget reparasjonsarbeid (6) kjøp av handelsvarer I varehandel er vareinnsats og kjøp av handelsvarer definert som summen av: (1) innkjøp av varer forvideresalg (handelsvarer) (2) leieutgifter (3) øvrige driftsutgifter (4) verdi av eget reparasjonsarbeid I de Øvrige næringer som omfattes av tellingen er vareinnsats og kjøp av handelsvarer definert (1) leieutgifter (2) reparasjonsutgifter betalt til andre (3) øvrige driftsutgifter (4) verdi av eget reparasjonsarbeid Inngående merverdiavgift er ikke inkludert i tallene. Avgifter som betales til det offentlige er ikke med med mindre det er knyttet noen motytelser til avgiften som det f.eks. er med vannavgift, renovasjonsavgift etc. Tilskott som mottas er inkludert. For arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er det ikke gitt oppgave over vareinnsats og kjøp av handelsvarer. Bearbeidingsverdi. Bearbeidingsverdien er gitt eksklusive merverdiavgift. For bedrifter i bergverksdrift, industri, kraftforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet (n.gr. 951) er bearbeidingsverdi lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareinnsats. For bedrifter i varehandel er bearbeidingsverdi lik bruttoinntak med fradrag for vareinnsats og kjøp av handelsvarer og korrigert for lagerendring (innkjøp av solgte varer). For bedrifter i de øvrige næringer er bearbeidingsverdi lik bruttoinntak med fradrag for vareinnsats og kjøp av handelsvarer. For arbeidsgiver-og arbeidstakerorganisasjoner er bearbeidingsverdi satt lik opptjent lønn og sosiale utgifter.

16 15 Anskaffelser omfatter anskaffelser av fast kapital, både ny og brukt, som normalt ikke slites ut i løpet av ett år. Investeringsarbeid til eget bruk utført av egne arbeidere er inkludart. Verdien av anskaffelsene gjelder de faktiske utgifter, etter fradrag av inngående merverdiavgift og med tillegg av investeringsavgift, som er påløpet i året uten hensyn til når betalingen skjer. Maskiner, transportmidler o.l. regnes som anskaffet i det år utstyret er mottatt, uten hensyn til om det har vært i bruk i året eller ikke. Som anskaffelse av bygninger og anlegg er oppgitt bygninger m.v. innkjøpt i året og bygge- og anleggsarbeider utført i året for bedriftens regning. 1 bergverksdrift, industri og elektrisitetsforsyning er det også innhentet oppgaver for anskaffelse av grunn og andre naturherligheter. regi. Anskaffelsestall er ikke innhentet for kommunal og statlig bygge- og anleggsvirksomhet i egen Brannforsikringsverdi omfatter full forsikringsverdi ved utgangen av 1974 av bl.a. forretningsbygninger, kontorbygninger, lagerbygninger, maskiner, interne transportmidler og inventar som eies av bedriften, også bygninger og utstyr som helt eller delvis er leid ut til andre. Bygninger som hovedsakelig nyttes til bolig og bygninger og utstyr som er leid, er ikke med. Interne transportmidler er med under maskiner m.v., men ikke biler, skip og fly. Det er ikke innhentet oppgaver over annen realkapital slik som kaianlegg, taubaner, damanlegg, tomter, vannfall o.l. naturherligheter. egen regi. Brannforsikringstall er ikke innhentet for kommunal og statlig bygge- og anleggsvirksomhet i For foretak med flere bedrifter er oppgaver over brannforsikring i mange tilfelle til dels fordelt skjønnsmessig på de enkelte bedrifter. Det er grunn til å peke på at det hefter noe usikkerhet'ved tallene for brannforsikringsverdien, da en i noe'større omfang enn ellers måtte anslå tall for dette kjennemerket samtidig som grunnlaget for anslagene ofte var forholdsvis svakt. Aksjekapital. For aksjeselskaper er det innhentet opplysninger om pålydende aksjekapital pr. 31. desember Det er videre innhentet opplysninger om aksjekapital på utenlandske hender pr. 31. desember I denne forbindelse regnes personer som har fast bopel utenfor Norge (uansett statsborgerskap) og virksomheter (også datterselskaper av norske virksomheter) som ligger utenfor Norge, som utenlandske. flerbedriftsforetak er aksjekapitalen tatt med på oppgaven til hovedbedriften, dvs. den bedriften som gir storst tilskott til foretakets samlede bearbeidingsverdi. Ved utarbeiding av foretaksstatistikk blir aksjekapitalen koblet sammen med foretakets næring. Filialer av utenlandske aksjeselskaper og foretak i næringer som ikke omfattes av tellingen er med i statistikken uten aksjekapital. Følgende størrelser er beregnet for hver gruppe: Tallet på sysselsatte Sysselsatte pr. bedrift = rallet pa bedrifter Bruttoinntak Bruttoinntak pr. sysselsatt - Tallet på sysselsatte Bearbeidingsverdi pr. sysselsatt = Brannforsikringsverdi i alt pr. sysselsatt = Bearbeidirvverdi Tallet på sysselsatte BrannforsikrinDsverdi i alt Tallet pa sysselsatte Opptjent lonn og sosiale utgifter i prosent av bearbeidingsverdi Opptjent lonn oa sosiale utofter 100 Bearbeidingsverdi

17 16 V. Bruk av tabellene 9.3, noen novedresultater 1. Bruk av tabellene Dette heftet inneholder tabeller for hele landet. Bedriftene og foretakene er i de fleste tabellene gruppert etter næringshovedgruppe som har tresifret kodenummer. I noen tabeller er det enkelte kryssgrupper hvor det bare er en eller to bedrifter. I slike tilfelle er opplysningene sløyfet i overensstemmelse med reglene for konfidensiell behandling av oppgaver fra de enkelte bedrifter. Dette kan ha fort til at opplysninger i grupper med tre eller flere enheter også må sloyfes. I næringsheftene, som også gir tall for hele landet, er bedriftene gruppert etter næringsundergruppe (5-sifret kode) eller næringsgruppe (4-sifret kode). Tall på fylkes- og kommunenivå er gitt etter henholdsvis næringsgruppe og næringshovedgruppe i særskilte fylkeshefter. I tabell 1 er gitt hovedtall - bedrifter, sysselsatte, lønn og sosiale utgifter m.v., bruttoinntak, vareinnsats og kjøp av handelsvarer, bearbeidingsverdi, anskaffelser av fast kapital og samlet brannforsikringsverdi - for alle næringer som omfattes av bedriftstellingen. Her er også tatt med noen viktige forholdstall, sysselsatte pr. bedrift, bruttoinntak, bearbeidingsverdi og brannforsikringsverdi pr sysselsatt og opptjent lønn og sosiale utgifter i prosent av bearbeidingsverdien. En nærmere forklaring på de enkelte begrepene er gitt foran i aysnitt IV.4. For enkeltmannsbedrifter i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet ble det hentet inn opplysninger om virksomhetens art og bruttoinntak (bruttoomsetning). I tabell 4 er gitt tall for bedrifter, eiere som har utført mer enn et halvt årsverk, bruttoinntak og bruttoinntak pr. eier etter næringsundergruppe. Tabellene 5-8 inneholder tall for foretakene etter kryssgruppering av henholdsvis sysselsetting og lønn m.v., bruttoinntak m.v., sysselsettingsgruppe, eierform og næringshovedgruppe. I tabellene 9 og 10 er aksjeselskapene fordelt etter henholdsvis aksjekapitalens størrelse og for selskaper med utenlandske eierinteresser etter andel av aksjekapital på utenlandske hender og næringshovedgruppe. Av tabell il går det fram hvorledes bedrifter i flerbedriftsforetak er fordelt på ulike næringsområder. De fleste er naturlig nok gruppert i det samme næringsområdet som omfatter foretakets næringsgruppe. 2. Sammenliknin med annen statistikk aysnitt III ble påliteligheten i bearbeidingen av de enkelte kjennemerker ved tellingen drof - tet. For å undersøke hvor fullstendig bedriftstellingens oppgaver var, har en her forsøkt å sammenlikne sysselsettingsresultatene med annen sysselsettingsstatistikk som Byrået utarbeider. I tabellen nedenfor er sysselsettingstallene for ArbeidskraftundersOkelsene (AKU) for 1974 sammenholdt med bedriftstellingens oppgaver. AKU-tallene er regnet som gjennomsnittet av sysselsettingen i fire perioder 5 en uke, mens bedriftstellingens tall er regnet som gjennomsnittet av sysselsatte ved utgangen av fem enkeltmåneder. Sysselsatte etter næring Næring Arbeidskraftundersøkelsetellingl) Bedrifts- L Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 2) Bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 2) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 2 ) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 2) alt ) Sysselsatte i enmannsbedrifter i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet er tatt med. 2) Næring som ikke er dekket eller delvis dekket av bedriftstellingen.

18 17 Av tabellen går det fram at sysselsettingstallene fra AKU jamt over ligger noe høyere enn ved tellingen for de næringer som kan direkte sammenliknes. Dette er rimelig. Registrering av sysselsatte i en periode gir høyere tall enn registrering på et bestemt tidspunkt. Det er derfor grunn til å tro at sysselsettingstallene er pålitelige, også de som ikke kan sammenliknes. Tabellen gir også inntrykk av hvor omfattende bedriftstellingen var og i hvilken grad enkelte næringer ble dekket målt etter sysselsetting. 3. Sammenlikning med tidligere tellinger Bedriftstelling 1974 er den fjerde bedriftstelling som Statistisk Sentralbyrå har gjennomført. Tidligere har Byrået holdt tre tellinger av liknende karakter og omtrent samme omfang. De to forste ble holdt henholdsvis 9. oktober 1936 og 24. april 1953, og det ble hentet inn opplysninger som dels refererte seg til den dagen tellingen ble holdt og deis til foregående kalenderår. Den tredje - Bedriftstellingen var ikke knyttet til noen bestemt dato og alle tall gjaldt året Trass i noenlunde samme opplegg er direkte sammenlikning av resultatene mellom tellingene ikke mulig. Det skyldes at begrepet bedrift er definert på forskjellig måte, oppdeling av foretak i bedrifter er praktisert ulikt, næringsgrupperingen har gjennomgått endringer og klassifiseringen av bedrifter i næringsgrupper har endret seg. Det er to hovedgrunner til at resultatene fra Bedriftstelling 1974 ikke uten videre direkte kan sammenliknes med tallene fra forrige telling. Oppdeling av foretak i flere bedrifter er foretatt i mindre utstrekning og næringsgrupperingen er lagt noe om. En skilte i tellingen oftere ut en enhet som særskilt bedrift når minimumskravet - minst gn person sysselsatt i normal driftstid - var til stede. I tellingen er virksomhetskombinasjoner i alminnelighet ikke delt i flere bedrifter dersom hver av virksomhetene sysselsatte færre enn tre personer i gjennomsnitt for året. Næringsgrupperingen i den siste bedriftstellingen er i samsvar med den reviderte utgave av FN's internasjonale grupperingsstandard ISIC, jfr. aysnitt IV, 2. Ved forrige telling nyttet en Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. Næringsgrupperingen avvek her noe fra ISIC. 4. Noen hovedtall Bedriftstellingen viser at det i 1974 var bedrifter i næringene bergverksdrift og industri med sysselsatte i gjennomsnitt for året. Bedriftenes utlegg til lønninger og sosiale utgifter var i alt mill.kr. Bedriftene hadde et samlet bruttoinntak på mill.kr, mens bearbeidingsverdien var mill.kr. Anskaffelser av fast kapital (bygninger, transportmidler, maskiner og inventar m.v.) var i alt mill.kr. Ved utgangen av 1974 var full brannforsikringsverdi av bygninger og inventar m.v. som bedriftene eide, mill.kr. I næringen kraft- og vannforsyning var bedrifter i virksomhet i tellingsåret. Disse bedrifter sysselsatte personer i hele eller deler av året. Bedriftenes utlegg til lønn og sosiale utgifter var i alt 960 mill.kr. Samlet bruttoinntak var mill.kr, mens bearbeidingsverdien var mill.kr. Anskaffelser i året var mill.kr og full brannforsikringsverdi mill.kr. Privat bygge- og anleggsvirksomhet omfattet bedrifter i 1974 med i alt sysselsatte og mill.kr i lønninger og sosiale utgifter. Bruttoinntaket var mill.kr, bearbeidingsverdi mill.kr, verdi av anskaffelser 739 mill.kr og full brannforsikringsverdi mill.kr. Offentlig bygge- og anleggsvirkomshet sysselsatte personer og utlegg til lønn og sosiale utgifter var mill.kr. I varehandel var bedrifter i gang i Samlet sysselsetting og lønninger og sosiale utgifter for disse bedrifter var henholdsvis personer og mill.kr. Bruttoinntak og bearbeidingsverdi var mill.kr og mill.kr. Verdi av anskaffelser i året var mill.kr og full brannforsikringsverdi mill.kr. Næringen hotell- og restaurantdrift omfattet bedrifter med sysselsatte. Bedriftenes utlegg til lønninger og sosiale utgifter var i alt mill.kr. Samlet bruttoinntak var mill.kr og bearbeidingsverdien mill.kr. Anskaffelser i året var på 320 mill.kr og full brannforsikringsverdi ved utgangen av mill.kr.

19 18 1 transport og lagring (ekskl. jernbanetransport, utenriks sjøfart, post og telekommunikasjoner) var bedrifter i virksomhet. Bedriftene sysselsatte personer og lønn og sosiale utgifter var i alt mill.kr. Bruttoinntak og bearbeidingsverdi var henholdsvis mill.kr og mill.kr. Verdi av anskaffelser og full brannforsikringsverdi var henholdsvis mill.kr og Fra næringen offentlig og privat tjenesteyting var bedrifter med i tellingen. Disse bedrifter sysselsatte personer og utlegg til lønninger og sosiale utgifter var mill.kr. Bruttoinntaket var mill.kr. Bedriftstellingen 1974 omfattet i alt foretak. Av disse var flerbedriftsforetak, dvs. foretak med to eller flere bedrifter og enbedriftsforetak. I flerbedriftsforetakene var det i alt bedrifter. Av den samlede sysselsetting på personer falt 47 prosent på flerbedriftsforetak og 53 prosent på enbedriftsforetak. En fordeling av foretakene etter størrelse viser at vel ,eller 74 prosent,hadde mindre enn 5 sysselsatte, mens foretak,eller om lag 1 prosent,hadde 100 eller flere sysselsatte. Foretakene med mindre enn 5 sysselsatte hadde 13 prosent og foretakene med 100 eller flere sysselsatte 43 prosent av tallet på sysselsatte i alt. Av foretakene var ,eller vel 62 prosent,enkeltmannsfirma, ,eller knapt 11 prosent, var ansvarlig selskap, ,eller om lag 21 prosent,aksjeselskaper og 2 760,eller knapt 3 prosent,an - delslag. Aksjeselskapenes pålydende aksjekapital pr. 31. desember 1974 var i alt mill.kr. En fordeling av selskapene etter aksjekapitalens størrelse viser at 62 prosent hadde en aksjekapital på mindre enn kr, 13 prosent hadde mellom og kr, 19 prosent mellom og kr, knapt 3 prosent mellom og 1 mill.kr, knapt 3 prosent mellom 1 mill. og 5 mill.kr og knapt 1 prosent på 5 mill.kr eller mer. Av den pålydende aksjekapital var mill.kr på utenlandske hender.

20 19 UGLTSH SUMMARY The Census of Establishments 1974 covers almost all economic activities, both profitmaking and non-profitmaking. Agriculture, hunting, forestry, fishing, railway transport, ocean transport, communication, operation of banks, insurance, public administration and defence, social and related community services and a few other activities are excluded. All establishments in operation at any point of time during the calendar year 1974 are included. The definitions of establishment and enterprise, and also the principles of industrial classification are in accordance with the Standard Industrial Classification, which is based on the International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). The results of the 1974 Census are not fully comparable with the data from previous censuses. This is mainly due to the fact that enterprises engaged in two or more activities at the same physical location, formerly were subdivided into two or more establishments to a greater extent than in 1974 and due to the differences between the present and preceding version of the classification. The present publication contains the census results for all establishments and enterprises covered by the Census of Establishments In addition to the information on kind of activity, the characteristics for which data are published are given below. The definitions apply to both establishments and enterprises. Legal, organization of the enterprise to which the establishment belongs. Persons engaged arethe average for the year of all persons working,including working properties and unpaid family workers. Persons on sick leave, vacation or strike are also included, however, persons on military leave are excluded. Salaries and wages comprise all payment, whether in cash or in kind, made by the employer in connection with work done, to all persons included in the count of employees. The figure includes taxes, social insurance and pension contributions payable by the employee but deducted by the employer. Bonuses, holiday allowances and wages paid during sick leave, military leave or other short-term leave, and commissions earned by salesmen and representatives are also included. Excluded are social insurance and pension contributions payableby the employer, indemnities, subsistence and travel allowances, clothing and compensation of board members etc. not employed by the enterprise, compensation of individual proprietors, partners or unpaid family workers. Social expenses comprise all supplemental labour costs such as social insurance and pension contributions etc., payable by the employer. Gross receipts. In the activity groups mining, quarrying, manufacturing and repair activities (group no. 951) gross receipts are defined as the sum of: (1) sales value of goods produced on own account (2) receipts for repair work for others (3) receipts for mounting or installation of own products and merchandise (4) receipts for contract work (5) receipts of other industrial activities (6) value of repair and maintenance work provided by own employees (7) change in gross value of stocks of work in progress (8) sales of merchandise Gross value of production is defined as sum of item (1) to (7). In activity group electricity supply gross receipts are defined as the sum of: (1) sales of electric power to own establishments (2) sales of firm power to other consumers (3) sales of occasional power to other consumers (4) sales to other electricity plants (5) exports of electric power (6) transit and transformers income (7) receipts of other industrial activities (8) value of repair and maintenance work provided (9) sales of merchandise by own employees Gross value of production is defined as sum of item (1) to (8).

21 20 In activity group construction gross receipts are defined as the sum of: (1) amount invoiced during the year directly to builder for construction work completed (2) expenses incurred during the year for construction carried out on own account (3) amount invoiced during the year to sub-contractors for construction completed (4) value of repair and maintenance work provided by own employees (5) receipts of other industrial activities (6) sales of merchandise Gross value of production is defined as sum of item (1) to (5). In activity group wholesale and retail trade gross receipts are defined as the sum of: (1) sales of goods on own account (2) aommissions on sales of goods (3) commissions on other activities (4) value of repair and maintenance work provided by own employees (5) gross receipts of other industrial activities Ln other activity groups included in the census gross receipts are defined as the sum of: (1) gross receipts of principal industrial activities (2) gross receipts of other industrial activities and (3) value of repair and maintenance work provided by own employees Cross receipts of principal industrial activities include: For hotels and restaurants: gross receipts from restaurant services etc. and hotel services etc. (incl. restaurant services in connection with hotels, rooming etc.). For transport: gross freights and :,;:oss receipts from other transport activities. The value of goods and services rendered include indirect taxes payable to the Government, whereas subsidies and value added tax 6/AT) are excluded. Purc1iase(3 and running expenses. In mining, quarrying, manufacturing and repair activities (grouplu).951) purchases and running expenses are defined as the sum of: (1) raw and auxiliary materials and components used as direct input in the manufacturing process (2) fuels and electricity consumed (3) consumption of purchased ready-made containers and packaging material, as well as raw materials for the manufacturing hereof (4) other inputs consumed during the year (5) cost of contract work done by others (6) other running expenses (7) value of repair and maintenance work provided by own employees (8) investment levy not reported elsewhere (9) purchase of merchandise In electricity supply purchases and running expenses are defined as the sum of: (1) electric energy purchased from other electricity plants (2) imports of electric power (3) expenditure of transmission of electrical energy (4) fuel, lubricating oils, grease etc. (5) cost of repair work (6) renting of machinery, etc. (7) other running expenses (8) value of repair and maintenance work provided by own employees (9) purchase of merchandise In construction purchases and running expenses are defined as the sum of: (1) cost of materials including building and construction provided by the establishments, ancillary materials (2) paid to sub-contractors (3) expenses for hiring (4) other running expenses (5) value of repair and maintenance work provided by own employees (6) purchase of merchandise In wholesale and retail trade purchases and running expenses are defined as the sum of: (1) purchases of merchandise (2) building, machinery and equipment rentals (3) value of repair and maintenance work provided by own employees (4) other running expenses In other industries purchases and running expenses are defined as the sum of: (1) building, machinery and equipment rentals (2) cost of repair (3) value of repair and maintenance work provided by own employees (4) other running expenses The figures are given less VAT.