Svingende hundreårsmarkering

Transkript

1 Byens nye stolthet Side Uønsket deltid i kommunen Side 29 Så er festen over... Side 31 INTERNAVIS FOR TROMSØ KOMMUNE NUMMER Svingende hundreårsmarkering Det blir magisk og stemningsfullt når unionsoppløsninga med Sverige skal markeres i Tromsø 15. til 21. august. Arrangørene av hundreårsfestivalen, med kultursjef Kåre Sørensen i spissen, har laget et mangfoldig program som burde tilfredsstille enhver smak. Side 18-19

2 Aktuelt Leder Hospitering gir ny innsikt Som rådmann for en dag gjorde avdelingssykepleier Monika Isaksen nyttige erfaringer som ga fornyet innsikt, da hun hospiterte hos rådmann Stein Rudaa den 25. april. Det å bytte arbeidsplass eller hospitere på en annen arbeidsplass, enten det er internt i organisasjonen eller i en annen bedrift for en periode, gir gjerne ny giv. Åfå prøve seg i nye omgivelser, oppleve andre typer miljøer, eksponere andre sider av seg selv i en setting som krever noe annet enn den ordinære jobben, kan virke motiverende. Selv fikk jeg muligheten i 2003 å hospitere som journalist i seks uker hos Bladet Tromsø. Det var uhyre lærerikt for meg som til stadighet lager nyhetsoppslag og reportasjer om store og små begivenheter i kommunebedriften på nettsidene eller i internavisa. Nyhetsredaktør Morgan Lillegård sendte meg hver dag ut på oppdrag med mulighet for minst en ikke-kommunal sak i avisa daglig. Denne tilliten vokste jeg på og det ga kjempegod inspirasjon til å utvikle meg i mitt interne journalistyrke i kommunen. Oppholdet hos Tromsø ga meg også god innsikt i hvordan en redaksjon jobber og mer respekt for den jobben en journalist gjør. Det var nyttig å se det fra den andre part sin side og erfare det tidspresset som en redaksjon står overfor. Da jeg første arbeidsdag i Tromsø skulle skrive en artikkel etter å ha vært ute på et oppdrag, spurte jeg nyhetsredaktøren hvilken deadline jeg hadde. Det var klokken samme kveld. Da var det bare å stå på og få artikkelen ferdig slik at jeg nådde skolefritidsordninga. Åoppholde seg og utføre ordinært arbeid ved annen arbeidsplass i en tidsavgrenset periode er en mulighet til å utvide sin egen horisont, skaffe seg nye erfaringer og få innblikk i hvordan andre organiserer sine arbeidsoppgaver. Det gir inspirasjon, bidrar til nytenking og utvikling både for den enkelte, for virksomheten og kan også ha gjensidig nytteverdi. Kommunebedriften er en stor arena som åpner opp for slik erfaringsutveksling. Sidsel Figenschow, redaktør Tromsø kommune bør fremstå som en helhetlig organisasjon, også i den digitale verden, mener rådmann Stein Rudaa. Det er webkoordinator Mark Ledingham helt enig i. Like før påske i fjor ble jeg oppsøkt av to ivrige initiativtakere som ønsket at Tromsø skulle arrangere den første Mandelakonserten nord for ekvator, en konsert som inntil da bare hadde vært gjennomført i Cape Town. Jeg kastet ideen over til ordføreren, som med en gang skjønte at dette ville være en enorm støtte til kampen mot spredning av HIV og samtidig en god markedsføring av Tromsø. Og dermed begynte snøballen å rulle ved hjelp av en stor og dyktig stab av lønnede og frivillige. I skrivende stund (noen få dager før konserten) ser det hele ut til å bli en suksess. Det til tross for at det har vært mange skjær i sjøen, kombinert med at samtlige av de få surmulerne vi har her i byen, har gjort hva de kunne for å rakke ned på arrangementet. Beklageligvis er det slik at janteloven fremdeles lever i beste velgående når noen påtar seg ansvar og vil skape noe. I likhet med OL-søknaden fant heller ikke regjeringen å kunne støtte konserten. Mindretallsregjeringer lider imidlertid av og til den skjebne at Stortinget likevel kan komme til å mene noe annet. Det var derfor stor glede i byen da Stortinget likevel valgte å bevilge 12 millioner kroner til prosjektet. Pengene var én ting men vedtaket var kan hende like mye et signal om en tro på at det går an å få til noe med internasjonal betydning, også med ståsted i en by langt mot nord. Tromsø har tatt ansvaret for et stort arrangement som setter både saken og byen på dagsorden i media, langt utover Nordnytt. Artistene begynte etter hvert å strømme på. Det er slett ikke hver dag at navn som Peter Gabriel, Annie Lennox, Kaizers Orchestra, Angelique Kidjo, Nok m Bongo Maffin, Brian May, Saybia, Jivan Gasparyan, Johnny Clegg, Razorlight, Robert Plant & Strange Sensation, Sharon Corr, Zucchero, Ane Brun, Madrugada m.fl. inntar fyllinga i Tromsdalen. Da får det ikke hjelpe at enkelte tydeligvis ikke går på konsert uten at Rolling Stones, Elton John og U2 står på scenen. Dem om det. Mandela har meldt sin ankomst så fremt helsa ikke svikter i siste liten. Han er jo en aldrende mann som sier han vil trappe ned etter Tromsøbesøket. En rekke prominente gjester inntar byen, deriblant kronprinsessen som ved mange anledninger har vist et stort engasjement for å bekjempe hiv og aids. Ved å delta på Arctic, anerkjenner også kronprinsessen Nelson Mandelas kamp mot hiv/aids. Ett av budskapene fra Mandela er jo nettopp at vi alle må ta et ansvar for barn som er berørt av aids-epidemien. Hvert år blir en halv million barn født med hiv bare i Sør-Afrika. Til nå er over 10 millioner unger foreldreløse på grunn av aids. Det er dette arbeidet konserten, innsamlingsaksjonen og holdningskampanjen støtter. Det er imponerende å se alle ringvirkninger og sideeffekter dette arrangementet har skapt i Tromsø, og det er all grunn til å være stolte av hva byen i fellesskap har fått til. Og hvis det hele også fører til at noen færre mennesker får slippe å høre disse ordene fra legen: «Du har testet positivt på hiv», så har både opplevelsen, arrangementet og resultatet vært optimalt. Vi kan hvis vi vil! Stein Rudaa, rådmann Rådmannens hjørne Ansvarlig redaktør: Sidsel Figenschow. Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Lundblad Media AS. Neste utgivelse er planlagt til 15. september. Tips må være inne før 1. september. 2

3 ed ett nettsted Foto: Sidsel Figenschow Mark Ledingham som er kommunens webkoordinator er glad for de nye retningslinjene fra rådmann Stein Rudaa. Tromsø kommunes nettsted er prisbelønt, vi trenger ikke flere adresser. Det er bare forvirrende for publikum, sier Mark Ledingham, som lenge har fortvilet over at flere heller vil etablere eget nettsted i stedet for å legge ut sin informasjon på Tromsø kommunes nettside. Vi får stadig henvendelser om å opprette nye «kommunale» nettsteder som gjerne enten er fag- eller prosjektorienterte nyskapninger. Slike tilbud fra eksterne leverandører kan virke besnærende, men publikum blir ikke hjulpet på Internett når akkurat den informasjonen de søker etter ikke er å få tak i på førstesiden vår. Annen grafisk profil kan også virke forvirrende. Og det blir dyrt for kommunen å bruke ressurser på utviklingen av noe vi allerede har, sier Ledingham til Interkom. BIDRA TIL UTVIKLING På bakgrunn av situasjonen har rådmann Stein Rudaa sendt ut et notat der han oppfordrer alle enheter til å bidra til videre utvikling av det nettstedet som allerede eksisterer. Noen få unntak er gjort ut fra helt særskilt begrunnelse. Eksempelvis for Tromsøskolen, Kulta, Tvibit og Interinfo. Ulempen for allmennheten ved etablering av slike parallelle nettsteder, er at innholdet på disse sidene ikke vil være søkbare på kommunens hovednettsted, sier Rudaa. Erfaringsmessig vil etablering av parallelle nettsteder ofte gå ut over måten enkelte tjenester blir presentert på på vårt hovednettsted. Dessuten koster det ekstra tid og penger å etablere og drive disse nettstedene, sier rådmannen, som nå innskjerper praksisen. Hvis det foreligger særlig sterke grunner, vil rådmannen, etter samråd med nettredaktøren, kunne godkjenne slike etableringer. HENGE MED Skal Tromsø kommune ha mulighet til å henge med i den rivende utviklinga og den skarpe konkurransen mellom landets kommuner, må ressursene samles om hovednettstedet. Som i alle andre sammenhenger, bør kommunen også i den digitale verden framstå helhetlig som én organisasjon, sier Rudaa. Det er bare to år siden kommunen vant prisen for landets beste kommunale nettsted, og nylig nådde Tromsø høyt opp i Forbrukerrapportens testing av kommunal service, der service på nett var tillagt stor vekt. Nettstedet tromso.kommune.no er godt besøkt, hele er innom i løpet av en måned, og det virtuelle Servicetorget tar også form. Vi kan likevel ikke tillate oss å hvile på laurbærene. Den teknologiske utviklinga går altfor raskt. Og konkurransen kommunene imellom er skarp når det gjelder utvikling av nettstedene som servicearena overfor innbyggerne, sier Rudaa. marit.espenes@krysspress.no Kontakt oss på e-post: sidsel.figenschow@tromso.kommune.no eller marit.espenes@krysspress.no. Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. 3

4 Aktuelt Foto: Eva Meyer Hansen Prosjektgruppa: F.v. Kari-Anne Halsnes, Kvaløysletta sykehjem, Oddrunn Danielsen, Kroken sykehjem, Unni Knobloch, frivillig, Mortensnes sykehjem, Katrin Elvevoll, Mortensnes sykehjem, Eva T. Olsen, prosjektleder, Elin Pedersen, Hvilhaug sykehjem og prosjektmedarbeider Lone Høgda. Birgit Nilsen, Omsorgstjenesten sentrum (Heracleum) og Åshild Herefoss, Omsorgstjenesten Jadeveien var ikke til stede da bildet ble tatt. Barnehageplasser til alle 4 Arild Hausberg er på befaring i det som skal bli Sorgenfri barnehage. Tromsø kommune skal holde lovnaden om full barnehagedekning innen utgangen av 2005, sier lederen av oppvekstkomiteen. Men selv med bygging av 6,5 nye kommunale barnehager, mangler det circa 140 plasser. Behovet bare øker, blant annet fordi noen private barnehager gir seg. I tillegg er det flere som er interessert når det viser seg mulig med et reelt tilbud. Mange plasser spises videre opp på grunn av omgjøring fra deltid til heltid, sier Arild Hausberg. Den private utbyggingen blir ikke så omfattende som vi trodde. Det betyr at vi må planlegge og bygge enda mer i kommunen. Tre nye barnehager i 2006 som et tillegg til de andre 6,5 som bygges i år, de tre ekstra barnehagene blir ikke klar for bruk før på høsten neste år, sier Hausberg. UTLYSNING AV PLASSER For at den endrede situasjonen ikke skal gå ut over søkerne, vil kommunen sette alt inn på å finne interimsløsninger i en mellomperiode. For å kompensere for de omtrent 140 plassene som mangler ved årsskiftet, leier vi lokaler i en overgangsfase. Det haster derfor å komme i kontakt med dem som har egnede lokaler til leie slik at vi kan starte inntaket av barn til høsten, sier Hausberg. Etter hovedopptaket i april 2005 er det et udekket behov på til sammen 678 barnehageplasser. Utlysning av plassene i de nye barnehagene vil komme i dagspressen ca juni med søknadsfrist i utgangen av august. Vi regner med at opptaket vil skje i månedsskiftet september/oktober. Barn som får plass i barnehagene på Sorgenfri og på Storelva vil få tilbud om å starte i oktober/november. For noen av de andre barnehagene kan det bli i innleide lokaler inntil alle barnehagene er ferdig, sier førskolefaglig rådgiver Gunveig Åsrum. FREMDRIFT Dersom de planlagte nye barnehagene ikke er i drift før årsskiftet, vil kommunen

5 Gjør en frivillig innsats «Gi liv til livet» er et prosjekt om frivillig innsats i sykehjem og bo- og servicesenter. Det er viktig å få inn «normalt» liv i sykehjemmene. De frivillige gjør en suveren innsats, sier prosjektleder Eva T. Olsen ved Kroken sykehjem. spilles det for de eldre. Dette er noe de setter veldig stor pris på, og trekkspilltonene som møter deg når du kommer inn vitner om at her er det liv og ikke så stille som det noen ganger er på sykehjemmene, sier prosjektmedarbeider Lone Høgda. Enhetsleder ved Kroken sykehjem er leder for prosjektet og Lone Høgda er prosjektmedarbeider. Prosjektet ble startet i september 2004 og avsluttes i mars Hele 2005 inngår som en utprøvingsfase i institusjonene. Med dette initiativet ønsker Tromsø kommune å rette blikket mot frivillig arbeid knyttet til institusjoner og bo- og servicesenter innenfor pleie- og omsorgssektoren. Visjonen med prosjektet er å styrke den mellommenneskelige kontakten i institusjonene, og øke den frivillige innsatsen. Den frivillige innsatsen integreres i institusjonens daglige drift slik at de frivillige opplever at de blir godt ivaretatt. LOKALE KOORDINATORER Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe, prosjektgruppe og lokale arbeidsgrupper. I styringsgruppa er enhetsledere for den enkelte institusjon, representant for eldrerådet og representant for de ansatte. I prosjektgruppa inngår lokale koordinatorer sammen med prosjektleder og prosjekt-medarbeider. Denne gruppa er sammensatt av sykepleiere, hjelpepleiere, aktivitør og en frivillig og er lokale koordinatorer på sin arbeidsplass. Disse er i prosjektperioden frikjøpt med 20 prosent for å jobbe med prosjektet. Frivillighetskoordinatoren savnes, men stillingen er snart på plass. Det er viktig å få inn «normalt» liv i sykehjemmene og det er her de frivillige gjør en suveren innsats, sier prosjektleder Eva T. Olsen, Kroken sykehjem. KARTLAGT NÆRMILJØ Koordinatorene har kartlagt nærmiljøet rundt «sine» sykehjem. De har da fått til faste innslag med besøk av blant annet Kulturskolen, barnehager og skoler. I tillegg har de gjennom de frivillige fått til aktiviteter som «lesegrupper» der de leser bøker, snutter og dikt for de eldre. Torsdagsklubben på Kroken sykehjem er veldig populær blant de eldre. Hver mandag øver Trekkspillklubben på Kroken sykehjem og i den anledning VELDIG GIVENDE Ei gruppe med pårørende fra Mortensnes sykehjem «Mortensnes venner» startet i To av disse er nå frivillige. Her har de organisert med «frokostvertinner» som kommer en gang i uka og serverer nykokt kaffe og noen ganger har de med seg hjembakte brød. Dette er et tilbud beboerne setter veldig stor pris på, og en får så mye igjen for dette arbeidet, sier ildsjel og frivillig ved Mortensnes sykehjem Unni Knobloch. Hun synes det er veldig givende og artig å være frivillig og føler at hun blir satt veldig pris på gjennom kontakten med de eldre. Nå er hun i gang med å arrangere fest for de frivillige på Mortensnes sykehjem. Å skape relasjoner mellom de frivillige og de eldre er utrulig viktig. Det frivillige arbeidet som gjøres rundt på sykehjemmene gir fornøyde brukere. For å få til et godt sosialt tilbud ønsker prosjektgruppa at det melder seg flere frivillige som kan gi noe til beboerne på sykehjemmene i Tromsø. eva.meyer.hansen@tromso.kommune.no tape skjønnsmidler fra staten, men så langt ser alt ut til å være i rute. I mars i år begynte bygningsarbeidere å grave i det som skal bli Storelva barnehage på Kvaløysletta. Den vil stå ferdig ca 1. oktober. Både på Storelva og på Sorgenfri vil ungene være i hus før jul, sier prosjektleder Solfrid Rognmo på Eiendom. Barnehagene i Workinnmarka og Templarheimen forventes å være ferdig i løpet av desember i år. Bygging av Myrvegen barnehage vil starte i juni og være ferdig i desember. Bygging av barnehagen i Lars Thørringsvei vil ikke starte før i august fordi tomta ikke er klar før den tid. Målet er likevel å være ferdig tidlig i Den samiske barnehagen ved Prestvannet vil stå klar mot slutten av første halvår i 2006, sier Rognmo. Endelig plassering av de tre nye kommunale barnehagene som vil stå ferdig i 2006 er ikke klarlagt, men trolig blir det én Arild Hausberg. i Tromsdalen, én på Tromsøya og én på Storelva, avslutter Arild Hausberg. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Foto: Sidsel Figenschow 5

6 Aktuelt Habile hjelpere Habiliteringstjenesten på Seminaret hjelper barn som trenger tilrettelegging av hverdagen hjemme, på skole eller i barnehage. Noen ganger leker de seg fram til gode resultater. En tredel av de som jobber i ReHabiliteringstjenesten på Seminaret jobber med habilitering for aldersgruppen 0-18 år. De er en gruppe på circa 20 personer med fysioterapeuter, ergoterapeuter og fagkonsulenter som har et spesialisert tilbud til barn og unge. Vi møter noen ganger liten forståelse for at barn trenger fysioterapi. Ofte blir vi spurt om hvor «sykt» et barn må være for at det skal få tilbud. Heldigvis har vi gjennom helsestasjonene et lavterskeltilbud hvor det kan henvises direkte til oss, sier fysioterapeut Tone Isaksen Jervidal. Når man jobber med barn og unge med en funksjonshemming må man ofte leke seg frem til resultater. Det vet denne gjengen alt om: F.v. Tone Isaksen Jervidal, Karin Kristiansen, Ina Ekker, Kai Bårdsen, Øistein Andersen, Tor Ketil Hågland og Helen Thon. TIDLIG BEHANDLING Det er veldig viktig at vi kommer inn tidlig med behandling selv om det kan se ut som «småting». Kommer vi inn for sent risikerer vi bare at problemet har vokst og er blitt stort og sammensatt. Det er også lite samfunnsøkonomisk, sier fysioterapeut Helen Thon. For å lykkes med gode behandlingsopplegg er det viktig å dra ut dit hvor ungene er for eksempel i barnehagen. Det gjelder å fysisk tilrettelegge omgivelsene for dem som har en funksjonshemming. Det kan være alt fra tilrettelagte toalett, spisesituasjoner eller såler i skoene. Vi er avhengig av et godt samarbeid med personalet som følger opp mellom behandlingene. Det er det som skjer gjennom hele dagen som teller, og ikke én til to ganger i uka, sier fysioterapeut Tor Ketil Hågland. Ofte blir funksjonshemmingen hos et barn mer synlig fordi det ikke er tilrettelagt fysisk i barnets omgivelser og det er veldig synd. Det er tungt nok som det er, sier Helen Thon. SAMARBEID VIKTIG Når man har med barn å gjøre er det Turnuskandidater fra fysioterapilinja på Høgskolen har et halvt års praksis på Habilitering. F.v. Esben Isaksen, Sigrid Reiersen Holm og Daniel Engen. mange samarbeidspartnere som skal på banen for å få til gode opplegg. Våre samarbeidspartnere kan være alt fra støttepedagoger i barnehagen til personalet på UNN og PPT. Dette gjelder særlig når et barn har store og sammensatte problemer. Vi tilbyr også terapisvømming og terapiridning, fortsetter Tor Ketil. Det å jobbe med barn og unge er veldig givende. Man ser fremgangen på en annen måte hos et barn. Det er veldig motiverende. Barna har livet foran seg, sier Tone. Det er generelt lettere å jobbe med barnehagebarn enn med skolebarn og i SFO. Det har sammenheng med at det ofte er flere ressurser per barn i en barnehage. I skolen skal det tas hensyn til timeplan og rom. Ressursene er fordelt på en annen måte. Det er derfor vanskelig noen ganger å få til individuelt tilpassete løsninger, sier fysioterapeut Kai Bårdsen. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no 6 Avfallssug på Stakkevollan Tromsø kommune har inngått en unik avtale med Envac Norge om etablering av avfallssug på Stakkevollan. Det er unikt at avfall blir ført direkte fra forbruker til sorteringsanlegg. Prosjektet vil også ha stor økonomisk betydning for lokale leverandører. Skipsverftet vil være den autoriserte montør av rørene, sier Bård Jørgensen på Renovasjonen. Prosjektet har et stort omfang med et budsjett på 30 millioner. Dersom alt går som planlagt, vil prosjektet være ferdig om circa ett års tid. Inntil 1997 var boligområdet på Stakkevollan belastet med nærværet av kommunens søppelfylling. Stakkevollan er derfor et prioritert område mht. utvikling og bedring av bomiljøet. eva.meyer.hansen@tromso.kommune.no

7 Lundblad Totalleverandør til Tromsø kommune VVS: Baderom - Dusj - Boblekar - Klosett Armatur - Servanter VA: Trykkrør - Avløpsrør - Kummer - Isolasjon Geotekstiler - Pumpestasjoner INDUSTRI: Stålrør - Rustfrie rør - Ventiler - Pumpeskid Tørrkjølere - Varmevekslere Troms/Finnmark Telefon Fax

8 Aktuelt Mestere i vedlikehold og samarbeid Vaktmesterbrødrene Gunnar Guttormsen (52) og Olaf Guttormsen (51) på Olderbakken og i Lakselvbukt har en finger med i det meste i bygda. De har ansvaret for begge skolene, barnehagen, bo- og servicesenteret, trygdeboliger, det gamle legesenteret, grendehuset/samisk språksenter, lærerboliger, kirka, hjelp til eldre og sikkert mye mer! Det meste av vaktmesterjobben i bygda faller nå på Olaf. Årsaken til det er at Gunnar er tre dager i uka i byen og drifter og vedlikeholder Kvamstykket barnehage, Reinen barnehage, Samisk barnehage, Stakkevollan helsesenter, Rådstua og Voksenopplæringa. Det er hektiske dager, men aldri kjedelig. Det hender at vi av og til spiser gårdagens matpakke. Vi overlapper hverandre og improviserer. Det er viktig å få det til å gli. Vi hjelper hverandre. Det koster jo å sende folk fra byen, smiler brødrene. FÅR ELEVENE MED PÅ VEDLIKEHOLD For to år siden skiftet de alle vinduene på Lakselvbukt og Olderbakken skole. Hver vår har de miljøuke på skolene. Da er elevene med å rydde i skolegården og i fjæra, de maler, spikrer og får skikkelig god praksis i vaktmesterarbeid. Vi har ikke hærverk her på skolene. Elevene føler ansvar for bygningene og lekeapparatene når de deltar og får bruke kroppen til maling, oljing og lignende. Når vi er ferdige så venter det brus og pizza, sier Olaf. Det å finne fleksible løsninger er en naturlig del av jobben. Det blir fort dyrt om det både skal sendes utstyr og mann fra en bedrift i byen. Vi får tak i delene og gjør jobben selv. Har dessuten et kjempegodt samarbeid med materialforhandleren på Seljelvnes. De tar bare hundre kroner for å sende utstyr hit. Ordfører og rådmann skulle bare ha visst hvor mye penger vi sparer kommunen for, ler duoen. MERKER NEDSKJÆRINGER Vaktmesterne merker nedskjæringene og da er det også større grunn til å improvisere. De har også sine betraktninger når det gjelder nye bygg. Hvis ting blir gjort ordentlig med en gang så kunne vi og kommunen spart oss for en masse penger. Det ligger for mye igjen etter entreprenørene når bygningene overleveres. Det er viktig at vaktmestrene får være med i byggeprosessen og ikke bare kommer inn etterpå, sier Gunnar. Det å hjelpe eldre er ting som de ordner i mellom andre oppdrag. På sine byturer stikker Gunnar innom Hjelpemiddelsentralen og får med seg utstyr og brukerveiledning i samarbeid med hjemmetjenesten. Olaf Guttormsen på Lakselvbukt skole foran ballbingen, som han og Gunnar har vært med å bygge. Spiller på lag: F.v. Gunnar og Olaf. Scenen i gymsalen på Olderbakken skole har de selv bygd. 8

9 Foto: Sidsel Figenschow Brødene Guttormsen på verkstedet på Olderbakken skole. F.v. Gunnar og Olaf. Vi tilpasser dørstokker og lignende og gjør en del arbeid i husene sporadisk på oppdrag av pensjonistforeningen, sier duoen. På fritida driver de med turorientering og får folk i bygda og tilreisende med på tur og ta poster i terrenget. Femten poster har de vært med å legge ut. Det er flott å få folk med på tur. Vi er med i idrettslaget og liker å være med der det skjer. Vi trives både på jobb og i fritida, sier duoen, som begge har unger i skolene i bygda, i byen og på universitetet. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Gunnar har tatt med seg tripp-trapp stoler fra Kvamstykket barnehage, som han reparerer på Olderbakken skole. Gunnar og Olaf i teltet på Olderbakken skole. De tar seg ikke bare av bygningsmassen, men også ungenes trivsel. 9

10 Aktuelt ALLTID FORNØYD Roger Jørstad bruker hel maske når han bulker olje. Når vi bulker syrer og baser er det påbudt med hansker og hel maske som filtrerer bort alt av gasser, oljedamp m.v. Jeg var maskinkjører før jeg begynte å jobbe her og måtte gjennom en hel masse kurs før jeg slapp til. Jeg stortrives, sier Roger. Ifølge det nye slagordet de ansatte i Avfallsbehandling Tromsø KF har lansert som motto for virksomheten og arbeidsmiljøet er de alltid fornøyd. Interkom møtte en stolt og sammensveiset gjeng på 19 ansatte som har satset så målrettet på helse, miljø og sikkerhet at det går gjetord om dem i kommunen. Nylig hadde de branninspeksjon uten å få en eneste merknad, og det i en virksomhet som lever av å ta hånd om farlig avfall i det daglige. Høy sosial faktor på Avfallsbehandling: Når kobbekjøttet kommer til byen på våren er det kobbekjøttfest for hele gjengen. Her forberedes festen. F.v. Knut Sivertsen Odd-Arne Pedersen og Knut Nyrud. Tom Amundsen er operatør i EE-hallen og tar i mot alt fra brukte datamaskiner, hvitevarer og fjernsyn. TV-skjermene kan lett eksplodere og det gjelder å verne seg med briller og maske. - Selv om det i flekkene er en hektisk arbeidsplass så trives jeg godt, forsikrer Tom. Harald Larsen (t.v.) på Miljøstasjonen sjekker kontinuerlig avfallet de tar i mot. Til tross for at det til tider kan være veldig stressende å jobbe her, så trives han godt. De fleste kundene er veldig greie, men noen nytter det bare ikke med, smiler Harald. Verneombud Odd- Arne Pedersen til høyre. AKTIVT VERNEOMBUD De ansatte er veldig engasjert og er kundefokusert til tusen. Verneombud Odd Arne Pedersen har gjort en kjempejobb med å samordne HMS-tiltakene i foretaket i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og ledelsen. Fire ganger i året kjører vi vernerunder der vi inviterer både hovedvernombud i kommunen og bedriftshelsetjenesten til å være med, sier direktør Randi Normann i det kommunale foretaket Avfallsbehandling Tromsø KF. Støv og støy er dagligvare for oss. Vi har kjørt i alt sju risikovurderinger hvor vi forskriftsmessig registrerer avvik på alle arbeidsstasjonene våre. Vi har også gode rutiner for oppfølging av sykemeldte, forteller Odd Arne Pedersen. VÅKEN FOR FARLIG AVFALL På området Farlig avfall oppbevarer de avfallet maks seks måneder før det leveres til fire ulike mottak rundt i landet flere ganger i året. Det er viktig å være våken og følge med hele tida. Vi må ikke lene oss tilbake å tenke at dette har vi gjort i mange år. Vi har i alle år hatt veldig gode rutiner på håndtering av farlig avfall. Det eneste avviket var vel at vi ikke hadde det skriftlig, og det har vi nå, sier leder Geir Arne Årnes på Farlig avfall. 10 Jan Erik Lium har jobbet i 12 år med farlig avfall. Lysstoffrør inneholder kvikksølv og må tas hånd om på en forskriftsmessig måte. Foto: Sidsel Figenschow STRENGE FORSKRIFTER Jan Erik Lium og Roger Jørstad på Farlig avfall tar i mot alt fra plantevernmidler, drivstoff, batterier, spraybokser, løsemidler, syrer, baser, impregnert trevirke m.v. som skal behandles forsvarlig og korrekt i henhold til strenge forskrifter. Det er 12. året på rad at jeg jobber her og stadig kommer det nye produkter som vi må ta stilling til. Vi må sjekke alt fra PCB-pakninger på vinduskarmer til kvikksølv i lysstoffrør, forklarer Jan Erik. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no

11 Glass/speil Vinterhage Aluminiumsfasader Isolerglass Solskjerming Dørautomatikk Utskifting av glass Bilglass/båtglass Vi har rammeavtale med Tromsø kommune GLASS RAFAELSEN Strandveien 144, Pb. 2321, 9270 Tromsø Holdeplassoversikt TAXI DIREKTE FOR RASKERE HENTING Når du ringer ett av disse holdeplassnumrene kommer du direkte til nærmeste ledige bil på stedet. Dersom det ikke er ledig bil på stedet, vil du bli viderekoblet direkte til vårt sentralbord. 11

12 12

13 Vi utfører alt av asfaltarbeid samt leverer pukk og grus. Harstad Troms Innland Tromsø

14 Kulturkommunen Sirkus sommer For andre år på rad arrangerer Kulta sommerskole for både store og små. Teater og sirkus er et viktig alternativ til de andre organiserte aktivitetene i byen. Derfor arrangerer Kulta i sommer femdagerskurs, forteller fagsenterleder for teater på Kulta, Rebekka Brox Liabø. Det står 300 unge på venteliste til sirkus- og teatertilbudene i Tromsø, og sommerkursene er stort sett fylt opp allerede. Når foreldre kommer og forteller om vanligvis uengasjerte unger som er blitt kjempegira på sirkus eller teater, er det trist å måtte avvise dem. Dessverre har vi ikke plass nok til alle som vil være med, sier Brox Liabø. AVSLUTTER MED FORESTILLING Mange av årets sommerkurs finner sted rett etter at skoleferien er i gang, mens de fleste foreldre ennå må vente noen uker før de får fri. Mens ungene venter på at foreldrene skal få fri, kan de ha det moro med Kulta. Alle kursene skal avsluttes med en forestilling, hvor foreldre og venner får se hva ungene har lært seg i løpet av kurset, forteller Brox Liabø. Hun gleder seg veldig til kursene. Det var fylt opp med foreldre i fjor, og vi fikk masse gode tilbakemeldinger. Jeg tror det blir veldig bra i år også. FOR ALLE Brox Liabø forklarer den store pågangen til sirkus- og teaterkursene med at det passer til alle. Sirkus er virkelig i vinden for tiden. Jeg tror grunnen til at det er blitt så populært er at alle finner noe de er god til. Om man ikke er så flink å slå hjul, er man kanskje kjempeflink til å sjonglere, eller opptre som klovn. viktor.enoksen@krysspress.no Kristoffer Jørgensen er en av energikildene bak sirkus m Samarbeider om Buktafestivalen Driftssjef Håkon Gjertsen på Bydrift og hans stab samarbeider med ledelsen i Buktafestivalen. Begge parter vil ha en vellykket festival som samtidig ivaretar brukerne av Telegrafbukta sine interesser. Vi har et godt samarbeid. Vi legger til rette og stiller krav til hvordan vi vil det skal se ut etter festivalen, sier Håkon Gjertsen. Festivalsjef Robert Dyrnes er godt fornøyd med samarbeidet med Bydrift og er innstilt på å ikke ødelegge for andre brukere av området. Bukta er et friluftsområde for allmennheten. Bydrift er veldig behjelpelig med å legge det til rette for festivalen. Vi har en god dialog og har møtene våre i Bukta. Det er mye bedre enn å sende e-post, sier Robert Dyrnes. Infrastruktur er et sentralt tema i forberedelsene. Festivalen planlegger å legge platting på volleyballbanen. Den skal nemlig brukes til barområde på festivalen. Vi er også i kontakt med Troms Kraft for å få lagt ned en fast strømkabel for lyd og lys, som også andre arrangører og brukere kan nyte godt av. Kuplene i terrenget er også et tema vi ser nærmere på, sier Gjertsen. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no 14

15 Teaterkurs Kulta Teaterkurs 1: Teaterlek for barn juni Fra sju til ni år Teaterkurs 2: Teaterkurs juni Fra ti til tolv år Sirkuskurs Kulta: Sirkuskurs 1: Sirkuskurs for barn 27. juni 1. Juli Fra sju til ni år Sirkuskurs 2: Nysirkuskurs 27. juni - 1. juli Fra ti til tretten år Sirkuskurs 3: Akrobatikk august Fra sju til tolv år Foto: Rune Stoltz Bertinussen Sirkuskurs 4: Luftakrobatikk august Fra 12 år til voksen Scenekamp august Fra 12 år til voksen miljøet i Tromsø, som holder til på Kulta. Fakta Bukta Tromsø Open Air Festival ble arrangert første gang i publikummere så i løpet av to varme dager i juli store norske band som Madrugada, Big Bang, Span og Sondre Lerche i idylliske omgivelser i Telegrafbukta i Tromsø. I 2005 satses det enda større, blant annet med internasjonale navn på programmet. Hovedvekten av artistene vil forsatt være de beste navnene innen norsk rock. Årets festival går av stabelen i Telegrafbukta i Tromsø 22. og 23. juli. Les mer om Buktafestivalen på nettstedet www. bukta.no Samarbeider godt: F.v. festivalsjef Robert Dyrnes, driftssjef Håkon Gjertsen, Bydrift, Tony Winkler, Buktafestivalen, Frode Henriksen, Buktafestivalen og Jan Kåre Larsen, Bydrift. Foto: Sidsel Figenschow 15

16 Kulturkommunen Ved å lage et stort trapperom mellom etasjene, kan man se rett opp i domen og får en stor romfølelse uansett hvor i biblioteket man befinner seg. For å slippe ekko og minske akustikken i biblioteket, har taket blitt dekket med akustisk puss. Det demper lyden, og har gjort taket lyst og fint. Siden taket er en selvbærende konstruksjon, er verken den innvendige bygningsmassen eller noen lamper festet i taket. I stedet er bygningsmassen et selvstendig hus i huset, og lampene på det øverste nivået er gulvlamper. Beate Nemeth Winther. Foto: Marit Garfjeld 16

17 Byens stolthet Fra å være byens mest utskjelte bygning, er det nye Tromsø bibliotek i ferd med å bli byens største arkitektoniske stolthet. Enhetsleder Beate Nemeth Winther i Eiendom gleder seg stort til Tromsø bibliotek åpner for publikum i august. Det er hun ikke alene om, for bygningen med det spektakulære taket har allerede rukket å få mye oppmerksomhet både i media og blant tromsøværinger generelt. Da bygningen til Fokus kino ble reist på begynnelsen av 70-tallet, fikk den arkitektoniske særegenheten mange tilhengere dog langt flere motstandere. Nå er situasjonen snudd tvert om. Takkonstruksjonen er det mest spesielle med hele bygningen, og det var et krav fra politikerne at arkitektene tok hensyn til det. SÆREGEN FORM Selv om Riksantikvaren mente bygget hadde en viss særegenhet, ville de ikke gå inn for å bevare gamle Fokus kino. Det ville heldigvis mange av byens politikere, og da arkitektkonkurransen i forbindelse med byggingen av Fokuskvartalet ble utlyst, var det poengtert at Fokus-bygningen skulle tas hensyn til ved utforming av området. Vi er glade for å ha kommet frem til denne løsningen som tar vare på bygningens særegne form. Ved å bruke mye glass i fasaden, fremheves det spesielle taket, sier Beate Nemeth Winther. HUS I HUSET Takkonstruksjonen er selvbærende, og har ingen bindingspunkter til den innvendige bygningsmassen med kjeller, tre etasjer og hems. Man kan si at den innvendige delen er «et eget hus i huset». Den selvbærende takkonstruksjonen er bare 12 cm tykk. For å skape så liten belastning som mulig på taket, har arkitektene valgt å bruke gulvlamper i den øverste etasjen for å få nok lys i biblioteket. Da kinoen ble revet, oppdaget vi at de to bakerste «bena», som holder oppe taket, var skjeve. Dette måtte vi rette opp for å redde takkonstruksjonen, sier Nemeth Winther. Barnas eventyrstue har et eget dukketeater, og ungene kan kose seg med både dukketeateret og høytopplesning av favorittbøkene sine mens de sitter på myke puter på gulvet. FARGERIKE MØBLER Tromsø bibliotek skal etter planen åpnes for publikum i begynnelsen av august, mens den offisielle åpningen er satt til 19. august. Det blir litt av en forandring fra de gamle biblioteklokalene! Med glassflater over hele fasaden, store trapper mellom etasjene, kunst av Karl-Gustav Gjertsen og mange komfortable møbler i rødt, oransje og gult, vil Tromsøs nye storstue garantert få masse besøk av nye bibliofile. Vi har valgt fargerike møbler for å skape et godt miljø for publikum. Øverst, helt under taket, er det en hems der det vil stå gode lenestoler som man kan kose seg i med en god bok. Bakerst på hemsen er det et lesesalområde til disposisjon for publikum. I utlånsetasjene vil det være sittegrupper plassert rundt langs vinduene, mens vi har satset på en kaffebarinspirert løsning ved inngangspartiet der avdelingen for magasiner og aviser er lokalisert, sier Nemeth Winther, som har stor tro på at både interiøret og eksteriøret vil slå godt an blant bibliotekets publikum. Utsikten er fantastisk, og interiøret er moderne og stilig. Jeg gleder meg virkelig til biblioteket åpner, det vil bli en av byens mest spektakulære bygninger, smiler enhetslederen. marit.garfjeld@krysspress.no Lesehesten er en av mange skulpturer laget av ståltråd signert nordlandskunstneren Karl-Gustav Gjertsen. 17

18 Kulturkommunen Full sving på hundreårsmar Det blir både magisk og stemningsfullt når unionsoppløsninga med Sverige skal markeres i Tromsø 15. til 21. august. Arrangørene av hundreårsfestivalen, med kultursjef Kåre Sørensen i spissen, har laget et mangfoldig program som burde tilfredsstille enhver smak. Vi har tilbud til gammel og ung, bruker lokale krefter og har gratis inngang til arrangementene. Det blir utescener med underholdning både i Kongeparken og på tusenårsstedet Skansen, sier Kåre Sørensen. Med Mandela-konserten, Midnight Sun Marathon, Buktafestivalen og Hundreårsfestivalen i august er i alle fall myten om at det skjer lite i Tromsø på sommeren definitivt avlivet, fortsetter Sørensen. Mandag den 15. august åpner showet med en gedigen offisiell åpning av Fokuskvartalet og presentasjon av fiskehjellskulpturen ved rundkjøringa ved flyplassen på Langnes samme dag. Skulpturen er laget av tromsøkunstneren Inghild Karlsen. Den er 55 meter lang, 7 meter høy og 7 meter bred, og er det første du ser når du kommer til Tromsø og det siste du ser når du reiser. Det er da også helt naturlig; hadde det ikke vært for fisken, så hadde det ikke bodd folk her oppe, sier Sørensen. UTENDØRSKONSERTER OG MUSIKKENS DAG Åpningsdagen er det videre planlagt utendørskonsert med Janitsjaren på ettermiddagen, presentasjon av en historisk bildeutstilling i det nye biblioteket og kan hende en film fra Tromsø som ble tatt i Det blir et mangfold av artister på de to utendørsscenene og faglige foredrag blir det hver dag. På vår nettside kan man lese mer om programmet og holde seg oppdatert på hva som kommer til å skje 15. til 21. august, sier prosjektleder Camilla Erenius. Onsdag 17. august er viet til musikkens dag med lokale artister. Så blir det fokus på barn og unge den 18. august med blant annet hip hop-mønstring i Kongeparken og konserter med unge talenter Miksmaster Esben Justdal, Martin Jørgensen, Tvibit, musikkansvarlig Christine B. Trosby, kultursjef Erenius, teatersjef Yngvild Andreassen og presseansvarlig Tore Steinholdt Christensen. fra Kulturskolen. I tillegg blir det jazzmesse ved Eivind Scheie og Geir Lysne i Tromsø domkirke. TEATERDAG OG KULTURNATT Den 19. august blir den store teaterdagen med Nordisk scenekunstfestival. Vi har invitert store nordiske og lokale scenekunstnere. Det blir tilbud til alle aldersgrupper, sier Yngvild Andreassen på Rådstua. Lørdag den 20. august er viet til matkultur gjennom hundre år. I tillegg blir det kulturnatt som starter med en fredsappell akkompagnert av koret Nordaførr i Kongeparken. Det kryr av unge kunstuttrykk i Tromsø, og vi kommer til å vise fram ting som ikke har vært vist i Tromsø før, sier Martin Jørgensen på Tvibit som sammen med Chris Bradsøysgård har regien på kulturnatta. Idrett er også kultur, og hva er vel mer naturlig enn å la Midnight Sun Marathon arrangere et eget «motbakkeløp». Dette blir et helt nytt løp. Hadde Tromsdalstinden vært meter høy, hadde turen gått dit, men vi har en annen K 18 Fiskehjellen på Langnes: En av hovedattraksjonene i forbindelse med hundreårsmarkeringa er den offisielle åpninga av fiskehjellen av Inghild Karlsen. Kunstskulpturen skal stå ved rundkjøringa ved flyplassen på Langnes. Den er 55 m lang, 7 m høy og 7 meter bred.- Ideen om et større verk i Tromsø av en av våre svært få billedkunstnere av internasjonalt format daterer seg helt tilbake til I år 2000 fikk ideen et godt puff fremover ved at Statens vegvesen, i forbindelse med omlegging av veien forbi Langnes flyplass, satte av et areal rett nedenfor flyplassen til denne skulpturen, sier kunstentusiast Else Sundquist, som har fulgt prosjektet siden 1995.

19 rkeringa Grønt samarbeid Grønn Hverdag Nord og Tromsø kommune jobber for og med hverandre. Besøks- og informasjonssenteret i Vestregata tar unna en del av trafikken fra Servicetorget. Kåre Sørensen, prosjektansvarlig Camilla Fakta Hold deg oppdatert på nettstedet kommune.no/hundrearsmarkeringen Foto: Sidsel Figenschow motbakke på lur, sier Nils Hætta i Midnight Sun Marathon. Arrangementene i hundreårsmarkeringa er finansiert 35 prosent av Tromsø kommune, 50 prosent av Norge 2000 og det resterende ved hjelp av sponsorer. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no De tre største miljøprosjektene til Grønn Hverdag miljøfyrtårn, avfallsreduksjon og lokal mat finansieres ved hjelp av midler blant annet fra Tromsø kommune. Tromsø kommune får mye skryt for sin satsning på miljøspørsmål. Tromsø og Stavanger kommune blir oftest nevnt i festtaler når det gjelder prioritering av miljøet. Det var ikke uten grunn at miljøvernminister Hareide uttrykte «Look to Tromsø» da han åpnet Grønt Hus i fjor, sier regionleder Svein Gunnar Karlstrøm. Grønn Hverdag er nabo med Fokuskvartalet og holder til i Grønt Hus i Vestregata 36 sammen med Tromsprodukt og det kommunale foretaket Tromsø Miljøpark som ledes av Geir Berntsen. Vi fungerer som et besøks og informasjonssenter. Alle har vi gode kunnskaper om kommunen og kan veilede folk videre til rette instans i kommunen i miljøspørsmål der det trengs. Det er også viktig at de som jobber i kommunen kan henvise til oss der det er relevant, sier Svein Gunnar. AVFALLSREDUKSJON Ett av de store samarbeidsprosjektene som Grønn Hverdag har med kommunen, er avfallsreduksjon. De tar i bruk utradisjonelle og kreative midler for å få flere til å satse på hjemmekompostering. Vi arrangerer bruktmarked, setter fokus på tøybleier, har undervisningsopplegg i barnehager og skoler og jobber mot næringslivet for å få mindre emballasje. Mange la sikkert merke til vår happening i vår på Strandtorget hvor unge kunstnere omskapte brukte kjøleskap til kunst, sier prosjektleder Anna Selander. LOKAL MAT Lokal mat er et prosjekt som startet i fjor og går frem til Folkefrokosten på Strandtorget den 7. juni var i deres regi. Vårt mål er blant annet å skaffe flere aktører til nisjeproduksjon og økologisk produksjon. Lokal mat skal hjelpe til med å få småskalaprodukter «hylleklar», følge opp produsenter, lage matguide og arrangere matfestivaler, sier prosjektleder Ole Andreas Hoen. Jobber lurt: F.v. Svein Gunnar Karlstrøm, Terje Håkstad, Ole Andreas Hoen og Anna Selander. mars Halve jobben er å være rådgiver for kommunale enheter som skal miljøfyrtårnsertifiseres. Kommunestyret har vedtatt at innen 2010 skal samtlige kommunale enheter være miljøsertifisert. Brann og redning er nummer ti i rekken av sertifiserte kommunale enheter. Totalt er det nå 24 sertifiserte bedrifter i kommunen. Det er enda en lang vei å gå og vi er her for å veilede og hjelpe, sier prosjektleder Terje Håkstad. KJEMPEFORDEL Servicetorget får en del henvendelser som er relatert til Grønn Hverdag sin virksomhet. Det er nyttig at man har god kjennskap til hverandre, mener leder i Servicetorget, Sture Medby. Det er en kjempefordel og trygt å vite at Grønn Hverdag også har gode kunnskaper om kommunen og henviser til oss der det gjelder. Vi har gjensidige interesser. Grønn Hverdag har blant annet hatt en utstilling om avfallsreduksjon i Bytorget, sier Medby. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no MILJØFYRTÅRN Grønn Hverdag har inngått en treårig samarbeidsavtale med kommunen fra Fakta Les mer om Grønn Hverdag 19

20 Kulturkommunen Hei! Har DU har usikker sex med tilfeldige partnere, må du regne med at disse har usikker sex med andre tilfeldige partnere også. Hvis du har hatt usikker sex en gang, bør du teste deg. DU kan være en smittebærer! Tør DU ta risken på å være en smittekilde? Vis respekt for din sexpartner, tilfeldig eller ei, og bruk kondom til du er sikker på at du selv er 100 % smittefri. DU har et valg: Bry deg eller la være! Hilsen Ung HIV-positiv, Tromsø Hei! Jeg er kanskje naboen, kollegaen, medstudenten, butikkekspeditøren, frisøren, foreldre til et barn på skolen eller i barnehagen, legen, eller en annen du treffer daglig. Du ser meg ikke som en HIV-positiv, men som et hvilket som helst medmenneske. Hvordan ville du forholde deg til meg om du bare visste? Hilsen HIV-positiv mor, Tromsø kommune (utdrag fra brosjyre utgitt av Sosialmedisinsk Senter, Helsetjenesten) HIV angår ikke bare de andre 20 Det er Helsetjenesten på Sosialmedisinsk senter sin ufravikelige holdning. Helt siden 1987 da Aidskontoret ble etablert i Tromsø har de tilbudt hjelp til HIVsmittede og drevet aktive holdningskampanjer for å øke bevisstheten om problemet for folk flest. Mandela-konserten ble en kjærkommen anledning og en ny giv til å rette fokus på HIV-problematikken. Det har vært skrevet og sagt mer om denne sykdommen det siste halve året enn siden vi ble etablert i 1987, sier leder Kirsti Berg ved Helsetjenesten. Helsetjenesten var sterkt involvert i Mandela-konserten før og under arrangementet gjennom skolekampanjer, stands og faglige innslag på konferanser og lignende. Overlege Inger Hilde Trandem sitter i styret i Arctic. Vi deltok med innlegg på skolekampanjene i 10. klassene og i den videregående skole, der vi også delte ut buttons og armbånd til elevene. I tillegg har vi laget en brosjyre hvor blant annet stemmen til en HIV-smittet mor og en ung HIV-smittet taler. Denne ble distribuert under konsertene og i forbindelse med alle pr-stunt som rettet oppmerksomheten mot HIV-saken, sier Trandem. Helsetjenesten hadde stand i byen 9. juni. Der var også Bob Benoni hyret inn for å spille trommer. Videre var de med å planlegge fagkonferansen «HIV/AIDS et problem uten grenser», som ble holdt

21 Foto: Sidsel Figenschow Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter er engasjert i hiv-saken. Foran: Leikny Larsen, Unni Lande, Anita Eilertsen, Kirsti Berg, Inger Hilde Trandem, Tove P. Lindberg, Hans Petter Johnsen og Turid Langhol. 10. juni. I tillegg hadde en av sykepleierne innlegg på konferansen om utfordringer med å arbeide med HIV-problematikk i Nord-Norge Vi har deltatt på markering på Driv sammen med blant annet Røde Kors, internasjonale studenter m. fl. I tillegg hadde vi en dag med tilbud om HIV-testing på Driv. Infeksjonsposten på UNN har fått kampanjemateriell fra oss og hadde stand på sykehuset den 9. juni.. Vi var også involvert i planleggingen av en workshop som Telemedisin hadde om HIV-problematikken den 11. og 12., sier sykepleier Unni Lande. De ansatte ved Helsetjenesten er ikke i tvil om at det før konserten ble rettet alt for mye fokus på artistene istedenfor på HIV-saken. Media har ikke vært seg sitt samfunnsansvar nok bevisst. Mange har så lett for å mene at dette bare angår alle de andre. Men hvis alle HIV-positive i Tromsø hadde stilt seg opp på en lang rekke, så har alle i denne byen kjent noen, sier sykepleier Tove P. Lindberg. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no For øvrig vises til debattinnlegg ved Kirsti Berg, side 27. Fakta Helsetjenesten er det eneste offentlige kontoret som noensinne har fått den prestisjetunge PLUSS-prisen. Den fikk de i 2002 blant annet fordi de utmerket seg når det gjelder måten de tar vare på, følger opp og arbeider med HIVsmittede. De ble betegnet som kreative ildsjeler med stort initiativ! 21

22 Forhandler av leke, utviklings- og idrettsapparater i Nord-Norge siden 1980 Jobbfrukt.no tlf.: postboks 669, 9257 Tromsø DEN EKTE GAVEBUTIKKEN Ivar Sandnes as Skippergt Boks Tromsø Tlf Fax E-post: ivars@online.no LEVERANDØR TIL TROMSØ KOMMUNE Peder Norbye GrafiskAS-Tromsø Fr. Langesgt. 13, 9008 Tromsø Tel / E-post: firmapost@tromsoasvo.no 22

23 Vi takker for oppdraget Har du våre kataloger? Hvis ikke, ring oss, så sender vi deg en. Prøv vår nettbutikk Vi har rammeavtale med Tromsø kommune Postboks 13, 3107 Sem Tlf.: Fax.: E-post 23

24 I fokus Pleier kontakt med rådmannen 24 Avdelingsleder Monika Isaksen ved Omsorgstjenesten Fastlandet hadde ikke trodd rådmannen skulle ta henne på ordet da hun spontant foreslo at de kunne bytte jobb for en dag. Men det gjorde han. Monika hospiterte 25. april hos rådmann Stein Rudaa og han hospiterte hos henne 27. april. Kontakten oppstod på en mellomledersamling. Jeg hadde ikke regnet med at han skulle si ja. Det var sporty gjort. Jeg har sansen for at folk sier hva de mener der og da, sier Monika. Mitt ønske var på ingen måte å bytte jobb med rådmannen, men jeg tenkte det ville gjøre noe med min respekt for den jobben han er satt til å gjøre og vise versa. Jeg tror vi begge gjorde gode erfaringer med hospiteringa, sier Monika. Tema på mellomledersamlingen var mellomlederens dilemma. Dagens situasjon stiller de som skal fordele jobb og ansvar i pleie og omsorg overfor et krysspress. Monika skulle mange ganger ønske at hun hadde en ekstra seng på kontoret sitt. Spørsmålet blir ofte hvor lite vi kan tilby. I dag spør folk hva de har krav på og ikke hva de kan få hjelp til. Det sier litt om den fortvilte situasjonen folk er i når de kontakter oss, sier Monika. Monika gjorde gode og nyttige erfaringer da hun hospiterte hos rådmannen. Det som spesielt imponerte henne var det raske skifte av fokus som rådmannen må gjøre hele tiden. Det er tøft å omstille seg til nytt tema fra møte til møte. Monika er glad for at de i sin sektor holder seg stort sett bare innenfor sitt eget fagområde Det er viktig at rådmannen har overblikk, er oppdatert og vet litt om alt. Han møter nesten alltid folk som har problemer. Han må tørre å slippe taket og stole på at andre gjør jobben. Om noe går galt, er det han som må ta smellen. Han må også noen ganger gå på tvers av sine egne meninger for å få en sak løst, sier Monika. Som rådmann for en dag deltok hun først i et møte om evaluering av fjorårets lønnsforhandlinger med hovedtillitsvalgte før oppstart av årets. Monika opplevde dette som et positivt møte. De hadde en gemyttlig og god tone på møtet. Det er et helt annerledes bilde som tegnes i avisa om forholdet mellom partene. Der får man inntrykk av at forholdet er tilspisset og konfliktfylt til enhver tid, sier Monika. Så gikk det slag i slag med møte med Byutvikling om et større prosjekt, møte med Eiendom som hadde med Forsvaret å gjøre og budsjettdrøftinger med kommunalsjefene med fokus på pleie og omsorg. Det siste var veldig interessant spesielt for meg som jobber på gulvet. Det var nyttig å høre ledelsen sine drøftinger og sammenholde det med min kjennskap til hverdagen. Dagen etter sendte rådmannen ut en e-post til enhetslederne i pleie og omsorg med pålegg om å spare. Dette var tema på vårt morgenmøte den påfølgende dagen i enheten da rådmannen hospiterte hos oss, sier Monika. I Monika sin jobb som avdelingsleder arbeider hun nært brukeren og er hver dag på morgenrapporten med personalet. Men nærhet til brukeren er også et tveegget sverd. Hun har valgt et yrke hvor etikken ligger i bunnen. Selv om jeg jobber med mennesker og budsjett, vil en bruker aldri bli en krone i budsjettet for meg. Jeg må tenke med hjertet. Vi står overfor demente brukere som jeg vet skulle vært på sykehjem. Mange ganger må jeg bare puste dypt inn, sier Monika. I sone 2 som Monika har ansvar for, har de 440 besøk i løpet av ei uke, fordelt på 90 til 100 brukere. Det siste året har de økt fra 6,5 pleiestillinger til 8 samt at hjemmehjelpere trår til med pleie. Det er stort kjør på personalet. Ett av mine konstante dilemma er at jeg får for lite tid til personalet og får dårlig samvittighet for det. Noen ganger er jeg selv ute i pleien. Jeg passer på å være så tilgjengelig for personalet som overhodet mulig og har alltid kontor døra på gløtt, sier Monika. Et evig dilemma er om de som jobber høyere oppe i systemet egentlig forstår hva de som er på grasrota sysler med. I dag blir folk eldre og de blir sykere. Monika leser i avisa at ordføreren er skuffet over at de ikke har klart å spare inn mer i pleie og omsorg enn de har gjort til nå. Vi står hele tida i et krysspress i forhold til lovpålagte oppgaver. De må komme ut å se og heller fortelle oss hvem som ikke skal få hjelp til stell den dagen, for det lurer vi mange ganger på. Med hospitering kommer vi i alle fall et skritt nærmere en forståelse og respekt for hverandre sin virkelighet og dilemmaer, sier Monika. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no