Denne presentasjonen er ment som en del av et bidrag til et teorigrunnlag for bokprosjektet. De sentrale spørsmålene som blir belyst her er bl.a.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne presentasjonen er ment som en del av et bidrag til et teorigrunnlag for bokprosjektet. De sentrale spørsmålene som blir belyst her er bl.a."

Transkript

1 S. Ongstad Fagdidaktikk over landegrenser, 'samme' fag, 'samme' vitenskap? (Nordisk morsmålsdidaktisk forskning som eksempel) Presentasjon/paper ved NOFA3 Karlstad mai 2011 Bakgrunn Oppsummeringen av Nordforsk-prosjektet Nordisk nettverk for morsmålsdidaktisk forskning( ) (NNMF) vil bl.a. skje i form av en artikkelsamling hvor nordiske bidragsyterne spør hva morsmålsdidaktisk forskning i Norden ( egentlig ) er (2011/2012), en form for komparativ statusbeskrivelse. En sentral utfordring for denne forskningen synes åvære i hvilken grad den kan eller bør oppfattes som et vitenskapelig feltog om forskning i Norden pådette området eventuelt bør/kan ses som ettfelt. Denne presentasjonen er ment som en del av et bidrag til et teorigrunnlag for bokprosjektet. De sentrale spørsmålene som blir belyst her er bl.a.: - hva som er premisser for et gyldig grunnlag for komparasjon - forholdet mellom fagdidaktikkers sentripetale og sentrifugale krefter - fagfeltets amorfe karakter

2 Et fags mulige gjenstandsfelt. Musikk som eksempel Løsrevet fra en bestemt faglig eller kernefaglig position vil jeg derfor hævde, at musikvidenskabens åbne genstandsfelt kan beskrives i fire punkter: 1. musik i enhver mulig sammenhæng og ikke kun afgrænset til bestemte rum som koncertsale, massemedier, klasseværelser, osv. 2. enhver form for musikalsk kommunikation og ikke kun den der falder eller opererer inden for bestemte systemer, diskurser og musikforståelser 3. enhver form for betydningsdannende og -bærende klanglighed og ikke kun former der betjener sig af traditionelle musikalske instrumentarier og udtryksmidler 4. i princippet al designet lyd, og dermed også lyddesign, der kan opfattes eller opleves som musik, men ikke nødvendigvis er tænkt som musikalske udsagn. Anderledes står det til med kernefagligheden. Den er som sagt ideologisk bestemt og afhænger af hvilke formål man i praksis tiltænker faget. Musikvidenskabens genstandsområder og kernefaglighed Debatoplæg1 ved censorkorpsmøde : Århus 18. maj 2006 : Martin Knakkergaard

3 Fagets bærende dimensioner: Danskfaget er et humanistisk fag. Heri ligger, at de enkelte dele af det faglige felt er mødested for flere af de dimensioner, som strategiplanen fra Statens Humanistiske Forskningsråd karakteriserer således: den historiske, som beskæftiger sig med kulturarven og historien set som en dynamisk og kritisk faktor i al forandring og udvikling den kulturelle, som beskæftiger sig med de kulturmønstre, livsformer, kulturelle institutioner, kulturelle normer og værdier den kommunikative, som omfatter sproget men ogsåandre kommunikations-, medie-og formidlingsaspekter den æstetiske, der omfatter hele den kunstneriske og kreative mangfoldighed, knyttet til æstetikken både i traditionelle og moderne udtryksformer den erkendelsesmæssige, som beskæftiger sig dels med videnskabernes teoridannelser og metoder, dels med de psykologiske og mentale processer, gennem hvilke mennesket skaffer sig færdigheder, viden, erkendelse og erfaring den kritiske, som rummer de etiske og kritiske aspekter, der er årsag til at man kan opfatte humaniora som et sted for formuleringen og formidlingen af samfundets kritiske bevidsthed om sig selv. (s. 20) (Uddannelsesredegørelse 2000:155)

4 Seleksjon og sirkulasjon av kunnskap mellom fag og forskning. Former for faglighet - Vitenskapsfagene gjør prioriterte/faktiske utsnitt av det mulige gjenstandsfelt - Utdanningsfagene gjør igjen utvalg fra vitenskapsfagenes kunnskapsfelt -Det hersker en dobbel avhengighet mellom skole-og utdanningsfag og vitenskapsfag i kunnskapssirkulasjonen: - utdanningsfag som fag- og rekrutteringsbase for kunnskapspyramiden (kunnskapsbygging sett bottom up) - vitenskapsfag som premissgivere for utdanningsfag (kunnskaper og fagutdannede sett top down) - Ulike fagligheter som konsekvens -skolefag - utdanningsfag - lærerutdanningsfag - vitenskapsfag - vitenskapelig forskning Faglighet i såkalte fag-fag versus faglighet i såkalte didaktiserte fag

5 Amorfe versus bestandige fag: kunnskapsområders relative åpenhet Amorf? - Det amorfe som trekk i (jf molekyl- og gitterstruktur i mineraler) - Naturfagene versus kulturfagene - fasthet versus flyktighet, MEN... -'Harde', dvs. relativt sterkt strukturerte kulturfag med 'myk', dvs. amorf fag- /didaktikk? Eks.: matematikk-, musikk-, ikt- og grammatikk-didaktikk - Spørsmålet om kjerne, varighet, basis i hver av delene, samt i helheten -'Samme' som sentralt vitenskapsteoretisk begrep: Darwins finker og begrepet art - Det komparative og det samme, basis for begrepene art og kategori -'Samme' i naturvitenskaper versus 'samme' i human- og samfunnsvitenskaper - Natur versus kultur (DNA-fellesskap som symbolsk eks.) gen versus genre (sort) -'-messig' som konstruksjon for å dekke 'tilstrekkelig' likhet (lovmessig versus lov) Bestandig? - Vitenskapeliggjøring av fagdidaktikk som kunnskapsområde (gjennom forskning) - Fagliggjøring av fagdidaktikk/kunnskapsutvikling

6 Noen sentripetale(bestandige) krefters påvirkning på fagdidaktikk - den standig tilbakekommende didaktiske triaden i ulike variasjoner (?) lærer elev fag undervisning læring kunnskaping - fagdidaktikk som forstår seg selv som fagenes /innholdets/kunnskapens (?) hva hvordan hvorfor - de historiske dannelsesmålenes vekslende, men ofte triadiske karakter (?) patos logos etos hjerte hode hand det skjønne det sanne det rette estetikk epistemologi etikk opplevelse forståelse holdning - didaktiske ytringers kommunikative karakter (?) form/struktur innhold/referansebruk/handling ekspressivitet referensialitet adressivitet (...) (...) (...)

7 Sentrifugale (amorfe) krefters innvirkning på fagdidaktikk Prosesser/endringer -reform - fagkritikk - basal fagtvil - forskning generelt - forskningsprogrammer - forskning som problemretting - kunnskapen som tegn (semiotikken) - kunnskapens relativitet (postmodernisme) - særkunnskapens infiltrering i livets mange sider - kunnskap som språk og tekst ("diskursive vending") - læring som semiose (betydningsendring, som ny mening) - didaktikk som filosofi/vitenskapsteori (estetikk-epistemologi-etikk) Med andre ord: - innovasjonen infiltrerer tradisjonen/nytt blandes med gitt ved rema-tema-dynamikk - tekst eller ytring er alltid i kulturell kontekst (særlig dimensjonene tid og sted) særlig sjangrer og diskurser har differensierende effekt

8 Kimer til det amorfe: eksemplet morsmål(s)/didaktikk Ulike termer for språket i et visst land i et visst tidsrom (Norge) I den nye nasjonen Norge kunne en på1800-tallet støte påbl.a. følgende betegnelser, som til fulle viser kompleksiteten: det norske sprog, norsk, dansk, dansk-norsk, norsk-dansk, modersmålet, det almindelige Skrift-og Bogsprog, det dannede Skriftsprog, folkesproget, det norske folkesproget, bok-mål, hovedsprog, denne nye Sprogform, landsnormal, landsmål, riksnorm, normalform, heimemålet, bokspråk, norsk mål, den landsgyldige norske uttale, Aasen-normalen, Ny-norsk (Samlet av E.B. Johnsen u.d.) Engelsk ett fag? Michael (1987) undersøkte engelskundervisning i perioden og konkluderte at det i hele perioden riktignok er tale om et engelskfag, men at det mer dreier seg om vekslende allianser mellom komponenter enn om fusjonering til et enhetlig fag. Fortsatt undervises og eksamineres selv fagaspektene språk og litteratur hver for seg (Michael, 1987:382). Selv om engelsk (i UK) ikke ble slått sammen til et sentralt fag før i 1890-årene, er undervisningstradisjonene som skapte det mye eldre. I det minstevar tre tradisjoner flettet sammeni læreplanen fra 1890: en etisk tradisjon som la vekt påmoral og kulturell utvikling, en klassisk tradisjon med intellektuell disiplineringog nærlesning av tekster, og en ikke-akademisk tradisjon mer opptatt av opplevelse og verdiforankring(applebee, 1974:1).

9 Om morsmål I levende latin kunne en støte påbetegnelsen farsspråket(sermo patrius). I europeisk middelalder finner en i latinske skrifter betegnelsen morsspråket(lingua materna). Modersprake(plattysk) og modersmål(dansk) er kjente former allerede på1500-tallet (Johnsen, uten dato). Betegnelsene morsmål (i Norge) og farsmål (i Polen) finnes i dag. Både i Norge og internasjonalt har det oppstått en interessekonflikt rundt betegnelser som morsmåleller Mother Tongue. Morsmålsundervisningkan brukes både om opplæring i eget morsmål til innvandrere i land hvor et annet språk er standard-eller undervisningsspråk og, som internasjonal fellesbetegnelse, om førstespråkopplæring i nasjoners standardspråk. Mother Tongue Education (...) the teaching/learning within an educational system of the so-called mother tongue, be it a standard language of a nation state that statutorily accepts it as such, the language of education or the language of primary socialisation (a child'sfirst own and/or home language). It is concerned with learners' curricular enculturation to language, literature and culture, and focuses on the disciplinary teaching and/or learning of signs, texts, utterances and their contexts, in particular reading, speaking, writing and listening (AILA, 2001).

10 Semantisk ulike sammensetninger av fag og didaktikk (eksempler) -Du vil lære sannsynlighetsregning sammen med fagdidaktikk, og funksjonslære sammen med fagdidaktikk(høgskolen i Finnmark, 2010) -Fagdidaktikk i mat og helse. (Bok av Else Marie Øvrebø.) -Utvalget foreslår ogsåat fagdidaktikk for etikkmåtas inn som et obligatorisk hovedemne i den praktisk-pedagogiske utdanningen for yrkeslærere (Oslo kommune, UTDANNELSE. Universitetet i Oslo, Praktisk Pedagogisk Utdanning: Informatikk fagdidaktikk A Matematikk fagdidaktikk B (Universitetet i Oslo, 2010) - Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring (Bok av Theo Koritzinsky) -Matematikkdidaktikk (fagseksjon v/lærerutdanningen påhøgskolen i Bergen) *** -svenska med didaktisk inriktning, -danskfagenes didaktik, -norskdidaktikk, -norsk med fagdidaktikk, - lærerutdanningsnorsk - ---

11 Fagdidaktikk i bevegelse? (NOFA2) Sentrifugal/sentripetal virkning? Som nye kunnskapsområder: dental didactics, internet didactics, university didactics, didactics for museum operators, didactics of informatics, translation didactics, didactics in science and engineering, vocational didactics, EM categorical didactics (EM = Emergency Medicine), digital didactics, didactics of law ( ) Som økt fordypning/profesjonalisering/formalisering/utdanning: emne, grunnfag, mellomfag, mastergrad, doktorgrad, doktorgradsprogram Som økt selvbevissthet (markant) og økt kritisk selvinnsikt (ikke så markant) vitenskapsteori, meta-analyse, fagkritikk, dialog, debatt, kritisk metodologi Som bindestreksfenomen : flerfaglighet og tverrfaglighet på ulike nivåer og i ulike former/konstellasjoner

12 Fagdidaktikk i norsk lærerutdanning -mer amorf eller mer bestandig? Fagdidaktikk står (relativt) sterkt, bl.a. fordi - fagdidaktikk ble obligatorisk for år siden - NAVF(=NFR) opprettet flere forskningsprogrammer med vekt på skolefag - felles lov for universiteter og høgskoler (nye karriereveier) - høgskoler har rett og plikt til forskning (i praksis individuell FoU-ressurs) - hyppige reformer (på ulike nivåer) har bidratt til å didaktisere fagene - pedagogikkfaget og pedagogisk forskning har vist liten interesse for innholdet (m.a.o. også en relativt svak allmenndidaktisk tradisjon) - flere høgskoler og noen fakulteter har prioritert fagdidaktikk som felt/fagområde -myndighetene har knesatt prinsippet om forskningsbasert undervisning (boomerang-effekt - undervisningsbasert forskning?) Fagdidaktikk er likevel en skjør plante, bl.a. fordi - generasjonen som drev frem fagutviklingen nå går fra borde (arvefølgen ikke klar) - pedagogikk styrket i ny norsk lærerutdanning og fagdidaktikk tar/får mindre ansvar - ved sammenslåing av universiteter og høgskoler synes svake fag og utdanninger å tape - fagfagene er fortsatt sterke og rekrutterer direkte til (fagdidaktiske) stillinger - feltet har, med ett unntak (?), ikke egne (nasjonale) doktorgradsprogrammer - viften av (relevante og mer forlokkende) kunnskapsområder øker (konkurranse) -obligatorisk 5-årig lærerutdanning (mastergrad) lar vente påseg - fagdidaktikkene kan akademiseres og miste kontakten med fagmetodikk/praksis

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett 31 20 400 Idehistorie 7 4 11 481 Historiske fag, bachelor

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker

Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker Avdeling for teknologiske fag Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for allmennvitenskapelige fag Avdeling for estetiske fag, folkekultur

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

Sigmund Ongstad. Fagdidaktikk eller fagdidaktikker? Har faglighet kjerne? Plenumsforedrag på. Dansk Universitetspædagogisk Netværks konferanse i

Sigmund Ongstad. Fagdidaktikk eller fagdidaktikker? Har faglighet kjerne? Plenumsforedrag på. Dansk Universitetspædagogisk Netværks konferanse i Sigmund Ongstad Fagdidaktikk eller fagdidaktikker? Har faglighet kjerne? Plenumsforedrag på Dansk Universitetspædagogisk Netværks konferanse i København den 11. mai 2010 Ulike tilnærminger til begrepsavklaring

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning 1 3 3 6114 Geografiske

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 9 8 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning -

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

HAINTRO106 C introduction to Norway Individuell skriftlig eksamen 29.4.

HAINTRO106 C introduction to Norway Individuell skriftlig eksamen 29.4. EKSAMENSRUTA VÅR 2016 ORDINÆR Emne Emnenavn Vurdering Uttak dato Eksamen dato HAINTRO106 C Introduction to Norway Mappe 15.4. LPED001H Høgskolepedagogikk Muntlig 21.- 28.4 4TG2DE1 Tegnspråk 2 Individuell

Detaljer

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase 30 år med norskdidaktikk Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase Da fagmetodikk ble fagdidaktikk Mitt personlige utgangspunkt: 1970 - begynte som lærer ved Bergen katedralskole ( reformgymnas fra 1969) 1976-

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger UTKAST TIL RAPPORT, 24. februar 2016 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Høgskolen i Bergen Ph.d. i studier av danning og didaktiske praksiser...

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for Spansk 1

Studieplan for Spansk 1 NTNU KOMPiS Studieplan for Spansk 1 Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere og kvalifiserer til å undervise i spansk på 8. 10. trinn. 1 Læringsmål Etter fullførte 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Kode: EN130MOD1 Studiepoeng: 15 Vedtatt: Foreløpig utkast Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) Fagplanenes inndeling 1. Najonal rammeplan 2. Innledning

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Studieprogram G-GLU5-10, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.20 23:44:00 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Vedlegg 2 Studieportefølge ved HiT fordelt etter fagområder. For studier markert med * ble det i styresak 103/10 ikke gjort noe vedtak om antall studieer. INFORMATIKK, ØKOI OG ADMINISTRASJON Økonomi og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng

Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng 1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 160908 A 19/08 Vedlegg: Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng Forslag til fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012

EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012 EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012 Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i de krav som er beskrevet i studieplanen. Når det gjelder emnebeskrivelser og eventuelle forkunnskapskrav

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU PPU V10-H10 Semesterruten Litt praktisk informasjon Fagdidaktiske fag

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFØ230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Nordidactica Journal of Humanities and Social Science Education

Nordidactica Journal of Humanities and Social Science Education Nordidactica Journal of Humanities and Social Science Education Fra kunnskap, via kontekst, kjerne og komparasjon til kommunikasjon. En fagdidaktisk utviklingslinje? Nordidactica 2012:1 ISSN 2000-9879

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Fagplan for samfunnsfag 2, 1.-7. trinn Social Sciences 2, Grade 1-7

Fagplan for samfunnsfag 2, 1.-7. trinn Social Sciences 2, Grade 1-7 Fagplan for samfunnsfag 2, 1.-7. trinn Social Sciences 2, Grade 1-7 Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, fjerde årstrinn 30 (15+15) studiepoeng Studieprogramkode: GLU1-7/G1SAM2 Emnekoder: G1SAM3500

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

2011-2012 Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

2011-2012 Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) 2011-2012 Samfunnsfag 1 Meny Studieplan: Samfunnsfag 1 Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) Varighet: 2 semestre Type studium: Grunnstudium Opptakskapskrav Generell studiekompetanse

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer