Denne presentasjonen er ment som en del av et bidrag til et teorigrunnlag for bokprosjektet. De sentrale spørsmålene som blir belyst her er bl.a.

Transkript

1 S. Ongstad Fagdidaktikk over landegrenser, 'samme' fag, 'samme' vitenskap? (Nordisk morsmålsdidaktisk forskning som eksempel) Presentasjon/paper ved NOFA3 Karlstad mai 2011 Bakgrunn Oppsummeringen av Nordforsk-prosjektet Nordisk nettverk for morsmålsdidaktisk forskning( ) (NNMF) vil bl.a. skje i form av en artikkelsamling hvor nordiske bidragsyterne spør hva morsmålsdidaktisk forskning i Norden ( egentlig ) er (2011/2012), en form for komparativ statusbeskrivelse. En sentral utfordring for denne forskningen synes åvære i hvilken grad den kan eller bør oppfattes som et vitenskapelig feltog om forskning i Norden pådette området eventuelt bør/kan ses som ettfelt. Denne presentasjonen er ment som en del av et bidrag til et teorigrunnlag for bokprosjektet. De sentrale spørsmålene som blir belyst her er bl.a.: - hva som er premisser for et gyldig grunnlag for komparasjon - forholdet mellom fagdidaktikkers sentripetale og sentrifugale krefter - fagfeltets amorfe karakter

2 Et fags mulige gjenstandsfelt. Musikk som eksempel Løsrevet fra en bestemt faglig eller kernefaglig position vil jeg derfor hævde, at musikvidenskabens åbne genstandsfelt kan beskrives i fire punkter: 1. musik i enhver mulig sammenhæng og ikke kun afgrænset til bestemte rum som koncertsale, massemedier, klasseværelser, osv. 2. enhver form for musikalsk kommunikation og ikke kun den der falder eller opererer inden for bestemte systemer, diskurser og musikforståelser 3. enhver form for betydningsdannende og -bærende klanglighed og ikke kun former der betjener sig af traditionelle musikalske instrumentarier og udtryksmidler 4. i princippet al designet lyd, og dermed også lyddesign, der kan opfattes eller opleves som musik, men ikke nødvendigvis er tænkt som musikalske udsagn. Anderledes står det til med kernefagligheden. Den er som sagt ideologisk bestemt og afhænger af hvilke formål man i praksis tiltænker faget. Musikvidenskabens genstandsområder og kernefaglighed Debatoplæg1 ved censorkorpsmøde : Århus 18. maj 2006 : Martin Knakkergaard

3 Fagets bærende dimensioner: Danskfaget er et humanistisk fag. Heri ligger, at de enkelte dele af det faglige felt er mødested for flere af de dimensioner, som strategiplanen fra Statens Humanistiske Forskningsråd karakteriserer således: den historiske, som beskæftiger sig med kulturarven og historien set som en dynamisk og kritisk faktor i al forandring og udvikling den kulturelle, som beskæftiger sig med de kulturmønstre, livsformer, kulturelle institutioner, kulturelle normer og værdier den kommunikative, som omfatter sproget men ogsåandre kommunikations-, medie-og formidlingsaspekter den æstetiske, der omfatter hele den kunstneriske og kreative mangfoldighed, knyttet til æstetikken både i traditionelle og moderne udtryksformer den erkendelsesmæssige, som beskæftiger sig dels med videnskabernes teoridannelser og metoder, dels med de psykologiske og mentale processer, gennem hvilke mennesket skaffer sig færdigheder, viden, erkendelse og erfaring den kritiske, som rummer de etiske og kritiske aspekter, der er årsag til at man kan opfatte humaniora som et sted for formuleringen og formidlingen af samfundets kritiske bevidsthed om sig selv. (s. 20) (Uddannelsesredegørelse 2000:155)

4 Seleksjon og sirkulasjon av kunnskap mellom fag og forskning. Former for faglighet - Vitenskapsfagene gjør prioriterte/faktiske utsnitt av det mulige gjenstandsfelt - Utdanningsfagene gjør igjen utvalg fra vitenskapsfagenes kunnskapsfelt -Det hersker en dobbel avhengighet mellom skole-og utdanningsfag og vitenskapsfag i kunnskapssirkulasjonen: - utdanningsfag som fag- og rekrutteringsbase for kunnskapspyramiden (kunnskapsbygging sett bottom up) - vitenskapsfag som premissgivere for utdanningsfag (kunnskaper og fagutdannede sett top down) - Ulike fagligheter som konsekvens -skolefag - utdanningsfag - lærerutdanningsfag - vitenskapsfag - vitenskapelig forskning Faglighet i såkalte fag-fag versus faglighet i såkalte didaktiserte fag

5 Amorfe versus bestandige fag: kunnskapsområders relative åpenhet Amorf? - Det amorfe som trekk i (jf molekyl- og gitterstruktur i mineraler) - Naturfagene versus kulturfagene - fasthet versus flyktighet, MEN... -'Harde', dvs. relativt sterkt strukturerte kulturfag med 'myk', dvs. amorf fag- /didaktikk? Eks.: matematikk-, musikk-, ikt- og grammatikk-didaktikk - Spørsmålet om kjerne, varighet, basis i hver av delene, samt i helheten -'Samme' som sentralt vitenskapsteoretisk begrep: Darwins finker og begrepet art - Det komparative og det samme, basis for begrepene art og kategori -'Samme' i naturvitenskaper versus 'samme' i human- og samfunnsvitenskaper - Natur versus kultur (DNA-fellesskap som symbolsk eks.) gen versus genre (sort) -'-messig' som konstruksjon for å dekke 'tilstrekkelig' likhet (lovmessig versus lov) Bestandig? - Vitenskapeliggjøring av fagdidaktikk som kunnskapsområde (gjennom forskning) - Fagliggjøring av fagdidaktikk/kunnskapsutvikling

6 Noen sentripetale(bestandige) krefters påvirkning på fagdidaktikk - den standig tilbakekommende didaktiske triaden i ulike variasjoner (?) lærer elev fag undervisning læring kunnskaping - fagdidaktikk som forstår seg selv som fagenes /innholdets/kunnskapens (?) hva hvordan hvorfor - de historiske dannelsesmålenes vekslende, men ofte triadiske karakter (?) patos logos etos hjerte hode hand det skjønne det sanne det rette estetikk epistemologi etikk opplevelse forståelse holdning - didaktiske ytringers kommunikative karakter (?) form/struktur innhold/referansebruk/handling ekspressivitet referensialitet adressivitet (...) (...) (...)

7 Sentrifugale (amorfe) krefters innvirkning på fagdidaktikk Prosesser/endringer -reform - fagkritikk - basal fagtvil - forskning generelt - forskningsprogrammer - forskning som problemretting - kunnskapen som tegn (semiotikken) - kunnskapens relativitet (postmodernisme) - særkunnskapens infiltrering i livets mange sider - kunnskap som språk og tekst ("diskursive vending") - læring som semiose (betydningsendring, som ny mening) - didaktikk som filosofi/vitenskapsteori (estetikk-epistemologi-etikk) Med andre ord: - innovasjonen infiltrerer tradisjonen/nytt blandes med gitt ved rema-tema-dynamikk - tekst eller ytring er alltid i kulturell kontekst (særlig dimensjonene tid og sted) særlig sjangrer og diskurser har differensierende effekt

8 Kimer til det amorfe: eksemplet morsmål(s)/didaktikk Ulike termer for språket i et visst land i et visst tidsrom (Norge) I den nye nasjonen Norge kunne en på1800-tallet støte påbl.a. følgende betegnelser, som til fulle viser kompleksiteten: det norske sprog, norsk, dansk, dansk-norsk, norsk-dansk, modersmålet, det almindelige Skrift-og Bogsprog, det dannede Skriftsprog, folkesproget, det norske folkesproget, bok-mål, hovedsprog, denne nye Sprogform, landsnormal, landsmål, riksnorm, normalform, heimemålet, bokspråk, norsk mål, den landsgyldige norske uttale, Aasen-normalen, Ny-norsk (Samlet av E.B. Johnsen u.d.) Engelsk ett fag? Michael (1987) undersøkte engelskundervisning i perioden og konkluderte at det i hele perioden riktignok er tale om et engelskfag, men at det mer dreier seg om vekslende allianser mellom komponenter enn om fusjonering til et enhetlig fag. Fortsatt undervises og eksamineres selv fagaspektene språk og litteratur hver for seg (Michael, 1987:382). Selv om engelsk (i UK) ikke ble slått sammen til et sentralt fag før i 1890-årene, er undervisningstradisjonene som skapte det mye eldre. I det minstevar tre tradisjoner flettet sammeni læreplanen fra 1890: en etisk tradisjon som la vekt påmoral og kulturell utvikling, en klassisk tradisjon med intellektuell disiplineringog nærlesning av tekster, og en ikke-akademisk tradisjon mer opptatt av opplevelse og verdiforankring(applebee, 1974:1).

9 Om morsmål I levende latin kunne en støte påbetegnelsen farsspråket(sermo patrius). I europeisk middelalder finner en i latinske skrifter betegnelsen morsspråket(lingua materna). Modersprake(plattysk) og modersmål(dansk) er kjente former allerede på1500-tallet (Johnsen, uten dato). Betegnelsene morsmål (i Norge) og farsmål (i Polen) finnes i dag. Både i Norge og internasjonalt har det oppstått en interessekonflikt rundt betegnelser som morsmåleller Mother Tongue. Morsmålsundervisningkan brukes både om opplæring i eget morsmål til innvandrere i land hvor et annet språk er standard-eller undervisningsspråk og, som internasjonal fellesbetegnelse, om førstespråkopplæring i nasjoners standardspråk. Mother Tongue Education (...) the teaching/learning within an educational system of the so-called mother tongue, be it a standard language of a nation state that statutorily accepts it as such, the language of education or the language of primary socialisation (a child'sfirst own and/or home language). It is concerned with learners' curricular enculturation to language, literature and culture, and focuses on the disciplinary teaching and/or learning of signs, texts, utterances and their contexts, in particular reading, speaking, writing and listening (AILA, 2001).

10 Semantisk ulike sammensetninger av fag og didaktikk (eksempler) -Du vil lære sannsynlighetsregning sammen med fagdidaktikk, og funksjonslære sammen med fagdidaktikk(høgskolen i Finnmark, 2010) -Fagdidaktikk i mat og helse. (Bok av Else Marie Øvrebø.) -Utvalget foreslår ogsåat fagdidaktikk for etikkmåtas inn som et obligatorisk hovedemne i den praktisk-pedagogiske utdanningen for yrkeslærere (Oslo kommune, UTDANNELSE. Universitetet i Oslo, Praktisk Pedagogisk Utdanning: Informatikk fagdidaktikk A Matematikk fagdidaktikk B (Universitetet i Oslo, 2010) - Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring (Bok av Theo Koritzinsky) -Matematikkdidaktikk (fagseksjon v/lærerutdanningen påhøgskolen i Bergen) *** -svenska med didaktisk inriktning, -danskfagenes didaktik, -norskdidaktikk, -norsk med fagdidaktikk, - lærerutdanningsnorsk - ---

11 Fagdidaktikk i bevegelse? (NOFA2) Sentrifugal/sentripetal virkning? Som nye kunnskapsområder: dental didactics, internet didactics, university didactics, didactics for museum operators, didactics of informatics, translation didactics, didactics in science and engineering, vocational didactics, EM categorical didactics (EM = Emergency Medicine), digital didactics, didactics of law ( ) Som økt fordypning/profesjonalisering/formalisering/utdanning: emne, grunnfag, mellomfag, mastergrad, doktorgrad, doktorgradsprogram Som økt selvbevissthet (markant) og økt kritisk selvinnsikt (ikke så markant) vitenskapsteori, meta-analyse, fagkritikk, dialog, debatt, kritisk metodologi Som bindestreksfenomen : flerfaglighet og tverrfaglighet på ulike nivåer og i ulike former/konstellasjoner

12 Fagdidaktikk i norsk lærerutdanning -mer amorf eller mer bestandig? Fagdidaktikk står (relativt) sterkt, bl.a. fordi - fagdidaktikk ble obligatorisk for år siden - NAVF(=NFR) opprettet flere forskningsprogrammer med vekt på skolefag - felles lov for universiteter og høgskoler (nye karriereveier) - høgskoler har rett og plikt til forskning (i praksis individuell FoU-ressurs) - hyppige reformer (på ulike nivåer) har bidratt til å didaktisere fagene - pedagogikkfaget og pedagogisk forskning har vist liten interesse for innholdet (m.a.o. også en relativt svak allmenndidaktisk tradisjon) - flere høgskoler og noen fakulteter har prioritert fagdidaktikk som felt/fagområde -myndighetene har knesatt prinsippet om forskningsbasert undervisning (boomerang-effekt - undervisningsbasert forskning?) Fagdidaktikk er likevel en skjør plante, bl.a. fordi - generasjonen som drev frem fagutviklingen nå går fra borde (arvefølgen ikke klar) - pedagogikk styrket i ny norsk lærerutdanning og fagdidaktikk tar/får mindre ansvar - ved sammenslåing av universiteter og høgskoler synes svake fag og utdanninger å tape - fagfagene er fortsatt sterke og rekrutterer direkte til (fagdidaktiske) stillinger - feltet har, med ett unntak (?), ikke egne (nasjonale) doktorgradsprogrammer - viften av (relevante og mer forlokkende) kunnskapsområder øker (konkurranse) -obligatorisk 5-årig lærerutdanning (mastergrad) lar vente påseg - fagdidaktikkene kan akademiseres og miste kontakten med fagmetodikk/praksis