Planprogram for Boligplan i Sortland

Transkript

1 Planprogram for Boligplan i Sortland Innledning Bakgrunn for planarbeidet Krav til planprogram og konsekvensutredning Kort om bakgrunn for planen Planprosess Organisering Medvirkning Høring Rammer og premisser Gjeldende overordnede føringer Kommuneplan for Sortland , Strategidokument Kommunale temaplaner som er relevant for boligplanen Problemstillinger og utfordringer Utfordringer Beslutningspunkter og milepæler Risikoanalyse og kvalitetssikring Gjennomføring Ledelse og resultatoppfølgingssystem Innledning. 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Sortland kommune har igangsatt arbeidet med kommunedelplan for boligplan. Denne planen skal være bindeleddet mellom sentrumsplanen (byplanen) og kommunedelplan for spredtbygde strøk. Planverket skal munne ut i revidert strategisk plan som blir ferdigstilt til kommende valg i Bakgrunn for dette er et ønske om å få synliggjort de områder og utfordringer som ligger i utformingen av en aktiv boligpolitikk i Sortland. Det vises til vedtatt boligpolitisk notat som var til behandling i formannskapet i utvalgsnummer 12/66 Kommunedelplan for boligpolitikk skal fungere som styringsverktøyet for kommunen, med visjon om at Sortland kommune skal være et godt område å bo i med en differensiert boligbygging som skal passe for alle. Sortland by er et regionsenter. Sortland kommune har et bypreget sentrum som er utsatt for press og utfordringer som preger en typisk by i vekst. Samtidig har Sortland kommune, i enkelte av de perifere områdene, andre utfordringer som fraflytting og tilbakegang. Behovet for typer boliger og størrelse på boliger endrer seg etter en rekke mekanismer i samfunnet, som antall medlemmer i familier, demografisk utvikling og befolkningssammensetning, inntekter mv. 1.2 Krav til planprogram og konsekvensutredning For alle regionale planer og kommuneplaner, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeidets et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Dette er første ledd i planprosessen 1

2 og legger grunnlag for utarbeidelsen av kommunedelplanen. Forslag til planprogram for kommunedelplanen er utformet i tråd med plan- og bygningsloven (pbl.) 4-1 og 4-2 jf og ledd og forskrift av 26. juni 2009 om konsekvensutredning kapittel III. En kommunedelplan er en overordnet plan for et delområde i kommunen. Sortland kommune er som planmyndighet ansvarlig for utarbeidelsen av forslag til planprogram. Videre fastsetter Sortland kommune som ansvarlig myndighet planprogrammet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet er også et verktøy som skal bidra til at viktige problemstillinger avklares på et tidlig tidspunkt, samt å sikre at informasjon gis om mulighetene for å bidra i planarbeidet gjennom medvirkning og innspill til gjennomføringen. Ikke minst skal planprogrammet bidra til at planleggingen blir målrettet og forutsigbar. Målet er å få en langsiktig, strategisk og virkningsfull plan som øker kvaliteten på boligfokuset i Sortland, og dermed skaper resultater som synliggjør en god kommune å bo og leve i. 1.3 Kort om bakgrunn for planen I Stortingsmeld. Nr 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har satt i gang prosjektet: Lokale boligsosiale handlingsplaner, for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vankeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde bolig. Sortland utarbeidet i 2008 en boligsosial plan i som ble behandlet i kommunestyret i sak nr 050/08 i kommunestyret den BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Det anmodes om rullering av boligsosial handlingsplan hvert 4 år. Rådmannen tok høsten 2011 initiativ til å rullere gjeldende plan, utvikle en boligpolitisk plan som en kommunedelplan, samt utvikle prosjektet leie til eie Det vil også bli laget en kommunedelplan om spedtbygde strøk gjennom etablering av en prosjektgruppe med et gitt mandat. Det vises også til den pågående kommunedelplanen for helse og omsorg, samt til pågående byplan. Alle disse planene vil bli tilknyttet kommuneplanens strategiske del, samt andre kommunedelplaner som f eks rusmiddlepolitisk handlingsplan fra Det vises også til lov om kommunale helse og omsorgstjenester, Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Veileder Boligsosial handlingsplan og andre føringer og regelverk. Sortland kommune har bl.a. benyttet Husbanken i arbeidet med å bygge opp en forsterket bolig for en bruker med spesielle behov. I framtiden regner vi med at det vil bli en større etterspørsel etter denne type boliger til kommunale tjenester. Vi ser også våre utfordringer for å møte de eldres boligbehov i framtiden (fra 2020) vil kreve at kommunen blir mer aktiv i å intervenere boligmarkedet i en sterkere grad enn i dag. Det blir viktig å knytte den pågående 2

3 kommunedelplanen for helse og omsorg med det arbeidet som skal pågå med en helhetlig boligpolitikk. Sortland kommune har skilt ut kommunale boliger i en egen stiftelse på begynnelsen av 90- tallet. Stiftelsen har et godt samarbeid med kommunen i å legge til rette for eldre og for vanskeligstilte. Utfordringene kan være at Sortland kommune ønsker å være mer aktiv i boligmarkedet. Hvordan skal boligstiftelsen og dens boliger tas med i det videre arbeid? Sortland kommune var en aktiv utvikler av boligområder til midten av 90-tallet. Etter dette har utviklingen i stor grad vært overlatt markedet. Kommunen vil gjennom det helhetlige arbeidet med boligpolitikk i kommunen også trekke inn samarbeidet med private finansieringsinstitusjoner og utviklere av eiendom. Rådmannen ønsker at det skal utformes en boligpolitisk plan som fanger opp alle utfordringer, som foreslår mål og strategier, samt handlinger som kan i verksettes for å få til en mer dynamisk og tilrettelagt boutvikling i kommunen, som tar hensyn til innbyggernes nye behov og som samtidig ikke øker antallet av vanskeligstilte. Fokusgrupper i befolkningen kan være: Økonomisk vanskeligstilte. Flyktninger Eldre Bevegelseshemmede Utviklingshemmede Psykiatriske langtidspasienter Rusmiddelavhengige Første gangs etablerere Vanskeligstilt ungdom 2. Planprosess 2.1 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt, slik skissert under: Formannskapet i Sortland er planpolitisk utvalg og er ansvarlig for alle planer som blir utformet og lagt fram til kommunestyret for endelig behandling. Formannskapet fungerer som styringsgruppe og er oppdragsgiver, samt representerer prosjekteier Sortland Kommune. Planene skal behandles etter plan og bygningslovens rammer. Rådmannen fungerer dermed som prosjektansvarlig. En prosjektansvarlig er etter definisjonen den personen som er tildelt hovedansvaret for at prosjektet gjennomføres innen tildelte rammer, som for eksempel økonomi og tid. Prosjektansvarlig oppnevnes av oppdragsgiver og representerer prosjekteierne i prosjektet. Prosjektleder er den rådmannen utnevner til å drive prosjektet fram. Den person som leder det operative arbeidet i prosjektet. Vanligvis engasjert av prosjektansvarlig eller oppdragsgiver. Prosjektleder har ansvar for planlegging, organisering, bemanning, styring og kontroll av prosjektet. Prosjektleder er vanligvis sekretær i styringsgruppen og eller referansegruppen. 3

4 Det er oppnevnt en referansegruppe fortrinnsvis for prosjektet leie til eie. Dette er en samling av individuelle ressurspersoner som har sagt seg villig til å bistå prosjektet med råd. Referanse og arbeidsgruppen som gruppe har ingen formell myndighet i prosjektorganisasjonen. Arbeidsgruppen vil bestå av: Sture Jacobsen Enhetsleder Helse og Familie, Tommy Hansen Økonomiskjef, Svallaug Berg Enoksen Leder NAV Sortland, Wenche Fagereng fagleder, Rolf Lossius Rådmann i Sortland, og Per Sture Helland Pedersen prosjektleder. Prosess og forankring En bolig politisk plan er en kommunedelplan hvor en følger lov om planlegging og byggesaksbehandling sine bestemmelser om planprogram. Kommunedelplanen legges inn under Sortland sin strategiske kommuneplan og sidestilles med de andre kommunedelplanene. I planprogrammet fokuseres det på målformuleringer, lovgrunnlag, opplisting av utfordringer, organisering, forankring, framdrift og forholdet til kommunens øvrige planer. I selve planutkastet arbeides det med kunnskapsgrunnlag og analyse, med målformulering, med lokal strategi for å nå målsettingene. Iverksetting/oppfølging av prioriterte tiltak, samt forslag til produktutvikling. 2.2 Medvirkning Det legges opp til en bred medvirkning ut over minstekravet som settes i plan- og bygningsloven. Det rettes ekstra fokus på å få grupper som entreprenører og finansielle institusjoner, samt Sortland boligstiftelse med i arbeidet i utviklingen av kommunedelplan boligplan. Det må og legges opp til et nært samarbeid med NAV, samt enheter i kommunen som myndighet, eiendom, økonomi, helse og omsorg. Aktuelle medvirkningstiltak: - Varsling - Temamøter - Dialogmøter - Deltakelse på bransjemøter. 2.3 Høring Planprogrammet skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsling av planoppstart. Høringsfristen for forslaget til planprogram er minimum 6 uker. Det vektlegges at hensiktsmessig informasjon og interesserte parter skal ivaretas. 2.4 Framdriftsplan Utarbeidelse av planer er dynamiske prosesser som involverer en lang rekke parter. Framdriftsplanen under vil først og fremst gi et bilde på planarbeidets varighet, der varigheten av hver enkelt aktivitet blir fastsatt og plassert i forhold til hverandre, samt inneholder en hensiktsmessig progresjon. Fremdrift for planen gjelder under forutsigbare omstendigheter. 4

5 Fremdriftsplanen er i grove trekk slik Utarbeidelse av planprogram Annonsering planstart og utsending av planprogram Høring av planprogram (min 6 uker) Vedtak planprogram planutvalget FSK Kartlegging, utredninger og analyser Utarbeide foreløpig planforslag Midtveishøring Utarbeidelse planforslag Planforslag ferdig 1. gangs behandling i planutvalg Offentlig ettersyn (min 6 uker) Bearbeiding planforslag Merknadsbehandling 2. gangs behandling i planutvalg FSK Vedtak i kommunestyre Rammer og premisser 3.1 Gjeldende overordnede føringer Relevante retningslinjer, gjeldende lovgrunnlag og politiske vedtak i Sortland kommune skal legges til grunn i planarbeidet. 3.2 Kommuneplan for Sortland , Strategidokument (Kommuneplanens samfunnsdel) Sortland kommune har en felles og omforent visjon for samfunnsutviklingen: Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen. Dette framgår av Samfunnsdelen til kommuneplanen for Sortland som ble vedtatt i Her fremkommer også målet som er å utvikle Vesterålen til et robust og livskraftig samfunn med de kvaliteter og tilbud som dagens innbyggere, i alle aldersgrupper og situasjoner, etterspør og har behov for. Dette vil stå svært sentralt i arbeidet med å utvikle kommunedelplanen boligplan. 3.3 Kommunale temaplaner som er relevant for boligplanen Andre relevante kommunale temaplaner som påvirker arbeidet: 1. Pågående kommunedelplan sentrumsplanen. 2. Vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan. 3. Pågående kommundelplan for helse, omsorg og folkehelse 4. Trafikksikkerhet. 5. Strategisk IKT-plan for kommunikasjon og bredbånd. 6. Arealplan for Sortland kommune. Sentrumsplanen pågår nå og den ferdigstilles våren Boligplanen blir en premissleverandør både for sentrumsplanen og kommunedelplan for spredtbygde strøk. Den nye politikken fanges opp i revidering av strategisk plan. Prosessene vil overlappe hverandre. 5

6 Tema/år 2012høst 2013vår 2013høst 2014vår 2014høst Valg 2015 Sentrumsplan Boligplan Spredtbygde strøk Revidering av strategisk plan 4. Problemstillinger og utfordringer Sortland er regionsenteret i Vesterålen, og trafikknutepunkt for Lofoten og Vesterålen. Den stadig økende utviking i Sortland tettsted ses gjennom utbygging av større boligområder, fortetting av eksisterende boligområder og nybygging i bykjernen, utfyllinger i sundet etc. Det er utarbeidet et planprogram for en sentrumsplan (byplan). Dette er ikke nok og derfor er det viktig å også se på de perifere områdene av kommunen, samt boligdynamikk som funksjon av inntekt i de forskjellige sammensetningene av befolkningen for å møte de utfordringene som vil komme. Det er en målsetning for Sortland å bosette hele kommunen inklusive de perifere områdene. Det er en målsetning å drive næringsutvikling i næringsfattige områder for å kunne forsvare en tilrettelagt boligetablering i distriktene. Det er en målsetning å kunne gjøre sentrum mer attraktivt for næringsetablering utover videre utvikling av handelsstedet. Det er en målsetning at Sortland skal arbeide for og være aktiv i å demme opp for svikt i kapitalmarkedet når det gjelder boligutvikling og bygging. Bidra til tilstrekkelig boligproduksjon slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. Bidra til at boligbyggingen tilpasses boligbehovet. Legge til rette for å ha en variert boligsammensetning og integrering av ulike brukergrupper i boligområdene Bidra til at boliger er tilgjengelig for alle. Dette notatet skal ikke ta for seg omdømme og merkevareledelse, som spørsmål om branding, placebranding, omdømmeutvikling og utredning av de forskjellige samfunnskapitaler med mer. Kun peke på de utfordringer som er med på å styre en god bolig politikk og at en slik politikk er viktig for å utforme et godt samfunn og område. 4.1 Utfordringer Kommunen har et ansvar for å arbeide med tilrettelegging. Historisk har dette til nå dreid seg om arelaplanlegging og utvikling av reguleringsplaner. Dette må fortsette, men kommunen må i tillegg arbeide med et større spekter innen definisjonen av tilrettelegging. Klarer man en god tilrettelegging på mange plan, så vil det for det private næringsliv, innen et mangfold av bransjer, bli mer attraktivt å etablere seg her i kommunen. 6

7 Sortland sentrum har hatt god vekst i de siste år. Samtidig har boligbygging i stor grad stagnert av ulike årsaker. Det er vesentlig at man analyserer på disse årsakene. Det kan være årsaker som: En større økning i materialkostnader enn lønnsvekst. Større egenkapitalkrav fra bank og finansieringsinstitusjoner. For liten dynamikk i finansieringsprodukter. For liten budsjetteringskompetanse generelt. Renten er i dag lav for å skape etterspørsel, som kan føre til en for stor gjeldsbelastning, dersom den øker. For liten differensiering i hustyper og boligløsninger. Endringer i markedsvariabler. Mangel på tilrettelagte tomter. Dette vil utlede strategier hvor en må se på: Differensierte boligtyper som er billigere enn konvensjonelle boligtyper. Man må søke samarbeid med finansielle institusjoner og få til en produktutvikling på finansielle muligheter. Bruk av offentlige midler for å få til mangfold i boligmarkedet. Man må innta en veiledende rolle for målgruppene. Man må utlede prosjektet leie til eie. Videre må det ses på eiendomsmodeller og samarbeid med entreprenørene og finans. Utbygging og samarbeid med private aktører Utbyggingsavtaler og oppkjøp Boligbyggingsprogrammer Opptak av mer startlån i Husbanken, synkronisert med andre produkter Tildeling av boligtilskudd til etablering Informasjon og veiledning Tilrettelegging for universell utforming Boligstiftelsen som verktøy Fokus på tomtearealer i reguleringsplaner 4.2 Beslutningspunkter og milepæler Beslutningspunkter B punkt Temaer for å nå målsetningene i forstudiet 1 Oppstart: Strategidiskusjoner med arbeidsgruppe for å nå målene i boligprosjektene. Notatutforming Innen Frist Ansvarlig Navn Rådmannen skal innstille på om prosjektet skal starte og om notatet skal legges fram for formannskapet 2 Løpende rapportering til politisk ledelse. Pr milepæloppnåelse Rådmannen orienterer politisk ledelse. 3 Prosjektet evalueres og reorganiseres Rådmannen evaluerer prosjektet i samråd med politisk ledelse. 7

8 Milepæler Bidra til tilstrekkelig boligproduksjon slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. Bidra til at boligbyggingen tilpasses boligbehovet. Legge til rette for å ha en variert boligsammensetning og integrering av ulike brukergrupper i boligområdene Bidra til at boliger er tilgjengelig for alle Forslag til Strategier Utbygging og samarbeid med private aktører Utbyggingsavtaler og oppkjøp, også kommunale utleieboliger og kortidsboliger. Boligstiftelsen og strategiutforming hos dem. Boligbyggingsprogrammer. Opptak av mer startlån i Husbanken, samt andre produkter. Tildeling av boligtilskudd til etablering. Informasjon og veiledning. Tilrettelegging for universell utforming. Arealutnyttelse tilknyttet sentrumsplan og reguleringsplan for spredtbygde strøk, sett i forhold til kommende behov i boligmarkedet. At det generelt arbeides med sosiokulturelle utfordringer. Milepæler blir dermed følgende: 1. At det utformes et boligpolitisk notat som legges fram for formannskapet 10 mai ( dette notatet) 2. At det utformes en søknad til husbanken om kompetansetilskudd innen 15 april. 3. At prosjektet leie til eie igangsettes høsten At det utformes en egen prosjektbeskrivelse for dette. Dette prosjektet vil løpe i minst 5 år. At det utvikles en portefølje som i størrelse kan stå på egne bein, økonomisk sett. 4. At det utarbeides en boligpolitisk plan for Sortland kommune i løpet av At det kjøpes opp boliger til prosjektet leie til eie. Det må fokuseres på sikkerhets og betjeningsrisiko. 6. At det arbeides i samarbeid med husbanken og finansieringsinstitusjoner for øvrig om produktutvikling. 7. At kommunen går i samarbeid med entreprenørnæringen om boligbygging i takt med befolkningsøkningen som vil komme, og de behov som er udekket mht type boliger. 8. At det fokuseres på næringsutvikling og bolig i distrikt Risikoanalyse og kvalitetssikring Kommunen, også i samarbeid med andre kommuner (fokuskommuner) legger vekt på å utforme en boligpolitisk plan, integrert i det øvrige planverket. At kommunene har fått en bedre virkemiddelbruk i samarbeid med Husbanken og andre finansieringsinstitusjoner. Bedre planlegging og organisering av den boligpolitiske forvaltningen som møter utfordringene. Husbanken har samlet erfaring fra alle deltakende kommuner, og har et nyttig og relevant planleggingsverktøy som alle kommuner kan ta i bruk. Det må arbeides med følgende retninger, samtidig, i et helhetlig perspektiv. Boligutvikling Kommunale utleieboliger Hjelp til å bo eller bli boende 8

9 Finansielle betraktninger og virkemidler som er dynamiske. Kvalitetssikring Fokuskommuner er i flg Husbanken regionsentra og byer med boligpolitiske utfordringer. Sortland er en slik kommune. For Nordland har Husbanken pekt ut følgende fokuskommuner som er inviterte til samarbeid med Husbanken: Lenvik kommune (Troms), Sortland kommune, Hadsel kommune, Vågan kommune, Vestvågøy kommune, Fauske kommune, Vefsn kommune, Alstahaug kommune, og Brønnøy kommune. Andre kommuner, som de utpekte fokuskommunene, har i mange tilfeller ganske like utfordringer. Derfor er det viktig med erfaringsutveksling og samarbeid for å kunne få til gode strategier for å nå målsetningene. Husbanken skal arbeide der det er svikt i boligmarkedet. Husbanken ønsker en produktutvikling og utvikling av finansielle løsninger som fører til: Et velfungerende boligmarked. En økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet, samt flere miljøvennlige boliger med god tilgjengelighet. At denne utviklingen skjer i samarbeid med og mellom de inviterte kommune. Under forutsetning av et godt samarbeid mellom disse kommunene vil dette i seg selv føre til en god kvalitetssikring av de skisserte utforingene i notatet. 4.4 Gjennomføring Hovedaktiviteter Det tas sikte på å utrede en boligpolitisk plan. Videre tas det sikte på å gjennomføre prosjektet: fra Leie til Eie. Utrede kriterier og utvalg for de som skal rekrutteres til prosjektet. Se på startlån som mulighet og andre produkter i et produktutviklingsfokus. Arbeide med vilkår og en raskere behandlingstid. Fra leie til eie og en boligpolitisk plan. Større samhandling mellom private og offentlige finansieringsinstitusjoner. Sterkere koordinering innad i det offentlige. 4.5 Ledelse og resultatoppfølgingssystem Sortland kommune har startet arbeidet med å implementere et helhetlig styringssystem for kommunen. I dette arbeidet vil det være naturlig at ledere blir vurdert etter de resultater over tid som eksempelvis den enkelte avdeling og enhet har å vise til. Dette gjelder evne til koordinering eksternt og internt, medarbeidertilfredshet, sykefravær og andre områder. I utviklingen av kommunedelplanen, vil det bli rettet fokus på hvordan helhetlig styringssystem kan støtte opp om resultatforbedringer i kommunen og i interaksjon med samarbeidende parter i næringsliv og eksterne institusjoner i arbeidet for en balansert boligutvikling i kommunen. 9