Sluttrapport for E21/2012 «Med orientsekspressen inn i næringslivet»

Transkript

1 Sluttrapport for E21/2012 «Med orientsekspressen inn i næringslivet» Måloppnåelse: Konkrete mål i prosjektet Humanistisk fakultet har en målsetning om et mer langsiktig og institusjonelt forankret samarbeid med aktører i samfunns- og arbeidsliv. Humaniora har tradisjonelt ikke den tette kontakten med næringslivet som noen andre fagområder har, og har heller ikke mange profesjonsrettete studieløp. Næringslivet har i flere sammenhenger etterlyst kompetanse innenfor språk- og kulturkunnskap, da inkludert orientalske språk som kinesisk, hindi og japansk. Våre studenter kan språk (kinesisk, hindi, japansk) og har kunnskap om samfunn og politikk i de respektive landene, men i likhet med studenter generelt fra humanistiske fag har de ikke grunnleggende kompetanse eller forståelse nødvendig for næringslivsvirksomhet. Gjennom dette prosjektet ønsket vi å utrede mulighetene for å opprette et ettårig studietilbud for studenter med en treårig bachelorutdannelse fra ett av de tre relevante studietilbudene «Kinesisk med Kina-studier», «India-studier med hindi» og «Japansk med Japan-studier». Vi falt tidlig ned på en modell der studieåret skulle bli tilbrakt i Kina, India eller Japan og bestå av to deler fordelt over høst- og vårsemester: 1. semester (høst): studier innen et relevant fag (økonomi, ledelse, forretningsjus, markedsføring, markedskommunikasjon, entreprenørskap eller andre) på et grunnleggende nivå ved en høyskole eller et universitet i det aktuelle landet (Kina, India eller Japan) 2. semester (vår): opphold (praksisplass) ved en bedrift etablert i landet Prosjektet ble gjennomført i to faser, der vi delvis har nådd målene vi satte oss fore i oppstartsfasen: heve kompetansen blant de vitenskapelige ansatte og i studieadministrasjonen om hvilke behov næringslivet har, og hva vi eventuelt kan gjøre for å imøtekomme disse synliggjøre for relevante bedrifter og organisasjoner hvilke kompetanser studieløpene gir skape felles forståelse mellom næringsliv og universitet om hva som er ønskelig i et nytt studietilbud, og kartlegge hva et ekstra semester ved et universitet eller en høyskole bør fokusere på og hvilke kompetanser som etterspørres få et nytt studietilbud på plass, sende studenter ut, og gjøre erfaringer som kan bidra til videre forbedring i tilbudet. Milepæler i fase 1: 1. identifisering av mulige samarbeidspartnere i Kina, India og Japan og inngåelse av avtaler med handelshøyskoler eller universiteter. 1

2 2. identifisering av bedrifter hvor studentene kan virke i en lenger periode som trainee. 3. kartlegging og utvikling av årsstudiets struktur, læringsinnhold og krav. Arbeidet med å oppnå de tre milepælene i fase 1 har pågått parallelt. IKOS har et bredt spekter av partneruniversiteter i de tre landene, men vi hadde få eller ingen kontakter med bedrifter i India, Kina eller Japan. NHO er en samarbeidspartner i prosjektet og vi hadde tidlig møter med NHO for å kunne identifisere norske bedrifter i regionen som kunne være interessert i et samarbeid rundt praksisplasser for våre studenter. Et dilemma vi raskt møtte på var at få eller ingen norske bedrifter var interessert i studenter med den humanistiske kompetanse våre studenter kunne vise til. Vi så tidlig at kontaktreiser til tre landene var særs viktig. India Kontaktreise til India ble foretatt i februar 2014 og vi forholdt oss kun til Dehli-regionen. På forhånd var vi i kontakt med Innovasjon Norge stasjonert i New Dehli og vi bestilte en rapport som skulle gi oss noe informasjon om hvilke erfaringer og tradisjoner norske eller indiske bedrifter har rundt internshipordninger. Rapporten gav oss lite rent konkret. I India hadde vi ikke gode nok avtaler med universiteter relevant for det planlagte studietilbudet, men identifiserte noen blant annet gjennom Nordic Center i India. Reisen til India ble gjennomført samtidig med en reise i regi av SIU, hvor vi var invitert til å delta på ulike arrangementer ved Dehli University (DU). Dette gav god merverdi for prosjektet. Det ble undertegnet en rammeavtale mellom UiO og DU. Vi hadde samtaler med ulike institutter ved DU og fant frem til et institutt som sa seg villig til å ta i mot våre studenter i det planlagte første semester, Faculty of Management Studies (FMS). En utfordring hele veien var å identifisere studietilbud relevante for våre studenter og hvor kunnskapsnivået ikke lå for høyt, tatt i betraktning at våre studenter ikke har kunnskap fra før innen den tematikken vi var på leting etter. Internship er blitt utbredt i India i indiske bedrifter. Norske bedrifter i regionen vi var i kontakt med var ikke interessert i våre studenter, så vi fant fort ut at vi måtte satse på de indiske. Gjennom den norske ambassaden kom vi i kontakt med det indiske forlaget Seagull som har et interessant tilbud innen forlagsvirksomhet og som også tilrettelegger for internship. Tilbake i Norge tok vi kontakt med i Norskindisk handelskammer og tegnet medlemskap med dem, for å sikre kontakter med bedrifter som er interessert i å utvikle samarbeidet mellom Norge og India. FMS har siden trukket seg fra avtalen av ukjente grunner. Vi har fått bistand fra Dean of International Affairs ved Delhi University til å finne et alternativ, skjønt dette nok ikke helt holder samme nivå. Vi må vurdere i løpet av høsten 2015 om vi skal fortsette samarbeidet med DU eller finne en annen partner. Japan Kontaktreise til Japan ble foretatt i mai I Japan var problemstillingen motsatt, sett i sammenligning med India: Vi har gode partneruniversiteter med relevante studietilbud og fant raskt frem til det beste studiestedet for våre studenter, Kwansei Gakuin University og dets business school. Internship-delen i studietilbudet var vanskeligere. Japanske bedrifter vi besøkte var positive til internship, men har selv kun erfaring fra korte opphold, inntil 4 uker, og var lite villige til å gå inn på å ta i mot våre 2

3 studenter i alt fra 4 6 måneder. En annen utfordring er språket. Selv en student med bachelor i japansk språk vil få problemer med å kommunisere. Engelsk brukes i mindre grad. Vi så oss nødt til å foreta en reise nummer 2 til Japan, i april 2015, for å fortsette arbeidet med å finne bedrifter som var villige til å ta i mot våre studenter på et lengre internship. Da hadde vi også søkerlisten med og kunne matche bedrift mot student. Kina Kontaktreisen til Kina ble foretatt i september I Kina som i Japan har vi gode avtaler med partneruniversiteter og Fudan University (FU) ble valgt som samarbeidspartner for studietilbudet i 1. semester. Kinesiske bedrifter var meget interessert i våre studenter, i sær pga den engelske kompetansen våre studenter kunne bidra med i bedriften. Ved FU utvikler de i samarbeid med en av våre ansatte på kinesisk et skreddersydd opplegg for våre studenter, der studier og praksis går parallelt gjennom de to semestrene. FU er selv meget interessert i å utvikle en slik modell og anser samarbeidet med oss og vårt prosjekt som en pilot. Milepæler i fase 2: 1. utprøving og gjennomføring av et nytt studietilbud. Samtidig som kontaktreiser til de 3 landene er blitt gjennomført i er det ført dialog og diskusjoner på ulike nivå ved UiO om hvordan studietilbudet best skulle organiseres innenfor de rammene som er mulig. Vi valgte en modell der studietilbudet formelt sett er en årsenhet, et studieprogram på 1 år. Søknadsprosessen om etablering og opprettelse av årsenheten begynte i 2013 og studietilbudet ble vedtatt etablert av universitetsstyret i juni Studietilbudet har oppstart høsten 2015 under navnet career:asia: Læring og kunnskap: hvilke erfaringer har dere fått igjennom prosjektet som kan benyttes videre, og av andre? Det har vært flere utfordringer rundt etableringen av career:asia: - Det har tatt lenger tid enn antatt å etablere studietilbudet som nå har oppstart høsten Dette er dels grunnet det noe komplekse studieløpet som i sin helhet tas i et annet land og i tre land med ulike utfordringer og ulike modeller for studieløpene. career:asia-studentene i Japan og India tar 30 studiepoeng ved et partneruniversitet, pluss praksis i utlandet, altså et 30 sp praksisemne ved IKOS. career:asia-studentene i Kina tar 60 studiepoeng kombinert praksis og studier, alt ved partneruniversitetet i Kina. Vi ser det ikke er enkelt å følge opp utviklingen av et studietilbud lagt til et annet land, men dette er en pilot, der erfaringer fremover vil gjøre det enklere. Etablering av et slikt studietilbud hadde ikke vært mulig uten de formelle og uformelle samarbeidsrelasjonene et institutt som IKOS har i de ulike landene, både gjennom godt 3

4 forankrede avtaler med partneruniversiteter og de kontakter våre vitenskapelig ansatte har i regionen. - En annen grunn til at pilotprosjektet har vært utfordrende og tatt tid er de hindringer vi kom over når det gjaldt å finne praksismuligheter for våre studenter i 2. semester. Ulike land har svært ulike tradisjoner for internship, noe det tok tid å finne ut av og lage løsninger for. Et aspekt ved dette er at enkelte orientalske språk er svært krevende, og våre studenter kan ikke forventes å gli sømløst inn i en arbeidssituasjon noe som gir opphav til velbegrunnet bekymring hos oppdragsgivere. Et annet aspekt er at det har vært svært forskjellige forventninger blant oppdragsgivere igjen avhengig av land til hva de ønsker å få ut av en slik ordning. I Japan virker internshipordningen som en rekrutteringsbase; i Kina ser man for seg at man får en engelsktalende lærer; mens forståelsen i India langt på vei har vært på linje med våre forestillinger. I tillegg kommer at ulike land har ulike visumsregler. - En tredje utfordring har vært at norske bedrifter ofte ikke har vært synlig entusiastiske til tross for interessen fra NHO og Det norsk-indiske handelskammer. Her er det imidlertid noen unntak: særlig i Kina var det en viss interesse blant norske bedrifter. I det store og det hele virker det imidlertid som om norske bedrifter er hakket mindre villige til å sjanse på ukjente kort. De har gjerne etterspurt en språkkompetanse i kombinasjon med bedriftsøkonomi, ingeniørfag eller IKT-kunnskap. Dette kan vi ikke tilby; det vi tilbyr i stedet er en humanistisk kompetanse. Det har imidlertid alle vært skjønt enige i at kombinasjonen språk og erfaring fra en arbeidsplass i enten Japan, Kina eller India vil utgjøre en interessant CV, noe som da er oppløftende fordi det vil gjøre våre studenter interessante på arbeidsmarkedet når de endelig er uteksaminerte. - En fjerde utfordring har vært utformingen av studietilbudet som i sin helhet tas i utlandet. En årsenhet slik det er blitt kan være den beste modellen, men det kan óg være andre. Det har tatt lang tid å utvikle nettsidene for studietilbudet. En årsenhet betraktes formelt sett som et studieprogram og må følge definerte retningslinjer ved UiO for utformingen av nettsidene. - -En femte utfordring har vært ulike tidshorisonter: Studentenes søknadsfrist til UiO og universitetene i Asia, opptaksprosessen til UiO og universitetene i Asia, opprettelse av studierett i tide for å rekke å klargjøre nødvendige dokumenter vedrørende visumsøknader og Lånekassa, samt ulike tidspunkt for semesterstart (I India starter høstsemesteret i juli, i Japan i september). Disse prosesser følger sine egne, ofte forholdsvis langsiktige horisonter, ulike i de fire landene involvert: Norge, India, Kina og Japan. Bedrifter, har det vist seg, har langt kortere horisonter. Kontaktreiser godt over et år før studentene er klare for internship er for tidlig for mange bedrifter, som gjerne opererer med horisonter på noen måneder. - Et sjette forhold er at dette har vært nybrottsarbeid: Det har ikke vært andre programmer å trekke erfaringer fra, noe som har medført en del prøving og feiling underveis. Vi er fortsatt inne i en utprøvingsfase da studietilbudet har sitt første opptak høsten 15. Erfaringer fra 4

5 studietilbudet i sin helhet har vi ikke før en evaluering fra første kull foreligger i Slik sett er vi fortsatt i fase 2. Formidlingsaktivitet: På hvilken måte har prosjektet blitt formidlet p: web, avis, konferanser, seminarer osv.? Prosjektet har tidlig blitt presentert på nett, med link fra IKOS sin hjemmeside. Den har vi vist til i ulike sammenhenger som under kontaktreisene til de ulike landene. Vi har i liten grad formidlet prosjektet internt ved UiO eller blitt invitert til eksterne. Nettadresse til prosjektets hjemmeside Prosjektet har fra starten av hatt sin egen hjemmeside, som hele veien har vært under utvikling: Prosjektet har endret navn flere ganger underveis og har nå samme navn som studietilbudet: career:asia Videre drift: hvordan skal det som har blitt utviklet, videreføres? Utviklingen og etableringen av studietilbudet career:asia har vært ressurskrevende både i form av tid og penger. Midlene tildelt fra NUV har i stor grad gått med til kontaktreiser og vitenskapelig og administrativ prosjektledelse. Et studietilbud som i sin helhet tas i utlandet og driftes av IKOS vil fortsatt kreve ressurser. Imidlertid imøteser vi med stor spenning å følge vårt første kull som reiser ut høsten Det er 4 studenter som reiser til Kina, 3 til Japan og 1 student til India. Årsenheten har en ramme på 12 studenter, ett tall vi ikke har klart og nå under det første opptaket. Dog, som et nybrottsprosjekt i utviklingsfasen, er vi fornøyd med tallet studenter. Gjennom de åtte studentene som begynner nå i høst vil vi gjøre oss erfaringer til nytte for videre drift av årsstudiet career:asia. Arbeidet med tilretteleggingen av praksismobiliteten i andre semester har økt vår kompetanse betraktelig på hva bedrifter og organisasjoner i regionen etterspør. Sakte bygger vi opp et nytt nettverk som kan gi ringvirkninger for studietilbudet ved IKOS utover career:asia. 5

6 Regnskap for prosjektet Vedlagt er regnskapsrapporten for prosjektet. Vi så tidlig at kompetansehevingstiltak blant faglig ansatte ville gå parallelt med studietilbudsutvikling og kontaktreiser, så det punktet er regnskapsført inn der. Som beskrevet i rapporten har det og vært nødvendig med flere kontaktreiser enn antatt og det har vært aktiviteter i