Sandefjord kommunale pensjonskasse ÅRSRAPPORT 2013

Transkript

1 Sandefjord kommunale pensjonskasse ÅRSRAPPORT 2013 Side - 1 -

2 Side INNHOLD: NØKKELTALL...3 STYRETS BERETNING...4 REGNSKAP...10 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET...13 ENDRING I EGENKAPITAL...23 KONTANTSTRØMSOPPSTILLING...23 AKTUARERKLÆRING...25 REVISJONSBERETNING...26

3 NØKKELTALL Arbeidsgivers premiesats 12,4 % 12,4 % Premieinntekter (mill. kr) 149,2 178,7 Pensjonsutbetalinger (mill. kr) 52,8 43,5 Kollektivporteføljen pr (mill. kr) Verdijustert avkastning i kollektivporteføljen 8,4 % 7,1 % Kapitaldekningsgrad 9,4 % 13,4 % Dekningsgrad - solvensmargin 172 % 227 % Adm.kostnad / gj.snittlig forv.kapital 0,30 % 0,31 % Antall yrkesaktive Antall oppsatte rettigheter Antall pensjonister Antall medlemmer totalt Kollektivporteføljens avkastning og sammensetning pr Bank/pengemarked Utlån +2,6 % +3,0 % 7,7 % 8,1 % 11,9 % 17,5 % Obligasjoner Eiendom +3,5 % +4,9 % 1802 Norske aksjer +22,1 % 5,4 % Utenlandske aksjer +30,3 % 49,4 % Side - 3 -

4 STYRETS BERETNING Visjon og formål Sandefjord kommunale Pensjonskasse (SkP) skal levere tariffbestemt tjenestepensjon til Sandefjord kommune og deres tilknyttede foretak. Dette vil vi gjøre på en profesjonell og effektiv måte, med en nærhet ingen andre kan tilby, med det formål å være den foretrukne pensjonsleverandøren for Sandefjord kommune. SkP garanterer en alderspensjon på 66 prosent av lønn, inntil 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) ved full opptjening. Full opptjening oppnås etter 30 år i full stilling. SkP yter i tillegg ektefellepensjon, barnepensjon og uførepensjon som beskrevet i Hovedtariffavtalen. SkP har som mål å forvalte pensjonsmidlene på en trygg og god måte slik at arbeidsgivers fremtidige pensjonskostnader holdes så lave som mulig. Virksomheten Sandefjord kommunale Pensjonskasse ble opprettet i 1926 av Sandefjord kommune og skal yte pensjon til medlemmene og til deres etterlatte i henhold til Hovedtariffavtalen. I tillegg til Sandefjord kommune har SkP tre andre foretak sin pensjonsordning. Dette er Sandefjord Distriktsrevisjon, Sandefjord Bredbånd KF og Sandefjord kommunale Pensjonskasse. Pensjonskassen leier lokaler i Sandefjord rådhus. Adressen er Sandefjordsveien 3, Sandefjord. SkP har konsesjon fra Finanstilsynet og står under deres tilsyn. SkP er medlem av bransjeorganisasjonen Pensjonskasseforeningen samt KS Bedrift. Årsberetning og årsregnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Etiske retningslinjer SkP ønsker å forvalte pensjonsmidlene i samsvar med FNs Global Compact, et avtaleverk for å praktisere etiske retningslinjer i forvaltningen. Ledelse og organisasjon Pensjonskassen er en selvstendig juridisk enhet med eget styre. Styret er pensjonskassens øverste organ. Valgperioden for pensjonskassens styre følger kommunevalgperioden. Styret har i 2013 bestått av: Medlem Verv Personlig varamedlem Erling Fredrik Sørhaug (H) Leder Liv Karto (H) Vidar Andersen (FrP) Nestleder Cathrine Andersen (FrP) Grethe Wiig Andersen Uavhengig representant Erland Buøen Liv Krossøy Medlemsrepresentant Astrid Dragland Åge Haraldsen Medlemsrepresentant Anette Jacobsen Det ble i 2013 avholdt 8 styremøter og behandlet 50 vedtakssaker og 8 referatsaker. Iht lovverket møter revisor og aktuar samtidig i to styremøter og revisor møter styret alene i ett møte. Side - 4 -

5 Administrasjon Pensjonskassen hadde ved årsslutt tre ansatte, daglig leder samt to saksbehandlere, tilsvarende 2,8 årsverk. Styrets initiativ til og sonderinger av mulig samarbeid med Stokke og Andebu kommunale pensjonskasser førte ikke frem. Interrimsløsningen med innleid daglig leder løp deretter frem til rekruttering av ny daglig leder var gjennomført. Kjetil Hartvedt Nilsen, tidl. seksjonsleder for investeringsanalyse i Statkraft, tiltrådte som ny daglig leder Pensjonskassen har utkontraktert IT, regnskap, og pensjonsutbetaling til Sandefjord kommune. KLP Forsikringsservice AS er pensjonskassens aktuar. Mercer AS er pensjonskassens finansrådgiver og BDO AS er oppnevnt av Bystyret som revisor for pensjonskassen. Likestilling, arbeidsmiljø og ytre miljø I administrasjonen er kvinneandelen 67 %. Pensjonskassens fem styremedlemmer blir valgt etter kommunens retningslinjer for likestilling ved valg til offentlige styrer og verv. Tre av medlemmene blir valgt av Sandefjord bystyre, to nomineres og velges av pensjonskassens egne medlemmer. Styret har en kvinneandel på 40 %. Det er ikke iverksatt konkrete tiltak for å fremme likestilling. Sykefraværet i SkP var 7,0% mot 9,1 % i Det har ikke inntruffet noen yrkesskader i løpet av året og arbeidsmiljøet anses som godt. Virksomheten forurenser ikke miljøet. Premier, medlems- og pensjonistbestand Premier De samlede premieinntektene var i ,2 mill. kr (2012: 178,7 mill kr). Den ordinære pensjonspremien var 14,40 % av pensjonsgrunnlaget, hvorav 2 % utgjør medlemmenes andel og bidro totalt med 109,8 mill kr. Reguleringspremien skal dekke lønnsog G-regulering gjennom året og bidro med 37,4 mill kr (2012: 72,2 mill kr) Medlemsbestand Medlemskap i pensjonskassen har siden tredje kvartal 2013 vært obligatorisk for alle ansatte i foretakene, med unntak av undervisningspersonalet (i SPK) og sykepleierne (i KLP). Tidligere var medlemskapet avhengig av en minimum arbeidstid på 14 timer pr uke. Denne endringen har medført at antall aktive medlemmer har økt vesentlig. Antall medlemmer Aktive (betalende) medlemmer Oppsatte rettigheter (fripoliser) over 3 år Oppsatte rettigheter (fripoliser mindre enn 3 år Oppsatte rettigheter under 3 år kommer ikke til utbetaling med mindre vedkommende fortsetter i annen stilling hos en arbeidsgiver som er tilknyttet Overføringsavtalen. Side - 5 -

6 Pensjonistbestand Totalt antall pensjonister økte med 64 personer gjennom Økningen utgjør 4,6 % (2012: 4,5 %). De største relative økningene er for alders- og AFP-pensjonister. For de andre gruppene er det kun mindre endringer. Totalt utbetalte pensjoner var i ,8 mill. kr, opp fra 43,5 mill. kr i Antall pensjonister Alderspensjonister Etterlattepensjonister Barnepensjoner Uførepensjonister AFP-pensjonister (kommunens kostnad og forpliktelse) Antall pensjonister totalt Forsikringsteknisk oppgjør Det aktuarisk beregnede forsikringstekniske oppgjøret (FTO) viser at pensjonskassens totale pensjonsforpliktelse ved utgangen av året er 1515,4 mill kr, beregnet med den gjeldende aktuariske tariffen K2005. Årets pliktige avsetninger til premiereserve på 117,0 mill kr gjenspeiler gjeldende amortiseringsplan og innebærer at pensjonskassen får en 97 % dekning av forpliktelsene under K2005. Denne amortiseringsplanen innebærer at pensjonskassen skal være fullt oppreservert ved utgangen av Grunnet lengre levetid vil den aktuariske tariffen endres til K2013 fra og med Dette innebærer behov for større avsetninger for norske pensjonskasser og livselskaper. Av denne grunn og i tråd med føringer fra Finanstilsynet gjorde pensjonskassen en ekstra avsetning på 30,0 mill kroner i Årets ekstraordinære avsetninger beløper seg til 68,4 mill kr og de totale avsetninger til premiereserven er til sammen 185,4 mill kr (2012: 178,7 mill kr). Etter dette vil SkPs oppreservering være på 99 % av reservekravet med tariff K2013. Pensjonskassen har da selv bidratt med 25 % av total oppreservering i 2012 og Føringen fra Finanstilsynet har vært at pensjonsinnretningen skal dekke minst 20 % av oppreserveringsbehovet. Markedsutvikling Både globalt og i Norge fortsatte aksjemarkedene oppturen som startet allerede i Oppgangen i 2013 var primært drevet av lavere risikopremie og tilhørende reprising heller enn resultatforbedring fra selskapene. Globalt steg de ulike brede indeksene med over 30 % målt i norske kroner. Markedene i de modne økonomiene gav vesentlig bedre avkastning enn i de fremvoksende økonomiene ( Emerging markets ). På Oslo Børs steg hovedindeksen med 24 %, trukket opp bl.a av finansaksjer og ned av olje og materialaksjer. Den norske kronen svekket seg gjennom året. Oljeprisen endte noenlunde uendret på 110 dollar pr fat. De korte norske rentene holdt seg lave gjennom året, mens 10-års statsobligasjonsrenter økte vesentlig, fra 2,1 % til 3,0 %. Man så reduserte kredittspreader i rentemarkedene gjennom året, noe som også er et resultat av investorenes økende vilje til å ta risiko. Side - 6 -

7 Kapitalforvaltning Aktivaallokering Forvaltningskapitalen er i hovedsak plassert i obligasjoner, aksjefond, utlån og i eiendom. Fordelingen på de ulike aktivaklassene pr er vist under og er nær styrets strategiske allokering og i tråd med Kapitalforvaltningsforskriften.: Pengemarked/bank 11,9 % 6,7 % 7,5 % Aksjefond 22,9 % 20,1 % 20,1 % Obligasjoner 49,4 % 55,1 % 53,6 % Utlån 7,7 % 8,7 % 9,6 % Eiendom 8,1 % 9,4 % 9,3 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Avkastning Tidsvektet avkastning for kundeporteføljen ble 8,4 % i 2013 (7,1 % i 2012), noe som er 1,4 prosentpoeng bedre enn de vektede referanseindeksene. Avkastning på de ulike aktivaklassene fordeler seg slik: Tidsvektet avkastning Norske aksjer 22,1 % 12,2 % -9,7 % Utenlandske aksjer 30,3 % 14,0 % -5,7 % Norske obligasjoner 3,5 % 5,9 % 4,6 % Eiendom 4,9 % 5,0 % 7,4 % Utlån 3,0 % 3,1 % 3,2 % Bank / pengemarked 2,6 % 3,0 % 3,6 % Totalavkastning 8,4 % 7,1 % 2,6 % Finansiell risikostyring Pensjonsutbetalingene finansieres gjennom innbetalt premie fra ansatte og arbeidsgiver samt gjennom den avkastningen som oppnås ved forvaltningen av midlene. Størrelsen på de framtidige utbetalinger bestemmes blant annet av reallønnsvekst og inflasjon. Utfordringen i kapitalforvaltningen er derfor å oppnå en avkastning på midlene som på sikt blir minst like stor som økningen i neddiskonterte framtidige utbetalinger. Det er en klar sammenheng mellom den langsiktige avkastningen som oppnås og den risiko som tas. Historisk sett har aksjer gitt en meravkastning sammenlignet med rentebærende verdipapirer, men avkastningen svinger mer og har således høyere risiko. Forutsetningen for å være investert i aksjemarkedet må derfor være tilstrekkelig bufferkapital til å møte slike svingninger. Organisering og overvåking av risikostyringen Pensjonskassen tilstreber å bygge opp økonomiske buffere til å tåle både et verdifall i obligasjonsporteføljen som følge av renteoppgang og et generelt kursfall i aksjemarkedene. Finanstilsynet kom i 2008 med nye stresstestanbefalinger (stresstest I og II) som sist ble endret for 4. kvartal Pensjonskassen vurderer disse stresstestene til å være dekkende for virksomheten og pensjonskassens plasseringer. Det redegjøres for egenkapitaldekning og buffersituasjon kvartalsvis. Lovpålagt uavhengig kontroll er implementert. I risikostyringsarbeidet bruker pensjonskassen et elektronisk rapporteringsverktøy; PF Investor. Der legges delporteføljer inn og man beregner avkastning, standardavvik og ulike andre risikomål. Porteføljeavkastningen sammenlignes med en samlet, vektet referanseindeks. Side - 7 -

8 Risiko Pensjonskassen vurderer sin risikobærende evne ved hjelp av fire analyser og måltall, som utarbeides av uavhengig ekstern rådgiver og rapporteres til Styret kvartalsvis (halvårlig for Stresstest I). De rapporteres også til Finanstilsynet iht lovpålagte frister: Kapitaldekning. Ansvarlig kapital må lovmessig utgjøre minst 8 % av risikovektet balanse. Solvensmargin. Solvensmarginkapitalen må lovmessig utgjøre minst 4 % av forsikringsfond med fradrag av 50% av tilleggsavsetninger og med ytterligere enkelte mindre vesentlige justeringer. Dekningsgraden uttrykker forholdet kapital / krav. Stresstest I. Stresstest I vurderer forpliktelsene til virkelig verdi gjennom og er en forenklet versjon av metodikken i Solvens II. Utnyttelsesgraden er definert som stresstesttap / bufferkapital. Finanstilsynet har så langt vurdert at en utnyttelsesgrad høyere enn 200 prosent indikerer høy risiko som vil bli fulgt opp særskilt. Stresstest II. Stresstest II skal belyse pensjonskassens evne til å oppfylle gjeldende soliditets- og sikkerhetskrav gjennom en analyse av beregnede årlige tap innenfor 95 % konfidensintervall. Dette sees opp mot en nærmere definert bufferkapital. Finanstilsynet anser at en bufferkapitalutnyttelse over 150 prosent utgjør en betydelig risiko. I tabellen under oppsummeres disse ulike indikatorene: Grenseverdi Kapitaldekningsgrad 9,4 % 13,4 % > 8% -Kapitaldekning utover 8%-kravet 10,9 mill kr 36,3 mill kr > 0 mill kr Solvensmargindekningsgrad 172 % 227 % > 100 % Stresstest I: Utnyttelsesgrad 120 % 86 % < 200 % Stresstest II: Utnyttelsesgrad 80 % 78 % < 150% Disse indikatorene er svekket i 2013 som følge av oppreserveringen. Styret anser likevel nivåene som tilfredsstillende. Side - 8 -

9 Årets resultater og resultatdisponering Pensjonskassen fikk i 2013 et renteresultat på 90,4 mill kr (29,4 mill kr), et risikoresultat på 10,6 mill kr. (14,4 mill kr) og et administrasjonsresultat på 1,9 mill kr. (2,1 mill kr) Totale resultatkomponenter er dermed 102,9 mill kr (71,3 mill kr). Dette disponeres ved å tilføre kursreguleringsfond 57,4 mill. kr og premiereserven 45,5 mill. kr. I tillegg hadde pensjonskassen et resultat av ikke-teknisk regnskap på 2,1 mill kr. og mottok en rentegarantipremie på 2,0 mill kr. Dette føres også i sin helhet til premiereserven, i likhet med 18.4 mill kr fra tidligere opptjent egenkapital. Fremtidsutsikter Styret er tilfreds med at årets resultater gav rom for en betydelig oppreservering av pensjonskassen for å møte forpliktelsene ved at medlemmenes forventede levetid øker. I 2014 forventes det et fortsatt lavt rentenivå og fortsatt usikkerhet knyttet til videre utvikling i verdensøkonomien. Man vil løpende overvåke risikoen og gjøre tiltak for å holde den på et ønsket nivå. Sandefjord, 24. mars 2014 Side - 9 -

10 REGNSKAP Resultatregnskap Note TEKNISK REGNSKAP Premieinntekter 1.1 Forfalte premier, brutto Avgitte gjenforsikringspremier Sum premieinntekter for egen regning Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen 2.2 Renteinntekt og utbytte mv på finansielle eiendeler 3, Verdiendringer på investeringer ,5 Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Pensjoner 5.1 Utbetalte pensjoner, brutto Endring i erstatningsavsetninger, brutto Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre forsikringsselskap Sum pensjoner Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 6.1 Endring i premiereserve (brutto) Endringer i kursreguleringsfond 9, Endring i premiefond og pensjonistenes overskuddsfond Sum resultatførte endringer Forsikringsrelaterte driftskostnader 9.1 Forvaltningskostnader Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader Sum forsikringsrelaterte driftskostnader Resultat av teknisk regnskap IKKE-TEKNISK REGNSKAP Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen 12.2 Renteinntekt og utbytte mv på finansielle eiendeler Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Resultat av ikke-teknisk regnskap Resultat før skattekostnader Skattekostnader TOTALRESULTAT Side

11 REGNSKAP Balanse EIENDELER Note Eiendeler i selskapsporteføljen 2.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi, aksjer og andeler Fordringer Andre eiendeler, kasse og bank Sum eiendeler i selskapsporteføljen Eiendeler i kundeporteføljen 6.3 Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Investeringer som holdes til forfall Utlån Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler 19, Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 19, Andre finansielle eiendeler 16, Sum investeringer i kollektivporteføljen SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER 10 Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital 11.1 Risikoutjevningsfond Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 13.1 Premiereserve Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond 9, Erstatningsavsetning Premiefond Sum forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser Avsetninger for forpliktelser 15.1 Pensjonsforpliktelser Forpliktelser ved skatt Sum avsetninger for forpliktelser Forpliktelser - Andre forpliktelser SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Sandefjord, 24. mars 2014 Side

12

13 NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med Forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak av 20. desember 2011 samt Lov om årsregnskap m.v. av 17. juli 1998, IFRS 7 og IFRS 40 samt IAS 39. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Pensjonskassen har benyttet utvidet adgang til å fravike IFRS iht årsregnskapsforskrift for forsikringsselskaper 3-1. For regnskapsposter som ikke er særskilt regulert i årsregnskapsforskriftens kapittel 3 anvendes det bestemmelsene for innregning og måling i Regnskapslovens kapittel 4 og 5. For innregning av driftsmidler, skatter og pensjonsforpliktelser anvendes Regnskapsloven kapittel 5 og tilhørende god regnskapsskikk (GRS). Selskaps- og kollektivportefølje Pensjonskassen har allokert hver eiendel til sin spesifikke portefølje og forvalter de to porteføljene separat. NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter innenfor virkeområdet til IAS 39 klassifiseres i følgende kategorier: Virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, holdt til forfall, utlån og fordringer, tilgjengelig for salg og andre forpliktelser. Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Finansielle instrumenter som holdes med formål om å selge eller kjøpe tilbake på kort sikt, finansielle instrumenter som inngår i en portefølje og hvor det beviselig er spor av kortsiktig gevinstrealisering, er klassifisert som holdt for handelsformål. Disse instrumentene inngår i kategorien finansielle instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, sammen med finansielle instrumenter som kvalifiserer for, og er utpekt som, instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Aksjefond og obligasjoner/-fond er tilordnet anskaffelseskost etter FIFO prinsippet. IAS 39.9b åpner for regnskapsføring av en finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet dersom den finansielle eiendel når den førstgang innregnes, øremerkes av foretaket til virkelig verdi over resultatet. Pensjonskassen ønsker å vurdere alle finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat i samsvar med virkelig verdi opsjonen dersom det ikke ved innregning er besluttet noe annet. IAS 39.9b angir vilkårene for anvendelse av virkelig verdi opsjonen. Det sentrale grunnlaget for anvendelse av virkelig verdi opsjonen er at en gruppe finansielle eiendeler, finansielle forpliktelser eller begge deler forvaltes på grunnlag av virkelig verdi og at inntjeningen vurderes etter samme prinsipp. Dette må også være i samsvar med en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi og at informasjonen internt og mellom nøkkelpersoner gis på dette grunnlag. Pensjonskassen har utarbeidet en kapitalforvaltningsstrategi i samsvar med kravene i kapitalforvaltningsforskriften. Porteføljen av verdipapirer forvaltes i samsvar med denne strategien og rapporteringen til styret og daglig leder skjer til virkelig verdi. Investeringer holdt til forfall Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer og bestemt innløsningsdato der pensjonskassen har intensjon om og evne til å holde investeringen til forfall, er klassifisert som investeringer holdt til forfall. Utlån og fordringer Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer, som ikke er notert i et aktivt marked, er klassifisert som utlån og fordringer. Tilgjengelig for salg Alle andre finansielle eiendeler er klassifisert som tilgjengelig for salg. Pensjonskassen har ingen slike eiendeler. Andre forpliktelser Finansielle forpliktelser som ikke faller inn i kategorien holdt for handelsformål og som ikke er utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet er klassifisert som andre forpliktelser. Prinsipper for regnskapsføring Investeringer holdt til forfall, lån og fordringer, og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. Finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg og holdt for handelsformål er regnskapsført til virkelig verdi, som observert i markedet på balansedagen, uten fradrag for kostnader knyttet til salg. Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål eller som utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet, resultatføres og presenteres under netto inntekter fra investeringer. Nedskrivninger av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objektive bevis er sannsynlig at instrumentets kontantstrømmer er blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av instrumentet. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller, og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som skjer etter at verdifallet er innregnet, reverseres den tidligere nedskrivningen. Reverseringen skal ikke resultere i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen overstiger beløpet for det som amortisert kost ville ha vært dersom verdifallet ikke var blitt innregnet på tidspunktet da nedskrivningen blir reversert. Reversering av tidligere nedskrivning presenteres som inntekt. Side

14 Pensjonsforpliktelse egne ansatte Pensjonskassens ansatte omfattes av pensjonskassens kollektive pensjonsordning på lik linje med andre medlemmer. Pensjonsordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen innen KS-området. Forsikringsmessige forhold og -avsetninger Biometrisk tariff Pensjonskassen legger FNHs tariff K2005 med anbefalt sikkerhetsmargin til grunn for sine forsikringstekniske avsetninger. Avsetninger til premiereserve Premiereserven utgjør den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonsrettigheter opptjent på beregningstidspunktet. Beregningen foretas av pensjonskassens aktuar. Pliktig avsetning til premiereserve er fastsatt i samsvar med opptrappingsplan pålagt av Finanstilsynet. I henhold til opptrappingsplanen vil pensjonskassen være fullt forsikringsteknisk dekket pr Erstatningsreserve (IBNR/RBNS) Dette er først og fremst en karensavsetning for uførerisiko, samt en avsetning som reflekterer forpliktelser som har inntruffet men ennå ikke er oppgjort (mottatt premie for). Det følger av god regnskapsskikk at disse forpliktelsene regnskapsføres. Erstatningsreserven beregnes av aktuar basert på kontoføringsfiler fra pensjonskassens pensjonssystem. Administrasjonsreserve Ny lovgiving pålegger ikke SkP ytterligere avsetning til administrasjonsreserve. Administrasjonereserven ligger dermed på 2007-nivå. Risikoutjevningsfond (RUF) Risikoutjevningsfondet skal brukes til å dekke evt underskudd på forsikringsvirksomheten. Risikoutjevningsfondet behandles regnskapsmessig som en del av egenkapitalen. Skatt Pensjonskasser skattelegges etter samme regelverk som gjensidige livsforsikringsselskaper. Pensjonskassens finansieringsmodell innebærer at utsatt skattefordel ikke oppfyller kravet til balanseføring etter god regnskapsskikk. Pensjonskassen ilegges 0,3% formuesskatt av ligningsmessig nettoformue. Sammenlignbare tall Alle tall er presentert i norske kroner og viser sammenligning med NOTE 2. PREMIEINNTEKTER Antall premiebetalende medlemmer (aktive) pr er (2012: 2 455) personer. Disse er ansatt hos Sandefjord kommune, Sandefjord Bredbånd, Sandefjord Distriktsrevisjon og Sandefjord kommunale Pensjonskasse. Pensjonskassens styre fastsetter årlig premiesatsen i pensjonsordningen for det påfølgende året etter anbefaling fra ansvarshavende aktuar og etter innhentet uttalelse fra kommunen. Premiesatsen består av delsatser for ordinær årspremie, administrasjonstillegg, amortiseringspremie (for å ta inn underdekning) og ikke-forsikringsbare ytelser. Medlemmenes eget tilskudd er 2%. Reguleringspremien dekker oppreguleringen som følge av lønns- og G-vekst gjennom året Prosent Kr. Prosent Kr. Premie betalt av arbeidsgiver 12,40 % ,40 % Premie betalt av medlemmene 2,00 % ,00 % Reguleringspremie Rentegarantipremie Avgitt gjenforsikringspremie Totalt innbetalt premie 14,40 % ,40 % Side

15 NOTE 3. RENTEINNTEKTER Renteinntekter Bank Norske obligasjoner, sertifikater og rentefond Internasjonale obligasjoner Obligasjoner i Hold-til-forfall-porteføljen (HTF) Eiendomsfond - utbytte Pantelån Sum renteinntekter NOTE 4. KAPITALAVKASTNING FOR KOLLEKTIVPORTEFØLJEN OG SELSKAPSPORTEFØLJEN Kollektivporteføljen Bokført avkastning (%) 4,8 4,0 4,8 5,0 7,4 Verdijustert avkastning (%) 8,4 6,6 2,5 6,5 8,8 For årene er kapitalavkastningen beregnet med Hardy s formel. Avkastningen fra og med 2010 er beregnet etter Dietz metode. Selskapsporteføljen Verdijustert avkastning (%) 2,30 2,82 NOTE 5. VERDIENDRINGER PÅ INVESTERINGER Urealisert verdiendringer - gevinst / (tap) Norske sertifikater, obligasjoner og rentefond ( ) Internasjonale obligasjoner ( ) Aksjefond Eiendomsfond ( ) ( ) Netto urealisert gevinst / (tap) NOTE 6. REALISERT GEVINST OG TAP PÅ INVESTERINGER Realisert gevinst / (tap) Amortisering - HTF - Obligasjoner ( ) Norske sertifikater, obligasjoner og rentefond ( ) Internasjonale obligasjoner ( ) ( ) Aksjefond Netto realisert verdipapirresultat NOTE 7. PENSJONER SkP leverer offentlig tjenestepensjon i samsvar med Hovedtariffavtalen. Det er fire pensjonstyper: Alderspensjon: SkP garanterer en alderspensjon på 66 prosent av lønn, inntil 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) ved full opptjening. Full opptjening oppnås etter 30 år i full stilling. Uførepensjon: Ytelse på minimum 66 % av pensjonsgrunnlaget på sykemeldingstidspunktet. Det gis også i noen tilfeller uførepensjon selv om personen ikke får noen utbetaling fra Folketrygden. Slike ytelser innvilges av styret i pensjonskassen. Ektefellepensjon: ytelse til gjenlevende ektefelle. Barnepensjon: Ytelse til mindreårige barn. Antall pensjonister Alderspensjonister Ektefellepensjonister Barnepensjoner Uførepensjonister AFP-pensjonister (kommunens forpliktelse) Antall pensjonister totalt Utbetalinger pr pensjonstype Alderspensjon Uførepensjon Ektefellepensjon Barnepensjon Refusjon til andre kasser Refusjon fra andre kasser / NAV Netto utbetalte pensjoner Side

16 NOTE 8. PREMIERESERVE OG ERSTATNINGSAVSETNINGER Premiereserven skal dekke fremtidige pensjonsforpliktelser. Finanstilsynet har pålagt kommuner som ikke har 100%- dekning for sine pensjonsforpliktelser, å trappe opp denne underdekningen over en tidsbestemt periode. Ved utgangen av 2013 skal SkP, i henhold til gjeldende opptrappingsplan, ha en dekningsgrad på 97,0 % (2012: 95,5%). Durasjon på totale forsikringsforpliktelser er beregnet av aktuar til 16 år Premiereserve iht amortiseringsplan Pliktig avsetning til premiereserve* Premiereserve iht amortiseringsplan herav administrasjonsreserve Ekstraordinær avsetning pr Ekstraordinær avsetning gjennom året* Tilført grunnlagsrente* Effekt av flytting til andre kasser* Ekstraordinær avsetning pr Premiereserve pr etter ekstraordinær avsetning Årets avsetninger til premiereserven (*) Erstatningsreserve Pliktig avsetning Erstatningsreserve Biometrisk tariff: SkP legger FNHs tariff K2005 med anbefalt sikkerhetsmargin til grunn for sine forsikringstekniske avsetninger. Ansvarshavende aktuar har foretatt forsikringsteknisk oppgjør pr i henhold til nevnte biometriske tariff. Finanstilsynets krav til avsetning er fullt ut oppfylt. Følsomhetsberegninger: Reduseres dødeligheten med 10 % vil brutto premiereserve i pensjonskassen øke med 2,6 % Økes uførehyppigheten med 20 % vil brutto premiereserve i pensjonskassen øke med 0,5 % Det at dødeligheten reduseres med 10 % betyr at en nyfødt vil leve ca 1 år lengre enn i dag, og en 67 åring vil leve ca 0,8 år lengre enn i dag. Det at uførehyppigheten øker med 20 % vil si at antall nye uføretilfeller øker med 20 %. NOTE 9. SPESIFIKASJON AV ANDRE FONDSAVSETNINGER Kursreguleringsfond Kursreguleringsfond Årets endring (brukt til å dekke inn rentegarantien) Kursreguleringsfond Tilleggsavsetninger Tilleggsavsetninger Årets avsetning - - Tilleggsavsetninger Premiefond Premiefond pr Bruk av premiefond Tilført premiefondet gjennom oppgjør bruttogaranti Renter tilført premiefondet Premiefond pr Side

17 NOTE 10. RESULTATANALYSE MED DISPONERING - tall i 1000 kr Resultatkomponenter Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Pliktig rente =Renteresultat /+ til/fra kursreguleringsfond =Realisert renteresultat Risikoresultat =Kunderesultat Administrasjonsresultat Beregningsmessige omkostninger Faktiske omkostninger Administrasjonsresultat Andre resultatelementer Adm.resultat Resultat av ikke-teknisk regnskap Skatt Premie for rentegaranti Sum andre resultatelementer Ekstraordinær avsetning til premiereserven Kunderesultat Andre resultatelementer Tidligere opptjent EK Total ekstraordinær oppreservering for K2013 til premiereserven NOTE 11. FORSIKRINGSRELATERTE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Lønn og sosiale kostnader Lønn Sosiale kostnader Sum lønn og sosiale kostnader Styrekostnader Styregodtgjørelse Andre kostn. (kurs, konferanser, telefon, avis, bevertning) Sum styrerelaterte kostnader Administrasjonskostnader Lisenser og programvare Aktuar- og beregningstjenester Revisjonshonorar, ordinær revisjon andre attestasjonstjenester og teknisk bistand Innleide tjenester (regnskap, lønn, finans, daglig leder) Andre adm. kostn. (abonnem., kurs, trykking, m.v.) Sum administrasjonskostnader Totale forsikringsrelaterte administrasjonskostnader Leieavtaler: Pensjonskassen har kun inngått én leiekontrakt. Dette er en avtale med Sandefjord kommune om leie av kontorlokaler. Lønn og lån til ledelse og styre Rolle Lønn/honorar Lån Erling F. Sørhaug Styrets leder Vidar Andersen Styrets nestleder Liv Krossøy Styremedlem Åge Haraldsen Styremedlem Grethe Wiig Andersen Styremedlem Kjetil Hartvedt Nilsen Daglig leder Lån til pensjonskassens ansatte og medlemsvalgte styremedlemmer gis på ordinære medlemsvilkår. Daglig leder ble ansatt Side

18 NOTE 12. UREALISERTE VERDIENDRINGER PÅ INVESTERINGER I SELSKAPSPORTEFØLJEN Urealiserte verdiendringer - gevinst / (tap) Norske aksjer ( ) Norske rentefond (68 376) Sum urealiserte verdiendringer (8 376) ( ) NOTE 13. SKATT Skattegrunnlaget Resultat før skattekostnad Regnskapsmessig gevinst ved salg av aksjer, skattefri etter fritaksmetoden - - Inntekt fra deltakerlignede selskaper *) Regnskapsmessig tap ved salg av aksjer, ikke fradrag etter fritaksmetoden - - Andre permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Fremført underskudd til senere år (+)/ brukt av fremførtbart underskudd (-) 0 0 Skattegrunnlag ( ) ( ) Oversikt over midlertidige forskjeller Obligasjoner, aksjer mv. utenfor fritaksmetoden Pensjonforpliktelser Netto midlertidige forskjeller pr Fremførbart underskudd Grunnlag utsatt skatt (skattefordel) Utsatt skatt (skattefordel) **) *) Inntekten for 2013 på en KS andel er basert på estimat. Det er tatt utgangspunkt i 2012 resultat. Endelig skattemessig resultat foreligger når deltakeroppgavene mottas. **) Det er usikkerhet om selskapet kommer i skatteposisjon i uoverskuelig fremtid. På bakgrunn av dette er utsatt skattefordel ikke oppført som en eiendel balansen. Formuesskatt fremkommer slik: Sum bruttoformue/ ligningsverdi *) Sum skattemessig /gjeld Netto ligningsformue Skattesats for formuesskatt for gjensidige livselskaper 0,3 % 0,3 % Formuesskatt av netto ligningsformue *) Formue på andeler i KS er for en investering estimert, basert på 2012 tall med tillegg på evt. innskudd foretatt i Endelig formue vil foreligge før selskapets selvangivelse blir levert. Skattekostnad Betalbar skatt av årets resultat - - Endring i utsatt skatt/ skattefordel - - For mye/lite avsatt tidligere år Formuesskatt på årets formue Skattekostnad Det er ikke beregnet utsatt skatt på risikoutjevningsfondet (ligger som permanent forskjell) NOTE 14. AKSJER OG ANDELER I SELSKAPSPORTEFØLJEN - finansielle eiendeler målt til virkelig verdi, nivåkategorisert) Nordea Likviditet Pluss (nivå 1) Aberdeen Norge II (nivå 3) Sum aksjer og andeler Aberdeen Norge II er en unotert eiendomsaksje. Verdijustert egenkapital er oppgitt fra forvalter og består av takster på de underliggende eiendommene. Målingen er derfor kategorisert i nivå 3. NOTE 15. ANDRE FORDRINGER Andre fordringer består av premiefordringer, periodiseringer og andre fordringer. NOTE 16. ANDRE EIENDELER Disse postene består kun av bankinnskudd i Norge. I post 2.2 i selskapsporteføljen er kr knyttet til betaling av forskuddstrekk. Tilsvarende for 2012 var kr Side

19 NOTE 17. INVESTERINGER SOM HOLDES TIL FORFALL Hold-til-forfall-porteføljen består av obligasjoner som holdes til forfall og som vurderes til amortisert kost. Gjennomsnittlig effektiv rente (yield) i porteføljen er 2,67% (2012: 2,89%) og gjennomsnittlig durasjon er 2,77 år (2012: 2,72 år) Obligasjon Balanseført ISIN Utsteder / rente / utløp Kostpris verdi NO Sparebank 1 Boligkreditt AS NO Terra Boligkreditt AS NO Nordea Eiendomskreditt AS NO Sparebanken Hedmark NO Sandnes Sparebank NO Sparebanken Møre NO SpareBank 1 Østfold Akershus NO SpareBank 1 Nordvest NO Bank 1 Oslo Akershus AS NO SpareBank1 Buskerud-Vestfold NO SpareBank1 Buskerud-Vestfold NO Haugesund Sparebank NO Helgeland Sparebank NO Kredittforeningen For Sparebanker NO Sparebanken Hedmark NO DnB NOR Bank ASA NO SpareBank 1 SR-Bank ASA NO Bolig- og Næringskreditt AS NO Sandnes Sparebank NO Sparebank 1 Søre Sunnmøre NO BNKreditt AS NO Totens Sparebank NO Sparebanken Vest NO SpareBank 1 SMN NO Sparebanken Øst Sum Opptjente, ikke forfalte renter Sum obligasjoner: NOTE 18. UTLÅNSPORTEFØLJEN Utlånsporteføljen er klassifisert som holdt til forfall og vurdert i henhold til forskrift for forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. (tapsforskriften). Alle lån har førsteprioritets pant og ligger innenfor 60% av forsvarlig verdigrunnlag. I 2013 ble det innvilget 38 lån (2012: 32). Dette inkluderer nye lån og utvidelser av eksisterende. Ved årsskiftet hadde pensjonskassen 226 lånekunder (2012 :222) Utlån Hovedstol Påløpt rente Sum NOTE 19. FINANSIELL RISIKO Pensjonskassen finansielle eiendeler er utsatt for flere typer markedsrisikoer. Aksjerisiko og renterisiko er de to vesentligste,men man er også eksponert for bl.a valuta-, eiendoms- og kredittrisiko. For å overvåke og styre risikoen, bruker pensjonskassen et elektronisk verktøy; PF Investor fra konsulentselskapet Mercer. På månedsbasis overvåkes porteføljens sammensetning, avkastning og risiko. Mercer utarbeider en uavhengig risikorapport til Styret hvert kvartal. For å minimere samlet risiko diversifiserer pensjonskassen sin samlede portefølje. Dette gjøres gjennom å investere i ulikeaktivaklasser og i ulike utstedere. Pensjonskassener kun eksponert mot aksjemarkedet gjennom profesjonelle aksjefond og ikke direkte i enkeltaksjer Alle obligasjonene SkP investerer i har en kredittkvalitet tilsvarende investment grade. Derivater brukes kun for å redusere risikoen i obligasjonsporteføljen. Ved årets slutt hadde man ingen derivater i bruk. Stresstest II uarbeides kvartalsvis i risikorapporten. Stresstest I utarbeides halvårlig. Stresstest I Stresstest II Tapspotensial pr type risiko (mill kr) Aksjerisiko 203,30 128,9 84,9 66,1 Renterisiko 27,80 25,1 24,4 20,1 Eiendomsrisiko 36,30 37,1 17,4 17,8 Kredittrisiko 43,50 25,9 18,6 8,7 Valutarisiko 26,40 19,2 12,7 9,2 Andre risiki / korrelasjoner -40,0-24,3-30,8-21,5 Samlet risiko 297,3 211,9 127,2 100,4 Tellende bufferkapital 246,90 245,1 158,50 129,4 Utnyttelsesgrad 120 % 86 % 80 % 78 % Pensjonskassens risikoprofil gjennom 2013 har ikke variert eller endret seg vesentlig basert på styrets vedtatte strategi. Side

20 NOTE 20. FINANSIELLE EIENDELER MÅLT I VIRKELIG VERDI Tabellen under viser finansielle instrumenter i kundeporteføljen til virkelig verdi i henhold til verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: Nivå 1: Notert pris på balansedagen for et identisk instrument i et aktivt marked. Markedskursene må være enkelt og regelmessig tilgjengelige og representere faktiske transaksjoner på armlengdes avstand. Gjeldende kjøpskurs benyttes. Nivå 2: Verdsettelsesmetode der alle vesentlige forutsetninger er hentet fra observerbare markeder Nivå 3: Verdsettelsesmetode der en eller flere vesentlige forutsetninger ikke er hentet fra observerbare markeder Hierarki Anskaffelses Urealisert Opptjente Virkelig verdi kost verdiendring renter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Aksjefond - Skagen Global Aksjefond - KLP global indeks II Aksjefond - KLP global indeks III Aksjefond - DnBNOR selektiv III Aksjefond - DnBNOR selektiv II Aksjefond - Nordea Stabile Aksjer Global Sum aksjefond Eiendomsfond - Aberdeen Norge I Eiendomsfond - Pareto Eiendomsfelleskap Eindomsfond - Storebrand Sum eiendomsfond Norske obligasjoner og sertifikater Utenlandske obligasjoner Diskresjonær obligasjonsportefølje Pengemarkedsf. PLUSS LIv. II - vp Rentefond Nordea Kreditt Pengemarkedsfond Bankinnskudd Sum Andeler i eiendomsfond er verdsatte med verdijustert egenkapital (VEK) oppgitt fra forvaltere. VEK er beregnet vha uavhengige takster på underliggende eiendommer. Eiendomsfond er derfor kategorisert som nivå 3. NOTE 21. KURSREGULERINGSFOND Kursreguleringsfondet består av differansen mellom virkelig verdi ved årsslutt og anskaffelseskost. SkP fører dette etter et porteføljeprinsipp der vi ser alle aksjer, andeler og obligasjoner holdt for omsetning, under ett. Aktivaklasse Endring Aksjefond Eiendomsfond Pengemarkedsfond Norske obligasjoner Utenlandske obligasjoner Totalt NOTE 22. EGNE PENSJONSFORPLIKTELSER Noten er satt opp i samsvar med NRS 6. PENSJONSKOSTNADER INKL. AGA Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Aga netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført pensjonskostnad Herav resultatført aga av aktuarielt tap (gevinst) Side

21 PENSJONSFORPLIKTELSE Beste estimat Beste estimat Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) ekskl.aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga Balanseført nto forpl./(midler) etter aga Herav balanseført aga AVSTEMMING Balanseført nto forpliktelse/(midler) UB i fjor Resultatført pensjonskostnad inkl. aga og adm.kost Aga innbetalt premie/tilskudd Innbetalt premie/tilskudd inkl. adm Balanseført nto forpliktelse/(midler) UB i år MEDLEMSSTATUS Antall aktive 4 3 Antall oppsatte 2 2 Antall pensjoner 1 0 Gj.snitts pensjonsgrunnlag, aktive FORUTSETNINGER Diskonteringsrente 4,00 % 4,20 % Lønnsvekst 3,75 % 3,50 % G-regulering 3,50 % 3,25 % Pensjonsregulering 2,72 % 2,48 % Forventet avkastning 4,40 % 4,00 % Agasats1 14,1 % 14,1 % Amortiseringstid Korridorstørrelse 10,0 % 10,0 % NOTE 23. KAPITALDEKNING Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal utgjøre minimum 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen skal gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer Risikovektede eiendeler Brutto Kursreserve Beregningsgrunnlag Brutto 2012 Risikovekting 0% Risikovekting 10% Risikovekting 20% Risikovekting 35% Risikovekting 50% Risikovekting 100% Sum Risikovektet beregningsgrunnlag Minstekrav til ansvarlig kjernekapital (8%) Kjernekapital Innskutt kapital Opptjent egenkapital Netto ansvarlig kjernekapital Ansvarlig kapital i prosent 9,4 % 13,4 % Beholdning av ansvarlig kapital utover 8% NOTE 24. SOLVENSMARGIN Netto ansvarlig kapital % av risikoutjevningsfond % av tilleggsavsetning Solvensmarginkapital Solvensmarginkrav (4% av grunnlaget) Samlet solvensmarginkapital i % av solvensmarginkrav 172 % 228 % NOTE 25. FORSIKRINGSFORPLIKTELSER Kollektivporteføljens eiendeler er mindre enn forsikringsforpliktelsene og risikoutjevningsfondet, jfr forsikringsvirksomhetsloven 9-7. Underdekningen skyldes den ekstraordinære oppreserveringen knyttet til K2013 og vil bli hentet inn i første kvartal Side

22 Side

23 ENDRING I EGENKAPITAL Årsregnskapsforskriften 4-8 Innskutt Risikoutjevnings- Opptjent Sum egenkapital fond egenkapital Totalresultat Inngående balanse Innskutt i året Årets disponering ( ) ( ) Sum utgående balanse KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Innbetalte premier Utbetalte pensjoner inkl. utbet. ihht. overf. avt Innbetalinger - ihht. overføringsavtalen Utbetaling til leverandører av varer og tjenester Utgifter til ansatte, styret, arb.giveravg. mm Endr. vedr. skyldig AGA, FP mv. - lønn og pensjon Betalt skatt Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra finansielle eiendeler: Utbetaling vedr. inv. i fast eiendom - Netto inn/utbet. anleggsobligasjoner Netto inn-/utbetaling av lån (+ = innb., - er utbet.) Netto inn-/utbet. v/salg/kjøp av aksjer og and Netto inn-/utbet. v/salg/kjøp av obligasjoner Innbetaling av inntekter fra fast eiendom - Innbetaling av renter Netto likviditetsendring fra finansiering Kontantstrømmer fra finansieringsakiviteter: Innbetaling av egenkapitalinnskudd Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kasse, bank Beholdning kasse, bank pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Spesifikasjon av bankinnskudd pr ihht. regnskapsoppstillingens balanse: Kundportefølje pkt i oppstillingsplan Selskapsportefølje pkt.5.2 i oppst.plan Side

24 Side

25 AKTUARERKLÆRING Sandefjord kommunale pensjonskasse Att: Kjetil Hartvedt Nilsen 14. mars 2014 AKTUARERKLÆRING SANDEFJORD KOMMUNALE PENSJONSKASSE 2013 Under henvisning til det fremlagte regnskapet for 2013 bekreftes det at de forsikringstekniske avsetninger er foretatt i samsvar med gjeldende beregningsgrunnlag og de rammer som gjelder for oppreservering for lengre levetid, og dermed er i overensstemmelse med regulatoriske krav. Premiereserven er også pr. 31. desember 2013 formelt avsatt i samsvar med det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget K2005 med sikkerhetsmarginer i henhold til Finanstilsynets minstekrav. Dette beregningsgrunnlaget er ikke lenger tilstrekkelig i lys av observert og forventet utvikling i levetid og er per 1. januar 2014 erstattet av K2013, et nytt og sterkere dødelighetsgrunnlag fastsatt av Finanstilsynet med utgangspunkt i en utredning fra Finans Norge. Samtidig iverksettes levealdersjustering av alderspensjonsytelsene i samsvar med lov og tariffavtale, noe som isolert sett bidrar til lavere avsetningskrav. Gjennom overskuddsdisponering i 2012 og 2013 innenfor rammer som er akseptert av Finanstilsynet, har pensjonskassen etter dette 99 prosent av fulle reserver i henhold til K2013 pr. overgangen til dette beregningsgrunnlag. Det nye dødelighetsgrunnlaget inneholder også endrede sivilstandselementer som innebærer at premietariffen er endret fra 1.januar For uførhet har gjeldende beregningsgrunnlag vært i bruk siden Uføreutviklingen i kommunal sektor har i årene etter vært gjennomgående positiv slik at marginene i uføreforutsetningene har vært økende. Oslo, 14. mars 2014 for KLP Forsikringsservice AS Linda Elisabeth Johansen ansvarshavende aktuar Side