IDENTITET Rune Johansen For ungdom - og videregående skole Kisstvillingene 2001

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IDENTITET Rune Johansen For ungdom - og videregående skole Kisstvillingene 2001"

Transkript

1 1 IDENTITET Rune Johansen For ungdom - og videregående skole Kisstvillingene 2001

2 2 Praktisk informasjon Utstillingen består av tre store, innrammede fargefotografier: Kisstvillingene 2001 str.: 93 x 97 cm Det stod ei kjerring i døra 2004 str.: 93 x 97 cm Fra rommet til Truls 2001 str.: 93 x 97 cm I tillegg medfølger en koffert med pedagogisk materiale, aktuelle bøker, cd er, dvd er m.m. (se egen liste over innhold). De vedlagte filmene har ulik aldersgrense og det er opp til hver enkelt lærer å bestemme hvilke filmer de skal vise elevene. Med i kassen følger det en tilstandsrapport som kan lastes ned fra hjemmesiden, eller skannes, fylles ut og sendes til museet. Montering: Fotografiene henges samlet på vegg. Bildene er relativt tunge og monteres av kyndige folk. Bruk vedlagte skruer/spiker og ta hensyn til om det er mur-, tre- eller gipsvegg. Bruk de hvite hanskene når bildene håndteres. Skrueavstand 83 cm. Bildene må ikke henges etter rammene, bruk beslagene! Forslag til pedagogisk opplegg for videregående skole. Rune Johansens erindringer om steder og møter med mennesker, hans sikre blikk for det store i det lille, og hans skildring av en annen hverdag en den vi kjenner igjen fra boligannonser, på facebook og i glansa interiørblader gjør det naturlig å diskutere spørsmål rundt temaene; livskvalitet, identitet, og eksistensialisme. Fotografiene i denne vandreutstillingen kan brukes som utgangspunkt for mange forskjellige prosjekter og oppgaver, og i forbindelse med flere fag, som norsk, samfunnsfag, historie og visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Under følger forslag til temaer og innfallsvinkler. Man kan jobbe individuelt eller i grupper, med enkeltoppgaver eller større prosjekter over lengre tid. Det er opp til hver enkelt skole og klasse å bruke utstillingen på den måte som passer best for dem. Alle disse oppgavene er ment som forslag og et utgangspunkt for dere, sånn at dere kan lage et opplegg for deres elever, ut fra elevenes ståsted, interesser osv. Det finnes mange måter å gjøre dette på. Dere kan plukke deler fra oppgavene vi har lagd og sette dem sammen med deres egne ideer, eller lage helt nye oppgaver. La dere inspirere av bildene, det vedlagte materialet og elevene dere skal formidle til! Dere kan også besøke Levanger Museum. Museet har en av fylkets største fotosamlinger med over en halv million negativer fra profesjonelle fotografer og amatører, og flere tusen gjenstander. Museet er fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon i Nord-Trøndelag, og gir råd om fotobevaring til så vel institusjoner som privatpersoner. - Kirkegata 11, 7600 Levanger - Telefon:

3 3 Rune Johansen Rune Johansen, Selvportrett på Oves rom Rune Johansen (født 1957, Bodø) er autodidakt fotograf som i de senere år har hatt stor suksess med sine bilder. Interiører, portretter og landskap er motivkretsene han vanligvis beveger seg innenfor. I fotografiene hans finner vi en virkelighet og et bilde av Norge som på mange måter er fjernt fra den samtid vi presenteres for til daglig. Bildene er på mange måter en kontrast til de mange hjemme hos reportasjer som vi ser i glansede magasiner og på tv. Vi møter et bilde av virkelighet der Ikeahjemmet og ekstrem oppussing ennå ikke har gjort sitt inntog. Rune Johansen er oppvokst i Nord-Norge, hvor hans motiver er hentet fra, og skildrer menneskene og deres omgivelser på en stillferdig og underfundig måte, men med respekt og ærbødighet som utgangspunkt. Rune Johansen flyttet til Oslo fra Nord- Norge i Det var kjærligheten, og drømmen om å bli en ordentlig fotograf som lokket ham. Men i Oslo og fotomiljøet der følte han seg ikke hjemme, han mistet seg selv, og la til slutt kameraet på hylla. Men så etter ett år fikk Rune Johansen tildelt et stipend på 8000 kr. Med disse pengene kjøpte han seg et Hasselblad kamera, eller kameraets Rolls Roys som han selv kaller det. I Oslo var det ingen motiv for Rune, så han vendte tilbake til Nord-Norge, og etter mye leting etter de riktige interiørene og menneskene fant han sitt uttrykk. Disse uttrykkene vil dere se i de tre kunstfotografiene som dere har lånt av Trondheim Kunstmuseum. Men også i de tre bøkene som følger med og på hjemmesiden hans:

4 4 Billedanalyse Looking is not as simple as it looks Å oppfatte motiver er noe man gjør på et øyeblikk. En visuell analyse krever derimot refleksjon og tid. Sitatet ovenfor er fra en kunstner og minner oss på at alle bildene vi omgir oss med i hverdagen har mange tolkningsmuligheter og lag av forståelse. Et bilde prøver alltid å fortelle oss noe, men hva? I hverdagen sprer vi vår visuelle oppmerksomhet jevnt ut, men når vi er på et museum og betrakter kunst må vi bruke vår visuelle evne på en mer aktiv måte. I møte med kunsten må man stille spørsmål mens vi observerer. Men hva skal vi se og spørre etter? Det beste verktøyet er å benytte seg av en analyse. I dette tilfelle er en analyse en systematisk undersøkelse, der ett eller flere bilder betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å avdekke et budskap eller en mening. All analyse av kunst forutsetter en beskrivelse. Å beskrive en gjenstand er å bevisstgjøre seg hva man ser. Erwin Panofsky ( ), tysk-amerikansk kunsthistoriker. Panofsky skiller mellom tre analytiske nivå: 1. Det første nivået, det førikonografiske, handler om å objektivt beskrive det man ser. Her må man legge fra seg de brillene man vanligvis ser gjennom, vår bakgrunn, våre referanser og erfaringer, og beskrive objektivt og nøytralt. Det kan være utfordrende for vi søker automatisk å sortere, plassere og forstå det vi ser. Dette er rett og slett en øvelse i å se og beskrive uten å tolke. Se med fremmede øyne! Da ser vi detaljene klarere og blir klar over hvor mye av vår forståelse av verden som er automatisk knyttet til vår kulturelle forståelse. 2. Det andre nivået, den ikonografiske, dreier seg om identifikasjon og definisjon av motivet, teknikken og virkemidlene som er brukt. Spørsmål vi kan stille er: hvordan er kunstverket laget? Er det et maleri, et fotografi, eller grafikk? Hvordan er bildet bygd opp? Er det en tydelig komposisjon, balanse, ubalanse? Er det perspektiv i bildet, og hvordan er det konstruert? På hvilken måte er fargene brukt? Finnes det symboler eller gjenstander som kan fortelle oss noe? Er det referanser i kunstverket som kan fortelle oss noe om når det er lagd, eller hvor det er fra? Er tittel og årstall kjent? Kan slike opplysninger hjelpe oss? Å finne en eventuell fortelling bak motivet gjør bildet enda mer interessant å lese.

5 5 3. Det tredje nivået, det ikonologiske, er søken etter en dypere mening. I tillegg til kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien, tidsånden og samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget, konteksten verket er laget i eller vist i. Er det en del av en utstilling med et tema? Møter du kunstverket i det offentlige rom? Er det er fotografi i en reklamekampanje? Da må en undersøke videre i relevante kilder som kan som forteller om perioden, samfunnet, politiske og religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket. De nevnte nivåene kalles også formalanalyse, innholdsanalyse og kontekstanalyse eller denotativt- og konnotativt nivå.

6 6 Kisstvillingene Rune Johansen, Kisstvillingene, 2001 Dette bildet ble trykket i trendmagasinet Fjords og temaet for bildet er kjærlighet. Gutta på bildet, Stig og Svein, er tvillinger og bor sammen. De er fra Bodø. Rune Johansen beundrer folk som tør å være seg selv. Det kan man kanskje si at disse to gutta er; seg selv. Stolt viser de frem det lille rommet sitt. På veggene har de pyntet med gjenstander og bilder som forteller mye om deres interesser og identitet.? Hva mener kunstneren med tema kjærlighet her? På hvilken måte utrykker dette bildet kjærlighet? Hvordan vet vi, av å se på bildet, at disse to menneskene er glade i hverandre? Hva slags typer kjærlighet finnes det? Hvordan har ordet kjærlighet blitt illustrert opp gjennom historien? Let i kunstbøker, på internett, se i bøkene om fotokunstens historie, eller andre steder du kan komme på. Har måten å beskrive kjærlighet gjennom bilder forandret seg? Fotografer. Hvis du skal beskrive ordet kjærlighet med kamera, hva ville du gjort? Hvem eller hva ville du tatt bilde av? Og på hvilken måte? Til denne oppgaven trenger dere kamera. Det er ikke viktig hva slags kamera som brukes, ta det dere har tilgang til. Tenk dere nøye om før dere begynner. Styr unna rosa hjerter og roser, prøv og tenk originalt. Husk det finnes mange typer kjærlighet. Tenk på hva du/dere vil vise! En gjenstand, en person, et landskap, et rom, et dyr, et sted eller noe annet. Dere kan gå sammen i grupper eller to og to. Lag en utstilling med et bilde fra hver gruppe i klassen. Å skrive en tekst til bildet og lage en bok med alle arbeidene til klassen er en annen måte å presentere på.

7 7 Fra rommet til Truls Fra rommet til Truls, 2001 Dette bildet viser interiøret på rommet til Rune Johansens fetter. Truls er veldig interessert i musikk, og hvis man ser nærmere etter kan man lese hele populærmusikkens historie i dette bildet. Truls har også en hel del andre interesser og prosjekter på gang som avspeiles i rommet han bor på. Vi ser ikke Truls i egen person, men likevel kan vi bli godt kjent med han gjennom dette bildet.? Hva sier dette bildet om Truls? Se nøye på bildet, studer det, ta deg god tid og se på alle detaljene. Prøv om du kan finne ut hvem Truls er. Hvor gammel er han? Hva jobber han med? Hva interesserer ham? Hva slags personlighet har han? Hva drømmer han om? Hva slags liv lever han? Gjør dette for deg selv, noter det du kommer på. Etterpå kan dere fortelle for hverandre i klassen hvem Truls er. Kjenner dere igjen noen av personene som er klistret på veggen på bildet? Santana og Frank Zappa er med, men hvem er de? Spill cd ene som er lagt ved. Finn ut hvem de er, hva slags musikk spiller de? Hvor i musikkhistorien befinner de seg? Hva er de opptatt og inspirert av? Bruk internett og oppslagsverk. Hvorfor kan vi si at hele populærmusikkens historie er representert på veggen til Truls? Hva er opprinnelsen til populærmusikken? Hvor startet det og med hvem? Bruk oppslagsverk og finn ut!

8 8 Velg deg en periode eller retning i populærmusikken og bli kjent med den. Hvilken periode bestemmer du, det kan være punk, rock, soul, åttitalls glam, blues, jazz, hip hop eller noe annet. Hvilke artister var/er de ledende? Hva slags image hadde/har de (hva slags klær, interesser, væremåte osv)? Var/er de inspirert av tidligere perioder, eller har de inspirert noen som kom etterpå? Bruk internett, oppslagsverk, kanskje kan du finne cd er på biblioteket? På veggen til Truls er det også noen bilder av Hieronymus Bosch, en hollandsk maler fra tallet (På høyre side av døra, rett over Tysklandskartet). Han er kjent for marerittaktige helvetes skildringer. Finn ut mer om han og maleriene hans. Hva var typisk for hans bilder? Se på andre malerier fra samme tid, hvordan skiller hans bilder seg ut? Ta et bilde av deres eget rom. Hva sier dette rommet om deg og det livet du har levd? Er det noe du savner eller har tatt bort som var der før? På rommet til Truls er det en masse detaljer som vi ikke legger merke til ved første øyekast, men som kommer frem når vi studerer bildet. Kanskje det er sånn i dine omgivelser også. Bruk detaljkikkerten du finner i kofferten (papprammene), og gå på jakt etter detaljer i næromgivelsene dine. Kanskje finner du noe nytt som du ikke har lagt merke til før? Noe interessant, fint, morsomt eller rart? Ta med deg kamera på jakten og ta bilde av det du finner. Kanskje kan det bli noen flotte bilder. Når man isolerer noe fra de vanlige omgivelsene kan man plutselig oppdage noe helt nytt. Musikken du hører på sier mye om hvem du er. Hører du mest på klassisk, pop, dance, rap eller opera? Musikk og kunst kan hjelpe en å sette ord på følelser og opplevelser man har hatt, men som man kanskje ikke har klart å sette ord på selv. Skriv ned navnet på tre artister eller album du liker på en lapp og legg disse i en skål. Så skal dere sammen prøve å sette ord på hvilke assosiasjoner dere får til denne type musikk.

9 9 Det sto ei kjerring i døra Det stod ei kjerring i døra, 2004 De siste årene har Rune Johansen vendt kamera oftere og oftere mot hus. Mange av husene han fotograferer er fraflyttede, slik som dette. På den måten sporer han tankene våre hen på alle de små lokalsamfunn rundt omkring i utkant-norge hvor det engang bodde mennesker, familier, og hvor folk jobbet og levde, men som i dag er mer eller mindre fraflyttede. Menneskene forsvinner, men husene står, som et monument over det som engang var.? Hva mener han med tittelen, Det stod ei kjerring i døra? Hva er det som har skjedd her? Hvorfor er det ingen i huset? Hvem har bodd her? Hva jobbet de med, hvordan hadde de det? Hvorfor har de flyttet, hvor har de flyttet til? Lev deg inn i bildet, og dikt opp en historie om dette huset, og de som har bodd her. Du kan kanskje skrive en novelle, eller et dikt? Hvorfor tror dere han har valgt å fotografere nettopp dette huset? Hvordan vil du beskrive huset på bildet? Hvilke adjektiver vil du bruke? Hvilken stemning kommer du i når du ser på bildet?

10 10 Hør på sangen Bruksnummer 3 (Folk i husan) av Kari Bremnes (cd vedlagt). Hør på teksten. Hva handler sangen om? Hva er det hun vil fortelle oss? Hva betyr sentralisering? Hva er sammenhengen mellom sentralisering og fraflytting? Hvorfor flytter så mange mennesker fra bygda si? Hva er konsekvensene av dette? Hvordan er det med på å forandre Norge? Hva er forskjellene mellom å bo på en liten plass og å bo i byen? Hvilke fordeler har det? Og hvilke ulemper?

11 11 Identitet: portretter Aksel Tenk over hvordan du selv stiller deg opp når du blir portrettert. Tenk over kroppsspråket til dine venner eller familie når du tar bilder av dem med mobilkameraet. Hvordan poserer de? Gjør de seg til, geiper eller skjærer grimaser, eller stiller de seg pent opp i finstasen. I dag er vi så vant til å bli tatt bilder av, det er ingen ting spesielt med det. På tiden Rune Johansen var liten gutt var det ikke vanlig å ha kamera og man gikk derfor til fotograf for å bli tatt bilde av. Det var noe veldig høytidelig ved det å bli fanget på film. Av rent praktiske årsaker måtte man stå helt stille, slik at ikke bildet skulle bli uskarpt, og man hadde få eksponeringsmuligheter. Denne høytidelige måten å posere foran et kamera på har nesten blitt borte. Det å bli portrettert i sin egen stue, gjerne sammen med noen fine møbler var en vanlig måte å posere på før i tiden. Det er dette litt gammeldagse høytidelige, sammen med samtidens mer avslappede måte å posere på som Rune Johansen prøver å fange.? Er det like høytidelig å bli tatt bilde av i dag som det var for 50 år siden. Hva er det som har endret seg? Diskuter hvordan dere portretterer dere selv på facebook, instagram og snapchat. Hva er forskjellen på disse portrettene og de som ble tatt av deres foreldre når de var unge? Mange av Rune Johansens fotografier er portretter. Se på bildet av Kisstvillingene og på andre portretter i boka hans, Hiv mannskjiten, for eksempel Aksel s.19, Villy s. 39 eller Simon s Hvordan viser han oss disse menneskene? Hva forteller bildene oss? I hvilke omgivelser er de plassert? Har omgivelsene noen innvirkning på inntrykket vi får av personene? Hvordan poserer de?

12 12 Se i fotobøkene som følger med utstillingen. Finn et annet portrett av en annen fotograf som du synes utrykker noe helt annet. Sammenlikn et av Rune Johansens portretter med et du har funnet. Hva gjør dem forskjellige? Dramatisering. Velg et av portrettene fra bøkene til Rune Johansen som du liker. Finn en person som du synes ser interessant, morsom, spennende eller artig ut. Sett deg inn i personen. Hvem er han/hun? Hva slags stemme har personen, hvordan går han/hun, hva slags kroppsholdning, måte å snakke på osv? Hva slags interesser har personen, hva tenker han/hun på, hva driver personen med? Prøv om du kan gi personen liv med din kropp. Skriv en tekst, en monolog, som du fremfører i rollen som den personen du har valgt. Det går også an å skrive en novelle basert på denne personen. Filmen Maria Larssons evige øyeblikk handler om fotografiets tidlige periode, og er et fint eksempel på hvordan fotografi tidligere var forbundet med noe høystemt og sjelden, og kan være et fint grunnlag for en diskusjon for hvordan man så på fotografi før i forhold til hvordan man ser på fotografi nå. Se filmen og diskuter.

13 13 Identitet: interiør Tretten nisser ved døra Hva betyr ordet identitet? Hva legger man i det? Kan man ha bare en identitet, eller flere? Hvordan viser man identiteten sin? Hvordan finner man ut hva som er sin identitet? Hva er det som er med på å bestemme din identitet? Hva har bildene til Rune Johansen å gjøre med identitet? Hvorfor kaller han utstillingen sin for Identitet? I Norge er vi på verdenstoppen når det gjelder å pusse opp hjemmene våre. Vi kjøper nye møbler, bilder, gardiner, vi ommøblerer og maler om lenge før det vi har er utslitt. Hvorfor gjør vi det? Hva har dette å gjøre med identitet? Se på bildet av rommet til Truls, eller på rommet til Kisstvillingene i boka Hiv mannskiten s 83, eller på alle de andre interiørbildene i Hiv mannskiten og Så lenge det vara. Hva forteller de om menneskene som bor der? Sier de noe om hvem de er? Forestill deg at det kommer en fremmed inn på rommet ditt, som ikke kjenner deg eller vet noe om deg fra før. Hva forteller veggene dine om deg? Hva slags inntrykk ville vi fått av deg? Selvportrett. Til denne oppgaven trenger du et kamera. Du skal ta et selvportrett, uten å ta bilde av kroppen din eller ansiktet ditt. Hva vil du fotografere? Kanskje du kan samle sammen noen gjenstander, bilder, klær eller noe annet som forteller noe

14 14 om deg, dandere det og fotografere? Eller er det et bestemt sted som forteller alt om deg? Eller et rom? Memory. Lag et memory-spill med bilder av mennesker og interiørene/husene deres. Dere kan enten fotografere selv, eller ta med blader på skolen og klippe ut bilder av interiører og menneskene som bor der. (Ikke klipp i bladene som følger med utstillingen, de skal følge med videre til neste skole!) Lag et kort med personen på, og et med interiøret. Spillet går ut på å matche person og hjem. De gjenstandene vi omgir oss med forteller mye om oss. Se i boka Extra/ordinary objects. Den viser bilder av objekter og gjenstander folk har samlet på. I bildene til Rune Johansen som du finner i bøkene hans er det mange bilder av interiører med objekter som betyr noe spesielt for den som eier dem, men som for fremmede kan virke merkelige. Har du noen ting hjemme som betyr noe for deg, men som for andre kanskje kan virke rart? Tenk på hvilke gjenstander du har som betyr mest for deg. Hva er det som gjør gjenstanden spesiell? Eller kjenner du noen som har en gjenstand som du synes virker merkelig? Ta med dere en gjenstand hver hjemmefra som betyr noe for dere. Lag et tablå, eller en utstilling med hele klassen. Velg et interiørbilde av Rune Johansen og et som du finner i et interiørmagasin. Sammenlikn dem. Hva er forskjellen? Hvem er det som bor der? Lag en historie om menneskene som bor i hvert bilde. Se filmen Den brysomme mannen. Hva sier filmen om forholdet mellom interiør, og identitet? Hvordan fremstiller den samfunnet? Positivt, eller negativt? Diskuter filmen, og skriv en kort analyse, anmeldelse eller kritikk med utgangspunkt i hva filmen sier om identitet.

15 15 Identitet: religion Religionen er identitetsskapende og gir samhold ved at den forbinder etikk og livsførsel med verdensbilde og virkelighetsoppfatning. Religionen gir livet mer mening og forklaring, og hjelper deg å få svar og håp. Religionen forklarer våre tradisjoner ved at sosiale strukturer og kulturelle sammenhenger rotfestes i fortiden. Å kjenne sin religiøse og kulturelle tradisjon og gjenkjenne fortellinger, språklige uttrykk, kunst og ritualer i denne tradisjonen er viktig for å kunne forstå sin egen identitet. Da æ var i Amerika? De tre største verdensreligionene er buddhismen, kristendommen og islam. I tillegg er det vanlig å regne hinduismen, taoismen og jødedommen som verdensreligioner. For noen personer påvirker religionen en stor del av hverdagen deres og blir en del av deres identitet. Den kan påvirke hva du spiser, hvordan du kler deg og hvordan du ser på livet. Undersøk de ulike religionene, og trekk frem noen elementer fra dem som du kan identifisere deg med. Hva har kristendom til felles med islam, hinduisme og buddhisme? På hvilken måte kan man si at det norske lynne/ identiteten er formet av den protestantiske trosretningen? For mange mennesker kan religionen være avgjørende for valg de tar og hvordan de lever. Hvordan tror dere det er å leve i en gruppe som ikke kan identifisere seg med den samme religionen som du selv har?

16 16 Identitet: mindre er mer Husker du sist gang du kjøpte klær eller en ting butikken? Eller når var du sist ute og reiste? I dagens samfunn har vi uendelig av valgmuligheter. Det sies at dagens vesteuropeere i snitt opplever 17 ganger så mye som sine tippoldeforeldre. I dag har vi bedre økonomi, mer tid, bedre mattilbud og flere kulturtilbud. I Norge sier man at hver unge har gjennomsnittlig 600 leker og man vet at mange kjøper seg nye ting og klær flere ganger i uka. Kunsten å glede seg over de små tingene i livet og å sette pris på det man har kan være lett å glemme. Thomas Hylland Eriksen skriver om dette fra s. 144 i boken Storeulvsyndromet. I bildet Fra gammelfjøset viser Rune Johansen oss hans onkel Leif sitt fjøs. På Steigen, der Leif bor, er det nok ikke så mange butikker, men det spørs om han hadde handlet så mye nye ting hvis han hadde hatt muligheten til det. Fra gammelfjøset? Leif har nok av saker i fjøset. De fleste tingene der ser gamle og slitt ut, men han vil nok ikke kaste dem for det. Lik Truls` rom kan bildet Fra gammelfjøset fortelle oss mye om Leif. Hvilke interesser har han? Hvem er han? Hva slags liv har han levd? Man kaster mer klær og møbler enn man noen gang har gjort før, både fordi det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere, men også fordi man kanskje ikke ser verdien i det gamle. Har dere noe gammelt hjemme som dere er ekstra glad i? Hva tenker

17 17 dere om kvaliteten på møbler som lages i dag i forhold til det som ble laget for 100 år siden? På butikken er det ti mulige typer deodoranter å velge mellom, og minst like mange typer ansiktskremer. Hva skjer med oss når vi får så mange valgmuligheter? Du har sikkert kjent på følelsen av å ville ha lyst på noe nytt, og kanskje spesielt når en klassekamerat eller en venn har fått seg en ny i-phone eller ny jakke. Hvorfor er det slik at vi vil ha det samme, eller gjerne litt mer enn det de rundt oss har? Man identifiserer seg mye gjennom tingene man har rundt seg, hvorfor er det så viktig å ha de riktige tingene? Hvis du bare kunne ha med deg tre ting på en øde øy, hva skulle det være og hva forteller disse tingene om din identitet? Man kan forme sin egen identitet gjennom tingene man eier. Hvilke signaler sender du ut med måten du har innredet rommet ditt på? Hvis man eier en dyr veske, merkeklær, eller klær uten merker sender man ut signaler. Diskuter i klassen hvilke merker dere kjenner til og hva disse merkene signaliser.

18 18 Identitet: klær og mote «Moter blir skapt for å bli umoderne» Sitatet ovenfor er hentet fra motedesigneren Coco Chanel ( ). Den franske moteskaperen forsto tidlig hvordan man skulle selge klær. Ingen ting er så utdatert som fjorårets slagere eller moter, og det minner ukebladet, tv og internett oss stadig på. På hvilken måte påvirker dette markedskonsumet våre liv. Coco Chanel startet som hattedesigner, og åpnet den første hattebutikken i 1912, men det hun kanskje er mest kjent for er at hun byttet ut korsettet med komfort og dagligdags eleganse, og moten hennes inkluderte enkle og praktiske dresser og kjoler, og ikke minst bukser til kvinner. Unisexmoten ble skapt av Coco Chanel i en tid der kampen for stemmerett og likestilling var med på å endre klesdrakten. I analyser av de unges forbruk av klær var det ofte små nyanser i klesveien, for eksempel en lue for mye eller for lite, som kunne være med på å endre hele klesstilens meningsinnhold og dermed klesstilens identitetsforankring. Dette sier også noe om hvor høy kompetanse de unge sitter inne med. Manglende kunnskap om ulike kleskombinasjoners betydning, slik at klesplagg og sko blir satt sammen på "gal" måte, kan derimot føre til at man blir stemplet som en "wannabe", en som ikke er troverdig i rollen sin. Coco Chanel? Klær uttrykker identitet! Hva slags klær og tiår får frem din identitet best? Hvordan har klesmoten påvirket vår identitet fra 1900-tallet frem til i dag? Kjøper du klær basert på følelser eller behov? Tenk over hvem det er som påvirker dine kjøpevaner. Er det f.eks. venner, reklame, foreldre, kjendiser, eller blogger? Det er lett å gjøre seg opp en mening om folks personlighet, kun basert på hvilke klær de har på seg. Dette kan lett ty til misforståelser?

19 19 Identitet: fremmedgjøring Har du noen gang kjent på følelsen av å føle deg fremmedgjort? Følelsen av ikke kjenne seg igjen i det samfunnet man lever i, den skolen man går på, familien man lever med eller i verden forøvrig, er det mange som kan kjenne seg selv igjen i. Å føle seg fremmedgjort kan være det samme som å føle seg identitetsløs. For identiteten formes i stor grad av dem man omgås og sammenligner seg med. Grunnleggeren av marxismen Karl Marx ( ) var opptatt av denne fremmedfølelsen. Marx så en sammenheng mellom jobb og skole og fremmedfølelse. På en arbeidsplass eller skole hvor man ikke får utviklet sin selvstendighet, sin autonomi, sine kreative evner og frihet til å utvikle seg vil man gradvis minste motivasjon og identitet. Carl Marx? I norske skoler skal alle elever ha elevmedvirkning. I hvor stor grad har dere det i klassen og hvorfor er dette så viktig? Hver dag sammenligner vi oss med andre, enten via Facebook, i aviser og i miljøene rundt oss? Hva gjør dette med vårt selvbilde og identitet? Bli bedre kjent med Karl Marx og forklar hans syn og meninger rundt menneskers fremmedgjøring. Hvordan kan man forme og bestemme over sin egen identitet?

20 20 Identitet: slekt Fotograf Rune Johansen går ofte tilbake til egne røtter når han skal ta bilder. Han undersøker ikke bare andres identitet og omgivelser, men går gjerne tilbake til egen slekt for å kunne komme nærmere sin egen identitet. Det er ikke lenge siden at slekta var det første som ble nevnt når man skulle bli introdusert for en ny person. Hvem du var i slekt med hadde mye å si. I dag er det ikke like naturlig å spørre noen om hvem de er i slekt med, og hva foreldrene gjør. Ved bruk av folketellinger og manntall, kirkebøker, skrifter og mange andre ulike kilder, er det mulig å finne opplysninger om personer langt tilbake i tid. Slektsgransking kan være mye mer. Du kan få mange flere opplysninger om disse personene: hvor de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, hvilket yrke de hadde, hva de eide og hva de betalte i skatt til konge og øvrighet, om de holdt seg på lovens rette side, om de kranglet med sine naboer - og mye, mye mer. Slik fører slektsgranskingen deg til menneskene bak navnene, og setter dem inn i en historisk sammenheng.? Bildet viser slektstreet til familien Darre fra 1700-tallet Besøk statsarkivet på Dora eller : Lag et slektstre der du går tilbake minst tre generasjoner. Knytt dette opp til historiefaget og finn ut hva som rørte seg i Norge og Europa på denne tiden.

21 21 Identitet: fellesskap Robert Lane er statsviter på Yale og har forsket på hvorfor folk i den vestlige verden ikke er lykkeligere enn de er. Lane sier på s.76 i Storeulvsyndromet at fellesskap og nærhet er viktige enn ytre tegn på status, og i våre samfunn er vi alt for opptatt av penger, statussymboler og makt, noe vi ikke blir mer lykkelig av. Folk må bry seg mer om hverandre og ikke være så individorientert som det er fokus på i dag sier Lane.? Bernt Skollvoll Bildet ovenfor er av Bernt Skollvoll som er en av mange sjøfolk som Rune Johansen har avbildet. På veggen har han hengt opp bilder av familien. Hva er fellesskap for deg? Hva betyr mest; å ha mange venner på facebook, eller å ha noen få venner som du møter og er sammen med?

22 22 Identitet: rollespill World of Warcraft Å leve seg inn i den virtuelle verden kan være utrolig spennende. World of Warcraft er et rollespill der spilleren lager en figur i selve spillet, lever seg inn i en historie en selv lager til figuren, og spiller etter den. I spillet kan man få oppdrag, gå i krig, gå i instanser og raids, mens karakteren selv vokser seg sterkere og sterkere. Det er umulig å klare alle oppdragene i World of Warcraft alene. De medvirkende må samarbeide i laug for å mestre de mer avanserte utfordringene.? Å rømme fra den virkelige verden kan være befriende, til en verden der man selv kan forme en karakter slik man vil. Kanskje man finner nye venner fra andre land via spillet. Å rekonstruere en identitet utenfor den virkelige verden er langt lettere enn i den virkelige verden. Du kan kun vise dine sterke og positive sider og kanskje legge mer skjul på de svake. Hvilken historie forteller du om deg selv? Hvilke virkemidler bruker vi for å fremstille oss selv slik som vi vil være? På hvilken måte kan man få bekreftelse på den man er? Hvor viktig er det at folk «liker» deg?

23 23 Identitet: Edvard Munch Skrik av Edvard Munch Edvard Munch ( ) skildrer i sitt mest kjente bilde; Skrik den moderne fremmedfølelsen og hvordan det er å føle seg alene i en stor verden. Rundt 1900 tallet var det mange som kjente på denne følelsen. Bønder reiste fra familie og gård for å finne lykken i storbyene. Industrien hadde vokst og mange framskritt hadde endret samfunnet. Mange jobbet på fabrikker, både barn og kvinner som før hadde vært hjemme. Man begynte å føle seg hjemløse blant industri og asfalt. Flere kunstnere skildret denne følelsen og der blant annet nyromantikerne gikk til naturen og de nasjonale følelsene, gikk Munch inn i seg egen subjektive følelse og opplevelse av tiden han levde i. Der noen kunstnere så en vakker rødlig solnedgang ved Oslofjorden, så Munch en blodig rennende sol. Og den vakre naturen som romantikerne mente var noe av Norges stolte identitet så Munch på som kald, fremmed og fjern. Det spesielle med Munch er at han utrykker denne følelsen i en så spesiell og uventet form.? Lag et bilde av dere selv som sier noe om tiden dere lever i. Gjør det med utgangspunkt i Munch sitt formspråk. Bruk gjerne farger som understreker og symboliserer stemningen og følelsen i bildet. Både Rune Johansen og Edvard Munch er begge opptatt av å skildre ekte følelser, og ekte mennesker. På hvilken måte, og i hvor stor grad er du ærlig når du uttrykker deg på facebook?

24 24 Identitet: Å bygge opp landet Her sitter jeg og er 29 år gammel. I Norge. Kjempers fødeland. Jeg er i min beste alder. Stor og sterk er jeg. I god form. Og jeg spør meg; hva har jeg bygd? Hva har jeg, Erlend 29 år, i Norge, egentlig bygd? Jeg har bygd en vegg. En temmelig stor vegg. 3,40 x 5 meter. En vegg på 17 kvadratmeter. Først festet jeg to solide totom/fire-stendere i gulv og tak. Det var ingen lett jobb. Jeg måtte bore i betong. Knallhard betong. Deretter banket jeg opp et reisverk av tre, isolerte det med steinull, satte inn en dør og dekket reisverket med gipsplater. Jeg sparklet og pusset skjøtene mellom platene og til slutt malte jeg det hele hvitt. Det er en god vegg. Den står den dag i dag. Den utgjør skillet mellom kjøkkenet og oppholdsrommet i leiligheten jeg bor i. Jeg overrasket meg selv ved å bygge den veggen. Den er litt skjev, men den duger. Det var min første vegg. Hva mer har jeg bygd? Jeg har bygd en sykkel. Med litt godvilje kan man si at jeg har bygd en sykkel. For noen år siden kjøpte jeg en sykkel på politiauksjon. Jeg tok den fra hverandre, del for del. Renset det hele. Kjøpte noen nye vaiere. Lakkerte rammen gul og sort. Satte alt sammen igjen. Jeg kan ikke hevde at jeg bygde den helt selv. Noen hadde bygd den før meg. Jeg bygde den en gang til.etter ett års tid brakk den. Inne ved kranken. Den er den eneste sykkelen jeg har bygd. Og den eneste jeg har hatt som har brukket. Har jeg bygd enda mer? Noen hytter i trærne da jeg var mindre. To, kanskje tre hytter. Og en del småting på sløyden. Med navnet mitt sirlig brent inn. Og en dråpeformet skål som det tok meg et halvt år å hule ut, med tappjern. Til slutt tappet jeg meg gjennom bunnen. Den oppgitte læreren, en klippe av tålmodighet, limte et stykke tre på undersiden, så jeg kunne tappe videre. Jeg brukte så lang tid på denne skålen at jeg aldri rakk å begynne på lampefoten som alle de andre lagde. Jeg fikk aldri dreid en lampefot. Jeg kom ikke så langt som til dreiebenken. Jeg ønsket tappjernet til helvete. Det er det jeg har bygd. Det er ikke mer. Er det nok? Jeg tror ikke det. Jeg føler et visst press. Noe bør bygges.

25 25 Ingen av mine byggverk har betydd noe for samfunnet. Økonomisk har det vært en nitrist affære. Det jeg har bygd har aldri bidratt til bruttonasjonalproduktet. Det har aldri vært i nærheten av å bidra. For meg og mine nærmeste har det naturligvis betydd noe. Den dråpeformede skålen ble en fin gave. Men samfunnet har ikke hatt nytte av den. Og Norge? Hvem bygde Norge? Tekst hentet fra boken L av Erlend Loe.? Forfatteren Erlend Loe er opptatt av identitet i boken L, og hvordan man bygger identitet gjennom å påvirke omgivelsene rundt seg. Han snakker om dette med å bygge noe konkret, noe håndfast. Er det slik i dag at alt er bygget, eller er det fremdeles mye som gjenstår, som samfunnet mangler? Hvordan er det på din hjemplass? Savner du noe som kunne være med på å gjøre lokalmiljøet eller skolen bedre? På hvilke måte kan man være med på å påvirke sitt klassemiljø eller nærmiljø?

26 26 Identitet: norsk kultur I Norge bor det ca innvandrere. Hvordan påvirker dette norsk kultur? Hva er egentlig norsk kultur? I boka I samfunnet har Thomas Hylland Eriksen følgende eksempel: Når en konservativ kristen på Sørlandet nekter å servere alkohol hjemme, er motstander av sex før ekteskapet, forbyr sine døtre å gå på dans og er tilhenger av sensur, er det ingen som tenker på å kalle ham fjernkulturell. Når derimot en tyrker i Groruddalen nekter å servere alkohol hjemme, er motstander av sex før ekteskapet og forbyr døtrene sine å gå på dans, blir holdningene gjerne tatt som bevis på at innvandrerkulturen og den norske kulturen ikke lar seg forene. Innvandring er ikke et nytt fenomen. Rogaland hadde alt i bronsealderen utstrakt kontakt og handel med utlandet. Fiskevær i Nord-Norge ble grunnlagt av overlevende fra blant annet spanske og russiske skipsforlis. I Finnmark snakket man tre språk (norsk, samisk og finsk), og i hansatiden hadde Norge mange innvandrere fra Tyskland, Skottland og Holland. Norsk kultur er kanskje 17. mai, hytta på fjellet, folkemusikk og rosemaling? I så fall er det ganske få av oss som er virkelig norske og har tilhørighet i norsk kultur. De fleste er lite opptatt av folkemusikk og rosemaling. Som så mange andre, enten de er indiske, tyske eller norske, er norske innbyggere mest opptatt av å se Champions League på fjernsynet, drikke latte på kaffebar eller gå en tur på pub med venner, lytte til engelsk og amerikansk musikk og diskutere politikk, sport og jobb.? Hva vil det si å være typisk norsk for deg? Hva er norsk kultur og hvordan skiller vi oss fra for eksempel svensker og dansker?

27 27 Identitet: nasjonalfølelse Brudeferden i Hardanger av Tidemand og Gude Året 1814 ble et vendepunkt i norsk historie. Dette året gikk den dansk-norske helstaten i oppløsning etter nesten 400 år. Norge ble et selvstendig rike med egen grunnlov. Da året tok slutt, var Norge i personalunion med Sverige, med felles konge, men med en stor grad av selvstendighet. Behovet var nå stort for å bygge opp en nasjonal selvhevdelse og en nasjonal identitet. Norsk billedkunst utviklet seg først på begynnelsen av 1800-tallet, men fordi vi ikke hadde etablert noe kunstakademi, ei heller hadde noe kongehus eller kirke som hadde etterspurt kunst var det ingen kunstsamlinger å snakke om her til lands. Kunstnere måtte reise ut av landet for å kunne ta seg en kunstutdanning, og dro da enten til Danmark eller Tyskland. Nasjonalromantikken som varte i Norge fra perioden 1840 til 1860 var en variant av romantikken, som var den dominerende åndsstrømningen i Europa. Romantikken hadde sterke innslag av filosofi, søkte tilbake mot middelalderen og antikken og la vekt på den skapende fantasi og følelseslivet. Den norske billedkunstneren Adolph Tidemann ( ) var en av nasjonalromantikerne som bosatte seg i Tyskland, men reiste til Sør-Norge hver sommer, på kryss og tvers, for å male og dokumentere det særnorske. Det norske folkelivet kledd i bunad, omringet av høye fjell, stavkirker og dype daler, var et yndet tema. Det var disse nasjonale elementene som nettopp skilte Norge fra blant annet Sverige og Danmark og som ble understreket og forsterket. Naturen ble ikke lenger sett på som et ulendt og krevende terreng. Den ble sett på som vakker og med en stor estetisk og nasjonaloppbyggende verdi.

28 28? På hvilken måte påvirker den nasjonale oppbyggingen som kom så sterkt til uttrykk i kunsten fra 1840 måten vi ser på vår norske identitet i dag? Kan dere trekke frem andre kjente forfattere, kunstnere eller musikere som fokuserte spesielt på det særnorske i sitt arbeid? Hva er det å være norsk for deg? Lag dere et bilde i klasserommet der dere putter klassen i et realistisk landskap som dere beveger dere i i hverdagen. Putt inn elementer som dere mener sier noe om det å være norsk i dag. Hva er forskjellen på måten Edvard Munch skildret sin opplevelse av naturen på sammenlignet med Tidemann og Gudes nasjonalromantiske naturlandskap?

29 29 Identitet: Facebook Annie Dahr Nygaard hadde 348 venner på Facebook, og 212 bilder av seg selv. Dette er det siste. Foto: Scott Maurstad Et interessant fenomen når det kommer til identitet, og hvordan man konstruerer sin egenidentitet gjennom bilde og tekst. I Morgenbladets utgave som ble publisert 4. januar 2013 ble det skrevet en kronikk av skuespilleren Annie Dahr Nygaard. Her er en del av teksten: Jeg har lenge gått med selvmordstanker. Disse er sakte blitt til planer, og nå ser jeg det nødvendig å skrive en analyse for å få oversikt over konsekvensene dersom jeg skrider til verket og utfører drapet. Jeg vil slette deg, elskede facebookprofil. Men jeg vegrer meg; for er det egentlig mulig å leve uten deg? Jeg mener; når jeg allerede i åtte år, nøyaktig en tredel av mitt netto liv, har hatt deg som ledende personlige tabloidoppslag mot verden? Ansikt utad nummer én, en like naturlig del av meg som navn og personnummer? Hva blir igjen av meg uten deg? 1. Holde kontakt med venner. (Dette argumentet for å være på Facebook er lett å argumentere mot. De vennene jeg ikke ser ofte nok til at det er uinteressant å kommunisere på Facebook har jeg heller ingen interesse av å kommunisere med. Mennesker kommer, mennesker går, livets elv renner gjennom et landskap i kontinuerlig forandring. Og denne forandringen går jeg glipp av om jeg insisterer på å konservere nåtiden og samle på fortiden. Livet kommenterer ikke statuser på Facebook. Eller er det nettopp det det gjør?) 2. La venner holde kontakt med deg. (Den aller største grunnen til å slutte. Nettopp denne løgnen, dette substituttet for vennskap facebookkonseptet representerer. Gamle venner, de som har sluttet å ringe meg, de jeg har sluttet å ringe, de fortsetter merkelig nok å besøke profilen min og like bilder av meg. De besøker meg og sosialiserer med meg uten at jeg vet det, kanskje mens jeg sitter på do eller koker kaffe eller henger opp klesvask. Det føles litt som et overgrep, samtidig som jeg kjenner sorg over å ikke ha vært tilstede da jeg var ønsket. Et dobbelt, tosidig, gjengjeldt svik. Jeg vil ikke være med på det.)

30 30 3. Vise frem bilder. (Eller: «vise frem mitt interessante liv i den hensikt å virke mer interessant enn jeg er overfor meg selv og andre så vi alle kan være enige om at jeg er hun interessante». Men egentlig har jeg en drøm om å være en sånn kvalm hyggeperson som lager ekte album og viser fram bildene og forteller historiene om dem til de nære vennene sine som kommer på besøk for å spise krumkaker foran peisen. Nære venner som heller ikke har Facebook, men har all god tid i verden og også har laget virkelige album om sine liv og slett ikke tenker «Jeez, hvorfor poster hun ikke bare disse bildene på Facebook? Jeg har ikke tid til historier nå, jeg har album å poste selv...») (.) 6. Følge med på hva folk driver med. (Det gjør jeg jo ikke uansett, jeg er altfor opptatt av hva jeg selv driver med til å bry meg om noen andre. Uten Facebook kan jeg riktignok ikke lenger lyve og late som jeg har fulgt med. Til gjengjeld slipper jeg å lyve.) Diskusjonen i dette brevet til meg selv burde jo være nok til å brenne fjeslefsa umiddelbart. Likevel nøler jeg, nøler, nøler! Jeg er redd. For å havne utenfor. For å ikke være med i fellesskapet. Vi er jo alle avhengig av felleskap å speile oss i for å forstå oss selv. Internett frister med en tykk portfolio av fellesskap, her kan man velge sine speil uavhengig av geografi eller språk. Uten grenser. Og uten anker. Men kanskje gjør disse mulighetene dette enorme tilbudet oss til identitetsjunkier som aldri kan få nok speil, som tror at jo flere speil, jo tydeligere blir bildet av hvem jeg er. Facebook fungerer som en slags paraplyorganisasjon for alle internetts felleskap, den er portalen til hele Det Store Virtuelle Fellesskapet Internett selveste speilsalen! Og jeg kan jo ikke vise meg der fjesløs? Anonym og usynlig? En freak? Hva vil Internett tro om meg? Så jeg har, i frykt og feighet, latt internett være den premissgivende makten, jeg har underkastet meg, laget profil, smilt på bilder og gjort det som forventes. At internett skal være selveste frihetens plattform og Facebook verdig fredsprisen føles ganske fremmed for meg. Tvert imot føler jeg meg ofte fanget av internett, og særlig av Facebook jeg må bare sjekke e-post liksom. Av og til føler jeg meg mer brukt av internett enn som en bruker av det. Men oppgjørets time er nå kommet. Ved å slette meg selv vil jeg ta tilbake makten over internett og omdefinere det til et verktøy for min egen rekreasjon, og ikke omvendt. For det er det dette egentlig handler om; mitt syn på meg selv og mitt eget liv. Hvilke fellesskap velger jeg? Hvor legger jeg innsatsen? Jeg vil egentlig aller helst legge den i det fysiske møtet mellom meg og verden rundt meg. I jakten på en slags ekte tilstedeværelse. Eller for å låne noen ord av Linda Eide i Morgenbladet denne julen: «Det er ikkje den vi snakkar med vi snakkar med, det er ikkje den vi drikk med vi drikk med, det er ikkje den vi er på hyttetur med vi er på hyttetur med, det er dei andre, dei der ute.» Jeg vil være på hyttetur med den jeg er på hyttetur med. Og jeg vil at de skal være på hyttetur med meg. Jeg vil være her på ordentlig. Jeg risikerer å gå glipp av nyttårsfesten, hvis arrangørene glemmer å invitere meg over telefon. Men da var det kanskje ikke så viktig for dem å invitere meg uansett. Jeg risikerer å miste gamle venner av syne. Men de har jeg vel egentlig mistet allerede. Jeg risikerer å ikke vite hva som skjer. Men kanskje se tydeligere det som skjer ved siden av meg på trikken eller i ansiktet til kjæresten min. Jeg risikerer å ikke henge med i tiden. Men kanskje det er tiden som må begynne å henge med meg. Til alle, eller noen, eller ingen, som nå tenker «å nei, nå kan jeg ikke lenger følge med på alt det spennende Annie gjør i livet sitt», til dere vil jeg gjerne si: Ring meg. Jeg vil prate. Send en e-post. Eller et brev. Jeg tar også med glede imot røyksignaler og tresnitt.

31 31? Hva skjer når man sammenligner seg med summen av alt som ligger ute på Facebook? Hva skjer når man er ærlig på Facebook? Søk opp nettsidene under og diskuter temaet Facebook med resten av klassen. https://www.facebook.com/ninette.karlsen

32 32 Kompetansemål for ungdomsskolen og videregående skole: Etter 7. trinn: lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester Etter 10. trinn: designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv Kompetansemål for videregående skole: Elevene skal kunne presentere verk fra sentrale billedkunstnere i Norge og andre land fra 1900-tallet og frem til i dag. Finne eksempler på billedkunst, dekor og symboler knyttet til tradisjon, religion og politikk. Analysere kunstuttrykk i lys av religion, filosofi, mytologi og historie. Beherske fagterminologi i tolkning og sammenligning av kunstuttrykk.

Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig?

Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig? Lærerveiledning Johan Fredrik Eckersberg: Fra Romsdalen. 1867. Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig? LÆRERVEILEDNING Kjære lærer og elev Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker velkommen til en

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Fag: Kunst og håndverk Faglærere: K.M.L Trinn:8.trinn Skoleår:2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. Linosnitt Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid bilder ut ifra Stilisere

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/khv1-01 Formål Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer