Gruppe 1: Befolkning, levekår og folkehelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gruppe 1: Befolkning, levekår og folkehelse"

Transkript

1 Gruppe 1: Befolkning, levekår og folkehelse HVOR SKAL VI? Heldagsskole Antall eldre øker trenger Arena for studenter miljøer Egenverdi for alle Lav leie for ulike aktiviteteter -flere sykehjem -mer forebygging -mer frivillighet -alle skal kunne være med -må kunne låne utstyr Fokus på familien- barnehage viktig Treffpunkter gjelder alle grupper, eldre og yngre, frisk og syke Etterbruk av SØ 2015 gir store muligheter Levekårsindex bør bedres- starte tidlig, utdannelse Integrering av alle også invandrere Gratis arenaer/møteplasser for ungdom Alle som jobber med mennesker må tenke og gjøre helse Heldagsskole for utjevning Møteplasser Utvikle frivillig sektor/god frivillig sektor 50/50 instruktører (idrett/skole) Billige lokaler for frivillige lag og foreninger Forskningspark Mangfold i aktiviteter Skape jobbmuligheter for å beholde folk Inkludrende for innvandrere Best på barn og fysisk aktivitet Best på m møteplasser for alle aldre HVA HAR VI ALLEREDE? Frivillighetssentral St.Croix Utdannelsesinstitusjoner høyskole Treffpunkt for eksempel -åpen barnehage -Holmen eldresenter Værste gir muligheter FFK identitet Trivelige folk/lynne Elvepromenade/Gamlebyen/skjærgård Kulturskole Lokalsamfunn 23 stk. Alternative skoletilbud som Møllehjulet og Pynten God frivillig sektor Vi har det godt men kanskje i ensomeht Kirkeparken med den fine lekeplassen 1

2 Ganske gode på idrett og innvandring Segregering er et trekk Blant de bedre på barneidrett (var den beste ) Mange turmål (eksempel sprinkelet) Lokalsamfunnsarbeidet Frivillge aktiviteter i lokalsamfunnene HVILKE HOVEDUTFORDRINGER SER VI FREMOVER? Alle skal være med uten å stakkarsliggjøre Blande befolkningen- unngå gettoer Bedre levekåsindeks skole og barnehage viktig Innvandring -norskopplæring -arbeid -mangfold en ressurs -skolen må styrkes -tettere samabeid Gjøre oss atraktive for unge og studenter abeidsplasser Holdninger -for eksempel alkohol Folk i bevegelse, sunnere livsstil, mindre overvekt. Trenger gang og sykkelveier Skolemat/kantine- bedre kosthold Heldagsskole blir en utfordring for frivillig sektor Idretten har ikke proffe instruktører i motsetningen til kultursektoren Idretten har ikke kommunale byråkrater i motsetning til kultursektoren Fredrikstad har dårlige plasser (torg etc) Mangler møteplasser Det må skje noe på plassene. Fylles med innhold Fysisk forfall blant barn, unge og voksne De unge voksne som forsvinner Opphopning av uhelsedeterminanter Mangler tilrettelegging HVA ER VIKTIGST Å GJØRE FØRST? Satse på barn og unge -skole/barnehage, herunder helsdagsskole, skolemåltid -bidrar til å utjevne sosiale forskjeller -økt satsing på utdannelse gir bedre levekår Møteplasser -offentlige og private, alle aldre. Kommunal samordning. Info om tilbud. -må finnes både i sentrum og i kommunedelene Heldagsskole kommunal/politisk Dugnad for å skape arenaer som gjør Fredrikstad best på fysisk aktivitet for barn og ungdom i hele kommune alle sektorer og den enkelte 2

3 Gruppe 2: Identitet,kultur og bymiljø SPØRSMÅL 1: HVA VIL VI? Bevaring av bymiljøet; ønsker mer åpen by, lave bygninger særlig langs Vesterelven, åpne grønne lunger, bevare (tre)hus framfor høye (bolig)blokker som stenger utsynet til elven. Motsvar: Vi vokser og trenger fornying av sentrum; vi ønsker mangfold, sentrum tåler kontrollert fortetning, byen må ha gode møteplasser, byutvikling handler om økonomi og eiendomsutvikling, men slike krefter må balanseres med strenge krav til utforming og fellesarealer. Ønsker en form for eldres hus med sentral beliggenhet, som sosial og kulturell møteplass for eldre. Ønsker ikke flere boligblokker langs elven. Ønsker utvidelse av bryggepromenaden over på Værtse via gangbro, gjerne gjestehavn i gamle dokka på Værste. Flere parker og lekeplasser. Fredrikstad bør som by utvikles som flere bydeler. Utenfor sentrum er det langt mellom hver senterdannelse. Tilbudene i sentrum periferi må balanseres. Ønsker et mangfoldig Fredrikstad, være tolerante og gi rom for interessemangfold er viktig, utvikle sentrum, bor for mange utenfor det urbane området. Mangfoldet må forstås positivt, men har selvsagt også utfordrende sider. Torp består av nedlagte småbutikker. Kjøpesentrene overtar, men folk ønsker å ferdes i småmiljøer. Folk ønsker skoler, boliger,butikker og service i sitt lokalsamfunn, for eksempel Ambjørnrød, men også viktig med deltagelse og opplevelser i sitt eget lokale miljø. Tilrettelegge for lag og foreninger, kultur og idrett. Bygge ut også bomiljøene, for eksempel Nylende kan være attraktivt å bygge ut samtidig med det nye sykehuset på Kalnes. Viktig med Signalbygg på Værste som profilerer byen og trekker folk. Vedtak om fylkesscene i fylkeskommunen og kommunen på Værste. Et kulturelt kraftsenter sammen med Akademi for senekunst, Østfold kulturproduksjon, Østfold teater og vår kulturskole. Mer kultur inn i SFO. Gjerne sammarbeid med idretten og foreninger. Billigere utleiepriser slik at frivillige lag og foreninger lettere kan blomstre. Ønsker stor utomhus kultur-/konsertarena i sentrumsnært uteområde. Ønsker at Fredrikstad blir attraktivt for kunstnere på et høyt nivå (bla utvikle hydrogenfabrikken). Trekke til seg kunstnere, (kunst)håndverkere. I den sammenheng se på utvidet høyskoletilbud på Værste. Gjøre byen attraktiv for studenter blir viktig. Studenter bruker byen og gir grunnlag for nye kulturtilbud. Trenger da å gjøre sentrum mer tilgjengelig, sykkelstier, flere kulturtilbud osv. Kulturkrefter inn i SFO vil være veldig besparende for foreldre og miljøet (bilkjøringen). Hvis man vil trekke til seg folk med høy kompetanse må man regne med at de jobber. Heldagsskole kan være tingen. Barn kjeder seg etter skoletid, aktivisering her er positivt. Ser for seg samlende kulturhus med mangfold. Kan skolene gjøres til et slike sosiale treffsted? Biblioteket utvikles til et kulturelt kraftsenter innen Bibliotek kan bli en naturlig flerkulturell møteplass. Ønsker nytt bibliotek som en del av Værste-miljøet. Se hva Drammen har skapt. FFK college, Gaustad, har forskjøvet skoletid for å få til heldagsskole. Bør kunne få til spennende aktiviteter på skolene. 3

4 Kulturskolen en ressurs i skolen. Idretten er frivillig, drevet 99% av frivillige. Problemer å fylle tiden mellom hvis de skal tilby aktiviteter i skoletiden. Heldagsskole vil kreve ressurser. Må være mulig å utnytte samspillet mellom private og offentlige. Hva betyr historiske steder og arenaer spør museet? Et svar: Skape formidlingsarenaer som blir brukt mer, historiske ressurser kan gi flere arbeidsplasser. Viktig å ta vare på historien. Og se for eksempel på miljøet i det gamle Verdensspeilet. SPØRSMÅL 2 BLE SETT I SAMMENHENG MED SPØRSMÅL 1 SPØRSMÅL 3: HOVEDUTFORDRINGER? Nærheten til Oslo gjør oss små i vår egen mentalitet må gjøre noe med vår egen selvtillit. Tørre å ha ambisjoner-strekke oss. Det tar en mannsalder å endre mentaliteten fra småby til storby. Viktig å bevisstgjøre seg dette. I småbyen skuler vi gjerne til hverandre fra hver våre tuer. Må heve oss over slikt. Skape stemning med handel og opplevelser i sentrum. Få flere butikker til Nygaardsgaten. Fjerne parkeringsavgiften. Kjøpesentrene er en trussel mot bygatemiljøene. Utfordringen blir å trekke handlende til sentrum. Jobbe med ambisjonene og gode prosesser. Utnytte nærheten til bussterminalen. Tørre å sette seg store mål. Kunne enes om å tørre å sette oss store mål krever mot. Jobbe med Fredrikstads identitet flere signalbygg. Se hva byens fortrinn består i. Viktig for å opprettholde tilbudet at folk bruker byens kulturtilbud hvordan bygge et større publikum? Kulturelle skolesekk viktig vi når også foreldrene gjennom barna. Skolen kunne markedsføre aktivitetene i skolesekken bedre. Opplysning og informasjon. Handler om tilvenning og dannelse den må starte i skolealderen, senke terskelen. Det offentlige har lite penger, private må bidra til å realisere det kommunene ikke har råd til. Satse på informasjon via lærerne og skolen for eksempel skrives på ukeplanen. Avisene bør utfordres til å skrive mer/bedre om kulturtilbudene. Web-sider. Folk er makelige og må hales opp og ut av sofaen. Prioritering: 1.Skape felles identitet positivt selvbilde stolthet og kjærlighet til Fredrikstad rom for mangfold inkluderende by 2. Gode møteplasser mangfoldige steder åpne og inkluderende skape spennende møter på tvers 3. Aktive og deltakende innbyggere - fremfor passive og tilbaketrukne konsumenter. I sum bygger vi da godt medborgerskap SPØRSMÅL 4 og 5: HVA FORVENTES AV KOMMUNEN og SAMARBEIDSPARTNERNE Kommunen: Penger Katalysator, gå foran som eksempel Bidra til å sette i gang prosesser som gjør noe med identiteten. 4

5 Definere visjonene og tørre å stå for dem gjøre visjonene realiserbare. Utvikle samarbeidsmåter med private. Samarbeidspartnerne: (institusjoner og privat personer) Bidra med ideer Innstilt på samarbeid med offentlige respekt for hverandres roller Skatteinntekter Bidra med egne nettverk knytte bånd med kommunen både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Viktig å åpne øynene mot verden. 5

6 Gruppe 3: Næringsliv og verdiskaping I referatet er synspunktene tatt med fortløpende etter hvert som de ble framsatt. Generelt Veldig bra innledning! Hva har mest med næringsliv og verdiskaping? Veldig bra grunnstamme. Trenger god kommunikasjon, god infrastruktur. Trakk fram høgskolemiljøet, utvikling av dette. Trakk fram kunnskap, helt fra barnehagen til høgskolen. Tørre å være best i noe! Ikke skape taperkultur. Hva skal man være best på, om ti år, om 20 år? Hva er behovet for den eldre befolkingen, fra Jesus til SPA. Hvor vil vi? Hva slags vekst vil man ha? Ikke all vekst skaper økt skatteinngang. Vi har flere områder for transformasjon. I tillegg til Værste har en også sykehusområdet som ikke må bli stående som et spøkelsesområde. Den kunnskapsbaserte næringen er veldig viktig. Vi må også ta vare på den næringa vi har. Bedre på barnehage og skole. Fredrikstad har et sentrum som tilsvarer en liten by. Vi trenger å få liv i sentrum. Må få flere sky walk. Skape en elvemetro. Opptatt av tog og sentrumsnær stasjon. Klare å ta en klar posisjon i forhold til hovedstaden. Oppgave å ta en avlastningsposisjon i forhold til Oslo. Takket være næringslivet i Fredrikstad er HiØ i Fr.stad. Med høyere utdanning må vi bygge det faglige bygget bedre. Trenger nært samarbeid med næringslivet. Dette gjelder både helsefag og Haldenavdelingen. I Halden har en fått NCE p.g.a. sterk klyngesamarbeid mellom bedrifter, HiØ og det offentlige. Må styrke det fagmiljøet vi har i Østfold. Jobber med tett samarbeid med høgskoler i Vestfold, Buskerud og UMB. Fredrikstad har ikke en sentrumskjerne som tilsvarer en storby. Alle gruppene i dag bygger opp under en attraktiv by. Med næringsliv tenkes en sterk klyngesammenheng. I dag satses det på helsehus. Dette bør ses i sammenheng med undervisningsmiljøet på Værste. Behovet for helse er enormt. Må legge til rette for privat helsetilbud. Det er et behov for private helsetilbud. På Værste har samarbeidet med kommunen vært bra. Dialog med ytterligere utdanningsinstitusjoner. Vi må våge å velge bort, må ta langsiktige valg som en våger å stå ved. Ved fortetting av sentrum må en prioritere dette på bekostning av andre områder. Må tenke det genuine en god by må ha 3 ting: et bryggeri, en sjokoladefabrikk og et universitet. Dette er kombinasjons av kunnskap og nytelse. Må fronte mot fakkeltogdemokratiet. Borg Havn er viktig, Værste er viktig, Gamlebyen er viktig, Elva er viktig. Vi må vitaliser elva. Vi vil dit at byen er attraktiv for folk og kapital. Kaffelattebransjen har ikke fått omfang pga lange utredninger. Må velge en trend i samfunnet som det er kraft i. Velge en posisjon som er ledig. Politikerne har pekt på eldrebølgen som en trend. Kan vi ta en posisjon innen helsetilbudet. Se på de øverste nivåene i behovspyramiden. Må sørge for at det er bedrifter som driver godt. Hva har vi allerede? 6

7 Vi har opplevelser fra april til september. Det passerer hundrevis på vei til hyttene på Hvaler. Reise til Kristiansand å se hva de har gjort innen sjølivet. Lage god havn for småbåter. Satse på opplevelser. Klima Vi har prøvd oss på Uniol. Gass satsing. Invitere større konsern til byen. Cap Gemeni, Gjensidige har Callsenter. Øra havn stamnetthavn. Legge forholdene til rette for eksisterende industri. Trenger raskere transport. Generasjon X og Y må det legges til rette for. Vi har mye historie. Har en tung næringsmiddelbransje som bør kobles til helsereformen. De eldre blir friskere og lever lengre dette må det legges til rette for. Må forsterke den urbane kvaliteten. Har nærhet mellom det urbane og rurale. Har nærhet til E6 og kort vei til Gøteborg. Må ha veien. Hvilke hovedutfordringer ser vi framover: Tyngdepunktet forskyver seg nordover, mot E6 og Kalnes. Må ha lokaler tilgjengelig for grunderbedrifter. Infrastruktur må det jobbes hardt med. Bygge et sterkt fag og undervisningsmiljø. Største utfordring for næring er fra industri til intelligente tjenester. Har endringsvilje. Makter en å bygge opp under dette har en sjanse til å lykkes. Hva er viktigst å gjøre: OPS (offentlig privat samhandling) Hva har andre byer gjort, lære av disse. Rask tilbakemelding til nyetablerere Kommunen må bidra til en annen type boligbygging i sentrum. Må legges til rette for også barnefamilier i sentrum. Snu det at sykehuset blir borte til noe positivt. Ta bort restriksjoner for boligbygging i sentrum, bl.a. kravet om garasjeplasser innføre f.eks. maks antall parkeringsplasser. Må slutte å tillate parkering i 1. etasje i sentrum. Vi ønsker at de høyt utdanna skal fortsette å bo i Fr.stad - vi trenger gode veier spesielt m.t.p. rask reise t/r Kalnes. Oppsummering, 3 stikkord: Næringsmessig satsing på helse Utdanning og kompetanse Levende sentrum i forhold til attraktivitet 7

8 GRUPPE 4: Tjenester til befolkningen Tjenesteområd er: Omsorg Helse Hvor vil vi? Hva har vi? Hovedutfordringer Viktigst først At man får nødvendige omsorgtjeneste r når behovet er der som eldre. At funksjonshemm ede får et godt tilbud. En mer forenklet, strømlinjeform et tjenesteproduk sjon, flere trenger tjenester fremover Mer satsing på forebygging En tydelig dreining i tjenesteproduk sjonen mot en helsefremmend e profil Stor frivillig satsing Gode sykehjem Gode barnehage r Gode skoler En folkehelse koordinat or Flere eldre med tiden, flere som ikke klarer seg selv. Eldre mangler tjenester og sosial deltagelse Tjenestene stiller ikke opp i fht den enkeltes behov. Må legge seg tidlig og stå opp sent. Mangler mellomløsninger fra egen bolig til sykehjem Mangler oversikt over de faktiske behov for omsorgstjenester Noen utviklingshemmede opplever at de får for mye hjelp, personalet skaper behovet. Vi må endre oss! Effekten ses over år. Begrensede økonomiske ramme. samhandlingsrefor men Ta i bruk elektronisk e hjelpemidle r som pc Kartlegge hva som finnes av frivillighet Initiativ til samordning av frivillig arbeid Gjennom felles treffpunkte r Bedre samarbeid mellom frivillige og kommunen Møte den enkelte, brukermedvirkning og bruk av eldreombu d Satsing på forebygging for alle aldersgrup per. Etablere tverrsektori elle samarbeids foraer for helsefremmende arbeid og utnytte de ressursene vi har mer målrettet. 8

9 Oppvekst Transport Fredrikstad er av de beste steder for barn å vokse opp. Rusfritt oppvekstmiljø Et godt skoletilbud og et variert utdanningstilbu d Kulturtilbud tilgjengelig for alle barn/unge uansett sosial situasjon Ivaretagelse av elven også gjennom videregående skole Mer tilretteleggelse for praksitske læringsarenaer, Lett framkomlighet Godt og billig busstilbud Strømlinjeform ede trafikkårer Tenke stort i forhold til annen transport som tog, osv. Utrolig fint utgangspu nkt for å satse videre på et variert utdanning stilbud og et studentmil jø Godt skolemiljø som kan videreutvi kles Vi har bra skolebygg Vi har liten sosial forskjell på geografi (lite østvest problemat ikk) St. Croix er for lite som kulturhus Forebygging ift barn og unge Transport innad i kommunen og til omverdenen. Må tidligere på banen for å forhindre fremtidige problemer Satsing på forebygging for alle aldersgrup per. Flere sykkelstier Bedre kollektivtra nsport Bedre veinett Bedre infrastruktu r Bymiljø Levende bymiljø Ikke bare på dagtid men også ettermiddag og Fantastisk sentrum Mange kirker, idrettsklub ber osv. Å levendegjøre sentrum har vist seg vanskelig Møteplassene ligger for spredt for de som har 43 Barnehager og andre kommunal e og private tilbud kan 9

10 kveld By hvor det er godt å vokse opp En by som tiltrekker seg mennesker Rikelig med torg og møteplasser for alle aldersgrupper Om vinteren barn/ungdom i aktivitet i sentrum. Eks. skøytebane, akebakke osv. By med tilbud til alle Verdens best miljøby på Væste der studenter, beboere, innvandrere og andre etablerte involveres i lokalmiljø. Alle er med og tar ansvar. Skaffe oss en magnet som tiltrekker seg besøkende (som Space Needle i Seattle) Grønne flekker, områder Gode rekreasjon s-områder En snart tomt sykehus med mulighete r problemer Mangler møteplasser legges til sykehusbygget mange muligheter Attraktivt og inkluderende samfunn Næringsliv som fungerer godt og gir vekst Yngre ønsker å flytte/bo/arbei de i Fredrikstad. Bedre språkopplæring og flere innvandrere delaktige i byens Fantastisk e omgivelse r, kysten og elva Unikt industrio mråde på Øra med dypvannsk ai. Væste området Opprettholde levende lokalmiljøer Satse på lokalsamfu nnenes rolle for inkluderen de samfunn og nærmiljø. 10

11 aktiviteter Naturlig for å sitte på en kafé med en somalier og ta en kaffe sammen Frivillig sektor har gode levevilkår. Rikelig med kjøpesentr a Ledig areal 11

12 Gruppe 5: Klima og miljø Hvor vil vi? Redusere CO 2 Prioritere det lokale miljøet først, deretter det globale. Fredrikstad må ha høye ambisjoner/høye mål når det gjelder klima og miljø. Dobbel bunnlinje - prioritere prosjekter der man kan få doble/tredoble effekter. Hvor oppnår vi mest på flest mulig felt? Vi må satse på menneskene, de som ruller og går sakte. Lage miljøidentitetskriterier som blir typiske for Fredrikstad. Vi må ha grønne plasser å være. Vi må utnytte elva. Tilgjengelighet der vi er. Vi må få de yngre tilbake til byen. Klima har stor tiltrekningskraft på yngre. Ingen andre byer har sagt at de skal være norges klimaby kanskje kan Fredrikstad si at de skal være norges klimaby? Vi kan bruke FMV og andre prosjekter i profilering. Fredrikstad må ta klare valg vi må velge noe vi skal være best på. Fredrikstad må ha en klar profil, klar mening om hvor vi skal. Hva har vi allerede? Sykkelplan må tas i bruk! Fremtidens byer OPS (offentlig-privat samarbeid) Fjernvarme Biogass Hjemmekompostering må få flere med Kildesortering Politisk styre og en kommunal administrasjon (et apparat vi kan bruke) Lokalsamfunnsutvalg (kan samarbeide på tvers) Gangbrua Vi er best på mye Vi må utnytte/bruke de yngste Hvilke hovedutfordringer ser vi fremover? Vi har lagt opp til stor del transport samtidig som bilen er billig å bruke. Dette går på bekostning av bruke andre alternativer. Vi må se på hvordan samfunnet er bygd opp. Vi må ikke bygge i stykker byen. Grønne lunger må bevares. Kommunens økonomi virker negativt på oss, vi får en negativ holdning. Vi bør ha en strategi. Hvordan skal vi få til ting, selv om kommuneøkonomien er dårlig. Dette må man se på i sammenheng med kommuneplanen. Ta fatt i de negative tingene som en utfordring. Jobbe med en positivitetstankegang ha en visjon om at det skal bedre seg. Kommunens økonomi virker frustrerende på de som ønsker å få til noe. De som kommer med forslag til kommunen må også legge ved et forslag til finansiering. Vi må bli enige om noen grep som står uansett politisk styre. Vi ønsker samstemmighet om en målsetting (spesielt rettet mot politikerne) 12

13 Kommunen bør ha en egen ENOVA-kvinne/mann. Kommunen må øke sin kompetanse innen enøk. Vi må ha et transporteffektivt samfunn Kan kommunen bidra økonomisk for å få folk til å bytte ut oljefyrene? Vi må få billig, punktlig og tilgjengelig kollektivtransport. Vi må tenke helhetlig Havnivåøkning og stormflo må ikke bygge der prognoser viser at det bli flom/oversvømmelser. Hva er viktigst å gjøre først? Vi må sette et ambisjonsnivå Vi må ha en visjon (ledestjerne) Starte et omdømmeprosjekt (f.eks: skal ligge fremst på miljø) Kommunikasjon Definere tiltak/mål som er lette å nå (f.eks noe som ikke koster penger for kommunen) Kalle oss metanbyen / tarmgassbyen tenke biogass, biodiesel, Fredrikstad går foran Vi kan bli den miljøpositive byen! Det krever politisk enighet. 13

14 Gruppe 6: Infrastruktur og arealstrategi Sammendrag av innspill: 1. Hvor vil vi? -Urbanisering av sentrum samtidig som utvikling av lokalsamfunnene ivaretas og videreutvikles.. -Binde de bynære boligområdene sammen. -Øke vår attraktivitet overfor næringslivet få tak i og beholde de kloke hodene. -Variert botilbud med tilpasset sosial profil. 2. Hva har vi allerede? - Øra industripark er viktig - Bevare fagmiljøer i den delen av industrien som vi er kjent for eller gode på. - Våre kjente kvaliteter, Gamlebyen, elva, skjærgården og marka. - Studentmiljø forsterke og videreutvikle. 3. Hvilke hovedutfordringer ser vi fremover (innen temaet)? -Legge til rette for gode nærings- og boområder. -Effektive og fremtidsrettede transportløsninger kollektivtilbud på vei skinne og vann. -Utvikle infrastruktur for effektiv bruk av elbil. -Legge til rette for sykkel alternativt som transportmiddel særlig i bynære områder. 4. Hva er viktigst å gjøre først? -Hvor bygger vi ut og hva lar vi forbli urørt? - Utvikle kollektivnettet -Prioritere nødvendig utvidelse/omlegging av hovedveisystemet. -Utnytte potensialet som ligger i fortetting og transformasjon i og nært opp til bysentrum styrke sentrums funksjon i Fredrikstadsamfunnet. Flere innspill: Infrastrukturbegrepet; hva er det? Må gjelde infrastruktur over og under bakken. Fremtidsrettet avfallshåndtering kan f ex skje under bakken. Energileveranser skjer ofte under bakken Bydelene nær sentrum bør bindes sammen i et større sentrum Fredrikstad er i ferd med å bli storby. Dette bør skje på en slik måte at småbykvalitetene beholdes. Kollektivtransport; elvemetro bør utredes. Det vil i fremtiden også være en utvikling utenfor et definert sentrum. Ringveisystem vil være viktig 20 år fra nå. Til elvemetro; folk bor ikke langs elven. Dette vil bare være et supplement. Gi de gamle sentra i kommunen liv. Gi disse stedene en bedre kvalitet. Ex Manstad, Sellebakk. Urbanisering, fortetting, tilflytting; folk flytter ikke fra Oslo for å bo i Osloblokker. Bilparken må over på strøm, legge til rette for infrastruktur for el-bil. En bymetro (t-bane) mellom bydelene vil løse transportutfordringer. Alternativt til bymetro vil være en bane i luften (el-way) Bussbane på egen kjørevei vil ha best kost-nytte effekt som kollektivløsning. Kan evt legge skinner i traseen senere. Forbindelse fra Øra til E6 på firefelts vei må prioriteres. Jernbanetrasé er det ikke behov for. 14

15 Trafikken i Fredrikstad bør ledes utenom sentrum, ikke gjennom. Ny infrastruktur må planlegges med samspill mellom de ulike infrastrukturtyper. Det bør satses på sykkelforbindelser fra kommunens periferier. Arealet ved brohodet på Østsiden- hva skal det brukes til? Infrastrukturmessig godt egnet til et stort boligfelt. Lokalsamfunnssentra bør fortettes. Leiligheter for eldre boligkjøpere bare i sentrum gjør at mange flytter fra sitt nettverk i lokalsamfunnet. Eldreboligtilbudet må bli bedre i tettstedene i periferien. Om å trekke til oss de ressurssterke: Kommunen må ikke forsterke sosiale forskjeller i befolkningen. Bør man tenke sosial boligbygging? Bruke arealpolitikk til å løse sosiale utfordringer. Om å lage en kommuneplan: Kommunen bør tenke større- utenfor kommunen- for å få de visjonære ideene. Finne de kloke hodene. Gjerne med en idekonkurranse. Kommunen bør også finne områder hvor vi absolutt ikke bør gjøre noe. Bevare grønne lunger. Hva ville London vært uten Hyde Park Det må legges til rette for gode nærings- og boligområder. Infrastrukturen er i en kritisk fase hvis vi får nye innbyggere. =>stor utfordring Øra som nærings- og industriområde er unikt. Viktig å ta vare på. Et industrielt miljø rundt kunnskapsbedrifter er viktig. (eksempel som jeg ikke fikk helt med) Er det dét vi skal være Best på? Elva, Gamlebyen, grønne lunger, skjærgården må vi ta vare på. Infrastrukturen må på plass på kort og lang sikt. Vi skal bo mange flere på de samme arealene. Bygg tett og folk vil gå og sykle mer. Helsefremmende. Også lettere å legge til rette for kollektivtrafikk. Hvor mye av bosetningsmønsteret skal byråkratene bestemme? Hvor mye skal enkeltmennesket bestemme? 15

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Bydelsprogram 2015-2019 Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV Grorud SV Ta kampen for et varmt samfunn GRORUD SOM MILJØBY Grorud bydel vil i

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

NSH Helsetjenester til eldre 2009

NSH Helsetjenester til eldre 2009 NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Programmet består av sju temaområder:

Programmet består av sju temaområder: Program 2015-20192019 Gjerdrum Arbeiderparti Programmet består av sju temaområder: 1) Gjerdrum en god kommune å vokse opp i! 2) Gjerdrum gode helsetjenester når du trenger det! 3) Gjerdrum rik på kultur,

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Hva er utfordringene?

Hva er utfordringene? Hva er utfordringene? Økonomisk ulikhet > Levekårsutfordringer: ca 6 skoleklasser med barn som lever i lavinntektsfamilier > Forskjell i medianinnteksten på 145 000 Sosial og kulturell ulikhet > Segregering:

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Gjerdrum Senterparti

Gjerdrum Senterparti Gjerdrum Senterparti Trygt framover Kommunevalget 2015 I Gjerdrum senterparti mener vi at et demokratisk lokalsamfunn sikres på en god måte med dagens kommunestruktur. en sammenslått kommune vil gi større

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre Valgprogram 2011 Flekkefjord Venstre Folk først! Venstre tar utgangspunkt i det enkelte menneske, og arbeider for rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Ansvar, åpenhet og troverdighet. Halden Høyres program

Ansvar, åpenhet og troverdighet. Halden Høyres program Ansvar, åpenhet og troverdighet Halden Høyres program 2015 2019 Fortsatt stø kurs HALDEN HØYRES PROGRAM 2015 2019 Ved valget i 2011 fikk Høyre et klart mandat fra velgerne til å overta styringen og starte

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune Fortettingen av Vestfoldbyene går sakte - selv om potensialet

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

Tenk deg et sted der idrett, kultur og næring står sammen for felles utvikling. Vil du bli med oss?

Tenk deg et sted der idrett, kultur og næring står sammen for felles utvikling. Vil du bli med oss? Tenk deg et sted der idrett, kultur og næring står sammen for felles utvikling. Vil du bli med oss? Bossekop BB_Skisse_storA4 -Steve_2.indd 1 19-05-09 10:18:55 Reisen sta Tenk samlingspunkt. Bossekop ungdomslag

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Referansegruppa består av: ansatte, tillitsvalgte (ATV), foresatte/representanter fra FAU og SU, representanter fra frivilligheten.

Referansegruppa består av: ansatte, tillitsvalgte (ATV), foresatte/representanter fra FAU og SU, representanter fra frivilligheten. Sandvollan skole og barnehage Referat fra møte i referansegruppa mandag 14.3.2016, kl. 18.00. Til stede: Elever: Johan Lidbom, Lars Bragstad Rannem. Idrettslaget: Tore Fjerstad Fau skole: Lillian Stornes,

Detaljer

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 IN-landet 2040 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 Hva er dette? Et oppspill fra næringsliv og FoU Handler om utviklingen av Innlandet på lang sikt Initiert av Vikinglauget

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Valgprogram. for kommunestyreperioden 2016 2019. Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker

Valgprogram. for kommunestyreperioden 2016 2019. Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker Valgprogram for kommunestyreperioden 2016 2019 Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker Overordna målsetting Nedre Eiker SV ønsker å føre en sosialistisk kommunepolitikk der rettferdig fordeling og et godt

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013

Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013 AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013 Formannskapets budsjettkonferanse 12. juni 2013 Side 1 14.06.13 Innbyggerundersøkelsen 2013 Side 2 14.06.13 Innbyggerundersøkelsen

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

t e Kortprogram for Øystre Slidre Høgre

t e Kortprogram for Øystre Slidre Høgre e r t Øys e r d i Sl Kortprogram for Øystre Slidre Høgre Nye ideer og bedre løsninger Høyre har en visjon for fremtiden Øystre Slidre Høgre vil styrke optimismen og livskraften hos hver enkelt og stimulere

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Grønn vekst og kultur.

Grønn vekst og kultur. Kristiansund[...] Grønn vekst og kultur. Det er i Kristiansund det skjer. Vi ser mange nye muligheter for Kristiansund og Nordmøre med godt oppvekstmiljø, bredt kulturliv og omstillingsdyktig næringsliv.

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tjøme Hvordan vil vi ha det på Tjøme? Hva er viktig for at vi ønsker å bo her? Hva er viktig så generasjoner kommer tilbake?

Tjøme Hvordan vil vi ha det på Tjøme? Hva er viktig for at vi ønsker å bo her? Hva er viktig så generasjoner kommer tilbake? Tjøme 2020 Hvordan vil vi ha det på Tjøme? Hva er viktig for at vi ønsker å bo her? Hva er viktig så generasjoner kommer tilbake? Tjøme foreldreutvalg v/christine Gilboe-Caspersen 1. juni Tjøme 2020 Vi

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Fra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg

Fra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg Fra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg Ordfører Ann Sire Fjerdingstad Arena Sunnmøre 25.10.16 Om Øvre Eiker

Detaljer

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø 02.12.15 Litteraturstudie Påvirker bolig og boligområder individuell helse og folkehelse? NIBR-rapport 2014:16 kan lastes

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer