Gruppe 1: Befolkning, levekår og folkehelse

Transkript

1 Gruppe 1: Befolkning, levekår og folkehelse HVOR SKAL VI? Heldagsskole Antall eldre øker trenger Arena for studenter miljøer Egenverdi for alle Lav leie for ulike aktiviteteter -flere sykehjem -mer forebygging -mer frivillighet -alle skal kunne være med -må kunne låne utstyr Fokus på familien- barnehage viktig Treffpunkter gjelder alle grupper, eldre og yngre, frisk og syke Etterbruk av SØ 2015 gir store muligheter Levekårsindex bør bedres- starte tidlig, utdannelse Integrering av alle også invandrere Gratis arenaer/møteplasser for ungdom Alle som jobber med mennesker må tenke og gjøre helse Heldagsskole for utjevning Møteplasser Utvikle frivillig sektor/god frivillig sektor 50/50 instruktører (idrett/skole) Billige lokaler for frivillige lag og foreninger Forskningspark Mangfold i aktiviteter Skape jobbmuligheter for å beholde folk Inkludrende for innvandrere Best på barn og fysisk aktivitet Best på m møteplasser for alle aldre HVA HAR VI ALLEREDE? Frivillighetssentral St.Croix Utdannelsesinstitusjoner høyskole Treffpunkt for eksempel -åpen barnehage -Holmen eldresenter Værste gir muligheter FFK identitet Trivelige folk/lynne Elvepromenade/Gamlebyen/skjærgård Kulturskole Lokalsamfunn 23 stk. Alternative skoletilbud som Møllehjulet og Pynten God frivillig sektor Vi har det godt men kanskje i ensomeht Kirkeparken med den fine lekeplassen 1

2 Ganske gode på idrett og innvandring Segregering er et trekk Blant de bedre på barneidrett (var den beste ) Mange turmål (eksempel sprinkelet) Lokalsamfunnsarbeidet Frivillge aktiviteter i lokalsamfunnene HVILKE HOVEDUTFORDRINGER SER VI FREMOVER? Alle skal være med uten å stakkarsliggjøre Blande befolkningen- unngå gettoer Bedre levekåsindeks skole og barnehage viktig Innvandring -norskopplæring -arbeid -mangfold en ressurs -skolen må styrkes -tettere samabeid Gjøre oss atraktive for unge og studenter abeidsplasser Holdninger -for eksempel alkohol Folk i bevegelse, sunnere livsstil, mindre overvekt. Trenger gang og sykkelveier Skolemat/kantine- bedre kosthold Heldagsskole blir en utfordring for frivillig sektor Idretten har ikke proffe instruktører i motsetningen til kultursektoren Idretten har ikke kommunale byråkrater i motsetning til kultursektoren Fredrikstad har dårlige plasser (torg etc) Mangler møteplasser Det må skje noe på plassene. Fylles med innhold Fysisk forfall blant barn, unge og voksne De unge voksne som forsvinner Opphopning av uhelsedeterminanter Mangler tilrettelegging HVA ER VIKTIGST Å GJØRE FØRST? Satse på barn og unge -skole/barnehage, herunder helsdagsskole, skolemåltid -bidrar til å utjevne sosiale forskjeller -økt satsing på utdannelse gir bedre levekår Møteplasser -offentlige og private, alle aldre. Kommunal samordning. Info om tilbud. -må finnes både i sentrum og i kommunedelene Heldagsskole kommunal/politisk Dugnad for å skape arenaer som gjør Fredrikstad best på fysisk aktivitet for barn og ungdom i hele kommune alle sektorer og den enkelte 2

3 Gruppe 2: Identitet,kultur og bymiljø SPØRSMÅL 1: HVA VIL VI? Bevaring av bymiljøet; ønsker mer åpen by, lave bygninger særlig langs Vesterelven, åpne grønne lunger, bevare (tre)hus framfor høye (bolig)blokker som stenger utsynet til elven. Motsvar: Vi vokser og trenger fornying av sentrum; vi ønsker mangfold, sentrum tåler kontrollert fortetning, byen må ha gode møteplasser, byutvikling handler om økonomi og eiendomsutvikling, men slike krefter må balanseres med strenge krav til utforming og fellesarealer. Ønsker en form for eldres hus med sentral beliggenhet, som sosial og kulturell møteplass for eldre. Ønsker ikke flere boligblokker langs elven. Ønsker utvidelse av bryggepromenaden over på Værtse via gangbro, gjerne gjestehavn i gamle dokka på Værste. Flere parker og lekeplasser. Fredrikstad bør som by utvikles som flere bydeler. Utenfor sentrum er det langt mellom hver senterdannelse. Tilbudene i sentrum periferi må balanseres. Ønsker et mangfoldig Fredrikstad, være tolerante og gi rom for interessemangfold er viktig, utvikle sentrum, bor for mange utenfor det urbane området. Mangfoldet må forstås positivt, men har selvsagt også utfordrende sider. Torp består av nedlagte småbutikker. Kjøpesentrene overtar, men folk ønsker å ferdes i småmiljøer. Folk ønsker skoler, boliger,butikker og service i sitt lokalsamfunn, for eksempel Ambjørnrød, men også viktig med deltagelse og opplevelser i sitt eget lokale miljø. Tilrettelegge for lag og foreninger, kultur og idrett. Bygge ut også bomiljøene, for eksempel Nylende kan være attraktivt å bygge ut samtidig med det nye sykehuset på Kalnes. Viktig med Signalbygg på Værste som profilerer byen og trekker folk. Vedtak om fylkesscene i fylkeskommunen og kommunen på Værste. Et kulturelt kraftsenter sammen med Akademi for senekunst, Østfold kulturproduksjon, Østfold teater og vår kulturskole. Mer kultur inn i SFO. Gjerne sammarbeid med idretten og foreninger. Billigere utleiepriser slik at frivillige lag og foreninger lettere kan blomstre. Ønsker stor utomhus kultur-/konsertarena i sentrumsnært uteområde. Ønsker at Fredrikstad blir attraktivt for kunstnere på et høyt nivå (bla utvikle hydrogenfabrikken). Trekke til seg kunstnere, (kunst)håndverkere. I den sammenheng se på utvidet høyskoletilbud på Værste. Gjøre byen attraktiv for studenter blir viktig. Studenter bruker byen og gir grunnlag for nye kulturtilbud. Trenger da å gjøre sentrum mer tilgjengelig, sykkelstier, flere kulturtilbud osv. Kulturkrefter inn i SFO vil være veldig besparende for foreldre og miljøet (bilkjøringen). Hvis man vil trekke til seg folk med høy kompetanse må man regne med at de jobber. Heldagsskole kan være tingen. Barn kjeder seg etter skoletid, aktivisering her er positivt. Ser for seg samlende kulturhus med mangfold. Kan skolene gjøres til et slike sosiale treffsted? Biblioteket utvikles til et kulturelt kraftsenter innen Bibliotek kan bli en naturlig flerkulturell møteplass. Ønsker nytt bibliotek som en del av Værste-miljøet. Se hva Drammen har skapt. FFK college, Gaustad, har forskjøvet skoletid for å få til heldagsskole. Bør kunne få til spennende aktiviteter på skolene. 3

4 Kulturskolen en ressurs i skolen. Idretten er frivillig, drevet 99% av frivillige. Problemer å fylle tiden mellom hvis de skal tilby aktiviteter i skoletiden. Heldagsskole vil kreve ressurser. Må være mulig å utnytte samspillet mellom private og offentlige. Hva betyr historiske steder og arenaer spør museet? Et svar: Skape formidlingsarenaer som blir brukt mer, historiske ressurser kan gi flere arbeidsplasser. Viktig å ta vare på historien. Og se for eksempel på miljøet i det gamle Verdensspeilet. SPØRSMÅL 2 BLE SETT I SAMMENHENG MED SPØRSMÅL 1 SPØRSMÅL 3: HOVEDUTFORDRINGER? Nærheten til Oslo gjør oss små i vår egen mentalitet må gjøre noe med vår egen selvtillit. Tørre å ha ambisjoner-strekke oss. Det tar en mannsalder å endre mentaliteten fra småby til storby. Viktig å bevisstgjøre seg dette. I småbyen skuler vi gjerne til hverandre fra hver våre tuer. Må heve oss over slikt. Skape stemning med handel og opplevelser i sentrum. Få flere butikker til Nygaardsgaten. Fjerne parkeringsavgiften. Kjøpesentrene er en trussel mot bygatemiljøene. Utfordringen blir å trekke handlende til sentrum. Jobbe med ambisjonene og gode prosesser. Utnytte nærheten til bussterminalen. Tørre å sette seg store mål. Kunne enes om å tørre å sette oss store mål krever mot. Jobbe med Fredrikstads identitet flere signalbygg. Se hva byens fortrinn består i. Viktig for å opprettholde tilbudet at folk bruker byens kulturtilbud hvordan bygge et større publikum? Kulturelle skolesekk viktig vi når også foreldrene gjennom barna. Skolen kunne markedsføre aktivitetene i skolesekken bedre. Opplysning og informasjon. Handler om tilvenning og dannelse den må starte i skolealderen, senke terskelen. Det offentlige har lite penger, private må bidra til å realisere det kommunene ikke har råd til. Satse på informasjon via lærerne og skolen for eksempel skrives på ukeplanen. Avisene bør utfordres til å skrive mer/bedre om kulturtilbudene. Web-sider. Folk er makelige og må hales opp og ut av sofaen. Prioritering: 1.Skape felles identitet positivt selvbilde stolthet og kjærlighet til Fredrikstad rom for mangfold inkluderende by 2. Gode møteplasser mangfoldige steder åpne og inkluderende skape spennende møter på tvers 3. Aktive og deltakende innbyggere - fremfor passive og tilbaketrukne konsumenter. I sum bygger vi da godt medborgerskap SPØRSMÅL 4 og 5: HVA FORVENTES AV KOMMUNEN og SAMARBEIDSPARTNERNE Kommunen: Penger Katalysator, gå foran som eksempel Bidra til å sette i gang prosesser som gjør noe med identiteten. 4

5 Definere visjonene og tørre å stå for dem gjøre visjonene realiserbare. Utvikle samarbeidsmåter med private. Samarbeidspartnerne: (institusjoner og privat personer) Bidra med ideer Innstilt på samarbeid med offentlige respekt for hverandres roller Skatteinntekter Bidra med egne nettverk knytte bånd med kommunen både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Viktig å åpne øynene mot verden. 5

6 Gruppe 3: Næringsliv og verdiskaping I referatet er synspunktene tatt med fortløpende etter hvert som de ble framsatt. Generelt Veldig bra innledning! Hva har mest med næringsliv og verdiskaping? Veldig bra grunnstamme. Trenger god kommunikasjon, god infrastruktur. Trakk fram høgskolemiljøet, utvikling av dette. Trakk fram kunnskap, helt fra barnehagen til høgskolen. Tørre å være best i noe! Ikke skape taperkultur. Hva skal man være best på, om ti år, om 20 år? Hva er behovet for den eldre befolkingen, fra Jesus til SPA. Hvor vil vi? Hva slags vekst vil man ha? Ikke all vekst skaper økt skatteinngang. Vi har flere områder for transformasjon. I tillegg til Værste har en også sykehusområdet som ikke må bli stående som et spøkelsesområde. Den kunnskapsbaserte næringen er veldig viktig. Vi må også ta vare på den næringa vi har. Bedre på barnehage og skole. Fredrikstad har et sentrum som tilsvarer en liten by. Vi trenger å få liv i sentrum. Må få flere sky walk. Skape en elvemetro. Opptatt av tog og sentrumsnær stasjon. Klare å ta en klar posisjon i forhold til hovedstaden. Oppgave å ta en avlastningsposisjon i forhold til Oslo. Takket være næringslivet i Fredrikstad er HiØ i Fr.stad. Med høyere utdanning må vi bygge det faglige bygget bedre. Trenger nært samarbeid med næringslivet. Dette gjelder både helsefag og Haldenavdelingen. I Halden har en fått NCE p.g.a. sterk klyngesamarbeid mellom bedrifter, HiØ og det offentlige. Må styrke det fagmiljøet vi har i Østfold. Jobber med tett samarbeid med høgskoler i Vestfold, Buskerud og UMB. Fredrikstad har ikke en sentrumskjerne som tilsvarer en storby. Alle gruppene i dag bygger opp under en attraktiv by. Med næringsliv tenkes en sterk klyngesammenheng. I dag satses det på helsehus. Dette bør ses i sammenheng med undervisningsmiljøet på Værste. Behovet for helse er enormt. Må legge til rette for privat helsetilbud. Det er et behov for private helsetilbud. På Værste har samarbeidet med kommunen vært bra. Dialog med ytterligere utdanningsinstitusjoner. Vi må våge å velge bort, må ta langsiktige valg som en våger å stå ved. Ved fortetting av sentrum må en prioritere dette på bekostning av andre områder. Må tenke det genuine en god by må ha 3 ting: et bryggeri, en sjokoladefabrikk og et universitet. Dette er kombinasjons av kunnskap og nytelse. Må fronte mot fakkeltogdemokratiet. Borg Havn er viktig, Værste er viktig, Gamlebyen er viktig, Elva er viktig. Vi må vitaliser elva. Vi vil dit at byen er attraktiv for folk og kapital. Kaffelattebransjen har ikke fått omfang pga lange utredninger. Må velge en trend i samfunnet som det er kraft i. Velge en posisjon som er ledig. Politikerne har pekt på eldrebølgen som en trend. Kan vi ta en posisjon innen helsetilbudet. Se på de øverste nivåene i behovspyramiden. Må sørge for at det er bedrifter som driver godt. Hva har vi allerede? 6

7 Vi har opplevelser fra april til september. Det passerer hundrevis på vei til hyttene på Hvaler. Reise til Kristiansand å se hva de har gjort innen sjølivet. Lage god havn for småbåter. Satse på opplevelser. Klima Vi har prøvd oss på Uniol. Gass satsing. Invitere større konsern til byen. Cap Gemeni, Gjensidige har Callsenter. Øra havn stamnetthavn. Legge forholdene til rette for eksisterende industri. Trenger raskere transport. Generasjon X og Y må det legges til rette for. Vi har mye historie. Har en tung næringsmiddelbransje som bør kobles til helsereformen. De eldre blir friskere og lever lengre dette må det legges til rette for. Må forsterke den urbane kvaliteten. Har nærhet mellom det urbane og rurale. Har nærhet til E6 og kort vei til Gøteborg. Må ha veien. Hvilke hovedutfordringer ser vi framover: Tyngdepunktet forskyver seg nordover, mot E6 og Kalnes. Må ha lokaler tilgjengelig for grunderbedrifter. Infrastruktur må det jobbes hardt med. Bygge et sterkt fag og undervisningsmiljø. Største utfordring for næring er fra industri til intelligente tjenester. Har endringsvilje. Makter en å bygge opp under dette har en sjanse til å lykkes. Hva er viktigst å gjøre: OPS (offentlig privat samhandling) Hva har andre byer gjort, lære av disse. Rask tilbakemelding til nyetablerere Kommunen må bidra til en annen type boligbygging i sentrum. Må legges til rette for også barnefamilier i sentrum. Snu det at sykehuset blir borte til noe positivt. Ta bort restriksjoner for boligbygging i sentrum, bl.a. kravet om garasjeplasser innføre f.eks. maks antall parkeringsplasser. Må slutte å tillate parkering i 1. etasje i sentrum. Vi ønsker at de høyt utdanna skal fortsette å bo i Fr.stad - vi trenger gode veier spesielt m.t.p. rask reise t/r Kalnes. Oppsummering, 3 stikkord: Næringsmessig satsing på helse Utdanning og kompetanse Levende sentrum i forhold til attraktivitet 7

8 GRUPPE 4: Tjenester til befolkningen Tjenesteområd er: Omsorg Helse Hvor vil vi? Hva har vi? Hovedutfordringer Viktigst først At man får nødvendige omsorgtjeneste r når behovet er der som eldre. At funksjonshemm ede får et godt tilbud. En mer forenklet, strømlinjeform et tjenesteproduk sjon, flere trenger tjenester fremover Mer satsing på forebygging En tydelig dreining i tjenesteproduk sjonen mot en helsefremmend e profil Stor frivillig satsing Gode sykehjem Gode barnehage r Gode skoler En folkehelse koordinat or Flere eldre med tiden, flere som ikke klarer seg selv. Eldre mangler tjenester og sosial deltagelse Tjenestene stiller ikke opp i fht den enkeltes behov. Må legge seg tidlig og stå opp sent. Mangler mellomløsninger fra egen bolig til sykehjem Mangler oversikt over de faktiske behov for omsorgstjenester Noen utviklingshemmede opplever at de får for mye hjelp, personalet skaper behovet. Vi må endre oss! Effekten ses over år. Begrensede økonomiske ramme. samhandlingsrefor men Ta i bruk elektronisk e hjelpemidle r som pc Kartlegge hva som finnes av frivillighet Initiativ til samordning av frivillig arbeid Gjennom felles treffpunkte r Bedre samarbeid mellom frivillige og kommunen Møte den enkelte, brukermedvirkning og bruk av eldreombu d Satsing på forebygging for alle aldersgrup per. Etablere tverrsektori elle samarbeids foraer for helsefremmende arbeid og utnytte de ressursene vi har mer målrettet. 8

9 Oppvekst Transport Fredrikstad er av de beste steder for barn å vokse opp. Rusfritt oppvekstmiljø Et godt skoletilbud og et variert utdanningstilbu d Kulturtilbud tilgjengelig for alle barn/unge uansett sosial situasjon Ivaretagelse av elven også gjennom videregående skole Mer tilretteleggelse for praksitske læringsarenaer, Lett framkomlighet Godt og billig busstilbud Strømlinjeform ede trafikkårer Tenke stort i forhold til annen transport som tog, osv. Utrolig fint utgangspu nkt for å satse videre på et variert utdanning stilbud og et studentmil jø Godt skolemiljø som kan videreutvi kles Vi har bra skolebygg Vi har liten sosial forskjell på geografi (lite østvest problemat ikk) St. Croix er for lite som kulturhus Forebygging ift barn og unge Transport innad i kommunen og til omverdenen. Må tidligere på banen for å forhindre fremtidige problemer Satsing på forebygging for alle aldersgrup per. Flere sykkelstier Bedre kollektivtra nsport Bedre veinett Bedre infrastruktu r Bymiljø Levende bymiljø Ikke bare på dagtid men også ettermiddag og Fantastisk sentrum Mange kirker, idrettsklub ber osv. Å levendegjøre sentrum har vist seg vanskelig Møteplassene ligger for spredt for de som har 43 Barnehager og andre kommunal e og private tilbud kan 9

10 kveld By hvor det er godt å vokse opp En by som tiltrekker seg mennesker Rikelig med torg og møteplasser for alle aldersgrupper Om vinteren barn/ungdom i aktivitet i sentrum. Eks. skøytebane, akebakke osv. By med tilbud til alle Verdens best miljøby på Væste der studenter, beboere, innvandrere og andre etablerte involveres i lokalmiljø. Alle er med og tar ansvar. Skaffe oss en magnet som tiltrekker seg besøkende (som Space Needle i Seattle) Grønne flekker, områder Gode rekreasjon s-områder En snart tomt sykehus med mulighete r problemer Mangler møteplasser legges til sykehusbygget mange muligheter Attraktivt og inkluderende samfunn Næringsliv som fungerer godt og gir vekst Yngre ønsker å flytte/bo/arbei de i Fredrikstad. Bedre språkopplæring og flere innvandrere delaktige i byens Fantastisk e omgivelse r, kysten og elva Unikt industrio mråde på Øra med dypvannsk ai. Væste området Opprettholde levende lokalmiljøer Satse på lokalsamfu nnenes rolle for inkluderen de samfunn og nærmiljø. 10

11 aktiviteter Naturlig for å sitte på en kafé med en somalier og ta en kaffe sammen Frivillig sektor har gode levevilkår. Rikelig med kjøpesentr a Ledig areal 11

12 Gruppe 5: Klima og miljø Hvor vil vi? Redusere CO 2 Prioritere det lokale miljøet først, deretter det globale. Fredrikstad må ha høye ambisjoner/høye mål når det gjelder klima og miljø. Dobbel bunnlinje - prioritere prosjekter der man kan få doble/tredoble effekter. Hvor oppnår vi mest på flest mulig felt? Vi må satse på menneskene, de som ruller og går sakte. Lage miljøidentitetskriterier som blir typiske for Fredrikstad. Vi må ha grønne plasser å være. Vi må utnytte elva. Tilgjengelighet der vi er. Vi må få de yngre tilbake til byen. Klima har stor tiltrekningskraft på yngre. Ingen andre byer har sagt at de skal være norges klimaby kanskje kan Fredrikstad si at de skal være norges klimaby? Vi kan bruke FMV og andre prosjekter i profilering. Fredrikstad må ta klare valg vi må velge noe vi skal være best på. Fredrikstad må ha en klar profil, klar mening om hvor vi skal. Hva har vi allerede? Sykkelplan må tas i bruk! Fremtidens byer OPS (offentlig-privat samarbeid) Fjernvarme Biogass Hjemmekompostering må få flere med Kildesortering Politisk styre og en kommunal administrasjon (et apparat vi kan bruke) Lokalsamfunnsutvalg (kan samarbeide på tvers) Gangbrua Vi er best på mye Vi må utnytte/bruke de yngste Hvilke hovedutfordringer ser vi fremover? Vi har lagt opp til stor del transport samtidig som bilen er billig å bruke. Dette går på bekostning av bruke andre alternativer. Vi må se på hvordan samfunnet er bygd opp. Vi må ikke bygge i stykker byen. Grønne lunger må bevares. Kommunens økonomi virker negativt på oss, vi får en negativ holdning. Vi bør ha en strategi. Hvordan skal vi få til ting, selv om kommuneøkonomien er dårlig. Dette må man se på i sammenheng med kommuneplanen. Ta fatt i de negative tingene som en utfordring. Jobbe med en positivitetstankegang ha en visjon om at det skal bedre seg. Kommunens økonomi virker frustrerende på de som ønsker å få til noe. De som kommer med forslag til kommunen må også legge ved et forslag til finansiering. Vi må bli enige om noen grep som står uansett politisk styre. Vi ønsker samstemmighet om en målsetting (spesielt rettet mot politikerne) 12

13 Kommunen bør ha en egen ENOVA-kvinne/mann. Kommunen må øke sin kompetanse innen enøk. Vi må ha et transporteffektivt samfunn Kan kommunen bidra økonomisk for å få folk til å bytte ut oljefyrene? Vi må få billig, punktlig og tilgjengelig kollektivtransport. Vi må tenke helhetlig Havnivåøkning og stormflo må ikke bygge der prognoser viser at det bli flom/oversvømmelser. Hva er viktigst å gjøre først? Vi må sette et ambisjonsnivå Vi må ha en visjon (ledestjerne) Starte et omdømmeprosjekt (f.eks: skal ligge fremst på miljø) Kommunikasjon Definere tiltak/mål som er lette å nå (f.eks noe som ikke koster penger for kommunen) Kalle oss metanbyen / tarmgassbyen tenke biogass, biodiesel, Fredrikstad går foran Vi kan bli den miljøpositive byen! Det krever politisk enighet. 13

14 Gruppe 6: Infrastruktur og arealstrategi Sammendrag av innspill: 1. Hvor vil vi? -Urbanisering av sentrum samtidig som utvikling av lokalsamfunnene ivaretas og videreutvikles.. -Binde de bynære boligområdene sammen. -Øke vår attraktivitet overfor næringslivet få tak i og beholde de kloke hodene. -Variert botilbud med tilpasset sosial profil. 2. Hva har vi allerede? - Øra industripark er viktig - Bevare fagmiljøer i den delen av industrien som vi er kjent for eller gode på. - Våre kjente kvaliteter, Gamlebyen, elva, skjærgården og marka. - Studentmiljø forsterke og videreutvikle. 3. Hvilke hovedutfordringer ser vi fremover (innen temaet)? -Legge til rette for gode nærings- og boområder. -Effektive og fremtidsrettede transportløsninger kollektivtilbud på vei skinne og vann. -Utvikle infrastruktur for effektiv bruk av elbil. -Legge til rette for sykkel alternativt som transportmiddel særlig i bynære områder. 4. Hva er viktigst å gjøre først? -Hvor bygger vi ut og hva lar vi forbli urørt? - Utvikle kollektivnettet -Prioritere nødvendig utvidelse/omlegging av hovedveisystemet. -Utnytte potensialet som ligger i fortetting og transformasjon i og nært opp til bysentrum styrke sentrums funksjon i Fredrikstadsamfunnet. Flere innspill: Infrastrukturbegrepet; hva er det? Må gjelde infrastruktur over og under bakken. Fremtidsrettet avfallshåndtering kan f ex skje under bakken. Energileveranser skjer ofte under bakken Bydelene nær sentrum bør bindes sammen i et større sentrum Fredrikstad er i ferd med å bli storby. Dette bør skje på en slik måte at småbykvalitetene beholdes. Kollektivtransport; elvemetro bør utredes. Det vil i fremtiden også være en utvikling utenfor et definert sentrum. Ringveisystem vil være viktig 20 år fra nå. Til elvemetro; folk bor ikke langs elven. Dette vil bare være et supplement. Gi de gamle sentra i kommunen liv. Gi disse stedene en bedre kvalitet. Ex Manstad, Sellebakk. Urbanisering, fortetting, tilflytting; folk flytter ikke fra Oslo for å bo i Osloblokker. Bilparken må over på strøm, legge til rette for infrastruktur for el-bil. En bymetro (t-bane) mellom bydelene vil løse transportutfordringer. Alternativt til bymetro vil være en bane i luften (el-way) Bussbane på egen kjørevei vil ha best kost-nytte effekt som kollektivløsning. Kan evt legge skinner i traseen senere. Forbindelse fra Øra til E6 på firefelts vei må prioriteres. Jernbanetrasé er det ikke behov for. 14

15 Trafikken i Fredrikstad bør ledes utenom sentrum, ikke gjennom. Ny infrastruktur må planlegges med samspill mellom de ulike infrastrukturtyper. Det bør satses på sykkelforbindelser fra kommunens periferier. Arealet ved brohodet på Østsiden- hva skal det brukes til? Infrastrukturmessig godt egnet til et stort boligfelt. Lokalsamfunnssentra bør fortettes. Leiligheter for eldre boligkjøpere bare i sentrum gjør at mange flytter fra sitt nettverk i lokalsamfunnet. Eldreboligtilbudet må bli bedre i tettstedene i periferien. Om å trekke til oss de ressurssterke: Kommunen må ikke forsterke sosiale forskjeller i befolkningen. Bør man tenke sosial boligbygging? Bruke arealpolitikk til å løse sosiale utfordringer. Om å lage en kommuneplan: Kommunen bør tenke større- utenfor kommunen- for å få de visjonære ideene. Finne de kloke hodene. Gjerne med en idekonkurranse. Kommunen bør også finne områder hvor vi absolutt ikke bør gjøre noe. Bevare grønne lunger. Hva ville London vært uten Hyde Park Det må legges til rette for gode nærings- og boligområder. Infrastrukturen er i en kritisk fase hvis vi får nye innbyggere. =>stor utfordring Øra som nærings- og industriområde er unikt. Viktig å ta vare på. Et industrielt miljø rundt kunnskapsbedrifter er viktig. (eksempel som jeg ikke fikk helt med) Er det dét vi skal være Best på? Elva, Gamlebyen, grønne lunger, skjærgården må vi ta vare på. Infrastrukturen må på plass på kort og lang sikt. Vi skal bo mange flere på de samme arealene. Bygg tett og folk vil gå og sykle mer. Helsefremmende. Også lettere å legge til rette for kollektivtrafikk. Hvor mye av bosetningsmønsteret skal byråkratene bestemme? Hvor mye skal enkeltmennesket bestemme? 15