BOLIGPOLITIKK OG BOLIGSOSIALT ARBEID

Transkript

1 KBL Boligmeldingen FOKUS PÅ BOLIGPOLITIKK OG BOLIGSOSIALT ARBEID NR 1/12 Utflukt på boligkonferansen: Vakre Maihaugen Vår utflukt går til naturskjønne Maihaugen, -et levende friluftsmuseum bare en kort spasertur fra hotellet. Maihaugen har 200 bygninger, utstillinger og opplevelser for folk i alle aldre. Der skal vi foreta en historisk - og også boligpolitisk - tidsreise, gjennom fjern og nær historie. Vandringen vil by på overraskelser og nostalgiske gjensyn! Kvelden avsluttes i hotellets hage, hvor vi får servert et smakfullt måltid i uformelle omgivelser. Velkommen til boligkonferansen på Lillehammer mai! En gladmelding; på grunn av høy deltakelse på siste års konferanser er deltakeravgiften satt ned med kr 250,- for medlemmer av KBL. Programmet til årets konferanse er ferdig. Gå inn på KBL s hjemmeside, for å se programmet. Så snart programmet er ferdig trykket vil det bli sendt ut til alle kommuner og det er mulig å melde seg på. Påmeldingsfrist innen onsdag 28. mars 2012 kl på våre hjemmesider. For praktiske spørsmål kan du ta kontakt med VIA Travel på telefon KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD BOLIGMELDINGEN

2 LEDEREN FEBRUAR 2012 Hvordan beholde bolig? I 2011 er bolig satt på dagsorden, både i kommunene og i staten. Boligutvalget har overlevert NOU «Rom for alle». I løpet av våren 2013 tas det sikte på å legge frem ny boligmelding for Stortinget. Det utføres ny nasjonal kartlegging av bostedsløse i løpet av året. Vi i kommunene ser fortsatt store utfordringer knyttet til personer som trenger bistand til å mestre boforholdet og dagliglivet. Den største utfordringen er personer som ikke ser eget behov for hjelp og har lav motivasjon til å bo i egen bolig. Årsaken har sammenheng med livssituasjon og helsesituasjon, som ofte er komplisert, sammensatt og vanskelig for den enkelte. Slike saker kan blant annet føre til tap av boligen. Typisk i slike situasjoner er at personen selv ikke ønsker å ta i mot hjelp fra hjelpeapparatet og samtidig har vedkommende et klart ansvar i leieforholdet som ikke blir ivaretatt. Kommunene strekker seg langt, men har få virkemidler for å bidra til at personen ikke taper bolig. Grunnene til dette er forskjellig fra sak til sak, men handler ofte om personer ikke har kunnskap om å bo og tar ikke sitt ansvar i henhold til husleielovens bestemmelser. Mye uro og hærverk som bidrar til at bomiljøet får sosiale problemer og ikke oppleves som trygt godt og trygt for den det gjelder, naboer og omgivelser. Retten til bolig er gjennom leietakervernet i husleieloven sterkt og slik bør det i hovedsak være. I tillegg bør det være muligheter for virkemidler for bistand som gjør at det er mulig opprettholde botilbud for alle. Bolig og oppfølging gir økt livskvalitet. Vi ser mange eksempler på at det nytter å hjelpe vanskeligstilte hos brukere som ønsker å ta i mot hjelp i eget hjem. Særdeles er det viktig at de som gir tjenester blir kjent med mottakerne av tjenesten, og skaper gode relasjoner med tillit og respekt. Retten til bolig er gjennom leietakervernet i husleieloven sterkt og slik bør det i hovedsak være. Sentralt i fremtiden er fokus på bolig vesentlig ved utforming og oppfølging av vedtak om tjenester i hjemmet for personer som trenger dette grunnet sin helse- og livssituasjon. Kunnskap og kompetanse med felles forståelse om boligsosialt arbeid på tvers i forvaltningsnivåer nødvendig for å lykkes med de ulike utfordringer i boligsektoren. I tillegg bør det ses på nye virkemidler som gjør det mulig å hjelpe personer til å beholde bolig. Bolig er et hjem, men for mange personer oppleves ikke boligen som hjem. Boligen er også et sosialt domene og identifiserer hvem du er. Derved er også boligen sentral for å utligne sosiale forskjeller i samfunnet. Ny lov om folkehelse fra jan fører til at bolig er også grunnleggende i folkehelseperspektivet. Med hilsen Laila B. Finkenhagen Leder KBL BOLIGMELDINGEN

3 Ivaretar vi beboernes trygghet godt nok? V/ SPALTIST AUDUN ØIESTAD I det gamle rådhuset i Siena i Italia er det to fresker på hver sin vegg over det gode bystyret og det dårlige bystyret. Det gode styret ivaretar borgernes trygghet. De kommunale boligeierne er en del av samfunnets sikkerhetsnett rundt borgerne. Vi skaffer til veie boliger for dem som trenger det og ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig. Vi sørger for at boligene er trygge gjennom klargjøring, brannsikring, ulike sikkerhetstiltak, bomiljøtjeneste og andre forebyggende tiltak. Vi har hele tiden fokus på at det skal være rimelig trygt å være leietaker hos oss. Dersom beboere representerer en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre, ønsker vi tilrettelegging og oppfølging fra helse og sosialsiden. Forventningene om at vi ivaretar den enkelte beboers trygghet er økende. Men er vi sikre på at dagens sosiale boligpolitikk og husleielovgivning i nødvendig utstrekning gir grunnlag for å ivareta sikkerhetsaspektene? Tidligere ga husleielovens 11 grunnlag for å knytte avtale om oppfølgingstjenester til leieforholdet for beboere med spesielle boligbehov. En slik beboeravtale var frivillig, men var samtidig grunnlag for husleieavtalen. Dersom beboer sa opp beboeravtalen eller nektet å følge det opplegget som var skissert i beboeravtalen, falt også leieavtalen til boligen bort. Disse bestemmelsene i Husleieloven ga kommunene er verktøy til å regulere alvorlige avvik fra beboeres side. For kommunene var dette et nødvendig virkemiddel da svak boevne hos enkelte beboere representerte en helsemessig og sikkerhetsmessig risiko for leietaker selv, et betydelig tap av livskvalitet og trygghet for naboer og betydelig økonomisk tap for utleier. Ved endringer av husleieloven i 2008 falt disse mulighetene til regulering av alvorlig avvik bort for beboere med spesielle boligbehov. Den enkelte beboer kan nå si opp beboeravtalen eller nekte å følge opplegget i beboeravtalen uten at dette har konsekvens for leieforholdet. Den enkelte beboer kan nå si opp beboeravtalen eller nekte å følge opplegget i beboeravtalen uten at dette har konsekvens for leieforholdet. Dette innebærer at kommunene sitter med mange beboere i sin boligportefølje som er uten oppfølging og hvor den svake boevnen representerer en helsemessig og sikkerhetsmessig risiko både for leietaker selv og for naboene. Dette er en svært problematisk situasjon for kommunale boligutleiere som skal ivareta at alle skal bo trygt. Konsekvensen av bortfallet av disse reguleringsmulighetene bør være at kommunene i større grad skreddersyr sine boligtilbud i forhold til beboere med spesielle boligbehov. Denne gruppen beboere bør i størst mulig Audun Øiestad er direktør i Bergen Bolig og Byfornyelse KF og vil være fast spaltist i Boligmeldingen en tid fremover. utstrekning plasseres i særlig tilrettelagte boligtilbud for å begrense negative konsekvenser for beboer selv og for naboer ved alvorlige avvik. Ved å velge en bosenterløsning vil en kunne unngå å måtte følge husleielovens bestemmelser slik at beboeren ikke kan velge bort oppfølgingstjenester/beboeravtale. Bortfallet i husleieloven av kommunenes muligheter til å regulere alvorlige avvik fra beboere med spesielle boligbehov er på sikt med på å undergrave dagens sosiale boligpolitikk som har integrering som et overordnet siktemål. Rambøll peker på i en kunnskapsoversikt over forskning om vanskeligstilte på boligmarket (2010) at det foreligger relativt lite kritisk forskning som utfordrer gjeldende sannheter innenfor den sosiale boligpolitikken. Kanskje er tiden inne til å belyse eventuelle negative sider ved integrasjonsmålsettingen slik den praktiseres i dag? Erfaringene fra fjoråret tilsier at løsninger som bidrar til økt trygghet i samfunnet i årene framover vil bli vektlagt. Som kommunale boligutleiere skal vi ivareta at alle våre beboere bor trygt. BOLIGMELDINGEN

4 KLB s møter med Husbanken, Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og kommunalkomiteens leder FRA MØTEREFERATER HUSBANKEN Den møtte styret i KBL Husbanken ved administrerende direktør Bård Øistensen, prosjektleder Irene Øyangen og avdelingsdirektør Camilla Landsverk. Samarbeid/gjensidig informasjon Husbanken og KBL har en samarbeidsavtale, av , og skal møtes to ganger pr år. KBL informerte blant annet om økonomien, Boligkonferansen og nettverksgruppe som skal ha fokus på «Kommunale eiendom og vedlikehold». Arbeidet skal munne ut i en rapport. Husbanken er positiv til KBL sitt arbeid og gjennomføringen Boligkonferansen. Husbanken stilte spørsmål om det er mulig å reduseres deltakeravgiften til Boligkonferansen. Det er viktig at mange kommuner deltar på konferansen. Videre foreslår Husbanken omsorgsteknologi som tema på boligkonferansen. Husbanken i Oslo inviteres til å delta i programutarbeidelsen. Innspill til statsbudsjettet KBL hadde utarbeidet innspill i forbindelse med statsbudsjettet KBLs høringsuttalelser vil bli ettersendt til Husbanken til orientering. Saker som ble drøftet var blant annet; boligstilskudd, bostøtte og vedlikeholdsetterslep i kommunale boliger. Husbanken forventet ingen store overraskelser i nesten års statsbudsjett, og Husbankens innspill vil være en satsing i forbindelse med rehabilitering, eldrebølgen samt IKT-verktøy. KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET I oktober hadde KBL møte med Kommunalog regionaldepartementet (KRD) ved statssekretær Hege Solbakken og avd. dir. Harald Assev. I møtet ble det opplyst at KBL arbeider med å gi en uttalelse til NOU 15:2011 «Rom for alle». Fra KRDs side ble det uttrykt spenning til hva høringsinstansene ville gi av innspill til meldingen. Partene var enige om at det var naturlig at det ble fokusert på meldingen på KBLs sin boligpolitiske konferanse i mai. Videre ble det blant annet drøftet følgende saker: Husbanken og kommunene har gående i alle Husbank-regionene. KBL la klart for dagen at disse programmene bør drives over en lengre periode enn tradisjonelle prosjektperioder. Dette for å sikre den utvikling som KRD, Husbanken og kommunene ønsker og har som mål. begrepet måtte utredes bedre og at det må arbeides med å fremskaffe et bedre datagrunnlag for å fastsette husleien etter dette prinsippet. KRD utfordret KBL om å komme med ytterligere innspill i saken. vil være en stor utfordring i årene framover. KRD har saken på dagsorden. Fra KBL understreket at det er viktig å tilrettelegge for flere studentboliger og stimulere til et ikke kommersielt leiemarked. I denne sammenheng var man også innom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Dette bør økes. I dette inngår også hvordan gode bygg, driftsløsninger og bruk av velferdsteknologi bedre kan utnyttes og eksemplifiseres. Det ble også vist til viktigheten av at kommunene ble satt i stand til å ta sitt ansvar for å ha en mer aktiv tomtepolitikk og arealplanlegging. den hva gjelder husleietrekk i trygdeytelser. Det ble understreket at mange kommuner er svært opptatt av saken da dette er en viktig strategi for å sikre at vanskeligstilte kan få eller beholde sin bolig. dringer knyttet til bosetting av personer med rus og psykiske utfordringer. Blant de tiltak som ble foreslått er å øke tjenestetilbudet og kompetansen i bomiljøoppfølgingen. Det ble også påpekt at det var viktig å videreføre utdanningstilbudene ved høgskolene hva gjelder boligsosialt og boligpolitiske arbeid. Det ble samme dag også avholdt møte med kommunalkomiteens leder, Heikki Holmås. Noen av de samme temaene var på dagsorden i dette møtet. BOLIGMELDINGEN

5 Sølvsuper helse og velferdssenter TEKST LIV-BENTE SÆLØ Nytt sykehjem under bygging som en del av Bodø kommunes satsning og strategi i møte Samhandlingsreformen og i et folkehelseperspektiv. Sølvsuper helse og velferdssenter i Bodø kommune vil stå ferdig i 2013, og har en visjon om å bidra til livskvalitet og opplevelser hele livet for de som til enhver tid er innlagt, deres pårørende og nærmiljø. Senteret skal fungere som et nærmiljøsenter med lavterskeltilbud for både brukere, pårørende og ansatte. Senteret på kvadratmeter inneholder: 74 korttidsplasser med sykehjemsfunksjon tilbud i kommunens tiltakskjede. Fokuset her skal være sykepleiefaglig, medisinsk, forebyggende og rehabiliterende perspektiv. * 6 boliger til barn/unge voksne med stor bistandsbehov og behov for nærhet til sykepleiefaglig/medisinsk kompetanse 30 dagsenterplasser. 10 av disse er planlagt som et lite skjermet tilbud for personer med demens/kognitiv svikt. 20 plasser som et aktivitetstilbud opp mot nærmiljøsenteret. Nærmiljøsenter; Kafe, møterom, vinterhage, aktivitetsrom, hår- fotpleie og sanserom. Huset har en arkitektonisk utforming som tar hensyn til at det skal være åpent ut mot omgivelsene og det vil legges til rette for stor grad av aktivitet og ulike former for kultur. Bygget vil blant annet inneholde lokaler for fleksibelt bruk, vinterhage og kafé som vil være åpen for nærmiljøet. Andre forhold som også ble vektlagt i arbeidet var universell utforming; Gode uteareal 3 flotte hager hvor en er for skjermet dagtilbud, en for barn/unge og en felles for hele huset. * I tillegg til mottak av utskrivningsklare pasienter fra Nordlandssykehuset skal det være plasser for å ivareta akuttberedskap og observasjon. Dette er en del av kommunens satsning i forhold til de nye utfordringene med Samhandlingsreformen. Vebjørn Tandbergsvei 14 Vebjørn Tandbergsvei 14 bofellesskap for 18 leietakere med alvorlig psykisk lidelser. I 2008 tok Bodø kommune i bruk et nytt bofelleskap for 18 leietakere med alvorlig psykiske diagnoser. Huset består av tre etasjer med seks leiligheter i hver etasje med to fellesstuer tilknyttet heldøgns miljøtjeneste og i tillegg til et mindre tjenesteareal. Leietakerne er mennesker med alvorlige psykiske lidelser som ikke har mestret å bo selvstendig. For noen har psykiatriske sykehus vært hjemmet i inntil 10 år, noen har vært såkalte svingdørspasienter, mens andre har bodd hjemme hos foreldrene. Vebjørn Tandbergsvei 14 viser at en kan få til et godt tilbud til leietakerne når rammen (boligen) gir muligheter og tjenestene har fokus på det gode liv og mestring. Bygget er foruten kommunal finansiering - finansiert med tilskudd fra Opptrappingsplan for psykisk helse (9 leiligheter) og boligtilskudd for vanskeligstilte (9 leiligheter). Der boligene gir ramme og mulighet for å yte gode tjenester for leietakerne - kan det også gi muligheter til å gjøre mer for leietakerne enn bare det daglige botilbudet. Les mer på neste side om sydenturer som leietakere og personalet har gått sammen om å arrangere. BOLIGMELDINGEN

6 Sydenturene har styrket fellesskapet To flotte sydenturer har bydd på mye moro og store utfordringer for beboere og ansatte i Vebjørn Tandbergsvei 14 i Bodø. Men viktigst av alt det har gitt en følelse av samhold og likeverd. TEKST MARIT LARSEN, PSYKIATRISK SYKEPLEIER/AVDELINGSLEDER OG RUTH HILDEGUNN JOHNSEN, PSYKIATRISK SYKEPLEIER Vi er ansatte og leietakere i et kommunalt bofellesskap som åpnet i mars Tre etasjer med seks leieligheter i hver etasje med to fellesstuer tilknyttet heldøgns miljøtjeneste. Leietakerne er mennesker med alvorlige psykiske lidelser som ikke har mestret å bo selvstendig. For noen har psykiatrisk sykehus vært hjemmet i inntil 10 år, noen har vært såkalte svingdørspasienter, mens andre har bodd hjemme hos foreldrene. Vi har valgt oss et salutogenesisk utgangspunkt; vi ønsker å se det friske og de positive ressursene hos den enkelte. Som personal ønsker vi å gi tilbud om støtte, veiledning og motivering for å mestre hverdagens utfordringer så selvstendig som mulig. Vi har en filosofi om at hver enkelt skal føle at de bor privat i bofellesskapet. Det er respekt for det enkelte mennesket, omsorg, samarbeid og trygghet som er basis i arbeidet som utføres i bofellesskapet Vebjørn Tandbergsvei 14. Ideen ble født Vinteren 2010 ytret en av leietakerne et ønske om å dra til Syden. Vi undret kort om dette kunne være mulig, og fant fort ut at ja det var det. Vi bestemte oss for å reise høsten Vi luftet det for flere av beboerne, og det var stor stemning for dette. Åtte av 18 hadde lyst til å reise. Alderspredningen var fra år, en ung dame og resten menn. Personalet hadde alle relativt lang erfaring, og hadde jobbet i bofellesskapet siden det åpnet. Dette medførte at vi alle kjente hverandre godt. Første utfordring var; hvordan skaffe penger? I Bodø kommune kunne man søke om ledsagertilskudd for feriereiser. Seks av åtte reisende fikk innvilget dette. Det betydde at med god planlegging og leting etter billige flybilletter kunne utgiften dekkes for fire ledsagere. Ingen fikk godtgjørelse utover ordinær lønn, og turen ble som en dugnad tuftet på ønske om å gi leietakerne en opplevelse utover hva vi klarer ellers i hverdagen. To av personalet var godt kjent i Spania; hvorav en hadde leilighet i et område som ble vurdert som godt egnet; et litt rolig område som vi kunne trekke oss tilbake til når dagens utfordringer var over. Vi ønsket at alle skulle få oppleve en tur med gode opplevelser og aktiviteter; og da rekker ikke uføretrygden langt. Vi måtte få inn penger på annen måte i tillegg til ledsagertilskuddet. Vi bad om ideer fra gruppa, og vi bestemte oss for å ha kafé i en nedlagt kantine på Vollen sykehjem hvor Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, hjemmetjenesten og kortidsavdelingen hadde baser. Vi samlet tomflasker, og vi solgte kaker. Når billetter var betalt, hadde vi penger igjen til å leie bil - dekke all tørrmat og i tillegg dekke en tur til en stor fornøyelsespark, samt båttur og lunsj til en øy utenfor Santa Pola. Mye måtte avklares I forkant hadde vi mange diskusjoner i personalgruppa, og på tvers av personal/ leietakergruppa. Disse gikk blant annet ut på; Hva med alkohol? Hvor mye kontroll må vi ha? Hva med medisiner? Hvem bør bo sammen med hvem? Hva skulle målet med reisen være? Det ble fort klart at leietakerne ikke ønsket seg en reise hvor alkohol ikke var tillat. Vi spurte derfor gruppa hvordan de så for seg dette, blant annet på bakgrunn av at en av beboerne brukte antabus, men alle sa at så lenge det ikke ble for mye var det helt greit. Vi laget derfor en avtale som alle skrev under på; om noen i reisefølget syntes det var ubehagelig ble det alkoholfritt resten av turen. For å si det enkelt; det var ingen problemer knyttet til alkoholbruk under turen. Etter hjemkosten ble det laget en fotobok som alle har hatt stor glede av, og vi hadde alle en opplevelse av å ha gjort noe som var av stor betydning for den enkelte. De fleste hadde vært med på aktiviteter og gjøremål de på forhånd ikke kunne trodd var mulig. For eksempel hadde en av leietakerne store vanskeligheter med å gå i butikken hjemme, men her var han med både på busstur, restaurant og marked. Det ble raskt snakk om at dette måtte gjentas, og på ettervinteren 2011 bestemte vi oss for å gjennomføre en ny sydentur. Det ble fort klart at en ny reise til Spania ble for kostbart. Ledsagertilskuddet eksisterte ikke lengre, og vi måtte finne andre måter å skaffe penger for at dette kunne gjennomføres. Penger til ny tur Vi videreførte kantineopplegget fra sist år i en enklere variant; vi hadde lunsjer på huset hvor alle betalte en noe høyere pris enn til vanlig og alle disse midlene gikk til Syden-prosjektet. Alle dedikerte fortsatt tomflasker. I tillegg søkte vi midler fra Fylkemannen i Nordland, alle tenkelig og utenkelig lag og foreninger og Skanska som hadde et stort byggeporsjekt bak bofellesskapet. Vi fikk støtte fra Fylkesmannen i Nordland, Skanska og en frivillig organisasjon. Det ble fort klart at leietakerne ikke ønsket seg en reise hvor alkohol ikke var tillat. Vi sjekket priser, samt at vi i år hadde en ønske om å reise direkte fra Bodø. Valget falt på Tyrkia, og etter anbefalinger ble Side som destinasjon bestemt. Dette er en mindre by med mindre forhold enn for eksempel Antalya eller Alanya. Vi valgte et leilighetshotell hvor det ble utført daglig rengjøring, samt at vi hadde frokost hver dag i restauranten. BOLIGMELDINGEN

7 Leietakere og personale klare for Tyrkia-tur! På bakgrunn av fjorårets erfaringer bestemte vi at leietakerne og personalet skulle bo i separate leiligheter. Bakgrunnen for dette var at de skulle få erfare å ordne seg selv, ta egne valg med hensyn til dagen gjøremål og aktiviteter. Snart var en fornøyd gjeng reiseklar. En gjeng på ti leietakere, fem ansatte hvorav to hadde vært med på fjorårets tur, samt en psykiater fra DPS i Bodø. Hans deltakelse hadde bakgrunn i hans engasjement og ønske om å være med etter å ha hørt oss fortelle og sett boka fra fjorårets tur. Nervøse før avreise Noen hadde en spennende tid før avreise; så spennende at de ønsket å trekke seg, flyskrekk eller usikkerhet for det ukjente. Alle fikk dekt behov for å sitte med kjente, trygge personer eller noe ekstra beroligende for å klare flyturen og hele gruppa på 16 dro hjemmefra med maxidrosje med Tyrkia som mål en ettermiddag kl En av beboerne som ønsket å trekke seg utbrøt på flyet Nu har æ det skikkelig bra!. Personalet kjente nok litt på hva venter oss? i avreiseøyeblikket. Det var en sammensatt gjeng som alle slet med sitt. Ville Rolf som i perioder slet med psykose takle stresset med å reise på en slik tur? Hva med Hanne som har en alvorlig spiseforstyrrelse? Hva med Trude som sliter med flashbacks, mareritt og psykotiske perioder? Plutselig var alle på flyet. Finn på 180 kg satt inneklemt i et altfor trangt flysete. Øynene hans skinte av forventning og glede. Han hadde vært så redd for ikke å få bli med. Nå satt han klar for en fem timers flytur. Han klagde ikke, dette skulle han gjennomføre. Godt for helsen Alle som deltok på turen hadde utgangpunktet ressurser til rådighet som er tilstrekkelig til å møte eller klare av de krav man ble stilt ovenfor, i frisk forfatning. I de tilfellene de følte at de kom til kort, var personalet der og hjalp dem til å hente seg inn og få øye på sine egne ressurser. Når Hanne fikk problemer i forhold til mat og kaliumverdier, og fikk angst som hun ikke greide å håndtere på egen hånd, var personalet til stede og på en måte gjorde hennes egen ressurser synlige. Hun fikk egentlig den hjelpen hun selv visste svaret på. At hun skulle ta ekstra kajos, at hun måtte beholde litt av maten og andre ting. I forhold til en slik tilnærming vil Hanne kunne føle mestring, og hun håndterer en situasjon hun i utgangspunktet ikke trodde hun skulle mestre. Dette vil igjen kunne føre til økt selvbilde, bedre kontroll og mindre angst. Endelig Tyrkia Etter en flytur på fem timer og en busstur på vel en time, var vi fremme i Side på hotell Anthos Garden kl torsdag morgen. Det skulle vise seg at dette var eg meget godt valg. Hotellets betjening var svært inkluderende og hyggelige. Restaurant med to arrangementer i løpet av uken vi var der; en tyrkisk og en italiensk aften med god mat og underholdning. Basseng med solsenger, biljardbord, gratis buss til stranden. Det var butikker og restauranter i umiddelbar nærhet og gangavstand til sentrum. Første dagen var vi personalet noe usikre på hvor mye kontroll vi burde ha på hvor de var og hvor lenge de var borte, men vi slappet fort av. Det viste seg at de tok ansvar og viste hensynt til alle i gruppen. Magedans og bad På tyrkisk aften var det underholdning med tyrkisk folkedans og magedans. En paljettkledd ung dame som attpåtil hentet opp frosne nordmenn for å introdusere sensuelle hoftevrikk. Her ble tre av våre hentet opp, og det var imponerende å se hvor lite høytidlig de tok seg selv. En av guttene gav alt, var gulvets konge og hele restauranten kokte av latter. Neste dag fikk han kommentarer og takk fra øvrige gjester for forestillingen. Vi fikk også svingt oss til musikk fra et bulgarsk par som spilte danselåter. Vi avgjorde raskt av vi kunne ikke være på ferie i Tyrkia uten å oppleve tyrkisk bad eller hammam. 12 stykker dro med spenning i blodet med buss som hentet oss ved hotellet tre stykker valgt å ikke delta. Det var en fantastisk opplevelse; spesielt at to av jentene som har hatt alvorlige selvskadingsproblematikk med svært synlige arr etter kutt ble med på dette selv om de visste at de måtte være i BOLIGMELDINGEN

8 badetøy og at det var tyrkiske menn som skulle skrubbe og masere dem. Etter noen timer med badstu, bad, massasje, ansiktsmaske, manikyr og pedikyr dro vi trette og fornøyd tilbake til hotellet. Mindre grupper I motsetning til fjorårets tur hvor vi dro i samlet flokk og følge til de fleste aktiviteter, opplevde vi i år at de dro i mindre grupper ut på opplevelser, enten dette var shopping, basseng, strand eller måltider. De hadde ikke behov for at personalet skulle være sammen med dem hele tiden. De kunne også selv avgjøre at de ikke ønsket annet enn å ligge ved hotellets basseng. Vi mener at dette er en konsekvens av at vi ikke bodde sammen med dem, og at de selv tok ansvar og kontroll for ulike hendelser og avgjørelser. Institusjonaliserte som mange er, er det lett for dem ubevisst å overlate ansvar og avgjørelser til oss, og ofte like ubevisst enkelt for oss å gjøre det! Vi var tilgjengelig for støtte og hjelp om de kom i situasjoner de følte de ikke mestret. Vi hadde vakttelefon hvor de kunne kontakte oss om det var behov. om kvelden, slår det ned et ord i mitt hode nemlig ordet likeverd. Dette ble veldig tydelig. Det var VI. Ikke dem og oss, men VI. Vi var sammen. Våre brukere var tatt med på de fleste avgjørelser angående turen. De hadde kanskje en opplevelse av å bli hørt og tatt på alvor, allerede fra starten av. Rundt bordet var praten løs og ledig. Det virket som alle sammen turte å uttrykke hva de tenkte og syntes. Etter som dagene gikk, følte vi at et usynlig bånd forsterket relasjonene, og dette båndet ble bare sterkere og sterkere. Relasjonene mellom personalet og brukerne, og relasjonene brukerne seg i mellom, og ikke minst relasjonene personalet seg i mellom. Det rådet en fri og upersonlig tone som gav gjenklang blant alle. Brukerne fortalte egne personlig ting de ville dele, de viste andre sider av seg selv som ingen hadde sett før. Det samme gjorde personalet. Vi var som et eget lite lag. En helhet. En av brukerne kalte oss et topp-team-side. Vi hadde svekket den strukturelt betingende ulikheten. Vi håper at vi kan ha inspirert noen andre til å gjøre noe utenom det hverdagslige; det har i alle fall hatt store positive effekter for oss alle i Vebjørn Tandbergsvei. Nysgjerrig? Dersom du er nysgjerrig på hva som har vært skrevet i tidligere boligmeldinger kan du gå inn på KBL sine nettsider under: Velg Boligmeldingen under venstremenyen og her ligger utgavene av boligmeldingen tilbake til Likeverd Når jeg sitter og ser for meg alle leietakerne og personalet rundt restaurantbordet Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål eller synspunkter. Styret 2010/2011 Laila Finkenhagen, leder, Porsgrunn kommune Telefon: / e-post: laila.finkenhagen@porsgrunn.kommune.no Geir Langeland, nestleder, Bergen kommune Telefon: / e-post: geir.langeland@bergen.kommune.no Eva.V. Rivedal, sekretær, Askøy kommune Telefon: / e-post: eva.rivedal@askoy.kommune.no Randi Høiem, redaktør, Bodø kommune Telefon: / e-post: randi.hoiem@bodo.kommune.no Janne Fevang, kasserer, Larvik kommune Telefon: / e-post: janne.fevang@larvik.kommune.no Torstein Fuglseth, styremedlem, Molde kommune Telefon: / e-post: torstein.fuglseth@molde.kommune.no Roar Stangnes, styremedlem, Tromsø kommune Telefon: / e-post: roar.stangnes@tromso.kommune.no Gina Russell, styremedlem, Oslo kommune Telefon: e-post: gina.russell@hev.oslo.kommune.no VARAMEDLEMMER Torill Berntsen, Stavanger kommune Telefon: / e-post: toberents@stavanger.kommune.no Sissel Gjerlaugsen, Sarpsborg kommune Telefon: / e-post: sgj@sarpsborg.com John Schistad, Trondheim kommune Telefon: / e-post: john-s.schistad@trondheim.kommune.no KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD BOLIGMELDINGEN