INFORMASJON. Foto: Arne Hernæs.

Transkript

1 INFORMASJON Nr. 3 HØST 2012 ÅRGANG 57 Foto: Arne Hernæs.

2 Ein for alle Jesus Kristus gjer si gjerning her på jord. Også vi i Sør-Fron nyt stadig godt av det. Grunnlaget er hans grensesprengande historie i fødsel, liv, død og oppstode. Men også Skaparens verk i naturen, og den same Lovgjevar si ordning i samfunnet spelar inn. Slik er vi alle avhengige av liv, moral og nåde for å kunne vere fri. Spørsmålet er: Korleis går det opp for oss at dette betyr noko for oss? Er det ikkje ved å samlast med andre til gudsteneste i gravferd, viksel, nattverd og dåp? Jau, her får vi kjenne at vi høyrer saman i eit fellesskap. Når vi har poesi og prosa er det ikkje avdi livet vårt er fattigslikt. Nei, det forheld seg omvendt? Inntrykka er så overmektige at vi må sile ut. Vi konsentrere oss om visse ting og utestenge andre for å gjere oss merksame. Sameleis med gudstenesten. Vi kjem aldri av flekken, men kretsar heile tida om det same liv og død. Er det ikkje nettopp avdi dette er så grunnleggande, men også så trivielt at vi elles har lett for å oversjå det? I religionane har menneske gjennom uminnelege tider båre fram offer for å tekkast guddommen. Det nye med Kristus er at Gud sjølv gjær vegen til oss og forsonar verda med seg. Han kjem dit vi er og delar sitt liv med oss like til døden. Då kan ikkje liding lenger stenge oss ute frå samfunn med Gud. Han står ved vår side og går med oss. Dette omhyllar oss med ein ufatteleg kjærleik. Tenk at enn i krig og nød og fare er Gud skjult tilstades! Men kor kan vi ikkje forskrekkast over den skjulte Gud når alt er vanskeleg? Vi vil så gjerne fly til den openberre Gud kor alt er godt. Her kjem Jesus Kristus inn og forbarmar seg. Han tek synda vår på seg, lækjer vår sjukdom og lyfter oss lik barnet opp på sitt fang. Ordet lyd: Den som har sett meg, har sett Faderen. I oppstoda seier nemleg Gud Ja! til Jesu ord og gjerning, hans liv og død. Slik solidariserar Gud seg i dag med oss. For Han er inkje menneskelegt framant. Dette ja til oss skapte og gjenfødte ved ord og ande, gjev liva våre verdi. Vi er Guds eigendom. Då spelar det mindre rolle om vi er vyrdsett eller ikkje. Jesus heldt selskap med folk som var uglesett, og som andre ikkje eingong ville ta innom dørene sine. Igjen ei grensesprengande handling. Tilsaman utfordrar dette oss til å tru ar det indste i tilveret eigentleg er kjærleik., avdi Gud er der. Den kjærleiken når i dag ut til oss gjennom Jesu bergande hand. Kor ofte ville eg ikkje samle borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Dette er godt og nødvendig å vete og oppleve for ei hardt trengt verd. Den vi no meir og meir ser ut for å gå inn i i vår tid? Så måtte evangeliets glade bodskap bli kjendt på jorda. Og vi få kraft og visdom til å inngå i gode relasjonar med alle menneske i kyrkja vår. Magnar Elde Kristus Jesus Han var i Guds skapnad og såg det ikkje som eit rov å vera Gud lik, men gav avkall på sitt eige, tok ein tenars skapnad og vart menneske lik. Filipperbrevet kp.2 Du solers sol fra Betlehem ha takk og lov og pris for hvert et glimt fra lysets hjem og fra ditt paradis. Bønn: D.S. Ingemann 2

3 Takk til Bjørg Askmann for utfordringa! Eg har nok fleire salmar eg godt kan kalle mi, men denne gongen tek eg ei salme frå songboka. Sonen vår som er eldst i barneflokken vår Jesus lever, Jesus lever kom heim frå ein tenåringsleir på Vestlandet. Der lærde han mange fine songar som greip morshjarta, bl. a. denne.som ikkje er blandt dei mest kjende songane: Jesus lever, Jesus lever. Og kan ei forandre seg! Far og mor og hjem og fremtid alt han være vil for meg. Vei der ingen vei jeg finner, Råd der intet råd jeg vet. Nok for jorden, nok for himlen, Nok for tid og evighet. Å, så bort med alle hvorfor, Alle om og men farvel, Jesus elsker meg for evig. Å ver glad min frelste sjel! Jesus kan ei dø ei svike, Jesus svikter ikke meg! Han har lovet meg sitt rike, Og hans løfter rokkes ei Blir det mørkt, og vokser nøden, Han er lys i sjelens natt han som helvede og døden, i sin soningsdød grep fatt. Under Jesu vingers skygge Er så lunt, så trygt, så godt. Jeg hos ham vil bo og bygge, vel beskyttet i hans slott. Derfor Jesus-sangen lyder Liflig over berg og dal, Sangen som de frelste fryder Hist i Lammets bryllupssal. finnes inte annet emne For de frelstes sang engang, Da skal også her på jorden Jesus være hjertets sang. Eg vil me dette utforda Kristin Elde om å koma med si salme. Venleg helsing Margot Silli Takk for besøk og innsats Bispevisitasen i mars var eit trivelig besøk. I dei ulike møta med folket skapte biskop Fiske og hennar følgje den gode samtale med mange positive innspel. Biskopens væremåte skapte begeistring blant dei ho møtte. Vi vil enda ein gong takke for besøket og at ho såg til. Ein slik visitas krev ekstra innsats i tida før og ikkje minst under gjennomføringa. Soknerådet vil gjennom kyrkjebladet få takke alle som deltok og gjorde ein innsats. Staben ved kontoret la til rette og overlot ikkje noko til tilfeldighetene, organisasjonar og enkeltmenneske tok imot oppgåver og var med og gjorde bispevisitasen så vellykka. Hjerteleg takk til alle som deltok på sin måte. For Sør-Fron sokneråd Kristian Haave. 3

4 Konfirmanter i Sør-Fron kirke rekke fra venstre: Isabell Tveit Hagen, Ingrid Rolstad, Kine-Merethe Granheim, Gunnhild Skar, sokneprest Magnar Elde, Mari Odenrud, Katrine Solhaug Melgårdshagen, Vilde Åberg, Amalie Eide Silli. 2.rekke fra venstre: Thor Olav Haverstadløkken, Ole Andreas Kristiansen, Espen Godlien Strand, Malin Hovden, Marita Resset, Thea Ringstad, Lone Sigmond Eivindsdottir, Cathrine Korssletten Øiumshaugen, Aina Kolobekken, Sergey Korstadhagen, Fredrikk Bekkemellem. 3.rekke fra venstre: Joakim Rolstad Lunde, Henrik Aspen Simen Myrvold, Kjetil Rønn, Eskil Granslåen Rolstad, Jørgen Baukhol, Espen Breistad Haugsjordet, Brede Rudlandsløkken Jøråsen, Lars Erik Nilsen Mork 4.rekke fra venstre: Ole Kristian Lund Evjenth, Thomas Haverstad, Ola Kappelslåen Plassen, Haakon Veskje Haave, Erlend Øyen, Geir Arne Lien Bjørnsgård, Vemund Lund, Andre Rønningen, Ola Solbraa, Torstein Olstad. 4

5 50-års konfirmanter - Gullkonfirmanter 2012 Bak fra venstre mot høyere: Jonny Falkenhaug,John Wangen,Eivind Seielstad,Lars Tressum,Gudmund Hagen, Alf Joten,Ove Breistad,Knut Steberg,Eivind Holen,Einar Widme, Svein Dalseghagen, Kristian Kjorstad,Tor Muriteigen,Hans Olstad,Jan Evjenth,Svein Erik Fevolden, Kjell Lien,Arild Larshaugen,Iver Nystuen,Jon Haugen,Knut moheim. Foran fra venstre mot høyre: Bjørg Wassrud Buch,Reidun Haug,Aud Ekre Bakkum,Reidun Sundgården Gryttingslien, Bente Wadahl Stokke,Bjørg Kvie Bakken,Bjørg Haugen,Guri Engum Moen,Sogneprest Magnar Elde,Eldri Kjestad,Jorun Gryttingslien Berge,Anna Brynhild Vangen Kamp, Bjørg Tofte,Hildur Skurdal,Grete Baukhol Borgemoen, Jorunn Mo rken Sagbakken, Marit Listuen Smestadmoen,Tove Bjerkli,Åse Haugstad Kluftødegård. 5

6 Dåpsklede frå Sør-Fron Presentasjonen av dåpsklede held fram Tekst: Gudveig Rønn Denne kjolen er sydd av Oddrun Nustad i 1926 til eldstebarnet Gudmund Nustad sin dåp. Syskena til Gudmund, Møyfrid Nustad Nyløkken, Bjørg Nustad Bleken, Olav Nustad og Ingeborg Nustad Sletten vart og døypte i denne kjolen. Vidare har tretten av Oddrun sine atten barnebarn og mange av oldebarna og brukt denne kjolen. Men det var ikkje berre nær familie som fekk bruke kjolen. Han har fleire gonger vore utlånt til meire tilfeldige. Ingeborg Sletten, som tek vare på kjolen på vegne av familien, hugsar vel at mor Oddrun lånte bort kjolen til ein taterfamilie som heldt til borti Lia om sommaren. Oddrun var med i soknerådet i ein mannsalder, og det falt seg sikkert naturleg for ho å svara ja når ho vart spurt om hjelp Kjolen er i kvitt cambridge-stoff med lilla broderi både på liv og stakk. Til antrekket høyrer og lue og ein forseggjort underkjole som er kanta med heimhekla blonder. Lua har same broderi som kjolen. Ingeborg sydde i 1967 ei større lue etter same modell. Dåpskjolen som Oddrun Nustad sydde i Kristine Berget, oldebarnet til Oddrun Nustad, på dåpsdagen den saman med foreldra Marit Sletten Berget og Jon Ivar Berget. 6

7 Setermesse hos Sclater på Gålå Tekst: Rasmus Stauri Foto: Lalita Arkmandritova Det er lang tradisjon for setermesser i Sør-Fron i naturkyrkja som vi lever i kvar dag. Heilt attende til prest Sverre Hov sine tenestedagar i Sør-Fron, frå tidleg på 1950-talet og fram til 1970 åra, har det vore halde messer til fjells rundt om i det rike fjellriket i Fron. Men sjølv etter at seterdrifta i stor grad er historie, er det ikkje mangel på gode vertar og stader for å samle seg rundt Guds ord. Søndag inviterte Cathrine og John Sclater på Gålå til setermesse under open himmel. Mange møtte fram denne solskinssøndagen innunder solsnu i juni. Sokneprest Magnar Elde heldt ei inspirerande gudteneste framfor dei vakre hyttene til familien Sclater på Gålå. Ikkje berre bygdafolk møtte fram, men også fleire frå hyttene rundt Gålå. Det vart ei god dag og ei fin oppleving. Leikarringen Dale-Gudbrand med i alt åtte bunadskledde dansarar trødde dansen på den grønkledde marka rett framfor inngangstrappa, der kaffe og godt traktement venta på alle. Stort hjartelag har gjestfrie Cathrine og John Sclater. Familien har mange års røter i Sør-Fron eit venskap til bygda som går over 100 år attende i tid. Etterpå inviterte John alle inn til omvising,og han fortalde levande om familiens tilknyting til Sør-Fron gjennom mange år. I Fronsbygdin 2013 vil han skrive ein artikkel om desse vennskapsbanda og den tilknytinga familien har til Sør-Fron. Takk til alle som deltok og gjorde denne søndagen så lys og full av glede og meining! Verten, John Sclater ønskjer velkome. Leikarringen Dale-Gudbrand trødde dansen på vollen. Dette biletet er teke 5. august

8 Pilegrimsvandring 2011 Gudbrandsdalsleden Tekst og foto: Per Gunnar Hagelien Jeg er bare en pilgrim på denne veien guttær, jeg er bare en pilgrim på denne veien, guttær og den har aldri vært mitt hjem synger Henning Kvitnes og illustrerer hvorfor folk går i dag. Pilegrimsvandring er også en vandring langs gamle veger og vegfar, gjennom et variert kulturlandskap med historiske og religiøse plasser, med en indre og ytre vandring. Den indre kommer frem i ettertanke og personlig alenegang, den ytre gjennom sanse inntrykk fra naturen og felleskap som skapes på en vandring sammen med andre. Nidaros har siden 1031 vært et vandringsmål for pilegrimer, målet var å komme frem til Olav den helliges grav. Olav Haraldson ble erklært helgen 3. august 1031 og fra da av har Olav den hellige vært Norges nasjonalhelgen. Middelalderens pilegrimer gikk til Nidaros og Olav den Helliges grav for botsgang, for å bli helbredet og/eller syndforlatelse. Dagens pilegrimer vandrer nok ut ifra andre motiver en middelalderens katolske helgendyrkelse, noe som er naturlig i vårt moderne samfunn. Men alle har Nidaros som mål, pilegrimsleden som vei til målet, naturen som ramme, og alle får kanskje samme følelsen når de kommer frem til målet katedralen Nidaros Olav den helliges grav. Langvandringen er en vandring som gir innblikk i gammel pilegrimsvandring, men på moderne vis. Det gir mulighet for de som ikke vil, tør eller klarer å gå alene. Den er for de som søker fellesskap og innhold i opplevelsen det er å gå Oslo Trondheim. Her får de vandringsledelse, overnatting, mat og bagasjetransport, vandrerne får også et variert innhold i vandringen. Det legges vekt på både den indre og ytre vandringen, den indre i form av morgenbønn, aftenbønn og enkelte steder gudstjeneste, den ytre i form av natur, kultur og historie under vandringen. I år var det tredje året de Regionale Pilegrimssentrene i felleskap organiserte en langvandring fra Oslo til Trondheim. Årets langvandring gjennom Gudbrandsdalen startet den 30. juni på Lillehammer og telte 13 vandrere. Her var det amerikanere, New Zelendere, dansker, tyskere og nordmenn som tok fatt på utfordringen og opplevelsen det er å vandre gjennom Gudbrandsdalen. Langvandringen har hviledag hver søndag og Prosesjon inn til messe. 8

9 det trengs av og til, både for å hvile kroppen, men også for til ettertanke og fordøye inntrykkene. Inn i Sør-Fron kommer Pilegrimsleden over Frya ved Bersvøinhølen og dette området gir mange pilegrimer en opplevelse av vakker natur. Her er det naturlig med en god rast før en begynner på den siste biten mot Dale-Gudbrands Gard og Pilegrimssenteret som er slutten på en dagsetappe. Etter å ha vandret noen dager gjennom Gudbrandsdalen og en skikkelig stigning fra Frya åpenbarer Dale-Gudbrands Gard seg og det er ikke få av vandrerne som lyser opp da. Årets vandrere var ikke noe unntak. I år som i fjor stilte sogneprest Magnar Elde opp med felespel og en vakker messe i pilegrimskapellet på Dale-Gudbrands Gard. Etter en god middag, rømmegrøt selvfølgelig, gikk vandrerne til ro. Dagen etterpå gikk vandrerne fra Dale-Gudbrand til Sygard Grytting, her ble Langvandringen tatt i mot av vertskapet Hilde og Stig Grytting. Vandrerne ble installert i pilegrimsloftet som har huset både pilegrimer og høvedsmenn, ja til og med konger. Siste etappe gjennom Sør-Fron går opp gjennom et frodig kulturlandskap og til Skar, en gammel husmannsplass 680 moh. Her bodde og virket folk under trange kår helt fram til 1960 tallet. For vandrerne gjorde denne strekningen inntrykk, frå dunkel stemning gjennom styggdalen til utsikten frå Skar. Skar er en fin plass for en god lunsj og ein god hvil. Så takket vandrerne Sør-Fron for oppholdet og vandret videre nordover inn i Nord- Fron. Utsikt fra Skar. Pilegrimsmesse i Skar Sødorp og Sør-Fron Sokneråd sammen med pilegrimssenteret Dale-Gudbrands Gard arrangerte søndag 17.juni Pilegrimsvandring til Skar. Vi vandret til fots både fra Hundorp og Sødorp og var på plass i Skar til messa begynte kl Sogneprest Jens Petter Ous foreretta under Gudstjenesten. Organist i Nord-Fron Michel Zelissen deltok med eit nydelig solonummer der han spilte og sang. Etter messa var det salg av kaffe, vafler og wienerbrød. Det ble en fin søndagstur med i overkant av 20 fremmøtte. HK 9

10 Høgstdagsbønn til fjells Tekst: Sergey Shulga og Synøve Barlund Fladby. Foto: Lalita Arkmandritova Den 27.juni 2012 reiste en flott gjeng Sør-Frøninger på tur sørover Gudbrandsdalen, nærmere bestemt til Gullhaugen, og videre til Glomstad. Turen gikk under ledelse av Synøve Barlund Fladby og vår alltid sprudlende sokneprest Magnar Elde. Vi var 36 personer pluss trygg og god sjåfør fra Ringebu bilruter, Ingolf Ånsløkken. Underveis var det mye sang. Viser og folkemelodier fylte bussen med glade toner. Solskinn fulgte oss Forventningsfulle deltakere! Kristin Elde sang Sissel Kyrkjebøs Mot den nya värld. hele veien og framme ved Fåvangfjellet sportskapell på Gullhaugen ble vi møtt med gjestfrihet og flagget til topps. Vertskapet Anne Reidun og Sveinung Amrud stod klare med varm kaffe og nystekte vafler. Det smakte godt og stemningen var god. Vi fikk fin orientering om fjellkapellet og historia der ved Anne Reidun. Kapellet var åpnet i 1974 og vigslinga ble foretatt av daværende biskop Alex Johnson. Bygget ble finansiert av private gaver og midler, og en stor dugnadsinnsats. Navnet Løsnesløkken har vært sentralt på fjellkapellet i alle år. Det meste av utsmykninga i kapellet var utført av Fåvanging og treskjærer Johan Amrud. Med den fine ramma rundt hadde vi høgstdagsbønn i kapellet der. Gjennom programmet av veksellesning og bønner, salmer og andakt fikk vi ei fin stund. Kristin Eldes fremføring av «Mot den nya världen» av Sissel Kyrkjebø satte en spiss på det hele. Ved Sportskapellet drives det også litt produksjon av einebærolje. Sveinung Amrud fortalte oss om hvordan produksjonen foregår, og vi kunne oppleve det selv. Vi fikk også komme inn og se på ei seter med einer strødd på gulvet (det gir veldig god lukt og er sunt for helsa sies det). I ei gruppe med mange «gamle» budeier er dette noe som fremkaller gode minner. Fra Gullhaugen gikk turen om Gopollen og videre nedover bratte lier til Glomstad gård og pensjonat der Janna Glomstad tok imot oss med god middag. (De mest kjøpelystne av oss rakk også en tur i gårdsbutikken). Vi fikk også litt orientering om virksomheten på Glomstad og Janna ba oss om å se på og kjøre over Tretten s store stolthet: den nye, fine brua over Laugen. Med det var vi fulle av dagens inntrykk og klare for middagshvil «heme på Fron». Sogneprest Magnar Elde trakterte fela til alles glede! På Glomstad tok Janna Glomstad imot med middag. 10

11 Acasan - spansk pilegrimsvandring i Norge Tekst og foto: Per Gunnar Hagelien Acasan på vei mot Lena. I 2010 fikk daværende Pilotprosjekt Pilegrimsleden en forespørsel fra Innovasjon Norge i Madrid om å tilrettelegge en vandring for den spanske pilegrimsorganisasjonen ACASAN i Norge. Acasan hadde fått opplysninger om at en pilegrimsled til Nidaroskatedralen og Olav den helliges grav var merket fra Oslo. Acasan hadde i flere år arrangert pilegrimsvandringer til forskjellige pilegrimsmål i Spania og ute i Europa. Acasan hadde også vandret til St Olavskapellet i Covarrubias og ville gjerne besøke Norge. Pilotprosjektet tok på seg oppdraget, men det viste seg å bli for dyrt for spanjolene. Sommeren 2011 tok Innovasjon Norge i Madrid på nytt kontakt, denne gangen med det da nyopprettede Nasjonalt Pilegrimssenter i Trondheim, for å få til dette. Pilegrimssenter Dale-Gudbrands Gard ble forespurt om å ta på seg arbeidet. Dette så Pilegrimssenteret på som interessant og opprettet kontakt med Innovasjon Norge v/ Luca Bocci i Madrid. Etter sonderinger og planlegging ble opplegget spikret og budsjettet godkjent av ACASAN. Pilegrimssenter, Hamar og Granavollen ble med, vi fikk med oss kommunene, næringslivet, den spanske ambassaden og frivillige på prosjektet. I siste time falt også hesteskyssen på plass ved at Dølahestlaget stilte med hester og kjerrer. Ruten ble inspisert og klargjort for hesteskyss, så var alt klart. Jevnaker ble valgt som startpunkt. Den 16. juli landet 5 forskjellig fly på Gardermoen og Rygge med 183 forventningsfulle spanjoler, prosjektet var virkeliggjort. Turen gikk da til Tosso skole på Jevnaker som åpnet dørene og første natt ble tilbrakt på flatseng i gymsalen. Dagen etter ble Hadeland Glassverk besøkt før en gudstjeneste i Jevnaker kirke markerte starten på vandringen. Hadeland og Toten ble tilbakelagt på pilegrimsføtter og spanjolene fikk se bla Søsterkirkene på Granavollen, Hadelandsmuseet, vakker natur og Mjøsa åpenbarte seg etter 67 km. På Granavollen på Gran og Hoffsvangen på Toten ble det kultur og matutveksling før siste vandringsdag på vestsiden av Mjøsa gikk til Kapp og Skibladnerbrygga. Der fikk Skibladner en varm velkomst av vel 300 spanjoler og tilreisende, før statsråd Rigmor Aaserud åpnet pilegrimsleden til vanns over Mjøsa og Skibladner fikk status som pilegrimsbåt. På Toten stilte Vest-Oppland Dølahestlag opp med 6 ekvipasjer over to dager for å delta i vandringen. Overfarten til Hamar foregikk i 3 båter, Skibladner, Vikingbåt og fridtidsbåten Friskus. Etter landstigning i Hamar fikk Acasan med seg ett kort besøk i St Torfinn kirken før Domkirkeodden og vandring til Hedmarkstoppen. På dag to ble det opptog i Hamar sentrum før Domkirkeodden og Hedmarksmuseet ble besøkt. Her fikk spanjolene en omvisning og konsert før kvelden ble avsluttet. Siste dag i Hamar vandret Acasan fra Hedmarkstoppen til Veldre Kirke. I løpet av denne vandringen fikk spanjolene besøkt Furnes og Veldre kirke samt sett fin Ringsaker natur med kulturminnene som finnes langs leden på denne strekningen. I Hamar stilte Hedmark Dølahestlag opp og satte sitt preg på vandringene i Hamarregionen. Så stod Gudbrandsdalen for tur, mandag 23. juli ankom vandringen til Gudbrandsdalen og Krekke. 183 spanjoler, ett ti talls lokale vandrere og 4 hesteekvipasjer fra Dølahestlagene startet fra Krekke mot Fåvang. I Fåvang sentrum stod Næringsforeningen med Brede Bystadhaugen og Rune Smidesang i spissen, med god støtte fra Øyvind Myhrsveen for opplegget. Her ble det underholdning, kultur- og matutveksling med någgå attåt. Spanjolene satte sitt preg på Nesseskogparken i Fåvang den kvelden. 11

12 Kulturutveksling, Nesseskogen på Fåvang. Dagen derpå gikk spanjolene med ett knippe norske vandrere fra Fåvang over den Høie bro til Ringebu Stavkirke og Prestegården. På denne strekningen fikk vandringen ett overblikk over Gudbrandsdalen fra Høgkleiva. Her fikk de omvisning i Ringebu Stavkirke og Prestegården av en spansktalende Einar Høistad før Prestegårdens venner serverte baguetter og kaffe. På tunet ble det, etter en god kvil, arrangert en katolsk messe ved spanjolenes egen prest pater Blaz. Så gikk turen til Vålebrua og Ringebu via panoramaveien, utsiktsveien fram til sentrum. I Vålebrua fikk innbyggerne en smak av spansk gourmetskinke og kultur. Anni Byskov fra handelsstand i Ringebu presenterte pølsene som er godt kjent av oss som frekventerer Ringebus berømte pølsemakeri. sågar tok noen av spanjolene karstykkje å svømme noen tak i ei kald fryaelv. Fotoapparatene klikket jevnlig for å forevige opplevelsen som dette ga. Ved Sørristuggu Forr stod Jon Toverud og serverte hjemmelaget kirsebærsaft og det satte pilegrimene pris på. På ettermiddagen kom noen slitne, andre fornøyde til Pilegrimssenteret Dale-Gudbrands Gard. Her fikk de en matbit, omvisning og høre historien, veldig billedlig fortalt av senterleder Per Gunnar Hagelien, om møtet mellom Olav den Hellig og Dale- Gudbrand. Mange tok mot til seg og gikk inn i gravhaugen som er åpen, selv på en sen sommerkveld den 25. juli. På Dale-Gudbrands Gard holdt spanjolene en katolsk messe med nattverd. Deres egen pater Blaz forettet. Ett knippe spanjoler sammen med vertskapet på Pilegrimssenter, Dale-Gudbrands Gard. Jon Toverud serverer saft. På dag tre i Gudbrandsdalen fikk Acasan s medlemmer smake på pilegrimsledens utfordringer med en kraftig oppstigning mellom Frya og Hundorp. Mange kjente den i beina. Men før dette fikk de oppleve Fryajuvet med Bersvæinhølen, hvor Peer Gynt arrangement viser forestillinger under Peer Gynt stevnet. Her ble det lunsj og en god rast, ja Matutveksling på Dale-Gudbrands Gard. Torsdag tok Acasan fatt på indrefileten av pilegrimsleden, Dale-Gudbrands Gard til Vinstra via Sør-Fron kirke, Sygard Grytting og ikke minst Skar 680 moh. Her fikk spanjolene historien og Olavstradisjonen tett innpå seg. Tradisjonsbærer Stig Grytting viste fram pilegrimsloftet fra 1300 tallet og en storgard som har vært i slekta i generasjoner. Her 12

13 har pilegrimer overnattet så langt tilbake som Acasan fikk høre luren blåse fra svalen på pilegrimsloftet og trekkspillet dure fra trappen på våningshuset. Så gikk turen bratt oppover gjennom kulturlandskapet opp til husmannsplassen Skar før Loppet ga vandrerne en vidunderlig utsikt over Harpefoss og inn i Jotunheimen. Etter en god matkvil på Solbjør vandret spanjolene ned til Sødorp kapell. Fredag ble Gudbrandsdalsvandringen avsluttet med en tur til Geiranger hvor fjordnorge viste seg fra sin beste side. Dette opplegget stod Innovasjon Norge for. Lørdag 28. juli kom Acasan til Trondheim og Sverresborg. Her møttes langvandrere, lokale vandrere, prester, Acasan og dølahestlagene for å ta fatt på den siste etappen inn til Nidaros. Ett følge på nær 400 mennesker gikk pilegrimsleden fra kirke til kirke før Nidarosdomen og målet. Her kom følelsene frem og dette viste at våre bestrebelser var riktige, pilegrimene nådde frem. En ramme som alle kan misunne, Vestfronten med helgenene, trompetkonsert, folkestimmel og fakkelrekke møtte pilegrimene. De frammøtte fikk se et pilegrimstog med spansk og norsk kultur. Vel 183 spanske pilegrimer, 4 hesteekvipasjer, representant fra den spanske ambassaden, Innovasjon Norge og pilegrimsentusiaster var fremme og godt fornøyd. Deltagerne kan se tilbake på en vandring som viser frem gjestfriheten langs leden, reiseliv, kulturminner og natur på norsk. Pilegrimssentrene på Gran, Hamar og Hundorp er godt fornøyd med vandringen. Dette har skapt mye publisitet rundt pilegrimsleden. Vi har fått vist fram noe av det pilegrimsleden og regionenes reiseliv kan by på. Vi har fått vist frem et utvalg av kirkene og kulturminnene våre og ikke minst visst at vi kan takle såpass store opplegg. Sier hovedansvarlig Per Gunnar Hagelien som takker alle involverte for samarbeidet og fleksibiliteten. Per Gunnar Hagelien takker også alle de som møtte opp langs veien med saft og mat, samt for å hilse pilegrimene velkommen. Vertskapet på Sygard Grytting med Karen Sand fra den spanske ambassaden og Luca Bocci fra Innovasjon Norge. Dølahesten foran Nidarosdomen. 13

14 K Y R K J E b l a d F O R S ø r - F ro n En sommer er over Men rop på høsten så kommer`n. Slik er det å bo i nordlandene: Somrene våre er korte. Til gjengjeld er ingen folk på jord mer glad i den lyse varme årstid, enn vi som har så lang og kald vinter. Hvert år gleder vi oss på ny over du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song. Du spår at Gud oss lager ein betre vår ein gong. Også nå i 2012 var sommer her. Blomstene åpnet seg, trekkfuglene kom igjen fra syden og barna sprang ut og lekte. Du skal ikke ha bodd lenge i Gudbrandsdalen, før du oppdager følgende folkelige tendens: Om dere ikke kommer ut på noen lang ferietur, så vil dere i alle fall til seters når snøen endelig er borte. Er det ikke som vi hører lokketonen: Hu hei, kor er det vel friskt og lett opp på fjellet. Kom opp, kom opp frå den trange dal, opp på fjellet. Mange legger i vei, unge som gamle. Da oppleves en smak av det sorgløse liv, selv om det kan være travelt nok med mat, klær og utstyr som du må ha med deg. Men utsynet fra fjell og vidde er strevet verdt. Glade samvær gir inspirasjon til arbeidsdagene i dalen. På ettersommeren kommer rekreasjon og matauk med bærplukking, jakt og fiske. Selv om menneskene her tilhører et høyt kulturfolk, er dere kanskje først og fremst naturbarn lik dikteren Vinje som synger: No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg, og same vinden heite panna svalar, og gullet ligg på snjo som før det låg. Vi registrerer at utflyttede døler gjerne reiser hjemover i sommermånedene. Kan det ha noe med identitet å gjøre? Å finne seg selv? Nå fatt i røttene sine? Det er vel slik at vi mennesker kommer til oss selv, ikke av oss selv, men gjennom hva vi identifiserer oss med: Landskap, folk, kul- 14 tur og religion: Har ar gudagott att vara! O, vad livet dock ar skjønt! I Sør-Fron er mange store og rike skatter: Et malmfullt klingende målføre, folkemusikk med utallige springleiker, byggeskikk, treskjæring, veving og mattradisjoner. Ikke minst det å komme i samtale med folk og få arbeide i lag med andre, er berikende. Da flyter lett fortellingene frem ofte med dikt og rim. Som innflytter får en inntrykk av at mennesker som bor slik høyt opp mot fjellheimen til Rondane og Jotunheimen, har en poetisk åre. Dere kan deres historie lokalt som nasjonalt. Alt sammen er typisk for Dalenes dal med Gudbrandsdalsdomen i sin midte, hvor klokkene kimer til messe. Selv om man ikke dyrker bonderomantikken, har også den moderne Gudbrandsdal mye å gi av bygdeliv og storslått natur. Alle som driver skog og landbruk benytter sommerhalvåret godt. Ikke få hotell, gårder og fjellstuer tar imot turister. Noen vil sikkert hevde: I år tok sommeren slutt nesten før den var begynt. Kanskje du ikke har fått badet i fjellvatnet engang. Hva da med den globale oppvarming forskerne taler om? Forklaringen skal være at det ikke nødvendigvis går på solskinn, men betyr mer energi i atmosfæren. Det gir sterkere havstrømmer, større luftsirkulasjon og kraftigere nedbør. Kort sagt mer vær. Dog - drømmen kan ingen ta fra oss; vi kan alle be: No soli bak om blåe fjell sitt ljose andlet gjøymer, og myrket yver heimen fell, og jordi ligg og drøymer. Gud lat di åsyn lysa ned, så heilag fred inn i vårt hjarta strøymer. GOD HØST! m.e.

15 Tusenårsstien i lyd -En sti, tretten århundrer, mange historier Tekst: Karl Olsen Foto: Per Gunnar Hagelien 23.juni 2012 ble Tusenårsstien på Dale-Gudbrands gard åpnet. Tusenårsstien i lyd er utarbeidet av Hege B. Huseby og Mari Paus for Gudbrandsdalsmusea A/S ved Pilegrimssenteret på Dale-Gudbrands gard, Sør-Fron kommunes og Oppland fylkes tusenårssted. Turen er delt inn i Kolbein Stærke i møte med Dale-Gudbrands gud. punkter, og tar deg med til alle de 8 kulturminnene på Dale-Gudbrands gard. Lyden du følges av gir klangbunn og stemning. Tanken om et slikt prosjekt dukket først opp i I første omgang ble den skrinlagt, men så tok daværende ordfører Aksel Eng et initiativ på vegne av kommunen. Det ble søkt Sparebankstiftelsen om økonomisk støtte for å utvikle en tusenårssti. Støtte ble gitt, og Gudbrandsdalsmusea A/S ble bedt om å utvikle et konsept som skulle være med å synliggjøre kulturminnene på Dale- Gudbrands gard, og samtidig ivareta Gudbrandsdalsmusea som historieforteller og Olavstradisjonen for Pilegrimssenteret. Resultatet ble en lydtur hvor du får flere muligheter. Du kan velge mellom en arkeologisk utgreiing om det du ser, eller en utgreiing om makt og religion på Hundorp. Et annet tema har fått tittelen Kultur i bevegelse. Her finner du også Tidsreisen som passer for de som er under 10 år. Under overskriften Estetiske turer finner du Å vandre i fortellinger fortellinger og sanger fra Sør-Fron og Gudbrandsdalen.Et annet lydspor har tittelen Å vandre i naturen musikk og poesi fra Sør-Fron, Gudbrandsdalen og Norge. Eget lydspor har Fortellingen om Dale-Gudbrand av Snorre Sturlason,lest avper Tofte, eller du kan velge å høre på en lydkomposisjon i tre deler, tilegnet Tusenårsstien 2012, av Camilla Barratt-Due. Mulighetene er mange, uansett hva du velger vil du få en interessant og spennende vandring som byr på gode opplevelser for både øye og øre! Gå innom Pilegrimssenteret; få med deg en MP3- spiller, gå Tusenårsstien. Tusenårsstien prøves. 15

16 Ny kyrkjeordning Kongen sender prestar, men bøndene bygger kyrkje, heiter eit gamalt ord. Dette avspeglar at kyrkja vår er ei grasrotrørsle og samstundes eit offentleg anliggande. Slik er det like til denne dag. Norge blei samla til eit folk gjennom innføring av kristendomen. Sidan har stat og kyrkje alltid høyrt saman. Det nye er at staten ikkje lenger skal vere konfesjonsbunden og statsrådar er utan vedkjenningsplikt, sjølv om vår konge Harald held på den retten for sin del. Men paragraf 2 lyd: Verdigrunnlaget forbliver vår kristne og humanistiske Arv. Kyrkjeordninga handlar om korleis organisere kyrkja vår. Spørsmålet må avgjerast av Stortinget avdi det krev endring av Grunnlova. Forandringa som kom våren 2012 er ein viktig milepel i Den norske kyrkja si historie. Prest, prost og biskop skal framleis vere statstenestemenn og lønnast av staten. Nytt for kyrkja er at ho ikkje lenger skal kallast statskyrkje, men folkekyrkje. Jamfør revidert paragraf 16: Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Grunneininga i kyrkja er soknet lokalt. Det er det som er eige rettsobjekt og ikkje kyrkjemøtet, sjølv om dette no er eit uttrykt ynskje. Sokna fell ofte saman med kommunane som fylgjer dei gamle prestegjeldsgrensene. 2/3 av økonomien dirigerast kommunalt, 1/3 kjem rett frå statskassa. Det politiske kravet er til gjengjeld auka demokratisering av kyrkja. Då må det haldast reelle valg som kan gje større valgoppmøte. Her er det god erfaring for delegatane til kyrkjemøtet , kor 55 av 77 blei valt direkte. Kravet fra kyrkjeleg hald er at eit konfesjonslaust Storting ikkje gjev detaljerte ordningar, men rammelov som kyrkja er med å fylle med innhald. Etter nedbygging av statleg styre med kongen i statsråd og kyrkjedepartement, har vi fått rådsstruktur i staden; frå sokneråd, fellesråd, prostiråd, bispedømmeråd og like til kyrkjemøte. Parallelt med denne har vi frå før embetslinja: prest, prost og biskop. Dette har ført til at vi har to arbeidsgjevarar i kyrkje. No fremjast det meir og meir forslag om ein. Stridspunktet er kven som skal ha denne makta. Somme peikar på at biskopen er det samlande sentrum som står for tilsyn med kyrkjelydane og symboliserar einskapen i den verdsvide kyrkje. Er det då ikke naturleg at her skjer utnemning av alle tilsette med tilhøyrande arbeidsgjevaransvar? Andre viser til at kommunane set med pengesekken. Vil dei gje løyvingar dersom dei ikkje har noko å seie om vedlikehald og drift av kyrkjer, gravlundar, kyrkjekontor etc? Mellomløysinga kan vere å dele mellom arbeidsgjevaransvar tillagt biskopen og verksemdsansvar på eit eller anna fellesrådsliknande nivå. Der kan representant frå kommuna ha sete. Det er viktig at kyrkja står nær folket med sine tenester. Då må ikkje byråkratiseringa bli for stor. På den andre sida: Miljøene må ikkje bli for små. Dei må vere romslege nok til å gje plass for det teologiske mangfaldet som fins. Fyrst slik får vi ei fargerik kyrkje som menneske kan identifisere seg med og kjenne seg heime i. Kyrkja oppstår når Gud skaper tru i menneskehjarte. Trua kan ingen andre sjå. Det vi ser er menneske som deltek i kyrkjelege aktivitetar. No må folk få handlefridom til å ta ansvar for fellesskapet. Det har vi fått gjennom nyordninga. Den norske kyrkje har vel 4 millionar medlemer. Måtte ho i åra som ligg framføre vekse og utvikle seg til alles beste. M.E. 16

17 Høsttakkefest søndag 16. september Sør-Fron kirke var nydelig pyntet til høsttakkefesten. Bygdekvinnelaget stod for pyntinga. Årets 3. klassinger var med og gikk inngangsprosesjon der de bar med seg frukt og grønt under høsttakkefesten. De deltok også med sang og tekstlesning. 17

18 PRESANTASJON AV NYE KONFIRMANTAR Søndag 9.september kl.11.00,var det presantasjongudstjeneste for årets konfirmantkull i Sør-Fron kyrkje. Foreldre/foresatte og familie forøvrig til årets konfirmantkull var spesielt invitert. HØSTTAKKEFEST MED 3.KLASSINGENE Søndag 16.september var det høsttakkefest i Sør-fron kirke der 3.klassingene ble spesielt invitert. Sokneprest Magnar Elde besøkte dei forskjellige skulene i forkant av Gudstjenesten og forberedte barna på ein sang dei skal synge i Gudstjenesten. BABYSANG I SØR-FRON KAPELL Det blir babysang i kapellet ved Sør-Fron kirke MANDAGER KL Datoene for høsten 2012 er : 24/9-01/10-08/10-15/10-29/10-05/11 og 12/11. BIBELUTDELING TIL 5.KLASSINGANE Søndag 14.oktober er det bibelutdeling til 5.klassingane i Sør-Fron kyrkje. Soknepresten reiser rundt til dei froskjellige skulane på besøk i forkant og etterkant av Gudstjenesta. LYSVÅKEN Lørdag 10.november blir 12.åringane/dei som går i 7.klasse invitert til å ovenatte i kyrkja vår. Der skal det skje ulike aktivitetar utover kvelden der vi bl.a forbereder oss til Gudstjenesten i kyrkja dagen etterpå. Det blir sendt ut brev til kvar enkel ÅPEN KIRKE TAKK! Tusen takk til alle frivillige som satt vakt i kyrkja i sommar. Vi setter stor pris på at dere stiller opp år etter år. Mvh.Staben 18

19 TV-aksjonen 2012 Amnesty International Søndag 21.okt. går den årlige TV-aksjonen av stabelen. I år er det Amnesty International som skal få inntektene av aksjonen, ofte karakterisert som den årlige, landsomfattende dugnaden til beste for mennesker i utsatte situasjoner. Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjon, grunnlagt i London i Norske Amnesty ble etablert i «Verdens vaktbikkje» er et navn som dekker mye av virksomheten, der overvåkning av myndigheter, store selskaper og andre makthavere står i fokus når menneskers frihet, rettferdighet og verdighet er truet. Mange forbinder Amnesty med kampen mot dødsstraff og brev til samvittighetsfanger. Det er ikke alt... Midlene som kommer inn i år skal brukes til å lyse opp de mektiges mørke kroker, iflg. gen.sekr. John Peder Egenæs: «Der ytringer møtes med vold, der fredelig kamp for et verdig liv gir års fengsel, og der penger kan kjøpe statsledere på bekostning av vanlige folks liv. Vi skal forandre situasjonen for disse menneskene, og stanse overgrep.» Amnesty har valgt ut fem områder pengene fra TV- aksjonen skal gå til: 1. Ytringsfrihet: «Å ytre seg er en menneskerett». Retten til å mene, tro og si hva de mener er Amnestys fundament. Etterforsking av menneskerettighetsbrudd, støtte til menneskerettighetsforkjempere som forsvarer ytringsfriheten og press mot overgripere for å frigi samvittighetsfanger, bl.a. i Russland, Midtøsten og Nord-Afrika står sentralt. 2. Bekjempe diskriminering: «Å elske er en menneskerett». Dette er blant Amnestys viktigste oppgaver, både når det gjelder homofiles situasjon i flere land og diskriminering av minoriteter, bl.a. romfolket i Europa. 3. Krigens bakgård: «Trygghet er en menneskerett». Her har Amnesty fokus på voldtekt og seksualisert vold mot kvinner., bl.a. i Kongo hvor kvinnene er fritt vilt for soldater. Det gjelder å peke ut ansvarlige og kreve at overgriperne blir stilt for retten, styrke opplæring av menneskerettigheter for myndigheter og politi og jobbe for at parter i konflikt legger ned våpnene. 4. Bedriftenes samfunnsansvar: «Å leve i verdige omgivelser er en menneskerett». Amnesty er særlig opptatt av internasjonale selskaper som bryter menneske rettigheter og utnytter lokalbefolkningen og deres naturressurser, bl.a. at Shell rydder opp etter oljeutslipp i Nigerdeltaet, og at urfolk får mer informasjon og innflytelse når store selskaper etablerer seg. 5. reformer i Midtøsten: «Å bli behandlet rettferdig er en menneskerett». Amnesty vil bidra til å bygge opp rettssystemer i Midtøsten og Nord-Afrika, etterforske og rapportere om menneskerettighetsbrudd og jobbe for at flere ulovlige fengslede blir løslatt. Jeg ber alle menighetsråd vurdere nøye om de kan støtte aksjonen med et offer eller en gave på aksjonsdagen 21.okt, eller en av de nærmeste søndagene, ta TV- aksjonen med i forbønnen og gjerne oppfordre folk til å være bøssebærere. Vær med og bidra til at TV- aksjonen blir en nasjonal dugnad for menneskers frihet til å tenke, mene og si hva de mener uten frykt for ulovlig fengsling, overgrep eller forfølgelse. Ta ellers kontakt med kommunenes aksjonskomite for nærmere informasjon, eller fylkesaksjons lederne i Hedmark og Oppland: Hedmark v/tore Topp, tlf E-post: hedmark@tvaksjonen.no. Oppland v/wiggo Slåttsveen, tlf E-post: oppland@tvaksjonen.no. Mer informasjon: og Penger som gis i form av offer eller gaver betales inn på innsamlingskontoen: Biskop Solveig Fiske og rådgiver Bjørn Vilberg 19

20 Sommerens Pilegrimskonserter Tekst: Karl Olsen. Foto: Lalita Arkmandritova 10. august sørget Tom Willy Rustad med sine folkemusikkinstrumenter for en flott avslutning på en rekke pilegrimskonserter. Starten gikk 27. juni, og da var det vår tidligere organist James Dickenson som hadde tatt plass på orgelkrakken. Ideen til slike små, uformelle konserter i kirken dukket opp allerede i 2008, hos daværende organist Kjell Inge Midtskogen. Tanken var å invitere til uformelle konserter hver onsdag fra kl , og konsertene skulle være gratis. Musikere, både lokale og regionale, i tillegg til kantoren selv, skulle stå for innholdet i konsertene. Sør-Fron er med i den nasjonale satsingen på utvikling av pilegrimsleden. Sør-Fron kirke er en viktig del av det kultur- og kristenhistoriske landskapet rundt tusenårsstedet og pilegrimsleden. I den forbindelse var det ønskelig fra kantorens side å kalle disse små sommerkonsertene Pilegrimskonserter. Vår nye organist, Sergey Shulga, har fulgt opp initiativet som ble tatt den gangen. Fra og med 27.juni og t.o.m. 10.august er det blitt arrangert 7 små konserter hver onsdag kl Ida Rønshaugen. Justin Surdyn på trompet med Thor Kvande på piano. 20

21 Vi har fått høre Henry Eggen på trombone, Ida Rønshaugen på saxofon og vår egen organist, Serey Shulga, på orgel. Lena Lien var heime på besøk frå USA, og hadde tatt med seg saxofonen sin. 5. juni fikk vi en flott konsert med henne og James Dickenson. Lena hadde tatt med seg et knippe av sine egne komposisjoner til konserten. Hun hadde også tatt med seg ektemannen, Justin Surdyn, som kunne by på en spennende trompetkonsert da juli gikk over i august. Barnehagen frå Midtbygda oppvekstsenter var blant publikum på den konserten, og det oppsto god og morsom kontakt mellom barnehagebarna og Justin. Frå Lena og Justin har vi mottatt følgede mail: Justin og jeg gleder oss alltid til å besøke fagre Fron, og det er ekstra stas å få spille i Gudbrandsdalsdomen som vi begge har gode minner frå, sommer som vinter. Sør-Fron kirke har blitt et samlingssted for både tro og kultur,og jeg håper at våre musikalske innslag bidro til en ekstra opplevelse i samenheng med pilegrimsdagene. Musikken gjenspeiler gjerne vår egen vandring gjennom musikkens verden, frå Bach til Basie, men inneholder også originale komposisjoner som er inspirert av naturen rundt vårt flotte samlingssted. Med en storartet akustikk midt i sentrum av inspirasjonskilden, er Sør-Fron kirke et sted vi alltid vil vende tilbake til, og vi håper at neste anledning byr seg snart. Sergey Shulga, som har vært ansvarlig for arrangementet, er godt fornøyd med alle konsertene, og sier at det var gledelig å registrere at tilhørerne økte utover sommeren. Organisten har fått tilakemelding om at det var gode og varierte konserter. Sergey Shulga vil takke alle som stilte opp for et symbolsk honorar som var villige til å delta i dugnadsinnsatsen Pilegrimskonsertene Takk også til soknerådet som avsatte midler slik at konsertene kunne avholdes. Sommerens erfaring gir inspirasjon til å fortsette med denne type arrangement. Lena Lien og James Dickenson. 21

22 DET SKJER! HØGSTDAGSBØNN I SØR-FRON KAPELL Onsdag 3.oktober kl Onsdag 14.november kl Onsdag 5.desember kl Andakter på Sørheim Torsdag 13.september kl Torsdag 4.oktober kl Torsdag 25.oktober kl Torsdag 8.november kl Torsdag 29.november kl Julaften 24.desember kl ROMJULSKONSERT I SØR-FRON KIRKE Søndag 30.desember kl er det romjulskonsert i Sør-Fron kirke. Fullsatt kyrkje er ein hyggelig musikalsk tradisjon 6.dag jul i Sør-Fron. I år er tre dyktige sangjenter våre musikalske hedersgjester. Øyerjenta Ingeborg Schubeler Gillebo kjem direkte frå Metropolitan Opera i New-York. Frå Vinstra har vi med oss 12 år gamle Ihne Røssummoen Haugen. Tina Lie er den siste av dei tre,ho er busett i Ringebu og reiser innland og utland som kritikarrost Sanger Jo-Asgeir Lie, Tom W Rustad, Erlend Styve og Øystein Rudi utgjer Kvarts, og vil saman med fleire gode musikkvener sy saman årets musikalske romjulskalas! Velkome! Øystein Helsing frå Diakoniutvalget Diakoniutvalget legg i samarbeid med kyrkja til rette for at folk i bygda skal kunne møtast til høgsdagsbøn. Servering og underhaldningsinnslag. Fellesskap i nestekjærleik og solidaritet. Alle er velkomne i kapellet, Sør-Fron kyrkje! «Høgstdagsbøn» Oktober: Onsdag 3.oktober kl November: Onsdag 14.november kl Allehelgensdag 4. november kl 11.00: Gudsteneste Kyrkjekaffe i kapellet Desember: Onsdag 5.desember kl Behov for skyss? Ring Eldrid Listad (tlf: ) Synøve Barlund Fladby (tlf: ) Vennleg helsing oss i Diakoniutvalget Kari Hovemoen Hildur Skurdal Oddveig Strand Eldrid Listad Mari Dalseg Ivar Hovden Tine Elisabeth Slang 22

23 Slekters gang Døpte: Arne Mathias Falkenhaug f Lucas Rønningen Moen f Robin Haugen Beitokken f Ingrid Rytviken Herheim f Marcus Kristiansen f Loke Tribiel Kristiansen- Myrvold f Marie Kristine Isum f Sander Krokgjelet f Casper Reiss Ølstad f Darwin Bredevein f Sander Skogen Widme f Markus Rolstad f Olaf Wadahl f Adrian Løvoll Røisli f Vebjørn Eiesar-Mæhlum f Elin Anita Nyborg Kristiansen f VIGDE: Marit Stokke og Anders Andreas Engh Gunn Karlsen og Geir Olsen Minni Nyhus og Hans-Petter Randen Margarita Yurilova og Christian De Jung Øien Ingrid Rønningen og Trond Overaae Wenche Renate Bøløkken og Erik Rønning Silje Marie Hauge Røed og Iver Johan Stavsholt Vestre Cathrine Skarpnord Vangen og Øyvind Johansen Inger Lise Holen og Morten Bergslien Reidun Anita Enget og Morten Hovden Elise Gran og Kåre Tvete Kristin Skansgård og Halvor Rudland Jeanette Skar og Vidar Nylund GRAVFERD: Margrethe Britt Olsen f Ottar Scheie f Magne Korstad f.1924 Ragnhild Bjørkhaug f Liv Wadahl f Sverre Lillegård f Rønnaug Rolstad f Bjørn Brudeli f.1942 Arne Bjørkhaug f Klara Amalie Haugen f Reidar Andersen f.1941 Erling Rolstad f Magnhild Grindhaugen f Kari Borolien f Marie Haverstadløkken f Petter Svelle f Syver Nordlien f Kristine Isum f.1921 TIL TJENESTE Kirkekontoret: Kirkekontoret i Sør-Fron Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron. Telefon: Fax: E-post: kirkekontoret@sor-fron.kommune.no Kontortider: Mandag stengt, tirsdag, onsdag torsdag og fredag kl Sogneprest: Magnar Elde. Bergevegen 23, 2647 Sør-Fron. Tlf. arbeid: Privat: Mobil: E-post: magnar.elde@sor-fron.kommune.no Organist: Sergey Shulga, Oddvar Nygaardsveg 14, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid : Mobil: E-post: sergey.shulga@sor-fron.kommune.no Kirkeverge: Bjørg Sørjordet, Torehaugveien 10, 2640 Vinstra Tlf. arbeid: Mobil: E-post: bjorg.sorjordet@sor-fron.kommune.no Kirketjener: Arild Larshaugen, Nordre Liaveg 320, 2647 Sør-Fron Tlf: Sør-Fron kirke Mobil: Espedalen Fjellkirke: Arnt Ove Voldbakken 2658 Espedalen. Mobil: E-post: arnt@dalseter.no Klokker: Synøve Barlund Fladby, Sigurdvegen 36, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid: Mobil: E-post: synove.barlund.fladby@sor-fron.kommune.no Menighetspedagog: Hanne Elisabeth Knutsen, Stuguvollv. 23, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid Mobil: E-post: hanne.knutsen@sor-fron.kommune.no Sør-Fron sokneråd: Leder: Kristian Haave, Kongsv. 532, 2647 Sør-Fron Tlf E-post: kri-haa@online.no Nestleder: Synnøve Bø Hansen, Flatmosvingen 5, 2647 Sør-Fron Tlf E-post: synnove.b.hansen@online.no Helen Svelle, Edda Borgen, Karl Olsen, Tine Elisabeth Slang, Ivar Hovden og Berit Brenden Bredeli Vararepr.: Aud Elinor Moheim, John Arne Fossehagen, Inger Elisabeth Pedersen, Jens Ove Isumhaugen og Nils Martin Voldberg SØR-FRON KYRKJEBLAD Sør-Fron Kyrkjeblad kommer ut med 4 nummer pr. år. Det deles ut til alle husstandene i kommunen. Minste kontingent er kr. 100,. I redaksjonen: Karl Olsen, Gudveig Rønn og Sognepresten. Bankgirokonto: Grafisk produksjon og ekspedisjon: Dale-Gudbrands Trykkeri as, 2635 Tretten. Tlf Fax: Besøk vår hjemmeside: Stoff til kyrkjebladet sendes redaksjonen eller ring telefon Stoff kan også sendes på mail: prestekontoret@sor-fron.kommune.no 23

24 Velkommen til kirke 9.september-15.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke: kl.11.00: Gudstjeneste Presantasjon av nye konfirmanter. 16.september-16.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl.11.00: Høsttakkefest. 23.september-17.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Espedalen fjellkirke kl.11.00:høsttakkefest 30.september-18.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl.11.00: Gudstjeneste 7.oktober-19.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl.18.00: Salmekveld 14.oktober-20.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl : Familiegudstjeneste-utdeling av bibler til 5.klasse 21.oktober-21.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Øvertun grendahus kl : Grendahus Gudstjeneste 28.oktober Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl : Bots-og bønnedagsgudstjeneste 4.november Lit.farge: Hvit Sør-Fron kirke kl.11.00: Allehelgendags-gudstjeneste 11.november-24.s.i.treenighetstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl : Lysvåken-Gudstjeneste 18.november-25.s.i treenighetstiden Lit.farge: Grønn Espedalen Fjellkirke kl : Gudstjeneste 25.november-Domssøndag/kristi kongedag Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl : Gudstjeneste. 2.desember-1.s.i adventstiden Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl.11.00: Familiegudstjeneste-utdeling av bøker til 4-åringene. 9.desember-2.s.i adventstiden Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl.18.00: Lysmesse-konfirmantene deltar. 16.desember-3.s.i adventstiden Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl.19.00: Bygdas egen julekonsert Ved forandring, se annonse i GD. ALLHELGENSDAG På Allehelgensdag 4.november minnes vi alle de som har gått bort siste året. Pårørende blir spesielt invitert til Sør-Fron kirke til gudstjeneste kl Sør-Fron sangkor deltar. Etterpå blir alle invitert til samvær i kapellet. Der blir det servert kaffe og kaker. KIRKESKYSS Hvis du ønsker skyss til gudstjeneste eller høgstdagsbønn, kan du ringe til: Gunnar Molvik Du kan også ringe kirkekontoret i åpningstida på telefon , eller Eldrid Listad på tfl Kirkeskyssen koster kr. 30,- tur / retur. Diakoniutvalget PYNTING OG STELL AV GRAVSTEDER ARNE SLÅEN fra Harpefoss tar på seg planting og stell av graver på Sør-Fron kirkegård. Han har adresse: Skrangelliveien, 2647 Sør-Fron. Tlf /