International Baccalaureate Diploma Programme

Transkript

1 World Literature Assignment 1 International Baccalaureate Diploma Programme Norwegian A1 HL Word count: 1115 Hvordan representerer de dyriske fremstillingene i Kafkas Forvandlingen og Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj liv det system- og samfunnskritiske? Written by Nicolai Kristen Solheim session number: Berg videregående skole Oslo, Norway

2 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 1 Session number: Word count: 1115 Hvordan representerer de dyriske fremstillingene i Kafkas Forvandlingen og Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj liv det system- og samfunnskritiske? I både Kafkas Forvandlingen og Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj liv finner vi fragmenter av de samme dehumaniserende elementene og de dyriske fremstillingene. En kan spørre seg: hva inspirerte til disse dyriske fremstillingene? Personlige opplevelser og erfaringer, eller er det bare et virkemiddel for å nå ut til et publikum? En kan med stor sikkerhet si at det er de personlige erfaringene og opplevelsene som har lagt grunnlaget for de dyriske fremstillingene en finner i disse to verkene. I form av metaforer, symboler og egenskaper framtrer dyriske fremstillinger i verkene som kan avbilde to forskjellige samfunn på to forskjellige geografiske og sosiale områder. Det ene skrevet av Franz Kafka. En tsjekker i det østerriksk-ungarske riket. En tysktalende blant tsjekkere. En jøde blant tysktalende. Og en vantro blant jøder og med en dominerende far som hadde mye innflytelse på livet hans. Med andre ord; undertrykket av en undertrykt minoritet. Det andre skrevet av Alexander Solsjenitsyn som selv var tvangsinnsatt og opplevde de elendige forhold i de sovjetiske arbeidsleirer GULag-leirene. Kategorisert som en intellektuell ble han et offer for det autoritære som var å finne i daværende Sovjet. En undertrykket i det samfunnet han levde i. At de dyriske fremstillingene av mennesket og menneskene i disse to verkene utrykker tanker og meninger rundt forfatternes egne opplevelser og erfaringer er noe vi kan gå ut fra. Allerede fra begynnelsen av verkene blir vi presentert for dyriske fremstillinger som assosierer mennesket inn i et større holistisk bilde. Eksempelvis har vi Gregor i Franz Kafkas Forvandlingen som kanskje er det mest åpenbare eksempelet på en dyrisk fremstilling i det ene av de to verkene. Her våkner Gregor og oppdager at han er en bille. Det er visse egenskaper ved det bildet vi har av biller som gjør det mulig å trekke paralleller. Bruken av en bille som en dyrisk fremstilling på Gregor kan reflektere forfatterens egne tanker og meninger. Hvorfor fremstilles egentlig Gregor som en bille? Kanskje svaret ligger i det at biller er hjelpeløse når de ligger på ryggen. Den myke buken ligger åpen og ubeskyttet, og det er ikke en sjanse at en raskt kan 1

3 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 1 Session number: Word count: 1115 innta en forsvarlig posisjon dersom en skulle føle seg truet og en må da føye seg for den dominerendes autoritet. Kan det være nettopp dette Kafka prøver å uttrykke når han tar i bruk denne dyriske fremstillingen av Gregor? Hans egen opplevelse av farens dominante figur? I kontrast til Kafkas Forvandlingen har Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj liv lite klare dyrefremstillinger av samme grad. Her møter vi tvangsarbeidere som blir mer objekter med dyriske tendenser enn mennesker i det systemet som holder dem fanget. Eksempelvis blir Ivan Denisovitsj kalt Shukhov eller, bedre, Shcha-854 gjennom verket, noe som kan representere ødeleggelsen av den individuelles personlige identitet som ikke bare fant sted i disse leirene, men hele daværende Sovjet. En skal ikke se bort fra at dette uttrykker en kritikk av de ideologier som preget system og samfunn. Videre bruker Solsjenitsyn enkle dyriske paralleller, men uten å ta tak i noen kontinuerlige dyreskikkelser. I verket skildres mennesker som har blitt objekter i et autoritært samfunn, uten verdighet, eller makt til å bestemme over seg selv. Simpelthen et verktøy for de autoritære for å bygge opp fedrelandet. En kan sammenligne disse med marionetter. Hvor det er de autoritære som drar i snorene og styrer forestillingen slik som det passer dem. En opplever i Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj liv at de menneskelige tendenser etter hvert byttes ut med dyriske egenskaper og tendenser. Det er på mange måter et dyrisk bilde, eller en beskrivelse, på de innsatte og deres handlinger. Mye av beskrivelsene gir negative paralleller til dyreriket, som for eksempel direkte beskrivelser brukt av Shcha-854 når han omtaler de andre innsatte som skitne hunder under måltidene i henhold til deres spisevaner som en følge av GULag-leirens effekt på mennesket. Flere konkrete eksempler kan være gammel leirulv, som Shcha-854 beskrev formannen for gruppe 104 hans gruppe. I tillegg til de direkte og konkrete parallellene, finnes det flere indirekte fremstillinger dersom en ser på de innsattes behandling. Vaktene behandler dem som udyr helt uten verdighet og respekt. Den største kontrasten på disse to verkene ligger i måten det dyriske blir fremstilt. I Kafkas Forvandlingen møter vi den konkrete og åpenbare dyreskikkelsen i form av en bille, mens vi i Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj liv møter dyriske assosiasjoner i form av beskrivelser og oppførsler. 2

4 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 1 Session number: Word count: 1115 Både Kafkas Forvandlingen og Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj liv har begge den likhet at de omfatter undertrykkelse. Riktignok i forskjellige omfang, da det ene verket bygger på undertrykkelse innen familie og det andre verket undertrykkelse i et samfunn. Dersom vi ser på likhetene mellom forfatterne, ser vi at begge fysisk og psykisk ble dominert av en autoritær part, noe som resulterte i frihetsberøvelse og tap av identitet som marionetter under noe autoritært og innflytelsesrikt som styrte deres liv. En kan fundere på om disse dyriske fremstillingene representerer aspekter rundt de system og samfunn som satte begrensninger til deres frihet? Begge forfatterne bruker i verkene negative dyriske fremstillinger som gir oss et bilde av deres forhold til den dominerende parten. Forfatterne uttrykker kanskje gjennom dette en lengsel etter den individuell personlige identitet med makt til å bestemme over seg selv. Slik som forfatterne gjør rede for historien i verkene, skildres en undertrykt identitet fanget i et system og kampen for å overleve. Det er realistisk å si at de dyriske fremstillingene som vi finner er basert på forfatternes egne opplevelser og erfaringer. Videre kan en på grunnlag av dette si at forfatternes egne opplevelser og erfaringer reflekterer deres holdning til, og kritikk av, system og samfunn. Ser en på dette i forhold til den tyske filosofen Hans Blumenberg og den filosofiske retningen kjent som metaforisme, kan en la seg overbevise om at de personlige opplevelsene og erfaringene er det som har inspirert til de dyriske fremstillingene. Hans Blumenberg mener nemlig at den skjulte mening som gjemmer seg bak metaforer og andre abstrakte fremstillinger er det nærmeste en kommer sannheten. En må derfor ty til bruken av framstillinger, symboler og metaforer for å gi et så klart bilde av sannheten som mulig. Med andre ord er de dyriske fremstillingene som en finner i disse verkene preget av forfatternes egne opplevelser og erfaringer av de system og samfunn som har hatt innflytelse på livene deres. Skal vi tro filosofen Hans Blumenberg, gir derfor både Franz Kafka og Alexander Solsjenitsyn et forsterket og klart utrykk for deres kritikk av de system og samfunn som styrte livene deres gjennom bruken av dyriske fremstillinger. 3

5 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 1 Session number: Word count: 1115 Works Cited Kafka, Franz. Forvandlingen. Trans. Trond Winje, Carl Fredrik Engelstad and Arild Vange. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, Solzhenitsyn, Aleksandr. One Day in the Life of Ivan Denisovich: A Novel. Trans. H. T. Willetts. New York: Farrar, Straus & Giroux, Sources "Hans Blumenberg." Hans Blumenberg. 13 Sept < "Hans Blumenberg." Hans Blumenberg. 13 Sept < "Hans Blumenberg." Hans Blumenberg. 11 June Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS). 13 Sept < "Marionett." Marionett. 13 Sept < 4

6 World Literature Assignment 2c International Baccalaureate Diploma Programme Norwegian A1 HL Word count: 1380 Ære og skam som sentrale temaer i Soga om Ramnkjell Frøysgode. Written by Nicolai Kristen Solheim session number: Berg videregående skole Oslo, Norway

7 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 2c Session number: Word count: 1380 Ære og skam som et sentrale temaer i Soga om Ramnkjell Frøysgode. Då tok dei Ramnkjell og mennene hans og batt hendane deira på ryggen. Deretter braut dei opp uteburet og tok reip ned frå krokane. Siden tok dei knivane sine og stakk hol på hælsenene deire, drog reipa igjennom, kaste dei opp over stonga og batt dei fast der, åtte saman. 1 Ramnkjell reid heim og fortalde kva som hadde hendt. Han fekk seg mat, og deretter samla han sytti mann. Dermed rid han vest over heia og kjem uventa til Adalbol, tek Såm på senga, og leier han ut. 2 På 1200-tallet var det lagt mye vekt på menneskelig verdighet, noe som vi finner i Soga om Ramnkjell Frøysgode. Uten at vi kan fastsette et faktisk historisk grunnlag rundt personene og hendelsene i sagaen, kan vi med stor sikkerhet anta at ære og skam ligger som sentrale temaer gjennom hele sagaen om Ramnkjell Frøysgode. Sagalitteraturen omhandler gjerne menneskelig verdighet gjennom skildringene av enkeltpersoner i konflikt med hverandre. Dersom det skulle oppstå urett og uenighet fantes det folkesamlinger, også kalt ting, hvor en kunne komme til enighet eller anklage stridende parter. Det var da opp til den enkelte med gòdord å legge frem en anklage eller støtte andre med sitt gòdord. Loven sa derimot ingenting om hevn og oppgjør, da det ikke eksisterte en utøvende makt på Island da handlingen i sagaen fant sted. Likevel var det andre faktorer som styrte dette på lik linje med rasjonelle prinsipper. Det fantes allment aksepterte formaliteter rundt hevn og oppgjør som det ble forventet at partene i konflikt respekterte. Voldelige konflikter var også noe en ønsket å unngå, da fredelige løsniger gjennom bøter og kompensasjon var å foretrekke dersom det var mulig. Konflikter som utspilte seg voldelig endte gjerne i ære og skam, hvor det kun var den ene parten som kom fra det med æren i behold. I Soga om Ramnkjell Frøysgode møter vi slike rettsystemer, normer og retningslinjer for korrekt adferd. Selv om vi ikke nødvendigvis blir utsatt for noen direkte eksempler på dette, 1 Xxx. Soga om Ramnkjell Frøysgode. Trans. Bjarne Fidjestøl. 1th ed. Oslo: Det Norske Samlaget, Kap. 13: 9. avsnitt (s. 52) 2 Xxx. Soga om Ramnkjell Frøysgode. Trans. Bjarne Fidjestøl. 1th ed. Oslo: Det Norske Samlaget, Kap. 19: 3. avsnitt (s. 65) 1

8 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 2c Session number: Word count: 1380 møter vi mye gjennom de forskjellige hendelsene i sagaen. Et godt eksempel på dette er omstendighetene rundt de to utdragene som blir fokusert på i denne oppgaven. Det finnes også andre gode eksempler på dette i teksten. Eksempelvis skildres det at Ramnkjell gikk til sengs om kvelden, sov natten over, før han omsider ikledd et mørkeblått klede ble Einar til bane om morgenen. På den tid var det slik at drap gjort i ly av mørket nattdrap var æreløst. Slike handlinger kunne resultere i negative utslag for gjerningsmannen og hans ætt, og kunne videre påvirke ens posisjon i samfunnet og ettermæle i ettertiden. Det som er viktig å notere seg er at Ramnkjell respekterte disse formalitetene, og ventet til neste morgen før han bega seg ut. Det krevdes også at en mann med ære måtte lyse et drap innen tre dager, da drapet ville bli betraktet som mord dersom det ikke ble lyst. Ramnkjell lyste drapet på Einar straks etter at det var gjort, og reiste en varde på gravrøysa av respekt. Deretter tilbød han også kompensasjon til den falnes ætt, noe som ikke ble akseptert. På denne måten oppsto konflikten mellom Ramnkjell og Såm. I denne sagaen blir den enkeltes ære utsatt for en rekke prøvelser. Sto en seg ikke opp for sin ære gikk det ikke bare utover ens egen posisjon i samfunnet, men en dro ned hele ætten og ens eget ettermæle. Vi kan på mange måter si at ære og skam er tilknyttet den enkeltes og ættens identitet i de tidligere ættesamfunn, og at denne identiteten beskriver posisjon i et samfunn. Dette gjelder både Såm og Ramnkjell og deres ætter og vi finner i disse utdragene en sammenheng mellom deres ære og skam, og posisjon i samfunnet. Begge disse utdragene er viktige vendepunkt i sagaen, da det er i disse avsnittene at det skildres maktskifter mellom to ætter i Adalbol. Disse maktskiftene kan også skildres som måloppnåelser for den enkelte, på den måte at det er gjennom dette en kommer til makten og oppnår ære. Noe som vil være realistiske mål for både Ramnkjell og Såm. I det første utdraget blir vi kjent med hvordan Såm overtar makten i Adalbol. En kan spørre seg om denne typen blodhevn som skildres skjer i henhold til de normer og formaliteter som på den tid fantes. Vi blir fortalt at Såm og de som støttet ham tok [ ] Ramnkjell og mennene hans og batt hendane deira på ryggen. Deretter braut dei opp uteburet og tok reip ned frå krokane. Siden tok dei knivane sine og stakk hol på hælsenene deire, drog reipa igjennom, kaste dei opp over stonga og batt dei fast der, åtte saman. 2

9 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 2c Session number: Word count: 1380 En kan ikke unngå å stille spørsmål ved utførelsen av blodhevnen. Det at Såm tar livet av Ramnkjells menn på en slik brutal og ondsinnet måte som blir skildret i sagaen, selv om Ramnkjell ber Såm holde dem utenfor, kan på mange måter bli ansett som galt dersom vi skal ta omstendighetene i betraktning. Blodhevn på den tiden var et oppgjør mellom ættene som var involvert, og en skulle derfor bare hevne seg på medlemmer av den ætten. Ramnkjell blir likevel spart, forvist og må ta seg til rette med skammen. Han blir etter dette nødt til å bygge opp igjen den makt og ære han før hadde. Som motsetning til dette maktskiftet i Adalbol, finner vi senere i sagaen det andre utdraget som det fokuseres på i denne teksten. Dette utdraget refererer til noe som går roligere for seg. Om dette er gjort bevisst, eller om det er et historisk korrekt grunnlag bak det er noe en kan fundere på, men en kan ikke unngå de aspekter som skam og ære. Vi får vite at Ramnkjell reid heim og fortalde kva som hadde hendt. Han fekk seg mat, og deretter samla han sytti mann. Dermed rid han vest over heia og kjem uventa til Adalbol, tek Såm på senga, og leier han ut. Den største forskjellen er at ingen av Såms menn må bøte med livet, og hele hendelsen blir skildret langt roligere enn under det forrige maktskiftet. I dette utdraget blir Såm leid ut, og han får vilkårene av Ramnkjell. Teksten skildrer ingen voldelige hendelser, og det hele skjer heller rolig. Vi får også det inntrykket at skam og ære spiller en sentral rolle i begge disse utdragene. Ramnkjell tar ikke mer enn det han har tapt, og Såm mister ikke mer enn det han hadde. Alt blir nesten slik som det var før men med noen unntak. Det som også er verdt å merke seg er at i begge disse enkelthendelsene er det bare en av partene som kommer ut med æren i behold, mens den andre blir vanæret og må leve med skammen. Etter hendelsen i første utdrag får Ramnkjell to vilkår, og sier Mang ein mann ville vel tykkje at ein snar daude var betre enn slik svivørding. Gjennom dette, uttrykker Ramnkjell at han velger hån og forakt fremfor død, og at han med andre ord velger å leve videre med skammen. Det kan likevel virke som han prøver å mildne denne skammen da han uttrykker Eg gjer det mest for sønnene mine, for dei kjem nok ikkje langt om eg døyr ifrå. Når Ramnkjell atter er tilbake i setet på Adalbol og med makt over Såms liv, sier han [ ]eg skal ikkje vere mindre til mann mot deg enn du var mot meg. Han gir deretter Såm de samme vilkårene som han selv fikk den gang da Såm rådet over hans liv, og vi kan gjennom disse to situasjonene se hvilke sentrale roller ære og skam har i denne sagaen. Disse ordene alene 3

10 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 2c Session number: Word count: 1380 demonsterer hvilket fokus åndelige verdier som ære hadde i de gamle ættesamfunnene. Det Ramnkjell uttrykker er at han ikke er noe mindre ærefull, snarere tvert imot, og vil ikke være noen dårligere mann enn sin motstander, Såm. For Ramnkjell var det viktig å gjenopprette den posisjon i samfunnet som han mistet da Såm vant støtte under folkesamlingen, og han oppnådde dette gjennom blodhevn og ved å ta tilbake det som en gang var hans. Gjennom dette satt han seg også i en mektigere posisjon enn det han noen gang hadde vært i tidligere. Han hadde større landområder og han hadde støtte fra de med gòdord. Ut fra disse to hendelsene som fungerer som vendepunkt i sagaen, kan det virke som om hele samfunnet var basert på ære og skam, respekt og rasjonelle prinsipper. Uten ære kunne en ikke leve fritt, noe som kanskje Såm uttrykker da han til slutt må leve under Ramnkjell på sin tidligere gård. Vi får også det intrykket av at skam og ære er satt inn i et system, og på mange måter kan virke samfunnsregulerende. Dersom en ikke opptrådde slik som var forventet under de rette omstendighetene, hadde en lite menneskelig verdighet og ble ansett som en person med lite eller ingen ære. Et eksempel på dette kan være hendelsene knyttet til disse to utdragene, hvor vi tydelig ser spor av regler for handlinger satt i system. Dette kan være prosessene som leder til de to maktskiftene, eller omstendighetene rundt blodhevn. Eksempelvis dersom et drap ikke ble lyst, ble det betraktet som mord noe en fant lite ære i. Ved å opprettholde sin egen og ættens ære, oppnådde en også større respekt og posisjon i samfunnet. Vi kan konkludere med at ære og skam er knyttet til den identitet den enkelte og den enkeltes ætt har i et samfunn, og derfor er sentrale temaer gjennom hele Soga om Ramnkjell Frøysgode. 4

11 Nicolai Kristen Solheim World Literature Assignment 2c Session number: Word count: 1380 Works Cited Xxx. Soga om Ramnkjell Frøysgode. Trans. Bjarne Fidjestøl. 1th ed. Oslo: Det Norske Samlaget, Sources "Island." Aschehougs Konversasjonsleksikon. 5th ed. 21 vols. Oslo: H. Aschehough & co (W. Nygaard) AS, "Island." Aschehougs og Gyldendals Store Norske Leksikon. 4th ed. 21 vols. Oslo: Kunnskapsforlaget, H. Aschehough & co (W. Nygaard) AS, and Gyldendal ASA,