Bio-3309: Kjemikaliearbeid 11. januar Ingar H. Wasbotten

Transkript

1 Bio-3309: Kjemikaliearbeid 11. januar 2011 Ingar H. Wasbotten Daglig leder Unilab Analyse AS

2 Innhold Ansvar Generell sikkerhet på laboratoriet Avfallshåndtering Organiske løsmidler Etsende kjemikalier Brannfarlige / eksplosive kjemikalier Miljøskadelige stoffer

3 Ansvar Alle skal rette seg etter HMS-håndbokas bestemmelser. De skal gjøre seg kjent med lover og forskrifter som gjelder deres arbeid De skal medvirke til et godt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte HMS-arbeidet De skal bruke nødvendig verneutstyr og verneinnretninger Melde fra til ledelsen ved feil og mangler og tilløp til ulykker, skader og yrkessykdommer

4 Risikovurdering av eksperimenter Risikovurdere et eksperiment før oppstart Skriftlig vurdering som skal være kjent for samtlige ved fakultet/avdeling før oppstart Trening Lokal opplæring før arbeid kan påbegynnes (1 år: Bio- 3309) Eksponeringsregister ved UiT: Helseskadelige kjemikalier: Kreftfremkallende og mutagene stoffer Åpne radioaktive kilder: Mulig eksponering for >6 msv/år Biologiske faktorer: Fareklasse 3 og 4

5 Generell sikkerhet på lab: Verneutstyr og innretninger Personlig verneutstyr Briller, frakk, hansker, gassmaske Hold god orden! Laboratoriets verneinnretninger Avtrekksskap, brannvernutstyr, øyedusj, nødutganger, alarm/detektor-systemer Gjør deg kjent med hvor disse verneinnretningene finnes i laboratoriet!

6 Generell sikkerhet: Engangshansker Benytt rett type hansker Nitrile, latex, vinyl Allergiske reaksjoner kan forekomme med naturlig gummi latex hansker Spesialhansker må brukes i enkelte tilfeller Sjekk alltid Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad (HMS-datablad): Info om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak

7 Generell sikkerhet: HMS-datablad / stoffkartotek Kjenne til hva du jobber med! Informasjon finner du på HMS-databladet Vær sikker på at du har siste utgave av databladet tilgjengelig Arbeidstakere skal: Kjenne HMS-lovgivningen som gjelder for deres arbeid Følge de retningslinjer, rutiner og instrukser som gjelder for deres arbeid

8 Generell sikkerhet: Innkjøp og merking Innkjøpsrutiner Alle helsefarlige og brannfarlige kjemikalier er faremerkepliktige Faresymbol (bilde/bokstavkode) R-setninger angir risikomomenter og fareklasser S-setninger angir vernetiltak Uoriginal emballasje

9 Faresymboler Xi Xn T Tx F Fx O C N E

10 REACH (Registration, Evaluation Authorisation and Restriction of Chemicals) Nytt regelverk for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger Nye faresymboler og kriterier for klassifisering implementeres fra 1. desember 2010 GHS (Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals)

11 Lagring og transport Lagring Vær sikker på at stoffer oppbevares forskriftsmessig, f.eks ikke oppbevare stoffer som kan reagere med hverandre sammen. Kjemikalier som er merkepliktige som "Meget giftig", samt etanol og narkotiske stoff, skal stå i låst skap eller i spesielt avlåst rom. Transport I sikre beholdere som er merket

12 Generell sikkerhet på lab: Gassflasker Skal være sikret under transport Skal sikres på lab og lagringsplasser for å unngå at de velter Gasser kan fortrenge luft Kan være brann/eksplosjonsfarlige eller giftige

13 Avfallshåndtering (1): Alle kjemikalier som er faremerkepliktige og avfall som er med i de 8 spesialavfallsgruppene er ved UiTø definert som spesialavfall 4a. Kjemikalier Alt kjemikalieavfall som f.eks. syrer, baser, desinfeksjonsvæsker, Hg, cyanid, tung-metall, organiske løsemidler, reaktive stoff og brannfarlige væsker (Kategori 1 og 2). Husk å skille mellom ulike kategoriene (1,2,3), og husk at det er begrenset hvor mye en lab totalt kan lagre av væskene

14 Avfallshåndtering Kjemikalier

15 Avfallshåndtering (3): Noe kan tømmes i vasken Bruksløsninger av vannløselige stoffer (svake syrer / baser, oksiderte løsemidler og uorganiske salter) Grenseverdier ut fra faremerking Helseskadelig ; 25 % løsninger kan helles i vasken Giftig eller Meget giftig ; grense-verdien varierer fra 0,1 10 % Bruksløsninger kan ikke fortynnes ytterligere for å nå satte grenseverdier Skyll etter med mye kaldt vann! Hva kan tømmes i vasken? Vedlegg 2 til retningslinjer for avhending av avfall: Grenserverdier!

16 Vedlegg 2: Klassifisering på grunnlag av kriterier som definerer egenskapene: Farekode Prosentgrenser/verdier Meget brannfarlig, Brannfarlig: R10, R11, R12 F+, F Flammepunkt lavere eller lik 55 0 C. Ikke i avløp Oksyderende: R7, R8, R9 O Ikke i avløp Meget giftig: R26, R27, R28, R39/26/27/28 T+ Totalkonsentrasjon lavere eller lik 0,1% Giftig: R23, R24, R25, R39/23/24/25, R48/23/24/25 T Totalkonsentrasjon lavere eller lik 3% Helseskadelig: R20, R21, R22, R65, R68/20/21/22, R48/20/21/22 Xn Totalkonsentrasjon lavere eller lik 25% Etsende: R35 C Totalkonsentrasjon lavere eller lik 1% Etsende: R34 C Totalkonsentrasjon lavere eller lik 5% Irriterende: R41 Xi Totalkonsentrasjon lavere eller lik 10% Irriterende: R36, R37, R38 Xi Totalkonsentrasjon lavere eller lik 20% Allergifremkallende: R42/43 Xn/Xi Konsentrasjon lavere eller lik 1% Kreftfremkallende: R45, R49 T Konsentrasjon lavere eller lik 0.1% Kreftfremkallende: R40 Xn Konsentrasjon lavere eller lik 1% Arvestoffskadelig: R46 T Konsentrasjon lavere eller lik 0,1% Arvestoffskadelig: R68 Xn Konsentrasjon lavere eller lik 1% Reproduksjonsskadelig: R60, R61 T Konsentrasjon lavere eller lik 0,5% Reproduksjonsskadelig: R62, R63 Xn Konsentrasjon lavere eller lik 5% Miljøskadelig: R59 N Konsentrasjon lavere eller lik 0,1% Miljøskadelig: R50/53 N Konsentrasjon lavere eller lik 0,25% Miljøskadelig: R51/53 N Konsentrasjon lavere eller lik 2,5% Miljøskadelig: R50, R52, R53, R52/53 evt. N Konsentrasjon lavere eller lik 25%

17 Spesialavfallsmottak Mottak av spesialavfall i MH-bygget, plan 5 (kulverten). Åpent hver tirsdag og torsdag: kl avfallsklasse 1, 5, 6 og 7. kl Kjemisk avfall avfallsklasse 4

18 Opptak av organiske løsemidler (1) Lunger Lett flyktige; fordamper lett ved vanlig romtemperatur og konsentrasjonen i innåndingsluften blir høy Viktig å jobbe i avtrekk Hud Fettløselige, vil trenge gjennom hud Bruk hansker; bytt hanske ved søl Søl på hud skader er ofte lokalt ; uttørring, kløe, eksem, sår

19 Opptak av organiske løsemidler (2): Svelging De fleste løsemidler er akutt giftig ved svelging, men slike skader er sjeldne på en arbeidsplass Sår / stikk Kan skade / irritere øyne og slimhinner

20 Eksponering av organiske løsemidler (1): Lave konsentrasjoner kan medføre skade dersom eksponering foregår over lang tid Føres via blod til fettrike organer, som lever, hjerne og nervevev Varige skader Skader hjernen og nervesystemet Påvirke forplantningsevnen

21 Eksponering av organiske løsemidler (2): Alltid jobb i avtrekksskap!! Sjekk alltid at ventilasjonen funger som den skal

22 Bruk av avtrekksskap Når skal avtrekkssap benyttes? Løsemidler som fordamper lett (YL 2) Skadlige støv/partikler Dannelse av eksplosive/helsefarlige gassblandinger Kostnader for bruk av avtrekksskap er minimum NOK/år (beregnet ca. 1995) Hold luken i skapet alltid nede når det ikke er i bruk!

23 Rett bruk av avtrekksskap Oppbevar minst mulig i skapet Forsøk å plassere kjemikaliene i sentrum av avtrekksskapet Ikke åpne luken høyere enn max. anbefalt høyde (normalt cm) Arbeid med rolige bevegelser Kun hendene dine som skal være på innsiden av skapet

24 Luftstrøm i avtrekksskap Luftstrømmen skal minimum være m/s Målingene gjøres når ingen står foran avtrekksskapet Dersom åpningen er større enn anbefalt arbeidshøyde blir luftstrømmen redusert. Turbulens!

25 Riktig plassering av avtrekksskap Det skal ikke være unødvendig trafikk rundt avtrekksskapet Avtrekksskapet skal ikke være plassert ved siden av en dør til laboratoriet ALDRI åpne vindu(er) En motor driver flere avtrekksskap lukk de som ikke er i brukt! (70 %)

26 Når avtrekksskapet ikke virker korrekt Lydalarm når luftstrømmen er for liten Avtrekksskap uten lydalarm Ved for liten luftstrøm: Lukk avtrekksskap Forlat laboratorium Kontakt labansvarlig Teknisk avd. Merk tydelige at ventilasjonen ikke fungerer i lab. Mulig å låne utstyr for å måle luftstrømmen Husk at en motor driver flere avtrekksskap. Går alarmen på ett avtrekksskap så forsikre deg om at du kan jobbe der du står!!

27 Aftenposten Nov. 29 th

28 Hvordan finne kjemikalieinformasjon? Forsøk å finne løsemidler med minst mulig HMS-fare. Alltid vurdere risiko! Substitusjonsplikt: Bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer når det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig

29 Eksempler på noen løsemidler Heksan påvirker nervesystemet (odde antall C-atomer bedre fremfor par tall når det gjelder alkaner) Benzen kreftfremkallende (benytt fortrinnsvis toluen xylen) Metanol giftig ved svelging Halogenerte løsemidler (CH 2 Cl 2, CHCl 3, CCl 4 ) mer giftig jo flere Cl-atomer

30 Giftige kjemikalier Kvikksølvdamp; svært giftig Cyanider; (HCN, NaCN, KCN) Kreftfremkallende stoffer acrylamid, etidiumbromid, formalin, benzen, toluen, fenoler, fenylendiamin, nitrosoforbindelser, azoforbindelser og uorganiske forbindelser av beryllium, krom, nikkel og arsen Brom - etseskader

31 Miljøskadelige kjemikalier Unngå søl / utslipp Akutt toksiske kjemikalier er relativt godt kjent og derfor lette å unngå Kronisk toksistet og langtidseffekten av visse kjemikalier er mindre kjent Eks. på miljøskadelige kjemikalier: HCH, DDT, PCB, PAH, tungmetaller, PFC/PFOS

32 Etsende kjemikalier Sterke syrer / baser (lut) kan gi etseskader Spesielt øyne er sårbar Kraftig varmeutvikling ved løsing i vann fare for sprut! Bruk briller, hansker, frakk Syrer og baser reagerer med hverandre og må lagres separat

33 Brannfarlige og eksplosive kjemikalier (1) Branner skyldes oftest arbeid med ildsfarlige forbindelser, særlig organiske væsker Mange løsemidler er flyktige og avgir brennbar damp Flammepunkt: Ulike kategorier: 1, 2 og 3 Dampen er ofte tyngre enn luft og samler seg langs gulv og lab-benker Brennbare væsker skal ikke slås ut i vasken Oppbevares i brannsikre skap

34 Brannfarlige og eksplosive kjemikalier (2) Ikke varme opp brennbare væsker over åpen flamme Filtrering av varme løsninger ytterst farlig pga den sterke fordampningen Forsøk under trykk eller vakum utligne trykk forsiktig bruk kun egnet og feilfritt glassutstyr

35 Brannfarlige og eksplosive kjemikalier (3) Benytt minst mulig av eksplosive kjemikalier og eksperimentet bør kjøres i liten skala Sørg for at konsentrasjonen av brannfarlige løsemidler ikke blir for stor i lufta Arbeid på et godt ventilert sted Unngå åpen ild (vannbad/ varmeplate/ oljebad) Beskyttelsesbriller / skjerm, klær, hansker

36 Eksplosjoner / brann i laboratoriet Utføre forsøket på lab-benken med tildekking rundt og med fri bane oppover Eksempler: Peroksider i eter Oksidasjon av Na/K-metall (slokk med sand) Alkaliemetaller reagerer med klorerte løsemidler Perklorsyre reagerer voldsomt med organiske løsemidler Kromsyre / salpetersyre Azider kan dannes i visse reaksjoner eksplosive

37 Søl og uhell Søl av kvikksølv skal fjernes straks Brom: skylle med en vandig løsning av natriumtiosulfat (Na 2 S 2 O 3 ), så med vann 199 Syrer og baser: På hud: Skyll med VANN! Øyne: Skyll lenge med vann. Lut i øyne skal umiddelbart henvises øyeavdelingen ved UNN. På labbenk: nøytraliserer en med svake syre (eddiksyre) eller svak baser (NaHCO 3 ) Eter: fordamping kontakt evt. brannvesen

38 Bladet Tromsø 19. februar