Et magasin fra Stat sbygg Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra Stat sbygg Nr 3 2011"

Transkript

1 Et magasin fra Stat sbygg Nr vilt, vakkert og vått Røff natur og og mye vær er hverdagen for Statsbygg i nord. Her forvalter Statsbygg 80 eiendommer spredt over store og tynt befolkede områder fra Lofoten i sør til Svalbard i nord.

2 2 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 3 innhold redaktør Eva Kvandal OG Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Redaktør: Eva Kvandal, Bidragsytere: Teft Design as ved Sigri Sandøy Meløy og Ellen Stai. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby og Eva Kvandal. Morten Ryen, Fete typer. Redaksjonen avsluttet: Sept Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8000 Foto forside: Ivan Brodey Foto redaktører: Mette Randem Foto adm.dir.: Lars Myhren Holand Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: vil du ha åpent rom helt gratis? Send e-post til: Åpent rom utgis fire ganger i året Statsbygg, region nord Lange avstander og barsk natur er en del av hverdagen til de ansatte i Statsbygg, region nord. Storskog grensekontrollstasjon Storskog grensekontrollstasjon er det eneste lovlige passeringspunktet mellom Norge og Russland og på Norges 196 kilometer lange grense mot Schengen. Nyrud politistasjon Veien stopper ved Nyrud gård den går ikke inn i Russland, og den går ikke inn i Finland. Her stopper Norge. Her er det naturen som regjerer, pluss politioverbetjent Inge Flaten. samisk videregående skole og reindriftsskole I Kautokeino ligger den eneste samiske videregående skolen for reindrift og duodji samenes tradisjonelle kunst. Jotka fjellstue Ødestuene på Finnmarksviddda ble etablert for at prest og lensmann skulle ha et sted å overnatte mellom Alta og Kautokeino. I dag har museforskere fra Åbo lagt sin elsk på fjellstua. Polaria i tromsø Polaria i Tromsø er et nasjonalt utstillingsvindu for polar kunnskap. Men den største publikumsmagneten er fire sjarmerende seler. nasjonal avlsstasjon for torsk På Kvaløya utenfor Tromsø forsker de på 200 ulike torskefamilier. Målet er å finne en oppdrettstorsk som er sunnere og vokser bedre. 10 Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post? Abonner på Nyhetsabonnement/ Univeritetet i tromsø På drøyt førti år har universitetet i Tromsø vokst fra 2000 til 9000 studenter. Nå er kapasiteten sprengt og universitetsledelse og studenter ønsker seg mer plass. kystverket i kabelvåg Kystverket har holdt til ved Finnespollen i Kabelvåg i over hundre år. Det nyeste bygget ligger ytterst på bryggekanten og inviterer naturen inn i kantina. Svalbard Steinar Strøm er Statsbyggs materialforvalter på Svalbard. Vi ble med Steinar en dag på jobben.

3 4 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 5 LEDER «Værre enn brennende byer er den krig som ingen kan se, som legger et giftig slimslør på bjørker og jord og sne. Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem. Vi hadde andre drømmer og vi kan ikke glemme dem.» Øivind Christoffersen Administrerende direktør i Statsbygg Fra diktet «I dag står flaggstangen naken» av Nordahl Grieg, lest over radioen fra Nord-Norge 17. mai Gjenreisningstid Brent jords taktikk. Innholdet i høstens Åpent rom ble planlagt før sommeren. Vi gledet oss til å presentere eiendommene vi forvalter og drifter i våre nordligste fylker. I min spalte hadde jeg tenkt å skrive om hvordan staten bidro til gjenoppbyggingen av Nord-Norge etter at tyskerne gjennomførte sin «brente jords taktikk» og la deler av landsdelen øde. Gjenreisningsarkitektur Jeg hadde tenkt å skrive om nøktern gjenreisningsarkitektur og om landsdelens utvikling. Spesielt hadde jeg lyst å skrive om Narvik, som under krigen var Norges mest kjente by, og som nå er landsdelens «teknologihovedstad», mye takket være Høgskolen i Narvik. Så kom «Gjenreisning» og «brent jords taktikk» fikk plutselig en helt annen betydning og ny aktualitet. Den mørkeste dagen Fredag 22.o vil skrive seg inn i historiebøkene som den mørkeste dagen i Norge i fredstid. Det verst tenkelige skjedde. Uskyldige mennesker ble drept, og mange ble alvorlig skadet for resten av livet. Etterlatte har lidd ufattelige tap og står foran en vanskelig tid. Vi var vitne til et angrep på hele det politiske Norge, det norske folk, vårt åpne samfunn og våre demokratiske verdier. «Der fødtes i oss en visshet, frihet og liv er ett, så enkelt, så uundværlig som menneskets åndedrett», skrev Nordahl Grieg etter krigsutbruddet i Hvem ville trodd at sitatet skulle bli brukt i fredstid? Nok en gang var vårt land preget av sjokk og vantro. En hel verden kunne se at Norge samlet seg i sorgen, i en massiv, stille og verdig protest. Det norske språket ble fattig, men rosene sa mer enn ord: Kjærlighet til livet, til frihet og menneskeverd, åpenhet og demokrati, toleranse og ytringsfrihet. Dugnadsånd Det ble raskt klart at terrorangrepet hadde påført bygningene i regjeringskvartalet store skader. Skader som selvfølgelig blir ubetydelige sammenlignet med tap av menneskeliv. Kontrasten mellom de menneskelige tragediene og de viktige samfunnsoppgavene som Statsbygg måtte bidra til å løse, kan ikke bli større. Statsbyggs kriseteam etablerte seg umiddelbart etter at bomben smalt. Samtidig som vi tok oss av våre ansatte i regjeringskvartalet, startet vi arbeidet med å finne alternative lokaler til 2000 byråkrater som sto uten kontorplass. Lørdag morgen hadde vi oversikt over flere aktuelle lokaler og mandag startet vi arbeidet med de komplekse og risikofylte sikrings- og oppryddingsarbeidene. Samtidig opplevde vi en strøm av henvendelser fra entreprenører og utleiere som stilte seg til disposisjon og som var til uvurderlig hjelp. Gjenreisning tar tid De fleste departementene har nå flyttet inn i midlertidige lokaler rundt om i Oslo. Hva som vil skje med de sterkest skadede bygningene i regjeringskvartalet, er det for tidlig å si noe om. Det er mange vurderinger som skal gjøres før regjeringen bestemmer seg for hva som skal skje. For dette er ikke bare et spørsmål om bygningenes konstruksjoner og skader, det er mange ulike hensyn som regjeringen må ta og spørsmålet om sikkerhet vil naturligvis stå sentralt. Look to Norway Jeg nevnte at Narvik var Norges mest kjente by i tiårene etter Kampene om den strategisk viktige byen var førstesideoppslag i verdenspressen da franske, engelske, polske og norske styrker påførte Tyskland det første militære nederlaget i 2. verdenskrig. For motstandskampen i Europa ble lille Norge og Narvik et viktig symbol på alliert samhold og styrke, det ga ny selvtillit og nytt håp. President Franklin D. Roosevelt sa i sin berømte tale: «if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say, let him look to Norway». Hvordan Norge har taklet terrorangrepet ved å slå ring om våre demokratiske verdier og møte terror med et kjærlighetsbudskap, er blitt kjent over hele verden. Selv om Norge aldri blir det samme etter de grufulle hendelsene, så går livet og dagene unektelig videre. Terrorangrepet og massakren på Utøya ga oss opplevelser og minner vi så inderlig gjerne skulle vært foruten, men som vi kan lære av i mange henseender. Slik vil hendelsene den 22.7 tross alt stå som symbol på at terror ikke kan skremme oss fra å kjempe for de viktigste verdiene Norge har: Frihet, åpenhet og demokrati. Flagget vaier på halv stang i regjeringskvartalet etter angrepet Foto: Berit Roald, VG/Scanpix

4 6 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 7 Statsbygg nord Sametinget. Arkitekt: Stein Halvorsen AS og Christian Sundby. Foto: Jaro Hollan Svalbard forskningspark. Arkitekt: Jarmund/ Vigsnæs AS. Foto: Nils Petter Dahle Høgskolen i Finnmark. Arkitektene Borgen, Bing Lorentzen og Krishna A/S. Foto: Hans Haugejorden Høgskolen i Harstad. Arkitekt: PW Arkitekter AS. Foto: Øhlander Da Samisk vitenskapssenter Diehtosiida skulle få nytt bygg i Kautokeino, måtte Statsbygg få tomtevalget godkjent av «de underjordiske». Barsk natur, gamle tradisjoner og lange avstander gjør hverdagen for Statsbygg i nord til noe utenom det vanlige. Samisk vitenskapssenter, som blant annet huser Samisk høgskole, ligger vakkert til på et høydedrag over Kautokeino. Et stort, flott og topp moderne høyskolebygg for samisk forskning og høyere utdanning som skiller seg ut blant småhusbebyggelsen på stedet. Likevel er Diehtosiida både inspirert av og seremonielt forankret i samisk tradisjon. I tråd med gamle samiske skikker måtte «de underjordiske» gi sitt samtykke til tomtevalg og bygging. Seremonien ble gjennomført ved at en delegasjon med representanter for Statsbygg og brukerne først spiste et tradisjonelt samisk måltid i en lavvu, og deretter overnattet under åpen himmel på tomta. Vi skal reise et samisk bygg, og vil vise respekt for gamle tradisjoner, sa Statsbyggs Guri Lande til Nordlys i forbindelse med seremonien i Brukerne av bygget har sagt til oss at dette er en lur ting å gjøre. Får vi en fredfull natt uten uro i drømmene våre, er visst alt i skjønneste orden. Heldigvis ga «de underjordiske» sitt stilltiende samtykke, og bygget ble oppført etter planen og stod ferdig i Base i Tromsø Statsbygg har regionkontor i Tromsø. En tredjedel av eiendommene ligger også der, men mange ligger mye lenger unna. Det er for eksempel 550 kilometer til regionkontorets sørligste eiendom på fastlandet i Sørvågen i Lofoten. Til Nyrud politistasjon i Sør-Varanger er det mer enn 800 kilometer hvis du tar snarveien gjennom Finland. Men Statsbygg har også eiendommer på Svalbard, Bjørnøya og Hopen og i Antarktis. Mange av eiendommene våre er små, og de er spredt over store og tynt befolkede områder. Det betyr at vi ofte må transportere folk over store avstander, forteller regiondirektør Ole Solnørdal i Statsbygg, region nord. Stoler på Kystvakten På fastlandet bruker vi vanligvis rutefly, eller bil på kortere avstander, men noen av eiendommene våre byr på langt større logistiske utfordringer. Regionkontoret har blant annet ansvar for rehabilitering og kontinuerlig vedlikehold av de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen, steder det ikke er mulig å komme til uten avtale med Kystvakten eller skip som passerer på vei til Svalbard. Unntaksvis kan vi leie helikopter, men det kan være kostbart. Når vi skal jobbe på Bjørnøya eller Hopen kan vi aldri planlegge utreise eller hjemreise helt nøyaktig, for så mye er avhengig av været, og av Kystvaktens øvrige oppgaver. Dersom Kystvakten plutselig får i oppdrag å forfølge tjuvfiskere i Barentshavet, kan vi risikere at våre folk må bli en uke ekstra, sier Solnørdal. Heldigvis er det god plass på stasjonen på Bjørnøya. Her er det en komplett reservestasjon med utstyr og sengeplasser en livsnødvendighet om det skulle oppstå brann på hovedstasjonen. Det vi i første rekke skal gjøre nå er å skif-

5 8 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 9 Statsbygg region nord Direktøren for det hele Som eiendomsdirektør gjennom ti år har Harald Unstad besøkt de fleste av Statsbyggs eiendommer. Likevel banker hjertet hans litt ekstra for region nord. Og hytta i Tufsingdal. Harstad Sysselmannens administrasjonsbygg, Longyearbyen Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs AS Foto: Thomas Bjørnflaten Tromsø statsbygg i nord EIENDOMMER 80 KVADRATMETER ANSATTE 56 Hammerfest SVERIGE finland Eiendommene ligger i fylkene Nordland (nord for Bodø), Troms, Finnmark og Svalbard. Hvorav 42 ansatte er ute på eiendommene. ÅRLIGE INNTEKTER 35 MILL Sverdrupstasjonen, Ny-Ålesund Arkitekt: Torstein Ramberg AS Foto: Torbjørn Johnsen te vinduer på hovedstasjonen, men vi har en lange liste med andre vedlikeholdsoppgaver vi kan gjøre, så det er ingen som blir arbeidsledige om de må bli der lenger enn planlagt, sier Solnørdal. Langt mot nord og sør Eiendommene i Longyearbyen, som blant annet omfatter sysselmannens kontor, frølageret, kirken, administrasjonsbygget og forskningsparken/unis, er det litt enklere med. Her har Statsbygg en fast stab med driftsansatte. Skal det gjøres arbeid på Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund er det litt mer kronglete, men det går fly et par ganger i uken. Statsbygg, region nords mest utilgjengelige eiendom er likevel Troll-stasjonen i Antarktis. Her er imidlertid Norsk Polarinstitutt leietaker, og de tar selv ansvar for drift og vedlikehold, sier Solnørdal. Finnmarks fjellstuer Statsbygg nord drifter også fem fjellstuer inne på Finnmarksvidda. Fjellstuene er enkle overnattings- og bevertningssteder for reisende som ble etablert i en tid før veiene var utbygd. Fjellstuene var i statens eie og ble opprinnelig brukt av reindriftsnæringen eller det offisielle Norges representanter når de skulle rundt og utøve sine embetsfunksjoner. I dag er det mest turister som bruker dem, sier Solnørdal. Alle fjellstuene er klassifisert som kulturminner. Tre av fjellstuene er bemannet med oppsittere. Oppsitterne er lønnet av Reindriftsforvaltningen, som også samarbeider med Statsbygg om drift og vedlikehold av bygningene. Skoler og høgskoler Statsbygg forvalter på vegne av staten høgskolebygninger over hele landet, også i de tre nordligste fylkene blant annet i Narvik, Harstad, Hammerfest og Alta i tillegg til Samisk Høgskolen i Narvik Arkitekt: Ingulv Wollan, BOARCH arkitekter as Foto: Jiri Havran vitenskapssenter/samisk høgskole i Kautokeino. Mer spesielt er det at Statsbygg også har ansvar for en barneskole med internat i Målselv og to videregående skoler i henholdsvis Kautokeino og Karasjok. Statsbyggs regionkontor i nord har nok en litt mer sammensatt eiendomsportefølje enn de andre regionene, sier Solnørdal. Dessuten har regionen blant annet forvaltningen av et ganske betydelig antall boliger, blant annet i Finnmark og Longyearbyen. På grensen Nærheten til Russland preger også Statsbyggs virksomhet i nord. Tøværet mellom øst og vest de siste tjue årene har ført med seg en stadig økende trafikk over grensen. Grensen mellom Norge og Russland er en del av Schengens yttergrense, noe som pålegger Norge et spesielt kontrollansvar. Norge har flere tollsteder i Finnmark, alle i Statsbyggs eie. I Kirkenes har vi også kontor for grensekommissariatet, en etat underlagt Justisdepartementet som skal sørge for at grenseavtalen mellom Norge og Russland fra 1949 blir overholdt, forklarer Solnørdal. Værfast østlending Mange av de som jobber i Statsbygg, region nord kommer fra landsdelen, men sjefen sjøl er utvilsomt «søring». Han har bodd i Nord-Norge i nærmere 40 år, og jobbet i Statsbygg nesten halvparten av dem. Ulikt mange østlendinger lever Solnørdal like godt med de uendelige sommerdagene som med de beksvarte vintermånedene. Det var et jobboppdrag som lokket meg oppover den gangen, og så ble jeg bare værende, sier han. Hva som fikk ham til å bli? Det var den vanlige grunnen, sier han. Kjærlighet. Samisk vitenskapssenter i Kautokeino Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Foto: Ivan Brodey Region nord har alle de eksotiske stedene, den frodige kulturen og den vakre naturen. Eiendommene ligger i noen av de flotteste turistdestinasjonene vi har i Norge, sier han. Men det er også mange krevende oppgaver i region nord. Jeg er veldig stolt av den jobben våre folk på regionkontoret og ute på eiendommene gjør. De har vært flinke til å ta vare på både bygningene og brukerne. God dialog gir fornøyde kunder. Som Statsbyggs eiendomsdirektør de siste tiårene, har Unstad reist mye i jobben. Det har vært overleveringer av bygg, møter og samlinger for driftspersonalet. Han mener selv han har besøkt nesten alle Statsbyggs eiendommer nordpå, med unntak av fjellstuene på vidda og noen få andre. På Svalbard har han vært flere ganger. Dette er ingen åtte til fire-jobb akkurat, sier Unstad som skal over i pensjonistenes rekker ved nyttår. Ny eiendomsdirektør begynte noen måneder før Unstad skal slutte, for å gjøre seg kjent med oppgavene. Det er selvfølgelig litt vemodig å forlate en arbeidsplass etter nesten 40 år. Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag. Men det skal bli fint å kunne bruke mer tid på familien, hytta og kunst. Hytta ligger i Tufsingdal rett sør for Røros, med vennlig fjellterreng og mange fiskevann i nærheten. Fiskestanga er alltid med, selv om den ikke alltid blir brukt. I mer urbane strøk går Unstads turer til kunstutstillinger og gallerier. Jeg samler på malerier, røper han. Det begynte med et bilde hver gang jeg fikk studielån. Så bare fortsatte jeg. Nå har han både Rian, Tveter og Ransve på veggen. Samlingen har gitt ham mye glede og inspirasjon. Han innrømmer at det hender han prøver seg litt med penselen selv også. Det blir vel litt mer tid til det også nå, sier han forsiktig. Men som maler er jeg en ydmyk amatør. Eiendomsdirektør Harald Unstad

6 10 ÅPENT ROM NR SVALBARD NR ÅPENT ROM 11 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Bli med Steinar Strøm på jobb. Statsbyggs nordligste medarbeider. 78ºN Oppdrag Longyearbyen Tekst og foto SIGRI SANDBERG MELØY Det regner. Grå tåke visker ut sommerbrune fjell. Det er seks grader og klokken er kvart over ni, midt i juli. Bak den store mobilmasten til Telenor ligger en grønn brakke. Jeg banker på. Heia, sier materialforvalter Steinar Strøm, og gnir seg i øynene. Vil du ha en kopp kaffe? Velkommen til Longyearbyen, 78 grader nord. Statsbyggs aller nordligste kontor. Her jobber seks ansatte, med ansvar for kvadratmeter, herav 115 boliger. I tillegg kommer bygninger på Bjørnøya, Hopen og i Ny-Ålesund. KREVENDE LOGISTIKK Morgenkaffen er allerede drukket, en time og et kvarter siden, men det er nå alltid mulig med en kopp til, selv om det er mye å gjøre. Om det er travelt, ja! Det kommer til å ta en uke å fortelle om alt vi driver med. Steinar ler og himler med øynene og har vel strengt tatt ikke tid til å snakke med meg. For sommer er flyttetid. Folk reiser, folk kommer opp, det er en kabal som skal gå opp med alle boligene. Og så er det tid for vedlikehold. Ja, og så må jeg ut å kjøpe noen leiligheter. Vi mangler to, sier Steinar. Tromsø Hammerfest SVERIGE Longngyearbyen longyearbyen, Svalbard 78º13N 78 13'2410 N '49 Ø finland Men akkurat nå, når klokken beveger seg mot halv ti og jeg kommer og forstyrrer, da sitter han og beregner. Alle vinduene på den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya skal skiftes ut, 103 vinduer, og stasjonen på Hopen skal også ha nye vinduer. Det er litt av en logistikk. Anbud må hentes inn og materialer skaffes og merkes og båten går herfra 1. august. Vi får hjelp fra Kystvakta. På sommeren er det nesten umulig å få tak i helikopter. Telefonen ringer. Det gjør den hele dagen, og Steinar Strøm svarer det samme han kommer til å svare hele denne torsdagen i juli: «Statsbygg, det er han Steinar.» Han Steinar kom til Svalbard første gang i Han reiste litt opp og ned før han landet for godt i byen og hos Statsbygg i Og Steinar blir værende. Det er nå her jeg bor. Og det er et godt liv. Vi er på tur hver helg. Sommeren er best, da er vi ute med båten så mye vi kan, sier han. PERMAFROST OG POLARNATT Den lille byen har vokst og vokst. I 1980 bodde det rundt 1300 mennesker her, i sommer Vi skal sjekke frølageret. Kunstner Dyveke Sanne fikk ansvar for å fange lys og brytninger både i det smale inngangspartiet og inne i fjellet.

7 12 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 13 SVALBARD ➊ Steinar snakker og snakker mens det regner på 2881 snøskutere parkert for sommeren. ➋ Administrasjonsbygget ligger på Skjæringa, over elva fra sentrum. Her har Sysselmannen på Svalbard full oversikt over fjord og fjell og folk. ➌ Staten eier kirken på Svalbard og den forvaltes av Statsbygg. ➍ Sysselmannsgården der Sysselmann Odd Olsen Ingerø bor, er et av de få byggene som ikke er bygd på pæler i byen. Nå pågår store restaureringsarbeider. ➎ Forskningsparken er Longyearbyens største bygg, og bygget med aller flest vinduer mot vakre Hiorthfjell (bak). 5 passerte befolkningen Kulldriften har alltid vært hovednæringen, men har aldri vært spesielt lønnsom. Det har vært en norsk unnskyldning for tilstedeværelse i et brennhett politisk område. I 1977 etablerte Statsbygg seg her, men hadde ansvar for noen byggesaker før det. Jeg spør Statsbygg i Tromsø om hva som skiller virksomheten her mest fra resten av landet: Det er naturligvis beliggenhet, klima og to måneders polarnatt. I tillegg et meget begrenset næringsliv og leverandørmarked med store utfordringer med hensyn til logistikk og transport, skriver forvaltningssjef Leif Kulseng i en e-post. Steinar Strøm snakker om permafrosten. Frosten i bakken legger store føringer for byggere i arktiske strøk. Permafrost krever spesielle løsninger. Rør og kabler legges over bakken. Og de fleste byggene er bygd på pæler. Det øverste laget av permafrosten smelter om sommeren så pælene må nå dypere enn det. Men permafrosten løser seg mer og mer opp. Fortetting av byen er en av årsakene, sier Steinar. Uten permafrost står Longyearbyen på meget ustabil leiregrunn. Vannlekkasjer er et annet problem som påfører Statsbygg kostnader. Bygningsmassen begynner å bli gammel. Og rørene er for dårlige, sier Steinar. plass til to milliarder frø Men nok prat. Åpent rom har fått lov til å henge på slep etter Steinar én dag, så nå må vi ut i regnet. Det blir som regel ut en tur. En sofa som skal skiftes ut. Disse hersens vannlekkasjene. Og så er det en daglig runde, til ulike brukere, for å høre om alt er bra. Vi svinger ut med bilen, får kirken på høyre hånd, Statsbyggs eneste og verdens nordligste. Den opprinnelige kirken ble bombet av tyskerne i Den nye kirken sto klar i 1958 og er bygget som en sjømannskirke. Her er det vafler og åpent for alle, uansett hva du skulle tro på. Ikke langt unna, på samme side av dalen, ligger både Sysselmannens bolig og Sysselmannens administrasjonsbygg. Steinar kjører over elva som deler dalen og ned mot forskningsparken, byens desidert største bygg, nesten kvadratmeter, en firearmet brun kobber- og glasstjerne nederst i byen, uten noen rette vinkler. Helt nederst i byen, mot sjøområdet. Her holder blant annet Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) til, og Norsk Polarinstitutt, Svalbard museum og Sysselmannens kulturhistoriske arkiv. Forskningsparken ble åpnet av kongen og dronningen i Vindusviskerne går. Tåken leker med fjellene igjen, viser dem fram, i glimt. På et teknisk rom i forskningsparken står åtte PC-er og er det noe som ikke fungerer, går alarmen. Tidligere i dag var det en saltvannspumpe som hadde trøbbel. Men akkurat nå er det stille og fredelig. Dette er operasjonssentralen. Her overvåker vi blant annet det nye nordlysobservatoriet, administrasjonsbygget til Sysselmannen og frølageret. Vi kan justere temperatur og lys, sier Steinar. Det verste scenariet er brann. Og langvarig strømbrudd midt på kaldeste vinteren. Flere av byggene har egne aggregater. For eksempel frølageret: flere haller som er sprengt ut inni fjellet. Til sammen 1370 kvadratmeter med plass til over to milliarder enkeltfrø fra alle verdens land og kontinenter. Lageret ble åpnet i februar Det kalles verdens hukommelse. Og er et slags sikkerhetslager for verdens 1400 mer lokale frøbanker. Svalbard ble valgt fordi temperaturen inni fjellet er så stabil, på rundt minus fire grader. Nå er kravet minus 18 grader. Vi tar turen for å sjekke at alt er i orden. Utover mot flyplassen, svinger til venstre der hvor det gamle kullrenseverket stod. Inngangspartiet stikker litt ut fra fjellet. Steinar låser opp med to forskjellige nøkler. Vi rusler innover, først er det betong, så går vi inn i et rør. Temperaturen faller. Steinar viser fram et par nye pumper som er installert for å holde vannet borte sommerstid. Konstruksjonen er blitt mye større enn planlagt. Første hallen er ikke fylt opp ennå. Og to andre haller står klare, Steinar viser og forteller. Tre-fire ganger i året kommer det forsendelser med frø. Kasser fra hele verden. I begyn- STATSBYGGS OFFENTLIGE BYGG PÅ SVALBARD: n Sysselmannens administrasjonsbygg (Jarmund/Vigsnær Arkitekter AS) n Frølageret (Barlindhaug Consult AS) n Kjell Henriksen-observatoriet (Sandmo & Svenkerud AS) n Lagerbygg for Sysselmannen/Røde Kors og KYV (arkitektkontoret Amundsen AS) n Post- og bankbygget (Hans Magnus) n Svalbard kirke (Hans Magnus) n Svalbard forskningspark (Jarmund/ Vigsnær Arkitekter AS) n Sverdrupstasjonen, Ny-Ålesund (Torstein Ramberg AS) n Bjørnøya meteorologiske stasjon n Hopen meteorologiske stasjon

8 14 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 15 SVALBARD nelsen var det ordentlig top secret og ingen fikk slippe inn i hvelvet, men etter stort press har både politikere, kjendiser og et kobbel av journalister sluppet inn i det aller helligste. I sommer har for eksempel Gro Harlem Brundtland vært på besøk. Og Ted Turner, sier Steinar. Døren inn til frøene er totalt nediset. Det er rim på alle veggene. Innenfor her er altså frøene som skal redde verden, dette er et hvelv for store tanker. Og overalt er det målepunkter som skal passe på at temperaturen er riktig. Vi går opp en trapp og inn en dør og kikker på selve fryseaggregatet, vi sjekker knapper og panel, og jepp, temperaturen er ca. minus grader, perfekt. utenfor EØS og Schengen Ute i den virkelige verden er det fortsatt yr. Tåken slipper taket i Hiorthfjellet et øyeblikk og avslører nysnø. Vi kjører forbi skrot og skrammel og skutere og russernes kontor som også er et av Statsbygg sine bygg. Sysselmannen låner kontor i Barentsburg, den russiske bosetningen noen mil vest for Longyearbyen, dermed er det naturlig at Norge hjelper til med oppholdssted her i den norske bosetningen. Så blir det kaffe. Viktig med pause. På lageret til Statsbygg i sjøområdet har en gammel kollega, Audun Fossheim svingt innom for en kopp han óg, og det preikes. Og her får du ikke ta bilder, ler Steinar. Er det på grunn av en grønn kassert sofa, en rekke med kjøleskap, oppvaskmaskiner, noen kjeler i en hvit barneseng, vinglass i esker, madrasser, litt hulter til bulter? Her nord er det mye som er opp ned og hulter til bulter i forhold til fastlandet. Ikke alle norske lover gjelder her. Området er utenfor EØS og Schengen. Er du ansatt i staten, Lokalstyret eller i Norges eneste kullselskap, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, får du for eksempel sterkt subsidiert bolig. Statsbygg er blant de tre største boligaktørene i byen. For næringslivets ansatte er det meget dyrt å jobbe og bo her nord, og bare en liten prosentdel av boligene i byen er private. Statsbygg har ansvar for boligene til ansatte hos Avinor, Statsbygg, Sysselmannen, Svalbard kirke, på sykehuset, på skattekontoret, hos Bergvesenet, Norsk polarinstitutt, Nav og har også ansvaret for redaktørboligen i Svalbardposten. Statsbygg sine 115 boliger er fullt møblerte, med hvitevarer. 13 av boligene er hybler, resten er tre- og fireromsleiligheter. Og er det noe som ikke fungerer, ringer folk Steinar. Ja, det kan være kraner og ditt og datt og noe feil med kursene. Radiatorer som ikke fungerer. Vannlekkasjer. Avløp som fryser. Brøyting. Noen som trenger hjelp til å henge opp knagger. Alltid et eller annet. Og jeg liker jo å jobbe med folk. De er hyggelige. Og stort sett takknemlige. Blir du aldri irritert på klagingen? Nei, jeg kaller det ikke klaging. Men en gang ble jeg forbanna. Er det noe jeg ikke tåler så er det klasseskilletenking. Og så var det en for mange herrens år siden, som mente han hadde krav på det ene og det andre. «Vet du ikke hvem jeg er?» hadde han sagt. «Æ gir mæ no vel hælvete i kem du e,» husker jeg at jeg sa. Steinar ler så han rister. Og påstår de fikk et godt forhold etterpå. har ansvar for stort og smått Kor er skruan? spør Steinar, pausen er over. Steinar og kollega Tommy Sjöö Frantzen skrur sammen nye lenestoler til assisterende sysselmann Lars Erik Alfheim. Han skal ha ny oppvaskmaskin også. Tommy og Steinar løfter. Inn i bilen. Kjøre gjennom regnet. Til Vei 232, 49. Ut av bilen. Inn i huset, gjennom gangen, gjennom stuen, inn på kjøkkenet. Men det var da som svarte. Parketten er lagt etter at den gamle oppvaskmaskinen er satt inn. Steinar legger seg på gulvet. Finner fram verktøy. Ser ut som han må sage. Steinar sager. Og hamrer. Og slår. Og bråker og banner og det tar tid. Tommy hjelper til. Og sånn så er den gamle maskinen løs. Det her var et troll. Et skikkelig troll, sier Tommy. Klokken er blitt halv tolv. Det betyr felles lunsj på kontoret. Vi setter oss i bilen igjen. Og telefonen ringer igjen. Ja, eg er to i manko. Er det treroms-, fireroms? Det hadde jo passa perfekt. Ja, vi er veldig interessert. Vi er fremme utenfor kontoret, og en ny leilighet er nesten i boks. Jammen, den er god, da skal du få høre fra meg, sier Steinar. I gangen hos Statsbygg henger et bilde av en isbjørn. Som snoket rett utenfor dørene til Statsbygg her. Ja, det var i 1981, det. Bjørnen gikk herfra og så opp til presten i kirka som jagde han med kosten, Steinar husker og humrer. Vi spiser lunsj i en grønn sofa. Det er kald kaffe på kanna hvis du vil ha, Steinar smiler og spiser skive med egg og diskuterer med Tommy om det ikke må strøs litt kull rundt det nye nordlysobservatoriet. Det har gått tregt med smeltingen i sommer. Kanskje vi skal ta en kikk etter lunsj? spør Steinar. røffe forhold Som sagt, så gjort. Ut i regnet, inn i bilen med oss. Sjeldent regn, nesten eksotisk, Svalbard er arktisk ørken og som regel er det vind, tørr vind som treffer deg utenfor dørene. Vi kjører innover Adventdalen, nå har vi snart kjørt alle milene som fins på Svalbard. Skrur på vindusviskerne. Kjører forbi ærfugler, gjess, hundegårder, svarthvite tåkefjell, oransje tundra, sinte rødnebbterner. Vi kjører forbi taubanebukker, fredede, de som fraktet kull fra gruvene i gamle dager. Det er bare en gruve i drift igjen ved Longyearbyen nå, Gruve 7, vi kjører STATSBYGG PÅ SVALBARD Noen milepæler: 1977 Longyearbyen skole overtas av Statsbyggs forgjenger SBED (Statens bygge- og eiendomsdirektorat), og bygges seinere ut i flere etapper 1978 Sysselmannens administrasjonsbygg ferdigstilles 1991 Longyearbyen sykehus ferdigstilles 1995 Sysselmannens administrasjonsbygg brenner 1998 Sysselmannens nye administrasjonsbygg ferdigstilles 2002 Longyearbyen lokalstyre etableres 2002 Longyearbyen sykehus overdras til Helse Nord 2005 Oppussing av Svalbard kirke 2005 Svalbard forskningspark UNIS ferdigstilles 2007 Longyearbyen skole overdras til Lokalstyret 2007 Eiendomsforvalterstillingen for Svalbard lokaliseres til Longyearbyen 2008 Frølageret ferdigstilles 2010 Den siste åremålsstillingen utgår og alle Statsbyggs ansatte har faste stillinger Rødnebbterne. Tåkeregn. Sommerbrun tundra. Adventdalen.

9 16 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 17 SVALBARD Steike, her er mye snø! Dette tiner ikke i sommer. Steinar strøm forbi den også. Fjellet er svart av kullstøv. Bilen klatrer og klatrer oppover og så er vi oppe i utsikten. Kjell Henriksen-observatoriet ble åpnet i februar Det er verdens fremste internasjonale kompetansesenter for nordlysforskning og samarbeider med 16 ulike forskningsorganisasjoner fra blant annet Japan, Kina og Ukrania. Svalbard ligger under den magnetiske polarkløften og har i tillegg lang mørketid, noe som gjør øygruppa til verdens beste sted å studere dagnordlyset. Steike, her er mye snø! Dette tiner ikke i sommer, utbryter Steinar, og strammer rynken mellom øynene. For hvis det ikke tiner, kan det legge seg for mye snø under bygget, som blir til is og da kan det faktisk danne seg en mini-isbre, forklarer Steinar at han har fått forklart. Men noen har hentet kullsekker allerede, så da er det vel egentlig bare å få satt i gang. Over helga kanskje. Vi kjører ned og tilbake. Steinar skal fikse litt her og litt der, og jeg tar en tur til Statsbygg sin nyeste leilighet, den i Vei 218, 15. Thomas Aga Ulvestad, nyansatt hos Sysselmannen på Svalbard er akkurat hjemme fra jobb. Jeg er kjempefornøyd, sier han, og viser fram tre soverom, strøken stue og grå sofaer. Han drar fra gardinene og hele byen og fjell og himmel blottlegges, jo da. Kan funke dette her, men nå må han på butikken. Det må rett og slett bli innflyttingsfest i kveld. Og kvelden kommer og blir en slags natt, men sola fortsetter bare å snurre der oppe bak skyene, går ikke ned før om halvannen måneds tid. Og neste morgen henger ikke tåken så tungt. ➊ Pause. Steinar Strøm, Tommy Sjöö Frantzen og Audun Fossheim (t.h.) prater og byr på kaffe på lageret. ➋ Isbjørnen lusket rundt dørene til Statsbygg for 30 år siden. Noen fikk fanget øyeblikket og hengt det opp på veggen. ➌ Steinar viser fram det røde kontoret til russiske myndigheter, som Statsbygg passer på. ➍ Sysselmannsførstebetjent Thomas Aga Ulvestad har akkurat flyttet inn i Statsbyggs nyeste leilighet. Nokså fornøyd. ➍ Denne oppvaskmaskinen skal til assisterende sysselmann. Nå! Tommy Sjöö Frantzen og Steinar løfter og fikser. ➍ Oppå fjellet, ved Kjell Henriksen-observatoriet, vurderer Steinar snøen. Sekkene med kull kan spres utover og hjelpe til med smeltingen.

10 18 ÅPENT ROM NR storskog grensekontrollstasjon Helt på grensen 1 Vår en gang så ganske lukkede grense mot Russland blir mer og mer åpen. Trafikken inn og ut av Russland er økende. Alle som skal passere grensen, må innom Statsbygg-eiendommen Storskog grensekontrollstasjon, 10 kilometer øst for Kirkenes langs E105. Tekst Pål Weiby I Foto Ivan Brodey Grensebetjent Bjørn Løkås Politioverbetjent Stein Hansen Harstad Tromsø Hammerfest SVERIGE STORSKOG GRENSE- KONTROLLSTASJON 69º39N 69 39'29"N 30 12'15"Ø Grensepasseringer ved Storskog 1984: : : : : ca : STORSKOG finland Vi hadde et toppår i fjor med personer som krysset grensen. I år ender vi trolig på rundt passeringer. Med innføring av grenseboerbeviset og flerreisevisumet for dem som bor nær grensen, er prognosen for neste år Vi er allerede nå helt på grensen av hva infrastrukturen i huset tåler, forteller politioverbetjent Stein Hansen og er lettere bekymret for fremtiden. Dette er helt andre tall enn hva som var tilfellet under den kalde krigen på og 1970-tallet. Det var da et fåtall som krysset grensen. Med Sovjetunionens fall ble det andre tider. I dag reiser nordmenn til Murmansk for en trivelig helg med spa og god mat, mens russerne kommer til Norge for å handle. De russiske toll- og momsreglene gjør at de får trukket fra hele momsen, og ved samtidig å handle på salg blir det hele ganske gunstig for russerne. Prisnivået på importerte varer er relativt likt i Norge og Russland, forteller Hansen. Yttergrense mot Schengen En kjapp undersøkelse blant russerne som passerer grensen mens Åpent roms utsendte er på Storskog, viser at butikker som Cubus, Dressmann, Rimi og Europris er blant russernes favoritter. Langs den 196 kilometer lange grensen mellom Norge og Russland er det bare ett lovlig passeringspunkt, og det er ved Storskog. Det gjør grenseovergangen spesiell, og det forsterkes av at den samtidig er yttergrensen til Schengen og EU-/EØS-området, noe ingen av våre andre grensekontroller har. Alle som passerer ved Storskog må ha gyldig visum. Vi sjekker blant annet om det er rett person og om personen er adgangsberettiget eller etterlyst, sier Hansen. kreative smuglerforsøk Grensen er åpen mellom klokka og 21.00, og i tillegg til politiet har også tollvesenet, grensekommissariatet, Statens vegvesen og Mattilsynet tilholdssted på Storskog. Selve stasjonen ligger bare 65 meter fra grensen. Vi skal bistå og kontrollere de reisende med tanke på eksport og import, forteller toller Ken Tore Nilsen. På 1990-tallet var det nok mange flere forsøk på spritsmugling enn det er nå. Likevel har jeg nylig stoppet en kar som på finurlig, men ikke spesielt elegant vis hadde prøvd å unngå at det skulle klirre i flasker. Mannen hadde koffertene fulle av kondomer som var fylt med sprit, humrer Nilsen og påpeker at den utstoppede isbjørnen som henger i lokalet kommer fra et beslag som tollvesenet har gjort. Det ligger tre bygninger på Storskog som Statsbygg forvalter. Det er visitasjonshallen og selve grensekontrollstasjonen, samt et vakt- og konferansehus som ligger litt lenger fra grensen og disponeres av Grensekommissariatet. ➊ Det er 358 grensestolper langs den 196 km lange strekningen mellom Norge og Russland. ➋ Grensekontrollstasjonen, som er tegnet av arkitektkontoret Atelier 2 AS, sto ferdig i ➌ ➍ Visitasjonshallen gjør det mulig å kontrollere kjøretøyene under betryggende og levelige forhold, selv om vinteren. Toller Ken Tore Nilsen sjekker understellet på en bil. Grensekommissariatet n Forvalter grenseavtalen fra 1949 mellom Norge og Sovjetunionen. Den gjelder nå også, selv om Sovjet har blitt til Russland. Norge har hatt grense mot Sovjet/Russland siden 2. verdenskrig, da Finland måtte gi fra seg dette området etter tap i den finske vinterkrigen. n Har møter med russiske grensemyndigheter, rundt 50 i året. n Har ansvar for grensestolpene. 358 i tallet fordelt over 196 km. Nr. 1 ved Treriksrøysa. Nr. 358 der Grense Jacobselv munner ut i Barentshavet. n Har opplæring av militære grensevakter. n Holder til i Kirkenes, men disponerer også Storskog vakt- og konferansehus rett ved grensen. På konferansehuset har det blitt avholdt mange møter med russerne. Språket er russisk i disse møtene. Selv om det har blitt mindre og mindre vodka i møtene de siste årene, tror jeg nok det har blitt skålt i vodka ganske mange ganger i dette konferansehuset, forteller grensebetjent Bjørn Løkås

11 20 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 21 nyrud politistasjon HJEMMEKONTOR Her stopper Norge. Vi er verken på Lindesnes eller Nordkapp, men på Statsbygg-eiendommen Nyrud politistasjon. Den ligger på grensen mot Russland og Finland der ingen kunne tru at nokon politimann kunne bu. Her bor og jobber Inge Flaten. Tekst Pål Weiby I Foto Ivan Brodey

12 22 ÅPENT ROM NR nyrud politistasjon NR ÅPENT ROM 23 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Hammerfest Tromsø nyrud Harstad SVERIGE finland Nyrud politistasjon 69º9N 69 9'0 N 29 13'60 Ø Etter 105 kilometer på en humpete asfaltvei rett sørover fra Kirkenes stopper riksveg 885. Her ligger Nyrud gård for anledningen badet i solskinn. Veien går ikke videre, den går ikke inn i Russland eller Finland. Den stopper her, og på andre siden av grensen er det ødemarken som råder. Også på norsk side er det naturen som regjerer, pluss politioverbetjent Inge Flaten. Han jobber og bor på Nyrud politistasjon. Alene. tar med jobben hjem Til Nyrud kan polititjenestemenn søke seg eller bli beordret. Politistasjonen disponerer vanlig politimateriell og er godt utstyrt. Her er så vel bil og båt som snøscooter og ATV (terrengmotorsykkel med fire hjul). Tidligere var stasjonen bemannet med én person om vinteren og to om sommeren, men i den senere tid har det bare vært én her hele året. Selv har jeg vært her litt over to år nå, forteller Inge Flaten med 34 års fartstid i politiet. Nyrud er både hjemmet og arbeidsplassen min. Det er her jeg bor og jobber, forteller 56-åringen som har fått en jobb på et sted hvor det er krav om å være selvhjulpen og et krav om å være glad i natur og friluftsliv.

13 24 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 25 nyrud politistasjon Spion med kongens medalje Nordlendingen Ingvald Eriksen bygde Jeg trodde det skulle bli mer fisking og jakt på meg enn det har blitt. Dagene er imidlertid fylt av gjøremål. inge flaten I politioverbetjent langt til nærmeste nabo Nyrud ligger vakkert til ved bredden av Pasvikelva, og det er bare 150 meter over til Russland. Stasjonen ligger i våtmarksområdet Øvre Pasvik og går inn i Pasvik naturreservat som ble opprettet i Den nærmeste bosetningen er i Vaggetem, 13 km unna, hvor det bor 25 mennesker. Den nærmeste naboen kan fort være en bjørn. Bamsefar har gått over gårdsplassen her, og nå nylig gikk fire bjørner ut i elva og svømte over på russisk side rett her borte, sier Flaten og peker rett bak annekset på eiendommen. Det er et rikt dyre- og fugleliv i Pasvik. Vegetasjonen er god, og fremfor alt svært annerledes enn den er ved Finnmarkskysten. Den russiske taigaen med sitt barskogbelte ender her, og det er et svært tørt innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Middeltemperaturen i juli er den samme som i Stavanger. Vinterstid river det derimot i nesa, påpeker overbetjenten. Fem bygninger Staten overtok Nyrud gård i 1955, og fra 1966 har den fungert som politistasjon med fast bemanning. Stasjonen består av en hovedbygning, en garasje, et anneks, et stabbur og en badstu. Mye er originalt fra det ble reist for år siden. Det er solid tømmer i veggene, men isolert er det ikke. Bygningene er godt vedlikeholdt, og samarbeidet med Statsbygg fungerer bra, forteller Flaten. En hovedoppgave for vår mann på Nyrud er samarbeidet med de militære grensevaktene. Jeg driver opplæring og oppfølging av vaktene. De skal forebygge og avdekke brudd på riksgrenseloven og utlendingsloven, og rapportere til politiet. Jeg følger da opp de politirealterte sakene. Ved større hendelser eller øvelser er det en felles innsats mellom grensevakt og politiet, og da fungerer jeg som innsatsleder. Jeg har også en oppgave i forhold til å forebygge og etterforske fauna- og miljøkriminalitet. I tillegg er det administrative politioppgaver og ordinært politiarbeid, som ved hendelser som brann, trafikkulykke, fyllekjøring, leteaksjoner og ulykker. Lite jakt og fiske Jeg trodde det skulle bli mer fisking og jakt på meg enn det har blitt. Dagene er imidlertid fylt av gjøremål, ingen dag er kjedelig. Jeg er oppe før klokka sju, og selv om jeg har en fast arbeidstid, er det ikke slik det fungerer i praksis. Jeg er jo den eneste politimannen i distriktet og rykker ut ved behov uansett hva klokka er, og som vert på Nyrud er jeg alltid tilgjengelig for dem som kommer innom og lurer på politirelaterte eller praktiske ting. Det skjer jo særlig om sommeren når turisttilstrømmingen er størst. I tillegg kommer oppgaver som å klippe plen og måke snø, samt vedlikehold av kjøretøy. Men én ting er Inge Flaten klar på: Livet her på Nyrud er godt. ➊ Det er langt mellom husene i Pasvik. Nærmeste nabo er 13 kilometer unna. ➋ Fra kjøkkenvinduet får man det rike fuglelivet nært innpå. ➌ De strenge reglene for å krysse grensen til Russland gjelder fortsatt. ➍ Politioverbetjent Inge Flaten bor på Nyrud og har sin egen båt i Pasvikelven. Om situasjonen krever det, har han også en hurtiggående politibåt til rådighet. På den andre siden ser vi Russland. Nyrud gård i perioden Hovedbygningen sto ferdig i Etter den tids standard var Nyrud en veldreven gård med sagbruk, husdyr og 60 mål innmark. Småbruket fungerte også som fjellstue og tok losjerende, og det overnattet mellom 400 og 900 mennesker hvert år. For norske myndigheter var det av strategiske årsaker viktig med bosetning og aktivitet i området, og Ingvald Eriksen fikk etter krigen Kongens fortjenestemedalje for fremragende nybrottsarbeid. Under krigen var for øvrig gården en lengre periode okkupert av tyskerne. I 1952 bebudet Ingvald Eriksen at han ville selge gården, og 13. november 1953 ble det inngått salgskontrakt med staten ved Justisdepartementet. Dagen etter (!) ble Eriksen arrestert mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Senere ble han dømt og sonet i ni måneder. Pasvikelva n Renner fra Enare träsk i Finland og ut i Bøkfjorden ved Kirkenes. n 145 km lang (360 km inkl. Ivalojoki). n 112 km danner riksgrensen mellom Russland og Norge. n Grensen går stort sett i djupålen, det vil si der hvor elva er dypest. n Selv om mesteparten av nedløpsfeltet ligger i Finland, er Pasvikelva Norges nest største vassdrag, hvis tilløpselven Ivalojoki medregnes. n Vassdraget er bygd ut med sju kraftverk, fire av dem langs den norsk-russiske grensen. Disse fire ble bygd under den kalde krigen. To av dem er norske. Forholdet mellom øst og vest var da svært kjølig. Norge og Sovjetunionen klarte likevel å samarbeide godt om utbyggingene. Dyr turistkryssing Både norske og russiske myndigheter ser alvorlig på grensekrenkinger, uansett hvor bagatellmessig det kan virke. Mange turister og besøkende har et naivt og uaktsomt forhold til det å krysse grensene. Såkalt turistkryssing med en fot eller to på feil side av grensen kan fort koste kroner i bot. Den eneste lovlige passeringen mellom Norge og Russland er ved Storskog grensestasjon.

14 26 ÅPENT ROM NR STATSBYGGS samisk videregående UKJENTE SIDER skole og reindriftsskole NR ÅPENT ROM 27 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Boazobarggut diibmoplánas Guovdu Guovdageainnu leat ruoksadin málejuvvon dálut, maid ovddabealde libardit guokte leavgga: Norgga ja Sámi. Dat láidestit Norgga áidna sámi joatkkaskuvlii, mas deattuhit boazodoalu ja duoji. Reindrift på timeplanen Midt i Kautokeino ligger rødmalte bygninger med to vaiende flagg: et norsk og et samisk. De markerer den eneste samiske videregående skolen for reindrift og duodji i Norge. Rektor Ellen Inga O. Hetta

15 28 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 29 samisk videregående skole og reindriftsskole ➊ Byggfagselever kan utføre praktisk arbeid inne året rundt. Huksenfága oahppit sáhttet bargat geavatlaš bargguid siste olles jagi. ➋ Anja Márjá synes det er artig å kunne lage egne samiske klær. Anja Márjjá mielas lea suohtas go sáhttá ieš ráhkadit iežas sámegárvvuid. ➌ Tradisjonell samekniv. Árbevirolaš sámeniibi. ➍ Marit Oskal Sara stapper skaller med tørt sennegress for god isolasjon. De eneste skoene som beskytter mot kulde, sier hun. Marit Oskal Sara suidne gápmagiid amaset juolggit galbmojit. Dát leat áidna gápmagat, maiguin bivvá, son dadjala Harstad Tromsø Hammerfest SVERIGE Samisk videregående skole og reindriftsskole 69º14N 69 14'16'' N 23 29'22'' Ø finland kautokeino Vår skole ble startet i 1953 som Statens heimyrkesskole for samer. Fra 1988 ble den slått sammen med Statens reindriftsskole og ble videregående skole, forklarer Ellen Inga O. Hætta, rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Skolen er statlig og bygningene forvaltes av Statsbygg. Vi tilbyr blant annet studiespesialisering i naturbruk og reindrift, design og håndverk, duodji og byggfag. Duodji er samenes tradisjonelle kunst og kan være både kunsthåndverk, håndverk og husflid. Alle elever har samisk som fag. Samiske klær følger moten Anja Márjá er elev på VG2 i design og duodji. Hun viser fine belter som hun og andre elever har laget og solgt gjennom ungdomsbedriften, og gleder seg til å lære å sy kofte i år. Vi lærer å lage andre samiske bruksting Min skuvla ásahuvvui 1953 Stáhta ruovttufidnoskuvlan sápmelaččaid várás skuvlla ovttastahtte Stáhta boazodoalloskuvllain, ja dat šattai joatkkaskuvlan, čilgesta Ellen Iŋgá O. Hætta, Guovdageainnu Sámi joatkkaskuvlla ja boazodoalloskuvlla hoavda. Skuvla gullá stáhtii ja dan dáluid hálddaša Statsbygg. Mii fállat ollu fágaid, earret eará oahppospesialiserema, luonddudoalu ja boazodoalu, design ja giehtaduoji, duoji ja huksenfága. Buot oahppit lohket sámegiela fágan. Duodji lea sápmelaččaid árbevirolaš dáidda ja dasa gullá sihke dáiddaduodji ja atnuduodji. Sámi biktasiid ođđa rávnnjit Anja Márjá lea Design ja duoji Jo2 oahppi. Son čájeha čáppa boahkániid, maid son ja eará oahppit leat duddjon ja vuovdán nuoraidfitnodaga bokte. Son illuda beassat oahppat gávtti goarrut dán jagi. Mii oahppat eará atnubiergasiid maid Skolen er unik. Det er en skole spesielt for samer, med utgangspunkt i tradisjonelle næringer og samisk kultur. Samisk språk og kultur er viktig i skolens opplæring og i lokalmiljøet. Derfor har skolen spesielle fagtilbud i tillegg til de som ellers finnes på andre skoler. Alt om rein Reindriftsstudiet er et landsdekkende tilbud. Elevene lærer alt rundt reindrift: gjeting, merking av kalver, flytting og slakting. I tillegg lærer de om samisk utmarksutøvelse, HMS-utstyr, scooterkjøring, det å klare seg i naturen og å respektere den. Vi er mye ute og bruker det store klasserommet naturen, forteller Marit Oskal Sara, hovedlærer i reindrift. Elevene får også opplæring i samfunnsplanlegging og arealutnytting, matlaging av lokale råvarer, økonomi og duodji sekker, Skuvla lea áidnalunddot. Dat lea erenoamážit sápmelaččaid várás, ja lea hábmejuvvon árbevirolaš ealáhusaid ja sámi kultuvrra vuođul. Sámegiella ja sámi kultuvra leat mávssolaččat skuvlla oahpahusas ja báikkálaš birrasis. Skuvllas leatge erenoamáš fágafálaldagat daid lassin, mat earáge skuvllain leat. Buot bohccos Boazodoallu lea riikkaviidosaš fálaldat. Oahppit ohppet buot boazodoalus: guođohit, misiid mearkut, johtit, njuovvat. Sii ohppet maid dovdat meahcástallama, dearvvašvuođa, birrasa ja čorgatvuođa reaidduid birra, skohteriin vuodjit, movt birget luonddus ja gutnejahttit dan. Mii leat ollu olgun ja geavahit stuorrá luohkkálanja luonddu, muitalastá Marit Oskal Sara, boazodoalu váldooahpaheaddji. Oahppit besset maid oahppat servodatplánema ja areálaid geavaheami, málestit báikkálaš ávdnasiin, ekonomiija ja duoji sii gorrot láv- fakta Statsbygg forvalter begge de statlige samiske videregående skolene i Norge (i Karasjok og Kautokeino). På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurderer nå Statsbygg behovet for nybygg og/eller ombygging av de to videregående skolene. Fákta Statsbygg hálddaša goappáge sámi joatkkaskuvlla dáluid (nubbi lea Kárášjogas, nubbi Guovdageainnus). Statsbygg lea dál Máhttodepartemeantta ovddas árvvoštallamin galggašiigo joatkkaskuvllaide hukset ođđa dáluid vai ođasmahttit dálá dáluid. også, og sløyd. Jeg oppfordrer flere gutter til duddjot, maiddái garraduoji. Ávžžuhan eanet luer, kniver og skaller, som er sko av reinsdyr- kkaid, gahpiriid ja goikkehiid ja duddjojit niibbiid. å søke seg hit, sier hun. Men hun savner et gánddaid ohcat deike, son dadjala. Son váil- skinn. Mii dárbbašivččiimet gal dálu, mii livččii bu- bedre boligtilbud for elevene, slik at flere fra laha gal buoret ássanfálaldaga ohppiide, mii Vi kunne trenge et bedre tilpasset bygg for orebut heivehuvvon iežamet doaimmaide: lanja andre deler av Norge og utlandet kan komme geasuhivččii Norgga eará guovlluid ja olgoriikka det vi driver med: rom for å sløye fisk og slak- gos guliid čollet, bohccuid njuovvat ja labora- hit. ohppiid boahtit deike. te rein, og laboratorier for å forske. Vi tar med toriija mas dutkat. Mii buktit ollu luonddus ja Nå må de bo hos vertsfamilier, og det er Dál sii fertejit ássat bearrašiin, eaige buo- oss mye fra naturen og trenger plass for for- dárbbašit saji, mas daid dohkálaččat vurkkoda, ikke alle som vil det. hkat dan hálit. svarlig lagring, konkluderer læreren. deattuha oahpaheaddji.

16 30 ÅPENT ROM NR jotka fjellstove Vilt og aude i generasjonar I porteføljen til Statsbygg har vi alt frå fengsel til slott. Men noko av det meir spesielle er nok audestovene på Finnmarksvidda som manglar vegsamband, straum og innlagt vatn. Tekst mette nordhus Foto Ivan Brodey Museforskerassistent Laura Virtanen på Jotka fjellstove.

17 32 ÅPENT ROM NR jotka fjellstove NR ÅPENT ROM 33 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Hammerfest Alta Tromsø Jotkajavre Harstad Russland Kabelvåg SVERIGE finland JOTKA FJELLSTOVE 69º45N 69 45'16,3 N 23 55'58 Ø Audestovene på Finnmarksvidda blei etablerte rundt 1840 for at statstenestemenn, som prest, lensmann og sorenskrivar, skulle ha ein stad å overnatte på reisa mellom Alta og Kautokeino. Det er Reindriftsforvaltninga som i dag har ansvaret for bemanninga, mens Statsbygg har ansvaret for eigedommen. Jotkajavre er første fjell- og audestove etter Alta. Mellom kvar audestove er det ein dagsmarsj. I dag er det veg eit godt stykke innover, og bare ein times gange viss ein ikkje er så heldig som oss og blir henta med båt og frakta over Jotkavatnet. Og har ein først komme seg dit, er fjellstova alltid open, sjølv om det ikkje lenger er lensmann eller prest som er hovudklientellet. Jotkajavre fjell- og audestove, eller Jotka fjellstove som ho blir kalla, har to stover som kvar har to soverom og eit lite kjøkken med vaskemoglegheiter utan vatn og avløp. Til saman er det 24 sengeplassar. I tillegg til uthus og utedo blei det etter krigen bygd eit hovudhus, med kafé og «privaten». Arveleg tittel Ifølgje Steinar Kristensen, oppsitjaren av Jotka, er det no mest ski- og skuterturistar og faste jaktgjester som kjem på overnatting. Steinar har drive Jotka i sju år no. Han overtok etter svigerfar sin som var driftar i 52 år. Og han igjen overtok i si tid etter sin svigerfar. Dette er stillingar som går i arv, og slik må det truleg vere. Det er ein livsstil å bu ein slik stad. Utanom vår- og haustsesongane kan det vere svært stille her. Det kan gå dagar mellom

18 34 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 35 jotka fjellstove kvar gong nokon kjem på besøk. Men stova er alltid open det er ein føresetnad. Eldste bygget i Finnmark Mangelen på vegsamband redda truleg Jotka då tyskarane brende ned så godt som heile Finnmark under krigen. Stabburet på Jotka skal vere det eldste huset i Finnmark. Det blei bygd i 1878, og stovene er frå Jotka ligg like i nærleiken av Altavassdraget og den oppdemde dammen. Under utbygginga av vassdraget budde NVE sine folk på fjellstova. Likevel er det ikkje fast elektrisitet på fjellstova. Eit dieselaggregat produserer straum til det aller mest nødvendige. Steinar er ikkje så glad for å bruke aggregatet, det er ei forureiningskjelde, ikkje minst med tanke på støy, men kvar tredje dag må det i alle fall bli sett på. Då forsyner det mobilnettmasta til Telenor med straum! Museforskarar I mange år blei det målt nedbør på fjellstova. Det er det slutt med, rapporteringsrutinane blei for tungvinte. Men no med mobiltelefon kan Steinar godt tenkje seg å ta opp att målinga. Noko som ikkje tek slutt, er museforskinga. I over 20 år har ein delegasjon frå Universitetet i Åbo brukt tre fire månader om sommaren til å forske på verknaden smågnagarane, og då særleg musa, har på vegetasjonen. Forskarane steller seg sjølve, men får hjelp til transport og anna når dei skal vidare ut i felten. Ifølgje dr.scient. Katrine Hoset er Jotka ein ypparleg stad å ha feltbase. Gode buforhold og veldig hyggjeleg vertskap. Det er sjølvsagt enkle fasilitetar, men så mykje betre enn telt eller lavvo. Det er jo så veldig fint her. Eg kan godt tenkje meg å komme tilbake hit dei neste 20 åra òg! ➊ Det kan bli mange kaffikoppar på Steinar Kristensen i dei stille periodane. Men han er alltid på vakt! ➋ Ingen skal vere i tvil om kvar dei er. ➌ Inne på stova kan du sitte og følje med på det som skjer ute på vollen. Raymond Guttormsen er driftsmann for Statsbygg på fjell- og audestovene. Statsbyggs mann i nord og sør Raymond Guttormsen er driftsmann for Statsbygg på fjellog audestovene. Han har lang erfaring frå drift av Statsbyggeigedommane både i nord og sør. Raymond har tidlegare vore stasjonert i Dar-es-Salaam, Beijing og no sist i Moskva. I dag er han ofte med som ekspert når Statsbygg planlegg utanriksstasjonane sine. Han hjelper til med å etablere driftssikre lokale løysingar der rådgivarkompetansen kan vere variabel. For tida deltek han i planlegginga av nye ambassadar i New Dehli og Teheran. Raymond veit korleis ein kan leggje til rette for at dei tilsette på utestasjonane får tilnærma norsk standard. Ofte kan ikkje den lokale marknaden tilby akkurat det vi ønskjer, men han finn ofte andre løysingar. Det kan òg vere tyngre å få godt handverk. I Noreg er ein stolt av faget sitt..., begynner han, men rettar seg sjølv veldig raskt: Alle handverkarar er stolte av faget sitt, særleg kinesarane. Men det er kunnskapen som manglar. Og ofte utstyret ein har ikkje alt som trengst. På Finnmarksvidda har ein heller ikkje alt for handa. Alt som skal gjerast, må planleggjast i detalj. Det er ikkje berre å hente ein ny skrue om den ein har, er ubrukeleg. Om ting skal skiftast ut, eller det er større reparasjonar, for eksempel på aggregatet, må det helst gjerast om vinteren. Då kan det fraktast inn på snøen. På Jotkajavre steller Steinar Kristiansen så godt med fjellstova at Raymond ikkje treng å komme så ofte. Men han synest alltid det er spennande å komme hit. Eg håper Statsbygg beheld stovene sine, avsluttar Raymond. Og han kan garantere at så lenge han er i Statsbygg, blir dei passa godt på!

19 36 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 37 polaria i tromsø Polaria i Tromsø er et nasjonalt utstillingsvindu for polar kunnskap, slik den skulpturelle bygningen signaliserer. Men den største publikumsmagneten er fire sjarmerende seler. Tekst: Ellen Stai Foto: Ivan Brodey Oj! Defne Høyland (18 md) syntes det var spennende i seltunnelen på Polaria.

20 38 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 39 POLARIA I TROMSØ 38 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 39 POLARIA I TROMSØ 1 Hammerfest Tromsø Kabelvåg Harstad SVERIGE finland POLARIA I TROMSØ 69º38N 69 38'37374 N 18 57'0,30960 Ø Inuittene bor lengst fra verdens største forurensningskilder, men spiser den giftigste maten, fordi forurensning hoper seg opp i næringskjeden og miljøgiftene lagres i selspekket. Slik blir Arktis et barometer over forurensningen i verden. Dette er bare litt av det vi lærte en fredag formiddag på Polaria. Opplevelsessenteret speiler klima- og miljøforskningen som foregår i tilknytning til nabobygningen Framsenteret, der rundt 500 forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt holder til, når de ikke er ute på ekspedisjoner i isødet. Inspirert av isflak som skyves på land av et mektig hav har JAF arkitektkontor skapt et originalt og vakkert bygg som nærmest kryper opp av fjæra. Statsbygg har oppført, eier og drifter bygningskroppen. Polaria er et populært utfluktsmål for alle lærelystne, fra barnehagebarn til studenter. Turister fra Hurtigruta busses hit to ganger daglig, og da er det plutselig fullt av folk som kommer med begeistrede utrop på ulike tungemål. Her kan de blant annet prøve å gå på permafrost bakken gynger! kikke inn i en isbjørnhule der bamsemor ligger sammenkrøllet, få nærkontakt med sulten steinbit, beundre fargerike bunndyr og se en fantastisk film fra Spitsbergen. fanget på svalbard Hovedattraksjonen er utvilsomt selene. De største kom hit i 2003, fanget i Kongsfjorden ved Svalbard da de var litt over en måned gamle. Storkobbene Bella og Mai San veier rundt 250 kilo og er litt tyngre i sessen enn steinkobbene Loffen og Lyra. De lekne halvsøsknene var så vidt avvent fra mødrene da de flyttet fra akvariet i Kabelvåg, og det ble noen spennende uker med spisevegring før selungene var akklimatisert og godtatt av akvariets ubestridte sjefer. Nå er de litt over ett år gamle og veldig nysgjerrige. Det går mye fortere å trene dem enn de store selene, forteller akvarieleder Espen Rafter, en av tre biologer som har heltidsjobb ved akvariet. Vi fanger fisk, bytter akvariekultur og snekrer innredning. Innimellom er vi rørleggere. Akvariet har nemlig ikke noe sluk i gulvet, så vannstøvsugeren er vårt viktigste verktøy, sier Espen. populært tilbud Polaria er planlagt for besøkende i året, men etter åpningen i 1998 har publikum strømmet til. Etter at Loffen og Lyra ankom i fjor økte besøkstallet med mellom ti og tjue tusen, nå er de oppe i nesten Selbassenget er i minste laget, og når selene fôres og trenes kan det bli mer enn fullt på publikumsplassen. Derfor drømmer Espen og kollegene hans om å utvide Polaria med ett «isflak», få større akvarium, flere dyr og tribune til publikum. Selene fôres og trenes tre ganger daglig. Treningen er for dyrenes skyld, ikke for å underholde publikum. Seler er intelligente og mer lærenemme enn hunder. Hvis de ikke får brukt hjernen og kroppen sin, vil de kjede seg og mistrives i fangenskap, forteller Espen. leser japansk Ved bassengkanten har forventningsfulle tilskuere samlet seg. Trenerne fordeler silda i fire bøtter dekorert med symboler. Hver sel har sitt symbol. Lyras bøtte prydes av en fisk, Mai San kan gjenkjenne navnet sitt, skrevet med japanske tegn. Selv om selene vet at middagen er klar, svømmer de rolig rundt mens de holder våkent øye med trenerne. Først når deres egen bøtte holdes frem, svømmer de inn for å få en oppgave. Espen lager sirkelbevegelser med hendene, og straks stikker Loffen og Lyra hodet opp av vannet og snurrer grasiøst rundt sin egen hale. Takken er applaus og latter fra publikum og en sild til hver. Så går det slag i slag med hopp, sprett og triksing med ball. Mot slutten stjeler Bella showet ved å få de lange bartene til å stå pinnestive rett til værs, som om hun var truffet av lynet. Trener Børre With forteller hvordan storkobben bruker bartene til å orientere seg i mørket under isen, før Bella hopper opp og gir ham et vått kyss. Etter showet blir fotografen gjenstand for Bellas varme følelser og får et selkyss, han også. En hyggelig, men litt spesiell opplevelse: Omtrent som å bli klasket i ansiktet med en slimete sild. ➊ På Polaria får du nærkontakt med steinbit og annen arktisk fisk og fauna. ➋ Den åpne hallen slår an tonen og ønsker velkommen til en arktisk opplevelse. ➌ Dagmammaen til Defne Høyland (18 md.) tok henne med for å se selene på Polaria. Under showet sto den lille jenta i første rekke, og navnene Loffen og Lyra satt som spikret i ukene etterpå. ➍ Student Anja Helene Alvestad har verdens triveligste bijobb. Storkobben Bella takker for maten med et kyss.

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

BYGGMESTEREN FAGTIDSSKRIFT FOR BYGGEBRANSJEN UTG. 0412 WWW.BYGGMESTEREN.AS

BYGGMESTEREN FAGTIDSSKRIFT FOR BYGGEBRANSJEN UTG. 0412 WWW.BYGGMESTEREN.AS BYGGMESTEREN FAGTIDSSKRIFT FOR BYGGEBRANSJEN UTG. 0412 WWW.BYGGMESTEREN.AS Plass til tittel her REPORTASJE Daniel Vangen er én av rundt 25 tømrere i Sandmo & Svenkerud AS som har valgt å bo og arbeide

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål

Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål Turen går fra 11. 14. april 2014 Med beliggenhet kun 1 333 km fra Nordpolen har Longyearbyen på Svalbard en av verdens nordligste bosetninger. Svalbard

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES

KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2030/Sør-Varanger Opprinnelig funksjon: Offentlig forvaltning Nåværende funksjon: Offentlig forvaltning Foreslått

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

"Fisketur" eller tre kællær på biltur

Fisketur eller tre kællær på biltur "Fisketur" eller tre kællær på biltur Jeg har en god venn på Gran Canaria som er like gammel/ung som meg. Egentlig er vi ganske like. Han er en nylig pensjonert politimann fra Gran Canaria med røtter fra

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige.

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Reisebrev fra Norrlansveckan 2012. Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Det er noe hustrig og kaldt hjemme skal bli fint og komme til litt varme, vi har fikset litt

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Aksel Selmer. Bomvokteren

Aksel Selmer. Bomvokteren Aksel Selmer Bomvokteren 1 Bestyreren kjører fort, enda veien er svært smal og humpete. Jeg holder meg fast og lukker øynene der det er bratt og svingete. Plutselig er bommen rett foran oss. Bestyreren

Detaljer

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland 2013 1 Kjære student Velkommen til oss som student. Vi gleder oss til denne praksisperioden/ blikjent perioden sammen

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Kontaktpersoner sesongen 2014-15 Ansvarlig Kjelsåshallen Anders Holand Pettersen 928 84 842 Hall ansvarlig i styret Åge Alman-Kaas

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

DRØMMEN OM DET GODE LIV

DRØMMEN OM DET GODE LIV Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:07 PM Side 1 TEKST OG FOTO FRANCISKA MUNCK-JOHANSEN HOUSE OF PICTURES NORGES MEST INSPIRERENDE HJEM 2. PLASS! DRØMMEN OM DET GODE LIV på landet For tre år siden

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Lykken. Tekst: Camilla Høy Foto: Kristin Ellefsen

Lykken. Tekst: Camilla Høy Foto: Kristin Ellefsen IDYLL: Anne-Line og Terje overtok huset på Lyngør etter Terjes besteforeldre i 1985. Den rødmalte bua, hvor Anne-Line har kontoret sitt, bygget ektemannen til henne i 40-årsgave. Lykken på en øy Det simpelthen

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 BASEUKE 4. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 5. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 6. 7. Vi jobber med

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet. 28. til 30.mai 2010

NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet. 28. til 30.mai 2010 NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet 28. til 30.mai 2010 Forslag til kjøreplan Avgang fra Sandmoen Turen går via Orkanger til Kyrksæterøra Videre kjører vi via Aure der vi får den første ferjestrekningen inn

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Høsttur til Kiruna med Harstad historielag

Høsttur til Kiruna med Harstad historielag Høsttur til Kiruna med Harstad historielag Det var en fornøyd gjeng på 26 personer som kom heim søndag den 25.august. Det hadde vært en minnerik og opplevelsesfylt helg med komfortabel skyss, passelig

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer