Gud har ikke glemt...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gud har ikke glemt..."

Transkript

1 Inspiratio - 11 Gud har ikke glemt... Misjonsseminaret har blitt et fast og fargerikt innslag på Inspiratio. I år startet seminaret med at Petter Klungsøyr, ortoped i Ålesund og mangeårig misjonslege i Etiopia,engasjert delte noen av sine opplevelser som kirurg i Etiopia. Han omtalte misjon som de varme hjerters sak og understrekte betydningen helsemisjon har for enkeltmennesker og samfunnet. Deretter fikk Soria Moria- forsamlingen høre om den stille katastrofen. Dette er en katastrofe som skjer hver dag, døgnet rundt hele året, men som verden ser ut til å glemme; at det på verdensbasis er 270 millioner barn som ikke har tilgang til helsetjenester og at 121 millioner aldri vil få en utdannelse. I år vil over mødre dø i komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel, nesten alle i utviklingsland. 4 millioner nyfødte vil dø i løpet av deres første levemåned og 10 millioner barn vil dø før de når 5 år, de fleste helt unødvendig. Det vil si at barn døde i går og vil gjøre det i dag. Det er det samme som et barn hvert 4. sekund, 15 hvert minutt. Det tilsvarer et Haiti-jordskjelv hver 10. dag. Bare i år vil 2.2 millioner barn dø fordi de ikke er vaksinert. 15 millioner er foreldreløse takket være hiv, 2 millioner barn lever selv med sykdommen. Hvert år dør 1 million av malaria, av en sykdom som både er forebyggbar og behandlbar. Afrika står for 90 % av disse, og afrikanske barn for 80 % av dødsfallene. 30 millioner mennesker er blinde. Mange av dem kunne lett ha fått synet igjen ved en enkel operasjon. Infeksjoner og parasitter krever 17 millioner liv årlig, og mange dør helt unødvendig. Dette er den stille katastrofen. De dør hver dag i et enormt antall i en urovekkende stillhet. Hva gjør vi med denne nøden, som enkeltmennesker og som forening? Man har regnet på det og kommet til at å sikre et basistilbud av helse og ernæring i alle u-land, ville koste ca 100 milliarder. Det er omtrent det samme beløpet vi bruker bare på iskrem i Europa årlig. - Gud har ikke glemt de lidende og han har kalt oss til å være hans etterfølgere, tjenende hender og føtter i en verden som skriker i både fysisk og åndelig nød, sa Petter Klungsøyr. Jeg tror at misjonsbefalingen og Jesu eksempel om å møte folks både fysiske og åndelige behov fortsatt står ved lag, og at vi alle er kalt til å være Guds vitner og redskap i en verden som lider og at misjonsbefalingen gjelder alle kristne til alle tider. Vi er kalt til å være misjonsleger, lys og salt der vi er, enten det er her hjemme i Norge eller ute, fulgte misjonskoordinator Hans Kristian Maridal opp. Det å lindre nød og sykdom har vært en viktig del av kirkens arbeid opp i gjennom tidene. Helse har også tradisjonelt sett vært et satsningsområde for norsk misjon. Og det ble bygd opp både helsestasjoner og misjonssykehus, der mange norske kollegaer har gjort en svært flott og viktig innsats vi kan være stolte over. Misjonsorganisasjonene har vært opptatt av å utforme nye strategier. Sykdom, fattigdom, nød og lidelse er begreper som er lite synlig i mye av den nye strategitenkningen. Mange har savnet argumentet om helse og sosialts arbeid sin egenverdi. Er ikke misjon lenger å møte hele mennesket, både åndelig og legemlig? sa Maridal. Mange forbinder misjon med nettopp hjelp til fattige og syke. Misjonsleger var, og er, fortsatt pionerer i å utvikle helsearbeid i fattige land. De var, og er, fortsatt en viktig drivkraft for også å gi tilbud til de fattige og underpriviligerte og i protesten mot urettferdighet og utnyttelse. I en artikkel i Lancet (1) kan vi lese om Helsemisjon i Afrika. Helsemisjonærer blir beskrevet som on the cutting edge. De er dedikerte og de satser over tid. De har fokusert på primær helse og forebygging, samt på felt som ofte har blitt oversett av store donorer. Artikkelen forteller også om en ny type helsemisjonærer som er uavhengige, får støtte av venner hjemmefra og setter opp små klinikker. I stedet for å preke ønsker de å fortelle om troen sin i praktisk gjerning. Misjonskoordinatoren orienterte om mulighetene for å bli lege i u-land og hva misjonsnettverket i NKLF kan tilby kollegaer som ønsker utreise. Til slutt fikk deltakerne spennende video-hilsener fra kollegaer ute og møtte kollegaer på hjemmeopphold og kollegaer på vei ut. Forsamlingen på Soria Moria fikk til sist være med å be for og velsigne disse. (1) Medical missionaries deliver faith and health care in Africa, Samuel Loewenberg, The Lancet, Volume 373, Issue 9666, Pages (http://www.thelancet.com/journals/lancet/ article/piis (09) / fulltext#) Inter Medicos

2 Inspiratio - 11 Kjendisprest Per Arne Dal var foredragsholder under årets Inspiratio. Anne Molne Kjøllesdal Arnfinn Haram Soria Moria- aldri alene Norges Kristelige Legeforening fulgte opp den nyvunne tradisjonen med fest-helg på Soria Moria i slutten av mars, denne gangen under temaet: Alltid alene, aldri alene. Av Tove Ingjerd Grønlund Grace Olsen, medlem av arrangementskomiteen, fortalte at det var 240 leger på konferansen denne helgen. Hvorfor er Inspiratio viktig? - Mange kristne leger kan oppleve at de står alene med sine kristne standpunkt. Denne helgen kan bidra til at kristne leger møtes for både å ha fellesskap og kunne ta opp jobbrelaterte problemstillinger, sa Olsen til IM. Mange får ikke anledning til å snakke om det å være kristen lege, i hverdagen. - Her får en belyst temaer som ikke blir tatt opp i menighetssammenheng, for eksempel etiske problemstillinger knyttet til legeyrket. Gjennom Inspiratio har man et møtested der slike samtaler er naturlige, mente den 34 år gamle legen. Et liv i nåde og forsakelse Arnfinn Haram, norsk dominikanerbror i den katolske kirken og kjent blogger og samfunnsdebattant, holdt lørdag formiddag foredrag om å følge kallet og leve et liv i forsakelse. -Det kristne livet er som en fromhetspraksis, sa Haram. Den katolske dominikaneren var opptatt av å finne balansen mellom fri nåde og helliggjørelse. Han viste til at vi i dag har gjenoppdaget den frie nåden, men samtidig har vi mistet noe 4 Inter Medicos av offerviljen og evne til forsakelse. - Nåden opererer i en livslang kamp og må ikke bli en sovepute, sa han. Samtidig understrekte han at Guds rike er kommet til oss i denne verden og gir en kraft til et nytt liv. Handler om å ha ryggen fri Haram viste til Jesus som levde i sølibat og mente at dette var et eksempel på at denne verden og den borgerlige sirkelen - der man tar til ekte og blir gitt til ekte- er midlertidig. - Noen lever i sølibat og fattigdom som et tegn for andre, understrekte han. Haram kom inn på hvordan det hadde vært nonner og munker i alle samfunn og mente dette var en nødvendighet for et åndelig sunt samfunn: - Folk er holdt oppe av staten og overvåket av den, spissformulerte han. - Munkevesenet derimot mottar ingen statsstøtte, opererer som åndelige bohemer eller blitzere og har ryggen fri til å være en samfunnsrøst. Vi trenger slike røster i en tid da alt er mykt og veien er bred og hyggelig, sa han humoristisk og alvorlig på samme tid. Haram viste videre til hvordan en gjennom dåpen blir kalt inn i et liv i fellesskap, der tilhørigheten til gudsfolket er det grunnleggende og menighetsfelleskapet betydningsfullt. - Individualismen og moderniteten er vår tids idealer. Hver er sin egen pave, sa Haram lett ironisk. Han innrømmet at det kunne være krevende å leve i sølibat, slik det i vår tid også synes krevende å leve i det monogame ekteskapet. Dominikanerbroren understrekte betydningen av å ha en skriftefar: - Vi trenger alle en sjelesørger utenfra som gir kristenlivet seriøsitet, avsluttet han. Anne Molne Kjøllesdal: Ble nysgjerrig på Jesus Overlege ved kvinneklinikken i Buskerud Anne Molne Kjøllesdal, holdt et personlig og levende foredrag under emnet: Alenestående. Kjøllesdal vokste opp i en ikke-kristen familie og hennes far, som var gynekolog, hadde vært med å kjempe fram den nåværende abortloven og muligheten til å få assistert befruktning. Loven møtte, som kjent, markert motstand blant kristenfolket. Overlegen fortalte at hun vokste opp i et miljø der få bekjente seg som kristne, og hun fikk raskt fordommer mot kristenheten. Likevel var hun en søkende person og ble i ungdomstida dratt mot den kristne troen. I studietiden ble hun, litt motvillig, med på avslutningsfesten til Navigatørene. Der hadde hun sin første erfaring av en levende Gud: - For første gang skjønte jeg at det var en personlig Jesus som har omsorg for enkeltpersoner, sa Kjøllesdal og fortalte hvordan hun etter det fikk en sterk trang til å bli bedre kjent med Gud. Barn med Downs syndrom Kjøllesdal opplevde senere en krevende tid, i forbindelse med graviditet. Under andre graviditet hadde hun en spontanabort i 14. uke. Ved en senere

3 Inspiratio - 11 Reservasjonsrett Det var knyttet stor spenning til NKLF`s etikkutvalg arbeid om reservasjonsrett, som omhandlet reservasjonsrett i tilknytning til abort, eutanasi og sædinseminasjon av lesbiske. Festmiddag lørdag kveld med høy stemning. graviditet fikk hun vite, etter ultralyd, at det var stor sannsynlighet for at barnet hadde kromosomfeil. Hun takket nei til fostervannsprøve da hun uansett hadde bestemt seg for å føde barnet. Kjøllesdal fortalte forsamlingen på Soria Moria hvordan hun, allerede under svangerskapet, opplevde at Jesus hadde behag i deres datter. Barnet viste seg å ha Downs syndrom, men Kjøllesdal og hennes mann bestemte seg tidlig for at dette skulle de klare. - Jeg tror ikke vi ville ha levd livet veldig annerledes uten henne, konkluderte legen. Ved de to neste graviditetene valgte Kjøllesdal igjen å takke nei til fostervannsprøve og fødte to barn til. Møter mange med uforløste tårer Legen bestemte seg, etter en prosess, for å følge i farens fotspor og bli gynekolog, men benytte seg av reservasjonsretten. Overlegen beskrev det å være gynekolog som veldig interessant, men krevende. Bl.a. gjennom forskning, har hun kommet i kontakt med mange kvinner som har stått overfor vanskelig valg i forbindelse med graviditet. - Det er ca norske kvinner som har tatt en abort, og mange av dem opplever en forbudt sorg. Jeg har møtt mange med uforløste tårer og vanskelige følelser, etter en abort. Jeg reserverer meg ikke mot de abortsøkende kvinnene, sa gynekologen og fortalte om mange gode samtaler, der hun har opplevd å få være til hjelp. Hun stilte seg selv til slutt spørsmålet om en er alenestående som kristen og gynekolog: - Nei, Jesus er med oss hver dag, konkluderte den kristne gynekologen med overbevisning, selv om hun vedkjente at jobben og hverdagen iblant kan oppleves tøff. Utvalget, med Torbjørn Folstad som leder, har behandlet spørsmål knyttet til retten til å handle i samsvar med sin etiske overbevisning, og hvor omfattende en reservasjonsrett bør være. Den enkelte leges behov for reservasjon kan stilles opp mot samfunnets behov for legehjelp, var utvalgets utgangspunkt. Moralsk integritet blant legestanden er et gode for samfunnet, var en videre premiss. Utvalget har lagt følgende kriterier til grunn for at en lege kan reservere seg: - At det er en dypfølt overbevisning. - At det er en overbevisning med plausibelt rasjonale. - At det ikke innbefatter livsviktig behandling - At overbevisningen er i tråd med medisinens egen etikk og tradisjonelle, etiske normer. Utvalget la til grunn at en ikke skal gå inn for en generell reservasjonsrett, men en formalisering av rett til reservasjon i hvert enkelt tilfelle, der det er naturlig. En slik modell er mest realistisk å få gjennomslag for, var begrunnelsen. Reservasjonsrett i forbindelse med assistert befruktning av lesbiske Med dette som utgangspunkt, er det bl.a. konkludert med at helsepersonell bør kunne ha rett til å reservere seg mot befatning med assistert befruktning for enslige og homoseksuelle par hvis begrunnelsen er en sterk overbevisning om hva som er til barns beste. En dypfølt overbevisning knyttet til pasientens livsstil er derimot ikke tilstrekkelig for å få reservasjonsrett, ifølge NKLF. Begrunnelsen for dette er at mor- far- barn forholdet er en gudgitt konstellasjon, og kan oppleves som en religiøs overbevisning. Å vokse opp hos sine biologiske foreldre er det mest grunnleggende oppvekstvilkår, der barnet i utgangspunktet har det best. En kan da ikke med vitende og vilje frata barnet rett til en far og mor, er konklusjonen. Utvalget har også lagt til grunn at assistert befruktning ikke er livsviktig. Helsedepartementet gjør retrett NKLF`s forslag om reservasjonsrett for helsepersonell ble vedtatt under organisasjonens generalforsamling. I ettertid gikk diskusjonen høyt i ulike medier rundt NKLF`s standpunkt om reservasjonsrett i tilknytning til inseminasjon av lesbiske. I 2008 la Helsedepartementet til rette for at helsepersonell kan reservere seg mot å utføre, eller assistere ved, assistert befruktning av lesbiske. Etter oppfordring fra Rådet for legeetikk svarte HOD at: «Det er intet rettslig i veien for at legen kan gis en reservasjonsrett dersom kommunen legger til rette for at det lesbiske paret kan få samme hjelp av en annen lege.» (VL 6. april). Det ble presisert at dette bare gjaldt dersom legen kan overlate saken til annet helsepersonell. LLH reagerte i fjor høst og mente det var etablert en uheldig praksis, der homoseksuelle par med ønske om assistert befruktning, ikke fikk den hjelpen de har krav på. Helsedepartementet sier nå at de vil sende ut et rundskriv der de presiserer at leger ikke har en generell reservasjonsrett i forhold til å henvise lesbiske til assistert befruktning. HOD skiller mellom å utføre og henvise til assistert befruktning, ifølge statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD (VL 6. april). Leder for Rådet for legeetikk Trond Markestad mener at det at enkelte leger reserverer seg, ikke har medført noe praktisk problem og er overrasket over at det kommer et rundskriv. Styreleder i NKLF Olav Fredheim utdypet i VL NKLF`s standpunkt og sa at vedtaket i NKLF vil bli stående. Etter VL- oppslaget sendte NKLF et brev til departementet, der de presiserte standpunktet om reservasjonsrett i forbindelse med assistert befruktning. (Se NKLF s hjemmesider). Inter Medicos

4 Reservasjonsrett i teori og praksis Legers reservasjonsrett synes velfundert i situasjoner der liv står på spill, som ved abort. Men andre ganger, som ved henvisning til assistert reproduksjon for likekjønnede par, er det mer usikkert om leger bør ha rett til å reservere seg. Av Morten Magelssen, lege og ph.d.-stipendiat i medisinsk etikk. Medlem av etikkutvalget i Norges kristelige legeforening Fra NKLFs vedtak om reservasjonsrett: Helsepersonell bør ha rett til å reservere seg mot å utføre, delta ved eller henvise til assistert reproduksjon for enslige og homoseksuelle par hvis begrunnelsen er en sterk overbevisning om hva som er til barns beste. I Norge var assistert reproduksjon inntil nylig forbeholdt heterofile par, men fra 2009 har lesbiske kvinner i stabile, ekteskapsliknende forhold hatt rett til inseminasjon. Mannlige homofile par og enslige har ikke tilbud om assistert reproduksjon, men det finnes de som mener at tilbudet bør utvides til å gjelde også disse. Stortinget har gjort et anmodningsvedtak om at helsepersonell bør kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning. Rådet for legeetikk uttalte i 2008 at retten også burde omfatte fastlegers henvisning. Helse- og omsorgsdepartementet uttalte som svar at det er intet rettslig i veien for at legen kan gis en reservasjonsrett dersom kommunen legger til rette for at det lesbiske paret kan få samme hjelp av en annen lege. NKLFs vedtak Norges kristelige legeforening vedtok nylig at fastleger bør ha mulighet til å reservere seg mot å henvise enslige og lesbiske par til assistert reproduksjon. Dette førte til oppslag i en rekke medier, og Høyre-politiker Bent Høie og LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) var blant de som sterkest gikk imot at leger skal ha en slik reservasjonsrett. NKLFs etikkutvalg har vurdert grundig hva som taler for og imot en reservasjonsrett i dette tilfellet. De viktigste argumentene er gjengitt i Inter Medicos I vår vurdering undersøkte vi om det å skulle henvise lesbiske eller enslige til assistert reproduksjon ville kunne utgjøre et alvorlig brudd på en dyp moralsk overbevisning. Og vi fant at henvisning nettopp kan dét, hos leger som holder at barns rett til å vokse opp med sine biologiske foreldre såfremt det er mulig, er en menneskerett. Bioteknologiloven sier at avgjørelsen om assistert reproduksjon skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste ( 2-6). Dette er et ansvar fastlegen ikke kan fraskrive seg. Å henvise videre til assistert reproduksjon innebærer derfor å gå god for at paret bør bli foreldre, og at det er forenlig med barns beste at paret får barn. Etikkutvalget ser derfor at for noen fastleger blir dette vanskelig eller nærmest umulig, fordi henvisning innebærer å handle mot sin samvittighet; å gjøre noe som man mener er moralsk galt. Det er svært viktig å merke seg at helsepersonells reservasjonsrett er til for at profesjonsutøveren skal få slippe å handle mot sin samvittighet; ikke for at han skal få formidle en moralsk dom over pasientens livsstil eller ønsker for behandling. Innebærer reservasjon fra henvisning av lesbiske eller andre til assistert reproduksjon en moralsk fordømmelse av disses legning eller livsstil? Ikke nødvendigvis. Et aktverdig reservasjonsønske er begrunnet i hensynet til barnet som skal bli til. Hvis barn har rett til å vokse opp med sine biologiske foreldre, vil assistert reproduksjon være problematisk både for lesbiske par, mannlige homofile par og for enslige og ved kjønnscelledonasjon hos heterofile par. Den moralske verdien av homofiles livsstil er derfor ikke direkte involvert her. Kunne også religiøst eller moralsk begrunnet motstand mot homofilt samliv være en grunn for reservasjon i dette tilfellet? Nei. Det er ingen grunn til at leger skal kunne reservere seg mot å yte vanlig legebehandling til homofile, eller for den saks skyld eksempelvis jøder, fargede eller andre grupper. Noen har spurt hvorfor reservasjon bare kan aksepteres når det begrunnes i barns rett til far og mor. For noen argumenterer for eksempel at det er mot naturens (gudegitte) orden at 6 Inter Medicos

5 homofile skal få barn, og det derfor er galt å bidra til at de får det. Hva med denne begrunnelsen for reservasjon? Dette er etter mitt syn det samme argumentet som det vi aksepterte over. Barns naturgitte rett til sine biologiske foreldre, og homofile foreldre som mot naturens orden, er to sider av samme mynt. Siden denne behandlingen har som formål å frambringe barn, må begrunnelsen for reservasjon referere til dette formålet. I tillegg er den førstnevnte vinklingen utvilsomt den som gjør seg best i offentlige debatter. Rådet for legeetikk er enig Rådet for legeetikk er enig med NKLF i dette spørsmålet (Markestad & Hytten, Tidsskrift for Den norske legeforening, 2010). Et argument de trakk fram som viktig var blant annet at det ut fra religiøs overbevisning er dyp splittelse i det norske folk i synet på assistert befruktning, at det samme gjelder i legestanden, og at det derfor er urimelig at det ikke er reservasjonsrett for de som av samvittighetsgrunner finner å ikke kunne henvise. En lovbestemt henvisningsplikt vil i ytterste konsekvens kunne bety et yrkesforbud som fastlege for den som av dyp overbevisning ikke ser seg i stand til å henvise, poengteres det. For egen del vil jeg legge til at et slikt yrkesforbud er ekstra urimelig tatt i betraktning hvor sjelden problemstillingen er: Det utføres anslagsvis 400 behandlinger med assistert befruktning for norske lesbiske par i Norge og utlandet årlig. Gitt at alle disse behandlingene skulle forutsette henvisning fra norsk fastlege vil det bety at hver fastlege i gjennomsnitt får én konsultasjon for henvisning hvert tiende år (det er ca fastleger i Norge). Reservasjon til byrde for pasienten Generelt er det klart at helsepersonells reservasjon er til fordel for helsepersonellet, og til ulempe for den aktuelle pasienten. Når samfunnet skal vurdere om reservasjon skal tillates i et gitt tilfelle, må hensynet til helsepersonellet balanseres mot hensynet til pasienten, som jo har en rett til behandling. Det er derfor klart at reservasjon blir mer akseptabelt for pasient og samfunn jo mindre pasienten blir skadelidende. På hvilke måter blir pasienten skadelidende ved at helsepersonellet reserverer seg? Legens reservasjon legger fire potensielle byrder på pasienten. For det første, reservasjon kan føre til at det går unødig lang tid før pasienten får helsehjelpen. I situasjoner der pasientens helse er alvorlig truet, bør det derfor ikke være anledning til å reservere seg. For det andre, reservasjon kan gjøre at pasienten ikke får helsehjelp i det hele tatt, hvis det ikke finnes kolleger som er villige til å overta ansvaret for pasienten. Slik begrunnes gynekologiske avdelingers rett til å foretrekke jobbsøkere som ikke vil benytte reservasjonsretten, når dét er nødvendig for at avdelingen skal kunne tilby abortinngrep. For det tredje, legens reservasjon kan føre til at pasienten går glipp av informasjon om det omstridte behandlingstilbudet. I en studie fra USA mente 18 % av religiøse amerikanske leger at de ikke hadde noen plikt til å informere om eksistensen og tilgjengeligheten av helsetjenester de selv reserverte seg mot (slik som abort). Etter min mening er dette uakseptabelt: Å gi informasjon om abortinngrep er ikke et viktig bidrag til årsakskjeden som leder fram til abort. Legen skader ikke sin integritet av å informere, og har derfor ingen god grunn til å ikke gjøre det. Den fjerde byrden har vi vært innom, nemlig pasientens opplevelse av moralsk fordømmelse. Reservasjon er mer akseptabelt jo mindre disse byrdene er, og legen bør derfor anstrenge seg for å redusere disse potensielle byrdene så mye som mulig. Ved å gjøre dét beviser han også at han har pasientens beste for øye, og at han reserverer seg av kun moralsk høyverdige grunner: nemlig for å beskytte sin egen integritet. Reservasjon i praksis Det er ikke vanskelig å peke på praktiske tiltak som reduserer byrdene i forbindelse med reservasjon. Fastlegens forværelse bør informeres om legens praksis, slik at de effektivt kan sluse aktuelle konsultasjoner til legens kolleger. Slik blir pasienten spart for byrden ved å få avbrutt konsultasjonen grunnet legens reservasjon, og derfor måtte gå med uforrettet sak. Dette er enklest når legen arbeider i en flerlegepraksis, der kollegene sier seg villige til å overta denne delen av jobben. Leger i solopraksis bør kunne gjøre avtaler med kolleger andre steder i kommunen. Kanskje er det også klokt og ryddig om legen informerer om sin holdning til etisk omstridte behandlingsformer på legekontorets nettsider, eller på venteværelset. Da ville pasientene ha anledning til å vite på forhånd hva slags helsetjenester deres fastlege ikke vil tilby. Et problem med dette kan være at det straks vil utløse fordommer hos noen pasienter kan jeg ha tillit til denne legen, og snakke med ham om alt som er viktig for meg, hvis han er av den kristenkonservative sorten?. Det er likevel redelig å spille med åpne kort på denne måten. Kanadiske leger, med John Patrick i spissen, har laget et eget register for leger som ikke ønsker å ha med behandlingsformer som innebærer drap (spesielt abort, eutanasi) å gjøre: Canadian Registry of Hippocratic Practitioners. Kanskje kunne dette være en vei å gå også for norske leger, men da må man altså akseptere de bivirkningene en åpenhet om disse spørsmålene vil føre med seg. Bør jeg reservere meg? Det kan være gode grunner til ikke å bruke reservasjonsretten. Mange aborter har blitt avverget fordi leger har hatt gode samtaler med abortsøkende. Men det finnes også dårlige grunner til å ikke reservere seg. Jeg postulerer at det finnes mange norske leger som har store kvaler med å yte visse typer behandling men som likevel gjør det fordi det er minste motstands vei, og fordi det å reservere seg synes å medføre store kostnader av flere slag. Det er mitt håp at NKLF ved å sette reservasjonsrett på dagsorden kan øke kollegers, tilsynsmyndigheters og samfunnets respekt for helsepersonell som vil beskytte sin egen moralske integritet ved å si nei til å delta i uetiske behandlingsformer. Helsetjenesten trenger profesjonsutøvere med høye moralske standarder som ugjerne går på akkord med sine dype moralske oppfatninger. Inter Medicos

6 God respons. De fremmøtte legene og medisinstudentene i NKLFs misjonsgruppe følger godt med når Mark Rajib Halder taler. Aller størst er responsen når bistandsdirektøren plukker fram bilder fra sykehuset Koinonia driver i Brahmonbazar. Foto: Steinar Opheim Stor fattigdom: - 60 prosent av befolkningen i Bangladesh lever under fattigdomsgrensen, så det er nok av oppgaver å ta tak i, sier Mark Rajib Halder. Han er direktør for bistandsorganisasjonen Koinonia i Bangladesh. Foto: Steinar Opheim Ønsker leger fra Norge t Mark Rajib Halder i hjelpeorganisasjonen Koinonia har norske leger høyt på ønskelisten over medarbeidere han gjerne vil rekruttere. Nå har den bangladeshiske bistandsdirektøren vært på snarvisitt i Norge. Av Steinar Opheim Mellom treffene med samarbeidspartnere og støttespillere rakk han å få med seg et kveldsmøte i misjonsgruppen til Norges Kristelige Legeforening (NKLF) i Bergen. 10 personer har møtt fram denne søndagskvelden. De får raskt et inntrykk av hvordan helsetilbudet i Bangladesh mangler en god del i forhold til den standarden de kjenner fra Norge. - I Bangladesh har vi én doktor per innbyggere. På grunn av det store underskuddet, blir det mange kvakksalvere som tilbyr sine tjenester. Kristne leger er det nesten ingen av. Kanskje har vi totalt i et land med 160 millioner innbyggere, forteller Halder til den lydhøre forsamlingen. 60 prosent fattigdom For et par år siden overtok bangladesheren ledervervet i Koinonia, en kristen hjelpeorganisasjon som i 1983 ble etablert av Det nasjonale, kristne fellesskapet i Bangladesh (NCFB). I dag har organisasjonen en rekke hjelpeprosjekter rettet mot de fattigste i landet prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, så det er nok av oppgaver å ta tak i. Vi gir hjelp uavhengig av kaste, tro og kulturell tilhørighet. I Koinonia pleier vi å si at vi jobber gjennom kirkene og sammen med kirkene, men ikke for de kristne. Mindre enn én prosent av befolkningen i Bangladesh er kristne, så den store majoriteten av de vi har kontakt med har en annen tro, sier den unge organisasjonslederen. Brød og sult «Å Gud, gi brød til de som er sultne. Og til de som har brød, ber vi om at du må gi en sult etter rettferdighet», står det på det første bildet Halder viser frem til gruppen som er samlet i Bergen. - Denne bønnen står som en av bærebjelkene i arbeidet vårt, forklarer han, før han fortsetter med info om Koinonias ulike programmer. Mikrofinans, utdanning, miljøarbeid og nødhjelp er noen av stikkordene. I mikrofinansarbeidet lånes det ut penger til personer. Halder regner med at det nå totalt er én million mennesker som på en eller annen måte har nytte av Koinonias prosjekter. Budsjettet er på cirka 13 milloner norske kroner. De fremmøtte legene og medisinstudentene følger godt med. Aller størst blir responsen når bistandsdirektøren plukker fram bilder fra sykehuset Koinonia driver i Bahmonbazar. - Denne inkubatoren fikk vi kjøpt med hjelp fra Norge. Nå står den på intensivavdelingen. Dere ser at vi jobber under enkle forhold og dere må ikke sammenlikne med Norge. Vår oppgave er å gjøre det beste ut av det vi har, sier Halder. Bønn og behandling I Norge bidrar Normisjon og Haraldsplass Diakonale Sykehus til å finansiere Koinonias arbeid. Ottar Hope har i en årrekke jobbet som lege i Bangladesh. Han er også med på møtet denne søndagskvelden og har 8 Inter Medicos

7 Stor misjonslyst blant leger Misjonskoordinator Hans Kristian Maridal i Norges Kristelige Legeforening (NKLF) opplever at det er stor misjonsinteresse blant norske leger og medisinstudenter. Gode muligheter: - Leger og annet helsepersonell kan være teltmakere og søke seg jobb gjennom internasjonale organisasjoner eller på lokale sykehus der de ønsker å arbeide. Vi vil gjerne legge til rette for at flere kan komme seg av gårde, sier Hans Kristian Maridal i Norges Kristelige Legeforening (NKLF). Foto: Privat. il Bangladesh ingen problemer med å anbefale utenrikstjeneste for de unge studentene og legene. - Mange tenker at de må gjøre seg ferdig med en eller annen spesialistutdanning før de reiser. Men mange steder er det nettopp allmennleger det er størst etterspørsel etter. Føler en seg usikker, er muligheten for å få faglig oppfølging langt større i dag enn tidligere. Nå kan en både ringe og bruke internett. Da jeg begynte som lege i Bangladesh var det ikke så mange andre muligheter enn å be til Gud når jeg stod fast, smiler den erfarne misjonslegen. Landsbyleger For å lindre legemangelen i Bangladesh utdanner Koinonia cirka 40 landsbyleger hvert år. Disse «legene» går gjennom et seks måneders treningsprogram, der de lærer grunnleggende helsearbeid. Samtidig får de instrukser om å sende pasientene videre dersom de står overfor sykdommer de ikke kjenner. - Som dere skjønner har vi store, udekkede behov. Jeg er sikker på at dere vil trives dersom dere kommer. Brahmonbazar Christian Hospital ligger i tehageområdet og folk er enkle å ha med å gjøre. Takker dere ja til å jobbe der for en kortere eller lengre periode, tilbyr vi et aldri så lite kurs i språk og kultur, sier Halder. Han avrunder undervisningen med å spørre om forsamlingen kan be for noen helt akutte behov. - Her og nå trenger vi å få tak i to leger som kan bidra enten i noen uker eller noen måneder. Vi tror på bønn, så vi er takknemlige dersom dere vil be om at Gud vil hjelpe oss med å finne disse medarbeiderne. - Mange begynner på medisinstudiet nettopp fordi de ønsker å bidra som leger der behovet er størst. Men det er ikke alltid like enkelte å bevare et slikt engasjement gjennom mange og lange studieår. Nettopp derfor er det viktig å ha jevnlige treffpunkt der misjonstanken kan få ny næring, sier Maridal. Åpent hjem I flere år har han og kona Eli åpnet hjemmet sitt i Bergen for å samle leger og medisinstudenter til inspirasjonskvelder om misjon. På det meste har det vært 24 personer innom treffene i ekteparets leilighet. NKLF står i tillegg bak årlige «Helse-Tent»-samlinger i noen byer i Norge. Også disse seminarene er etablert for å gi innspill til hvordan leger og annet helsepersonell kan realisere tankene om å jobbe utenlands. Nye tider For noen tiår siden bygget vestlige misjonsorganisasjoner ofte opp sykehus og annet helsearbeid i landene der de jobbet. Men misjonssykehusenes tid er nå på mange måter over, og en del leger opplever at de får liten respons når de kontakter misjonsorganisasjonene med tanke på utreise. - Slik situasjonen nå er, er det viktig å tenke alternativt. Dersom misjonsorganisasjonene ikke har behov for denne typen kompetanse, kan leger og andre helsearbeidere i stedet søke seg jobb gjennom internasjonale organisasjoner eller på lokale sykehus der de ønsker å arbeide. Sammen med teltmakerorganisasjonen Tent har NKLF nå etablert et eget jobbsøkertilbud for helsepersonell. Vi håper at dette vil gjøre det enklere for flere å komme seg av gårde, sier Hans Kristian Maridal. Inter Medicos

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

Utredning om helsepersonells reservasjonsrett. Norges kristelige legeforenings etikkutvalg 2011

Utredning om helsepersonells reservasjonsrett. Norges kristelige legeforenings etikkutvalg 2011 Utredning om helsepersonells reservasjonsrett Norges kristelige legeforenings etikkutvalg 2011 UTREDNING OM HELSEPERSONELLS RESERVASJONSRETT 2 Utredning om helsepersonells reservasjonsrett Norges kristelige

Detaljer

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

HØRING OM RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER

HØRING OM RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-14/1295-4 9004/14 04.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / 18.02.2014 Stavanger

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

VISJONER OG STRATEGI 2011 2015

VISJONER OG STRATEGI 2011 2015 VISJONER OG STRATEGI 2011 2015 1. Introduksjon Fra starten i 1936 har formålet for NKLF vært å fremme Guds rike i medlemmenes liv og virkekrets. Lovene for foreningen angir også hvilke særlige oppgaver

Detaljer

Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven.

Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 14/00429-2 Behandlingsrekkefølge

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER. Hjemmel: Side 1 av 8

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER. Hjemmel: Side 1 av 8 Arkivsaksnr.: 14/112-2 Arkivnr.: G21 &13 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommunestyre støtter

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Bør leger ha reservasjonsrett ved assistert befruktning?

Bør leger ha reservasjonsrett ved assistert befruktning? Bør leger ha reservasjonsrett ved assistert befruktning? Morten Magelssen & Torbjørn Folstad Omfanget av helsepersonells reservasjonsrett har nylig vært gjenstand for debatt i Norge. Vi spør om leger bør

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Arbeidsgruppen for reservasjonsrett for helsepersonell v/gunhild Felde Legdesvingen 87 5096 Bergen

Arbeidsgruppen for reservasjonsrett for helsepersonell v/gunhild Felde Legdesvingen 87 5096 Bergen Arbeidsgruppen for reservasjonsrett for helsepersonell v/gunhild Felde Legdesvingen 87 5096 Bergen Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Bergen,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Okhaldhunga Times Mars 2011

Okhaldhunga Times Mars 2011 Okhaldhunga Times Mars 2011 Kjære venner De siste tre årene er det gravd ut veier rundt om i fjellheimen i Nepal. De gir folk muligheter for både handel og fødselshjelp. På disse veiene presser folk seg

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 07/027-004 Deres ref: 200803360-/TSV Dato: 14.11.2008 Høring forslag til forskrift til barnelova

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse Lege Hill Øien Spesialist i arbeidsmedisin Master i konflikthåndtering og konfliktforståelse Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen Rådhusgt. 16, (2. etg. Postboks 525, 8401 Sortland

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter.

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter. Rapport fra helseteam til India oktober 2012 Av Elisabeth Aukrust Dette er ikke bare informasjon, men en invitasjon for leger og sykepleiere til å delta på helseteam i oktober 2015. Jeg er fastlege i Bærum,

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Høring reservasjonsordning for fastleger

Høring reservasjonsordning for fastleger Det kongelige Helse- og omsorgsdepartementet Høring reservasjonsordning for fastleger Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Tjenesteutvalget 12.02.2014 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Tjenesteutvalget 12.02.2014 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 024 Saksmappe: 2014/22-4541/2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Høring angående legers reservasjonsrett Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey

NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey Rapport 2015 utkast 20.4.16 NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) er et nytt prosjekt som utgår fra Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole. Her undersøkes

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Hurdal kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Dato: 02.04.2014 Tid: 18:00

Hurdal kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Dato: 02.04.2014 Tid: 18:00 Hurdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Dato: 02.04.2014 Tid: 18:00 Forfall meldes til servicetorget, tlf 66 10 66 10 eller e-post postmottak@hurdal.kommune.no.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer