Forslag til detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun - gnr/bnr 294/30.

Transkript

1 1

2 Forslag til detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun, gnr/bnr 294/30 PlanID: Oppdal kommune 10. august INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2 Eiendoms- og eierforhold 1.3 Planlegger - opplysninger om kompetanse/godkjenning 1.4 Bakgrunn for planarbeidet 1.5 Hensikten med planen 1.6 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse 2.4 Administrasjon/forretninger 2.5 Topografi og vegetasjon Klimavern 2.6 Støy - veitrafikk, fly og andre 2.7 Atkomstforhold/parkering og veier/gater innen planområdet 2.8 Grunnforhold 2.9 Vann, avløp etc Risiko og sårbarhet 2.11 Naturmangfold 2.12 Kulturminner 2.13 Natur og friluftsliv/folkehelse 2

3 3. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid 3.3 Innspill til planarbeidet / merknader til plan 4. PLANFORSLAGET 4.1 Kort planbeskrivelse 4.2 Planens innvirkning på omgivelsene 4.3 Avgrensning av planområdet 4.4 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Hensynssone a (faresone, ras- og flomutsatt område). 4.5 Arealoppgave 4.6 Utnyttelsesgrad, struktur og høyder 5. RISIKO- OG SÅRBARHETVURDERING. 5.1 Forhold som er spesielt vurdert i forhold til risiko og sårbarhet 5.2. Avbøtende tiltak 6. FORSLAG TIL PLANKART 1.1 Forslagstillere Forslagstiller er Oppdal Prosjektutvikling AS (OPU). Planforslaget fremmes etter plan- og bygningsloven (Pbl. 12-3), Utarbeiding av detaljreguleringsplan. 3

4 1.2 Eiendoms - og eierforhold Eiendommen som omfattes av reguleringen er parsell gnr/bnr 294/30 nord for Gamle Kongeveg, ved dalstasjonen i Stølen skisenter. Parsellen er bortfestet til Torget ANS, hjemmelshaver er Oppdal Kommune. 1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning Planforslaget er utarbeidet av Siv. Agric. Ola Fjøsne. 1.4 Bakgrunn for planarbeidet Oppdal Alpintun (Lainsbytorget) ble i sin tid bygget med tanke på utleievirksomhet for å tjene penger på dette, og samtidig styrke grunnlaget for drift i Oppdal Skiheiser AS. I de senere årene har det vært et tungt marked for utleie av leiligheter ved skiheisene. I nylig vedtatt arealdel - kommuneplan er det derfor gitt åpning for salg av fritidseiendommer/leiligheter ved dalstasjonene i skiheiseisene. Dette er en gjennomtenkt strategi som er forankret i nylig vedtatt masterplan for Oppdal. 1.5 Hensikten med planen Formålet med planen er å omregulere området fra næring/utleie til område for fritid. Dette for at det skal være samsvar mellom kommuneplanens arealdel og gjeldende detaljreguleringsplan for området. Det planlegges seksjonering av bygningsmassen i Oppdal Alpintun med tanke på salg av leiligheter (til sammen i dag er det 65 leiligheter), samt grendehuset med en mulig leilighet på toppen. Det foreligger ingen planer om etablering av ny bebyggelse på parsellen. Det er også mulig å bygge om grendehuset (forsamlingslokale og kontor) slik at man får 4 6 leiligheter i tillegg. 4

5 1.6 Gjeldende reguleringsplan, planforslag, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold I arealdel kommuneplan er området vist som byggeområde fritid. Området som søkes omregulert er en del av eldre reguleringsplan for Vangslia - Gardåa, delområde Hellaugstøl - planid Denne planen viser området med formål utleie hytter/motell. Det nye forslaget til detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun vil være i samsvar med nylig vedtatt arealdel kommuneplan , dette er i tråd med kommuneplanens bestemmelser

6 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger øst for dalstasjonen i Stølen skisenter på nordsiden av Gamle Kongeveg ca. 3 km nordøst for Oppdal sentrum, arealet er 6,3 da. 6

7 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Planområdet er bebygd med flere større bygninger som hver inneholder flere leiligheter. Området har en høg utnytting som også er en forutsetning nær dalstasjonene i skiheisene. Gjennom området går det to vassdrag, det er elva Gardaå og Sandbekken. Tilgrensende områder består av bolig/landbruk og fritidsbebyggelse. 7

8 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse Området er bebygd med trehus i bindingsverk, ordinær utførelse som ikke regnes som verneverdig. 2.4 Topografi og vegetasjon Klimavern Planområdet er sørøstvendt, med jevnhellende terreng. Fremtredende vindretninger er fra sør/sørøst. Egen klimavernsone er ikke aktuell i dette området. Man vil ta vare på så mye vegetasjon i planområdet som mulig. Sjeldne eller fredede vekster er ikke kjent innenfor planområdet. 2.5 Administrasjon/forretninger Kommuneadministrasjon/forretninger/idrettshall ligger på Oppdal ca. 3,0 km fra planområdet. 2.6 Støy Området er ikke spesielt støyutsatt og det vil ikke være behov for å etablere støybegrensende tiltak. 2.7 Atkomstforhold og veier/parkering Hovedatkomst til området er fra Gamle Kongeveg via kommunal veg. Området har gode atkomstforhold. Det er små muligheter for parkering inne på selve planområdet. For å etterkomme kommunens krav til antall parkeringsplasser ved seksjonering av bygningsmassen må man inngå privatrettslig avtale med eiere av etablerte parkeringsarealer om bruk av disse. Arealene som har vært brukt til parkering i forbindelse med utleievirksomheten ligger både på nedsiden og oversiden av Alpintunet og eies av Oppdal kommune. 2.8 Grunnforhold Grunnen består av grus, morene. Det er ingen ting som tilsier at grunnen skal være ustabil, og det er derfor ikke foretatt grunn- undersøkelser. Fyllinger eller deponi av avfall innenfor planområdet er ikke kjent av verken kommunen eller grunneier. 2.9 Risiko- og sårbarhet Det er gjort en risiko- og sårbarhetsvurdering i form av gjennomgang av sjekkliste. Punktene er fulgt opp mot sektormyndigheter og beskrevet i denne planbeskrivelsen eller i innspill fra respektive myndigheter. Bare forhold som er relevante i forhold til risiko- og sårbarhet er nærmere beskrevet/vurdert i planarbeidet. Egen risiko- og sårbarhetsanalyse er også utarbeidet 8

9 og følger planen. Den er avmerket med en grønn og seks gule hendelser. Tiltak er beskrevet både i denne planbeskrivelsen og i risiko- og sårbarhetsanalysen. Aktsomhetskart tilgjengelige på viser at planområdet er potensielt utsatt for jordskred. I skriv av skriver NVE at det derfor må gjøres en skredfaglig vurdering som avklarer om det er tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til krav gitt i Plan- og bygningsloven 28-1 og TEK Bratte vassdrag som Gardåa kan også være utsatt for flomskred. Det går to vassdrag gjennom planområdet, og i samme skriv fra NVE kreves det at det kan dokumenteres at området har tilstrekkelig sikkerhet mot flom. Planen må vise at krav til sikkerheten gitt av plan- og bygningslovens 28-1 og TEK imøtekommes. Normalt vil ny bebyggelse dekkes av sikkerhetsklasse F2, og en må sikre denne mot en 200-årsflom. Det vil si en flomstørrelse som har en årlig nominell sannsynlig for å inntreffe på 1/200 eller 0,5 %. I 2014 ble det i forbindelse med detaljreguleringsplan for Støltunet/Støltrøa utført utredning av flomfare i Gardåa i oppdragsrapport B flomfarevurdering ved Gardåa (Petter Reinemo). Dette området ligger like ovenfor Oppdal Alpintun, og har omtrent samme tverrsnitt og helningsgrad på elveløpet. I denne oppdragsrapporten ble det aktuelle planområdet friskmeldt med hensyn til flomfare i forhold til en 200-årsflom. Også Oppdal Alpintun er i flomfarevurdering (dato ) gjort av Per Ludvig Bjerke friskmeldt i forhold til flomfare ved en 200-årsflom. Denne rapporten vedlegges planen. Området ligger innenfor sikkerhetssone S3 på gjeldende skredkart. Alpintunet ligger tett ved to elver/bekkeløp. Dette gjelder også det meste av den øvrige bebyggelsen i området utenfor Alpintunet. Se vedlagte skredkart i bilag 1. Dette innebærer at det må utredes tiltak som ivaretar hensynet til et ekstremt 5000-årstilfelle. En rapport som skulle tilfredsstille sikkerhetsnivået i forhold til et 5000-årstilfelle (også 1000-års tilfelle), vil kreve meget omfattende tiltak i hele sonen over og ved siden av Alpintunet. Dette vil innebære forbud mot hugging av trær/vegetasjon/etablering av veier/skitrekk osv. Det betyr i realiteten en båndlegging av utnyttelsen for en rekke andre grunneiere. Dette er tiltak som dette prosjektet ikke kan løse, men som ligger på et høyere plannivå, det vil si kommuneplannivå. Gjeldende kommuneplan for Oppdal har ikke inntatt hensynssoner for skredutsatte områder i henhold til NVE sine retningslinjer. Denne reguleringsplanen skal ikke åpne opp for ny bebyggelse eller en bruksendring som skulle innebære en økt risiko for skade eller fare. Gjeldende utnytting/reguleringsplan knytter arealbruken til turist- og næringsområde. Bebyggelsen inneholder 65 avgrensede enheter som kan benyttes og leies ut. I tillegg har området et «Grendahus» som har vært benyttet til servicebygg og restaurant. En fortsatt bruk til dette formålet vil derfor ikke kreve utredning. Antall mulig berørte personer vil da ha kunne være relativt stort når potensialet til planen utnyttes fullt ut. 9

10 Endringen omfatter: Forslagsstiller har i plan bedt kommunen om endret bruks- og eierform uten at antall enheter blir endret. Det eneste som endres er antall eiere. Service og restaurantfunksjonen i Grendahuset endres til 4-6 enheter i stedet for restaurantbygg som gir rom for atskillig flere mennesker. Skaderisikoen i tilfelle et jordskred vurderes derfor å bli redusert i forhold til dagens potensiale. Kommunens krav om regulering knytter seg først og fremst til å få utarbeidet en detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun der arealformålet samsvarer med overordnet plan, dvs. arealdel kommuneplan I tillegg knytter kravet seg til infrastrukturen som parkering og adkomst. Herunder også avklart eierforhold til tomten. Den er pr i dag en festetomt. Gjeldende lov/forskrift åpner for lemping/fjerning av utgreiingskrav i slike tilfeller. Se NVE sine retningslinjene nr 2/2011 for Flaum- og skredfare i arealplanar. Se side 13 under punkt 4 følgende; - «Tryggleikskrava i byggteknisk forskrift gjeld for nye byggverk.» (5. avsnitt.) - «I dei fleste eksisterande område (.) vil det vere aktuelt med nybygg, byggutvidingar og fornying. Ei utgreiing av naturfarar og innarbeidinga av fareomsyn i arealplanar skal som ein hovudregel derfor også omfatte eksisterande utbygde område, ikkje berre nye utbyggingsområde.» (Se bilag 2 til dette notatet.) Merknad: I vårt planområde er det ikke plass til verken ytterligere bebyggelse, økning av antall besøkende eller gjester i forhold til dagens potensiale. Departementet har i veileder H0-1/2008 skrevet følgende på side 20 under punkt 4.1 om «Tiltak på bestående byggverk»; «Tiltak på bestående byggverk som befinner seg i et fareområde, kan ikke tillates dersom tiltaket kommer «ytterligere i strid» med 68 enn det er fra før, jf pbl 87.» (Nåværende 28-1). «Først og fremst fordi et større areal kan bli oppholdssted for et større antall personer. Det bør likevel kunne tillates tiltak på eksisterende. bygninger, jf pbl 88, dersom tiltaket ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der, eller at opphold vil inntre hyppigere.» (Se bilag 3.) Se for øvrig DiBk sin veiledning til gjeldende TEK (Sikkerhet mot skred.) I forhold til TEK10 som har fokus på sikkerhet for personer mot skred, er vurderingen at det her ikke vil bli noen endring/økning av antall personer som oppholder seg i området etter regulering ift dagens potensiale. Så lenge det heller ikke skal oppføres ny bebyggelse vil det ikke foreligge noen endring i farenivået innenfor planområdet. Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder (pr ) er gjennomgått og det er forhold beskrevet ovenfor som er aktuelle med hensyn til faglige vurderinger. 10

11 2.10 Kulturminner Sør- Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader til planområdet i forhold til kulturminner. Sametinget skriver at de ikke kjenner til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området og har derfor ingen merknader til planforslaget Vann, avløp etc. Når det gjelder vann og avløp er Oppdal Alpintun tilkoblet det kommunale vann- og avløpsnettet. I forhold til klimatilpasningstiltak og økt mengde overvann er vurderingen at ikke trengs spesielle tiltak da de topografiske forholdene er slik at dette dreneres ned i Gardaå og Sandbekken Naturmangfold Man har sett på naturmangfoldet i området ved å gå igjennom sjekkliste naturmangfoldloven 8 12, der alle sentrale punkt i forhold til naturmangfoldet er vurdert. Det er ikke funnet treff databasene i planområdet, men det kan likevel være naturkvaliteter i området som er verdt å ta vare på selv om det ikke foreligger registreringer på disse. Vest for planområdet ligger viktig naturtypeområde Stølen Sandbekkhaugen. ID:BN I henhold til naturmangfoldlovens 8 skal kunnskapsgrunnlaget av naturmangfold og naturverdier baseres på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand. Det foreligger registreringer i artsdatabasen og naturbase i nærheten av planområdet, siste registrering i artsdatabasen er gjort i Etter antall registreringer som er gjort i disse databasene tyder det på at området er grundig undersøkt med tanke på naturmangfold, det er derfor ikke foretatt ytterligere undersøkelser. Området er ikke registrert på viltkart for Oppdal som viktig viltområde. Kunnskapsgrunnlaget anses derfor som tilstrekkelig jf. 8 i naturmangfoldloven. 9 og 12 vurderes som hensyntatt i utformingen planforslaget. 11

12 2.13 Natur og friluftsliv/folkehelse Området ligger innenfor område for friluftsliv HOVDEN VANGLIA STØLEN. Dette er definert som et svært viktig utfartsområde. Områdene er tilrettelagt med skiheiser og nedfarter for vinterbruk, og gondol opp til Hovden for sommerbruk. Parkeringsplasser finnes ved dalstasjonene. Det er flere restauranter og serviceanlegg, og utleieenheter i tilknytning til området. Sommerstid er deler av området tilrettelagt for downhillsykling. I kommunens arealplan er det vist områder for flere skiheiser. Heisene benyttes også til å komme seg på skiturer i høgfjellet. Like nedenfor planområdet går det preparert skiløype som er en del av skiløypenettet i Oppdal. 12

13 3. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen/avklaring i forkant av planoppstart. Det ble i forkant av annonsering om arbeid med oppstart av arbeidet med detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun holdt oppstartsmøte på Oppdal kommunehus Deltakere i planprosessen har vært tiltakshaver Oppdal prosjektutvikling AS v/ Hilde Hammervold og Eilert Eilertsen, fra Oppdal kommune, Arild Hoel og Jan Kåre Husa, og i tillegg planlegger Ola Fjøsne. Sektormyndigheter, grunneiere, naboer og andre naturlige interessenter har vært varslet. Det har vært dialog fra planstart mellom Oppdal kommune og tiltakshaver. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Opdalingen I tillegg ble planstart offentliggjort på Oppdal kommunes hjemmesider Naboer/kommune ble varslet på nytt med brev Frist for innspill ble satt til Innspill til planarbeidet/merknader til plan Pr er det mottatt innspill til planen fra Sør - Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Statens vegvesen, Sametinget og NVE. 13

14 Innspill: Kommentar til innspillet: Innspill Sør - Trøndelag fylkeskommune skriver i brev av : Vedr oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun (Lainsbytorget), 294/30 i Oppdal kommune Området som søkes omregulert er en del av eldre reguleringsplan for Vangslia Gardåa, delområde Hellaugstøl som viser området med formål utleie hytter/motell. Formålet med planarbeidet er omregulering fra næring/utleie til fritidsbebyggelse med tanke på seksjonering av eksisterende bebyggelse. Det planlegges seksjonering bygg for bygg i (til sammen i dag er det 65 leiligheter) og et grendahus. Dette er i tråd med nylig vedtatte arealdel kommuneplan som viser området som fritidsbebyggelse. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke avgjørende merknader til planarbeidet. Vi minner om at prinsippene om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Sør- Trøndelag fylkeskommune har befart planområdet tidligere i forhold til kulturminner. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Så langt har ikke fylkeskommunen andre merknader til planen. 14

15 Innspill: Kommentar til innspillet: Innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag : 15

16 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Forholdet til overordnet plan Det varsles oppstart av arbeid med omregulering av planområdet fra næring og utleie, til fritidsbebyggelse. Planområdet ligger innenfor en avgrensning som i nylig vedtatt kommuneplanens arealdel er gitt benevnelsen F9, og er visttil fremtidigfritidsbebyggelse tilrettelagtforutleie. Endringener meddet avklartiden forbindelse, og itråd medoverordnet plan. Landbrukog bygdeutvikling Selv om planområdet allerede er utbygd, bør det fastsettes bestemmelser om minimum utnyttingsgrad i tråd med bestemmelsene til kommuneplanens arealdel (% BYA minimum 40 %). Dette vil bidra til effektiv arealbruk, og spare dyrkajord, beite- og naturområder i nærheten på lang sikt. Det tas inn en bestemmelse i planen som er i tråd med kommuneplanens arealdel. Miljøvern Støy må vurderes i planbeskrivelsen (vei støy, støy fra alpinanlegg etc.). Rundskriv T Retningslinjer for behandling av støy iarealplanleggingen skal leggestil grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Når planen sendes på høring,må 16

17 det foreligge vurderinger som viser at det oppnås tilfredsstillende støyforhold i henhold til T-1442/2012. Nødvendige tiltak må konkret sikres i plankart og bestemmelser. Planområdet ligger ca. 270 meter fra dalstasjonen i Stølen skisenter og ca. 300 meter fra Gamle Kongeveg (Fv. 515). Landskapets karakter og eksisterende bygninger mellom planområdet og støykilder virker dempende på støy. Vurderingen er derfor at området ikke ligger i spesielt støyutsatt område og at planområdet tilfredsstiller støyforhold i henhold til T- 1442/2012. Vassdrag Det går to elver/bekker gjennom 17

18 planområdet. Det må tas inn bestemmelser i planen som sikrer at disse blir ivaretatt og opprettholdt slik at vannføring, vannareal, naturlig helling og elvebunnskvalitet med hensyn til bredde og variert naturlig substrat, bevares. For å sikre bebyggelse i planområdet mot flom er elveløpet i Gardåa steinsatt. Både Sandbekken og Gardåa vil bli vurdert på nytt i forhold til flom/flomskredfare ved denne planprosessen. Det er viktig av trær som vokser opp mellom steinene i sidene på bekk/elveløpet fjernes slik at disse ikke knekkes og er med på å lage demninger foran rør og broer. Samfunnssikkerhet Lovgivning har de siste årene skjerpet og formalisert kravene til kommunene sitt arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og beredskapsplaner. Plan- og bygningslov (PBL) setter krav om at ROS-analyser skal ligge til grunn for alle areal- og reguleringsplaner. Vi forutsetter at det foretas en ROSanalyse itråd med PBL 4-3,og viser til OSB sinveileder "samfunnssikkerhet i arealplanlegging".fylkesmannenvil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. Det skal itillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på ROS-analysen skal legges ved isaken og synliggjøres iforslaget til reguleringsplan. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene ellergjøresjuridiskgjeldende påandre måter. Fylkesmannen vil påpeke at det er 18

19 kommunensomplanmyndighet har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til PBL 4-3. Universell utforming Fylkesmannen ogsør-trøndelag fylkeskommune harbeggeet ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen.vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er veiledende uttalelse og at det er kommunen som er planmyndighet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Vi tar forbehold om at det ved offentlig ettersyn kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget. Innspill: Kommentarer: Uttalelse fra NVE Dato Vår referanse: Innspill til varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun - GBnr 294/30 - Oppdal kommune, Sør- Trøndelag Vi viser til ovennevnte varsel om igangsetting Skredfare: Aktsomhetskart tilgjengelige på viser at planområdet er potensielt utsatt for jordskred. Det må derfor gjøres en skredfaglig vurdering som avklarer om det er tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til krav gitt i Plan- og bygningsloven Oppdal Alpintun ligger svært problematisk til med tanke på vurdering og utredning i forhold til skredfare. På grunn av den konsentrerte bygningsmassen er området klassifisert til sikkerhetssone med krav under S3. Dette innebærer at det må utredes tiltak som ivaretar hensynet til om det skulle inntreffe et 5000-års 19

20 28-1 og TEK Dersom en kommer frem til at det er skredfare skal skredutsatte arealet vises som hensynssone skredfare og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten iht TEK Sikkerhetskravene for skredfare i TEK 10 er nærmere beskrevet i veiledningen til byggeteknisk forskrift utgitt av Direktoratet for byggkvalitet; Vassdrag og flomfare: To vassdrag går gjennom planområdet. Det er viktig at en tar hensyn til vassdrag i planleggingen. Den beste måten å ivareta vassdragsmiljø og unngå fare knyttet til vassdrag er å styre ny bebyggelse unna vassdragene. NVE ber om at alle elver, bekker og innsjøer identifiseres og merkes av på plankartet. Vi anbefaler at vassdrag reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag, jf pbl 12-5 nr. 6. Dersom det er spesielle bruks- eller vernehensyn langs vassdraget bør formålet underspesifiseres. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg er vassdragsnaturen viktig i frilufts sammenheng. I planen bør det gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag. Dersom det planlegges tiltak som berører vassdragene, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for vurdering etter vannressursloven og vannforvaltningsforskriften. Planen må vise at krav til sikkerheten gitt av plan- og bygningslovens 28-1 og TEK imøtekommes. Normalt vil ny bebyggelse dekkes av sikkerhetsklasse F2, og en må sikre denne mot en 200-årsflom. Det vil si en flomstørrelse som har en årlig nominell sannsynlig for å inntreffe på 1/200 eller 0,5 %. tilfelle. Alpintunet ligger tett ved to elv/bekkeløp og i så måte utsatt til i forhold til 5000-årstilfellet. En rapport som friskmelder området i forhold til et 5000-årstilfelle vil kreve meget omfattende tiltak. Dette er tiltak som omfatter forbud mot hugging av trær/vegetasjon/etablering av skogsbilveier/skitrekk osv., og i måtte tilfelle være tiltak for et større område ovenfor og ved siden av Oppdal Alpintun. Vurderingen er at dette er tiltak som er så omfattende at det må gjøres vedtak på et mer overordnet nivå (kommuneplan). Man må presisere at formålet med detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun er å endre formålet fra næring/utleie til formål fritid med tanke på seksjonering/salg av leiligheter for at området skal være i tråd med nylig vedtatt arealdel kommuneplan I forhold til TEK 10 som har fokus på sikkerhet for personer mot skred, er vurderingen at det her sannsynligvis ikke vil bli noen endring (økning) av antall personer som oppholder seg i området etter regulering i forhold til før. Det skal ikke oppføres ny bebyggelse i planområdet. Det er derfor ingen endring av farenivået i planområdet. Det er utarbeidet en rapport som vurderer fare for flom i planområdet. Dette er gjort av Per Ludvig Bjerke i NVE. Denne rapporten friskmelder området i forhold til flomfare ved en 200-årsflom. 20

21 For mer informasjon om hvordan ivareta hensyn til flom- og skredfare i planleggingen viser vi til våre Retningslinjer 2/2011: Flaumog skredfare i arealplanar, som er tilgjengelige via våre internettsider, I denne saken vil spesielt NVEs veileder 8/2014: Skred i bratt terreng, kunne være til nytte. Vedlagt følger en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Dersom det kan svares nei på spørsmålene i sjekklista er det ikke nødvendig å sende planen på høring til NVE. Dersom planarbeidet berører noen av disse temaene skal NVE ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Innspill: Kommentar: Uttalelse fra Statens vegvesen Dato Statens vegvesen har ingen innspill til plan på dette stadiet i planarbeidet. 21

22 4. PLANFORSLAGET 4.1 Kort beskrivelse av planforslaget. Formålet med detaljreguleringen er å lage en plan som er i tråd med arealformålet i kommuneplan Dette viser området som fritidsbebyggelse og gir mulighet til seksjonering av bygningsmassen med tanke på salg av fritidsleiligheter. Det nye planforslaget viser ingen endringer i eksisterende bygningsmasse/infrastruktur og atkomstforhold. Planforslaget omfatter i alt 7 større frittliggende bygninger som inneholder i alt 65 leiligheter. Det gis mulighet til å bygge om «Grendahuset» som i dag inneholder et stort forsamlingslokale, dette gir 4-6 leiligheter i tillegg. Planforslaget forutsetter at det inngås privatrettslig avtale med Oppdal kommune eller andre grunneiere om bruk av parkeringsareal i tilknytning til planområdet på kommunal eller privat grunn. Det er vist 14 parkeringsplasser på gnr/bnr. 294/30, opparbeidelse av dette parkeringsarealet krever en del planering og evt. etablering av mur. 55 parkeringsplasser utenom planområdet er vist på vedlagt skisse. Det er utarbeidet egen rapport for området som beskriver sikkerheten i forhold flom, denne følger planen som eget vedlegg. 4.2 Planens innvirkning på omgivelsene Landbruk/reindrift og bygdeutvikling Forhold til miljø og naturlandskap Generelt positivt for bygdeutvikling. Etablering av selveierleiligheter øker etterspørselen etter varer og tjenester. Ingen betydning, da dette gjelder endring av formål. Ingen nye tiltak i området. Forhold til kulturminner og kulturmiljø Sør- Trøndelag fylkeskommune har befart planområdet tidligere i forhold til kulturminner. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Så langt har ikke fylkeskommunen andre merknader til planen. 22

23 Forhold til flom, ras og grunnfohold Miljøforhold - støy og annen forurensing I planområdet er både bekkeløpet til Sandbekken og elveløpet til Gardåa forholdsvis dypt og godt steinsatt. Vurderingen er at det i utgangspunktet er godt sikret mot flom. I 2014 ble det i forbindelse med detaljreguleringsplan for Støltunet/Støltrøa utført utredning av flomfare i Gardåa i oppdragsrapport B flomfarevurdering ved Gardåa (Petter Reinemo). Dette området ligger like ovenfor Oppdal Alpintun, og har omtrent samme tverrsnitt og helningsgrad på elveløpet. I denne oppdragsrapporten ble det aktuelle planområdet friskmeldt med hensyn til flomfare. I ny rapport av utarbeidet av Per Ludvig Bjerke er Oppdal Alpintun friskmeldt i forhold til en 200-årsflom, under gitte forutsetninger beskrevet i rapporten. Når det gjelder vurdering av skredfaren i området er dette ikke gjort i egen rapport på grunn av omfanget og kompleksiteten. Vurderingen er at dersom dette skal gjøres må man ta et større område som blant annet innbefatter Lainsbyen og annen bebyggelse ovenfor og ved siden av Oppdal Alpintun. Når det gjelder Oppdal Alpintun er det reelle farenivået det samme før og etter endring av arealformål i detaljreguleringsplanen. Ingen spesielle utfordringer når det gjelder støy eller annen forurensing. Planområdet ligger ca. 270 meter fra dalstasjonen i Stølen skisenter og ca. 300 meter fra Gamle Kongeveg (Fv. 515). Landskapets karakter og eksisterende bygninger mellom planområdet og støykilder virker dempende på støy. Vurderingen er derfor at området ikke ligger i spesielt støyutsatt område og at planområdet tilfredsstiller støyforhold i henhold til T- 1442/

24 Natur og friluftsliv/folkehelse Området ligger i nærheten av kartlagt område for friluftsliv HOVDEN VANGLIA STØLEN. Dette er definert som et svært viktig utfartsområde. Områdene er tilrettelagt med skiheiser og - nedfarter for vinterbruk, og gondol opp til Hovden for sommerbruk. Parkeringsplasser ved dalstasjonene. Flere restauranter og serviceanlegg, og utleieenheter i tilknytning til området. Sommerstid er deler av området tilrettelagt for downhillsykling. I kommunens arealplan er det vist områder for flere skiheiser. Beskrivelse verdsetting. Heisene benyttes også til å komme seg på skiturer i høgfjellet. Like nedenfor planområdet, ligger preparert skiløype som er en del av skiløypenettet i Oppdal. 4.3 Avgrensning av planområdet Planområdet grenser i nord mot Gardåvegen (kommunal grunn), gnr/bnr. 294/5. I øst grenser planområdet mot fritidseiendom gnr/bnr 298/59. I sør grenser området mot kommunal grunn, gnr/bnr. 294/5. I vest grenser området mot grunneiendom gnr/bnr. 293/3 og utskilt tomt gnr/bnr. 293/49. Forslag til detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun - gnr/bnr 294/ Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål gir følgende formål: 24

25 Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse frittliggende leilighetsbygg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg. Hensynssone a (faresone, ras- og flomutsatt område) Faresone, ras- og skredfare tegnes inn evt. på plankart etter utarbeidelse skred/flomrapport Bebyggelse og anlegg Området er bebygd med 7 frittliggende bygninger, 6 av disse bygningene inneholder i dag 64 leiligheter. «Grendahuset» plassert lengst øst i planområdet fungerte i forbindelse med utleievirksomheten som forsamlingslokale og kontor med en leilighet i toppetasjen. I planen gis det muligheter til å bygge om og etablere 4-6 leiligheter i dette bygget. Det gis også muligheter til å etablere utvendige boder i forbindelse med eksisterende bygningsmasse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Området har atkomst direkte fra Gardåvegen som er en kommunal veg. Veger/gangveger i planområdet blir ikke endret. Kommunen krever i utgangspunktet 1 parkeringsplass pr. seksjonert leilighet ved salg. Dette gir i alt et krav om at det skal være ca. 70 tilgjengelige parkeringsplasser i nærområdet. Etter en vurdering av arealer på sør og nordside av Oppdal Alpintun kan det være mulig å etablere ca. 55 parkeringsplasser. Dette krever noe opparbeiding- planering/muring. Dette er arealer som er eid av Oppdal kommune. Arealene nord for Oppdal Alpintun (tidl. Lainbytorget) er parkeringsarealer beregnet for både Lainsbytorget og Lainsbyen. Bruk av disse arealene (inntegnet på vedlagt kart) til parkering ved seksjonering/salg av fritidsleiligheter vil da kreve en privatrettslig avtale med Oppdal kommune om enten kjøp eller inngåelse av festekontrakt. I tillegg blir det opparbeidet 14 parkeringsplasser på gnr/bnr. 294/30, dette er innregulert på plankartet Hensynssone a (faresone, ras- og flomutsatt område) En vurdering med hensyn til fare for flom vil som før nevnt bli gjort av fagkyndige personer. 4.4 Arealoppgave Formål Areal (daa) Bebyggelse og anlegg Bebyggelse 5,36 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veier Parkering 0,70 0,30 25

26 Totalt 6, Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad beregnet som % BYA (prosent bebygd areal) benyttes i planen, samt høydeangivelse (mønehøyde) i meter i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. 5. RISIKO, - OG SÅRBARHETVURDERING Forslag til detaljreguleringsplan for Oppdal Alpintun - gnr/bnr 294/30. Oppdal kommune Sikkerhet og beredskap - RISIKOVURDERINGSSKJEMA Prosjekt/plan/sak: Sjekkliste arealplanlegging og byggesak 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. Skredfare (stein, jord, leire, snø) UN OF Flom/flomskredhttp:// UN OF Tidevann IA OF Radon OK OF Værforhold (lokale fenomener/ekstremvær) SK OF Fare i forhold til skogbrann OK OF Regulerte vassdrag med fare for usikker is IA OF Naturlige terrengformasjoner som utgjør fare (stup) IA OF 2. Infrastruktur Kontroll Dato Sign. Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til elektromagnetiske IA OF felt) Klatrefare i master. Planens innvirkning på kraftforsyning Trafikk (transport av farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg, IA OF luftfart/flyplass?) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter (farlig IA OF industri; eksplosiver, fryserier, olje, bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) IA OF 3. Prosjektgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Utbyggingsrekkefølge IA OF 26

27 b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell IA OF fare (sjø, elver, trafikk og kraftlinjer/transformatorer) c) Adgang til kollektivtrafikk OK OF d) Uønskede snarveier (brukerstyrt trafikkmønster) IA OF e) Reguleringsbestemmelser OK OF f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning ajourføring OK OF av beredskapskart veistandard. g) Drikkevannsforsyning og plassering i forhold til potensiell fare OK OF sabotasje (selve kilden og objekters plassering ved dette) h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og gjerder UN OF Bruk følgende koder i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i plan/byggeprosessen IA= ikke aktuelt i denne saken SK= se kommentar i planbeskrivelse. 5.1 Forhold som er spesielt vurdert i forhold til risiko og sårbarhet etter gjennomgang av databaser, innspill fra sektormyndigheter, naboer og grunneiere Fare for jordskred, fare for flom/flomskred i Gardåa og Sandbekken Trafikk-situasjonen langs Gamle Kongeveg Flomfare i planområdet på grunn klimaforandringer Avbøtende tiltak Skred/flomrapport. I forbindelse med planarbeidet er det utarbeidet en rapport vedrørende sikkerheten (fare for flom) i planområdet. I denne blir flomfare vurdert og evt. tiltak beskrevet. Punkt 2.9 i planbeskrivelsen gjør rede for utfordringer i forhold til flom og flomskred i Gardåa Bygging av gang- og sykkelveg. Langs Gamle Kongeveg driver man nå med bygging av gang- og sykkelveg fra Slepphaugen (sentrum) til avkjøring Stølen skisenter som er den mest trafikkerte strekningen. Dette er en stor bedring av sikkerheten for myke trafikkanter. 27

28 5.2.3 Bortleding av overflatevann. På begge sider av bebyggelse i planområdet er det elve/bekkeløp som møtes i nedre del av området. Ved store nedbørsmengder dreneres vannet i planområdet ut i Sandbekken og Gardåa. Man kan ikke se at det er nødvendig med noen nye ekstra tiltak med hensyn til klimaendringer. 6. PLANKART 28