Hvem ringer du når det er KRISE?

Transkript

1 Hvem ringer du når det er KRISE? Av Signy Norendal :10 Regionalt samarbeid øker kriseberedskapen i Hordaland I kjølvannet av to museumskriser i Bergen i 2013, opprettet Bevaringstjenesten ved Museumssenteret i Hordaland en kriseberedskapsgruppe for hele fylket. ST. JØRGENS KIRKE I BRANN: For tilskuerne var det sterkt å stå og se inn i brannen og høra motorsaga dure. Brannen her og innbruddet i Kinasamlingen ved KODE kort tid etter førte til at Bevaringstenesten ved Museumssenteret i Hordaland kom i gang med arbeidet med å opprette en regional kriseberedskapsgruppe. Foto: Eirik Hagesæter, Bergensavisen. Bergen, april 2013: Alarmen går i St. Jørgens kirke ved Lepramuseet. Alle kulturverneres skrekk: Kirkebygget fra 1707 står i brann. I over en time står samlingsleder Anne Bjørke sammen med kolleger fra Bymuseet i Bergen og ser på at brannen blir slukket. Det var veldig sterkt å stå der og ikke ane hva som ventet. Jeg så brannvesenet i arbeid, og jeg hørte motorsaga dure. Jeg så for meg forkullede rester av kirkeinteriøret, og tankene surret: Hvilke konservatorer kjenner jeg

2 godt nok til å ringe midt på natta? Hvem har jeg mobilnummeret til, hvem bor nærmest og hvem kan komme med en gang? Hun ringte ingen. Alle vil hjelpe hverandre Brannen ved Lepramuseet, og innbruddet i Kinasamlingen på KODE tre måneder tidligere, førte til at Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland kom i gang med arbeidet med å opprette en regional kriseberedskapsgruppe. I løpet av 2014 fikk de på plass en liste over personer fra alle museene og arkivinstitusjonene i fylket, som kan kontaktes ved kriser. Anne Bjørke er med i gruppas arbeidsutvalg, og er svært glad for at arbeidet er kommet i gang. Jeg tror vi alle ønsker å hjelpe hverandre i en sånn situasjon. Nå er det formalisert og det blir mye enklere å spørre. Arbeidsgiverne våre har godtatt at vi kan hjelpe til i en akutt fase ved en annen institusjon. Et museum som blir rammet av en katastrofe kan dermed kontakte meg dersom de føler at de har behov for min kompetanse i løpet av de første forvirrende døgnene. Stor interesse Ved Bevaringstenestene hadde vi lenge tenkt på at vi måtte finne en måte å øke beredskapen ved kriser, særlig fordi vi har ansvar for Fellesmagasinet for museene, med forholdsvis få ansatte. Disse to rystende situasjonene ga oss ytterligere grunn til å komme i gang med noe konkret, sier avdelingsleder Inger Raknes Pedersen. I april 2013 tok hun kontakt med fylkeskommunen og aktuelle institusjoner, for å finne ut om det var interesse for å opprette en felles beredskapsgruppe. Interessen var overraskende stor. Stort sett alle de konsoliderte museene (åtte av ni), og universitetsmuseet i Bergen, er med i gruppa. I tillegg ville arkivinstitusjonene også være med, forteller Pedersen. Det er tydelig at man har følt på behovet for noe slikt en stund.

3 HER SLO BRANNEN UT: Bildet er fra det trange krypeloftet og viser punktet der brannen slo ut. Sprinkleranlegget her hindret brannen i å utvikle seg til en katastrofe. Foto: Bymuseet i Bergen. Formalitetene i orden Prosjektet fikk støtte av Kulturrådet på kroner, som i stor grad har blitt brukt til å avholde og delta på fagseminarer. Seminarene er viktige for å bygge kompetanse og engasjement, både for medlemmene i gruppa og for de deltakende institusjonene. Planen er derfor å arrangere seminarer minst en gang i året for alle medlemmene i Felles beredskapsgruppe. Listen over medlemmer fra museene og arkivinstitusjonene, var det første som ble ferdig. I tillegg til institusjonene, skal også lokalt brannvesen og restverdiredningsfirma (RVR) ha en oppdatert liste over medlemmer i Felles beredskapsgruppa og kontaktpersonene der. Institusjonene i gruppa har inngått en gjensidig og forpliktende avtale hvor øverste leder for hver institusjon har signert. Avtalen innebærer blant annet at

4 medlemmene blir lønnet av egen arbeidsgiver i de første 48 timene av en krisesituasjon. De dekkes også av egen arbeidsgivers forsikring. Medlemmene skal kunne trå til i den akutte fasen, før forsikringsselskapet overtar ansvaret. Da er formalitetene viktige, og jeg er veldig glad for at alle har signert. Det bidrar til trygghet for medlemmene i gruppa, overfor de oppgavene de har påtatt seg. ST. JØRGENS KIRKE I BRANN: April 2013 gikk alarmen i St. Jørgens kirke ved Lepramuseet. Det tok 1 time før brannen i kirkebygget fra 1707 var slukket. Foto: Eirik Hagesæter, Bergensavisen. Redningsutstyr Nylig har også gruppa gått til en fellesbestilling av en beredskapskasse, som alle institusjonene forplikter seg til å ha tilgjengelig. Just in case-case, heter kassa, som inneholder et minimum av kriseutstyr. Hver kontaktperson skal gå gjennom denne en gang i året. I tillegg jobber de med å få oversikt over hva som finnes i nærområdene av utstyr og fasiliteter som kan brukes i en akutt situasjon. Og det vil si?

5 Alt man kan dra nytte av i en krisesituasjon: Vannsuger, klimarom, frysekontainer og aggregater, for å nevne noe, sier Pedersen. Ville ha ringt St. Jørgens hospital er fortsatt ikke helt ferdig restaurert etter brannen, selv om to år har gått. Det er først og fremst det elektriske orgelet det gjenstår å satt i stand. Likevel gikk det heldigvis ganske bra denne gangen, og museet kunne håndtere de første timene med egen bemanning. Samtidig sier gjenstandskonservatoren Anne Bjørke at hun nok ville ringt noen likevel, hvis hun hadde hatt denne lista da hun sto der og ventet. Jeg ville prøvd å få tak i en tekstilkonservator og en malerikonservator, i tilfelle det skulle bli nødvendig å handle veldig raskt, sier hun. En krise: er en hendelse som krever umiddelbar respons. - Brann, flom, hærverk, naturskader og kollaps i tekniske installasjoner i et bygg, er eksempler på krisehendelser - Kriseberedskap: all sikring, forebyggende og aktiv, for å forhindre og redusere skadeomfanget av en krise. - ROS: Risiko- og sårbarhetsanalyse, er essensielt for god kriseberedskap. (Definisjonene er hentet fra et notat av Nasjonalt forum for kriseberedskap og restverdiredning)

6 Felles beredskapsgruppe Hordaland - Opprettet i Driftes av Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland. - Bevaringstenestene er en fellestjeneste for museene i Hordaland, men utfører også konservering for kunder. - Felles beredskapsgruppe har opprettet en kriseberedskapsliste med 51 medlemmer og kontaktpersoner, fra 12 institusjoner: åtte konsoliderte museer og tre arkivinstitusjoner i fylket, samt Universitetsmuseet i Bergen. - Leder for gruppa er Inger Raknes Pedersen ved Bevaringstenestene, som kan kontaktes på e-post: ingerraknespedersen@muho.no. RVR kan redde uerstattelige verdier Restverdiredning (RVR) er et samarbeid mellom brann og redningsenheter og forsikringsnæringen i Norge. Formålet er å begrense følgeskader etter brann, vannskader og andre kriser. Tjenesten ledes og finansieres av forsikringsbransjen. RVR har inngått en samarbeidsavtale med 23 brannvesen fordelt over hele landet, om at de skal være vertsbrannvesen for RVR. Tjenesten har dermed en stående beredskap 24/365 i over 90 prosent av landets kommuner. RVR-tjenesten er en ikke lovpålagt oppgave, men grenser inn mot primæroppgavene til brann- og redningstjenesten. Mens brannvesenets oppgave er å redde menneskeliv og større økonomiske verdier, kan RVR også ta ansvar for å forsøke å redde uerstattelige verdier. Ved varsling til brannvesenet vil det derfor være hensiktsmessig å gi beskjed om at det gjelder en hendelse

7 innen kulturminnevernet, slik at en RVR så raskt som mulig blir varslet og sendt. Nasjonalt forum vil fremme regionalt samarbeid Et nyetablert nasjonalt forum for kriseberedskap og restverdiredning har som mål å øke kompetansen og bevisstheten rundt krisehåndtering for kulturminner. Forumet består av representanter fra hele sektoren: Riksantikvaren, Kulturrådet, Kunst i offentlig rom (KORO), Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), Nordisk Konservator Forbund Norge (NKF-N), Riksarkivet og Restverdiredningen (RVR) er alle representert med en person. Det overordnede målet er å bidra til bevaring av kunst og kulturhistoriske verdier ved krisehendelser, ved å sørge for at støtteapparatet i etterkant av en krise er på plass og tilpasset antikvariske verdier. I dag er systemet bygget opp med fokus på økonomiske verdier. Forumet skal ha en koordinerende og initierende funksjon på nasjonalt nivå, der endringene skal skje på regionalt og lokalt nivå. Forumet vil bidra med kunnskap og nettverksbygging og jobbe for at de nødvendige støttefunksjonene er på plass i alle deler av landet. Kjersti Marie Ellewsen, rådgiver ved Utviklingsavdelingen, Riksantikvaren, er en av deltakerne i forumet. Hun er konservator og har tidligere jobbet med redningsplan for Kulturhistorisk

8 Museum i Oslo. Det var etter et seminar på NKF-N, hvor alle foredragsholderne endte med å etterlyse et mer overordnet samarbeid på feltet, at hun selv, Frederik Qvale fra KORO, styret i NKF-N og lederen av RVR Ove Brandt gjorde alvor av dette og innkalte til et første møte. Hva konkret vil forumet gjøre framover? Vi vil blant annet jobbe med å oppdatere RVRs kontaktliste for konserveringskompetanse i hele landet, og arrangere et eget seminar i løpet av året. Mer generelt er poenget å bidra til å fremme regionalt samarbeid mellom institusjonene også med brannvesenet og RVR. Vi vil bidra til god organisering av regional kriseberedskap, avdekke mangler og behov i dagens rutiner og tjenester, og definere kompetansebehov hos forsikringsselskaper, forvaltere og redningstjeneste. Dette er ting vi i gruppa selv har erfart at er de sterkeste behovene på feltet. Foreløpig har det handlet om å dele erfaringer og vi ser allerede positive ringvirkninger av den regelmessige kontakten vi har i forumet, forteller Ellewsen. Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 2/2015). Kontakt redaksjonen for å abonnere (kr. 300,- pr år). Kommentarer