MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 7/08 08/268 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG SOSIAL

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og sosial Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Merk tidspunkt! Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 7/08 08/268 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG SOSIAL 8/08 08/265 ÅRSMELDING HELSE- OG SOSIALETATEN 9/08 08/831 STYRKING AV FYSIOTERAPITILBUDET - AVTALEHJEMMEL ELLER FASTLØNNSTILLING. 10/08 08/361 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER I KARMØY KOMMUNE /08 04/181 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN /08 04/79 VINMONOPOLET - SALGSBEVILLING FOR PERIODEN /08 08/267 EVENTUELT Karmøy rådhus, Bente Thorsen (s) leder Reidar Bråtveit helse- og sosialsjef

2 Sak 7/08 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG SOSIAL Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/268 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/08 Hovedutvalg helse og sosial OMSORGSPLANEN ORIENTERING OM STATUS Orientering i møtet. 2. PLANLEGGING SYKEHJEM VEAKROSSEN - STATUS Orientering i møtet. Side 2 av 23

3 Sak 8/08 ÅRSMELDING HELSE- OG SOSIALETATEN Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 08/265 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/08 Hovedutvalg helse og sosial Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og sosial tar vedlagte årsmelding for 2007 til orientering. Side 3 av 23

4 Sak 9/08 STYRKING AV FYSIOTERAPITILBUDET - AVTALEHJEMMEL ELLER FASTLØNNSTILLING. Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 08/831 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/08 Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar at styrkingen av fysioterapitilbudet først og fremst skal gi økt kapasitet i forhold til funksjonshemmede barn. Stillingen lyses ut som en fastlønnstilling, organisatorisk tillagt Fysio- og ergoterapitjenesten. Side 4 av 23

5 Sak 9/08 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Karmøy kommunestyre har i behandlingen av budsjett 2008 vedtatt å styrke kommunens fysioterapitilbud (saksnr 89/07). I den sammenheng er det avsatt kr ,- i 2008, videre er det avsatt kr ,- pr. år. Ordføreren har bedt om en sak som belyser hvorvidt dette bør organiseres i form av opprettelse av en fastlønnstilling eller som en avtalehjemmel/privatpraktiserende. Vurdering og anbefaling av alternativene må sees i forhold til hvilke oppgaver som nå bør prioriteres. Et sentralt tema i saken er derfor å rette fokus på hvilke brukerbehov det nye tiltaket bør rettes inn mot. 2. Statusbeskrivelser Generell fysioterapidekning KOSTRA data viser at Karmøy kommune i sammenligning med andre kommuner (gruppe 13) har færre fysioterapeuter. Dette gjelder både fastlønnstillinger og avtalehjemler. Avtalehjemler pr. januar 2008 I Karmøy er det til sammen 15,29 avtalehjemler. Fysioterapeuter med avtalehjemmel yter primært tjenester overfor voksne pasienter. Pr. januar 2008 mottar de privatpraktiserende en årlig kommunal driftsstøtte på kr ,-. Fastlønnstillinger pr. januar 2008 Kommunens fastlønnstillinger er organisert i virksomhet 26 " Fysio- og ergoterapitjenester" Fysioterapeutstillingene er fordelt i to team: Barneteamet - 3 fysioterapeuter Voksenteamet - 3,5 fysioterapeuter (en av disse er en turnusstilling) Pr. januar 2008 mottar kommunen årlig et fastlønnstilskudd på kr ,-. På grunn av en betydelig økning av etterspørsel etter tjenester til barn er det som en midlertidig ordning flyttet 1 årsverk fra voksenteamet. Oppgavefordeling mellom private og kommunale fysioterapeuter De privatpraktiserende fysioterapeuter yter hovedsakelig tjenester overfor voksne pasienter. Stort sett dreier dette seg om pasienter i yrkesaktiv alder. Driftsformen er i all hovedsak basert på at pasient/bruker kommer til instituttet for å få behandling. Et fåtall av de privatpraktiserende fysioterapeutene har spesialisert seg på barn. Til sammen utgjør innsatsen overfor barn ca ett årsverk/avtalehjemmel. Kommunale fysioterapeuter yter i hovedsak tjenester til funksjonshemmede barn/unge, kronisk syke, eldre og andre som av ulike grunner ikke kan oppsøke private institutter. Av de som mottar fysioterapi er ca 30 % barn. Side 5 av 23

6 Sak 9/08 Samarbeidet mellom privatpraktiserende- og de kommunale fysioterapeutene fungerer godt. Dialogen og samhandlingen bærer preg av en felles forståelse av prioritering og oppgavefordeling. Oppfølging av barn/unge Når det gjelder brukergruppen barn/unge er innsatsen preget av utstrakt grad av tverrfaglig innsats og samarbeid på barns ulike arena. Dvs i barnas hjem, i barnehage, SFO og skole. Følgende oppgaver vil være aktuelle når det gjelder barn/unge i alderen 0-16 år: - å gjøre individuelle utredninger og vurderinger - tidsavgrenset stimulering/ trening - å gi veiledning til nærpersoner til barnet - tilpasse hjelpemidler for optimal deltakelse i eget miljø, barnehage og skole, hjem og fritid - tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - deltakelse i arbeid med - og oppfølging av individuelle planer - igangsetting av treningsgrupper for sensomotorisk trening - bassengtreningsgrupper for multifunksjonshemmede - oppfølging av screening for tidlig avdekking av behov for motorisk oppfølging. 3. Problemstilling - utviklingstrekk, ventelister Generelt sett er det stor etterspørsel av fysioterapi. Ventetiden ved de private instituttene varierer. Noen har ikke ventetid, mens andre har inntil 3 måneders venting. Når det gjelder ventetid i forhold til kommunale fysioterapitjenester så er utviklingen urovekkende. Generelt sett har antall henvisninger de siste årene vist en jevn økning. Når det gjelder henvisninger av funksjonshemmede barn har antallet økt betydelig. I 2007 ble 139 barn henvist til fysio- og ergoterapitjenesten. Dette er en økning på 60% sett i forhold til Av de 139 barna fikk vel halvparten hjelp innen en måned. Resten av barna måtte vente inntil 4 måneder. Funksjonshemmede barn har i utgangspunktet høy prioritert når det gjelder tjenesteyting fra kommunale fysioterapeuter. Spesielt gjelder dette de yngste barna. Til tross for dette har ventetiden økt. Som en midlertidig ordning er1 årsverk flyttet fra voksenteamet. Dette medfører en reduksjon i tjenestetilbudet til voksne/eldre. 4. Vurdering og anbefaling Helse- og sosialsjefen anbefaler at den forestående styrkingen innen fysioterapi må komme brukergruppen barn/unge til gode, og da særlig med tanke på barn med omfattende og vedvarende hjelpebehov. Spørsmålet i denne sammenheng er om dette best ivaretas gjennom opprettelse av en fast stilling knyttet til fysio- og ergoterapitjenesten, eller gjennom opprettelse av et driftstilskudd. Barn med multifunksjonshemninger har som oftest behov for hjelp til opptrening og tilpasninger store deler av livet. Det dreier seg om både kompliserte og tidkrevende prosesser overfor både barna, foreldre/søsken og personell som forholder seg til disse barna. Arbeidet Side 6 av 23

7 Sak 9/08 med disse barna/familiene forutsetter både spesialkompetanse og ikke minst et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Følgende forhold er spesielt vektlagt ; - Utøvelse av fysioterapi til multifunksjonshemmede barn forutsetter at fysioterapeuten har tilegnet seg spesialkompetanse innen dette fagområdet. Ved ansettelser i fastlønnstilling kan kommunen legge til grunn at den som ansettes skal ha denne form for kompetanse, evt gjøre avtale om at vedkommende tilegner seg nødvendig kompetanse. Kommunen vil ikke ha tilsvarende styringsmulighet når det gjelder tildeling av en avtalehjemmel. - Kommunen bør legge til rette for at det bygges opp et fagmiljø bestående av ulik kompetanse / profesjoner på tvers av etatene. - I kommunens tjenesteyting overfor funksjonshemmede barn involveres mange ansatte fra flere etater. Opplæring av kommunalt personell ( i barnehage, skole/sfo, avlastningstiltak, hjemmetjenesten) er ofte en forutsetning for å skape et helhetlig tjenestetilbud overfor disse brukerne. Ofte dreier dette seg om opplæring som bør skje der barnet faktisk oppholder seg. - Arbeidet med disse barna medfører også mye oppfølgingsarbeid i form av samarbeidsmøter og ulike former for dokumentasjon (rapporter, henvisninger, søknader om hjelpemidler etc). I årsrapporten fra de privatpraktiserende fysioterapeutene meddeler de fleste at de i liten grad yter fysioterapitjenester til barn. Dette kan skyldes flere forhold. I andre sammenhenger har det også vært framholdt at takstplakat systemet ikke gir økonomisk uttelling som samsvarer med fysioterapeutens innsats/bruk av tid. På bakgrunn av ovennevnte forhold anbefales det at styrkingen av fysioterapitilbudet skjer gjennom opprettelse av en fastlønnstilling og at ovennevte forhold best ivaretas, koordineres og styres med en kommunal ansettelse. En styrking av barneteamet vil også medføre at de ressursene som midlertidig er overført fra fra voksenteamet tilbakeføres. Fung. rådmann, Kjell Noremark sign. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER I KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 08/361 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: Side 7 av 23

8 10/08 Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte alkoholpolitiske retningslinjer for Karmøy kommune datert Side 8 av 23

9 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Nåværende alkoholpolitiske retningslinjer ble vedtatt i kommunestyret den , saksnr. 40/04. I sak 98/04 den vedtok kommunestyret utvidelse av uteserveringsperioden fom tom og at utserveringen følger skjenketidene for inneservering. Den i sak 21/05 vedtok kommunestyret: Følgende erstatter pkt. H (Skjenketider) i de alkoholpolitiske retningslinjene: Skjenking av øl og vin: Mandag torsdag kl Fredag t.o.m. søndag kl Skjenking av brennevin: Mandag t.o.m. søndag kl Uteservering følger skjenketidene for inneservering. De alkoholpolitiske retningslinjene tar utgangspunkt i rusmiddelpolitisk handlingsplan og baserer seg på en restriktiv behandling. Rådmannen forutsetter at hovedlinjene i denne planen ligger fast. Retningslinjene blir vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan og evt. endringer i forhold til framlagt saksframstilling for de alkoholpolitiske retningslinjene kan medføre endringer i den rusmiddelpolitiske handlingsplanen. Av den grunn må de alkoholpolitiske retningslinjene politisk behandles først, deretter den rusmiddelpolitiske handlingsplanen. Vedlegg 1. Strukturen i retningslinjene er snudd litt på, det er endret bokstav og rekkefølgen på de fleste punktene i forhold til tidligere retningslinjer. Dette er gjort for å få en mer samlet rekkefølge på hva som gjelder skjenking, salg, reaksjoner osv. Behandling av forslag til alkoholpolitiske retningslinjer : Eksisterende retningslinjer med forslag til endringer markert med understrekninger ble sendt til følgende høringsinstanser (Se vedlegg 2): Lensmannen i Karmøy, referansegruppen rusmiddelpolitisk handlingsplan v/slt-koordinator, Securitas AS, juridisk avdeling, kommunelegen, Mattilsynet, bevillingshaverne salgs- og skjenkebevillinger. Mattilsynet v/jarl Alne uttalte seg i e-post av : Vi kan ikke se at dette berører vårt forvaltningsområde, og finner derfor ikke å ville gi uttalelse til det oversendte. Vi vil derimot be om at kommunen i sine prosedyrer for tildeling av skjenkeløyve, sørger for at dette ikke blir gitt til bedrifter som ikke er registrert hos Mattilsynet, jfr. FOR nr 1252: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler. Vedr. skjenketak på 17, pkt. K) (Pkt. F i retn.linjene ): Skjenketaket foreslås fortsatt satt til 17. De lokaler/konsepter som i dag har en eller annen form for skjenkebevilling (alminnelig/begrenset til sluttet lag/sommersesong) er veldig ulike. Det varerier fra små kaffebarer, puber, restauranter og steder med både restaurant og dansemuligheter og fra noen få sitteplasser til over hundre. Omsetningstallene er også veldig varierende. Noen har åpningstid kun i helger, andre kun ved blåturer og sluttet lag mens mesteparten har åpningstid daglig (evt. unntatt Side 9 av 23

10 mandager etc). Rådmannen har tidligere valgt å ikke telle med skjenkebevillingene som er begrenset til sluttet lag og/eller sommersesong (eks Fjordstuene Fosen, Elises Cafe Røyksund) i bevillingsoversikten. Skjenkesteder som har noe begrenset åpningstid/kapasitet (eks Feøy Brygge, Holmen brygge, Dolly Dimples Åkra) kan også vurderes å holdes utenfor taket. Videre foreslås det i pkt. R) Delegasjon, at rådmannen vurderer hvilke skjenkebevillinger som kommer inn under taket på 17 skjenkebevillinger. Punktet er tatt med for å vise den tolkning som rådmann har praktisert og få dette inn i retningslinjene. Oversikt over eksisterende skjenkesteder følger som vedlegg 3. IOGT region vest v/odd Kjell Ingvaldsen uttalte den seg om ovennevnte og uttalelsen i sin helhet følger som vedlegg 4. Lensmannen i Karmøy uttalte seg den og denne følger som vedlegg 5. Fra skjenkenæringen har vi mottatt flere uttalelser og disse følger som vedlegg 6. Næringen er spesielt kritisk til de nye forslagene om krav om ordensvakter samt forsterket aldersgrense. Kravet om ordensvakter etter kl vil medføre nye/store utgifter for flere av skjenkestedene. Juridisk avdeling v/odd Gunnar Kallevik uttalte i e-post den følgende: Det fremgår i dag av lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 16 at det ved serveringsstedet skal holdes ordensvakt godkjent av politiet når politiet finner det påkrevet. Slik jeg ser loven, er det ikke anledning til å kreve plettfri vandel, men en kan kreve at det er politigodkjente ordensvakter. I Rundskriv fra Justis- og politidepartementet G fremgår det bla Som hovedregel må det legges til grunn at bagatellmessige forhold og forhold som ligger tilbake i tid ikke kan tillegges avgjørende betydning. Som utgangspunkt vil heller ikke henlagt(e) straffesak(er) tillegges betydning, men den/disse vil kunne være med i en totalvurdering. Nedenfor følger en liste av ulike former for kriminalitet som kan være uforenlig med rolle som ordensvakt. Departementet gjør oppmerksom på at eksempliseringen ikke er ment å være uttømmende, men kun en retningslinje for politiet. - Avgjorte saker (Straffereaksjon (dom/bot/påtaleunnlatelse) for bl.a. følgende overtredelser: 1. Vold 2. Trusler 3. Sedelighet 4. Narkotika 5. Vinning 6. Ordensforstyrrelser 7. Alkoholloven Når det gjelder straffereaksjon og betydning i forhold til tidsaspektet, må det foretas en konkret vurdering, der det bl.a. ses hen til lovbruddets karakter og alvorlighet. Det kreves mao ikke plettfri vandel. Når det gjelder spørsmålet om forsterket aldersgrense kan jeg ikke se at det er noe i lovgivningen (alkoholloven, serveringsloven) som forhindrer dette. Side 10 av 23

11 Representasjon i kommunal sammenheng alkoholservering Karmøy kommune har i dag en restriktiv holdning til servering av alkohol i forbindelse med kommunal representasjon. Rådmannen har i denne sammenheng ikke foreslått endringer. Rådmannens kommentarer/konklusjon: Lensmannens kommentarer vedr. skjenketidene etterkommes ved å endre teksten slik: Fra: Skjenking av drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol: Til: Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Rådmannen tolker det slik at det kun er politiet som kan kreve ordensvakter og at disse er politigodkjente. Rådmannen trekker derfor av denne grunn samt uttalelser fra næringen forslaget om krav om ordensvakter fra de alkoholpolitiske retningslinjene. Punktet om utvidet kompetansekrav ivaretar kravet om Ansvarlig vertskap-kurs. Rådmannen er av den oppfatning at alkoholpolitikk er en viktig del av det politiske arbeid i en kommune. Det er viktig at de næringsdrivende kan forholde seg til forutsigbare rammevilkår og at kommunen har en saksbehandling som ivaretar den juridiske delen av alkoholpolitikken. Det fremlagte forslag (vedlegg 1) er mer restriktivt enn tidligere retningslinjer med at det er stilt 3 nye krav til bevillingshaverne: Utvidet kompetansekrav for ansatte i skjenkenæringen, Møte med kommunen og Forsterket aldersgrense etter kl Rådmannen har ikke foreslått endringer i skjenketider, salgstider, uteservering eller vilkårene for brennevinsservering selv om dette er punkter det stadig er spørsmål fra næringen om. Spesielt kravet om at kjøkken skal holdes åpent til to timer før stengetid og at spisested må drive ett år før det kan få brennevinsservering stiller næringen spørsmål til. Fra salgsstedene får vi en del henvendelser om at de vil selge øl på julaften samt ønske om å ha samme salgstid på øl som åpningstid for butikken, for å slippe tildekking av ølet. For ordens skyld viser rådmannen til tilsvarende sak om alkoholpolitisk handlingsplan for Haugesund kommune som skal behandles i Haugesund formannskap den Ifølge oppslag i Haugesunds Avis den kan se ut som skjenketidene i Haugesund vil bli redusert med ½ time og endres til følgende skjenketids slutt i helgene (åpningstid er en ½ time lenger): Puber - kl Nattklubber - kl Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 11 av 23

12 Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KARMØY KOMMUNE Pr Innledning Formålet med alkoholloven av 2. juni 1989 nr. 27 med endringer 16. mai 1997 er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. I henhold til 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. De alkoholpolitiske retningslinjene følger som vedlegg til Karmøy kommunes rusmiddelpolitiske handlingslingsplan Visjonen i rusmiddelpolitisk handlingsplan er: Redusert bruk av rusmidler skaper økt trygghet og trivsel. Videre er det ekstra fokus på følgende fire målområder: 1. Hevet debutalder for alkohol, narkotika og tobakk 2. Redusert bruk av alle rusmidler i alle aldersgrupper 3. Tidlig intervensjon mot rusproblemer 4. Økt livskvalitet og verdig behandling av mennesker med rusrelaterte problemer. Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer : ALKOHOLOMSETNING GENERELT: A) Bevillingsperioden settes til 4 år: B) Skjenking og salg av alkoholholdig drikk skal utøves til enhver tid i samsvar med alkoholloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne samt regler fastsatt i disse retningslinjer. C) Bevillingsgebyr på salgs- og skjenkebevilling følger departementets satser. Bevillingsgebyr på ambulerende bevilling settes til kr. 250,- pr. arrangement jfr.forskrift av 11. desember 1997 nr om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., hvor kap. 6 om gebyr er gitt med hjemmel i lovens 7-1 annet ledd. D) Bevillingshavere plikter innen de frister bevillingsmyndigheten setter å gi kommunen årlig økonomisk oversikt over omsetningen i volumliter (reviderte regnskapstall). Bevillingsavgift minsteavgift: Minsteavgift salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1: kr 1.200,- Minsteavgift skjenking alkoholholdig drikk i gruppe 2 + 3: kr 3.500,- Bevillingsavgift for øvrig i henhold til forskrift av 11. desember 1997 nr om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., hvor kap. 6 om gebyr er gitt med hjemmel i lovens 7-1 annet ledd. E) Kommunen har ansvaret for kontroll med kommunale salgs- og skjenkebevillinger jfr. forskriftenes kap. 9, 9-1. Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier og minst en gang pr. år. Det skal være 3 ganger så mange kontroller som en har salgs- og skjenkesteder, jfr Side 12 av 23

13 F) Krav om internkontroll Innehavere av salgs- og skjenkebevillinger skal føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Jfr. forskriftenes kap. 8. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndigheten. SALGSBEVILLING: G) Salgsbevillinger for alkoholholdig drikk i gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol kan tildeles dagligvareforretninger. H) Salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 kan foregå til disse tider: - Mandag fredag: Kl Lørdag, nyttårsaften: Kl Påske- og pinseaften: Kl (ihht lov om helligdager og helligdagsfred) Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Alkoholholdig drikk i gruppe 1 skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere alkoholholdig drikk i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at alkoholholdig drikk ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrolløren mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at det er mulig å ta feil av alkoholholdig og alkoholfri drikk, kan bevillingshaveren pålegges å gjøre noe med dette. SKJENKEBEVILLING: I) Alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol kan gis til serveringssteder i tettbebygde strøk og fordelt i hele kommunen, dog ikke når stedet er lagt til: Oppvekstmiljø/boligområde Idrettshaller/helsestudio Gatekjøkken/storkiosker Kommunale bygg fullt ut eiet og drevet av kommunen. Alminnelig skjenkebevilling må søkes for hvert skjenkested også om de befinner seg i samme bygning. Skjenkesteder på kjøpesenter gis som hovedregel ikke alminnelig skjenkebevilling innenfor åpningstiden i den øvrige del av senteret. J) Det forutsettes at gitt bevilling tas i bruk i rimelig tid etter at bevillingen er gitt. I motsatt fall faller bevillingen bort. K) Det settes et øvre tak på 17 skjenkebevillinger. Side 13 av 23

14 Skjenkebevillinger begrenset til sluttet lag og/eller sommersesong etc teller ikke med i antall bevillinger. Skjenkesteder som har noe begrenset åpningstid/kapasitet kan også vurderes å holdes utenfor taket. L) Bevillingen gjelder bare for det godkjente skjenkested og godkjente type virksomhet. Endring av driftskonseptet er avhengig av forhåndsgodkjenning av bevillingsmyndigheten. Ved skifte av bevillingshaver, eller ved et eierskifte, skal det omgående framlegges en kontrakt for bevillingsmyndigheten underskrevet av tidligere og ny bevillingshaver. Kontrakten skal inneholde hvilke endringer som foretas og dato for endringene. Dersom slik kontrakt ikke foreligger innen 3 måneder, jfr. alkohollovens 1-10 om anledning for ny bevillingshaver til å kunne skjenke i inntil 3 måneder på den tidligere bevilling, anses skjenkestedet (virksomheten) som nedlagt. Virksomheten kan fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder såfremt det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen jfr. serveringslovens 22. M) Skjenketider: Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Mandag - torsdag: kl Fredag t.o.m. søndag: kl Skjenking av drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol: Mandag t.o.m. søndag: kl Uteservering følger skjenketidene for inneservering. Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. N) Uteservering Serveringssteder med skjenkebevilling kan, når forholdene ligger til rette, få skjenkebevillingen utvidet til bruk i friluft på følgende betingelser: Bevilling er avgrenset til alkoholholdig drikke som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol. Uteservering følger skjenketidene for inneservering i pkt. N). Skjenkeområdet skal være tydelig avgrenset, og godkjent av bygningsmyndigheter etc. med en øvre grense på antall sitteplasser. Det gis ikke bevilling til servering på fortau. Tillatelsen til uteservering trekkes tilbake/behandles på nytt for det enkelte skjenkested dersom det framkommer klager på høyt støynivå etc. eller anmerkninger fra politiet. O) Alminnelig bevilling til alkoholholdig drikk i gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol kan kun gis til spiserestauranter der servering av mat inngår som en vesentlig del av konseptet. Dessuten må følgende kriterier være oppfylt: - Spisestedet skal ha fast meny og/eller a la carte. - Spisestedet skal ha kokk og serveringspersonale. - Kjøkkenet skal holde åpent til minimum to timer før virksomhetens stengetid. Side 14 av 23

15 Det forutsettes at spisestedet må ha drevet i ett år, dvs at det må fremstå som et spisested i ett år før det innvilges brennevinsbevilling. Ved evt. overdragelse til ny bevillingshaver, som for øvrig fyller vilkårene, bortfaller kravet om å ha drevet ett år før brennevinsbevilling gis. Dvs at dersom spisestedet har drevet minst ett år som spisested og blir overdratt til andre, kan også brennevinsbevillingen videreføres dersom konseptet videreføres. Konseptendring fra spisested medfører ny vurdering/behandling. Skjenkesteder som er en integrert del av et større hotell (bar, konferanse-/selskapslokaler, hotellrom og nattklubber for voksne) kan etter en konkret vurdering gis alminnelig brennevinsbevilling. P) Ambulerende skjenkebevillinger for sluttet lag Det opprettes ambulerende bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol og gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol for en enkelt anledning til deltakere i sluttet lag, som f.eks. brylluper, åremålsdager, etc. i henhold til alkohollovens 4-5. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Gjelder også utvidelse av bevilling for skjenkesteder som har alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol til også å omfatte ambulerende bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol for sluttet lag. Q) Ambulerende skjenkebevilling for enkelt bestemt anledning og del av året. Det opprettes kommunale bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol for en enkelt bestemt anledning og del av året i henhold til alkohollovens 1.6, tredje ledd. Dette gjelder også i kommunale bygg fullt ut eiet og drevet av kommunen. Gjelder også utvidelse av bevilling for skjenkesteder som har alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Dette kan være utvidelse av lokalet, for eksempel i telt ved enkelt bestemt anledning og del av året. Med en enkelt bestemt anledning menes arrangementer som ikke er sluttet lag, f.eks. dansetilstelning eller arrangement som kan strekke seg over en periode på inntil 6 dager, f.eks. festivaler, åpen dans på grendahus, idrettshaller etc. Skjenking av alkohol i idrettshaller og kommunale bygg skal ikke forekomme, når det samtidig foregår aktiviteter for barn og unge i og i umiddelbar nærhet av byggene. Idrettshaller og kommunale bygg skal ikke leies ut til private interesser som ønsker å tjene penger på arrangementer med alkoholservering. Ved store arrangement/teltarrangement kreves det at ansvarshavende gjennomfører og består kunnskapsprøven om alkoholloven for skjenking før arrangementet gjennomføres.. For utearrangement eller arrangement i telt skal musikken opphøre senest kl Side 15 av 23

16 Ved større etablerte festivaler bør arrangøren høres før rådmannen avgjør (steder/personer som er forhåndsgodkjent av politiet) hvem som skal gis ambulerende skjenkebevilling under festivalen. R) Delegasjon. Myndigheten til å avgjøre søknader om skjenkebevilling innen fastsatt tak, delegeres til formannskapet. Når den øvre grense for antall skjenkebevillinger er nådd, delegeres det til rådmannen å avslå nye søknader om bevilling. Rådmannen vurderer hvilke skjenkebevillinger som kommer inn under taket på 17 skjenkebevillinger. Myndigheten til å avgjøre søknader om salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 for dagligvarebutikker delegeres til formannskapet. Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre søknader om utvidelse av skjenketid. Ambulerende bevillinger i kommunale bygg avgjøres i formannskapet. Kommunestyret delegerer til rådmannen: å avgjøre søknader om ambulerende bevillinger til skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe for sluttet lag i henhold til alkohollovens 4.5. Gjelder også utvidelse av bevilling for skjenkesteder som har alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 2 til også å omfatte ambulerende bevilling alkoholholdig drikk i gruppe 3 for sluttet lag. å avgjøre søknader om skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 2 for enkelt bestemt anledning og del av året, som festivaler, åpen dans på grendahus etc. i henhold til alkohollovens 1.6, tredje ledd. Gjelder også utvidelse av bevilling for skjenkesteder som har alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 2, evt. også gruppe 3. Dette kan være utvidelse av lokalet, for eksempel i telt ved enkelt bestemt anledning og del av året. å godkjenne skifte av styrer eller stedfortreder etter uttalelse fra nødvendige instanser som f.eks. politi etc. Videre må styrer/stedfortreder for salgsbevilling og skjenkebevilling ha gjennomført og bestått/bestå kunnskapsprøven om alkoholloven og styrer for skjenkebevilling må ha gjennomført og bestått/bestå etablererprøven i serveringsloven. Rådmannen er delegert myndighet til å inndra bevillinger for inntil 2 uker. S) Utvidet kompetansekrav for ansatte i skjenkenæringen Alle ansatte som håndterer alkoholvarer overfor kundene samt ordensvakter på skjenkesteder skal ha Karmøy kommunes Ansvarlig vertskap-kurs over to dager/kvelder som arrangeres årlig. Kravet gjelder serveringspersonale, bartendere, dørvakter og annet personale som unntaksvis kan bli satt inn i slike funksjoner. I en overgangsordning har skjenkestedene frist til og med 2009 med å sørge for at tidligere ansatte har slik opplæring. Ansvarlig vertskap-kurset tilsvarer tidligere kurs for dørvakter, arrangert i 2005 og For nye ansatte gjelder en frist på ett år. Bedriften får etter avholdt kurs tilsendt kursbevis som må kunne legges fram ved eventuell kontroll. Side 16 av 23

17 T) Møte med kommunen Alle salgs- og skjenkesteder plikter å være representert på ett årlig møte med kommunen der også andre offentlige myndigheter kan medvirke (politi, tollvesen, mattilsyn mv.). U) Forsterket aldersgrense Etter klokka alle dager gjelder forsterket aldersgrense ved skjenkestedene i Karmøy kommune. Etter dette tidspunktet skal bevillingshaver påse at personer under 18 år ikke befinner seg i lokalet som bevillingen gjelder for. V) REAKSJONER VED OVERTREDELSER AV REGELVERK OG ANDRE FORUTSETNINGER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLING: 1. Normerte reaksjonsformer Karmøy kommune har normerte reaksjonsformer for spesielt alvorlige, mer alvorlige, alvorlige og mindre alvorlige overtredelser av lovverk og andre relevante bestemmelser ( 1-8) Som spesielt alvorlige overtredelser regnes - salg eller skjenking til mindreårige, eller når mindreårige får tilgang til lokalet på tidspunkter da mindreårige ikke skal ha tilgang til skjenkelokalene, eller når mindreårige drikker alkohol som er servert til andre gjelder, eller når mindreårige er delaktige i skjenking av alkoholholdige drikkevarer 1-5, gjentatte tilfeller av narkotikaomsetning på stedet 1-8 Som mer alvorlige overtredelser regnes - salg eller skjenking til åpenbart rusmiddelpåvirket person eller omsetning på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket brudd på krav til vandel som er angitt i loven 1-7b - skjenking eller oppbevaring av varer fra irregulære kilder (hjemmebrent, smuglede varer) utestedsdiskriminering (div. lovhjemler) - salg eller skjenking utover tidsbestemmelsene Som alvorlige overtredelser regnes - endringer av ansatte/eiere i forhold til lovens kompetansekrav 1-7c og forskriftenes kap. 5 - brudd på vilkår som er satt til bevillingen - ikke tilfredsstille krav om ordensvakter (jfr. forslag til nytt punkt i alk.pol. retn.lj.) - omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for - salg og skjenking i samme lokale drikking i salgslokale forskriftenes at det nytes medbrakte alkoholvarer i lokale som omfattes av bevillingen forskriftenes at det medtas alkoholholdig drikk når kunder forlater skjenkestedet forskriftenes adgang for personer som er åpenbart påvirket av rusmidler til lokaler som bevillingen gjelder for forskriftenes skjenking til person som sitter sammen med en åpenbart rusmiddelpåvirket person forskriftenes 4-3 Som mindre alvorlige overtredelser regnes - brudd på alkoholreklameforbudet 9-2 med unntak i forskriftene 14-3 Side 17 av 23

18 - utdeling av alkohol i markedsøyemed 8-6a - omsetning av alkoholvarer med rabatt ikke føre alkoholfrie og alkohollette varianter forskriftenes drikking utenfor lokaler som bevillingen gjelder for eller i umiddelbar nærhet av salgs- /skjenkestedet - manglende innrapportering eller innbetaling av avgifter/gebyr i rett tid forskriftenes kap. 6 - manglende internkontrollrutiner 1-9, forskriftenes kap. 8 - ikke oppfylle kompetansekrav til ansatte (jfr. forslag til nytt punkt i alk.pol. retn.lj.) - ikke delta i møte med kommunen (jfr. forslag til nytt punkt i alk. pol. retn.lj.) - at verken styrer eller stedfortreder er til stede i skjenkelokalet 1-7c, forskriftenes ikke avgi opplysninger til statistiske formål forskriftenes kap gang 2. gang 3. gang 4. gang Spesielt alvorlige Inndragning inntil 2 uker Inndragning i 3 uker til 6 måneder Inndragning for resten av bevillingsperioden Mer alvorlige Alvorlige Mindre alvorlige Skriftlig advarsel Skriftlig advarsel Muntlig påpeking/advarsel Inndragning inntil Inndragning i 1 uke Skriftlig advarsel 2 uker Inndragning i 3 til Inndragning i 2 til Inndragning av 6 måneder 8 uker bevilling i 1 uke Inndragning for resten av bevillingsperioden Inndragning for resten av bevillingsperioden 2. Saksbehandling og avgjørelsesmyndighet Muntlig påpeking/advarsel gis av bevillingskontrollen på stedet når overtredelse avdekkes. Kravet om advarsel anses også å være oppfylt dersom Politiet har påpekt slikt forhold. Bevillingshaver anmodes umiddelbart om å rette opp forholdet. Skriftlig advarsel gis av rådmannen. Rådmannen er delegert myndighet til å inndra bevillinger for inntil 2 uker. Formannskapet er delegert myndighet til å inndra bevillinger for mer enn 2 uker. Når det avdekkes slike overtredelser som etter regelverket kan innebære inndragning av bevilling for lengre tid enn 2 uker, skal rådmannen umiddelbart legge saken fram for hovedutvalg helse og sosial og formannskapet med forslag til sanksjoner etter punkt 1. Rapporter om overtredelse av bestemmelsene nevnt i punkt 1 skal behandles så raskt som mulig med sikte på rask og påregnelig reaksjon. Skriftlig advarsel skal gis umiddelbart med to ukers frist til svar. Rapporterte overtredelser og reaksjoner skal meddeles hovedutvalget. Hovedutvalget vurderer i hvilken grad rapporter/reaksjoner skal meddeles formannskapet og/eller kommunestyret. Side 18 av 23

19 3. Samlet strengere reaksjon Reaksjonene ved overtredelse av bestemmelsene skal så langt det er mulig følge de normene som fastlegges i punkt 1. Ved overtredelse av flere bestemmelser innenfor et tidsrom på tre år fra siste registrerte overtredelse, skal hovedutvalget imidlertid vurdere en strengere reaksjon med inndragning av bevilling for et lengre tidsrom enn angitt eller for resten av bevillingsperioden. Ved flere samtidige overtredelser, tas det utgangspunkt i den mest alvorlige av dem. Hovedutvalget kan i slike tilfeller vurdere strengere reaksjoner. Side 19 av 23

20 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: F60 &30 Arkivsaksnr.: 04/181 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/08 Hovedutvalg helse og sosial / Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. 3. Rusmiddelpolitisk handlingsplan rulleres seinest innen 1. halvår Side 20 av 23

21 Sak 12/08 VINMONOPOLET - SALGSBEVILLING FOR PERIODEN Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 04/79 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/08 Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap innvilger AS Vinmonopolets utsalgssted i Austre Karmøyveg 130, Kopervik, salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol og i gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. I henhold til alkohollovens 3.3 godkjennes utsalgsstedet. Videre gis det fortsatt godkjenning for selvbetjent utsalgssted. Åpningstiden for Vinmonopolets utsalgssteder fastsettes av departementet. Side 21 av 23

22 Sak 12/08 SAKSFRAMSTILLING Det foreligger søknad fra AS Vinmonopolet av v/kjededirektør Lasse Erik Moen om fornyet salgsbevilling for brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent (sterkøl) for utsalgsstedet i Austre Karmøyveg 130, Kopervik. Karmøy kommunestyre vedtok at det skulle gis salgsbevilling for brennevin, vin og sterkøl til AS Vinmonopolet for utsalgssted på Karmøy. Videre godkjente Karmøy formannskap den at det ble innført selvbetjent vinmonopolbutikk i Karmøy kommune i utsalgsstedet i Austre Karmøyveg 130 på bakgrunn av at bestemmelsene om at kravet til salg/utlevering av brennevin, vin og sterkøl skal skje over disk opphørte Rådmannens kommentarer/konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden om salgsbevilling for brennevin, vin og sterkøl (alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3) fornyes. Vinmonopolets åpningstid fastsettes av departementet. Fung. rådmann i Karmøy, Kjell Noremark sign. Side 22 av 23

23 Sak / EVENTUELT Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/267 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/08 Hovedutvalg helse og sosial /08 Hovedutvalg helse og sosial Side 23 av 23