Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 MUSIKKHISTORIE Mozarts siste brev I år er det 250 år siden Mozart ble født, og det blir feiret over hele Europa. Den geniale og svært produktive komponisten etterlot seg musikkhistoriens største fingeravtrykk til tross for at han døde forpint av sykdom bare 35 år gammel. Mozarts etterlatte brev avslører at han i sine siste år måtte gå tiggergang hos sine venner. WIEN/ I siste halvdel av 1700-tallet er Wien fremdeles dominert av en liten adelsstand med enorme rikdommer og luksus. De fleste kunstnere lar seg derfor WIEN ansette hos keiseren eller en fyrste. Men komponisten Wolfgang Amadeus Mozart er fast bestemt på å prøve å klare seg som fri kunstner, en beslutning som faren, Leopold Mozart, tar tungt. AV DORTHE CHAKRAVARTY OG SISSE K. IBSEN Med min medfødte oppriktighet vil jeg gå rett til saken uten noen forskjønnende omskrivninger. Hvis De vil vise meg den kjærlighet og det vennskap å låne meg 1 eller 2 tusen gylden i et år eller to mot en passende rente så ville De virkelig hjelpe meg med å få fast grunn under føttene. (...) Hvis man ikke har i det minste en viss grunnleggende kapital, er det ikke mulig å få orden på økonomien sin. Ordene står å lese i et av brevene fra Mozart fra 1788, tre år før han døde. Det fortsetter: Kanskje kan De ikke på så kort varsel unnvære et slikt pengebeløp, men i så fall vil jeg be Dem om senest i morgen å låne meg et par hundre gylden ettersom min husvert i Landstrasse har vært indiskret nok til å avkreve meg husleie på stedet, noe som sant å si har brakt meg ut av fatning. Brevet er underskrevet Deres sanne, varmeste venn og bror W. A. Mozart og tilføyet PS. Skulle vi ikke snart holde en liten konsert hjemme hos Dem? Jeg har skrevet en ny trio. Det bedende brevet ble sendt i juni 1788 til kjøpmannen Puchberg i Wien. Ha tålmodighet med meg! Den musikkelskende og rike kjøpmannen Michael Puchberg var som Mozart medlem av frimurerlosjen derav Mozarts ord om broderlig kjærlighet. Puchberg har signert brevet. Den 17. juni 1788 sendte jeg 200 fl. I praksis hadde myntenhetene florin og gylden samme verdi på den tiden. Kjøpmannen var den store mottakeren av brev fra Mozarts hånd i de siste av komponistens leveår. De samme temaene går igjen i brevene bønn om penger, forsikringer om at Mozart er i ferd med å få styr på økonomien ved f.eks. å flytte enda en gang, og endelig ydmyke unnskyldninger for at han nok en gang ikke kan betale tilbake som avtalt: Jeg var fast bestemt på å komme inn til byen en av de neste dagene for å takke Dem personlig for den vennligheten De har vist meg. Men jeg har mistet motet. Jeg har ikke dristet meg til å vise meg personlig for Dem ettersom jeg da ville bli tvunget til åpent å vedstå overfor Dem at jeg umulig kan tilbakebetale lånet så raskt, og at jeg må be Dem om å ha tålmodighet med meg! Puchberg er ikke den eneste som får bønnfallinger om penger, men han er den klart største mottakeren av tiggerbrev. Han har gått over i historien fordi han hjalp det fattige geniet med en formue til sammen ba Mozart om cirka dobbelt så mye som kjøpmannen ga ham. Enormt flittig Dovenskap var på ingen måte grunnen til at Mozart og hans kone og to barn manglet penger. Mozart var gjennom sitt liv så produktiv at det er 28 Historie

3 Portrettene av Mozart er svært forskjellige, men dette bildet skal være det som ligner mest. Det er malt av Mozarts svoger Joseph Lange og ble aldri gjort ferdig. Brevene er dels bønn om penger, dels brev fra Mozart til hans kone. BRIDGEMAN

4 Salieri hengt ut som morder Milos Forman-filmen Amadeus fra 1984 gir en feilaktig fremstilling når den anklager konkurrenten Salieri for mord. I filmen driver Mozarts konkurrent, komponisten Salieri, Mozart i døden ved å utmatte ham. I virkeligheten døde Mozart av en kombinasjon av alvorlige sykdommer. De stygge ryktene om Salieri er ikke noe filmskaperne har funnet på. Allerede i 1830 ble Salieri utpekt som Mozarts misunnelige banemann i en opera med tekst av Pusjkin. SAUL ZAENTZ COMPANY Dødsmessen Rekviem blir i filmen bestilt av Salieri. Siden har det vist seg at verket i virkeligheten var en hemmelig bestilling fra grev Walsegg. Walsegg bestilte til tider musikkverk som han utga for å være sine egne. Mange av detaljene i filmen stemmer. Den forteller bl.a. at Mozart fridde til en jevnaldrende prinsesse da han som ung gutt besøkte keiserfamilien i Wien. Marie Antoinette, som hun het, hadde skjebnen imidlertid andre planer for. I Milos Formans film Amadeus er Mozart en hysterisk leende og sjarmerende festløve som kun tok musikken sin seriøst. anslått at det ville ta en noteskriver 25 år å kopiere hans verker. Ikke komponere dem på nytt, bare kopiere dem. Parykk og parfyme kostet Mozart tjente godt men han brukte mer enn han hadde: Mozart brukte penger som en adelsmann. Som musikalsk vidunderbarn var Mozart rundt ved Europas fineste hoff og hadde vært vant til å være standsmessig kledd i møtet med konger og keisere. Som voksen fortsatte han å bruke en formue på klær, parfyme, parykker og en oppstallet hest, sier forfatteren og Mozarteksperten Peter Dürrfeld. Dürrfeld fortsetter: Mozart var også et upraktisk menneske uten forstand på penger, men muligens med spillegjeld. Problemet hans var at han ikke fikk penger for opphavsretten til verkene sine. Mens han levde ble hans syngespill Bortførelsen fra Seraillet for eksempel satt opp i over 30 Mozarts brev til Constanze handler bl.a. også om pengenød: Lo du ikke da du fikk de tre florinene? Jeg tenkte at det var da bedre enn ingenting! skrev han f.eks. da Constanze var på kuropphold i GLASGOW UNIVERSITY LIBRARY

5 byer over hele Europa. Men komponisten fikk ikke betalt for det. Mozart hadde nemlig fått honoraret sitt én gang, så det måtte jo være godt nok. Peter Dürrfeld peker også på at Mozart i sine siste leveår opplevde å gå av moten i Wien. Publikum ville høre noe annet, gjerne noe musikk som var lettere å forstå, som f.eks. konkurrenten Antonio Salieri en mann Mozart like til det siste omtaler vennlig i sine brev. Brev fulle av stavefeil Dürrfeld har laget en ny oversettelse til dansk av samtlige brev som Mozart har besvart. Brevene er tidligere utgitt på de nordiske språkene i forskjellige utgaver, men er ikke tidligere blitt oversatt til et så freidig og innimellom uanstendig språk som Dürrfeld har brukt. Han mener at språket i den nye utgaven er tettere på Mozarts eget språk. Han har også bevart stave- og kommafeilene som brevene er nokså fulle av. Slike slurvefeil ser man aldri i Mozarts komposisjoner. Der står hver note nøyaktig der den skal. Mozart var selv klar over at det var gjennom toner og ikke ord han uttrykte seg best. Han kunne skrive noter før han kunne skrive bokstaver, og han komponerte sitt første musikkstykke som 4-åring. Brevene gir et fint innblikk i Mozart som menneske, men de forteller ikke så mye om Mozarts musikalske genistreker. Man må ty til brev fra hans far hvis man vil vite at Mozart f.eks. som 14-åring etter et besøk i Peterskirken i Roma kunne skrive ned musikken de hadde hørt, tone for tone, selv om korverket var nesten et kvarter langt og hadde ni forskjellige stemmer. Unge Wolfgang nevner ikke prestasjonen med et ord, mens far Leopold skriver hjem om det i rolig tonefall. Som resten av familien var han vant til den unge sønnens evner. Fra barnsben av var Wolfgang Gottlieb (latinisert til Amadeus) på turné rundt til Europas fineste hoff. I ungdomsårene var brevene til moren og søsteren ofte kortfattet. I 1770 het det f.eks. fra 14-åringen i Roma: Jeg er gudskjelov frisk og sunn, og Mama kysser jeg på hånden og min kjære søster i ansiktet, på nese, munn og hals æsj, den elendige pennen og i baken hvis den ellers er ren. Kjærlighet i brevform Senere i Mozarts korte liv ble brevene lengre, men de var ofte like fjollete. I sin levetid var Mozart på mange reiser over hele Europa. Faktisk var han på farten en fjerdedel av livet. Reisene har gitt anledning til mye brevskrivning. Da han var i begynnelsen av 20-årene måtte Wolfgang skrive til sin far at moren var alvorlig syk. Det stemte ikke, for moren var allerede død, men Mozart fikk seg ikke til å fortelle faren om dødsfallet per brev. I 1782 giftet Mozart seg med Constanze Weber som kom fra en musikalsk, sørtysk familie. Han var først forelsket i storesøsteren hennes Aloisia, men hun avviste ham. Helt til det siste vitner Mozarts brev om kjærlige følelser for Constanze. Det aller siste brevet fra Mozarts hånd før han døde den 5. desember 1791 er til Constanze. Brevet avsluttes med Lev vel, din for evig. Mozart. LES MER: W. A. Mozart: Mozarts samlede breve Med kommentarer av Peter Dürrfeld, Gyldendal, 2005 Dürrfeld, Peter: Den lille Mozart, Informations Forlag, en.wikipedia.org/wiki/mozart BRIDGEMAN Var Mozarts kone en frue eller en furie? Var Mozarts hustru Constanze en elskelig hustru eller en dum og doven kone? Mozart-forskere blir ikke enige om hvilken innflytelse Constanze hadde på komponistens liv og virke. Hvordan skal det f.eks. forstås når Mozart i brev beklager seg over hustruens flørting? Ettertiden har ikke kunnet bli enig, heller ikke om Constanzes evner til å holde hus og orden i sin manns verker. Til slutt var det Constanzes håndtering av Mozarts begravelse som satte sinnene i kok. Mozart ble nemlig begravd i en hittil ukjent grav på fattigkirkegården, uten verken prakt eller minnesmerke. Dommene over Constanze Mozart har vært harde og kanskje urimelige, for livet som fru Mozart var nok ikke lett. Ekteskapet varte i ni år. I løpet av den tiden opplevde paret sorgen å miste fire spedbarn. Mozarts far aksepterte aldri svigerdatteren sin. I tillegg kjempet paret med en elendig økonomi. Mozarts død gjorde Constanze til enke som 29-åring. Hun satt da igjen med to små barn og en stor gjeld. Som enke forsøkte Constanze å redde økonomien ved å selge ut Mozarts verker. I 1809 giftet hun seg med den danske diplomaten Georg Nikolaus Nissen og bodde noen år i København. Etter hans død i 1826 flyttet hun til Salzburg, der hun døde i Forskerne har ikke kunnet bli enige om hvordan Constanze Mozart var. Brevene fra hennes mann vitner om kjærlighet: Tenk på at jeg hver kveld før jeg går til sengs snakker en halvtimes tid med portrettet ditt, skrev han f.eks. i Historie