LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING

Transkript

1 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING

2 FORORD Tariffavtalen mellom partene består av to deler, Hovedavtalen som del I og Landslandsoverenskomsten som del II. Hovedavtalene er dels inngått med sammenslutninger (LO og YS) og dels med forbund (Parallellavtalen) alle foreligger som egne dokumenter. Nevnte avtaler er bygget opp slik at de kan praktiseres ved siden av hverandre. Hovedavtalene har for HUK-området fått et tillegg som er trykket sammen med denne landsoverenskomst under Tillegg til Hovedavtalen (del I). Hovedavtalen HSH-LO og Landslandsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Fagforbundet Fellesorganisasjonen Musikernes Fellesorganisasjon Norsk Tjenestemannslag Skolenes landsforbund Hovedavtalen HSH-YS og Landslandsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: KFO Parat Parallellavtalen og Landslandsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Norsk Psykologforbund Samfunnsviternes Fagforening Norsk Forskerforbund Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Norsk Ergoteratpeutforbund Norsk Fysioterapeuters Forbund Det Norske Diakonforbund Universitet- og høyskoleutdannedes Forbund Norsk Folkehøgskolelag Noregs Kristelege Folkehøgskolelag ***** Landslandsoverenskomsten bruker noen ganger begrepet sammenslutninger. I slike tilfeller er bestemmelsen ment å gjelde forbund/foreninger som ellers er med i sammenslutning, med mindre annet fremgår av sammenhengen eller avtalebestemmelse. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I HOVEDAVTALEN...9 DEL II LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING...9 KAP FELLESBESTEMMELSER Innledende bestemmelser Omfangsbestemmelse Tilsetting Formkrav Kvalifikasjoner Deltid/midlertidig tilsatt Tilsettingsforhold for undervisningspersonale Oppsigelse, omplassering Formkrav Oppsigelsesfrister Hovedregel dager Andre frister Innskrenkning/rasjonalisering Omplassering Lønn ved omplassering Andre forhold Arbeidstid Definisjon Ukentlig arbeidstid Ordinær arbeidstid ,5 timer ,6 timer Vaktordninger Drøftingsplikt Vaktplan Vakt på vaktrom Hjemmevakt Betalingsbestemmelser Hvilepauser Arbeidstidens inndeling Helgeaftener o.l Tjenestereiser Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m Avgrensninger Overtidsarbeid Sammenfall Ledende/ særlig uavhengig stilling Lørdags- og søndagstillegg Helge- og høytidstillegg

4 5.4 Kvelds- og nattillegg Turnusarbeidere Andre arbeidstakere Delt dagsverk Erstatning av fridag Dag- eller timelønte arbeidstakere som har fri søn- og helgedager Lønn helgedager Forsømmelse/fravær Tillegg Smusstillegg Overtid - forskjøvet arbeidstid Definisjon Avgrensning Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene Kompensasjon for møtevirksomhet/ annen særlig belastning Divisor Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid /3 % % % For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt Prosenttillegg for arbeidstakere med skift-/turnusarbeid /3 % % % Overtid etter tilkalling Forskjøvet arbeidstid Betalingsbestemmelse Varslingsfrist Unntak for forskjøvet arbeidstid Tvistebestemmelse Presiseringer Ferie Erstatning av ferie Ferie for undervisningspersonale Utbetaling av feriepenger Avtalefestet ferie Utvidet feriefritid Beregning av feriepenger Fastsetting av tidspunkt for avtalefestet ferie mv Overføring av avtalefestet ferie Skiftarbeidere Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Undervisningspersonale Utbetaling av lønn Arbeidsgivers lønnsplikt Full lønn Fradrag for trygd Sykdom Retten til sykelønn Omfang / lønnens størrelse Lønnsrettigheter for arbeidstaker etter fylte 67 år Meldinger/dokumentasjon/kontroll Svangerskap, fødsel og adopsjon Opptjeningstid Rett til fødselspermisjon Arbeid under svangerskapet Amming Omsorgspermisjon for foreldre/partnere

5 8.4.6 Fedrekvote Varslingsplikt Ny permisjon Barn- og barnepassers sykdom Rett til permisjon jf arbeidsmiljøloven Rett til full lønn Rett til full å komme tilbake i egen stilling eller tilsvarende Lønn under avtjening av verneplikt Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser Lønnens størrelse Forsørger Gjeninntredelse i stillingen Ytelser etter dødssfall/gruppelivsforsikringer Ytelser ved dødsfall - (Gruppelivsforsikring) Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom Yrkesskade Skade på reise Alle tilsatte/tidligere tilsatte Tap av fremtidig erverv Ménerstatning Død Samordning av 10 og Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikring Plikt til å tegne forsikring Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser Hovedregel Godskriving av tjeneste Andre lønnsbestemmelser Stedfortredertjeneste/konstituering Plikt til å utføre stedfortredertjeneste Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ferie/ferievikariat Konstituering Permisjon Velferdspermisjon Utdanningspermisjon Bindingstid Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l KAP PENSJONSFORHOLD Pensjon KAP Lønnskategorier og lønnsinnplassering m.v Bruttolønn Lokal lønnspolitikk Innledning Lokale drøftinger Lønnssamtale Seniorpolitiske tiltak Rett og plikt til forhandlinger

6 3.2.6 Avlønning av ledere KAP Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Lønnsregulering Sentralt stillingsregulativ- stillingsgrupper Gjennomgående stillinger Innledende merknader Stillinger Lederstillinger Unge arbeidstakere Undervisningsstillinger i skolen Innledende merknad Forhandlingsbestemmelser og alminnelige bestemmelser Lokale forhandlinger Forhandlingssted Parter Tvist Forhandlinger i perioden Regulering 2. avtaleår OU-midler - Opplæring KAP LÆRLINGER Formål Definisjoner Læretiden Lønn i læretiden Fag som følger hovedmodellen Fag som ikke følger hovedmodellen Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten Lønn lærekandidater Prøveavleggelse Rekruttering Ubekvemstillegg Overtid Annet arbeid Sykelønn og fødselspenger/adopsjonspenger Gruppelivsforsikring Bruttolønn...43 KAP VARIGHET Varighet VEDLEGG Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode VEDLEGG LOKALE FORHANDLINGER Forhandlingsbestemmelser Forhandlingssted Parter Tvist Lønnspolitikk

7 6. Protokoll Beregning av pott VEDLEGG ETTER- OG VIDEREUTDANNING Innledning Opplæringsutvalg Kompetanseutvikling Små og mellomstore virksomheter Særskilte utfordringer Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Tiltaksplan TILLEGG TIL HOVEDAVTALEN (DEL I) KAP ARBEIDSMILJØUTVALG Innledning Oppgaver og ansvar Generelt Utvalgets sammensetning Generelt 51 Arbeidsgiverens representanter Arbeidstakernes representanter Representant/vararepresentant som slutter eller har fravær Konstituering Utvalgets møter Utvalgets saksbehandling Beslutningsdyktighet og avstemming Generelt 52 Stemmelikhet ved avgjørende myndighet KAP STYREREPRESENTASJON Generelt Lokal avtale Ansattes representant Valg av ansattes representant Valgstyre Funksjonstid Igangsetting av ny virksomhet KAP TJENESTEFRI M.V Tillitsvalgte og tjenestefri Permisjon med lønn Permisjon uten lønn Medlemsmøte i arbeidstiden Særlig krevende tillitsverv KAP PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER Samarbeid Omstilling m.v. i virksomheten Særlig om yrkeshemmede arbeidstakere

8 4.4 Misbruk KAP PERMITTERING

9 DEL I HOVEDAVTALEN DEL II LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING KAP. 1 FELLESBESTEMMELSER 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Omfangsbestemmelse Landsoverenskomstens bestemmelser gjelder for alle arbeidstakere som har sitt arbeid i folkehøyskoler, videregående skoler, barne- og ungdomsskoler, kompetansesentra og andre undervisningsinstitusjoner. Merknad til 1 Begrepet undervisningspersonale omfatter personale i undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole. 2 TILSETTING 2.1 Formkrav Tilsetting skal skje skriftlig, jf arbeidsmiljøloven. 2.2 Kvalifikasjoner Ved ansettelser og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning, praksis og skikkethet for stillingen). Ved ansettelser kan arbeidsgiver legge vekt på virksomhetens behov for et balansert forhold mellom kvinner og menn, forutsatt at begge kjønn har like kvalifikasjoner for stillingen. 2.3 Deltid/midlertidig tilsatt Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling, med mindre omfanget av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet. 9

10 Ved ledig stilling skal deltidsansatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Arbeidsgiver skal informere og drøfte bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte. Det samme gjelder for bruk av innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger, jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige stillinger. Arbeidsgivers informasjonsog drøftingsplikt gjelder ikke vikariater. Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter de regler som gjelder for disse. De lokale parter drøfter og utarbeider retningslinjer for hvordan det kan tilstrebes redusert bruk av deltidsstillinger. 2.4 Tilsettingsforhold for undervisningspersonale Tilsettingsforhold for undervisningspersonale regnes fra dato til dato, men likevel slik at tilsettingsforhold som varer ett skolehalvår regnes fra 1. august til 31. desember, henholdsvis 1. januar til 31. juli, og et tilsettingsforhold som varer ett skoleår, regnes fra 1. august til 31. juli, inklusive lovbestemt feriefritid. 3 OPPSIGELSE, OMPLASSERING 3.1 Formkrav Oppsigelse skal skje skriftlig, jf. arbeidsmiljøloven. 3.2 Oppsigelsesfrister Hovedregel dager Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet. Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven. For arbeidstakere som er tilsatt med en prøvetid på inntil 6 måneder gjelder en oppsigelsestid på 14 dager. Det samme gjelder for arbeidstakere som er inntatt til å utføre et arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet Andre frister Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven 14-9 før avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsestidspunktet. 3.3 Innskrenkning/rasjonalisering Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i virksomheten i alminnelighet sies opp først. Forøvrig vises til arbeidsmiljøloven 15-7 (2) og gjeldende hovedavtaler. 10

11 Undervisningspersonale med særskilt stillingsvern fra før 1. august 1999 i henhold til grunnskoleloven eller Rettsvilkårsavtalen, omfattes ikke av bestemmelsen i første ledd om rangering av tjenestetid. 3.4 Omplassering Lønn ved omplassering Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme virksomhet pga omorganisering, sykdom skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren som hovedregel beholde sin nåværende grunnlønn som en personlig ordning Andre forhold Arbeidstaker som etter avtale med virksomheten går over til lavere lønnet stilling, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen. 4 ARBEIDSTID 4.1 Definisjon Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt For undervisningspersonale gjelder egne arbeidstidsbestemmelser. 4.2 Ukentlig arbeidstid Ordinær arbeidstid Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, jf. arbeidsmiljøloven ,5 timer Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle: 1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl og kl og/eller minst hver 3. søndag. 2. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid ,6 timer Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger. 4.2 Vaktordninger Drøftingsplikt Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven. 11

12 4.3.2 Vaktplan Vaktordningen skal innarbeides i en arbeidsplan, jf. arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert Vakt på vaktrom Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven 10-4 (2) og (3). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Nattillegg, lørdags- og søndagstillegg og helgetillegg betales for det omregnede timetall. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven 10-4 (2) og (3) skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte. Betalingsbestemmelse En time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn. Betalingen for vakten reduseres ikke ved utrykning. Utrykning Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid per vakt avrundet til nærmeste halve time (14 minutter eller mindre strykes, 15 minutter eller mer forhøyes til 1/2 time). Det betales timelønn % ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl og pinse-, jul- og nyttårsaften Hjemmevakt Definisjon av hjemmevakt Med hjemmevakt (beredskapsvakt) forstås en vaktordning som består i at vakthavende er tilgjengelig slik at vedkommende kan varsles på den måten som virksomheten finner formålstjenlig. For hjemmevakt gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser. Ukevakt/døgnvakt/helgevakt Med ukevakt forstås en vakt utenom den ordinære arbeidstid fra arbeidstidens slutt på en ukedag til arbeidstidens begynnelse på tilsvarende dag i uken etter. Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen. Vaktplan/sykdom Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen. Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet. Vaktplan/ vikar Vikar som går inn i oppsatt arbeidsplan, gis ubekvemstillegg og fritid etter samme regler som den arbeidstaker vedkommende erstatter. 12

13 Betalingsbestemmelser Omregningsfaktor En time hjemmevakt skal betales med 1/5 timelønn hvis ikke annen omregningsfaktor er avtalt. Underordnet vakt Tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags-, og helgedagsgodtgjøring betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid. Overordnet vakt Kvelds- og nattillegg utbetales ikke overordnet vakt. Øvrige tillegg utbetales overordnet vakt tilsvarende som for underordnet vakt. Utrykning Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid. Utgifter til reise ved utrykning godtgjøres etter virksomhetens reiseregulativ. 4.3 Hvilepauser Partene viser til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 4.4 Arbeidstidens inndeling Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling. 4.6 Helgeaftener o.l. Særskilt arbeidstid onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften og påskeaften Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn. Betalingsbestemmelser Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til landsoverenskomstens pkt Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte. 4.7 Tjenestereiser Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden. Arbeidstakere som beordres på tjenestereise, beholder frem til 30. april 2008 tidligere bestemmelser om reisegodtgjøring og medregning av reisetid i arbeidstiden. 13

14 For arbeidstakere som pålegges reiser sammen med elever/klienter/brukere, avtales i samsvar med første ledd lokal avtale om kostgodtgjøring, reiseutgifter og arbeidstid. Dersom det ikke blir enighet om vilkårene, blir reisen ikke gjennomført. 5 GODTGJØRING FOR SÆRSKILT ARBEIDSTID M.M. 5.1 Avgrensninger Overtidsarbeid Godtgjøring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid, med unntak for smusstillegg Sammenfall Det kan ikke betales flere tillegg etter 5 for sammenfallende tidsrom, dog betales tillegg etter pkt. 5.4 for samme tidsrom som det betales etter pkt. 5.2, 5.3 eller Ledende/ særlig uavhengig stilling Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller en særlig uavhengig stilling. Dette unntak gjelder imidlertid ikke arbeidsledere eller andre i liknende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl lørdag og kl søndag betales et tillegg på minst kr. 27,- pr. arbeidet time. 5.3 Helge- og høytidstillegg Helge- og høytidsdager, påskeaften samt onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul-, og nyttårsaften etter kl er fridager så fremt tjenesten tillater det. Pålagt arbeid (ikke overtid) på slike dager godtgjøres med timelønn tillagt 100 %. Dersom det lokalt avtales at helgedagstjenesten skal kompenseres med fritid, skal den svare til det dobbelte av antall arbeidstimer. 14

15 5.4 Kvelds- og nattillegg Turnusarbeidere For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg pr. time for ordinært arbeid mellom kl og kl Tillegget utbetales også til arbeidstakere som dekker en del av en turnusplan selv om vedkommende har kvelds- og nattjeneste. Tillegget utbetales etter følgende tabell: Grunnlønn Til Tillegg kr. Fra , , , , , , , , , , , , , ,- Høyere grunnlønn 52, Andre arbeidstakere Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt , tilstås kr. 18,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl og kl Delt dagsverk Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte frem flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 ½ timelønn pr. arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. 15

16 5.6 Erstatning av fridag Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven) faller på helge- eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for hjemmevakt der vakten er innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. 4 pkt Dag- eller timelønte arbeidstakere som har fri søn- og helgedager Lønn helgedager Arbeidstakere med dag- eller timelønn som har minst 1 måneds sammenhengende tjeneste, betales ordinær daglønn etter tariffen for helgedager som faller mellom søndager. Dette gjelder bare dersom arbeidstakeren ellers ville vært i arbeid denne dagen Forsømmelse/fravær Arbeidstaker taper retten til full lønn etter pkt om han uten samtykke fra arbeidsgiveren forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik helgedag. Dette gjelder likevel ikke når arbeidstakeren ved egenmelding eller attest fra lege godtgjør at fraværet skyldtes sykdom, ferie, plikt til å ivareta offentlig ombud eller annen tvingende grunn. 5.8 Tillegg Tilleggene betales for hele timer. Ved vakttjeneste betales tillegget for beregnet tid, jf. reglene i pkt. 4.3, og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid på vakten. Tiden for utbetaling av tilleggene legges sammen pr. oppgjørsperiode og avrundes slik at 30 minutter eller mer forhøyes til hel time, mens 29 minutter eller mindre faller bort. 5.9 Smusstillegg Hvis en arbeidstaker periodevis blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, for eksempel på grunn av lukt, støv, varme, eller håndtering av tilsmusset eller smittefarlig materiale, tilstås vedkommende smusstillegg for dette. Smusstillegg beregnes med grunnlag i kr. 1,50 pr. time. Nærmere om hvem som skal tilstås smusstillegg fastsettes etter drøftinger lokalt. 16

17 6 OVERTID - FORSKJØVET ARBEIDSTID 6.1 Definisjon Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid, er overtidsarbeid. For undervisningspersonalet gjelder egne arbeidstidsbestemmelser. 6.2 Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt For øvrig vises til arbeidsmiljøloven Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene Paragraf 6 gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven og/eller denne avtales punkt 3.4. Virksomheten skal foreta en konkret vurdering av hvilke ledere etter som ikke er omfattes av overtidsbestemmelsene. Arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven (2) kan tilstås en fast godtgjøring for arbeid ut over ordinær arbeidstid. 6.4 Kompensasjon for møtevirksomhet/ annen særlig belastning Arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 7 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner. 6.5 Divisor Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr. år. For undervisning beregnes overtidstillegg ut fra timelønn for undervisning, jf. pkt

18 6.6 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid /3 % For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag % 1. For overtidsarbeid utført mellom kl og kl For overtidsarbeid påbegynt før kl som varer fram til arbeidstidens begynnelse. 2. For overtidsarbeid på lørdager og søndager. 3. For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager % For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt. 6.7 Prosenttillegg for arbeidstakere med skift-/turnusarbeid /3 % For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag % For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift samt for overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av pkt og % For arbeidstid utført de 2 første timer umiddelbart før det ordinære skift begynner, samt overtidsarbeid utført de 4 første timer umiddelbart etter det ordinære skift slutter, jf. pkt Overtid etter tilkalling Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste. 6.9 Forskjøvet arbeidstid Betalingsbestemmelse Når arbeidsgiver pålegger forskjøvet arbeidstid, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Tidspunktet for 100 % tillegg forskyves tilsvarende. 18

19 Varslingsfrist Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag Unntak for forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4 om arbeidstid, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven 10-3 og Tvistebestemmelse Partene lokalt kan kreve drøftinger om spørsmålet. Oppnås ikke enighet kan arbeidet igangsettes og tvisten kan forelegges HSH og vedkommende forbund Presiseringer Bestemmelsen om ett døgns varsel forstås slik at varsel skal gis senest kl døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted. Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktiske utførte (forskjøvede) arbeidstid. Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn. Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lenger enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid. Dersom forskyvningen av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales overtidsgodtgjøring etter pkt 4 først når summen av den utførte forskjøvede arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen. Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljøloven Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid. 19

20 Ved varsel senere enn kl døgnet før forskyvning Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i innledningen til pkt vil bestemmelsene om overtid komme til anvendelse. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfelle er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som er utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid. Dersom varsel gis umiddelbart etter fremmøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. 7 FERIE I tillegg til ferieloven gjelder: 7.1 Erstatning av ferie Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør, får erstattet ferie ved sykdom fra første virkedag. 7.2 Ferie for undervisningspersonale Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning av siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt. 7.3 Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, kan utbetales samlet i juni i ferieåret, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til å overføre ferie til det følgende ferieår eller til å avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepengegrunnlaget av den grunn forandres. I slike tilfeller skal det ved sluttoppgjør foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår. Sluttoppgjør skal gjennomføres snarest mulig etter siste arbeidsdag, jf. ferieloven 11 (3). Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes førstegangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst etter år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår ihht Forskrift til opplæringsloven