ÅS KOMMUNE PLAN ID R-277

Transkript

1 1. FORORD 1 ÅS KOMMUNE PLAN ID R-277 DETALJREGULERINGSPLAN GANG OG SYKKELVEI FRA MELBY TIL EGGET PLANBESKRIVELSE

2 1. FORORD 2 1. FORORD 1.1 Bakgrunn for saken: I februar 2013 ble oppstart av reguleringsarbeid langs Kongeveien (Fv-56) fra Melbykrysset til Egget varslet. Formålet med arbeidet er å øke trafikksikkerheten for personer som går og sykler langs en strekning på ca. 1,3 km, ved å forlenge dagens gang- og sykkelvei sørover fra Melbykrysset. Dette er spesielt viktig for elever som skal til Norby barneskole og Norbytunet ungdomsskole. Tiltaket ble drøftet i et møte mellom Statens vegvesen og Ås kommune oktober Det ble da avklar at en gang- og sykkelvei bør anlegges på den vestre siden av Kongeveien, og evt. skifte side der forholdene tilsier det ved bebyggelse på Egget. Den nordlige delen av planområdet ligger innenfor et LNFområdet (landbruks-, natur- og friluftsområder) med spesielle kulturmiljø kvaliteter, avsatt med hensynssone H570_1 for bevaring i kommuneplan Langs den sørlige delen av planområdet er arealformålet i hovedsak boligbebyggelse, næring og næringsvirksomhet og LNF. Se figur 1. Figur 1 Utsnitt fra kommuneplanen over det aktuelle området mellom Melby og Egget 1.2 Vedlegg: - Registreringsrapport med funn av automatisk fredede og nyere tids kulturminner. - Reguleringskart - Reguleringsbestemmelser - ROS analyse - Naboliste

3 1. FORORD 3 Innhold 1. FORORD Bakgrunn for saken: Vedlegg: BAKGRUNNEN FOR PLANARBEIDET Sammendrag Forslagsstiller, berørte eiendommer Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Om krav om konsekvensutredning PLANPROSESS Oppstartvarsel Innkomne bemerkninger Fremdriftsplan PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Overordnede planer Universell utforming Kommuneplanens arealdel Planavgrensning BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet, avgrensning og størrelse på planområdet Naturverdier iht. naturmangfoldloven Landskap og grøntstruktur Grunnforhold Kulturmiljø Vegsystem og trafikkforhold Kollektivtilbud Ledningstraseer Problemer i området i dag BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Trafikkløsning og fartsreduserende tiltak Universell utforming Kulturminner Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Grunnerverv Rigg midlertidig anleggsområde Forstøtningsmurer... 18

4 1. FORORD Rekkverk Belysning Vegetasjon VIRKNINGER OG KONSEKVENSER Overordnede planer Landskap og stedets karakter Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk og uteområder Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet ROS Interessemotsetninger Avveining av virkninger Kostnader Jordvern REFERANSER Litteratur Forskrifter og retningslinjer... 20

5 2. BAKGRUNNEN FOR PLANARBEIDET 5 2. BAKGRUNNEN FOR PLANARBEIDET 2.1 Sammendrag Ås kommune detaljregulerer langs Kongeveien fra Melbykrysset til Egget. Planforslaget innebærer at det blir mulig å etablere gang- og sykkelvei på strekningen, slik at gående og syklende kan ferdes tryggere til bl.a. Norby barneskolen og Norbytunet ungdomsskole. Arbeidet er i tråd med kommuneplanens målsetning om å utarbeide trygg framkommelighet på skoleveier og et sammenhengende sykkelveinett. 2.2 Forslagsstiller, berørte eiendommer Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Kongeveien, fra Melby til Egget utarbeides av plan- og utviklingsavdelingen i Ås kommune. Direkte berørte eiendommer: Mindre berørte eiendommer: Allerede delvis opparbeidet gang- og sykkelvei: - Gnr 99 Bnr 24 - Gnr 92 Bnr 2 - Gnr 99 Bnr 6 - Gnr 93 Bnr 3 - Gnr 96 Bnr 5 - Gnr 96 Bnr 4 - Gnr 100 Bnr 18 - Gnr 100 Bnr 17 - Gnr 100 Bnr 16 - Gnr 100 Bnr 12 - Gnr 97 Bnr 3 - Gnr 99 Bnr 36 - Gnr 99 Bnr 25 - Gnr 97 Bnr 3 - Gnr 99 Bnr 12 - Gnr 100 Bnr 26 - Gnr 99 Bnr 43 - Gnr 99 Bnr 14 - Gnr 100 Bnr 3 - Gnr 131 Bnr 17 - Gnr 100 Bnr 10 - Gnr 100 Bnr 15 - Gnr 97 Bnr 3 - Gnr 100 Bnr 28 - Gnr 97 Bnr 3 - Gnr 99 Bnr42 - Gnr 99 Bnr 13 - Gnr 99 Bnr 14 - Gnr 99 Bnr 43 - Gnr 99 Bnr 34 - Gnr 99 Bnr 48 - Gnr 99 Bnr 40 - Gnr 99 Bnr 50 - Gnr 99 Bnr 41 - Gnr 99 Bnr Tidligere vedtak i saken Det er ikke gjort tidligere vedtak i saken. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er foreløpig ingen utbygningsavtaler.

6 3. PLANPROSESS Om krav om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredning i plan og bygningsloven 4-2 stiller krav til konsekvensutredning i forbindelse med regulering, hvis reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsområdet er i dag disponert til annet formål enn gang og sykkelvei, blant annet jordbruk og private boligeiendommer. Planforslaget innebærer omdisponering av arealene og det bør derfor foretas en konsekvensutredning/ros-analyse for å avverge skade og tap. 3. PLANPROSESS 3.1 Oppstartvarsel Det ble varslet oppstart av igangsatt arbeid med reguleringsplan Berørte naboer og offentlige instanser ble varslet. 3.2 Innkomne bemerkninger I forbindelse med varsel om oppstart er det innkommet følgende kommentarer og bemerkninger: Staten vegvesen : Statens vegvesen er positive til at Ås kommune setter i gang reguleringsarbeid for gang - og sykkelvei på strekningen. Grunnlag for reguleringsplanen bes utarbeidet etter teknisk plan jfr. Håndbok 139. Akershus fylkeskommune : Fylkeskommunen viser til at planområdet inngår i et kulturlandskap som i Registering og verdivurdering av kulturlandskap i Follo ( ) er vurdert å inneha nasjonal og/eller regional verdi. De topografiske forholdene tilsier at planområdet har potensial for fornminner, og arkeologisk registrering vil bli krevd etter kulturminneloven 9. Videre skal steingjerder/-strenger og røyser som blir berør av planforslaget registreres og dateres. Med hensyn til nyere tids kulturminner oppfordrer Fylkeskommunen til at de eldste bygningene i planområdet samt steingjerder og gamle trær - i størst mulig grad bevares ved å legge gang- og sykkelveien så skånsomt som mulig i landskapet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus : Foreslått gang og sykkelvei går igjennom jordbruksarealer og kulturlandskap av nasjonal og regional verdi. Fylkesmannen ber om at det blir gjort tiltak for å redusere inngrep i dyrka jord. For eventuelle midlertidige tiltak i anleggsfasen må det settes frist for tilbakeføring. Arealtall for omdisponering av jord må framgå. Nabo: Gnr 99 bnr 25 Henrik og Michelle Vik Grunneierne er positive til anleggelse av gang- og sykkelvei langs Kongeveien, men er bekymret for nødvendig arealinngrep i private eiendommer. For å redusere betydelige

7 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 7 arealinngrep i enkelte private eiendommer oppfordrer Vik til at: 1) kommunen utvider dagens vei på motsatt side av planlagt gang- og sykkeltrase for å kompensere for inngrep knyttet til gang- og sykkeltraseen, og 2) kommunen vurderer å redusere bredden på gang- og sykkelveien der den kommer i konflikt med private eiendommer. Videre ønsker Vik at areal som tas fra deres eiendom erstattes med tilsvarende areal på vestsiden av deres eiendom (ut mot jordet). Nabo: Gnr 100 bnr 10 Wigdis og Morten Andresen Grunneierne vil etter dagens planavgrensning ikke bli direkte berørt av etablering av gang- og sykkelvei langs Kongeveien mellom Melbykrysset og Egget, da deres eiendom ligger på motsatt side av planlagt trase. De har likevel fremsatt fem spørsmål de ønsker at kommune skal svare på. Spørsmålene er knyttet til evt. utvidelse av dagens veibredde, flytting av gjerder, bekostning av ny beplantning på eiendommen, i hvilke grad et pumpehus kan bevares og når arbeidet med gang- og sykkelveien vil startes og avsluttes. Nabo: Gnr 100 bnr 12 Birger Snekkermoen Grunneier ønsker å dele sin eiendom i to enheter. Han frykter at en anleggelse av gangog sykkelvei over hans eiendom vil svekke mulighet til å opprette en attraktiv tomt. Snekkermoen ønsker derfor at gang- og sykkeltraseen langs Kongeveien mellom Melbykrysset og Egget legges på vestsiden av veien helt frem til gnr 99 bnr 42 (Kongeveien 132), hvor traséen kan skifte side og fortsette sørover på den østre siden av veien. 3.3 Fremdriftsplan Ferdig rapport fra arkeologisk registrering av kulturminner: Ferdig utarbeidet planforslag: mars gangs behandling HTM: 9. april 2015 Offentlig ettersyn: 6 uker 2. gangs behandling HTM: juni/august 2015 Vedtak i Kommunestyret: høsten 2015 Kunngjøring av vedtak: høsten PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Overordnede planer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Hensikten med disse retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging i kommunene og på tvers av kommune-, sektor- og forvaltningsnivåer. Planleggingen skal legge til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Målet er at transportbehovet skal begrenses. Det skal det blant annet legges vekt på tilrettelegging for kollektive transportformer. I retningslinjene er det

8 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 8 spesielt lagt vekt på at sykkel skal prioriteres høyt der det ligger til rette for det. Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal også tillegges stor vekt i planleggingen Universell utforming Det er et nasjonalt mål at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging. Bakgrunnen er at alle skal ha likestilte muligheter til å ferdes på en uhindret måte. Dette er nedfelt i regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Utformingen skal være i samsvar med byggeteknisk forskrift TEK 10 kap Kommuneplanens arealdel Kartutsnittet viser ulike arealformål langs Kongeveien i Kommuneplanens arealdel. Figur 2 - Utsnitt fra kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er området avsatt til: Grøn = Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Lilla = Næringsbebyggelse, Gul = boligbebyggelse. Hensynsone = bevaring av naturmiljø.

9 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Planavgrensning Figur 3. Planavgrensning

10 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD 5.1 Beliggenhet, avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet ligger i Ås kommune langs Gamle Kongevei, som går mellom Ås og Sjøskogen. Strekningen er ca. 1,3 km fra Melbykrysset i nord, til veikrysset mot Teigen i sør. Ved Egget er planavgrensningen slik at det åpner for at gang- og sykkelveien kan skifte side dersom det er forholdsmessig. Planavgrensningen kan eventuelt justeres dersom det blir behov. Halve strekningen har bebyggelse og næringsbygg som grenser til veien. På den nordligste delen av reguleringsområdet grenser det til jorder på begge sider av veien. Gamle Kongevei er en del av den historiske Fredrikshaldske Kongevei, som var «Kongens Europavei» på 1700-tallet. 5.2 Naturverdier iht. naturmangfoldloven Det er registrert to typer av truet/nær truede fuglearter i nærhet til planområdet. Planområdets nordligste del er registrert som del av et parklandskap, i form av en allé med viktig verdi. 5.3 Landskap og grøntstruktur. Langs jordet på første del av strekningen som skal reguleres til gang- og sykkelvei, vokser det i dag busker og trær. Sammen skaper de en delvis sammenhengende allé. Å legge gang- og sykkelveien i god nok avstand, slik at trær og busker kan bevares i størst mulig grad, er viktig for å bevare landskapskarakteren. Bevaring av vegetasjon langs veien vil også gi bedre sikkerhet og opplevelse for de som bruker gang- og sykkelveien. Første halvdel av denne alléen er registrert som del av et viktig parklandskap Eiketrær Ikke bare skogsområder, men også enkelttrær er med på å gi variasjoner i landskapsbildet og kan bidra til positive opplevelser, i tillegg til at de er viktige elementer i kulturlandskapet. Eiketrær med stammeomkrets over 60 cm er automatisk fredet. Det må undersøkes hvorvidt eika nord for eiendommen Gnr99/Bnr25, bør bevares. Slik veien ligger i dag er det ikke tilstrekkelig med plass til å legge gang- og sykkelveien mellom

11 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD 11 eika og veien. Ved å legge gang og sykkelveien på utsiden av eika vil det gå på bekostning av grunneier. (Et annet alternativ er å legge inn en sving i veien se punk 5.6 om fartsreduksjon.) Figur 4 Vegetasjon langs første del av Kongeveien, sett fra nord som består av en variasjon av løvtrær og busker skaper et inntrykk av en allé. Ved det første huset etter jordet står et større eiketre. 5.4 Grunnforhold Området ligger innenfor Årungens nedbørsfelt. I NGUs Kart og data, er området registrert som maritim strandavsetning, tykk havavsetning, tynn hav/ og strandavsetning og randmorene. Det er ikke gjort undersøkelser for om det er fjell i dagen som eventuelt må sprenges ved etablering av gang- og sykkelvei, men dette er lite sannsynlig. 5.5 Kulturmiljø Veien går igjennom et åpent ra-landskap med dyrket mark. På den sørlige halvdelen av strekningen ligger det bebyggelse på begge sider av veien. Veien er en del av den historiske Fredrikshaldske Kongevei, som var Kongens europavei på tallet. 5.6 Vegsystem og trafikkforhold Kongeveien, Fv-56: Utbygging av gang - og sykkelvei vil koble seg til eksisterende gang- og sykkelvei som går til Nordby og til Ski. Fartsgrense på den aktuelle strekningen er 50 km/t ved bebyggelsen og 60 km/t utenfor bebyggelsen i nord. Det er flere avkjøringer til bebyggelsen på begge sider av veien. Det er kun opparbeidet gang- og sykkelvei på en kort del av strekningen (Gnr 99\Bnr 34, Gnr 99\ Bnr48, Gnr 99\Bnr 40, Gnr 99\Bnr50, Gnr99/Bnr41, Gnr99/Bnr51). Resterende strekning som ikke har opparbeidet gang- og sykkelvei er ca. 1km Trafikk og ulykkestall Ulykker: mellom år er det registrert to ulykker med alvorlig skade i området. En ved på Melby og en like etter planområdet sør for Egget. ÅDT 2013: 11000

12 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Kollektivtilbud Det er kun skolebuss til området. Det er 18 elever som har skoleskyss til offentlig skole på denne strekningen. Elever på trinn har vinterskyss i perioden uke 41 til uke7. Denne skyssen koster ca. kr ,- pr år. 5.8 Ledningstraseer Langs bebyggelsen er det stolper med veilys og strømførende ledninger Det må undersøkes hvorvidt disse kan eller bør graves ned/ flyttes i forbindelse med anlegning av gang -og sykkelvei, eller om det er mer hensiktsmessig å legge gang- og sykkelveien utenom stolpene. Stolpene fremstår som eldre og i varierende stand. Stolpene står i varierende avstand fra veien og vil påvirke hvordan sykkelveien kan anlegges dersom de ikke flyttes. Det ligger traseer for vann og avløp i reguleringsområdet. Det må undersøkes hvorvidt disse blir berørt i anleggsarbeidet ved etablering av ny gang- og sykkelvei. 5.9 Problemer i området i dag Problemet i området i dag er at trafikksikkerheten er dårlig for de som går og sykler langs veien. På en kortere del av strekningen er det opparbeidet gang- og sykkelvei (Gnr 99\Bnr 34, Gnr 99\ Bnr48, Gnr 99\Bnr 40, Gnr 99\Bnr 50 Gnr99/Bnr41, Gnr99/Bnr51). Her har det kommet klager på at gang- og sykkelveien blir benyttet til parkering. Dette vil forhåpentligvis opphøre når den blir en del av en sammenhengende strekning med gangog sykkelvei. Det er ellers ingen kjente problemer i området. 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Hensynsone - Sikringssone Frisikt reguleres inn langs veien i alle kryss og direkte avkjørsler Fjernvirkning av det visuelle landskapsinngrepet Tiltaket vil ikke endre fjernvirkningen i nevneverdig grad dersom vegetasjon langs veien blir bevart i størst mulig grad Tilknytning til infrastruktur Gang- og sykkelveien vil knytte seg til eksisterende sykkelveinett. 6.2 Trafikkløsning og fartsreduserende tiltak Kjøreatkomst Det er foretatt mindre endringer i utkjøringene for å gjøre disse mer trafikksikre og oversiktlige, men ingen større saneringer Tilgjengelighet for gående og syklende Gang og sykkelveien er dimensjonert og utformet i henhold til Håndbok 017 Veg og gateutforming. Gang- og sykkelveien er 3 meter bred med 25 cm gruskant på hver side. I

13 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 13 Ås kommunes nye veinormal er det beskrevet at gang- og sykkelveier skal være minimum 3 meter for å forenkle brøyting og vedlikehold. Det er derfor satt av 3,5 meter i reguleringsplanen (inkludert gruskant 25 cm på hver side). Avstand fra gang- og sykkelvei til bilvei varierer mellom 1-2,5 meter, etter hva som er mest hensiktsmessig, med tanke på å bevare eksisterende trær/alléer, men samtidig ta så lite som mulig av private eiendommer Trafikkreduserende tiltak. Sjikaner / sideforskyvninger Det er stor sannsynlighet for at det kjøres over fartsgrensen i området. Det kan vurderes om det skal gjøres registrering for å dokumentere bilenes hastighet. Dersom det viser seg at det er ett alvorlig problem at biler ikke holder fartsgrensen på strekningen, kan det vurderes om det skal settes inn fartsreduserende tiltak. Et slik fartsreduserende tiltak kan være å legge inn en sving i kjørebanen før bebyggelsen. En slik sving kan også gjøre det lettere å anlegge gang- og sykkelveien på den mest utfordrende delen av strekningen. ved å flytte kjørebanen noen meter øst ved innkjøringen til bebyggelsen, vil gang - og sykkelveien kunne legges utenom det store treet og garasjen til Gnr 99 Bnr 25. Isteden vil dette gå delvis på bekostning av tomten på motsatt side av veien, men denne er mindre problematisk siden bebyggelsen ligger i større avstand til veien. Figur 5. gnr 99 Bnr 25. foreslått område for fartsreduserende tiltak Figur 6. Eksempelbilde på sving som fartsreduserende tiltak, Vegvesenets håndbok V128.

14 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 14 Figur 7. Illustrasjon av sjikane ved innkjøring til bebyggelsen I sjikaner, dvs. sideforskyvninger som kan anvendes som fartsreduserende tiltak, eller ved overganger fra en høyere til en lavere fartsgrense. Utformingen varierer, det brukes bl.a. vegoppmerking, beplanting, midtdeler eller fortausutvidelse med kantstein. I tillegg kan skilt vise kjøremønsteret. Beplanting og andre designelementer kan brukes for å skape et visuelt inntrykk som skal motvirke fristelsen til å kjøre fort. Lave busker kan tenkes å ha noen fordeler fremfor f.eks. oppmerking, kantstein, betongstolper eller trær: busker medfører ikke stor fare ved påkjørsel, er godt synlige om vinteren og hindrer ikke sikten. 6.3 Universell utforming Planområdet skal utformes med god framkommelighet for alle brukergrupper. Det må legges vekt på å få til gode løsninger for nedsenk og kryssingsmuligheter i forbindelse med kryss og avkjørsler. 6.4 Kulturminner I forbindelse med reguleringsarbeidet, har fylkesrådmannen satt krav om arkeologisk registering av planområdet, i henhold til kulturminneloven 9. Undersøkelsene ble gjennomført i tidsrommet

15 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 15 Figur 8. Oversiktskart over ID , med funn og sjakt. Flere kart og informasjon om funn er i egen rapport. Innenfor planområdet er det funnet to automatisk fredede lokaliteter med beliggenhet vest for Kongeveien i dyrket mark. Begge er C14 - datert til førromersk jernalder - romersk jernalder. Den ene består av en kokegroplokalitet (Id ) med fire kokegroper, liggende inntil sydvestsiden av Melbykrysset. Den andre består av et aktivitetsområde (Id ) med fem kokegroper og en flatmarksgrav, lokalisert på flaten nedenfor moreneryggen og Melbykrysset. Flatmarksgraven ble C14 - datert til etterreformatorisk periode, og dateringen skiller seg sterkt ut fra de øvrige C14 dateringer, samt typologisk datering av gjenstandsfunn av keramikk i graven. Basert på funnkonteksten og keramikkskårene er det sannsynlig at C14-dateringen er forurenset, noe som kan skyldes at prøven ble tatt i plan. Lokalitet Id avgrenses i nord og syd av funntom sjakt, og av Kongeveien i øst. I vest fortsetter flaten over et svakt høydedrag, og det er stor sannsynlighet for at det vil være flere funn i dette området.

16 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 16 Det ble i tillegg registrert to nyere tids kulturminner i utmarksområdene, i form av en steinstreng (Id ) og en rydningsrøys (180411). 6.5 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Det er gjennomført en egen ROS-analyse, se kapittel 8. Det er påvist noe risiko for enkelte av de undersøkte hendelsene. For disse er det ansett å være nødvendig med tiltak, for å motvirke eventuelle uheldige utfall. Tiltakene er ment å være forebyggende og skadebegrensende. Tiltakene som bør vurderes er knyttet til støy/støv i anleggsfase, kartlegging av kulturminner og akutt forurensning i anleggsfase og driftsfase. 6.6 Grunnerverv Etter at reguleringsplanen er godkjent, og det er bevilget penger til anlegget må kommunen ta kontakt med grunneiere, enten muntlig eller skriftlig, for å starte grunnervervet. Grunnerverv kan i prinsippet ordnes på tre ulike måter: A. Det inngås en avtale om avståelsen (kjøpekontrakt). Dersom grunneier gjennom forhandlinger blir enige med kommunen om alle forhold ved avståelsen, skjer grunnervervet etter avtale. Avtalen innebærer at kommunen kan sette i gang anleggsarbeidet til et avtalt tidspunkt, og at grunneieren har kommet til enighet med kommunen om hvor stor erstatningen skal være. Med til avtalen hører en beskrivelse av hva kommunen erverver og hvordan erstatningen skal utbetales. Andre spesielle forhold eller forutsetninger som det er enighet om, hører også med til avtalen. En slik avtale kalles som regel kjøpekontrakt. Det presiseres at alle avtaler skal være skriftlige. Skriftlige avtaler kan spare partene for mange etterfølgende diskusjoner. For grunneiere kan det lønne seg å inngå avtale om grunnervervet og erstatningen i stedet for at saken går til skjønn. Grunneier vil i så fall kunne: Unngå en skjønnssak som vil ta tid, og som mange kan oppleve som en belastning i seg selv blant annet ved at man må leve med uvissheten om hvor stor erstatningen blir, og man vil kunne oppnå et godt forhandlingsresultat. Kommunen ønsker at erstatningen som blir fastsatt gjennom avtale, skal være lik den erstatningen et eventuelt skjønn ville ha kommet fram til i samme sak. Det er imidlertid ikke mulig å vite eksakt hva dette ville ha blitt. Derfor kan det være et visst rom for å forhandle om erstatningens størrelse. B. Det inngås en avtale om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn (arbeidstillatelse) Hvis grunneier ikke godtar selve avståelsen og vil motsette seg at grunnervervet skjer på den måte kommunen har behov for, vil grunnervervet skje ved at kommunen gjør vedtak om ekspropriasjon og erstatningen vil fastsettes ved skjønn på samme måte som ved ekspropriasjonsskjønn. C. Areal og rettigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og erstatning blir fastsatt ved skjønn

17 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 17 Hvis grunneier ikke godtar selve avståelsen og vil motsette seg at grunnervervet skjer på den måten kommunen har behov for vil grunnervervet skje ved at kommunen gjør vedtak om ekspropriasjon og at erstatningen blir fastsatt ved ekspropriasjonsskjønn. Egentlig er det ingen praktisk forskjell på ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn. Forskjellen ligger i forberedelsen av saken fra kommunens side. Å gi ekspropriasjon vil kunne innebære en mer omstendelig prosess, blant annet på grunn av formelle krav til ekspropriasjonsvedtaket. Det kan føre til at kommunen ikke kommer så raskt i gang med anleggsarbeidet som når saken blir løst ved avtale etter avtaleskjønn. Dersom det er mange parter involvert er det også en løsning at Ås kommune tilbyr grunneiere muligheten til å benytte seg av en advokat på kommunens regning. Dette forutsetter at de berørte kan enes om en felles advokat Eiendomsinngrep Omfanget av erverv fra eiendommene varier. For enkelte grunneiere vil ikke gang- og sykkelveien forringe eiendommen vesentlig skade, mens for noen vil det ervervede arealet ha større påvirkning på eiendommens verdi og bruk. Gnr 99 Bnr 25 er den eiendommen som kan bli sterkest berørt av gang- og sykkelveien, dersom det ikke blir lagt inn en sving på veien. En slik fartsreduserende sving/sjikane vil da gå på bekostning av tomten på motsatt side omdisponert areal. Oppmålingene er kun et anslag. Presise oppmålinger må gjøres før avtaler om erverv kan gjennomføres. Tabell 1 Grunnerverv reguleringsplan. Tallene er kun basert på omtrentlige målinger i kartet. For å beregne eksakt grunnlag for erverv, må det gjøres nøyaktige oppmålinger av det faktiske inngrepet. Gnr/bnr Hjemmelshaver Permanent erverv (m2) Totalt: LNFR Næring Tomt 100/1 Arnt Kvestad 1243 kvm 99/16 Thor Arne Weydahl 1520 kvm 97/3 Hans Sneis Amund 37 kvm 96/6 Per Erik Bjerve 500 kvm Ole Bjerve Leiv Bjerve 96/2 Christina Sogge Einar Eriksmoen 52 kvm 100/18 ASAP eiendom 214 kvm = ca kvm LNFR

18 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 18 96/4 AQP eiendom 112 kvm 99/36 Aase Weydhal Ottesen 99/25 Michelle Janne Hoad Vik Henrik Vik 99/24 Torbjørn Andersen Anita Lillejord Kaldahl 132 kvm 166 Kvm 86 kvm 100/12 Birger Snikkermoen 161 kvm 100/17 Jan Arne Heisholdt 46 kvm 100/16 Øyvind Arnesen 103 kvm (Ubebygd tomt.) 96/5 Janne Hansen Bjørn Ole Hansen 81 kvm 96/3 Nye eierforhold ukjent 143 kvm = ca. 326 kvm næring = ca.918 kvm boligtomt Ca. anslag totalt erverv(m2) = ca kvm totalt LNFR = ca Kvm. Kun innenfor Gnr100/bnr1 Gnr99/bnr16 blir oppdyrket mark berørt. Anslagsvis vil mellom kvm oppdyrket mark gå tapt. Næringsareal = ca. 326 kvm Tomter for boligbebyggelse = ca. 918 Kvm 6.7 Rigg midlertidig anleggsområde. Rigg forutsettes ordnet av entreprenør. Det må planlegges hvordan matjord kan midlertidig deponeres og ivaretas. 6.8 Forstøtningsmurer Det kan bli aktuelt med forstøtningsmurer på enkelte steder for å begrense skjæringer på private eiendommer, samt der hvor det er fare for erosjon. 6.9 Rekkverk Det er foreløpig ikke planlagt noe rekkverk på strekningen.

19 7. VIRKNINGER OG KONSEKVENSER Belysning I området med boligbebyggelse er det i dag veibelysning. Veistrekningen langs jordet har ikke belysning Vegetasjon. Gamle trær bør i størst mulig grad bevares ved å legge gang- og sykkelveien så skånsomt som mulig i landskapet. 7. VIRKNINGER OG KONSEKVENSER 7.1 Overordnede planer I planprosessen er det fokusert på gode miljømessige løsninger, trygge lokalsamfunn, god trafikksikkerhet og trygg trafikkavvikling. 7.2 Landskap og stedets karakter Landskapsbildet og stedets karakter vil ikke bli påvirket av at tiltaket blir gjennomført, dersom det i størst mulig grad bevarer eksisterende allé. 7.3 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk og uteområder Den offentlige gang- og sykkelveien vil bedre framkommeligheten og trygge skoleveien for de som bor i området. 7.4 Trafikkforhold Det vil bli tryggere å ferdes langs Kongeveien enn det er i dag. Dersom del legges in en kurve/sving på kjørebanen i overgangen mellom det åpne landskapet og boligbebyggelsen, vil dette også ha fartsreduserende effekt på biltrafikken. 7.5 Barns interesser Det blir tryggere for barn å ferdes langs veien på gang- og sykkelveien. 7.6 Universell tilgjengelighet Gjennomføring av planforslaget vil gi universell tilgjengelighet til eiendommene i området. 7.7 ROS Det er utarbeidet en ROS-analyse (se vedlegg) som påkrevet etter plan- og bygningslovens 4-3. Aktuelle temaer er beskrevet og vurdert med aktuelle tiltak. 7.8 Teknisk infrastruktur Der det er avdekket mulige virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Det er stilt krav om at dette skal redegjøres for overvannshåndtering i byggeplanen i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak.

20 8. REFERANSER Interessemotsetninger Interessemotsetninger fra grunneiere om hvilken side av veien gang- og sykkelveien bør ligge Avveining av virkninger Gjennomføring av planforslaget blir en fordel for alle parter som ferdes langs Kongeveien Kostnader Kommunen kan søke Statens vegvesen om støtte til prosjektet, dersom det kvalifiserer til et skoleveiprosjekt. Ellers er det kommunen som må stå for kostnadene. Dersom det blir gjort målinger av biltrafikken som viser at bilenes fart stadig ligger for høyt igjennom området, bør Statens vegvesen gjøre tiltak for å redusere farten Jordvern Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at foreslått gang- og sykkelvei går igjennom jordbruksarealer og kulturlandskap med nasjonal og regional verdi. Arealtall for omdisponering av jord må framgå og fylkesmannen ber om at det blir gjort tiltak for å redusere inngrep i dyrka jord. 8. REFERANSER 8.1 Litteratur Rettslig beskyttelse for trær - Universitetet for miljø- og biovitenskap, Guro Hessner Om fartsreduserende tiltak Håndbok 207 Kryssingssteder for gående, Statens Vegvesen Fartsdempende tiltak Håndbok Kart og databaser Lovdata Artsdatabanken, Artskart, rødliste og fremmede arter, Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase Gule sider, kart kollektivtrafikk og viktige funksjoner Miljødirektoratet, kart over forurenset grunn NGU løsmassekart NGU radonkart eologiske.unders.kelse:.radon...aktsomhet Riksantikvaren, Askeladden Follokart 8.2 Forskrifter og retningslinjer Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).