Sandhornøy/Telnes nordre - Fritidsbolig med nydelig beliggenhet

Transkript

1 Sandhornøy/Telnes nordre - Fritidsbolig med nydelig beliggenhet Telnes Nordre, 8130 SANDHORNØY Gnr. 56, Bnr. 3, i Gildeskål kommune. P-rom: 75m² Takst: Kr: ,- Prisantydning: Kr: ,- + omk.

2 Oppdrag: Eier: Bolig type: /215129/SW Unni Johansen Ved Sjøen Tinglyste forpliktelser Opplysninger som kjøper må respektere/servitutter: Servitutter i grunn: ERKLÆRING/AVTALE Grensegangssak ERKLÆRING/AVTALE Grensegangssak ERKLÆRING/AVTALE Grensegangssak UTSKIFTING UTSKIFTING ELEKTRISKE KRAFTLINJER Rettighetshaver: Gildeskål kraftlag AS GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE JORDSKIFTE Bestemmelse om fiskerett GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE Besiktigelse: Adkomst: Beliggenhet: Adv. Sigurd A. Refvik Adkomst kun med båt fra nærliggende områder. Eiendommen ligger i naturskjønne omgivelser i Beiarkjeften i Gildeskål kommune. Her får man fin utsikt, gode sol- og lysforhold. Eiendommen ligger ca min med båt fra Ertnvågen hvor man finner butikk og bensinstasjon. Tomt: Gnr. 56, Bnr. 3 i Gildeskål kommune. Eiendommen består av 3 teiger med spredt beliggenhet. Det totale arealet er bereget til ca 1504 daa ifølge gårdskart. Det kan forekomme areal avvik da det ikke foreligger målebrev. Dette aksepteres av kjøper. Tomten består av følgende: Innmarksbeite: ca 40 daa. Skog med høy bonitet: ca 145 daa. Skog med middels bonitet: ca 69 daa. Skog med lav bonitet: ca 63 daa. Uproduktiv skogmark: ca 66 daa.

3 Annen jordekt/grunnlendt/skrinnlagt fastmark ca. 673 daa. Se forøvrig vedlagt kartskisse. Eiendommen er konsesjonspliktig. Tomteareal: m² Tomtetype: Eiertomt Arealer med mer P-rom 75 m² Bra 1.etg. 54 m² (ca) Bra 2.etg. 30m² (ca) Byggeår: ca 1890 Vann- og kloakkforhold: Inneholder: Privat brønn for vann. Utedo. Boligen inneholder hovedetasje og loftetasje. Hovedetasjen inneholder, gang, stue, kjøkken, bod, og soverom Loftetasjen inneholder: 3 Soverom På eiendommen er det også et naust og eldre fjøsbygning. Arealer er oppmålt av takstmann, ikke kontrollmålt av megler. Adgang til utleie: Standard: Foreligger kun en bruksenhet for boligen. Boligen holder ok fritidsbolig standard. Man må påregne oppgraderinger. Ferdigattest/brukstillatelse Byggemåte: Kommunale avg.: Eiendommens Ligningsverdi: Offentlige planer Konsesjon Foreligger ikke slik attest ifølge Gildeskål kommune. Mur og tre, se for øvrig vedlagt takst. Ingen kommunale avgifter. Eiendomsskatt for 2014 kr 1.986,- Kr ,- for Arealbruken for eiendommen er fastsatt til Fritid. Revidering av kommuneplan igangsatt. Muligens vedtak i

4 Reguleringsbest Ta kontakt med Gildeskål kommune for mer informasjon. Området ligger i LNF-Område. Kjøp av denne eiendommen er konsesjonspliktig og kjøper forplikter seg straks til å søke konsesjon for ervervet etter konsesjonsloven, "Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv" Kjøper er selv ansvarlig for at nødvendig konsesjon blir innvilget. Kjøper er kjent med at konsesjonsrisikoen ligger på kjøpers hånd. Dette innebærer at hele kjøpesummen med omkostninger skal betales til avtalt overtagelsestidspunkt uavhengig av om konsesjon er gitt eller ikke på overtagelsestidspunktet. Dersom kjøper ikke blir innvilget konsesjon, vil selger bli holdt skadesløs. Manglende konsesjon eller ikke godkjent konsesjon gir heller ikke kjøper rett til å heve avtalen. Skulle kjøper ikke bli innvilget konsesjon forplikter kjøper seg til å avhende eiendommen på nytt for egen regning og risiko. Kommunen fastsetter frist for videresalg. Dersom erververen ikke overdrar eiendommen innen fristen, kan eiendommen bli tvangssolgt. Ervervet kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt, jf konsesjonsloven 15. Ved manglende avklaring vedrørende konsesjon på overtagelsestidspunktet, utsteder selger et åpent skjøte som beror hos megler inntil konsesjonsspørsmålet er avklart. Når en konsesjonssøknad er godkjent kan hjemmelen tinglyses på ny eier. Kjøper må selv betale gebyr til kommunen ved en søknad om konsesjon. Fyring: Eierskifteforsikring: Overtagelse: Ansvarlig megler: Diverse: Vedovn i stue og kjøkken. Forøvrig elektrisk oppvarming. Det er ikke tegnet eierskifteforsikring. Etter nærmere avtale. Eiendomsmegler Stian Wikstrøm I henhold til lov om hvitvasking av , hvor formålet med loven er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Det innebærer at eiendomsmeglere og andre rapporteringspliktige har fått et verktøy som bidrar til å øke oppdagelsesrisikoen for hvitvaskingshandlinger og samtidig kan forhindre at man selv blir utnyttet i en slik prosess.

5 Energimerkning: Omkostninger for kjøper: Byggeteknisk spesifikasjon og arealbeskrivelse Eiendommen er ikke energimerket. Energimerking vil ikke fremskaffes Dokumentavgift til Staten, 2,5 % av salgsum. Registrering av eierskifte kr Gebyr for grunnboksutskrift kr. 172,- Registrering av pantedokument kr. 525,- Det gjøres oppmerksom på at byggeteknisk spesifikasjon og arealbeskrivelse er basert på vedlagt takst i ht. Norsk Standard (3940), og er ikke kontrollert av megler. Ufullstendig prospekt Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er et fullstendig prospekt. Komplett prospekt med takst, egenerklæring og eventuelle vedlegg, innhentes ved henvendelse til A- eiendom. Verdivurdering: Vårt kontor kan tilby verdivurdering av din bolig dersom du skulle vurdere salg. Verdivurderingen er en vurdering av eiendommens reelle markedsverdi, basert på solid erfaring og kunnskap om eiendomsmarkedet der du bor.

6 Orientering: Eiendommen selges etter oppdrag fra Salten tingrett. For at salget skal bli gjennomført må saksøker godkjenne budet og finansieringsbekreftelse må foreligge. Det kan bare tas hensyn til bud som er bindende for budgiver i minst 6 uker. Salget vil deretter bli behandlet i Salten tingrett ved begjæring om stadfestelse av bud. På grunn av ankefrist må en påberegne ca 3 måneder fra bud blir begjært stadfestet før overtakelse kan skje. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kjøper har begrenset adgang til å påberope seg mangler, jfr. Tvfbl og til Det gjøres videre oppmerksom på at kjøpesum skal betales til medhjelper, Advokat Sigurd A. Refvik Eiendom AS klientkonto. Betaling skal skje innen oppgjørsdagen som er tre måneder fra den dag da medhjelper forelegger bud mm. Fo rettighetshaver og tingretten for stadfestelse. Et eventuelt bud er bindende for budgiver og er bindende inntil Salten tingrett godtar eller forkaster budet. Budet må gis med finansieringsbevis. Overtakelse skjer etter retningslinjer som er gitt ved tvangssalg. Man må påregne noe tid fra bud er inngitt til begjæring om stadfestelse av budet eventuelt blir godkjent av Salten tingrett. Kjøpekontrakt: Rettsboken vil utgjøre kjøpekontrakten. Selger har overlatt alt salgsarbeidet til oss, også å foreta visning. Alle forhandlinger må føres med vårt kontor. Dersom De ønsker å gi bud på eiendommen ber vi Dem benytte vedlagte budskjema som gjelder for tvangssalg. Vi kan bistå Dem ved utfylling av skjemaet. Byggetekniskspesifikasjon og arealbeskrivelse: Det gjøres oppmerksom på at byggeteknisk spesifikasjon og arealbeskrivelse er basert på vedlagt takst i ht. Norsk Standard (3940), og er ikke kontrollert av megler. Ufullstendig prospekt: Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er et fullstendig prospekt. Komplett prospekt med takst, regnskap, vedtekter, og eventuelle andre vedlegg, innhentes ved henvendelse til A-eiendom. Tilbud: Tilbudet er uten forbindtlighet. Vårt kontor er uten ansvar for mulige feil i denne salgsoppgaven. Vi ber Dem derfor kontrollere opplysningene vi har gitt ved besiktigelsen av eiendommen. De bør ta med sakkyndig, konsulent, e.l. med på visningen. Selger har overlatt alt salgsarbeidet til oss, også å foreta visning. Alle forhandlinger må føres med vårt kontor.

7 Dersom De ønsker å gi bud på eiendommen ber vi Dem benytte vedlagt budskjema. Alle bud vil bli lagt frem for selgeren til avgjørelse. Vi kan bistå med utfylling av budskjema. ---oo000oo--- Dersom De skal selge egen hytte/bolig tar vi gjerne oppdraget. Vi kan forestå alt arbeid med annonsering, salgsoppgave, kontrakt, overskjøting m.m. Vi kan også hjelpe Dem med deler av eiendomssalget f.eks. skriving av kontrakt, overskjøting, pengetransaksjoner o.s.v. Kom gjerne innom til en uforbindtlig samtale - De finner oss i Storgata Fauske, telefon

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Y Y Y Y Y Y Y Y X X X X X X X X X X X X X X X X X X Gildeskål kommune Arealdelen av kommuneplanen Plankart med tilhørende bestemmelser X X TEGNFORKLARING 1. Byggeområde (PBL 20-4, 1. ledd nr 1) 5. Område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Nåverende Framtidig X B B H H E/I E/I O O C C IF IF N N Byggeområde jfr. bestemmelsene Boligområde Fritidsbebyggelse Erverv, Industri, Forretning Offentlig formål Almennyttig formål bl.a. Camping Friområde, Park, Idrettsanlegg Annet byggeområde bl.a. naust FR Friluftområde i sjø og vassdrag N Naturområde i sjø og vassdrag Vannareal for Fiske,Ferdsel, Natur og friluftsliv. FFFN A AF SB SH SH SE SE SBH/SBE/SBHE 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet F N 3. Område for råstoffutvinning Andre linjesymboler Planens begrensning og områder med kommunedelplan. Formålsgrense Grense restriksjonsområde Massetak -Råstoffutvinning X Kartgrunnlag: Statens kartverk Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33 Målestokk: 1: ( ved utskrift i A 0) Grense retningslinjeområde ( 20-4, 1. ledd nr.4) Område uten rettsvirkning- SH 35 Framnes Båndlegging etter lov om naturvern Saksbehandling etter plan- og bygningsloven Båndlegging etter lov om kulturminner Båndlegging for forsvaret Områder som skal reguleres etter PBL 1. gangs behandling i planutvalget Offentlig ettersyn i perioden Ny 1.gangs behandling med konskvensutredning Nytt offentlig ettersyn i perioden Gang behandling i planutvalget Gildeskål kommunestyre Planutvalget-Nærmere avklaring spredt utbygging - 5 områder Ny begrenset høring de 5 områdene. Planutvalget Gildeskål kommunestyre Nedslagsfelt drikkevann Vann med restriksjoner (drikkevannskilde). Planen er utarbeidet av: Gildeskål kommune, Plan og utvikling, 8140 Inndyr. oktober V.H. Y X Kommunikasjonsystemmet =Havn, Vegareal, Parkering (PBL 20-4, 1. ledd nr.3) 4. Område som er båndlagt eller skal båndlegges (PBL ledd nr. 6) Hovedveg Samleveg Adkomstveg Gang/sykkelv Turveg Skipsled Viktig biled LNF-område LNF-område der spredt boligbygging tillatt LNF-område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt LNF-område der spredt ervervsbebyggelse er tillatt LNF-områder hvor kombinert spredt utbygging er tillatt LNF-områder hvor friluftsliv er dominerende LNF-områder hvor naturvern er dominerende Akvakultur Akvakultur og Ferdsel Vann alm. flerbruk 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder(PBL 20-4, 1. ledd nr.2) SB Y ( 20-4, 1. ledd nr.5) Y Saksnr Dato Sign V.H V.H. X V.H V.H V.H V.H V.H. Y Y Y Y Y

20 Målestokk 1:5000

21 Målestokk 1:5000

22 Målestokk 1:5000

23 Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: GILDESKÅL 56 3 Utskriftsdato/klokkeslett: kl. 13:55 Produsert av: Bjørnar Thoresen Attestert av: Gildeskål kommune Orientering om matrikkelbrev Matrikkelbrevet er hjemlet i «Lov om eigedomsregistrering» (matrikkellova) av 17. juni Etter definisjonen i matrikkellovens 3 d) er matrikkelbrevet en attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet ved oppgitt dato. Om fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelbrevet Matrikkelen ble etablert ved konvertering av data fra tidligere registre. Det kan variere hvor gode disse dataene er med hensyn på fullstendighet og nøyaktighet. I enkelte tilfeller kan grensepunkt og grenselinjer mangle helt eller delvis eller være feil registrert. Det kan også være feil og mangler ved registrert bygnings- og adresseinformasjon. Fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet er generelt bedre innenfor enn utenfor tettbygd strøk. Vær oppmerksom på at for mange matrikkelenheter og bygg hefter usikkerhet ved arealet som oppgis. For utfyllende informasjon: Side 1 av 13

24 Matrikkelenhet Matrikkelenhetstype: Grunneiendom Bruksnavn: TELNES NORDRE Etableringsdato: Skyld: 0,93 Er tinglyst: Ja Har festegrunner: Nei Er seksjonert: Nei Arealrapport Tekst Beregna areal for 56 / 3 Areal (m2) Kommentar ,4 Usikkert areal Eierforhold Tinglyste eierforhold Rolle Status Føds.d./org.nr Navn Bruksenhet Adresse Andel Hjemmelshaver JOHNSEN UNNI STABBURVEGEN RØKLAND 1 / 1 Forretninger Forretningstype Annen forretningstype Annen forretningstype Annen forretningstype Annen forretningstype Annen forretningstype Annen forretningstype Feilretting Nymatrikulering Årsak til feilretting Feilføring Tinglysingsstatus Tinglysingsstatusdato Forretningsdato Matrikkelføringsdato Signatur thb thb thb thb thb thb thb Rolle Matrikkelenhet Arealendring Mottaker / Matrikkelbrev for / 3 Side 2 av 13

25 Adresser Adressetype Matrikkeladressenavn Gårdsnr Bruksnr Festenr Undernr Kretser Matrikkeladresse TELNES NORDRE Grunnkrets: 0208 NERLANDET Valgkrets: 3 NYGÅRD Kirkesogn: Gildeskål Postnr.område: Tettsted: 8130 SANDHORNØY Bygning og bygningsendring Bygningsnr: Løpenr: Bygningsendringskode: Bygningstype: Våningh. benyttes som fritidsb Næringsgruppe: Annet som ikke er næring Bygningsstatus: Tatt i bruk Energikilder: Etasje Etasje Antall boenheter BRA bolig BRA annet BRA totalt L H Bebygd areal: 0 Bruksareal bolig: 0 BRA annet: 84 Bruksareal totalt: 84 Alternativt areal: 0 Alternativt areal 2: 0 Oppvarming: Ant. boliger: Ant. etasjer: Vannforsyning: Avløp: Har heis: 1 2 Nei Datoer: Rammetillatelse: Igangsettingstillatelse: Tatt i bruk: Midl. brukstillatelse: Ferdigattest: Bruksenheter Adresse Bruksenhetsnummer Bruksenhetstype Bruksareal Ant. rom Kjøkkentilgang Bad WC Matrikkelenhet 56/3 H0101 Bolig /3 Bygningsnr: Løpenr: Bygningsendringskode: Bygningstype: Garasjeuth.anneks til fritidb Næringsgruppe: Annet som ikke er næring Bygningsstatus: Tatt i bruk Energikilder: Etasje Etasje Antall boenheter BRA bolig BRA annet BRA totalt H Bruksenheter Bebygd areal: 0 Bruksareal bolig: 0 BRA annet: 34 Bruksareal totalt: 34 Alternativt areal: 0 Alternativt areal 2: 0 Oppvarming: Ant. boliger: Ant. etasjer: Vannforsyning: Avløp: Har heis: 0 1 Nei Datoer: Rammetillatelse: Igangsettingstillatelse: Tatt i bruk: Midl. brukstillatelse: Ferdigattest: Matrikkelbrev for / 3 Side 3 av 13

26 Adresse Bruksenhetsnummer Bruksenhetstype Bruksareal Ant. rom Kjøkkentilgang Bad WC Matrikkelenhet Unummerert bruksenhet /3 Bygningsnr: Løpenr: Bygningsendringskode: Bygningstype: Naust båthus sjøbu Næringsgruppe: Annet som ikke er næring Bygningsstatus: Tatt i bruk Energikilder: Etasje Etasje Antall boenheter BRA bolig BRA annet BRA totalt H Bebygd areal: 0 Bruksareal bolig: 0 BRA annet: 28 Bruksareal totalt: 28 Alternativt areal: 0 Alternativt areal 2: 0 Oppvarming: Ant. boliger: Ant. etasjer: Vannforsyning: Avløp: Har heis: 0 1 Nei Datoer: Rammetillatelse: Igangsettingstillatelse: Tatt i bruk: Midl. brukstillatelse: Ferdigattest: Bruksenheter Adresse Bruksenhetsnummer Bruksenhetstype Bruksareal Ant. rom Kjøkkentilgang Bad WC Matrikkelenhet Unummerert bruksenhet / Matrikkelbrev for / 3 Side 4 av 13

27 Oversiktskart for 56 / 3 Målestokk 1: EUREF89 UTM Sone 33 N Matrikkelbrev for / 3 Side 5 av 13

28 Teig 1 (Hovedteig) 56 / 3 Målestokk 1:2 000 EUREF89 UTM Sone 33 N Matrikkelbrev for / 3 Side 6 av 13

29 Areal og koordinater Areal: ,1 Arealmerknad: Noen fiktive grenser, Hjelpelinje vannkant Representasjonspunkt: Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 33 Nord: Øst: Grensepunkt / Grenselinje Ytre avgrensing Løpenr Nord Øst Grensemerke nedsatt i / Lengde , ,83 Ikke spesifisert Umerket 338,82 Ikke hjelpelinje , ,89 Ikke spesifisert Umerket 24,03 Fiktiv grense , ,65 Ikke spesifisert Umerket 436,35 Fiktiv grense , ,10 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 300,94 Vannkant Grensepunkttype / Hjelpelinjetype Målemetode Nøyaktighet Radius 82 Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Scannet fra kart: Rissfolie Matrikkelbrev for / 3 Side 7 av 13

30 Teig 2 56 / 3 Målestokk 1: EUREF89 UTM Sone 33 N Matrikkelbrev for / 3 Side 8 av 13

31 Areal og koordinater Areal: ,6 Arealmerknad: Fiktive grenser Representasjonspunkt: Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 33 Nord: Øst: Grensepunkt / Grenselinje Ytre avgrensing Løpenr Nord Øst Grensemerke nedsatt i / Lengde , ,30 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 3313,05 Fiktiv grense Grensepunkttype / Hjelpelinjetype Målemetode Nøyaktighet Radius 82 Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Matrikkelbrev for / 3 Side 9 av 13

32 Teig 3 56 / 3 Målestokk 1: EUREF89 UTM Sone 33 N Matrikkelbrev for / 3 Side 10 av 13

33 Areal og koordinater Areal: ,5 Arealmerknad: Hjelpelinje vannkant Representasjonspunkt: Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 33 Nord: Øst: Grensepunkt / Grenselinje Ytre avgrensing Løpenr Nord Øst Grensemerke nedsatt i / Lengde , ,88 Ikke spesifisert Umerket 1613,85 Ikke hjelpelinje , ,36 Ikke spesifisert Umerket 1690,58 Ikke hjelpelinje , ,89 Ikke spesifisert Umerket 338,82 Ikke hjelpelinje , ,83 Ikke spesifisert Umerket 371,85 Vannkant , ,93 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 71,67 Vannkant Grensepunkttype / Hjelpelinjetype Målemetode Nøyaktighet Radius 82 Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Scannet fra kart: Rissfolie Matrikkelbrev for / 3 Side 11 av 13

34 Teig 4 56 / 3 Målestokk 1: EUREF89 UTM Sone 33 N Matrikkelbrev for / 3 Side 12 av 13

35 Areal og koordinater Areal: ,2 Arealmerknad: Noen fiktive grenser, Hjelpelinje vannkant Representasjonspunkt: Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 33 Nord: Øst: Grensepunkt / Grenselinje Ytre avgrensing Løpenr Nord Øst Grensemerke nedsatt i / Lengde , ,04 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 579,72 Fiktiv grense , ,25 Ikke spesifisert Umerket 122,31 Fiktiv grense , ,49 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 105,94 Fiktiv grense , ,54 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 41,72 Fiktiv grense , ,92 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 174,96 Fiktiv grense , ,57 Ikke spesifisert Umerket 72,04 Fiktiv grense , ,65 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 75,57 Fiktiv grense , ,79 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 1,09 Fiktiv grense , ,19 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 1156,77 Fiktiv grense , ,62 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 176,37 Ikke hjelpelinje , ,66 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 23,22 Vannkant , ,38 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 376,64 Ikke hjelpelinje , ,89 Ikke spesifisert Geometrisk hjelpepunkt 108,33 Ikke hjelpelinje Grensepunkttype / Hjelpelinjetype Målemetode Nøyaktighet Radius 50 Digitalisert på dig.bord fra strek-kart Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi Digitalisert på dig.bord fra strek-kart Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Frihåndstegning: Direkte innlagt på skjerm Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi Digitalisert på dig.bord fra strek-kart Scannet fra kart: Rissfolie Scannet fra kart: Rissfolie Scannet fra kart: Rissfolie Digitalisert på dig.bord fra strek-kart: Papirkopi Matrikkelbrev for / 3 Side 13 av 13

36 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 1 Gildeskål kommune Plan og utvikling KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt av Gildeskål kommunestyre og PLANBESKRIVELSE Rev. Oktober V.H.

37 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 2 Innholdsfortegnelse. 1.0 Innledning Arealplan i det øvrige plansystem Plandokumentene Planprosessen Hovedutfordringer Byggeområder.. 11 Hvor mye areal er avsatt til byggeformål? I hele kommunen Byggeområder i kretsene Storvikbukta Forstranda Sørfjorden Inndyr Nordfjorden Sandhornøy Arnøyene Fleinvær Fugløy Fleinvær Femris LNF-områder Hvor mye areal er avsatt til spredt utbygging? a I hele kommunen b Spredt utbygging i kretsene Områder for råstoffutvinning Båndlagte områder Bruk og vern av vassdrag og sjøområder Viktige ledd i kommunikasjonssystemet 19 Vedlegg 1. Organisering av arealplanprosessen. 20

38 1.0 Innledning Arealplan i det øvrige plansystem Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 3 Kommuneplan. Alle kommuner er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor sine områder. Kommuneplanen er kommunens overordnede plandokument, og skal bestå av en langsiktig del og en kortsiktig del. Den langsiktige delen består av en strategidel (Verbal del) og en arealdel. Strategidelen til kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret sak 0049/06 Strategidelen inneholder visjoner for Gildeskål kommune, mål og strategier for samfunnsmessige, langsiktige utfordringer kommunen ønsker løst. Den legger føringer for utforming av arealdelen. Om kommuneplanens arealdel (Arealplan) Kommuneplanens arealdel viser bruk og vern av kommunens arealer, både i sjø og på land. Arealbruken vil fremgå av plankart med bestemmelser. I tillegg vil beskrivelser og konsekvensvurderinger med tilhørende materiale, vise begrunnelser for vedtatt arealbruk. Alle innspill og uttalelser/ innsigelser til arealplan er vurdert og tatt stilling til i forbindelse med behandlingen av arealplan. Jfr. saksframlegg. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser er juridisk bindende. Dette gjør forholdene mer forutsigbare for den enkelte ved at en vet hva arealene skal brukes til. Endring av arealbruk gjøres gjennom revidering etter planprosesser i plan- og bygningsloven.

39 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 4 Arealplanen skal være et redskap/ verktøy for de folkevalgte. Den skal gi grunnlag for styring av utviklingen i et lengre tidsperspektiv. Den skal fastlegge rammer for detaljplanlegging og enkeltvedtak. Når arealbruken er avklart blir det lettere å utarbeide mer detaljerte planer. Videre skal den føre til at det blir raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk.. Arealplanen gir innspill til handlingsplan/økonomiplan om hvilke utbyggingsområder som må prioriteres for utbygging. Medvirkning: det er et mål å få en best mulig prosess slik at flest mulig får et eierforhold til kommuneplanens arealdel. Jfr. PBLs 9-3 og 16. Ny arealplan for Gildeskål : Hovedformålet med Arealplan for Gildeskål er å utarbeide en plan for forvaltning og utvikling i samsvar med de rammer som er fastsatt i plan- og bygningsloven. For at arealplanen skal bli et best mulig verktøy har det vært lagt opp til en relativt omfattende planprosess med medvirkning slik at alle skal ha hatt mulighet til å delta og si sin mening før vedtak fattes. 1.2 Plandokumentene Plankart: I tillegg til oversiktsplanen for hele kommunen er det utarbeidet kommunedelplaner for Mevik Grimstad, Storvik, Oterstranda, Skaugvoll, Inndyr, Nygårdsjøen, Horsdal-Våg, Våg Mårnes, Arnøyene og Sørfugløy. Bestemmelser og retningslinjer: Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Det er ikke anledning til å ta i bruk, dele og/ eller bebygge eiendom på annen måte enn det som er fastsatt. Plankartet viser hvordan arealene er tenkt disponert og utbygget. Retningslinjer: Det er knyttet retningslinjer til plankart og bestemmelser. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men veiledende for kommunens saksbehandling. Retningslinjene er skrevet med kursiv i bestemmelsene. Planbeskrivelse: Planbeskrivelsen har i likhet med retningslinjene heller ikke noen juridisk status, men må sees på som et som utvidet saksframlegg. Den utdyper planforslagets bakgrunn og innhold i større grad enn plankart og bestemmelser/ retningslinjer. Planbeskrivelsen er ment som et hjelpemiddel ved praktisering av planen. Saksframlegg: Alle innspill og uttalelser/ innsigelser er vurdert og tatt stilling til i forbindelse med behandlingen av arealplan. Jfr. saksframlegg.

40 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side Planprosessen Planutvalget i kommunen, som er Hovedutvalg for plan og drift, har vært styringsgruppe for arbeidet med arealplan. Før oppstart av planarbeidet ble annonsert og sendt melding om vedtok planutvalget framdriftsplan og hvordan planarbeidet skulle organiseres. Det ble lagt opp til best mulig medvirkning fra berørte parter. Fremdriftsplanen har vært endret flere ganger underveis, da det har oppstått uforutsette hendelser og at andre oppgaver har blitt prioritert. Organisering: Det vises til vedlagte organisasjonskart. Lokalutvalgene har vært spesielt invitert til å ha en aktiv rolle for å avklare arealdisponering i sine kretser. Planutvalget oppnevnte hvem av utvalgets medlemmer som skulle være kontaktperson for kretsene/lokalutvalgene. Oppnevnt representant fra planutvalget deltok på lokalutvalgets møter. Representantens oppgave var å gi informasjon fra planutvalget, og gi tilbakemelding til utvalget om kretsens forslag. Lokalutvalgene la selv opp til ønsket prosess (om det skal være folkemøter, arbeidsgrupper m.m.), for å få best mulig forslag til arealdisponering for kretsen. - Planlegging av sjøarealene Kommunen benyttet kommunens fiskeri- og havbruksforum i arbeidet med å få fram forslag til best mulig arealdisponering/bruk av sjøarealene. I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble fiskeriregistreringene oppdatert. Fiskerlagene deltok i dette arbeidet. Fiskeridirektoratet var med på møter og digitaliserte registerte områder. - Planlegging i vassdrag Planutvalget hadde som mål å få klarlagt arealdisponering/ bruk av vassdragene. Spesielt var det et mål å få avklart bruk av vassdragene til kraftverkutbygging. Det ble gjennomført en egen temadag hvor bl.a. NVE, Fylkesmannen og berørte kraftselskap deltok. Det kom innspill om utbygging av flere vassdrag. Planutvalget vedtok å utsette avklaring av dette spørsmålet til senere. Dette fordi det var for lite ressurser til å avklare dette i arealplanprosessen. Kommunen har vedtatt at det skal være en samlet plan før videre kraftutbygging tillates - Kartlegging av behov/ønsker gjennom modellen Barnetråkk Barns representant i plansaker ble engasjert i arbeidet med å kartlegge barn og unges behov/ønsker gjennom modellen Barnetråkk. En del skoler gjorde en god jobb med å registrere de viktigste områdene som barn bruker til lek og friluftsliv. Disse innspillene ble kartfestet og tatt hensyn til i planarbeidet. Friluftskartlegging I samarbeid med Salten friluftssråd har kommunen fått kartlagt de viktigste friluftsområdene i kommunen. Disse er vist på arealplankartet.

41 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 6 -Behandling av kommuneplanens arealdel: Saksbehandling etter plan- og bygningsloven Saksnr. Dato Sign 1. gangs behandling i planutvalget V.H. Offentlig ettersyn i perioden Ny 1.gangs behandling med konsekvensutredning V.H. Nytt offentlig ettersyn i perioden gangs behandling i planutvalget V.H. Gildeskål kommunestyre V.H. Planutvalget- Nærmere avklaring spredt utbygging - 5 områder V.H. Ny begrenset høring de 5 områdene. Planutvalget V.H. Gildeskål kommunestyre V.H. Fase 1. Melding om oppstart med revisjon av planen startet i I forbindelse med oppstartsmeldingen sendte planutvalget ut forslag til hva som skulle være de viktigste spørsmålene ved revisjon av arealplan. Se kap 2 nedenfor. I denne fasen ble det avholdt planseminarer og møter i og med lokalutvalgene. Det kom inn over 130 innspill til melding om oppstart av arbeidet med revisjon av arealplan Fase 2. Forslag til revidert arealplan. Arbeidet med å utforme et nytt forslag til arealplan startet med at planutvalget var på befaring omkring i kommunen og så på alle innspillene. Representanter fra lokalutvalgene deltok. Med bakgrunn i dette utarbeidet administrasjonen et utkast til revidert arealplan, som ble sendt på uformell høring til lokalutvalg, statlige etater og fylkeskommunen med høringsfrist 12. juni Det kom inn 25 uttalelser. Planutvalget behandlet forslag til revidert arealplan i møte Forslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på formell høring med høringsfrist 1. september Det kom inn over 50 uttalelser til forslaget inklusiv innsigelser. Fylkesmannen i Nordland fremmet innsigelse til arealplanen pga. manglende konsekvensvurdering. Bakgrunnen for innsigelsen var at det i 2006 ble vedtatt en forskrift om konsekvensvurderinger som også omfatter arealplanlegging. I følge denne skal alle nye utbyggingsområder konsekvensvurderes for å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning. Fase 3. Nytt forslag til arealplan med konsekvensutredning. Planutvalget vedtok i møte , med endelige justeringer i møte , et nytt forslag med konsekvensutredninger. Forslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på høring med høringsfrist 1. mai Det kom inn vel 40 uttalelser inklusiv innsigelse fra 4 statlige etater. De 4 statlige etatene som kom med innsigelse var Statens Vegvesen, Reindriftforvaltningen, Fylkesmannen og Kystverket. Fase 4. Sluttbehandling og håndtering av innsigelser Kommunen ble enig med de statlige etatene slik at innsigelsene kunne tas tilfølge. Alle innkomne merknader ble vurdert av planutvalget. Kommunestyret fattet et enstemmig vedtak om arealplan i møte

42 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 7 I ettertid har det i møte med Fylkesmannen og i forbindelse med behandling av forslag til reguleringsplan for Framnesheia framkommet at tidligere tolkning av plan og bygningsloven ikke er riktig ang. spredt utbygging. Kommunen vedtok at omfang (antall bolig/hytter ) i områder avsatt til spredt utbygging kunne avklares i bebyggelsesplan der det var satt krav om det. Fylkesmannen krevde at omfang skulle avklares på forhånd. For de områdene hvor omfang ikke var avklart måtte dette avklares gjennom en prosess med høring. De områdene hvor omfang av spredt utbygging ikke var avklart var Valnes- Høgsetdalen (SH 9 a og SH 9b), Hamn (SBH 30), Framnes (SH 35), Ørheia -Elvebakken på Nord-Sandnes (SH 53) og Bergseth v/flosanden på Mårnes (SH70). Etter begrenset høring vedtok kommunestyret i møte omfang for alle områdene unntatt for område Framnes. For Framnes (SH35) foreligger det fremdeles innsigelse fra Fylkesmannen. Området Framnes SH 35 er derfor tatt ut av arealplanen. Kommunen er pr. i dag ikke blitt enig med Fylkesmannen om arealdisponering av Framnes og har derfor bedt om at det foretas mekling.

43 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side Hovedutfordringer Gildeskål kommune: Gildeskål kommune har vel 2100 innbyggere. Kommunen har et areal på 1507 km 2. Landarealet utgjør 665 km 2, mens sjøarealet er 882 km 2. Føringer i arealplanarbeidet i Gildeskål: De overordnede (nasjonale, regionale og kommunale i kommuneplanens strategidel) føringene skal legges til grunn for arbeidet med arealplan. Kommunen har med sin beliggenhet nært opp til fylkeshovedstaden Bodø stor etterspørsel etter hyttetomter. Videre er stadig flere som pendler til Bodø i jobbsammenheng. Oppdrett er etter hvert blitt en stor næring i Gildeskål. Planutvalget sendte i forbindelse med oppstartsmeldingen ut på høring hvilke hovedutfordringer som var mest aktuelle i forbindelse med revisjon av arealplan. Med bakgrunn i tilbakemeldinger til oppstartsmeldingen ble det vedtatt hva som bør være i fokus ved denne arealplanrevisjon. Hvor i kommunen er det ønskelig med ny fast bosetting? Kommunen ønsker å legge til rette for fast bosetting på steder der det bor folk og der infrastrukturen ligger til rette for utvikling. Bosetting som følge av næringsetablering tillates på Sørfugløy ( Sørfugløy har for tiden ingen fastboende). Utbyggingsområder. Hvor stort er behovet for å legge ut boligfelt? I arealplan settes det av nok utbyggingsareal i forhold til behovet. Det er imidlertid en stor utfordring å få tilrettelagt utbyggingsareal. Utbyggingsareal må reguleres og følges opp med grunnerverv og opparbeiding. Dette vurderes i økonomiplan/årsbudsjett. Ei stor utfordring er også spredt bolig- og ervervsbebyggelse. I arealplan settes det av arealer som dekker behovet for spredt utbygging. Kommunen har som mål å styrke bosettingen på steder hvor det i dag er fast bosetting. Hvis søknader ikke er i konflikt med sektorinteresser vil kommunen kunne gi dispensasjon. Det legges opp til at dispensasjonsmyndighet delegeres til administrasjonen hvis det ikke er konflikt med sektorinteresser. Kombinasjon bolig/fritidshus. Bruksendring. Et fritidshus i dag er noe annet enn tidligere. Nyere hytter bygges i noen tilfeller med samme standard som boliger. Med gode kommunikasjoner ( veier, rutetilbud og breiband) og infrastruktur benyttes hyttene som bolig. Det kan søkes bruksendring for hytter og fritidsboliger til helårsbolig der infrastrukturen ligger til rette for det, herunder avkjørselsforhold. I hovedsak gjelder det i områder med etablert helårs bosetting.

44 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 9 Krav om bebyggelsesplan vurderes fjernet for områder lagt ut for spredt utbygging. I de tilfeller hvor det er plankrav bør det settes krav fra første bygging tillates i området og ikke som etter gjeldende arealplan( av 1999) at det settes plankrav når det er blitt et visst antall. Det må være et mål å avklare best mulig i arealplan, framfor å stille nye plankrav. Ved utbygging av areal på land, bør framtidig bruk av tilgrensende sjøareal til næringsvirksomhet vies spesiell oppmerksomhet. Akvakultur er blitt en av de viktigste næringer i Gildeskål. Gildeskål var relativt tidlig ute med å få en fungerende kystsoneplan. Denne har gitt forutsigbare forhold og avklart konflikter, spesielt mellom fiskeri og havbruk. I forbindelse med revisjon av arealplan er det utarbeidet oppdaterte temakart for sjøarealene. En av de største utfordringene for utnyttelse av sjøarealene til havbruk er i forhold til hyttebygging. Dette er særlig aktuelt hvor hytteområder grenser til akvakulturområder. Det er forbudt med fiske nærmere enn 100 meter fra anlegg og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avløp fra hyttebygging kan komme i konflikt med oppdrett. Hyttebygging tillates ikke slik at det ekskluderer muligheten for å drive oppdrett. Byggeskikk. I gjeldende arealplan har kommunen retningslinjer om at bebyggelsen skal utformes slik at mest mulig eksisterende terreng og vegetasjon bevares. Bebyggelsen skal også plasseres og underordne seg markerte landskapsdrag. Videre er det viktig at bebyggelsen utformes med utgangspunkt i områdets natur- og kulturmiljø. Gjennom tettstedsprosjektet for Inndyr er det gjennomført tiltak bygget på historie og identitet med utgangspunkt i stedets natur- og kulturmiljø. Utvikling av andre lokalsenter i kommunen bør ta utgangspunkt i sin identitet, sin historie og sitt natur- og kulturmiljø. Tiltak og planer bør beskrive hvordan disse momentene er tatt hensyn til. Prinsipper ved utlegging av hytteområder? Nye hytteområder vurderes etter konsekvensutredningsforskriften for å avklare forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Det er en utfordring at hyttebygging skjer slik av det ikke går utover natur- og kulturkvaliteter. Utbygging bør ikke skje i følgende områder: Store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder/snaufjell. Områder langs vann og vassdrag ( meters belte). Viktige friluftsområder og bymarker, sårbare landskap og regionalt viktige grøntdrag, viktige kultur- og naturlandskap. Viktige reindriftsområder og landbruksområder. I Gildeskål er det ei spesiell utfordring å planlegge og tilrettelegge hyttebebyggelse slik at den ikke går utover muligheten til å drive oppdrett.

45 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 10 Utvidelse av eksis. boliger brukt som fritidshus i nei - områder for fritidsbebyggelse Mange eksisterende boliger har behov for oppgradering til dagens standard. I bestemmelsene tas med forslag til hva som kan tillates. Hensikten er å unngå at alle søknader må behandles som dispensasjoner fra plan. Strandsonen Der vi tillater spredt utbygging skal det fortsatt være byggeforbud i 50-meters-beltet ved sjøen; med unntak av naust og sjøhus. Dette gjelder ikke for bygging av boliger og ervervsbebyggelse på bebygde øyer i Fleinvær. For nye fritidsboliger i Fleinvær gjelder en 30 meterssone. Sjøarealene/ revisjon av kystsoneplanen: Med utgangspunkt i oppdatert temakart for sjøarealene utarbeides forslag til arealbruk i sjø. Akvakulturområder legges ikke ut i konflikt med prioriterte fiskeområder. Akvakulturanlegg kan heller ikke legges ut i ferdselsområder. Forholdet til utstrekning av hvit sektor bør avklares. Hytteområder som ligger i områder med akvakultur må utformes slik at det setter minst mulig begrensninger på å drive oppdrett i området. Temakart utarbeides. Naust, brygger og flytebrygger. Naust og flytebrygger skal fortrinnsvis samles i grupper som løser behovet for flere. Naust, flytebrygger og båtplasser må tilpasses terreng- og landskapsformer og ikke være i konflikt med nærings-, natur- eller friluftsinteresser, herunder badeplasser. I nye reguleringsplaner med bygging nær strandsonen må det anvises plasser for naust, båtplass og/eller flytebrygger. Naust tillates ikke innredet til beboelse. Naust i tilknytning til fritidsenhet kan ha maks bruksareal på 40 m 2. For hvert naust tillates inntil to vinduer i størrelse tilpasset bygningsdimensjonen. For brygger og naust med kulturhistorisk verdi må restaurering skje i samråd med fagfolk. Næringsbebyggelse. I LNF-områder der spredt bolig- eller fritidsbebyggelse tillates, angis også at næringsbebyggelse kan tillates i et visst omfang. Bygninger og anlegg regulert til fiskeriformål kan tillates omdisponert til annen næring når det ikke er påkrevd å opprettholde fiskeriformål. For arealer og anlegg av større omfang må det påregnes krav om regulering. Dispensasjoner. Tillatelse til bolig- og næringstiltak er prioritert. I slike saker delegeres dispensasjonsmyndighet. Dette vurderes i bestemmelsene til planen. Mangelfulle reguleringsplaner Der reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan har mangelfulle bestemmelser, er bestemmelsene i kommuneplanen et supplement til disse. Vassdragsutbygging. Som en oppfølging av arealplan prioriterer kommunen å utarbeide en egen delplan for vassdrag.

46 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side Byggeområde Byggeområder er områder hvor det er, eller planlegges utbyggingsområder med differensiert arealbruk. Av bestemmelsene og retningslinjene fremgår kravene til bruk av områdene avsatt på plankartet..før utbygging av byggeområder kan tillates er det for nesten alle områdene vedtatt krav om reguleringsplan. Hvor mye areal er avsatt til nye byggeformål? 3.1 I hele kommunen I arealplan er avsatt 3586 da til nye byggeområder. Nye byggeområder fordelt på byggeformål: Bolig 642 da Fritidsbebyggelse/hytte 1504 da Bolig og/eller hytte 286 da Bolig og/eller erverv 36 da Bolig /hytte/erverv 321 da Bolig/offentlig/erverv 6 da Camping 114 da Næring erverv 348 da Industri- forretning 207 da Offentlig-havn-trafikk 26 da Naust 80 da Idrettsformål 15 da Sum hele kommunen 3586 da Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i planperioden. For de fleste byggeområdene er det krav til regulering før de kan bebygges. Først når områdene er regulert er utnyttelsen avklart med hvor mange boliger/ hytter som kan tillates i området. Med utgangspunkt i areal som er avsatt i arealplan kan en imidlertid vurdere hvor mange boliger og hytter som kan bygges. Vi legger i vurderingen til grunn boligtomter på 1 da og et areal på 3 da i hytteområder. Boligbygging: I arealplanen er det avsatt 642 da til boligformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 1285 da. Det kan etter dette bygges fra nye boliger. Det legges da til grunn 1 da tomt. I tillegg kommer det som er avsatt til 194 boliger til spredt utbygging i LNF-områder. Se kap.4 Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 1504 da til fritidsformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 2111 da. Det kan etter dette bygges fra nye hytter i kommunen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt. I tillegg kan det bygges 243 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4

47 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 12 Næringsformål. I arealplan er avsatt 556 da til Erverv - industri forretning. I tillegg 114 da til Campingformål. I tillegg kan det bygges 77 bygg som spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. Se kap Byggeområder i kretsene Byggeområder fordelt på kretsene Storvikbukta Forstranda -Sørfjorden Inndyr Nordfjorden Sandhornøy Arnøyene Fleinvær Fugløy-Fleina- Femris Sum da Bolig ,1 58, ,3 641,9 Fritidsbebyggelse/hytte ,8 89,5 428, ,1 1503,8 Bolig og/eller hytte ,5 286,5 Bolig og/eller erverv 24,3 11,9 36,2 Bolig /hytte/erverv ,3 321,3 Bolig/offentlig/erverv 5,7 5,7 Camping 17 97,2 114,2 Næring erverv , ,6 7,9 336,7 Industri- forretning 101,7 54, ,7 207,2 Offentlig-havn-trafikk 22,8 2,9 25,7 Naust , ,1 10,9 79,6 Idrettsformål Sum da ,9 355,8 673,3 584,7 2,9 217,7 3573, Storvikbukta Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen. Boligbygging: I arealplanen er det avsatt 37 da til boligformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 141 da. Det kan etter dette bygges fra 37 til vel 130 nye boliger. Det legges da til grunn 1 da tomt. I tillegg kan det bygges 19 boliger til spredt utbygging i LNF-områder. Se kap.4 Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 109 da til fritidsformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 213 da. Det kan etter dette bygges fra 35 til 70 nye hytter i kretsen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt.

48 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side 13 I tillegg kan det bygges 15 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4 Næringsformål. I arealplanen er det avsatt 76 da til Erverv - industri forretning. I tillegg 17 da til campingformål. I tillegg kan det bygges 7 bygg som spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. Se kap Forstranda Sørfjorden Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen. Boligbygging: I kretsen er det avsatt 20 boliger til spredt utbygging. Se kap.4. Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 607 da til fritidsformål. Det kan etter dette bygges 200 nye hytter i kretsen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt. I tillegg kan det bygges 30 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4 Næringsformål I arealplanen er det avsatt 30 da til Erverv - industri forretning. I tillegg kan det bygges 11 bygg som spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. Se kap Inndyr Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen. Boligbygging: I arealplanen er det avsatt 217 da til boligformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 241 da. Det kan etter dette bygges vel 200 nye boliger i kretsen. Det legges da til grunn 1 da tomt. I tillegg kommer det som er avsatt til 26 boliger til spredt utbygging i LNF-områder. Se kap.4 Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 218 da til fritidsformål. Det kan etter dette bygges ca 70 nye hytter i kretsen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt. I tillegg kan det bygges 25 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4 Næringsformål. I arealplanen er det avsatt 120 da til Erverv - industri forretning. I tillegg 97 da til campingformål. I tillegg kan det bygges 11 bygg som spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. Se kap 4.0

49 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side Nordfjorden Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen. Boligbygging: I arealplanen er det avsatt 58 da til boligformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 98,5 da. Det kan etter dette bygges fra 55 til vel 100 nye boliger. Det legges da til grunn 1 da tomt. I tillegg kan det bygges 64 boliger som spredt utbygging i LNF-områder. Se kap.4 Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 90 da til fritidsformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 130 da. Det kan etter dette bygges fra 30 til 50 nye hytter i kretsen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt. I tillegg kan det bygges 76 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4 Næringsformål. I arealplanen er det avsatt 150 da til Erverv - industri forretning. I tillegg kan det bygges 21 bygg som spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. Se kap Sandhornøy Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen.. Boligbygging: I arealplanen er det avsatt 196 da til boligformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/erverv 218 da. Det kan etter dette bygges ca. 200 nye boliger. Det legges da til grunn 1 da tomt. I tillegg kan det bygges 41 boliger som spredt utbygging i LNF-områder. Se kap.4. Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 428 da til fritidsformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/erverv 438 da. Det kan etter dette bygges fra 150 nye hytter i kretsen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt. I tillegg kan det bygges 40 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4 Næringsformål. I arealplanen er det avsatt 38,9 da til Erverv - industri forretning. I tillegg kan det bygges 13 bygg som spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. Se kap 4.0

50 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side Arnøyene Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen. Boligbygging: I arealplanen er det avsatt 133 da til boligformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/erverv 425 da. Det kan etter dette bygges fra 120 til 400 nye boliger. Det legges da til grunn 1 da tomt. I tillegg kan det bygges 15 boliger som spredt utbygging i LNF-områder. Se kap.4 Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 90 da til fritidsformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/erverv 130 da. Det kan etter dette bygges fra 30 til 50 nye hytter i kretsen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt. I tillegg kan det bygges 15 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4 Næringsformål. I arealplanen er det avsatt 132 da til Erverv - industri forretning. I tillegg kan det bygges 4 bygg som spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. Se kap Fleinvær Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen. I Fleinvær kan det bygges 9 boliger og 12 hytter spredt i LNF-områder. Se kap.4 I tillegg 10 bygg til spredt ervervsbebyggelse Fugløy Femris Fleina Vurdering av hvor mye nytt som kan bygges i kretsen. Boligbygging: Det er avsatt områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv på 206 da. Hyttebygging: I arealplanen er det avsatt 37,1 da til fritidsformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/erverv 199 da. Det kan etter dette bygges ca 70 nye hytter i kretsen. Det legges da til grunn 3 da pr. tomt. I tillegg kan det bygges 30 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder. Se kap. 4 Næringsformål. I arealplanen er det avsatt 7,9 da til Erverv - industri forretning.

51 Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel , side LNF-områder. I landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF- områdene) inngår områder for landbruk samt områder for natur- og friluftsinteresser. Hovedvekten av fastlandsarealet i Gildeskål er avsatt til LNF-område. LNF-områdene er inndelt i 2 hovedkategorier: -1. LNF- områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse. -2. LNF- områder med bestemmelse om spredt utbygging Landbruks-, natur- og friluftsområdene kan ikke skilles fra hverandre på arealplannivå. Det er likevel anledning til å angi som retningslinje hvilke av de tre interessene som er den dominerende. På arealplankartet er det vist de viktigste naturområdene og de viktigste friluftsområdene. Skauvollvassdraget er et vernet vassdrag. ( Rikspolitisk retningslinjer for vernet vassdrag) LNF- områder med bestemmelser om spredt utbygging. Dette er en formålskategori hvor spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse ( som ikke har tilknytning til stedbunden næring) er tillatt. Lokalisering er vist på plankartet. Omfang er spesifisert i vedlegg 2 til bestemmelsene. De fleste områder avsatt til spredt utbygging kan bygges ut med direkte hjemmel i arealplanen uten krav til bebyggelsesplan. Se vedlegg 2 i bestemmelsene. Hva som er tillatt av utbygging ( fremgår av plankart og bestemmelser): SB Spredt boligbebyggelse SH Spredt fritidsbebyggelse SE Spredt ervervsbebyggelse SBH Spredt bolig- og fritidsbebyggelse SBE Spredt bolig- og ervervsbebyggelse SBHE Spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse 4.1 Hvor mye areal er avsatt til spredt utbygging? 4.1.a. I hele kommunen I Gildeskål kan det bygges 514 enheter spredt i LNF-områdene. Dette kommer i tillegg til det som er avsatt for bygging i byggeområder. Det er fordelt slik: nye boliger nye hytter - 77 erverv. I flere av disse områdene er det tillatt med en kombinasjon av bolig-, hytte- og ervervsbebyggelse. Se plankart og bestemmelser.