Pernille Schulerud Søland HUSUDA. - en studie av sosiale relasjoner og moralske dilemmaer blant kvinner på Lamu, Kenya

Transkript

1 Pernille Schulerud Søland HUSUDA - en studie av sosiale relasjoner og moralske dilemmaer blant kvinner på Lamu, Kenya Avhandling levert til cand. polit.-graden ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, mars

2 SAMMENDRAG Denne oppgaven utforsker fenomenet husuda, slik det forekommer på Lamu i Kenya. Husuda er en form for destruktiv kraft knyttet til misunnelse, og som har likhetstrekk med det onde øye. Husudafenomenet er en viktig del av verdensbildet til folk på Lamu, men det er lite diskutert i litteraturen både fra Lamu og fra swahilikysten for øvrig. Jeg diskuterer i denne oppgaven hvordan husuda legger føringer på kvinners hverdagsliv, og på deres relasjoner til hverandre. Balansegangen mellom det å fremstå som vellykket for å oppnå anseelse og sosial rang, og betydningen av hemmeligholdelse for å unngå andres misunnelse, er prekær. Dette dilemmaet kommer tydelig frem i bryllupsseremonien kupamba, hvor kvinner konkurrerer i å fremstå som vellykkede ved å vise frem sin skjønnhet og nye antrekk på en offentlig arena forbeholdt kvinner. Til tross for frykten for husuda søker kvinner under kupamba, å fremstå som misunnelsesverdige, og nettopp fremprovosere andre kvinners misunnelse, noe som i andre sammenhenger vil anses som farlig. Usikkerheten om hvorvidt man blir betraktet av misunnelige personer eller ikke, er likevel tilstede. Kvinner vurderer hverandres vellykkethet, og ser og blir sett. Jeg anser kupambaseremonien som en politisk arena hvor kvinner forhandler om sosial posisjon, og som utspiller seg som et sosialt drama (jfr. Victor Turner 1987). Mistanker om husuda får sjelden synlige konsekvenser for relasjoner mellom folk. Det anses som svært skamfullt å konfrontere andre med slike mistanker, og særlig vanskelig er det ettersom husuda ofte forekommer i nære og viktige relasjoner. En sosial person kan ikke gjøre annet enn å ta sine forholdsregler, og beskytte seg med tilgjengelige metoder. 2

3 3

4 FORORD Det er mange som har bidratt til prosessen for å gjennomføre denne avhandlingen. Uten midler fra Det Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, og Statens Lånekasse hadde jeg vanskelig kunnet foreta et elleve måneder langt feltarbeid. Først og fremst vil jeg takke alle mine venner og kjente på Lamu som alltid har tatt vel imot meg, og som har latt meg ta del i deres hverdagsliv på Lamu. En særlig takk til førsteamanuensis Kjersti Larsen som har vært min veileder under hele prosessen. Hennes faglige og regionale kunnskap har vært til uvurderlig hjelp og inspirasjon. Jeg er takknemlig for at hun inviterte meg til å ta del i den sjette swahili workshopen som ble holdt i Oslo våren Takk til førsteamanuensis Assibi Amidu ved lingvistisk institutt, NTNU, for hans hjelpsomhet, og for at han ga meg mulighet til å studere til swahili grunnfag på Lamu. Dette har vært av stor betydning for min forståelse av den lokale språkbruken. Jeg skylder også en takk til National Museum of Kenya som var vennlige å hjelpe meg med nødvendige papirer til søknad om forskningsvisum. Takk til ansatte ved Lamu museum for mange interessante samtaler og for deres hjelpsomhet. Jeg vil også takke Turid Misje for hennes mange gode innspill og bemerkninger. Takk til alle på lesesal 605 for oppmuntring underveis. Jeg må også takke mine foreldre for deres enestående hjelp og støtte i sluttfasen av skriveprosessen, når jeg trengte det som mest. En stor takk til mine venninner i Langoni, for å lære meg mambo ya kiswahili. Pernille Schulerud Søland, mars

5 INNHOLDSFORTEGNELSE HUSUDA... 1 SAMMENDRAG... 2 FORORD... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 KAPITTEL INTRODUKSJON HUSUDA OG DET ONDE ØYE...14 TEORETISK RAMMEVERK FELTARBEIDET OG METODISKE IMPLIKASJONER PRESENTASJON AV INFORMANTER ORGANISERING AV OPPGAVEN KAPITTEL BAKGRUNN OG KONTEKST ØKONOMI OG LOKALE VIRKSOMHETER ISLAM PÅ SWAHILIKYSTEN HISTORISK KONTEKST IDENTITET OG RANG KAPITTEL ORGANISERING AV TID OG ROM MKOMANI MKUNGUNI SJØSIDEN LANGONI EN DAG I LANGONI BUIBUI NINJA KAPITTEL EKTESKAP, SJALUSI OG VENNINNERELASJONER BETYDNINGEN AV Å VÆRE GIFT KJÆRLIGHET OG SJALUSI FATUMA OG NAIMA EKTESKAP SOM EN USTABIL ALLIANSE FORVENTNINGER TIL VENNINNER HEMMELIGHETER OG FARLIGE VENNINNERELASJONER KAPITTEL HUSUDA SYKDOMSBILDET ET SYKDOMSTILFELLE ET DYNAMISK SYKDOMSBILDE SADAKA OG KAFARA BESKYTTELSE GJENNOM BØNN HUSUDA OG ISLAM BEGJÆR, KOMPLIMENTER OG BESKYTTENDE UTTRYKK

6 KAPITTEL BRYLLUP OG FORHANDLING AV SOSIAL POSISJON KUPAMBA EN BRYLLUPSSEREMONI INNBYDELSE LOKALET OG MATEN GAVER FINANSIERING AV BRYLLUP GI UT KAKE HVIS DU VIRKELIG ER EN KVINNE GJESTENES DELTAKELSE KAPITTEL KUPAMBA EN ARENA FOR KONKURRANSE OG KONFLIKTHÅNDTERING ET KUPAMBA I FORTET SKJØNNHET OG KLÆR, OG ET SPILL OM RANG DISPLAY PÅ DANSEGULVET TILDEKKET I BRYLLUP DANSEGULVET EN SCENE HVOR KONFLIKTER UTSPILLES HUSUDA OG KONKURRANSE KAPITTEL HVEM ER HASIDI? MISTANKER OG KONFRONTASJONER ET LITE BARN DØR TVETYDIGE BESKYLDNINGER FARLIGST ER DE SOM ER NÆRMEST FARLIGE METAFORER KAPITTEL KONKLUDERENDE BEMERKNINGER: HUSUDA OG EMOSJONER VIKTIGHETEN AV Å KONTROLLERE FØLELSER I STRID MED GUDS HENSIKTER ORDLISTE LITTERATURLISTE

7 Fig. 1 Kart hentet fra Françoise Le Guennec Coppens (1983) 7

8 Fig. 2 Kart hentet fra Françoise Le Guennec Coppens (1983) 8

9 Fig. 3 Kart hentet fra Françoise Le Guennec Coppens (1983) 9

10 Kapittel 1 INTRODUKSJON Folk sier Å, du er så hvit!, eller de kan si Å, du har sånne og sånne øyne! Gi meg øynene dine! Men noen ganger sier de ingen ting, de bare ser. De har et ondt øye (jicho lao baya). Folk glemmer at det du har er gitt deg av Gud. Din hvite hud, din skjønnhet [ ] Eldre kvinne fra Lamu Husuda 1 er en form for menneskelig kraft som er destruktiv og fryktet. Den aktiveres gjennom misunnelse, og kan skade og i verste fall drepe den som misunnes. Det er en egenskap ved det å være menneske. Alle mennesker har kraften i seg potensielt. Spørsmålet blir hvorvidt den kontrolleres eller aktiveres, og hvorvidt man utfører gode eller onde handlinger. I denne oppgaven skal jeg utforske fenomenet husuda (farlig misunnelse) slik det forekommer på Lamu i Kenya, med vekt på kvinners dagligliv. Kvinners liv er 1 I Kamusi ya Kiswahili Sanifu (swahili swahili ordbok) er ordet husuda forklart som det å se med et fientlig blikk på en person og hennes aktiviteter (mtazama wa ubaya juu ya mtu na amali yake); en persons manglende evne til å glede seg over andres medgang og suksess (tabia ya mtu kutopendezwa au kutofurahikia mafanikio ya mwingine); ondt øye (jicho baya). 10

11 preget av en kontinuerlig konflikt mellom det å unngå andres misunnelse gjennom hemmeligholdelse, og det å vise seg frem for å oppnå prestisje og anerkjennelse som en vellykket sosial person. Balansegangen er prekær. Det er skrevet lite om husudafenomenet fra swahilikysten. Husudafenomenet er flere steder nevnt, men uten en nærmere redegjørelse av fenomenet (se blant annet Minou Fuglesang 1994; Françoise le Guennec Coppens 1983; Michael Lambek 1993; Kjersti Larsen 1995 og Marc J. Swartz 1991). Husuda utgjør en viktig del av verdensbildet til folk på Lamu og deres begrepsfesting av det menneskelige. Jeg mener derfor det er viktig å sette fokus på dette fenomenet. Jeg håper med denne oppgaven å gi et mer nyansert bilde og forståelse av husudafenomenet, og hvordan det er med på å forme sosiale relasjoner mellom kvinner, og dermed også samfunnet på Lamu. Husuda som fenomen er beskrevet i Koranen (blant annet i sura al falaq), og inngår således i det islamske verdensbilde. På Lamu omtales husuda gjerne som et fenomen som er særegent for swahilifolk og muslimer for øvrig. Det er en utbredt oppfatning blant folk på Lamu at husuda er et negativt element som hindrer positiv personlig og samfunnsmessig utvikling og fremgang (maendeleo), ikke bare lokalt, men også på et nasjonalt nivå i sammenligning med andre grupper i Kenya. Lokalt blir Lamu ofte fremstilt som et samfunn hvor alle bruker sin energi på å holde hverandre nede istedenfor å hjelpe hverandre opp. Et samfunn hvor man er villig til å ofre sin egen fremgang for å se andre mislykkes. Folk på Lamu vet at livssituasjonen kan endres over natten til det bedre eller til det verre. De hevder at bare Gud vet, og Guds hensikter skal ikke betviles. Motgang blir ofte omtalt som en eksamen (mtihani) fra Gud, hvor en persons gudstro, tillit og styrke blir satt på prøve. Selv om Gud har sine intensjoner, forholder ikke folk på Lamu seg passive i forhold til egen livssituasjon. Når det gode liv forstyrres når 11

12 lykke (raha) erstattes med bekymring (wasiwasi) og ulykkelighet (dhiki) tyder det på at noe er galt. Immaterielle krefter som husuda, forskjellige typer ånder og baraka, en velsignende men også potensielt farlig kraft som besittes av personer som er sharif (etterkommere av profeten Mohamed i direkte patrilineær linje), tillegges en form for intensjonalitet, og kan forårsake ubalanse og forringe livssituasjonen dersom man ikke tar sine forholdsregler. I tillegg til ulike metoder for å beskytte seg, er det viktig å søke beskyttelse fra og ha et godt forhold til Gud. Det å være takknemlig (kushukuru), er en viktig egenskap for en swahili person. Man skal være takknemlig overfor Gud uavhengig av hvilket sosialt sjikt man befinner seg i og hva som enn hender i ens liv. En velstående kvinne forklarte at det er viktig å se nedover, og hele tiden se sin egen livssituasjon i forhold til dem som har det verre enn en selv. Dersom man ikke har det godt økonomisk, kan man være velsignet med flinke barn, et godt ekteskap eller god helse. Man skal være lykkelig eller tilfreds der man er. En hasidi 2 (misunnelig person) mangler denne verdifulle egenskapen det er å være takknemlig. Ifølge David Parkin anser ikke swahilifolk ondskap (evil) som en nødvendig side ved mennesket. Dersom folk ikke utøver onde handlinger vil også ondskap forsvinne (1985:231). Alle har potensiale for å gjøre både godt og ondt, men ingen er bare onde eller gode. På Lamu vil folk opprettholde relasjoner på tross av mistanker om husuda. Folk kan mistenke, men de vet ikke, og de vil heller ikke dømme. Parkin definerer det onde som a negative aspect of any moral system og argumenterer videre at the bad cannot be studied without also knowing the boundaries of the good (1985:3). Det kan være nødvendig å studere husuda i forhold til oppfatninger av 2 I Kamusi ya Kiswahili Sanifu (swahili swahili ordbork) er hasidi forklart som henholdsvis en person som er misunnelig på andres medgang og suksess (mtu anayeonea kijicho mafanikio ya wengine); en person som har husuda (mtu mwenye husuda); en misunnelig person (mtu mwenye wivu). 12

13 moral og det gode liv, og dermed forståelse av hva det vil si å være menneske. I hvilken grad er det en forskjell på det å utføre onde handlinger og det å være ond? Husuda er en kraft som kommer fra menneskers misunnelse og begjær, og utgjør en potensiell fare nettopp fordi den aktiveres i forhold til andre personer. Det er en delt oppfatning på Lamu at man ikke kan kjenne hva en annen person skjuler innerst inne (rohoni, moyoni), hennes egentlige tanker, følelser og hensikter. Komplimenter, smil og andre former for uttrykk stemmer derfor ikke nødvendigvis overens med hva en person egentlig føler. Det er også et mål å skjule sine innerste tanker og følelser for andre (jfr. Larsen 1995:185). Husuda er ikke nødvendigvis intendert, men kommer fra en følelse som oppstår ukontrollert. Derfor er det viktig å være på vakt og beskytte seg. Man skal ideelt sett ikke gi fra seg for mye informasjon om sin egen livssituasjon, men heller prøve å holde ting hemmelig og skjult for å unngå å bli et samtaleemne og gjenstand for andres misunnelse. Men det er vanskelig å holde ting skjult, særlig overfor personer som står en nær. Det er nettopp de som står en nærmest som også regnes for å kunne volde størst skade. Men ettersom det er nære relasjoner en person er mest avhengig av, vil de heller ikke brytes på grunn av mistanker om husuda. Det viktige blir derfor å ta sine forholdsregler og beskytte seg i slike personers nærvær. Personer anklages sjelden direkte for å være hasidi, til tross for at en slik konfrontasjon regnes som en særlig effektiv måte å bryte husuda på. Det anses som skamfullt å åpenlyst bebreide eller konfrontere andre med deres laster eller skam (aibu), og man skal heller ikke gi uttrykk for sine egne (jfr. Swartz 1988). Det er flere steder påpekt at det i swahili samfunn legges stor vekt på hemmeligholdelse (siri) 3 og diskresjon (jfr. Larsen 1995; Mwenda Ntarangwi 2003 og Swartz 1988), noe som også 3 Det swahili ordet for hemmelighet, siri, kan også forstås i termer av, å hemmeligholde og å holde privat (jfr. Swartz 1988:26). 13

14 oppfattes som nærmest umulig på et lite sted som Lamu hvor det heter seg at det ikke finnes hemmeligheter (hakuna siri Lamu). Larsen problematiserer bruken av dikotomien hushold/kvinner/privat og offentlig/menn/ikke privat som beskrivende for Zanzibar Town (1988:56). Hun argumenterer for at nettverk som kvinner opprettholder og bygger gjennom sine daglige besøksrunder til andre hushold, utgjør en kvinnelig offentlighet som er utilgjengelig for menn (ibid.:58 59). Med referanse til F.G. Bailey (1971) omdefinerer hun dikotomien offentlig og privat til henholdsvis det å være tilgjengelig eller utilgjengelig for moralsk vurdering (Larsen 1988:57). Jeg mener Larsens observasjon av kvinners offentlige sfære er viktig for å få innsikt i hvordan kvinner vurderer hverandre. Denne forståelsen av privat og offentlig som utilgjengelig eller tilgjengelig for moralsk omdømme, belyser tvetydigheten som er hovedfokuset for denne oppgaven. Jeg vil argumentere for at det å forholde seg til husuda sentrerer seg rundt nettopp det å kontrollere når man er tilgjengelig (offentlig) og utilgjengelig (privat). Hvordan skal husuda forstås i en samfunnsmessig kontekst, og hvordan former en slik dimensjon ved det sosiale liv relasjoner mellom mennesker? Husuda og det onde øye Dette studiet er av husuda, som har likhetstrekk med fenomenet det onde øye beskrevet fra andre steder. Det onde øye er et utbredt fenomen, og beskrives av Clarence Maloney som the belief that someone can project harm by looking at another s property or person (Maloney 1976:v). Med et fokus på øyet og det å se, setter uttrykket det onde øye som en generalisert term begrensninger for en forståelse av lokale variasjoner (jfr. Michael Herzfeld 1981 og Abdullahi Ali Ibrahim 1994). Jeg velger derfor ikke å bruke termen det onde øye som en oversettelse av husuda i denne oppgaven. Jeg mener ordet husuda i seg selv er viktig for å få en 14

15 bedre forståelse av dette fenomenet på Lamu, og at vesentlige nyanser vil forsvinne under fellesbetegnelsen det onde øye. På Lamu er munn, tunge og hjerte vel så viktige veier for husuda. Uttrykket det onde øye gir derfor et ufullstendig bilde av hva husuda innebærer på Lamu. Ifølge Pierre Bettez Gravel kalles det onde øye i Nord Afrika og innen islam for øvrig henholdsvis eye og envy (1995:7). På Lamu finner vi igjen denne ordbruken, men det er hovedsakelig husuda (farlig misunnelse) som brukes som betegnelse for dette fenomenet, mens jicho (øye) snarere utgjør et aspekt ved husuda (jfr. Ibrahim 1991). 4 Jeg anser begrepet det onde øye for å være for spesifikt, og mener problemfeltet hekseri gir et bedre rammeverk for å studere fenomenet husuda. Likhetstrekk mellom det onde øye og hekseri er påpekt av blant andre Mary Douglas og Brian Spooner (Douglas 1970:xxx) og Ronald A. Reminic (1974: ). Teoretisk rammeverk Lamu er et samfunn hvor harmoni vektlegges som et ideal, men hvor rang og stratifisering likevel er et dominerende trekk. Betydningen av rang kommer blant annet til uttrykk gjennom konkurranse, som sett i et historisk perspektiv preger Lamu som samfunn på ulike nivåer. Konkurranse kan forstås som en faktor som bidrar til positiv utvikling, men kan også forklares i termer av misunnelse. Misunnelse i form av husuda oppfattes på Lamu å ha en destruktiv virkning. Misunnelsen er et aspekt ved det menneskelige som må kontrolleres, og som ellers kan føre til onde handlinger. 4 For studier av det onde øyet i muslimske samfunn, se blant annet Ibrahim (1991 og 1994), Bess Allen Donaldson ([1938] 1981), Joel M. Teitelbaum (1976), Brian Spooner (1970) og Susan Rasmussen (2001). 15

16 Husuda er ikke hekseri det er ikke det samme som det som kalles hekseri 5 i andre samfunn. Husuda kan best fortolkes innenfor det antropologiske problemkomplekset hekseri, med de begreper og perspektiver som er utviklet for å forstå hekserifenomeners kompleksitet og føringer på sosialt liv. Hekseri har i nyere tid blitt tatt opp igjen som et viktig tema innen antropologisk forskning fra Afrika, med særlig fokus på hekseri som en del av moderniteten 6 i afrikanske samfunn (se Peter Geschiere 1997; Henrietta L. Moore og Todd Sanders 2001 og Peter Pels 2003). Hekseri er en handlekraft som aktiviseres både i forhold til personlige erfaringer og i forhold til forskjellige samfunnsformer. Det forklarer endringsprosesser på ulike nivåer, og knyttes blant annet til politiske (se Geschiere 1997) og økonomiske prosesser (se Jean Comaroff og John L. Comaroff 1999 og Birgit Meyer 2002). Geschiere påpeker en tvetydighet ved hekseri (sorcellerie) som kan være både skadelig og konstruktiv, og argumenterer for at det nettopp er denne ambivalensen som gjør at det han kaller discourses on the occult lett tar opp i seg endringer. (Geschiere 1997:13). Hekseri er nært forbundet med sjalusi og misunnelse (se Adam Ashforth 2001; Geschiere 2001:45; Richard Eves 2000 og Francis B. Nyamnjoh 2001), og frykten dette fører med seg kan ifølge Geschiere, både fra lokalt og vestlig ståsted, hevdes å være til hinder for samfunnsutviklingen (Geschiere 2001:45). Det er imidlertid viktig å understreke at hekseri på lokalt plan også knyttes til suksess og tilegnelse av rikdom og makt. De som tilegner seg rikdom vil lett kunne assosieres med hekseri av andre. Samtidig er folk som fremstår som vellykkede selv engstelige for å fremprovosere andres misunnelse, noe som kan lede 5 Det pågår en debatt rundt begrepsbruk knyttet til hekserifenomenet. Geschiere argumenterer med at man ved å bruke uttrykkene withcraft og sorcery istedenfor eksisterende lokale uttrykk, risikerer å snevre inn et større og rikere verdensbilde (1997:14) Han finner samlebegrepet okkult mer nøytral. Jeg vil i denne oppgaven bruke det norske uttrykket hekseri. 6 Moore og Sanders argumenterer i tråd med Comaroff og Comaroff (1993) for viktigheten av å betrakte modernitet som multiple modernities. Fremgang, utvikling og modernitet må ifølge Moore og Sanders forstås som multiplekse og kontekstavhengige (2001:19). 16

17 til det Geschiere kaller occult attacs (ibid.), og som jeg vil omtale som hekseri (se note 5). Rang og differensiering tydeliggjøres på Lamu i forbindelse med bryllup. Bryllup er en kvinnelig offentlig arena hvor konflikter utspiller seg, og hvor det forhandles om sosial posisjon. Når kvinner konkurrerer om å fremstå som vellykket, kommer dette til uttrykk gjennom evnen til å fremprovosere andre kvinners misunnelse, noe som til tross for at det er farlig, anses som en bekreftelse på egen vellykkethet. Husuda aktiviseres der hvor folk møtes, og betydningen og forståelsen av husuda vises i bryllupssammenheng. Bryllup er en kontekst hvor kvinner betrakter og vurderer hverandre, og viser frem sin vellykkethet i det offentlige rom. Jeg finner Jonathan Friedmans (1990) begrep sapeurs nyttig for å diskutere kvinners forhandling om rang i bryllupskontekster. Friedman beskriver et rangsystem hvor det å skaffe seg og å vise seg frem i prestisjefulle klær er et mål i seg selv. På Lamu er klær og estetikk et viktig aspekt når kvinner vurderer hverandres prestisje og vellykkethet, noe som særlig kommer til uttrykk innenfor bryllupskontekster. Med Friedmans begrep sapeurs argumenterer jeg for at opprettholdelse av rang knytter seg til estetikk. Konkurranseaspektet ved bryllup, og dynamikken i det å se og bli sett, analyserer jeg i lys av performance perspektiver. Kelly M. Askew (2002) argumenterer for at det ikke er et rigid skille mellom tilskuere og performer. Hun diskuterer hvordan forskjellen mellom tilskuere og performer er flytende og gir rom for forhandling av konflikter. I tråd med Askews argumentasjon hevder jeg at kvinner under bryllup på Lamu vekselvis inntar en posisjon som tilskuer og performer, og argumenterer for at bryllup er en politisk arena for konflikthåndtering. Konflikthåndtering kan også sees i relasjon til Victor Turners (1987) begrep sosialt drama. 17

18 Bruce Kapferers (1984) bruk av Clifford Geertz begrepspar deep og shallow play betrakter jeg som relevant i min analyse av den vekslende posisjonen kvinner inntar som tilskuer og performer under bryllup og som er sammenfallende med deres bevegelse til og fra dansegulvet, hvor de dansende er på display. Julien Bonhommes (2005) studie av hekseri i Gabon behandler blant annet forholdet mellom det å se og bli sett. Jeg mener Bonhommes diskusjon er relevant for analysen av usikkerheten kvinner forholder seg til ved å ikke vite hvorvidt de betraktes av misunnelige mennesker som kan ramme dem med husuda. Bonhomme argumenterer for at det å bli sett uten selv å se innebærer en asymmetrisk og farlig relasjon. Feltarbeidet og metodiske implikasjoner Feltarbeidet strakk seg over en periode på elleve måneder fra oktober 2003 til august Om lag ett år etter avsluttet feltarbeid hadde jeg ytterligere én måneds opphold på Lamu, og fikk således mulighet til å observere endringer i mine informanters tilværelse. Under dette oppholdet gjorde jeg også ytterlige observasjoner av hva som foregår under bryllup, og på hvilken måte, samt hvorfor husuda aktiviseres nettopp i bryllupskontekster. Jeg hadde allerede gode kunnskaper i det lokale språket swahili, og hadde i tillegg én måneds språkundervisning finansiert av Statens lånekasse på Zanzibar før jeg begynte feltarbeidet. Jeg var godt kjent med Lamu som samfunn gjennom flere tidligere opphold hvor jeg blant annet hadde studert swahili. All kommunikasjon med mine informanter foregikk på swahili, uten bruk av tolk. Kommunikasjonen foregikk med andre ord direkte. Ettersom jeg behersker språket hadde jeg også mulighet til å plukke opp sidekommentarer og samtaler som fant sted mellom folk rundt meg til enhver tid. Språkkunnskap og en god forståelse av ikke verbal 18

19 kommunikasjon har vært en viktig forutsetning for å kunne studere husudafenomenet. Hvordan folk på Lamu forholder seg til husudafenomenet handler i stor grad om måter å kommunisere på, og like mye det som ikke kommuniseres som det som faktisk blir kommunisert. Det legges stor vekt på å tolke hvordan andre uttrykker seg både verbalt og ikke verbalt, og likeledes hvordan man selv uttrykker seg. Jeg har foretatt fortolkninger av kommunikasjon med vekt på hva folk sier, hvordan det sies og ikke minst hva som ikke sies (jfr. Alessandro Duranti 1992 og 1993). Husuda er et fenomen som både kvinner og menn på Lamu forholder seg til. Jeg har valgt å tilnærme meg husudafenomenet med utgangspunkt i vanlige kvinners dagligliv, og jeg innhentet data og informasjon hovedsakelig gjennom kvinner. Kjønnssegregeringen på Lamu gjør at menn og kvinner oppholder seg atskilt mesteparten av tiden, og som kvinne opplevde jeg at kjønnssegregeringen satte begrensninger for mitt samvær med menn og min tilgang til menns aktiviteter og daglige samhandling med hverandre. Innhenting av data om husudafenomenet gjennom menn foregikk derfor stort sett gjennom samtaler og uformelle intervjuer. Jeg hadde likevel regelmessig omgang med menn i husholdene hvor jeg tilbrakte mest tid. Min hensikt er å studere husuda ut fra vanlige folks ståsted, men jeg har også hatt samtaler med fire (en kvinnelig og tre mannlige) mwalimuer (spesialister med kunnskap om lokal medisin) som praktiserte ulike former for behandling gjennom tilgang på forskjellige kunnskapsområder (islam, astrologi, urtemedisin, ånder). Da jeg kom til Lamu hadde jeg en ide om at jeg ville fordele tiden min mellom to deler av byen: Mkomani, den gamle stenbyen og Langoni, et nyere område. Formålet var å få et bredt spekter av informanter fra ulike sosiale sjikt. Jeg ønsket likevel å 19

20 legge særlig vekt på Langoni, som ikke er viet like mye oppmerksomhet i litteraturen som Mkomani. Etter et mislykket forsøk i å få tak i et sted å bo i Langoni, bosatte jeg meg i Mkomani. Der ble jeg boende ut feltarbeidet, til tross for at jeg kom til å tilbringe mesteparten av tiden i Langoni hvor jeg etter hvert fikk innpass i en gruppe kvinner. Selv om avstanden var i underkant av ti minutters gange var den stor nok til at kvinnene i Langoni sjelden besøkte meg, og nyheter nådde meg senere dersom jeg ikke selv var i nabolaget i Langoni. Det sistnevnte var en klar ulempe, men ved å bo i Mkomani fikk jeg også innsikt i en annen del av byen. Jeg anså det ikke på noe tidspunkt som et alternativ å flytte inn hos en familie, spesielt med tanke på at de fleste av mine informanter i Langoni knapt hadde rom til å huse sine egne familiemedlemmer. Jeg tilbrakte lange dager fra morgen til kveld i enkelte hushold, og hadde således god tilgang til å observere dagliglivet. Ved å være en del av en gruppe fikk jeg mulighet til å observere med større kontinuitet, og å følge den daglige utviklingen over tid. Dette var viktig for min problemstilling. Av metodiske grep for innsamling av data vektla jeg hovedsakelig deltagende observasjon. I tillegg til mer tilfeldige samtaler med folk, foretok jeg også uformelle intervjuer om husudafenomenet. De fleste intervjuene gjorde jeg med kvinner, men jeg intervjuet også menn. Jeg hadde laget en mal med åpne spørsmål som jeg ville stille i løpet av intervjuet, men jeg la ikke stram føring på intervjuet som ofte fortonet seg mer som en samtale. Jeg repeterte også noen av spørsmålene til samme person med et visst tidsmellomrom, for å se om svarene ville være i overensstemmelse. Når jeg foretok intervjuer hadde jeg ingen liste med spørsmål foran meg, og jeg tok som regel heller ikke notater, men skrev ned intervjuet like i etterkant eller snakket det inn på bånd. Jeg fant blokken og pennen forstyrrende for den naturlige flyten i samtalen. Noen informanter virket mer opptatt av å svare riktig enn å gi uttrykk for sine faktiske oppfatninger når jeg tok notater, mens andre virket mer reserverte. 20

21 Etter hvert som jeg tilegnet meg større forståelse av husudafenomenet, ble jeg også mer oppmerksom på hvordan jeg selv fremstod overfor mine informanter. Frykten for husuda blant folk på Lamu knytter seg i stor grad til frykten for at andre skal få tilgang på privat informasjon. Jeg følte meg alltid like truffet når jeg på spørsmål om hvordan man gjenkjenner en hasidi (misunnelig person) fikk som svar: Det er en person som er nysgjerrig og som stiller mange spørsmål. Likheten mellom en forsker og en hasidi var slående. Jeg la derfor stor vekt på å fremstå som interessert og ikke granskende overfor mine informanter. Jeg fant intervjusituasjonen til tider ubehagelig, ikke fordi informantene ga uttrykk for at de følte seg truet av situasjonen, men fordi jeg likevel følte at jeg opptro uhøflig. Av den grunn vurderte jeg det som særlig viktig at intervjusituasjonen tok form som en samtale snarere enn en rekke med spørsmål. Swartz (1988) påpeker et lignende dilemma fra Mombasa, hvor det å holde ting privat vektlegges, og nysgjerrige personer betraktes som farlige. Swartz opplevde at informanter uteble fra avtalte intervjumøter av frykt for at de hadde utlevert for mye informasjon. Hvordan jeg var antrukket hadde betydning for min tilgang på informasjon. For å respektere mine informanters religiøse verdier kledde jeg meg anstendig med vide kjoler og et sjal over hodet. Jeg unnlot å bruke den sorte heldekkende drakten (buibui) som swahili kvinner bruker når de beveger seg utendørs, annet enn til spesielle anledninger som bryllup. Et stykke ut i feltarbeidet begynte jeg å innse i hvilken grad bruk av buibui og anstendighet i klesveien ikke bare knytter seg til religiøse, men også til estetiske verdier, som jo ofte kan være sammenfallende. Selv om jeg var tildekket, var ikke mine vide kjoler og sjal anstendige sett fra et estetisk ståsted. Ved noen anledninger brukte jeg i tillegg til buibui også ansiktsslør (ninja) hvor bare øynene kommer til syne. Den selvopplevde erfaringen ga meg et annet utgangspunkt 21

22 for å få innsikt i kvinners bruk av ansiktsslør på Lamu. I forbindelse med bryllup var bruk av ninja av stor betydning for mine observasjoner. Jeg forsvant i gruppen med andre ninjakledde kvinner, og fikk mulighet til å observere bryllup på en annen måte, uten selv å vies oppmerksomhet i kraft av hvem jeg var. Når jeg befant meg i en gruppe av ninjakledde kvinner ble jeg, sett utenfra, en av de andre. Carol Delaney argumenterer med at deltagende observasjon refers in reality to the intense experience of living in a reciprocating community; and it is an experience that tests the professional distancing of the anthropologist [ ] (Delaney 1988:293). Jeg kom nært inn på flere av mine informanter, og mitt valg om ikke å kle meg i buibui til daglig var, i tillegg til den tropiske varmen, et forsøk på å markere både overfor meg selv og mine informanter at jeg ikke bare var en venninne men også forsker. Jeg innser i ettertid at denne markeringen nok var en mer effektiv påminnelse for min egen del enn for mine informanter. Jeg var opptatt av at mine informanter skulle vite at jeg studerte dem, og ikke bare svarene de ga meg på konkrete spørsmål. Jeg tror likevel ikke de ble riktig klar over i hvilken grad jeg observerte dem, og de så nok på meg mer som en venninne enn en forsker i situasjoner hvor det ikke ble markert ved at jeg stilte spørsmål. Jeg har i etterkant gjort flere grep for anonymisering, og utelatt informasjon som jeg har vurdert å være av en særlig delikat og fortrolig karakter. Jeg fikk stadig høre historier om hvordan husuda hadde forårsaket forskjellige uheldige tilstander, og blant informantene som jeg hadde et fortrolig forhold til kunne jeg bli innviet i deres mistanker om hvem de mente var hasidi. Det å stille spørsmål rundt beskyldninger om at en person er hasidi, vil kunne oppfattes som å nøre oppunder en konflikt. Jeg stilte derfor ikke spørsmål om konkrete beskyldninger med mindre temaet ble brakt på bane av mine informanter. Hasidi 22

23 oppfattes som et skjellsord, og ingen på Lamu (etter min erfaring) vil vedkjenne seg å være hasidi. Beskyldninger om at en person er hasidi blir sjelden direkte uttalt i personens nærvær, ettersom det vil være skamfullt for begge parter. Dette er et typisk trekk ved hekserirelaterte fenomener, nemlig at ingen er åpne på at de selv bedriver denne type praksis. Jeg forsøkte under feltarbeidet hele tiden å være bevisst på hvor lett det er å legge ord i munnen på folk, og å få husuda bekreftet i situasjoner hvor det kanskje ikke ble ansett som en faktor. Dersom situasjoner oppstod som jeg trodde mine informanter ville relatere til husuda, forsøkte jeg derfor ikke å stille spørsmål eller nevne ordet husuda før i etterkant. Jeg fikk mye positiv respons for min interesse for husudafenomenet, men ble også advart om at jeg kom til å bli redd etter hvert som jeg lærte mer om det. I begynnelsen av feltarbeidet fikk jeg ofte høre at jeg ikke trengte å være redd for å bli rammet av husuda, ettersom jeg verken var swahili eller muslim og jeg ikke visste noe om det. Men senere i feltarbeidet når jeg hadde tilegnet meg mer kunnskap om husuda, og ifølge mine venner var jeg blitt mer swahili og kanskje i deres øyne også mer muslimsk, var jeg ikke lenger uimottagelig for husuda. Presentasjon av informanter Det var mange mennesker jeg daglig forholdt meg til på Lamu. Jeg hadde hele tiden regelmessig kontakt med om lag førti kvinner og menn i ulike aldre og fra ulike sosiale sjikt. Mine hovedinformanter var en gruppe på åtte kvinner i alderen mellom tretti og førti år, som alle bodde i Langoni. I min daglige kontakt med disse kvinnene forholdt jeg meg også til deres ektemenn, sønner, døtre, mødre, fedre, søstre, brødre og andre slektninger og venninner. Ettersom feltarbeidet ikke var mitt første møte med Lamu kjente jeg i utgangspunktet et stort antall personer, og jeg hadde allerede stiftet bekjentskaper med noen av kvinnene som ble mine hovedinformanter. Jeg har 23

24 valgt å bruke ordet venninne og venn istedenfor informant i denne oppgaven, fordi jeg mener det er et mer dekkende uttrykk for relasjonen jeg hadde til dem jeg var i regelmessig kontakt med. Jeg har valgt å kalle kvinnene i Langoni som jeg tilbrakte mest tid sammen med, som en venninnegjeng eller venninnene. Det er her viktig å presisere at det ikke dreier seg om en selvutnevnt, klart avgrenset eller stabil gruppe. I løpet av feltarbeidet og året etter hadde venninnegjengen allerede endret ansikt. Et par av venninnene var ikke lenger på talefot på grunn av konflikter, og ytterligere et par hadde flyttet med sine ektemenn til andre byer. I litteraturen fra Lamu fremheves ofte en forskjell på grunnlag av opphav mellom hadrami, (fra et område i Yemen), bajun (nærliggende områder nord for Lamu) og waamu ( opprinnelig fra Lamu) (se blant annet Le Guennec Coppens 1983, Fuglesang 1994 og John Middleton 1992). I henhold til denne inndelingen var venninnene verken waamu eller hadrami, men flere hadde foreldre som hadde flyttet til Lamu fra nærliggende områder, og som var bajun. Venninnene fremhevet ikke forskjeller på grunnlag av en slik kategorisering, men anså seg først og fremst å være fra Lamu. 7 De fleste venninnene kjente hverandre fra før de ble gift, og noen av dem var i slekt. Det var bare én som ikke var oppvokst på Lamu men som hadde flyttet dit med sin ektemann i voksen alder. Alle venninnene hadde flere barn i alderen mellom ett og tyve år. De fleste av venninnene levde i ekteskapsforhold, bortsett fra to som var skilt. En av de som var skilt bodde med barna hos sin fraskilte mor, mens den andre eide sitt eget hus. Levestandarden blant venninnene varierte, men ingen kom fra velstående hjem. Tre av venninnene hadde ektemenn med gode inntekter, og 7 Jeg vil ikke her gå inn i en etnisitetsdebatt. 24

25 dermed høy økonomisk velstand. De som hadde ektemenn med lavere eller ustabile inntekter drev selv små geskjefter som hennamaling eller sying av klær på bestilling, som skaffet dem en viktig inntektskilde. Den ene av venninnene som var skilt var i stor grad prisgitt økonomiske bidrag fra slektninger for å klare å skaffe nok penger til mat og andre nødvendige utgifter. Ektemennene jobbet som fiskere, håndverkere eller drev egne forretninger, mens andre uten faste inntektskilder tok de dagsjobbene som bød seg. Ikke alle venninnene stod hverandre like nær, og de som var i slekt eller som hadde vært venninner fra de var små, hadde ofte et mer fortrolig forhold enn andre. Det var sjelden alle venninnene var samlet samtidig, og alle hadde også sine egne nettverk av andre venninner og slektninger. Venninnene betraktet meg i tillegg til venninne også som deres europeer (mzungu). De tok æren for å ha kledd meg opp, sminket meg, lært meg å danse og gjort meg swahili. Organisering av oppgaven I neste kapittel gir jeg en oversikt over den regionale konteksten for denne analysen. Jeg trekker frem geografiske, økonomiske, religiøse og historiske aspekter ved Lamu som samfunn. Lamu har vært preget av stadige skiftninger både økonomisk og politisk, og betydningen av rang er særlig vektlagt i dette samfunnet. Gjennom en beskrivelse av Lamu diskuterer jeg i kapittel 3 hvordan kjønnssegregering preger byens romlige organisering. Med utgangspunkt i hvordan en hverdag arter seg for kvinner i Langoni, argumenterer jeg imidlertid for at kjønnssegregering ikke bare er romlig betinget, men også kommer til uttrykk gjennom tidsbruk. Avslutningsvis i dette kapittelet studerer jeg kvinners bruk av 25

26 buibui og ninja (ansiktsslør), som i tillegg til å gi kvinner større mobilitet utenfor hjemmet, også gir dem mulighet til å oppnå en grad av anonymitet. I kapittel 4 diskuterer jeg hvordan ustabile ekteskapsrelasjoner forsterker betydningen av relasjoner mellom kvinner både for økonomisk og moralsk støtte. Nære relasjoner mellom kvinner anses imidlertid også for å være farlige, særlig hvis konflikter oppstår. Nære venninner kjenner hverandres hemmeligheter, og kan derfor lett påføre hverandre skam hvis hemmeligholdet ikke respekteres. I dette kapittelet ser jeg også på sjalusi i ekteskapet, og hvordan husuda anses å kunne påvirke relasjoner mellom ektefeller. I kapittel 5 introduserer jeg husuda som en del av et dynamisk sykdomsbilde. Selv om det ved sykdom eller annen motgang kan stilles en diagnose, oppfattes ikke denne som noe som utelukker at det også kan ligge andre årsaker til grunn. Det fortoner seg snarere som en dialog mellom mulige årsaksforklaringer. Jeg utforsker videre i dette kapittelet ulike måter å behandle og forebygge husuda på. Gjennom å være en god muslim oppnår man beskyttelse fra Gud, og jeg diskuterer hvordan det å være en god muslim av noen blir knyttet til det å ikke tro på husuda. Dilemmaet mellom hemmeligholdelse for å unngå andres misunnelse, og det å vise seg frem som vellykket, er særlig tydelig i forbindelse med bryllup, som er fokus for de to følgende kapitlene. I kapittel 6 diskuterer jeg hvordan det å holde storslagne bryllup for sine døtre er en viktig måte for kvinner å tilegne seg sosial status og anerkjennelse. For å kunne gjennomføre slike store og kostbare arrangementer er imidlertid en kvinne helt avhengig av andre kvinner og sine sosiale nettverk. Gjennom et alment akseptert system av resiprositet forplikter kvinner seg til å bidra dersom de er bemidlet, med både finansiell og praktisk støtte. Et storslagent bryllup 26

27 er således ikke bare en indikator på økonomisk velstand, men også en bekreftelse på popularitet og sosial vellykkethet. Etter å ha diskutert bryllup fra arrangørenes ståsted, retter jeg i kapittel 7 søkelyset på det som foregår under bryllupsseremonien kupamba. Med strenge krav til nye klær, konkurrerer kvinner om å fremstå som vellykkede gjennom display av skjønnhet. Det å vise seg frem som attraktiv og misunnelsesverdig er av stor betydning for kvinners forhandling om sosial posisjon. Dette kommer til uttrykk under kupamba som utspiller seg som et sosialt drama (jfr. Turner 1987.) I kapittel 8 utforsker jeg hvordan folk på Lamu forholder seg til mistanker rundt hvem som er hasidi (misunnelige personer). Jeg viser hvordan effekten av husuda kommer til uttrykk i hverdagssituasjoner, og argumenterer for at kvinner og menns forskjellige bruk av sosialt rom, hvordan de vurderer hverandre på ulike grunnlag, legger føring på hvordan de forholder seg til, og snakker om husudafenomenet. Avslutningsvis i kapittel 9 diskuterer jeg fenomenet husuda i forhold til oppfatninger rundt og viktigheten av å kontrollere emosjoner. La meg nå gå over til en beskrivelse av bakgrunnskonteksten for denne analysen. 27

28 Kapittel 2 BAKGRUNN OG KONTEKST Utenfor Kenyas nordkyst i en øygruppe nær fastlandet, ligger Lamu på en øy med samme navn. 8 Lamu fungerer som et politisk og administrativt senter for Lamudistriktet, som i tillegg til øygruppen omfatter det umiddelbare fastlandet innenfor. De fleste av byens om lag tolv tusen innbyggere er muslimer og swahili, en betegnelse som har vært fokus for mye diskusjon. Klimaet er tropisk, og tette mangroveskoger bekler store deler av sjølinjen avløst innimellom av langstrakte hvite strender. Monsunvinden som blåser fra nordøst (kazkasi) i perioden oktober til februar og fra sørvest (kusi) i perioden mai til august, brukes som betegnelse for en lokal inndeling av året i bedre (kazkasi) og dårligere (kusi) økonomiske perioder. Den jevne nordøstvinden gjør havet rolig og lettere tilgjengelig for seildrevne lokale fiskebåter, og turister foretrekker også denne perioden hvor været er stabilt. Sørvestvinden kommer med et uforutsigbart vær med regn, malariainfisert mygg og ujevn vind som gjør det vanskelig for båter å passere sørenden av øya. Store 8 Jeg vil i denne oppgaven bruke Lamu som betegnelse for byen, og spesifisere dersom jeg henviser til hele øya. 28

29 mengder med regn gjør det også vanskelig å passere landveien til Lamu, 9 som i dag står for størstedelen av Lamus vareforsyning. Økonomi og lokale virksomheter Lamu har i motsetning til sine naboøyer rikelig tilgang på godt vann, 10 men jordsmonnet på Lamu består av mye sand, og egner seg ikke til jordbruk. Øyas dyrkede mark domineres av kokospalmer og andre frukttrær. I tillegg til salg på markedet, leveres kokosnøtter til en liten fabrikk som fremstiller kokosnøttolje, og som er Lamus eneste tilløp til industri. Det er stor lokal etterspørsel etter skreddere og møbelsnekkere, men også båtbyggere og andre håndverkere. Noen driver små butikker, restauranter eller hoteller, men det er få swahilifolk på Lamu som jobber i disse virksomhetene dersom de ikke selv er eiere, direkte eller indirekte gjennom slektskap. Havet utgjør en svært viktig inntektskilde, men ironisk nok kan det være vanskelig å få tak i fisk dersom man ikke er tidlig ute, fordi store mengder sjømat eksporteres. Mangrovetømmer var også lenge en viktig handelsvare og inntektskilde for Lamu inntil det på 1980 tallet ble lagt restriksjoner for hugging av mangrovetrær til annet enn lokalt bruk. I tillegg til fiske er transport en viktig del av båtvirksomheten som også i stor grad er rettet mot turisme. I flere tiår har turisme vært av økende betydning for Lamus økonomi, men det siste tiåret har vært preget av nedgang. Såkalte strandgutter, som livnærer seg av å tilby turister blant annet guidede turer i byen, seilturer og eselturer, 9 Etter mange uferdige og mislykkede forsøk på å sikre og gjøre veien fra Lamu mot Malindi lettere fremkommelig, var det under mitt feltarbeid omsider et prosjekt som så ut til å lykkes. 10 I motsetning til naboøyene Pate og Manda, hvor den sistnevnte sies å ha blitt fraflyttet på grunn av brakkvann i brønnene, har Lamu et godt grunnvann som i nyere tid har blitt supplert med rørlagt vann fra et stort basseng filtrert gjennom sanddynene i sørenden av øya. 29

30 presses under en stadig større innbyrdes konkurranse. 11 Mot provisjon er strandgutter med på å formidle kontakt mellom (kvinnelige) turister og lokale kvinner ved å tilby hennadekorering utført av en søster. Noen kvinner vil også oppsøke turister på egenhånd. I likhet med menn tar kvinner del i den uformelle økonomien, og deres inntekter er ofte av avgjørende betydning for husholdets økonomi. Den offentlige sektoren gir også kvinner med utdannelse mulighet for lønnet arbeid utenfor hjemmet. Utdannelse anses som viktig på Lamu, men behov for inntekter og få arbeidsmuligheter hvor utdannelsen kan anvendes gjør at mange ikke fullfører. Jeg har møtt flere unge menn som hadde avbrutt utdannelsen sin tidlig for å tjene penger, men som til gjengjeld har vært viktige bidragsytere for skolegangen til sine søstre. Islam på Swahilikysten Øst Afrikas kyst fra sør i Somalia til nord i Mosambik, og de mange utenforliggende øyene til og med Komorene og deler av Madagaskar, utgjør et område forbundet gjennom språklige, kulturelle, religiøse og historiske fellesnevnere. Men det er viktig å presisere at det innenfor dette området også er store lokale variasjoner. Le Guennec Coppens definerer swahili identitet som et resultat av arabisk afrikansk kontakt med gjensidig innflytelse og inngåelse av ekteskap, over et tidsrom på over to tusen år (2002:67). Monsunvinden muliggjorde en tidlig forbindelse via sjøveien mellom swahilikysten og andre områder rundt Det indiske hav. Den tidligst kjente dokumentasjonen som 11 For mer om strandgutter i swahili samfunn, se T. Bikales (1990), Robert Peak (1989) og Susan Beckerleg (1995). 30

31 bekrefter en slik forbindelse er Periplus av Det eritreiske hav, som ble skrevet på gresk av en ukjent forfatter rundt år 130 etter år null (Derek Nurse og Thomas Spear 1985:27). I tråd med M.N. Pearson (2000) vil jeg hevde at swahilikysten best kan belyses dersom man anser dette området som en del av Det indiske hav. Swahili betyr kystfolk og Pearson påpeker at et viktig fellestrekk for områdene rundt Det indiske hav nettopp er at de er litorale (2000:44). Tilgang til sjøveien gjorde samfunn ved kysten mer kosmopolitiske enn grupper i innlandet, noe som ifølge Pearson blant annet medvirket til kystsamfunnenes konvertering til Islam (ibid.). Den tidligste moskeen man kjenner til i området langs swahilikysten ble utgravd i Shanga på Lamus naboøy Pate, og er datert fra 700 tallet (Mark Horton og John Middleton 2000:49). Det var likevel ikke før på ellevehundretallet at størstedelen av swahilibefolkningen hadde konvertert til Islam (Pearson 2000:46). På Lamu er majoriteten sunni muslimer og tilhører shafii skolen innen islam. Men det er også viktig å presisere at Islam på Lamu og swahilikysten for øvrig er et resultat av en resiprositet i møtet mellom arabisk (og annen) innflytelse og swahili afrikanisering (ibid.:52 53). I litteraturen fra swahilikysten diskuteres ofte lokale praksiser (mila) og religion (dini; islamske retningslinjer) opp mot hverandre som ulike måter å forholde seg til verden på. Pat Caplan poengterer at både mila og dini utgjør en del av swahili verdenssyn, og i sin studie av forhandling av ekteskapskonflikter på Mafia argumenterer hun for at både kvinner og menn bruker, og velger å forholde seg til, mila og dini ettersom hva de anser for å være mest virkningsfullt (1995: ). En slik pragmatisk holdning til forholdet mellom mila og dini kommer tydelig frem gjennom hvordan kvinner og menn på Lamu forholder seg til fenomenet husuda. Men det innebærer ikke at folk alltid har en klar og bevisst oppfatning om hva som 31

32 er hva. Jeg vil hevde at det på Lamu er en tendens til å tillegge lokale praksiser (mila) en mer religiøs karakter. På Lamu holdes det årlig en stor feiring av profeten Mohameds fødsel (maulidi, mfungo sita), 12 som tiltrekker seg både pilegrimer, turister og andre tilreisende. Denne begivenheten anses som et stort høydepunkt for lokalbefolkningen, og er med på å gi Lamu status som et viktig religiøst senter for Øst Afrika. Lamu gir inntrykk av å være mer konservativ i forhold til kjønnssegregering enn andre byer langs swahilikysten. Dette var for meg særlig slående da jeg under et utendørs bryllup i Mombasa observerte pyntede kvinner danse i direkte påsyn av en gruppe menn, som ikke var relatert til bryllupet. Mine venninner fra Lamu lot ikke til å la seg sjenere av de mannlige tilskuerne, og jeg ble forklart at hvis man hindret mennene innsyn kunne de komme til å lage bråk. På Lamu observerte jeg aldri at menn åpenlyst betraktet utildekkede kvinner på denne måten. Historisk kontekst I likhet med andre steder langs swahilikysten tilrettela Lamus strategiske plassering mellom innlandet og havet for en langvarig handelsvirksomhet, hvor swahilifolk opptok en viktig posisjon som mellommenn med kontakt rettet både mot Det indiske hav og spesielt Den persiske bukt, og Afrikas innland. På slutten av 1400 tallet nådde portugiserne swahilikysten på sin jakt etter gull og krydder, og forsøkte å ta kontroll over den veletablerte handelen over Det indiske hav. Portugisernes nærvær svekket Lamu og andre swahili byers økonomiske og politiske posisjon (Middleton 1992:45). 12 Denne særegne feiringen av profeten Mohameds fødsel ble initiert av Habib Saleh, som grunnla Riyadha moskeen som sto ferdig i begynnelsen av forrige århundre. Se Abdul Hamid M. el Zein (1974). 32

33 Nedgangstiden vedvarte i vel to hundre år før de med støtte fra Oman greide å overmanne portugiserne, som trakk seg ut av området. I 1840 ble hovedstaten for det omanske sultanatet flyttet fra Oman til Zanzibar. Dette medførte store endringer av handelsvirksomheten, som nå i stor grad var basert på slaver og elfenben. Bruk av slaver som billig arbeidskraft økte på Lamu, og med en immigrasjon fra India og Yemen (Hadramaut) som det ble oppfordret til, blomstret det opp en ny velstand blant Lamus overklasse, som gjorde en luksustilværelse mulig. I denne perioden var omansk levesett et forbilde og ideal på Lamu (Fuglesang 1994). Det å være sivilisert ble knyttet til det å være arabisk, 13 noe som ifølge Randall L. Pouwels innebar å gi inntrykk av økonomisk velstand selv om den ikke fantes (1987:182). For å fastholde sin privilegerte posisjon som Lamus overklasse i møte med nyankomne arabiske innflyttere fra Hadramaut, ble det vanlig å påberope seg et arabisk opphav(fuglesang 1994). Lamus velstand ble avløst av et kraftig økonomisk fall og en ny nedgangsperiode under det britiske koloniherredømmet rundt begynnelsen av forrige århundre. Som følge av slaveriets avskaffelse mistet Lamus overklasse viktig arbeidskraft, som blant annet hadde sørget for driften av store plantasjer på fastlandet. Lamu ble også svekket i sin rolle som handelsby, til fordel for Mombasas dype havn som ble tilknyttet innlandet gjennom den nye jernbanelinjen som førte helt inn til Kampala (Uganda). Den britiske styresmakten la sitt administrative sete til Nairobi, og favoriserte dette området og høylandet rundt for utvikling av industri og jordbruk. Lamus overklasse, som hadde vanskeligheter med å finne nye inntektskilder, begynte å selge unna land for å opprettholde et inntrykk av fortsatt velstand og 13 Ungwana som var den swahili betegnelsen for sivilisert og som overklassen (waungwana) hadde brukt for å skille seg fra andre grupper, ble ifølge Pouwels (1987:182) fortrengt til fordel for ustaarabu som refererte til arabiskhet. 33