Evaluering av NSGs forskningssatsinger - oppsummering

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Evaluering av NSGs forskningssatsinger - oppsummering Et evalueringsskjema ble utsendt til de tre forskningssatsingene NevroNor, Unikard og NORSMI (Alvorlige psykiske lidelser) den 15. oktober 2012, med en ukes svarfrist. Noen av satsingene ba om lengre svarfrist og fikk innvilget dette. Siste frist for ettersending av informasjon ble satt til onsdag Alle de tre forskningssatsingene har besvart skjemaet og sekretariatet for NSG har laget et sammendrag av informasjonen som har kommet inn. Evalueringsskjemaene vedlegges også i sin helhet. Nedenfor følger evalueringsspørsmålene og en sammenfatning av svarene. 1. Kort beskrivelse av satsingens strategiske plattform, forskningsfokus og status for pågående arbeid innenfor denne nettverksstrukturen - Unikard: Utvikling av overordnet strategi, legge til rette for samarbeid, bidra til økt politisk forståelse, heve kvaliteten på forskningen og bygge gode forskningsmiljøer, sørge for interaksjon mellom basal og klinisk forskning, fremme rekruttering av forskere, bidra til etablering av kvalitetsregistre og skape møteplasser. Det er arrangert flere seminarer innen satsingsområdene som er epidemiologisk forskning, registerforskning, hjertesvikt, hjerte- og karkirurgisk forskning. - NevroNor: Utvikling av kunnskapsgrunnlag for sykdommer i hjernen og nervesystemet, øke kunnskapen om sykdom, gi økt innblikk i hjernens funksjon, og støtte norsk nevrovitenskapelig forskning av internasjonalt ledende kvalitet. Prioritering og samordning av forskningsmidler, organisering av nasjonale og regionale møter og møteplasser, bevissthet i forhold til samfunnsutfordringene. Styrke nasjonal forskning i et internasjonalt samarbeid på prosjektnivå og gjennom JPND, INCF, NNN og hjernerådet. - NORSMI: Etablering av landsdekkende forskningsorganisasjon, etablering av database, biobank, og utarbeidelse av overordnede mål. Målene er å skaffe mer kunnskap om årsak, mekanismer, behandling og forløp av alvorlige psykiske lidelser. Samordning av protokoller, av samtykkeskriv og konsesjon, og samkjøring av metoder og plattformer for bedre utnyttelse av forskningsressurser. Gjennomføring av multisenterstudier og intervensjonsstudier. Publisering i Nature Genetics. Arbeider med å sikre integrering av forskning i kliniske avdelinger og utnytte helseundersøkelser, helseregistre og biobanker. Fire sub-prosjekter er igangsatt, samt deltakelse i EU-søknad. 1

2 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal 2. Hvordan har deltakelsen i den nasjonale satsingen påvirket forskningsaktiviteten i de involverte institusjonene? - Unikard: Flere samarbeidsgrupper er etablert, og mange gode framtidige samarbeidsprosjekter er beskrevet. Litt tidlig å si noe om kommende forskningsaktivitet. - NevroNor: Deltakelsen har bidratt til at forskningen holder høy faglig kvalitet og til at norske forskere har hevdet seg internasjonalt. Styrking av samarbeid mellom klinisk, basal og epidemiologisk forskning nasjonalt og med internasjonale forskningsmiljøer. Støtte til multidisiplinære prosjekter og deltakelse i felleseuropeisk satsning på Alzheimer. - NORSMI: Samarbeidet mellom institusjonene har økt og man har bl.a. samarbeidet om NASATS-søknad som har fått bevilgning. Det er også igangsatt en serie enkeltprosjekter. Prosjekter utenfor det etablerte nettverket får benytte infrastrukturen med felles biobank, databank og samtykke. Satsingen har ført til økt forskningsproduksjon i de involverte institusjonene og deltakelse fra sykehus som ikke har universitetsfunksjon. 3. Hvordan har interaksjonen mellom partene vært? - Alle de tre forskningssatsingene svarer at interaksjonen mellom partene har vært god. NORSMI og NevroNor framhever i tillegg at dette bidrar til ytterligere samarbeid. 4. Hvilken merverdi har denne satsingen gitt? Hva ville alternativet vært? - Unikard: Den viktigste merverdien ligger i tettere kontakt mellom hjerte- og karforskningsmiljøer i Norge og en økende bevissthet knyttet til utnyttelse av felles og komplementære ressurser. - NevroNor: Satsingen har fremmet og fasilitert internasjonalisering av norsk forskning, fremmet nasjonale nettverk, og bidratt til at norsk nevrovitenskapelig forskning har økt mer enn andre felt. Satsingen har stimulert og fremmet innovasjon, brukermedvirkning og nevrovitenskap som vekstområde. - NORSMI: Samarbeidet mellom partene startet før NSG-satsingen oppsto, og det har vært en viktig forutsetning. NSG og NASATS har bidratt til å gi samarbeidet en mer formell struktur, større tyngde og mer langsiktige rammer. Økt samordning av protokoller og utnyttelse av kompetanse på tvers av sentrene er en merverdi, i tillegg til at alle deltakende enkeltprosjekter bidrar til felles database og biobank for genetiske og epidemiologiske analyser. Alternativet ville vært å fortsette det uformelle samarbeidet, men det ville vært mye mindre forutsigbart og mer tilfeldig. Det ville heller ikke gitt så godt grunnlag for å delta i internasjonale prosjekter og forskningssøknader. 2

3 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal 5. Hvilke muligheter har oppstått gjennom denne satsningen som ikke ville ha eksistert uten denne? Gi eksempler på felles prosjekter, felles materiale og om det er forberedt eller sendt felles søknader - Unikard: NASATS-søknaden er ett eksempel. I tillegg har det kommet i gang en multisenterstudie på metabolsk syndrom, en barnefedmestudie og en eksperimentell studie. I tillegg er mange potensielle Unikard-prosjekter identifisert. - NevroNor: Deltakelse i den felleseuropeiske satsningen på Alzheimer og andre degenerative sykdommer, deltakelse i Forskningsrådets BILAT-ordning, samt tatt initiativ til og vært pådriver for NASATS. - NORSMI: Styrkingen og vitaliseringen av det uformelle arbeidet fremheves og NASATSsøknaden er ett eksempel. I tillegg er det sendt en rekke søknader om midler til enkeltprosjekter både til Forskningsrådet og til RHF-ene. Satsningen har bidratt til et EUsenter, støttet KG Jebsen-senter og bidratt til en SFF-søknad (NORMENT). Flere nettverk er samordnet (TOP, BRAIN). Samarbeidet har gitt opphav til en serie vitenskapelige artikler og satsningen har gjort det mulig å delta i større internasjonale konsortier som bl.a. har ledet til artikler i Nature Genetics. 6. Har den nasjonale satsingen ført til at man har samordnet ressurser og blitt mer slagkraftig? Gir arbeidet noen synergieffekt? - Unikard: Dersom de planlagte prosjekter gjennomføres vil det helt klart føre til mer slagkraftige enheter og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser. - NevroNor: Har medvirket til bedre samarbeid mellom nevrologi og psykiatri, og mellom klinisk og basal medisin, imaging og epidemiologi. Nær kontakt mellom forskningsmiljøer og kliniske miljøer og bedre utnyttelse av nasjonale helseregistre og biobanker. Det er etablert en rekke nevroforskningssentre (SFF, SFI, KG Jebsen, Kavli og EU-nettverk). Bedre utnyttelse av ledende teknologi (særlig MR). - NORSMI: Samordning skjer ved: 1. felles samtykkeskjema, 2. felles protokoll hvor opplysningene samles i felles database som kan utnyttes av flere, 3. multisenter behandlingsstudie hvor man har behov for flere pasienter enn på ett sykehus, og 4. enkeltstudiene lagrer materialet i en felles biobank som også samarbeider internasjonalt. 7. Har man møtt på spesielle utfordringer som følge av satsningen? - Unikard: Det kan bli vanskelig å stimulere forskningsmiljøene til flerregionale prosjekter uten en sikker finansieringsordning for slike samarbeidsprosjekter. - NevroNor: Bevilgningene er relativt små, gjennom utlysningen i oktober har man en sannsynlig innvilgelsesrate på 5 %. Det er gjennomgående meget høy kvalitet på søknadene. Det er også utfordringer innen habilitet, og ved at også mer nyskapende og dristige prosjekter bør identifiseres og støttes. - NORSMI: Ingen vesentlige utfordringer, selv om det kan være utfordrende å drifte nettverk i forhold til sentre. Klarer å holde fokus på forskningen. 3

4 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal 8. Hva er potensialet for videre arbeid i satsingen / nettverket? - Unikard: Potensialet er stort men forutsetter tilgang på forskningsmidler til slike nasjonale prosjekter. - NevroNor: Dette er en forskerinitiert satsing som har tillit og renommé og med potensial til å få fram hele bredden av forskningsprosjekter innen nevrovitenskap både tematisk og geografisk. NevroNor har særlige forutsetninger for å forene tematisk fri forskning (KD) og øremerket forskning (HOD). - NORSMI: Potensialet er stort og det er etablert en struktur man kan bygge videre på. Satsingen har senket terskelen for miljøer og enkeltforskere til å komme i gang med prosjekter og det bygges en database og en biobank gjennom pågående og fremtidige prosjekter. Man ser nye mulige prosjekter og nyttige internasjonale forbindelser. 9. Gi en oversikt over svakheter, styrker, muligheter og trusler - Svakheter: NevroNor og Unikard fremhever tilgang til forskningsmidler som en svakhet. NevroNor ser det vanskelig å satse på risikoprosjekter, samt at utvikling av nye metoder og ny teknologi kunne vært bedre. NORSMI fremhever at det fortsatt er få personer med alvorlige psykiske lidelser som inkluderes i et vitenskapelig prosjekt og det gjenstår derfor mye arbeid innen vitenskapelig psykiatri. Forskningsmiljøet er fortsatt ganske lite. - Styrker: Både Unikard og NevroNor mener at forskningsområdene er nasjonalt prioritert, også politisk, og dette gir en unik mulighet til å stimulere til gode samarbeidsprosjekter. NevroNor fremhever i tillegg at satsingen forbindes med høy kvalitet, nettverksbygging, og at man har samlet nevrologi, mental helse og basalforskning. Både NevroNor og NORSMI nevner internasjonalisering som en styrke. NORSMI fremhever at alle de største miljøene i landet deltar og at det er enklere for nye forskere å komme i gang på grunn av de etablerte protokollene og mulighetene for datalagring. - Muligheter: Unikard fremhever den komplementære kompetansen i Norge og muligheten til å fremme nasjonale samarbeidsprosjekter. Hovedfokus bør ligge på å øke tildeling til hjerteforskning via ordinære forskningsmidler. Unikard-profilen kan føre til sterkere søknadsmiljøer i kampen om forskningsmidler fra EU. NevroNor fremhever synergieffekter av basal og klinisk forskning med utnyttelse av biobanker, helseregistre og kjernefasiliteter. Videre internasjonale konsortier og bevilgende institusjoner (EU, JPND, m.fl.). Fysikk og teknologi gir flere muligheter. Kanskje muligheter innen donasjoner og private midler. NORSMI ser betydelige muligheter for nye prosjekter og fremhever at mange har fått opplæring og etablerer seg selv som selvstendige forskere. Store muligheter i fremtidig utnyttelse av felles database, biobank og registre. - Trusler: Unikard mener at RHF-strukturen er en trussel da man prioriterer regionale prosjekter framfor nasjonale. NevroNor mener at det er for sterkt fokus på det som er politisk viktig og prioritert i øyeblikket, og for lite fokus på det forskningsmessige eksellente. Det er manglende forståelse for at mer forskning er eneste mulighet for flere gjennombrudd i behandlingen sykdom i hjernen og nervesystemet. Usikker langtidsfinansiering. NORSMI opplever at den viktigste trusselen er graden av interesse i den enkelte kliniske avdeling for forskningsinnsats og derved rekruttering av pasienter og klinikere til forskningsarbeid. 4

5 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten ) Inger Senneseth Anne Berit Kolmannskog ) Oppfølging av NSGs nasjonale satsninger (nettverksstrukturer) NSGs nasjonale satsninger (nettverksstrukturer) skal følges opp årlig, og oppfølgingsrapporter skal utarbeides for alle nettverksstrukturene etter en fastsatt mal utabeidet av arbeidsutvalget for NSG. Rapporteringen gjennomføres som egenvurdering. Det er fagrådet for satsningen som er ansvarlig for egenvurderingen, men utfylling kan godt skje ved koordinator før den signeres av fagrådets leder. Formålet med nettverksstrukturene Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene. Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen forsknings-området. Side 1 av 2

6 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten ) Inger Senneseth Anne Berit Kolmannskog ) Navn på satsningen Skjemaet skal fylles ut av koordinator for satsningen, i samarbeid med fagrådets leder. Maksimal lengde er 1 A4 sider i tillegg til forside, skrifttype Calibri, pkt 11, enkel linjeavstand Vennligst returner utfylt selvvurdering direkte til sekretariatet for NSG som vedlegg til epost, innen fristen, fredag Sekretariatet for NSG kan også kontaktes ved spørsmål 1. Kort beskrivelse av status for pågående arbeid innenfor denne nettverksstrukturen. fritekst MERVERDI (spørsmål 2-3) 2. Gi eksempler på felles prosjekter/tildelinger, og om det er forberedt eller sendt felles søknader. fritekst 3. Har den nasjonale satsningen ført til andre typer samarbeid rundt forskning (konkrete eksempler)? fritekst FREMTIDIGE PLANER (spørsmål 4-5) 4. Gi en kort beskrivelse av de videre planene for satsingen fritekst 5. Hvilke utfordringer har nettverksstrukturen (organisering, ressurser m.v.)? fritekst Navn på fagrådsleder Navn på koordinator Dato og signatur Dato og signatur Side 2 av 2

7 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten ) Inger Senneseth Anne Berit Kolmannskog ) SAK 04/2014 NSGs organisering og mandat Bakgrunn NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet i medisin og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning, med tilslutning fra HOD. I mandatet for NSG er det nedfelt at «NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i 2012». Evalueringen av NSG ble videre forankret i vedtak i NSG 3. mai 2012, der det ble initiert en elektronisk spørreundersøkelse blant medlemmene. Undersøkelsen ble gjennomført i oktober Videreutviklingen av NSG er også sett i lys av HelseOmsorg21 og etableringen av Topplederforumet. I sak (se vedlegg 2) om videreutvikling av NSG som ble behandlet på NSGs møte 7. november 2013, ble det trukket fram at NSG er en nyttig arena for diskusjon og at tema har mulighet for å bli fanget opp av sentrale myndigheter. Saksomfanget bør begrenses til tema som er felles for alle regioner og begge sektorer, og der det kan være viktig at regionene trekker i samme retning. Det betyr også at det må bli større fokus på hvilke saker som legges fram for NSG, og at NSG som informasjonsarena tones ned. Av aktuelle saker for NSG ut fra dette perspektivet ble nevnt: EUs rammeprogram, samordnet bruk og utnyttelse av helseregistre, oppfølging av NFR-evalueringen, innovasjon og HO21-strategien. Ettersom forankring i NSG kan spille en rolle for gjennomslag på nasjonalt plan, bør det arbeides godt med de sakene som legges fra, og NSG AU vil her spille en viktig rolle. I tillegg bør de regionale samarbeidsorganene dras aktivt inn i saksforberedelser før sakene tas opp i NSG. Et vesentlig poeng som ble trukket fram av flere på møtet, er at topplederne bør prioritere NSG-møtene. Vedtaket fra møtet i november 2013: På bakgrunn av innspillene som kom fram på møtet, får arbeidsutvalget i oppdrag å legge fram forslag til nytt mandat for NSG. Saken legges fram som vedtakssak på NSGs møte i mai Som det redegjøres for i saken nedenfor, legges det fram forslag til endringer som ledelsen i NSG og arbeidsutvalget mener NSG bør få muligheten til å diskutere på nok et møte før endelig vedtak fattes. Saken legges derfor fram som diskusjonssak, ikke vedtakssak. NSGs organisering, sammensetning og oppgaver forslag til diskusjon Mandat for NSG forslag hovedoppgaver (tematikk) På møtet 7. november 2014 var det bred enighet om å få et tematisk smalere fokus på saker som skal opp i NSG, og det kom flere innspill på endringer av NSG hovedoppgaver. Arbeidsutvalget foreslår med utgangspunkt i innspillene følgende (se også vedlegg 1): Diskusjonssak på møte i NSG AU 8. mai 2014

8 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten ) Inger Senneseth Anne Berit Kolmannskog ) NSG skal være et strategisk rådgivende organ innen helseforskning med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning og innovasjon i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjoner. Bidra til samordning av o Forskningsinfrastruktur, inkl. etablering og bruk av biobanker og helseregistre o Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering o Etisk praksis og standard innen forskning o Praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet Bidra til å sette norske forskningsmiljøer i stand til å konkurrere internasjonalt Bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme ved å synliggjøre nytten av helseforskning for pasienter og samfunn Mandat for NSG forslag organisering og sammensetning NSGs nåværende ledelse, Universitetet i Bergen og Helse Vest RHF, har diskutert oppfølgingen av saken om videreutvikling av NSG, og har foreslått at man i tillegg til å begrense antall saker tematisk sett, også bør vurdere å etablere NSG som et nasjonalt samarbeidsorgan med utelukkende representanter fra helseforetak og universitet. Andre nåværende representanter og observatører kan inviteres inn til aktuelle saker, til arbeid i ad hoc grupper og til bredere seminarer. Det er avgjørende for en slik utvikling av NSG, at dekaner og fagdirektører er faste møtedeltakere i NSG, (se også vedlegg 1). Forslaget har vært diskutert i NSG AU på to møter, og ledelsen av NSG har diskutert innspillene etter arbeidsgruppens behandling. Vedlegg 1a: Mandat med endringer og kommentarer Vedlegg 1b: Nåværende mandat med «spor endringer» i teksten. Diskusjonssak på møte i NSG AU 8. mai 2014

9 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) SAK Vedlegg 1 Forslag til nytt mandat for NSG Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) MANDAT Bakgrunn og formål Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat. Hovedoppgaver for NSG NSG skal være et strategisk rådgivende organ innen helseforskning med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning og innovasjon i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjoner. Bidra til samordning av o Forskningsinfrastruktur, inkl. etablering og bruk av biobanker og helseregistre o Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering o Etisk praksis og standard innen forskning o Praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet Bidra til å sette norske forskningsmiljøer i stand til å konkurrere internasjonalt Bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme ved å synliggjøre nytten av helseforskning for pasienter og samfunn Sammensetning (NSG) NSG har 9 medlemmer oppnevnt av følgende institusjoner/instanser, og det bør tilstrebes deltakelse på dekan/fagdirektørnivå: 4 representanter fra universitetene: 1 representant fra Universitetet i Oslo (UiO) 1 representant fra Universitetet i Bergen (UiB) 1 representant fra Universitetet i Tromsø (UiT) 1 representant fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 4 representanter fra RHFene: 1 representant fra Helse Nord RHF 1 representant fra Helse Midt-Norge RHF 1 representant fra Helse Vest RHF 1 representant fra Helse Sør-Øst RHF 1 brukerrepresentant 1

10 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Observatører: 1 observatør fra Norges forskningsråd 1 observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet 1 observatør fra Kunnskapsdepartementet Representanter fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet og andre relevante institusjoner inviteres inn til aktuelle saker, til arbeid i ad hoc grupper og til seminaret som avholdes i forbindelse med høstens møte i NSG. Institusjonene skal også forespørres om aktuelle tema til seminaret. Institusjonene oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter. Det bør tilstrebes god kontinuitet i representasjonen. NSG er et rådgivende organ og det tilstrebes konsensus i rådene som vedtas. Ved eventuell avstemning teller leders stemme dobbelt ved stemmelikhet. NSG møter 2 ganger i året. Det er ønskelig at møtestedet legges til regionene på omgang. De representerte aktørene dekker selv sine reiseutgifter og eventuelle godtgjørelser. Øvrige møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Arbeidsutvalg (NSG AU) Et arbeidsutvalg prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG. Arbeidsutvalget har 4 medlemmer med varamedlemmer. NSG AU skal bestå av en representant fra hver region. Både helseforetaks- og universitetssiden skal være representert i arbeidsutvalget. Funksjonstid i NSG AU er normalt ikke mer enn 4 år, men det er ønskelig med kontinuitet. Ved forfall i NSG AU møter vararepresentanten. Det tilstrebes konsensus i beslutningene som fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør ved uenighet som skal fremkomme i saksfremlegget. Arbeidsutvalget møter 4-6 ganger i året, avhengig av saksmengden. Dekking av kostnader Institusjonene dekker reiseutgiftene og eventuelle godtgjørelser for sine representanter. Øvrige møteutgifter, inkl. reise- og oppholdsutgifter for brukerrepresentanten, dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Ledelse av NSG Ledelse og sekretariatsfunksjon ivaretas på omgang mellom regionene for 2 år ad gangen. Regionen som har ledelsen av NSG utpeker leder og nestleder for NSG og arbeidsutvalget. 2

11 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Sekretariat Sekretariatet deltar i NSG- og NSG AU- møtene. Sekretariatet sender ut innkallinger med sakspapirer senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis innen 1 uke etter møtet. Mandat, møteplan, innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på internettsiden helseforsk.no. Saksgang Saker som skal legges frem for NSG kan i hovedsak foreslås av de representerte institusjonene i NSG. Forslagsstilleren eller sekretariatet forbereder sakene i samarbeid med AU. De regionale samarbeidsorganene kan trekkes inn i saksforberedelsene. AU prioriterer og fremmer sakene for NSG. NSG er rådgivende. Vedtak må derfor behandles videre gjennom linjen i de institusjoner eller organer som NSGs medlemmer representerer, og med vekt på den sentrale utøvende funksjonen til de regionale samarbeidsorganene. Ved behov for videre utredninger og beslutninger hos de berørte aktørene før endelig vedtak i NSG, følger sekretariatet opp saksgangen for å sikre beslutningsmulighet. Evaluering NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i Eventuelle kostnader fordeles på de representerte partene. Aktørenes forskningsansvar Universiteter har et hovedansvar for forskning og undervisning. Forskning er en av de fire hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten (jf lov om spesialisthelsetjenester 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2). De regionale helseforetakenes forskningsansvar og tilhørende føringer er nedfelt i vedtektene, i Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi, og omtalt i de årlige oppdragsdokumentene. De regionale samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene har et hovedansvar for å prioritere og samordne forskningen med spesiell vekt på klinisk relevant forskning innenfor hver region. Norges forskningsråd er et nasjonalt offentlig organ med tre hovedoppgaver: forskningspolitisk rådgivning, forskningsfinansiering og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskning. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning. Historikk NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet (vedtak i møtet ) og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning (brev av ) med tilslutning fra Helseog omsorgsdepartementet (brev av ). Ledelse og sekretariat ble ivaretatt av tidligere Helse Sør RHF i perioden og etter sammenslåing av helseregionene sør og øst av Helse Sør-Øst RHF i perioden

12 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Fra våren 2010 til våren 2013 er ledelse og sekretariat ivaretatt av NTNU i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF. Mandat vedtatt , revidert og Forslag til revisjon mai Revidert mandat ble vedtatt i NSG-møtet XX. Forslag med «Spor endringer» i tekst. Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) MANDAT Bakgrunn og formål Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat. Hovedoppgaver for NSG NSG skal være et strategisk rådgivende organ innen helseforskning med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning og innovasjon i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjoner. Bidra til samordning av o Forskningsinfrastruktur, inkl. etablering og bruk av biobanker og helseregistre o Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering o Etisk praksis og standard innen forskning o Praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet Bidra til å sette norske forskningsmiljøer i stand til å konkurrere internasjonalt Bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme ved å synliggjøre nytten av helseforskning for pasienter og samfunn NSG skal være et strategisk rådgivende organ for medlemsinstitusjonene i gruppen med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjonene. Gruppen skal bidra til nasjonal arbeidsdeling innenfor forskningsfeltet. Gi råd knyttet til innføring av ny medisinsk teknologi og kostbart medisinsk-teknisk utstyr med relevans for forskning. Bidra til samordning av etablering og bruk av biobanker og helseregistre. Bidra til samordning av forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. Bidra til samordning av etisk praksis og standard innen forskning. 4

13 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Bidra til samordning av praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet. Ta sikte på å fungere som talerør for medisinsk og helsefaglig forskning i offentlige debatter for å bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme, for eksempel i sammenheng med forskningsetiske spørsmål. Aktørenes forskningsansvar Universiteter og høgskoler har et hovedansvar for forskning og undervisning. Forskning er en av de fire hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten (jf lov om spesialisthelsetjenester 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2). De regionale helseforetakenes forskningsansvar og tilhørende føringer er nedfelt i vedtektene, i Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi, og omtalt i de årlige oppdragsdokumentene. De regionale samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene har et hovedansvar for å prioritere og samordne forskningen med spesiell vekt på klinisk relevant forskning innenfor hver region. Helsedirektoratet har et følge med- ansvar for forskning og skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilken forskning som skal styrkes, samt bidra til at forskningsresultater styrker innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Kunnskapssenteret arbeider med kunnskapsoppsummering, kunnskapsformidling, kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og utfører noe forskning for å videreutvikle disse områdene. Folkehelseinstituttet driver forskning for å følge med på befolkningens helsetilstand og for å finne årsaker til alvorlige og utbredte sykdommer. Spesielt satses det på forskning som kombinerer data fra helseregistre og befolkningsundersøkelser, og biobankmateriale. Norges forskningsråd er et nasjonalt offentlig organ med tre hovedoppgaver: forskningspolitisk rådgivning, forskningsfinansiering og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskning. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning. Sammensetning NSG har 27 9 medlemmer oppnevnt av følgende institusjoner/instanser, og det bør tilstrebes deltakelse på dekan/fagdirektørnivå: 8 4 representanter fra uuniversitetene: 2 1 representanter fra Universitetet i Oslo (UiO) 2 1 representanter fra Universitetet i Bergen (UiB) 2 1 representanter fra Universitetet i Tromsø (UiT) 2 1 representanter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 10 4 representanter fra RHFene: 2 1 representanter fra Helse Nord RHF 2 1 representanter fra Helse Midt-Norge RHF 2 1 representanter fra Helse Vest RHF 5

14 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) 4 1 representanter fra Helse Sør-Øst RHF 1 representant fra Helsedirektoratet 1 representant fra Kunnskapssenteret 2 1 representanter fra Norges forskningsråd 1 representant fra Folkehelseinstituttet 2 representanter fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) 2 1 brukerrepresentanter (oppnevnes hhv av SAFO og FFO) 1 observatør fra de allmennmedisinske forskningsenhetene 1 observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet 1 observatør fra Kunnskapsdepartementet 1 observatør fra Kreftforeningen Leder for NSG, utpekt av universitetene eller RHF-ene, se nedenfor Representanter fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet og andre relevante institusjoner inviteres inn til aktuelle saker, til arbeid i ad hoc grupper og til seminaret som avholdes i forbindelse med høstens møte i NSG. Institusjonene skal også forespørres om aktuelle tema til seminaret. Alle iinstitusjonener/instanser oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter. Institusjonene/instanseneDet bør tilstrebes god kontinuitet i sin representasjonen. NSG er et rådgivende organ og det tilstrebes konsensus i rådene som vedtas. Ved eventuell avstemning teller leders stemme dobbelt ved stemmelikhet. NSG møter 2 ganger i året. Det er ønskelig at møtestedet legges til regionene på omgang. De representerte aktørene dekker selv sine reiseutgifter og eventuelle godtgjørelser. Øvrige møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Arbeidsutvalg (NSG AU): Et arbeidsutvalg prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG. Arbeidsutvalget har 4 8 medlemmer med varamedlemmer. NSG AU skal bestå av en representant fra hver region. Både helseforetaks- og universitetssiden skal være representert i arbeidsutvalget. som velges av institusjonene blant sine representanter. Arbeidsutvalget har følgende sammensetning: - 1 representant fra Universitetet i Tromsø eller Helse Nord - 1 representant fra Universitetet i Oslo - 1 representant fra Helse Midt-Norge RHF eller NTNU - 1 representant fra Helse Vest RHF eller Universitetet i Bergen - 1 representant fra Helse Sør-Øst RHF - 1 representant fra Folkehelseinstituttet - 1 representant fra Norges forskningsråd - 1 representant fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning For representanter i NSG AU fra helseforetak eller universiteter, oppfordres det til at utnevning skjer i regionalt samarbeidsorgan mellom RHF og universitet. Det er ønskelig med en balansert sammensetning mellom RHF-er og universiteter. 6

15 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Funksjonstid i NSG AU er normalt ikke mer enn 4 år, men det er ønskelig med kontinuitet. Ved forfall i NSG AU møter en vararepresentanten. Det tilstrebes konsensus i beslutningene som fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør ved uenighet som skal fremkomme i saksfremlegget. Arbeidsutvalget møter 4-6 ganger i året, avhengig av saksmengden. Institusjonene dekker reiseutgiftene og eventuelle godtgjørelser for sine representanter. Øvrige møteutgifter, inkl. reise- og oppholdsutgifter for brukerrepresentanten, dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Ledelse av NSG Ledelse og sekretariatsfunksjon ivaretas på omgang mellom regionene for 2 år ad gangen. av henholdsvis universitets- og høgskolesektoren og av de regionale helseforetakene. Regionen som har ledelsen av NSG Disse utpeker leder og nestleder for NSG og arbeidsutvalget. Sekretariat Sekretariatet deltar i NSG- og NSG AU- møtene. Sekretariatet sender ut innkallinger med sakspapirer senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis innen 1 uke etter møtet. Mandat, møteplan, innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på internettsiden helseforsk.no. Saksgang Saker som skal legges frem for NSG kan i hovedsak foreslås av de representerte institusjonene i NSG. Forslagsstilleren eller sekretariatet forbereder sakene i samarbeid med AU. De regionale samarbeidsorganene kan trekkes inn i saksforberedelsene. AU prioriterer og fremmer sakene for NSG. NSG er rådgivende. Vedtak må derfor behandles videre gjennom linjen i de institusjoner eller organer som NSGs medlemmer representerer, og med vekt på den sentrale utøvende funksjonen til de regionale samarbeidsorganene. Ved behov for videre utredninger og beslutninger hos de berørte aktørene før endelig vedtak i NSG, følger sekretariatet opp saksgangen for å sikre beslutningsmulighet. Evaluering NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i Eventuelle kostnader fordeles på de representerte partene. Historikk NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet (vedtak i møtet ) og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning (brev av ) med tilslutning fra Helseog omsorgsdepartementet (brev av ). 7

16 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Ledelse og sekretariat ble ivaretatt av tidligere Helse Sør RHF i perioden og etter sammenslåing av helseregionene sør og øst av Helse Sør-Øst RHF i perioden Fra våren 2010 til våren 2013 er ledelse og sekretariat ivaretatt av NTNU i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF. NSG vedtok våren 2012 å endre navn fra «Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning» til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning». Fra høsten 2013 er ledelse og sekretariat ivaretatt av Universitetet i Bergen i samarbeid med Helse Vest RHF. Mandat vedtatt , revidert , forslag til revisjon og Forslag til revisjon mai Revidert mandat ble vedtatt i NSG-møtet 3.mai

17 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten ) Inger Senneseth Anne Berit Kolmannskog ) SAK 06/2014 Tema for NSGs årlige seminar Bakgrunn NSGs halvårlige møte i november planlegges også i år som seminar og møte. Møtet avholdes på Radisson Blue Hotel Gardermoen med seminar onsdag 5. november fra kl , og dagsmøte torsdag 6. november (tentativt ). Ved arrangement av tidligere seminar har NSGs mai-møtet besluttet tema og NSG-AU deretter nedsatt en arbeidsgruppe som har fått ansvar for seminaret med utarbeidelse av program og innhenting av foredragsholdere. Forslag til tema NSG-AU foreslår at årets tema knyttes til Helseomsorg21- strategien. Følgende 10 tematiske formuleringer er hentet fra utkast til strategidokument og vil være sentrale i opppfølgingen av strategien. 1. Brukermedvirkning og behovsstyring 2. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde 3. Kunnskapsløft for og i kommunene 4. Helseinformasjon og helsedata som nasjonalt fortrinn 5. Mer effektiv og bedre tilpasset klinisk behandling 6. Effektive og lærende tjenester 7. Globale helseutfordringer 8. Utvikling av de menneskelige ressursene 9. Mer toppforskning og sterkere internasjonalisering 10. Strategisk og kunnskapsbasert styring Av disse ti sentrale punktene kan mellom andre punktene 2 og 9 egne seg for NSGs seminar. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde I Helseomsorg21 omtales en nasjonal satsning på næringsutvikling innen helse og omsorg som viktig både strategisk, nasjonaløkonomisk og i et folkehelse- og velferdsperspektiv. Det er viktig for Norge å være aktivt med i den globale bioøkonomien og få andre sektorer har et større og garantert voksende markedsbehov. Det er også et behov for nye løsninger for å kunne løse de store utfordringene velferdssamfunnet står foran innenfor helse og omsorg. Diskusjonssak på møte i NSG AU 8. mai 2014

18 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten ) Inger Senneseth Anne Berit Kolmannskog ) Til et seminar med dette som tema kunne blant andre følgende aktører være aktuelle lederen av delarbeidet - næringsutvikling i helseomsorg21 representanter fra både helseforetakene og universitetene representant fra TTOene (Technology Transfer Office) representant fra departementene (fortrinnsvis Nærings- og handelsdepartementet, men også Kunnskapsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet) representant(er) fra små og mellomstore bedrifter på feltet kan bidra til å belyse dagens utfordringer. Mer toppforskning og sterkere internasjonalisering For å sikre videre utvikling og kvalitetsheving i den fremtidige pasientbehandlingen ønskes kvalitetsmessig god forskning og enda sterkere internasjonalisering. Økt EU-deltagelse vil kunne bidra til større internasjonalt samarbeid og økt mobilitet. HelseOmsorg21-prosessen peker på at det på en bedre måte må legges til rette for norske miljøer som bidrar til fremragende og grensesprengende helseforskning. Hvordan kan dette gjøres? Finnes det eksempler fra våre naboland eller andre europeiske land som kan presenteres? Nye virkemidler og incentiver? Til et seminar med dette som tema kunne blant andre følgende aktører være aktuelle: lederen av delarbeidet HO21 Forskningskvalitet og internasjonalisering representanter fra både helseforetakene og universitetene representant fra Forskningsrådet (nye virkemidler?) representant fra departementene (Kunnskapsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet) representant(er) fra andre land som har satset og fått på plass mer toppforskning) Diskusjonssak på møte i NSG AU 8. mai 2014

19 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten Inger Hjeldnes Senneseth Referat fra møte i arbeidsutvalget for NSG Dato: Tid: kl. 14:30 15:30 Sted: Telefonmøte Til stede: Øystein Krüger, Ernst Omenaas, Frode Vartdal, Jan Alexander og sekretariat for NSG Forfalls: Hilde Nebb, Hilde Jerkø, Anne Tveit, Siv Mørkved, Robert Bjerknes, Mari Nes, Camilla Stoltenberg, Sameline Grimsgaard, Nina Waaler og John Torgils Vaage Sekretariat: Gro Anita Fonnes Flaten, Inger Hjeldnes Senneseth Sak nr.: Sak/merknad: Godkjenning av innkalling. Godkjenning av referat fra NSG AU møte 16. oktober 2013 Konklusjon: Innkallingen ble godkjent. Referatet fra møtet 16. oktober 2013 ble godkjent Videreutvikling av NSG NSG-AU diskuterte videreutvikling av NSG med utgangspunkt i følgende innspill : 1) innspill på NSGs møte 7. november ) innspill fra ledelse av NSG (Helse Vest og UiB) Vurdere å spisse NSG både tematisk og ved representasjon, et «nasjonalt samarbeidsorgan» med utelukkende representanter fra foretak og universitet. Andre nåværende representanter og observatører kan inviteres inn til aktuelle saker, til arbeid i ad hoc grupper og til bredere seminarer Oppfordre til at dekaner og fagdirektører møter i NSG Flere av medlemmene i arbeidsutvalget støttet forslag fremlagt fra ledelsen av NSG. Ettersom mange måtte melde forfall til møtet ønsker AU at å be om at overstående innspill drøftes i egen institusjon. Tilbakemelding til sekretariatet ønskes innen 15. mars. Sekretariatet vil så legge frem forslag til saksdokument 1

20 for NSG-møtet i kommende NSG-AU møte 21. mars. Konklusjon: NSG-AU ber om at sekretariatet følger opp sak om videreutvikling av NSG i tråd med innspill i møtet Presentasjon av UHR s publiseringsutvalg på NSG-møte 8. mai Publiseringsutvalget var invitert til NSG-møtet 7. november, men måtte da melde forfall. Lederen er derfor invitert til å presentere publiseringsutvalget i kommende NSG-møte. NSG-AUs medlemmer bes om å komme med innspill til aktuelle spørsmål/utfordringer til publiseringsutvalgets leder til neste NSG-AU møte. Konklusjon: NSG-AU ber om at sekretariatet følger opp saken og inviterer publiseringsutvalgets leder til NSG-møte 8. mai Brukermedvirkning i forskning Det ble orientert om status for arbeidet i NSG-møte 7. november Sekretariatet bes om å kontakte HOD som oppdragsgiver for å undersøke ønsket prosess og forankring. Eventuelt kan endelig rapport legges ved til orientering for NSG 8. mai Konklusjon: NSG-AU ber om at sekretariatet følger opp saken i tråd med innspill i møtet Oppfølging av nasjonale satsinger Nasjonale satsinger var ikke tema på novembermøtet, satsingen bør derfor behandles på møtet i mai, se sak 23/2012. NSG-AU ønsker at en av satsingene presenteres i møte, de andre bes om kort rapportering (1s) som kan vedlegges saken. Den sist etablerte sasingen innen helsetjenesteforskning har kommet med ønske om å presentere seg i møtet. NSG-AU ønsker dem velkommen. Sekretariatet følger opp saken. Konklusjon: NSG-AU ber om at sekretariatet følger opp saken i tråd med innspill i møtet Vurdering av observatørstatus for Kreftforeningen og NEM To saker i 2010 skisserer vurdering av 2-årig observatørstatus for Kreftforeningen og NEM i henholdsvis mai 2012 og november Sett i lys av prosessen med videreutvikling av NSG ønsker NSG-AU å forlenge nåværende ordning til eventuell ny representasjon i NSG er avklart. Konklusjon: NSG-AU ønsker å forlenge nåværende ordning med observatørstatus for Kreftforeningen og NEM til eventuell ny representasjon i NSG er avklart. Det innarbeides i sak om videreutvikling av NSG som fremlegges for møtet 8. mai. 2

21 Forskningsrådets satsing på IKT-FoU Det er kommet innspill fra HOD om mulig sak for NSG. Arvtakeren til VERDIKT IKT-FoU er under utvikling. Helse og omsorg ser ut til å få en sentral plass i programmet. NSG-AU ønsker at diskusjon av alle saker som løftes frem må tillføre saken noe nytt. Sekretariatet bes om å undersøke saken nærmere. Konklusjon: NSG-AU ber om at sekretariatet følger opp saken i tråd med innspill i møtet Saker til møtet i NSG 8. mai oversikt Det vil bli satt opp forslag til agenda for NSG-møte 8. mai til neste møte i NSG- AU 21. mars. Konklusjon: NSG-AU ber sekretariatet sette opp forslag til agenda til neste møte i NSG-AU Eventuelt Satsing på helsetjenesteforskning ønsker å utvide fagrådet med en person. NSG- AU ønsker å vurdere dette. Satsingen bes om at dette fremlegges i skriftlig form. 3

22 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: Sølvi Lerfald Gro Anita Fonnes Flaten Inger Hjeldnes Senneseth Referat fra møte i arbeidsutvalget for NSG Dato: Tid: kl. 10:00 11:00 Sted: Telefonmøte Til stede: Ernst Omenaas (leder), Siv Mørkved, Sameline Grimsgaard, Mari Nes, Nina Waaler, Øystein Krüger og John Torgils Vaage (deltok på deler av møtet) Forfall: Hilde Nebb, Hilde Jerkø, Anne Tveit, Robert Bjerknes, Frode Vartdal og Camilla Stoltenberg Sekretariat: Sølvi Lerfald, Gro Anita Fonnes Flaten, Inger Hjeldnes Senneseth og Anne Berit Kolmannskog Sak nr.: Sak/merknad: Godkjenning av innkalling. Godkjenning av referat fra NSG AU møte 6. februar 2014 Konklusjon: Innkallingen ble godkjent. Referatet fra møtet 6. februar 2014 ble godkjent Videreutvikling av NSG Sekretariatet hadde før møtet sendt ut forslag til saksdokument til NSG-møtet i mai. Saken ble diskutert med utgangspunkt i dette. NSG-AU er enige om at det trengs en innstramming av tematikk og representasjon. I tillegg til de foreslåtte institusjonene (helseforetak og universitet) ser arbeidsutvalget det som naturlig og nødvendig at Forskningsrådet deltar i NSG. Dette grunnet Forskningsrådets nasjonale rolle blant annet som forskningsfinansiør. Det ble samtidig løftet frem som en mulighet at Forskningsrådet da kan tre ut av sin rolle som observatør i samarbeidsorganene. Sekretariatet vil med utgangspunkt i arbeidsgruppen sine innspill videreutvikle saksdokumentet. Nytt forslag sendes til medlemmene av AU for kommentarer og innspill før endelig versjon er klar. Konklusjon: NSG-AU ber sekretariatet videreutvikle saksdokumentet med utgangspunkt i 1

23 innspill i møtet Oppfølging av nasjonale satsinger/nettverksstrukturer Nasjonale satsinger var ikke tema på novembermøtet i NSG, de skal derfor behandles i møtet i mai, jf. sak 23/2012. NSG-AU ba i sak 5/2014 om at saken deles i to: Del 1: Presentasjon av den sist etablerte satsingen innen helsetjenesteforskning. Del 2: Diskusjon av de andre NSG-satsingenes statusrapportering. Forslag til rapporteringsskjema ble lagt frem for arbeidsgruppa. Utvalget kom med følgende innspill: - Begrepet merverdi bør legges inn i rapporteringsskjema - Forrige rapportering/evaluering bør vedlegges utsending av rapporteringsskjema. - Arbeidsutvalget ønsker at en diskusjon av begrepene nettverksstruktur og satsing inngår i saksfremstillingen. Konklusjon: NSG-AU ber sekretariatet videreutvikle rapporteringsskjemaet med utgangspunkt i innspill i møtet Forslag til tema for NSG-seminar november 2014 Arbeidsgruppen løftet frem strategiprosessen HO21 som aktuell. Det er på nåværende tidspunkt pekt ut 10 sentrale elementer for oppfølging: 1. Brukermedvirkning og behovsstyring 2. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde 3. Kunnskapsløft og beste praksis for kommunene 4. Helseinformasjon og helsedata som nasjonalt fortrinn 5. Mer effektiv og bedre tilpasset klinisk behandling 6. Gode, effektive og lærende tjenester 7. Globale helseutfordringer 8. Utvikling av de menneskelige ressursene og infrastruktur 9. Mer toppforskning og sterkere internasjonalisering 10. Strategisk, kunnskaps- og kvalitetsbasert styring Arbeidsgruppen ber sekretariatet følge opp og legge frem forslag til årets seminar innenfor denne tematikken. Konklusjon: NSG-AU foreslår at årets seminar har tema med utgangspunkt i HO21. Sekretariatet får i oppgave å følge opp dette, og legge frem forslag for NSGmøtet 8. mai. 2

24 Saker til møtet i NSG 8. mai oversikt NSG-AU diskuterte agenda med utgangspunkt i forslag fra sekretariatet. Arbeidsgruppen ser det som naturlig at sak om brukermedvirkning kommer opp når denne er ferdigbehandlet, det vil den mest sannsynlig ikke være i mai. Forskningsrådet videreutvikler for tiden satsingen IKT-FOU. Helse og omsorg vil få en sentral del i dette programmet. Mari Nes undersøker om dette er aktuelt å presentere på NSG-møte 8. mai. Arbeidsutvalget foreslår at endret organisering av UHR med ny fagstrategisk enhet kan settes på agendaen som orienteringssak. Arbeidsgruppen ber sekretariatet kontakte Anfinn Sundsfjord med spørsmål om han kan presentere den nye enheten for NSG. Konklusjon: NSG-AU ber sekretariatet kontakte Arnfinn Sundsfjord med spørsmål om presentasjon for NSG av ny fagstrategisk enhet i UHR Eventuelt 3

25 U N I V E R S I T E T E T I O S LO Til mottakerne (se distribusjonsliste) Dato: april 2014 Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE) Oslo Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Postboks 1130, Blindern N-0318 Oslo Jørund Straand, forskningsleder professor dr.med. spesialist i allmennmedisin Telefon: Telefaks: e-post: jorund.straand@medisin.uio.no Årsmelding for 2013 fra Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo (AFE Oslo) ble etablert høsten 2006 ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Forskningsenheten er finansiert over statsbudsjettet gjennom årlige tildelinger fra Helsedirektoratet (i 2013 ca 3,9 mill). Faglig er forskningsenheten tett integrert med øvrig virksomhet ved Avdeling for allmennmedisin. De 7 forskningsveiledere som mottok lønnsmidler fra AFE Oslo i 2013, veiledet til sammen 21 ph.d stipendiater hvorav 5 disputerte i Publikasjonslisten fra AFE Oslo 2013 teller 26 vitenskapelige publikasjoner i indekserte vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering, 17 andre skriftelige publikasjoner (lærebokkapittel mv.) og 32 publiserte abstracts fra vitenskapelige kongresser. Vi oversender med dette årsmeldingen for 2013 som oppsummerer forskningen ved AFE Oslo. Årsmeldingen viser at forskningsenheten bidrar med vesentlig ny kunnskap av nytte for så vel helsemyndigheter, akademiet, profesjonen, helsetjenesten og pasientene. Nærmere opplysninger om AFE Oslo kan fås fra undertegnede og finnes ellers på hjemmeiden Hilsen Jørund Straand Forskningsleder AFE Oslo Professor i allmennmedisin Avdelingsleder, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, UiO University of Oslo