Kommunedelplan for klima og energi Lindås kommune

Transkript

1 Kommunedelplan for klima og energi Lindås kommune Framlegg til planprogram Plan- og miljøutvalet Offentleg ettersyn

2 Innhald Innhald...2 Bakgrunn for planarbeidet...3 Klima- og energihandlingsplan for Lindås...3 Støtteordning frå ENOVA...3 Føremålet med klima- og energiplanen...3 Rammer og premiss for planarbeidet...3 Kommunale planar og dokument...3 Kommunedelplan for klima- og energi...3 Regionale planar og dokument...4 Fylkesdelplan for klima og energi...4 Fylkesdelplan energi ( )...4 Nasjonale planar og dokument...4 St.meld. 35 ( ) Norsk klimapolitikk...4 St.meld 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand...4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)...4 Organisering, medverknad og prosess...5 Organisering...5 Medverknad og prosess...5 Klimaseminar...5 Kommunal verksemd...5 Klimaklubben...6 Livskraftige kommunar...6 Framdriftsplan...6 Behov for utgreiingar og kunnskap...6 Utviklinga frå 2002 (sist vedtekne klima- og energiplan)...7 Evaluering av tiltak i gjeldande plan...7 Isolering av utslepp frå lokale kjelder...7 Grunnlagsmateriale for aktuelle tiltak...7 Lokale verknader av klimaendringane...8 Utfordringar og viktige problemstillingar...8 Utslepp frå vegtrafikk, private bilar....8 Bruk av energi til oppvarming...8 Avfallshandtering...8 Klimatilpassing...8 Haldningsskapande arbeid...9 Miljøfyrtårn...9 2

3 Bakgrunn for planarbeidet Klima- og energihandlingsplan for Lindås Lindås kommune vedtok kommunedelplan for klima og energi i På dette tidspunktet var det ganske få norske kommunar som hadde klima- og energiplan. Det er på tide å rullere den gjeldande planen. Mykje har endra seg innanfor fagfeltet klima og energi sidan den gong, og plan- og miljøutvalet har vedteke at det skal startast opp arbeid med revidering av planen. Vedtak i Plan- og miljøutvalet Kommunedelplan for klima og energi skal reviderast. Det vert nemnt opp ei arbeidsgruppe med tre representantar frå administrasjonen og 3 politisk valde representantar. Dei politiske valde representantane er: Øystein Moldeklev, Kåre Mestad og Tore Svendsen. Organisering og framdrift skal følgje oppsettet i saksframlegget. I arbeidet skal det leggjast særleg vekt på tiltak der utsleppsreduksjon kan dokumenterast. Tiltak der kommunen har styring og avgjerdsmakt må prioriterast. Støtteordning frå ENOVA ENOVA har komme med ei ny støtteordning for kommunale energi- og klimaplanar. Kommunar kan søkje om å få dekka 50% av kostnadene med planen opp til kr. ENOVA har arrangert kurs i klimaplanlegging for kommunane og temaet har vorte meir aktuelt dei siste åra ettersom klimaendringane har vorte meir aksepterte og tydelege. Føremålet med klima- og energiplanen Målsettinga med planarbeidet er å redusere utslepp av klimagassar og energiforbruk i Lindås kommune med minimum 10 %. For å oppnå dette skal det utarbeidast ein kommunedelplan for klima og energi som inneheld: kartlegging av klimagassutslepp og energiforbruk tiltak som fører til reduksjon i utsleppa strategiar for klimatilpassing Måla om reduksjon i utslepp og energiforbruk skal talfestast og prioriterte tiltak skal tidfestast. Tidshorisonten for planen er fram til Rammer og premiss for planarbeidet Kommunale planar og dokument Kommunedelplan for klima- og energi Planarbeidet gjeld ei rullering av gjeldande plan vedteken Planen inneheld statistikk for utslepp fordelt på ulike kjelder og prioriterte tiltak innanfor desse områda: 1. Miljøvennleg vidareutvikling på Mongstad 2. Transport og arealbruk 3. Landbruk, jord og skogbruk 4. Deponigass 5. Oppvarming og energiforsyning 3

4 Regionale planar og dokument Fylkesdelplan for klima og energi Hordaland fylkeskommune har hatt framlegg til planprogram på høyring med frist for uttale , plan- og miljøutvalet i Lindås har gitt følgjande uttale til planprogrammet, jf handsaming i møte : Lindås kommune viser til saksframlegget og tek oppstartsmeldinga og framlegget til planprogram til orientering. Lindås kommune ber om å bli medlem av prosjektgruppa (jfr. pkt. 5.1 i notat frå fylkeskommunen) Statlege og fylkeskommunale aktørar bør som del av konkrete tiltak i planperioden vektleggja utbedring/utbygging av veinett og betre kollektivtilbod som t.d.: -Nyborgtunnelen E39 -Båtrute Knarvik/Bergen -Ringbuss Radøy/Austrheim/Lindås Som ledd i Lindås kommune sitt arbeid med klimaplan vil ein koma med fleire innspel til planen. Fylkesdelplan energi ( ) Denne planen vart vedteken i 2002 og gjennom arbeidet med fylkesdelplan for klima- og energi skal denne evaluerast. Nasjonale planar og dokument St.meld. 35 ( ) Norsk klimapolitikk Dei langsiktige strategiske mål til regjeringa er: at Norge fram til 2020 påtar seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 at Norge skal være karbonnøytralt i 2050 St.meld 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Med mål om mellom anna: Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjonen. Den globale middeltemperaturen skal ikke stige mer enn 2 C Norge skal overholde forpliktelsen i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i perioden ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) Plandelen til den nye plan- og bygningslova vart vedteken i Stortinget og sanksjonert av Kongen i statsråd Lova skal tre i kraft Den nye plan- og bygningslova er ein meir effektivt reiskap for klimaarbeidet i kommunane. Loven slår no fast at kommunar og fylke skal ta klimaomsyn i si planlegging. Kommunedelplan for klima og energi vert truleg sendt på høyring før den nye lova trer i kraft. Kommunen tek difor sikte på å vedta planen etter den gamle lova, men den nye plandelen vil likevel liggje til grunn for planarbeidet der dette passar. 4

5 Organisering, medverknad og prosess Opplegget for organisering og medverknad nedanfor er basert på vedtak i plan- og miljøutvalet og drøftingar i arbeidegruppa for planarbeidet. Organisering Styringsgruppe Kommunale verksemder Arbeidsgruppe Referansegruppe Styringsgruppe plan- og miljøutvalet skal vere styringsgruppe. I tillegg til politiske vedtak, skal utvalet orienterast om framdrifta i arbeidet gjennom sine møte. Arbeidsgruppe er sett saman av tre politisk valde representantar og tre frå administrasjonen (eigedomsavdelinga, rådmannen sin stab og planavdelinga). Arbeidsgruppa har ansvaret for den praktiske gjennomføringa av planarbeidet. Referansegruppe består av aktørar frå næringslivet, lag og organisasjonar. Aktørane kan verte kontakta etter trong. Det vert truleg ikkje halde eigne møter, men klimaseminaret vert ein viktig arena for denne gruppa. Kommunale verksemder vil verte involvert i arbeidet med å komme fram til konkrete mål for utsleppsreduksjon i eiga verksemd. Medverknad og prosess Medverknad er særleg viktig for at det skal gje meining å utarbeide kommunedelplan for klima og energi. Klimaseminar Det vert lagt vekt på medverknad frå næringslivet og innbyggjarane tidleg i planprosessen. Det skal arrangerast eit klimaseminar i februar Næringslivet og lag og organisasjonar vil verte inviterte til å komme med innspel i eit ope seminar. Kommunal verksemd Fleire av tiltaka i planen kan komme til å rette seg mot kommunen si eiga verksemd og det er difor viktig å skape kunnskap og engasjement hjå politikarar og tilsette om aktuelle tiltak. Det vert lagt opp til eit internt seminar om dette i høyringsfasen av planarbeidet. 5

6 Klimaklubben Klimaklubben.no er ein nettstad der innbyggjarane kan få oversikt over sine eigne klimagassutslepp og tips til å redusere dei, samt å dele erfaringar med andre innbyggjarar. Kommunen vil melde seg inn i Klimaklubben og undersøkje korleis denne nettstaden kan komme til nytte i det lokale klimaarbeidet. Livskraftige kommunar Livkraftige kommunar er eit klima- og miljøprosjekt i regi av Kommunenes sentralforbund og Miljøverndepartementet som består av ulike nettverk. Lindås kommune er med i eit nettverk av kommunar med store petroleumsanlegg. Nettverket arbeider med felles utfordringar i høve det å vere vertskommune for store petroleumsanlegg. Arbeidet i nettverket er relevant for kommunen sitt eige arbeid med klima- og energiplan. Framdriftsplan Fasar i planarbeidet Medverknad Politisk handsaming Oppstart av Plan- og planarbeid miljøutvalet Tid Definere innhald Arbeidsgruppa Utarbeiding av Okt. 08 planprogram Arbeidsgruppa Avtale m konsulent Nov. 08 Arbeidsgruppa Nov/des 08 Høyring av planprogram Plan- og miljøutvalet Klimaseminar, Arbeidsgruppa, førebuing Klimaseminar Næringsliv, fagmiljø, organisasjonar Febr/mars 09 Fastsetting av planprogram Plan- og miljøutvalet Utarbeiding av plan Arbeidsgruppa Mars/mai 09 Planframlegg på høyring Plan- og miljøutvalet Kommunale verksemder Mai-juni 09 Offentleg møte Vedtak Kommunestyret Sept/okt 09 Behov for utgreiingar og kunnskap Gjennom planarbeidet skal ein komme fram til kva nivå reduksjonen skal ligge på og konkrete tiltak der resultatet kan talfestast. Planen må komme fram til dei mest effektive tiltaka for å oppnå minimum 10 % utsleppsreduskjon i planperioden. Kartlegginga av utslepp vil avdekke om kommunen bør sette seg eit meir ambisiøst klimamål, til dømes 20% innan 6

7 2020, som EU-landa nyleg har vedteke, eller 30 % reduksjon av utsleppa i 1990 innan 2020, som er regjeringa sitt nasjonale klimamål. Utviklinga frå 2002 (sist vedtekne klima- og energiplan) Klimaplanen bør ha ei kort samanligning av utsleppa som var kartlagt gjennom den forrige klima- og energiplanen, og seie noko om utviklinga fram til i dag samanlikna med dei ulike prognosane som den vedtekne planen framsette. Det ville og vere interessant å få tilgang til tal som viser utviklinga i Lindås sine utslepp samanlikna med utviklinga elles i landet. Evaluering av tiltak i gjeldande plan Dei vedtekne tiltaka i gjeldande plan bør evaluerast. Er dei gjennomførte? Kvifor/kvifor ikkje? Har dei eventuelle gjennomførte tiltaka ført til reduksjon i klimagassutslepp og energiforbruk? Denne evalueringa bør liggje til grunn for prioritering av tiltak i dette planarbeidet. Isolering av utslepp frå lokale kjelder For å komme fram til effektive tiltak er det trong for ein del kartlegging. Det fins ulike nettbaserte verktøy med statistikk over energibruk og utslepp i kommunane, til dømes SFT sin klimakalkulator og bedrekommuner.no. Statistikken som kjem fram her differensierar ikkje mellom utslepp som kjem frå nasjonale og regionale kjelder og dei som kjem frå lokale kjelder. I Lindås er det først om fremst utsleppa frå Mongstad som dreg opp, men også deponigassen frå det regionale avfallsanlegget og gjennomgangstrafikken på E 39 og rv 57. For å kunne komme fram til dei utsleppa som kommunen har høve til å redusere, må difor utslepp frå desse kjeldene isolerast. StatoilHydro på Mongstad og NGIR har sagt seg villig til å bidra med utsleppstatistikk frå deira verksemder. Når det gjelg trafikktal må dette undersøkjast med Statens vegvesen. Grunnlagsmateriale for aktuelle tiltak Arbeidsgruppa for planarbeidet har komme fram til ein del moglege tiltak som bør vurderast i planen. Dette går fram under kapittelet om utfordringar og viktige problemstillingar. For å komme fram til om tiltaka er gjennomførbare og kva effekt dei vi ha, må det gjerast ein del undersøkingar. Buss Knarvik- Mongstad for å redusere arbeidsreiser med privatbil. - Dette tiltaket er no sett i verk i regi av StatoilHydro som ei prøveordning. Kommunen bør i dialog med verksemda om korleis tiltaket fungerer. Direktebuss Meland Knarvik For innbyggjarar på Frekhaug og i bustadfelta Holmemarka og Dalemarka vil ei arbeidsreise med buss til Knarvik eller Alversund føre til 2-3 bussbyte. Dersom det gjekk ei gjennomgåande rute på denne strekninga ville gjerne fleire nytta bussen. - kor mange arbeidstakarar gjeld dette? - Vil Skyss kunne gå inn for ei slik ordning? Nattbuss Knarvik- Austrheim Mange unge kjem seg ikkje heim utan eigen bil i helgene. Dette fører til ulykker på vegane. Dersom det hadde vore busstilbod, ville det gitt betre tryggleik for dei unge og noko reduserte klimagassutslepp. 7

8 Sykle til arbeid For å kartleggje potensiale for auke i sykkelbruk, kunne det gjennomførast ei spørjeundersøking mellom dei tilsette i Lindås kommune. I undersøkinga vil ein kunne komme fram til folk sine haldningar til sykkelbruk og identifisere flaskehalsar, til dømes manglande sykkelsti, manglande dusjfacilitetar på arbeidsplassen osv. Lokale verknader av klimaendringane Prognosar for havnivåauke, frekvens av stormflo, sterk vind og ekstremnedbør. Oversikt over dei mest utsette areala. Utfordringar og viktige problemstillingar Utslepp frå vegtrafikk, private bilar. - Utbyggingsmønster, gje føringar til rulleringa av kommuneplanen i høve utbygging der det er eit godt kollektivtilbod. - Kollektivtilbodet dette må betrast. Samle data for kor mange som nyttar tilbodet i dag, setje eit mål for auke. Aktuelle nye bussruter er Knarvik- Mongstad, og Frekhaug (Meland) Knarvik (Alver). - Sykling - det er mange tilsette i kommunen som bur i sykkelavstand til arbeidsplassen, men det er dårleg tilrettelagt for sykling, arbeide med betre tiltak her. - Utgreie bruk av el-bil i kommunal verksemd (leasing). Bruk av energi til oppvarming - Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) har krav om andel fornybar energi i bustader. Klimaplanen bør gje forslag til korleis dette skal ivaretakast i føresegnene til byggeområda i kommuneplanen og kommunedelplanar. - Det har tidlegare vorte arbeidd med å redusere energiforbruket til oppvarming i kommunale bygg. Energiforbruket er kartlagt i eigen rapport og det vart installert SDanlegg i Vidare reduksjon i energiforbruket må byggje vidare på dette arbeidet. - Fjernvarme, det kan verte aktuelt med ny kartlegging av potensialet for fjernvarme i Knarvik. Dette vil i tilfelle skje som eit eige prosjekt utanfor klimaplanen. Avfallshandtering - Deponiet for Nordhordland og Gulen interkommunale renovasjon (NGIR) ligg i Lindås kommune. Dette deponiet fører til høgare utslepp av klimagassar i Lindås kommune. - Frå sommaren 2009 vert det forbod mot deponering av restavfall. Løysing som vert vald for å imøtekomme forbodet vil ha påverknad på utviklinga av utslepp i Lindås. Val av løysingar fel utanfor arbeidet med klimaplanen, men vil likevel omtale problemstillinga. Klimatilpassing Dei globale klimaendringane vil ha ulike lokale og regionale konsekvensar. Statistikk viser at Hordaland er på naturskadetoppen i Norge. Det må avklarast kor sårbar Lindås er for endringar i havnivå og klima. Klimaplanen må seie noko om prognosar for havnivåuake, frekvens av sterk vind og stormflo. Vidare må det utarbeidast strategiar for korleis kommunen skal tilpasse seg desse endringane i sine ulike verksemder. Desse strategiane vil vere førande 8

9 for til dømes planlegging i standsona, dimensjonering av infrastruktur og krav til kvar, kva og korleis det skal byggjast i kommunen. Vidare må kommunen ha ein beredskap på klimahendingar som ras, ekstremnedbør, sterk vind. Haldningsskapande arbeid - Ta kontakt med skule og barnehagar om dei vil arbeide med klima og energi som aktivitet/prosjekt. - Papirlaust plan- og miljøutval (PM), undersøke miljøeffekten av å sende ut sakspapir elektronisk. Evt forsøk i PM før gjennomføring i andre utval og kommunestyret. Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er ei sertifiseringsordning som er eigna for små og mellomstore verksemder, både private og offentlege. Det er utvikla ulike bransjekrav tilpassa kvar einskild bransje til dømes barnehage og malarforretning. Lindås kommune vedtok i 2003 å verte med i Miljøfyrtårnordninga på den måten at vi kan sertifisere verksemder som ligg i kommunen. Kommunen si eiga verksemd er ikkje miljøsertifisert. Verksemder som er sertifiserte vil ved oppfylling av bransjekrava og rapportering på desse oppnå dokumentert reduksjon i energiforbruk og klimagassutslepp. Miljøfyrtrånsertifisering av kommunal verksemd og profilering av ordninga blant private verksemder som ligg i kommunen vil vere eit utsleppsreduserande tiltak som er lett å måle. 9