Larm. Et magasin om barns rettigheter av PRESS - Redd Barna Ungdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Larm. Et magasin om barns rettigheter av PRESS - Redd Barna Ungdom"

Transkript

1 Larm Et magasin om barns rettigheter av PRESS - Redd Barna Ungdom

2 Larm nr : Dypdykket- Gjeldskrisa 4-7: På flukt God sommer! Det er sommer, og vi kan velge å ta fri. Det er sol og det er varmt. Hele Norge legges under et lokk av feriestemning og idyll. Dessverre går ikke resten av verden inn i den samme sommeridyllen som vi gjør. På norske mottak vil det i sommer sitte 4000 barn i en uholdbar ventesituasjon, som forverres når skolen stenges for sommeren. Da mister barna et av få viktige holdepunkter i en normal hverdag. De ønsker alle vennene sine god tur på ferie, mens de vender tilbake mottak i såkalt nøktern, men forsvarlig forstand. Etter at stortingsmeldingen om barn på flukt kom i midten av juni, vil enslige mindreårige asylsøkere gå en utrygg sommer i møte. Regjeringen ser ikke behovet for å styrke deres rettigheter, og etterlater dem til et dårlig omsorgstilbud og frykten for begrenset midlertidig oppholdstillatelse. Noen av dem kommer også til å forsvinne sporløst fra norske mottak, uten at noen leter etter dem. 3: 4-7: 8-9: 10: 11-13: 14-15: 16-17: Leder, 2 under PRESS Bildereportasje: Flyktningregnskapet Intervjuet: Med hjerte for PRESS Are Kalvø: Det enklaste som finst Dypdykket: Ikke klok av andres skade Tiden er inne for å utvide demokratiet Duellen: Hva gjør Norge i krig? 28-29: Først og fremst barn 18-19: 20-21: 22-23: 24-25: 26-27: 28-29: 30-31: Sofaaktivisten Den første reisen - Mexico Den som venter... Først og fremst barn Midtøstens fremtidige ledere Aktivistskolen: Lokalpolitisk påvirkning Oppslagstavla Også utenfor Norge kommer det til å skje en hel del i løpet av sommermånedene. I New York kommer FN til å forhandle om verdens første internasjonale våpenhandelavtale. PRESS krysser fingrene for at denne avtalen blir både sterk og bindende, og vi har gjort vårt gjennom Speak Out her i Norge for å sørge for det. Nå gjenstår det å se om verdenssamfunnet er enige med oss og tar et steg i riktig retning. I Syria og de andre store konfliktene i verden vil kampene fortsette, og vi her i Norge kan ikke med hånden på hjertet si at vi ikke bidrar til forverring. Norge kommer også i sommer til å produsere våpen i stor skala, investere uten etiske retningslinjer til land som begår barnerettsbrudd og fortsette med fredsbygging med krig som virkemiddel. Sommeren byr på sol, varme og avslappende stemning, men ikke for alle. Med et skjønnhetsideal skapt av voksne, kommer mange unge til å måle sin verdighet i kroppen de viser fram i bikini i sommer. Som vi alle vet, ser de aller fleste av oss ikke ut som H&M sin sommerkampanje. PRESS godtar ikke at barn og unge skammer seg over kroppen de har, fordi de ikke oppfyller idealet kommersielle aktører har skapt for å selge mer. Det er ikke greit at ungdom ikke skal kunne glede seg over sommeren fordi de skammer seg over kroppen sin. I sommer kan du velge å ta ferie, eller du kan velge å fortsette kampen for barns rettigheter. Til høsten skal vi ta kampen sammen. PS. Vi sees på sommerleir og jeg gleder meg masse! Skribenter: Are Kalvø, Irene Dotterud, Simon Oliver Ommundsen, Tirill Sjøvoll, Ingrid Harvold Kvangraven, Andrea Hellener, Fanny Sivertsen, Gunhild Grande Stærk, Elida Høeg, Torunn Wigum Frøseth. Fotografer og illustratører: Julius Langhoff, Irene Dotterud, Solveig Bua Løken, Christine Brown Vollan, Espen Rasmussen. Andre bidragsytere: Andrea Sjøvoll, Kim Mikal Torp, Sandra Simone Lundin, Usman Bashir, Mathias Frøyhaug, Andreas Halse, Paul Joakim Sandøy, Halvor Hølmebakk Mangseth. Takk! Larm utgis av PRESS Redd Barna Ungdom. PRESS er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Post: Pb St. Olavsplass 0130 Oslo Besøk: Storgata 38 Tlf: E-post: Nett: 2 under PRESS: Hva synes du det nye barneombudet skal jobbe med? Sandra Simone Lundin Blant dagens unge er spiseforstyrrelser et anerkjent problem. Likevel ser man lange ventelister og høye dødsrater. Problemene som tidlig kunne vært behandlet blir utsatt til personene er blitt syke nok, og har kommet til et punkt hvor det ikke lenger er mulig å vente på hjelp. Jeg ønsker at barneombudet i større grad skal ta tak i dette problemet, slik at barn og unge tidlig kan få behandling Usman Bashir Det nye barneombudet burde jobbe for at skolen i tillegg til å være en faglig institusjon, i større grad blir en sosial arena, skolen har større mulighet for å hjelpe til med at også vanskeligstilte barn blir en del av fellesskapet. Jeg tenker dette også kan være en god mulighet til å forebygge mobbing. Redaktør: Larmsekretær: Ansvarlig redaktør: Bladbunad: Forsideillustrasjon: Baksideillustrasjon: Opplag/trykkeri: Rebekka Jynge Christine Brown Vollan Torunn Wigum Frøseth Tale Berg-Nilsen og Tirill Sjøvoll Scott Preston Scott Preston 3200/07 Gruppen Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis PRESS Redd Barna Ungdoms syn. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber PRESS for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Neste Larm kommer i postkassa di i høst. Fotografens historie om forsidebildet: Forrige desember reiste jeg tilbake til Kairo. Det var en tid med ekstrem brutalitet og politisk urolighet, men jeg klarte ikke å motstå å besøke Tahrir-plassen. I underkant av ett år tidligere, hadde det egyptiske folk fredfullt styrtet diktatoren Hosni Mubarak fra akkurat dette stedet. Men med tiden hadde ting endret seg og nå var de revolusjonære støtt og stadig i kamp med militæret. Som et svar på disse kampene, begynte militæret å bygge disse svære sement-veggene for å stenge av Tahrir-plassen. Jeg var så heldig å få besøkt plassen på en relativ rolig dag. Imens jeg sto på plassen la jeg merke til disse to barna som hjalp hverandre med å komme opp på barrikaden. På tross av at det sto opprørspoliti både bak han og ved siden av han, reiste en av guttene seg, så inn i kameraet mitt og formet hånden sin til et tegn for fred. Jeg tok bildet fordi det virket som om denne gutten fanget de fredfulle idealene fra revolusjonen i en tid da situasjonen holdt på å gå så forferdelig feil. Scott Preston 2 3

3 Flyktningregnskapet 2012 Bilder av Espen Rasmussen DR Kongo - Verdens minst utviklede land, med enorme humanitære behov når det gjelder beskyttelse, mat, helsetjenester, utdanning, arbeid og tilgang til land. - Kamper mellom væpnede grupper, drap, vold og grove overgrep mot sivilbefolkningen har drevet mennesker på flukt i og fra DR Kongo i flere tiår - Kompleks konflikt med mange aktører direkte eller indirekte knyttet til landets rike naturressurser På bildet: Fra flyktningeleir i Kongo. En far klipper sønnens hår utenfor teltet deres i flyktningleiren Muganga. 42,5 millioner mennesker er på flukt, hvorav 26,4 millioner var på flukt innad i eget land og 16,1 millioner var flyktninger utenfor hjemlandet. Halvparten av disse flyktningene er barn.

4 Colombia - 3,9-5,3 millioner mennesker er internt fordrevne - Uavbrutt voldsspiral de siste 50 årene, der gerilja, kriminelle bander, narkokarteller, paramilitære grupper og hæren har operert. På bildene: Venner og familie samles til begravelsen til en fem år gammel gutt i slumområdet Sloacha i Bogota. Han og hans åtte år gamle søster ble drept av paramilitære. Serbia - Er blant de landene i Europa med flest flyktninger og fordrevne, med flest kosovoserbere og romfolk som ble fordrevet fra Kosovo under borgerkrigen der i Amnesty International og Human Rights Watch har rettet sterk kritikk mot serbiske myndigheter for overgrep og systematisk diskriminering av romfolket i Serbia. - I 2008 erklærte Kosovo seg som selvstendig stat. Serbia godkjenner ikke løsrivelsen og i 2011 var det flere sammenstøt på grensa mellom Kosovo og Serbia. På bildet: Et lite rom i byen Vranje sør i Serbia, er hjemmet til fire romanske familier.

5 Med hjerte for PRESS 1. juli tar Andrea Sjøvoll og Tale Berg-Nilsen som nytt lederteam i PRESS. Vi kan ikke annet enn å glede oss, sier de. Christine Brown Vollan, informasjonssekretær Ny juli betyr nye tillitsvalgte i PRESS og i år får vi både ny leder og nestleder. Tale tjuvstartet allerede i februar, mens Andrea har første dag på jobb 1. juli, men begge har lang fartstid i PRESS. Andrea ble tidlig fanget av PRESS, med to aktive storesøstre (lillesøsteren til Tirill, tidligere leder av PRESS red. am). - Jeg var egentlig ikke interessert i å bli med da jeg var yngre, og hadde bare lyst til å spille fotball. Men da jeg ble 12 år ombestemte jeg meg, og fant ut at det var stas å være med, sier Andrea, som både har vært aktiv i Bodø PRESS og har 3 år som landsstyrerepresentant i bakhånd. - Det var veldig tilfeldig at jeg ble med i PRESS egentlig, mener Tale. Hun ble vervet av ei venninne og plassert rett inn i lokallagsstyret på sitt første møte. For både Tale og Andrea har PRESS vært mye av livet siden de meldte seg inn. - PRESS har vært nummer én fra begynnelsen, nærmest som et kjærlighetsforhold, hevder Andrea. Norges viktigste ungdomsorganisasjon Med et hjerte for PRESS er det ingen tvil om at disse jentene mener at PRESS er den viktigste ungdomsorganisasjonen i Norge. - PRESS jobber med de sakene som ingen andre tar ansvar for. PRESS er ikke redd for å stå alene og kjempe for det vi mener er rett. Vi gir oss ikke selv om vi møter mye motgang, sier Andrea og drar fram saken om omsorgsoverføring for enslige mindreårige asylsøkere som eksempel. - Det er en sak PRESS har jobbet med siden starten i 1995, men vi er fremdeles ikke i mål. Det er derfor PRESS trengs. Vi gir oss ikke selv om vi ikke får gjennomslag med én gang. PRESS tar ofte på seg saker som ikke så mange andre engasjerer seg for, og dermed blir PRESS en viktig organisasjon, mener begge. - Vi er seriøse og har peiling på hvordan vi kan få til politisk endring. Gjennom å jobbe strukturert og grundig med politikken vår blir PRESS en viktig aktør på barnerettighetsfeltet, sier Andrea. - Samtidig er ikke PRESS en organisasjon som krever mye av medlemmene sine, fortsetter Tale. Vi sørger for god skolering i sakene våre gjennom både seminarer og aksjoner, og dermed trenger man ikke noe forkunnskap for å bli med. Det er ikke vanskelig å forstå den uretten mange barn opplever. Når man har skjønt det, er man en enorm ressurs for PRESS. Asylbarn, handel og Gullbarbien På spørsmål om hva som er deres hjertesak, tar det ikke lang tid før begge nevner asylsøkende barn sine rettigheter. Tale ble først fanget i kampen for å få stoppet diskrimineringen av asylbarna, men etter hvert har andre saker tatt opp mye av tiden. - Vi har en unik mulighet til å jobbe mot de usunne skjønnhetsidealene i samfunnet og vold mellom ungdom, ettersom vi selv er unge og veit hvordan disse sakene oppleves som ungdom, sier Tale og mener tydelig at man trenger en bedre seksualundervisning. - På dette feltet er PRESS viktig og det gjør meg engasjert. Spesielt gjennom Gullbarbie har PRESS blitt ekspert på skjønnhetspresset blant barn og unge, og dermed kommer folk til PRESS for å søke kunnskap. Det er jeg veldig stolt av. Andrea er til gjengjeld litt mer nerdete og gleder seg til å jobbe mer med handel og finans. - Det er ikke like lett å forstå som de andre temaene vi jobber med, og det er fordi det er så vanskelig å få innsyn i hva som egentlig skjer på dette feltet. Det er så mange avgjørelser som tas bak lukkede dører og da blir jeg ekstra interessert i å få vite mer. På dette feltet finnes det mye systematisk urettferdighet som rammer mange barn over hele verden. PRESS jobber med de sakene ingen andre tar Høye visjoner Med et helt år foran seg, er det ikke lite Andrea og Tale vil oppnå. PRESS skal både bli større, mer synlig og flere skal få en eierskapsfølelse til det PRESS gjør. For den nye lederen er det viktig at medlemmene i enda større grad skal føle at de gjør den viktigste jobben for PRESS. - PRESS har et stort potensiale til å bli en organisasjon som enda flere har hørt om, og der er medlemmene våre ubeskrivelig viktig. Tale vil at PRESS skal bli en mer mangfoldig organisasjon, som er der ungdom allerede befinner seg. - Man skal ikke trenge å oppsøke oss for å vite hva PRESS er. Men det nye lederteamet skal ikke bare jobbe for å styrke PRESS som medlemsorganisasjon. - Målet er at vi skal bli en mer kunnskapsrik organisasjon, sier Andrea. Vi skal drive med langsiktig lobbyarbeid opp mot politikerne og andre relevante beslutningstakere for å nå målene våre. - PRESS er Norges eneste ungdomsorganisasjon som jobber kun med barns rettigheter. Vi vil at media og andre skal komme til oss for å få kunnskap om barnerettighetsbrudd, fortsetter Tale. Spesielt er det en politiker som vil merke seg PRESS og det nye lederteamet framover mener Tale. - Barneminister Inga Marte Thorkildsen er helt klart den viktigste politikeren for PRESS. Hun er også enig i mange av våre saker, men det er ikke nok. Hun må sørge for at alle barn i Norge får sine rettigheter innfridd. - Det er viktig at vi jobber mye opp mot henne, for vi mistet en imøtekommende politiker da Grete Faremo tok over som justisminister for Knut Storberget. Å møte Faremo er som å møte en vegg hver gang, men Thorkildsen er mer interessert i å lytte til oss. Videre blir nok det nye barneombudet en viktig samarbeidspartner, håper Andrea. - Vi må få henne til å bli et ombud for asylsøkende barn óg! Til nye høyder Med både gode minner fra sommerleir, lokallagstid, verveturné og politikerforfølging er Andrea og Tale klar til å ta PRESS til nye høyder. - Vi skal vise at PRESS er både den beste og viktigste organisasjonen man kan engasjere seg i. Vi vil styrke medlemmene våre, få flere til å bli med, og sammen skal vi gjøre det klart at vi ikke finner oss i barnerettighetsbrudd. PRESS har et stort potensiale til å bli en organisasjon som flere har hørt om, og det skal vi sørge for at skjer, avslutter Andrea og Tale. 8 9

6 Dypdykk: Ikke klok av andres skade Illustrasjon: Julius Lanhghoff Det enklaste som finst Det er ikkje så vanskelig: Viss du kritiserer skjønnheitsidealet, er du berre misunnelig på dei som ser betre ut enn deg. Viss du kritiserer slankehysteri, er du berre misunnelig på dei som er tynnare enn deg. Viss du kritiserer plastisk kirurgi, er du berre misunnelig på dei som ser betre ut enn deg, er tynnare enn deg, og har råd til å betale for det. Viss du kritiserer store lønnsskilnader, er du berre misunnelig på dei som tener meir enn deg. Viss du vil at folk skal betale meir skatt, er du berre misunnelig på dei som tener meir enn deg. Viss du vil at folk skal betale mindre skatt, er du berre misunnelig på dei som tener meir enn deg. Viss du vil ha full barnehagekning, er du berre misunnelig på dei som har au pair. 10 Are Kalvø, fast spaltist i Larm Viss du vil ha utbygging av kollektivtrafikken, er du berre misunnelig på dei som har bil. Viss du vil ha lyntog, er det berre fordi du har flyskrekk. Viss du ikkje vil ha lyntog, er det berre fordi du gjerne vil øydelegge kloden og leve i gamle dagar. Viss du vil ha betre offentlige tilbod, er det berre fordi du ikkje klarer deg sjølv og vil at andre skal ordne opp for deg. Viss du vil ha betre private tilbod, er det berre fordi du ikkje vil bidra til at andre skal få det like bra som deg sjølv. Viss du er imot innvandring, er du rasist og/eller redd for at folk skal ta jobben din og gjere han betre enn deg. Viss du er for innvandring, vil du øydelegge Norge og synest eigentlig at det du sjølv er og står for ikkje er verd nokonting. Viss du vil ha ei styrking av realfaga i skulen, er det berre fordi du er dårlig til å skrive. Viss du vil ha ei styrking av norskfaget i skulen, er det berre fordi du er dårlig til å rekne. Ser du? Det er ikkje så vanskelig. Det er ikkje så vanskelig å få alle til å halde kjeft. Det er noko av det enklaste som finst faktisk. Og viss du ønsker at alle skal halde kjeft, er du sjølvsagt berre redd for at det skal vise seg at meiningane dine ikkje held mål når det kjem til stykket. Spania, Portugal og ikke minst Hellas. Europa er i en gjeldskrise. Arbeidsledigheten er stor. Fokuset på krisen er også stort. Men det er ikke første gang verden står ovenfor en gjeldskrise. Hellas er ikke det første landet som har gått konkurs. Land i Afrika og Latin-Amerika opplevde utover 80-tallet en enorm gjeldskrise. Men tok vi egentlig noen lærdom fra forrige gang?

7 Ingrid Harvold Kvangraven Informasjons- og analysemedarbeider i SLUG Dagens krise i Europa handler like mye om politikk som om gjeld. Det tok nesten to år fra Angela Merkel i februar 2010 uttalte at EU ville hjelpe Hellas ut av krisa, til de nødvendige aktørene ble enige om gjeldsslette i mars Europas ledere har slitt med å finne gode løsninger, og løsningen som endelig har kommet på plass kan raskt vise seg å være utilstrekkelig. Men den tilsynelatende politiske usikkerheten skyldes ikke mangel på erfaring. Verden har sett gjeldskriser før. Bare en båttur unna Hellas kyst ligger det et kontinent breddfullt av relevante erfaringer. På 1980-tallet opplevde utviklingsland gjeldskriser i tur og orden. Hovedsakelig skyldtes dette stigende renter, stigende oljepriser, uansvarlig utlån og uansvarlig låneopptak. Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betale tilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene ble bare større og større. Høres det kjent ut? Bakgrunnen til gjeldskrisen i europeiske land er ikke helt ulik krisene i utviklingsland. Manglende internasjonalt regelverk for ansvarlig utlån og låneopptak påvirker alle. Land lar seg friste til å låne over evne, så fører sviktende markeder koblet med dårlig økonomisk styring til at gjeldsbyrdene vokser til uhåndterlige størrelser. Tretti år med gjeldskriser I 1982 gikk Mexico konkurs, noe som siden har blitt stående som starten på gjeldskrisen i Sør. Vestlige banker risikerte konkurs om ikke utviklingsland lenger klarte å betale ned på lånene sine. Derfor ga Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken utviklingsland kriselån og krevde i den forbindelse kraftige innstramminger av offentlig forbruk. Konsekvensene var katastrofale. Latinamerikanske økonomier krympet med gjennomsnittlig sju prosent årlig gjennom hele 80-tallet, og fattigdommen på kontinentet steg fra 40 til 50 prosent. Som Colombias tidligere finansminister Jose Antonio Ocampo påpeker, var dette en flott måte å redde bankene på, men en forferdelig måte å få landene ut av gjeldskrisen på. Etter at bankene var reddet, åpnet Verdensbanken og IMF for litt gjeldsslette. Gjennom gjeldssletteprogrammene Heavily Indebted Poor Country (HIPC) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) har nå 41 utviklingsland fått rundt 800 milliarder kroner i gjeldsslette siden midten av 1990-tallet. Programmene ligger under Det internasjonale pengefondet (IMF) og er bare for fattige, gjeldstyngede land. Etter gjeldsslette kunne Gjeldsslette har tradisjonelt blitt koblet til betingelser om handels- og markedsliberalisering mange utviklingsland doble helse- og utdanningsbudsjett og foreta investeringer som stimulerte vekst. Nå er gjeldsslette-programmene i ferd med å avsluttes. Skjæret i sjøen er at utviklingslands gjeldsbyrder igjen har vokst til svimlende beløp. IMF melder at en tredjedel av verdens lavinntektsland er i fare for å havne i nye gjeldskriser. Finanskrisen i 2008 gjorde at de måtte tære på bufferne sine, og landene er ikke rustet for nye nedgangstider. Tim Jones fra tenketanken Jubilee Debt Campaign UK mener strategien IMF, EU og Den europeiske sentralbanken (troikaen) nå fører i Hellas, har klare likehetstrekk med måten IMF og Verdensbanken reagerte på gjeldskrisene i Sør på 80-tallet. Hellas har nå har fått den største nedskrivingen av gjeld noen gang 793 milliarder kroner, som tilsvarer en tredjedel av landets totalgjeld og nesten like mye som utviklingsland har fått til sammen de siste femten årene. Likevel mener kritikerne at dette ikke er nok. Jones mener erfaring fra gjeldskriser i Sør tydelig viser at gjeldsslette bør skje så fort som mulig når et land havner i gjeldsuføre. Å drøye prosessen gjør kostnadene større. Dette var sant for latinamerikanske land, og dessverre ser det også ut til å bli tilfelle også for Hellas. Gamle feil om igjen. Gjeldsslette for utviklingsland har tradisjonelt blitt koblet til betingelser om handels- og markedsliberalisering, samt privatisering av offentlige tjenester. I ettertid ser man at disse betingelsene rammet de fattigste hardest, de bidro ikke til vekst og de overkjørte nasjonale myndigheter. De betingelsene troikaen stiller til Hellas i dag er ikke så forskjellige. EU overkjører greske politikere og vil tvinge landet til å kutte minstelønna, senke pensjonsutbetalingene og avskaffe offentlige jobber. Arbeidsledigheten i Hellas har allerede skutt i været etter at de første innstrammingene fant sted. Vi som står på sidelinjen, klør oss i hodet og tenker: Vet ikke IMF at dette ikke fungerer? Knappe inntekter og høy arbeidsledighet er ikke bare kritikkverdig fordi det fører til sosial uro og rammer de Faktaboks om gjeldsslette svakeste, men det fører også til en innsnevring av det interne markedet og er ikke vekstfremmende. Uhåndterbar gjeld viser seg altså å være en global bekymring. Likevel er løsningene som legges på bordet i europeiske fora begrenset til Europa. Kreditorene ser ut til å ha glemt at gjeldskriser er et strukturelt problem. I jakten på bærekraftige løsninger må søkelyset rettes mot krisens årsaker, ikke bare symptomene. Effektene av tidligere redningspakker må tas i betraktning. Dessverre synes det å være for vanskelig for europeerne å tenke utenfor EU-boksen akkurat nå. Internasjonalt anerkjente retningslinjer for ansvarlig utlån vil kunne sikre gjennomsiktighet og forhindre uansvarlig utlån og låneopptak. Nå som verden er åpen for ideen om at gjeldskriser ikke bare angår korrupte afrikanske ledere, bør diskusjonen om bedre retningslinjer og en global gjeldsslettemekanisme for alvor begynne. Flere afrikanske land ser til Sør-Afrika og Ghana, som har vedtatt lover som sikrer full åpenhet rundt låneopptak. Der må folkevalgte godta lånemengden og lånevilkårene før kontrakter underskrives. Hadde Hellas hatt slike restriksjoner på plass ville de antagelig ikke vært i dagens uføre. Det er selvfølgelig lett å være etterpåklok. Retningslinjer for ansvarlig utlån kan ikke løse dagens gjeldskrise. Men Europas gjeldskrise tydeliggjør også behovet for internasjonale, anerkjente gjeldsslettemekanismer. I dag finnes det ingen uavhengig tredjepart som kan håndtere gjeldstvister på en rask og rettferdig måte. I dagens system er problemene overlatt til aktører som styres av egne interesser og desperasjon. I 1950 og 1960 var antallet land som misligholdte gjelda si omtrent fire hvert tjuende år. Siden 1970 har dette tallet steget til fire hvert år. 24 millioner mennesker signerte en underskriftskampanje som krevde gjeldsslette for utviklingsland innen år Tretti-to land har kvalifisert seg for gjeldsslette gjennom IMF og Verdensbanken mellom 2000 og Disse landenes nedbetaling av utenlandsgjeld har falt fra 20% av statens inntekter i 1998 til mindre enn 5% i Land som har fått gjeldsslette har også sett en økning i barn som går på barneskole, fra 63% i snitt i 2000 til 83% i snitt i Filippinene, El Salvador og Sri Lanka fortsetter å bruke en fjerdedel av statens inntekter på å nedbetale utenlandsgjeld. De er ikke fattige nok til å kvalifisere for gjeldsslette. Gjeldskrisen som nå pågår i rike land har ført til at gjeldsnivået øker også i fattige land. Gjeldsbyrdene til utviklingsland vil øke med en tredjedel i løpet av de neste årene. Mosambik, Etiopia og Niger kan komme til å bruke like mye på nedbetaling av utenlandsgjeld om noen år, som det de gjorde før de fikk gjeldslette. IMF og Verdensbanken er ansvarlig for 45 prosent av nye lån til lavinntektsland de siste fem årene

8 Tiden er inne for å utvide demokratiet Ungdom er eksperter på egen hverdag og har en unik kompetanse. Det er på høy tid å utvide demokratiet ved å innføre stemmerett for 16-åringer. Gunhild Grande Stærk Styreleder LNU Barnekonvensjonen stadfester barn og ungdoms rett til medvirkning. Ifølge konvensjonen har barnet rett til å si sin mening i alle spørsmål som angår det, og barnets meninger skal legges vekt på. Dette er et av kjerneprinsippene for LNUs virksomhet, som vi utfører på vegne av våre 97 medlemsorganisasjoner. Organisasjonskanalen er viktig Barne- og ungdomsorganisasjonene er en av de viktigste arenaene hvor barn og unge kan medvirke i samfunnet. I organisasjonene lærer man demokrati i praksis, og man får være med på å påvirke sin egen hverdag og samfunnet rundt seg ved å jobbe for de sakene man tror på. Gode rammevilkår er avgjørende for at organisasjonene skal kunne fungere fritt og selvstendig. Derfor er rammevilkårsaker blant LNUs viktigste politiske prioriteringer, når vi skal fremme våre medlemsorganisasjoners interesse opp mot myndighetene. Organisert frivillighet har røtter tilbake til demokratiutviklingen på 1800-tallet. Ungdom var viktige drivkrefter i demokratiseringsprosessene i Norge på den tiden, og barne- og ungdomsfrivilligheten slik vi kjenner den i dag har sitt utspring i disse kampene. Eksperter på egen hverdag Barn og unge er ekspertene på hvordan det er å være ung i Norge i dag, og hvordan det er å leve i sine lokalsamfunn. Barn og unge sitter derfor på en unik kompetanse som samfunnet ikke har råd til å gå glipp av. LNU jobber på flere ulike måter for å øke barn og unges makt og medvirkning i samfunnet. Det snakkes ofte om at barn og ungdom er fremtiden. Det er sant, men minst like viktig er det at barn og unge med sin særskilte kompetanse på det å være ung, også bør ha innflytelse her og nå. Ved å inkludere ungdom vil man få et bedre beslutningsgrunnlag, og dermed også kunne ta bedre beslutninger for samfunnet som helhet. Ved å inkludere ungdom vil man få et bedre beslutningsgrunnlag, og dermed også kunne ta bedre beslutninger for samfunnet som helhet. I et internasjonalt perspektiv er det ingen tvil om at norske barn og ungdommer er i en privilegert situasjon når det kommer til å få oppfylt retten til medvirkning. Et eksempel er at det i mange kommuner er egne medvirkningsorganer for ungdom, som ungdomsråd. Men graden av reell medvirkning disse organene gir, er imidlertid svært varierende. Forsker ved institutt for samfunnsforskning Guro Ødegård, har dokumentert at innflytelse kun på papiret virker demotiverende for ungdoms engasjement i demokratiet. Ungdommens maktutredning NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, bedre kjent som Ungdommens maktutredning, ble lagt frem i desember i fjor. Utvalgets mandat var å se på ulike metoder for å øke unges makt over samfunnsutviklingen. Dette var et dokument LNU har presset på for å få i stand, og vi hadde sett fram til lanseringen med store forventninger. Maktutredningen foreslår flere viktige tiltak for å øke den reelle innflytelsen for barn og unge i Norge. Et av disse tiltakene er nedfelt i nasjonale retningslinjer for barn og unges medvirkning på lokalplan. Dette vil være viktig for å sørge for at barn og unges medvirkning i lokalsamfunnet blir noe mer enn fine ord. Et annet godt forslag fra maktutredningen er innføringen av et eget demokratifag. En viktig jobb fremover, både for LNU og Det snakkes ofte om at barn og unge er «fremtiden våre medlemsorganisasjoner, er å jobbe for at disse forslagene til tiltak faktisk blir gjennomført. Skuffer på stemmerett LNU ble svært skuffet over utvalgets posisjon når det gjelder stemmerett for 16-åringer. Seks av utvalgets medlemmer gikk imot allmenn 16-årig stemmerett, fem var for og to av utvalgets medlemmer gikk inn for å innføre 16-årig stemmerett ved lokalvalg, men ikke ved Stortingsvalg. LNU mener utvalget svikter sitt mandat ved ikke å gå klart inn for nedsatt stemmerettsalder. Utvalgets mandat var å se på metoder som kan øke unges innflytelse over samfunnsutviklingen. Når utvalget konkluderer med at den formelle valgkanalen er den viktigste kanalen for innflytelse i samfunnet, svikter de mandatet sitt ved ikke å gå inn for at ungdom også kan ta i bruk denne kanalen. Utvalget ser heller ikke ut til å ha tatt innover seg de svært positive resultatene forsøket har hatt for unges makt og innflytelse. Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene som fikk stemme var nesten like høy som i befolkningen for øvrig. I tillegg ble langt flere unge (18-30 år) valgt inn i kommunestyrene i forsøkskommunene for 16- årig stemmerett. LNUs Resultatrapport 2012 har også dokumentert at ungdom i forsøkskommunene skiller seg positivt ut ved at de er mer interessert i politikk, mer engasjert i lokalpolitiske spørsmål og har mer tillit til politikerne og lokaldemokratiet enn landsgjennomsnittet. Resultatene fra forsøket er utelukkende positive, og LNU har fortsatt til gode å se overbevisende argumenter mot innføring av stemmerett for 16-åringer etter fjorårets forsøk. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete er en av dem som har skiftet mening om spørsmålet på grunn av de positive resultatene fra forsøket. Det står stor respekt av mot til å skifte mening. Utvid demokratiet nå! En av eidsvollsmennene, Thomas Konow, var bare 17 år da han møtte i forsamlingen som skulle skrive Norges grunnlov. Representanter fra Venstre, SV og Arbeiderpartiet leverte nylig et grunnlovsforslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det ville Thomas Konow sannsynligvis ha likt. At myndighetsalder og stemmerettsalder akkurat nå sammenfaller, er en historisk tilfeldighet, og bør ikke i seg selv være et argument for å la være å utvide demokratiet på nytt. Alle utvidelser av demokratiet har vært radikale i sin samtid. LNU mener det nå er på høy tid å ta det norske demokratiet et skritt videre, ved å sørge for at ungdom får innflytelse i den formelle valgkanalen i tillegg til organisasjonskanalen. 16- og 17-åringene som fikk stemme ved fjorårets valg har allerede vist at de var klare til å ta delta i demokratiet i like stor grad som resten av befolkningen

9 Duellen: Hva gjør Norge i krig? Andreas Halse Ny leder i SU Paul Joakim Sandøy Ny leder i Unge Høyre Er Norge en fredsnasjon? Det har vært en del omdiskutert hvilke tall som er riktige når man regner ut Norges posisjon i verden som våpeneksportør. Uansett hvilke tall man bruker er det liten tvil om at Norge hører til den absolutte verdenseliten når det kommer til våpeneksport. Kombinert med de væpnede konfliktene Norge har vært med i siden sent 90-tall er det åpenbart vanskelig å argumentere for Norge som fredsnasjon. Ja. Vi spiller en viktig rolle som fredsskaper gjennom dialog, samtaler og fredsforhandlinger. Samtidig er vi ikke en pasifistnasjon. Vi bidrar i flere FN- og NATO-operasjoner. Noen ganger er ikke dialog nok, og i møte med diktatorer som bryter menneskerettigheter og undertrykker befolkningen skal Norge være tøffe og tydelige. I et større perspektiv kan også dette være et viktig bidrag til fred. Er krig etisk forsvarlig? Dette er det vanskelig å svare kategorisk ja eller nei på. Noen kriger, som for eksempel Irak-krigen, er åpenbart ikke etiske forsvarlige. Andre ganger, for eksempel i situasjoner hvor det handler om å hindre folkemord, er det vanskeligere. Jeg har ingen tro på at det er mulig å bombe på plass demokrati noe sted, men er heller ikke prinsipielt imot at FN går inn i land for å hindre diktatorer i å slakte sitt eget folk. Det korte svaret er ja. Dersom et land blir angrepet, er det etisk forsvarlig å gå til krig. Humanitær intervensjon er mer problematisk, for her kommer et lands suverenitet opp mot plikten til å hjelpe dem som trenger det. Med noen unntak synes jeg likevel verdenssamfunnet har trått riktig her, for eksempel i Bosnia, Kosovo og Libya. Krig på bakgrunn av næringsinteresser og ekspansjon er selvsagt ikke etisk forsvarlig. Barack Obama oppsummerte det godt da han vant fredsprisen: Vi må begynne med å innse den vanskelige sannheten at vi ikke vil kunne utrydde voldelig konflikt i vår levetid. Det kommer anledninger da nasjoner, enten hver for seg eller sammen, vil finne at maktbruk ikke bare er nødvendig, men moralsk riktig. Hva mener dere om norsk våpenindustri og våpenhandel? Så lenge Norge har et forsvar er det fornuftig at vi også produserer noe materiell. Vi er derimot motstandere av våpeneksport til krigførende parter og okkupasjonsmakter. Sosialistisk Ungdom ønsker en verden fri for atomvåpen. At vi har et forsvar som trenger våpen, og at vi har dyktige våpenprodusenter i Norge. Så lenge man aksepterer at krig kan være etisk forsvarlig, så er det også etisk forsvarlig å produsere våpen. Det som er viktig er at norske våpen ikke kommer i gale hender. Hvor er Norge om 10 år? Om vi får bestemme betyr det ingen deltakelse i flere angrepskriger i regi av NATO, slutt på våpeneksport til krigførende parter og okkupasjonsmakter og et Norge som går i front for en verden fri for atomvåpen. Norge er fortsatt medlem av NATO, og vi har antagelig bidratt i flere humanitære intervensjoner og fredsbevarende styrker. Jeg håper vi viderefører den tradisjonen Norge har i sikkerhets- og utenrikspolitikken; vi skal stå på riktig side når konflikter oppstår, men alltid være en stemme for fred, samarbeid og menneskerettigheter

10 Sofaaktivisten SNU Brev til klimagenerasjonen Snu er en snuoperasjon i bokform. Det er en annerledes bok om klimakrisen som bruker dikt, noveller, kunst, foto og tegneserier med mer for å løfte problematikken til overflaten. Målet med boka er at man på nytt får satt klimaspørsmålet på dagsorden. Boka inneholder tekster som går rett i hjertet på en. Som barneaktivist har jeg aldri klart å engasjere meg for noe annet, men likevel kjenner jeg at miljøengasjementet stiger for hver side jeg leser. Klimaspørsmålet er brutalt og utfordrende å takle for både hverdagsmennesker og politikere. Det dype alvoret i konsekvensene som vår behandling av jorda gir, fører oftere til at vi lukker øynene istedenfor å se framover. Det er en likegyldighet det er vondt å kjenne på. De aller fleste av oss benekter at vi holder på å kjøre hele verden under vann. Denne boka utfordrer likegyldigheten vår. Den stiller oss til ansvar og bagatelliserer ikke hva vi kan stå overfor. Tekstene handler om å drukne og om å rømme til fjellene. Den forteller at menneskehetens største utfordring er en tapt sak. Klimaspørsmålet kan virke som en håpløs utfordring, men likevel klarer denne boka å lyse opp i en svartmalt framtid. Den viser at man som enkeltmenneske kan gjøre en forskjell, om vi gjør noe snart. Det er tross alt ingen skam å snu. RSA- 21st century enlightenment RSA er en engelsk organisasjon og tenketank for NYE ideer for framtiden og innsikt i dagens samfunn. Sjekk ut! Kvinneradioen RadiOrakel på fm 99,3 radiorakels målsetning er å utdanne kvinner innen radiojournalistikk og lydteknikk, og vi skal til enhver tid ha minimum 2/3 kvinnelige medlemmer. I praksis betyr dette at radiorakel aktivt prioriterer og promoterer kvinner både som intervjuere og intervjuobjekter, og i tillegg til dette også har en musikkprofil som gjør at minst 50 % av all musikken som spilles er av/med kvinnelige artister/ musikere. Gjeste-DJ RadiOrakel 1. The Breeders - Cannonball 2. Dirty Projectors - Gun Has No Trigger 3. Azealia Banks - Liquorice 4. Chromatics - Kill For Love 5. Sea Of Bees - Gone 6. Sleigh Bells - Comeback Kid 7. Grimes - Oblivion 8. La Sera - Please Be My Third Eye 9. Friends - Home 10. Metric - Breathing Underwater 11. Digable Planets - 9th Wonder (Blackitolism) 12. Poliça - Dark Star 13. Beach House - Lazuli 14. Class Actress - Weekend 15. Hüsker Dü - Celebrated Summer POLISSE Av: Andrea Hellener Det skal advares at denne filmen ikke er for den sarte sjel. Polisse følger Paris-politiets barnevernsavsnitt, hvor hver dag handler om å taue inn barnemisbrukere, mishandlere og hjelpe barn i vanskelige situasjoner. Regissør, manusforfatter og skuespiller Maïwenn har basert filmen på virkelige hendelser hun er blitt fortalt eller selv har observert mens hun hospiterte hos et barnevernsavsnitt i Paris. Med spontan handling, utilslørt dialog og håndholdt kamera ligger filmen stilistisk tett opp mot dokumentarsjangeren, som gir filmen en særegen stemning. Polisse er langt fra perfekt, men det er noe av det modigste jeg har sett på lenge, og en sjeldent sett rundtur i følelsesregisteret. Sjekk ut youtube-kanalen deres og filmene «RSA Animates» om bl.a. hva som er feil med utdanningssystemet for dagens barn og ungdom og den økonomiske krisa, forklart på en enkel og spennende måte! Setter fingeren på hva mange av oss unge tenker om verden i dag! ERLEND LOE Av: Fanny Sivertsen Erlend Loe er en norsk forfatter som blant annet er kjent for bøkene om Truckfører Kurt, Doppler og L. Loe fikk sitt gjennombrudd som forfatter med romanen Naiv.Super. i Loes skrivestil er svært karakteristisk, han bruker mye ironi og humor i sine bøker noe som gjør at man sitter å ler av de mest tragiske ting. Selv om man ofte ler når man leser en roman av Erlend Loe gir også bøkene deg mye å tenke på. Han tar opp mørke temaer og vanskelige spørsmål som alle kan kjenne seg igjen i. Et fellestrekk for flere av hans romaner er at vi møter mennesker som har problemer med å forholde seg til samfunnet de lever i. I Naiv.Super. følger vi en 25 år gammel mann som synes det er vanskelig å være voksen. Etter skjebnesvangert crocket-slag, hvor han taper mot sin usympatiske bror, går hans verden i grus. Han slutter på universitetet og isolerer seg i brorens leilighet, som han får låne mens broren reiser. Der skriver han lister over forskjellige ting i livet. Han søker tilbake til barndommen ved å kjøpe et bankebrett fra Brio og en rød ball som han leker med daglig. Boken er skrevet på en veldig enkel måte, med korte setninger og enkle ord, nesten som et barns tankegang. Et eksempel er bokens første setninger: Jeg har to venner. En god og en dårlig. Og så har jeg min bror. Han er kanskje ikke like sympatisk som meg, men han er ok. Boka Doppler, og oppfølgeren Volvo Lastvagnar, bærer også mye av den samme tematikken, her møter vi familiefaren Andreas Doppler som er lei av samfunnet han lever i. Jeg liker ikke folk. Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de sier. Andreas Doppler forlater hjem og familie og flytter ut i et telt i skogen alene. Han får en bestevenn, en elgkalv som han kaller Bongo. Og han bruker tiden sin i skogen til å jobbe mot flinkheten. Erlend Loes bøker er absolutt bra sommerlitteratur, det er lettlest og morsomt og gir deg litt å filosofere over i sommersola.

11 Den første reisen Søskenparet Victor (3) og Adriana (9) er ulovlige migranter i Mexico. Sammen med moren forlot de landsbyen sin i Honduras for å starte et nytt liv i USA. Nå har de kommet til nord-mexico, og er bare noen timer unna den amerikanske grensen. Men de vet ikke om de vil fortsette. Elida Høeg Friilans Journalist - Har du en kam? Jeg vil gre håret hennes! Adriana holder fram en dukke hun har funnet på sovesalen. Her er det god plass, denne salen er forbeholdt kvinner og barn. Dem er det få av. Adriana er ni år gammel. De siste månedene har hun vært på en hard og lang reise. Nå har hun pause på Casa del Migrante, migrantenes hus, i byen Saltillo. På herberget har hun plutselig tre senger for seg selv, fulle av tepper og kosedyr. Hun lar fingrene gli gjennom håret på dukken. Se, jeg bare grer henne med hånda! Dro fra alt Victor stabber rundt på gulvet og leter etter ballen sin. Han er tre år gammel. Bak sitter mamma Guadalupe og følger med. Hun har tatt av seg skoene og strekker ut beina. Jeg er så sliten, øynene mine lukker seg av seg selv, sier hun og løfter Victor opp på fanget. Den lille familien har vært på herberget i litt over en uke. Guadalupe vet ikke hvor mye lenger de skal bli. Men reisen videre frister ikke så veldig akkurat nå. - Vi har vært gjennom så mye, det er en lang vei fra Honduras. Jeg får vondt i magen av å tenke på hva ungene mine har vært med på. Nå må vi bare puste ut litt. Guadalupe sier hun forlot landsbyen sin i Honduras fordi ektemannen hennes, faren til barna, ikke hadde jobb og slo henne. De fikk så vidt endene til å møtes, og livet var vanskelig å leve. Guadalupe hadde en kusine i Texas. En dag ringte hun henne. Kusinen lovte å hjelpe henne om hun kom seg over grensa. Guadalupe tok med seg barna og dro neste dag. Det er nå tre måneder siden. Svært sårbar, svært utsatt Guadalupe er en av få kvinnelige migranter. De fleste som drar nordover fra land i Mellom-Amerika er menn, og ytterst få har med seg barn. Migranter i Mexico er sårbare og ofte utsatt for kidnapping, vold og trusler fra korrupt politi, kriminelle gjenger og paramilitære grupper. De blir ofte angrepet og utnyttet av narkokartellene som herjer i Mexico. De reiser hovedsakelig med godstog, holder seg fast på taket eller finner små tilholdssteder nede i vognene. Kvinnelige migranter er spesielt utsatt for seksuelle overgrep, sjansen for å bli voldtatt i løpet av reisen er veldig stor. Guadalupe rister på hodet. Hun sier bare at hun har opplevd ting hun vil glemme så fort som mulig. Kusinen i Texas har ikke latt høre fra seg på tre uker. Guadalupe vil ikke prøve å krysse grensen før hun vet at det er noen som kan ta dem i mot på andre siden. Hun venter. Adriana og Victor leker videre. Urovekkende utvikling - Det er noen vi er mer bekymret for enn andre. Eduardo Dominguez er utdannet psykolog og har ansvar for migrantenes mentale helse på herberget. Han forteller at de gjør intervjuer med hver og en som kommer til Casa del migrante, for å finne ut av hva de har opplevd på reisen og om det er noe de må arbeide videre med. Dominguez håper at Gua- Sovesalen for gutter og menn er full på Casa del Migrante i Saltillo. På kvinnenes sovesal er det nesten tomt. dalupe og barna hennes blir lenge nok på herberget til at de kan føle seg hjemme, og at barna kan føle seg trygge. Det er en stor belastning for dem. De blir tøffe på utsiden og det virker som de klarer seg bra, men dette er ikke noen hverdag for en gutt på tre og en jente på ni, sier han. Dominguez og de andre som jobber på herberget forteller imidlertid ikke migrantene hva de bør gjøre eller ikke gjøre. Herberget er der for å gjøre migrantenes strabasiøse ferd litt mindre slitsom. På herberget får de mat, et sted å sove samt psykisk og fysisk helsehjelp. For mange er dette siste stopp før den aller siste grensa skal krysses grensa til USA. Den siste etappen er lang og farlig. Hundrevis av migranter dør i grenseområdene hvert år. Casa del migrante prøver å få ned tallet. Det er som om de ikke finnes. Ingen som bryr seg om dem Javier Hernández er juridisk ansvarlig på herberget og prøver å dokumentere menneskerettighetsbrudd mot migrantene. Han ser en urovekkende utvikling blant dem som kommer nordover. Før var flesteparten av migrantene menn i tretti- til førtiårsalderen. Når blir de stadig yngre. Vi tar inn stadig flere mindreårige som reiser alene, helt ned i fjortenårsalderen. Det kommer også noen jenter. De reiser uten foreldre og er svært utsatt for menneskehandel, tvangsarbeid og prostitusjon, sier Hernández. I dag er det 135 migranter på herberget, 12 av dem er mindreårige. To av dem er kvinner. Under biskopens vinger Casa del migrante ble startet av den katolske biskopen i Saltillo Jose Raúl Lopez Vera. Han har utrettelig kjempet for migrantenes rettigheter i flere tiår og gjort seg upopulær hos autoritetene for dette arbeidet. Vera kritiserer myndighetene for å ikke gjøre nok for migrantene i Mexico. Han mener de ser gjennom fingrene. Det blir ikke gjort noe for å hindre forbrytelse mot migranter fra statens side. Det er som om de ikke finnes, ingen bryr seg om dem. Men det er en av de mest utsatte gruppene vi har i dette landet, vi må bry oss om dem. Vera kom til Bergen for to år siden for å motta Raftoprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Han fortsetter å hjelpe migrantene tross motbør fra de mexicanske myndighetene. Veien videre - Få se på kameraet ditt! Kan du ta et bilde av broren min? Adriana hopper opp og ned inne på Adriana (9) og mamma Guadalupe tar en pust i bakken på migrantenes hus i Saltillo. sovesalen. Det er ingen andre barn å leke med på herberget, hun dytter lillebror Victor foran kameralinsen. Han titter nysgjerrig inn. Guadalupe ta på seg skoene og gjør seg klar for kjøkkenskiftet, alle migrantene hjelper til for å få huset til å gå rundt. Når hun ikke har skift, holder hun seg mest inne på sovesalen og tenker på hva den lille familien hennes skal gjøre videre. Dattera Adriana legger seg på magen i senga og ser ut av døra. Victor holder fast i beina til mamma. - Akkurat nå har jeg ikke lyst til å dra noen steder. I blant skulle jeg ønske at kusinen min aldri svarer, tanken på å krysse grensa til USA med barna skremmer meg. Men vi kan jo ikke dra tilbake heller. Vi må bare vente og se

12 Den som venter......venter ikke forgjeves heter det. Vi har nå ventet i et år på stortingsmeldingen om barn på flukt. For hver dag som har gått, har håpet om en stortingsmelding som endelig tar barns rettigheter på alvor steget. Men, den som venter, venter dessverre ikke alltid på noe godt. Fredag 8. juni la Justisdepartementet fram meldingen, og de får strykkarakter av oss. Torunn Wigum Frøseth Avtroppende Leder i PRESS I påvente av meldingen ble det satt stort fokus på gruppen med lengeværende barn. En annen gruppe barn ble glemt og knapt snakket om. De som kommer alene, de uten omsorgspersoner her de enslige mindreårige asylbarna. De er kanskje de mest utsatte barna som befinner seg i Norge, og det er de det snakkes minst om. De er i en ekstrem sårbar situasjon og får daglig sine rettigheter systematisk brutt. For hvert enkelt barn som kommer alene er forskjellen på en rettferdig behandling og dagens praksis enorm. De aller fleste som kommer får ikke omsorgen et norsk barn uten foreldre ville ha fått, og de over 15 år blir nærmest behandlet som voksne. De blir henvist til samme omsorgsperson som behandler asylsøknaden deres, nemlig Utlendingsdirektoratet(UDI). Dette gir flere uheldige virkninger. For det første er dobbeltrollen UDI får, både som søknadsbehandler og foreldre for barna, en vanskelig rolle å håndtere. Hvordan skal en ungdom bli trygg på noen man ikke stoler på? UDI sitter på makta over hvordan livet deres blir, man betror seg ikke til noen man er redd for at rapporterer tilbake til den som behandler søknaden din. Videre er bemanningen på mottakene der disse barna bor skremmende lav. Mange av ungdommene i mottakene har opplevd overgrep, krigshandlinger og tap av nære familiemedlemmer. Hva de har opplevd på turen til Norge er en tanke de fleste holder seg unna. Omsorgstilbudet til ungdommene i mottak er ikke underlagt samme kvalitetskrav og rettssikkerhet som andre barn. Vi skylder disse barna god omsorg. For hvem skal gi det til dem, om ikke Norge kan? Staten har brukt fem ganger mer ressurser på norske barn som trenger offentlig omsorg enn på asylsøkende barn i samme situasjon. Statlig diskriminering kan gi enorme konsekvenser for hvert enkelt asylsøkende barn. Man skal måle et samfunn etter hvordan det behandler sine svakeste. Enslige mindreårige asylsøkere skal overhodet ikke merkes med en lapp om å være svake, men de er de meste sårbare. Siden 2002 har 442 barn forsvunnet fra UDI sin omsorg uten at vi i dag vet hvor de er. Dette er et høyt og svært bekymringsverdig tall. Det vitner om at vi ikke gir disse barna den behandlingen de fortjener og har behov for. Systematisk ødeleggelse av barn bør Norge holde seg for god til Når et norsk barn forsvinner setter politi, media og pårørende himmel og jord i bevegelse for at barnet skal komme til rette. Forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere blir forbigått i stillhet. Barn forsvinner ikke uten grunn, heller ikke asylsøkende barn. I verste fall kan disse barna som forsvinner være del av verdens nest største illegale økonomi menneskehandel. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal videre bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. De har derfor et helt sentralt ansvar for å beskytte barn mot menneskehandel og andre former for alvorlige overgrep. Fordi de ikke har omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år, blir dette en nedprioritert oppgave. Det fører til at disse barna fortsetter å forsvinne. Det skal ikke være greit at det fortsetter slik. Etter innstramningstiltakene som regjeringen la fram i 2008 har den inhumane behandlingen disse barna får, nådd et nytt nivå. I dag har over 100 barn fått merket livet sitt med begrensa midlertidig oppholdstillatelse. Det vil si at etter flere år på flukt til Norge og ventetid på mottak, får ungdommene en beskjed om at du får bli til du fyller 18 da skal du tilbake, enten du vil det eller ikke. De fleste ungdommer gleder seg til 18-årsdagen sin, men disse barna gruer seg. Ventetiden på den endelige dagen frarøver dem en ungdomstid de så sårt trenger. Tiden fram til retur tar ungdommene til plasser ungdommer ikke skal være. Flere av de med begrensa midlertidig oppholdstillatelse har etter vedtaket fått alvorlige psykiske lidelser. Systematisk ødeleggelse av barn bør Norge holde seg for god til. Om man ser hvert enkelt barn bak asylpolitikken, er det vanskelig å forstå hva politikerne ønsker med en streng og inhuman asylpolitikk. Argumentet om at man må regulere innvandringen til Norge holder ikke når det gjelder barn. Frykten for at flere skal søke asyl i Norge, rettferdiggjør ikke behandlingen enslige mindreårige får i dag. Det er på tide at norske politikere skjønner at asylpolitikken vi har i Norge ikke hindrer barn i å flykte fra krig, konflikt og katastrofe. Det faktum at Norge ikke tar seg råd til en rettferdig behandling av de 860 enslige asylsøkende barna som kom i fjor er en skam. Om en slik behandling fortsetter er dette en ansvarsfraskrivelse og diskriminering på høyt nivå. Enslige mindreårige asylsøkere ventet på noe godt fra stortingsmeldingen, og regjeringen har latt de vente forgjeves. De har ikke planer om å endre situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne, og derfor kan ikke PRESS gi seg. Vi må fortsette å sette deres rettighetsbrudd på dagsorden, selv om vi møter motstand fra politikerne. For enslige mindreårige asylsøkere er først og fremst barn. Vi kan ikke godta at disse ungdommene fortsetter å være ofre for innvandringsregulerende hensyn det er ikke god nok grunn til å ødelegge en barndom. 8. juni la endelig regjeringen fram stortingsmeldinga Barn på flukt. En av PRESS sine kampsaker er å fjerne begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere. Hurra for deg som fyller ditt år... ja deg vil vi returnere! PRESS overrekker ballonger til justisminister Grete Faremo for å minne henne på den forferdelige 18 års- gaven hun gir til enslige mindreårige asylsøkere

13 Tirill Sjøvoll Kampanjeleder for Først og fremst barn-kampanjen Hvert år kommer det flere hundre barn til Norge for å søke beskyttelse. Barn fra ulike deler av verden som av forskjellige grunner har måttet flykte fra sine hjem. Barna som har flyktet til Norge bor nå i vårt nabolag i asylmottak. I dag bor det nesten 4000 barn på asylmottak rundt omkring i Norge. Det er mange forhold som virker inn på hvordan disse barna har det. Noen barn bor sammen med familien sin, mens andre bor helt alene. Felles for disse barna er at de er i en uavklart livssituasjon, der familienes fortid med oppbrudd og flukterfaringer, ventetid og en usikker fremtid påvirker situasjonen. Asylsøkerbarn er først og fremst barn, og de skal ha lik tilgang til omsorg, ivaretakelse, beskyttelse, skole og fritidsaktiviteter som alle andre barn. Dette har Norge nedfelt i norsk lov gjennom FNs barnekonvensjon. Med kampanjen «Først og fremst barn» vil Redd Barna løfte frem disse barnas egne stemmer og opplevelser, og ikke minst utfordre myter i det norske samfunnet. For hva vet vi egentlig om de barna som kommer til Norge for å søke asyl? Hvem er de? Hva tenker de og hva drømmer de om? Hvordan synes de det er å være asylsøker i Norge? I kampanjen vil vi skape møteplasser mellom barn på mottak og deres lokalsamfunn. Vi vil gi mennesker som ikke visste at det fantes et mottak i nærmiljøet muligheten til å dra dit. Vi vil gi mennesker som mener at de vet mye om hvordan det er å være asylsøker og hvem de er, muligheten til å tilegne seg ny førstehåndskunnskap om det, ved å møte de og kanskje bli kjent med dem. Ved å øke kunnskapen og kjennskapen vil man i større grad møte og bryte noen av mytene og holdningene folk har. Barna bak tallene Mens asyldebatten raser om kvoter og regler, om hvem som får bli og hvem som må dra, blir barna usynligjorte. De blir gjort om til tall. I Redd Barnas nylanserte kampanje Først og fremst barn er vi mest opptatt av barna bak tallene. Barn som i sitt møte med det norske samfunn opplever en barndom blottet for trygge rammer. Og som får sine enkle, men avgjørende drømmer knust. Hver dag. For de er ikke bare en av Eller en av de som fikk bli, selv om mange mente de ikke burde det. Eller en av de som måtte dra, selv om det for mange ikke var det rette. De er mer enn bare det saksnummeret Utlendingsdirektoratet ber om når de ringer igjen og igjen for å høre om det er noe nytt om saken sin. De er barn og ungdom med hver sine historier og hver sin fortid. De har også egne drømmer for seg selv og sin fremtid. Vi vil få frem hvem barna bak tallene er. Ekspertene forteller Hvordan kan politikere egentlig skrive en melding om hvordan det er å bo på asylmottak om de aldri har gjort det, spør Mata på 12 år når hun blir fortalt om stortingsmeldingen om barn på flukt. Mata har nå fått opphold, men har bodd på flere mottak over flere år. Mata, og resten av barna og ungdommene som bor eller har bodd på asylmottak, vet nemlig aller best hvordan det er. De er våre eksperter, og derfor vil vi gi barna og ungdommene som bor på norske asylmottak Vi vil få frem hvem barna bak tallene er muligheten til å fortelle oss og politikerne om hvordan det egentlig er. De vil spille en svært viktig rolle i utviklingen og gjennomføringen av alle aktivitetene i kampanjen, og de vil selv gi en veldig viktig melding til politikere. Barnas stortingsmelding vil være den største og viktigste meldingen fra barn som søker asyl i Norge til norske politikere, både lokalt og nasjonalt. Bare om politikerne leser og skjønner denne meldingen, vil de kunne bestemme de riktige og viktige tingene som virkelig er til barnas beste. Ikke så mye som skal til Det skal ikke så mye til for at vi alle kan bidra til en barndom som preges av noe annet enn bare venting. Å sikre at også barn som bor i mottak kommer i bursdagene vi arrangerer for våre barn, at barna inkluderes i fotballcuper og andre sommeraktiviteter som gjør at de kan delta på lik linje med andre barn i vårt lokalsamfunn. La oss ta vare på dem så lenge de er her. Det vil også være vår oppfordring til politikerne når kampanjen avsluttes, i det valgkampen settes i gang. La oss sette debatten om hvem som skal få bli og hvem som må dra litt til side, og bli enige om at så lenge de er her skal de ha det bra. Barn på flukt i Norge skal ha det bra. Så enkelt er det. Vi vil komme med en sterk oppfordring til politikerne om å endre sin retorikk i asyldebatten. En oppfordring om å i større grad diskutere barnepolitikk, og ikke bare asylpolitikk, når det er snakk om barn og unge som søker asyl i Norge. Vi vil at de også skal forstå at de er først og fremst barn. Det har alle andre gjort. Det skulle bare mangle. We as refugees have not been in this place for much time. We are strangers. So if you meet a stranger and say No!, this is not yours, go back! We will be broken. If you smile at us, if you say Welcome! We will feel great. We will not be strangers anymore (Gutt 16)

14 Midtøstens fremtidige ledere Simon Oliver Ommundsen og Irene Dotterud Tenk deg å havne i fengsel for å kritisere myndighetene? Tenk deg å risikere livet for å gjøre din stemme hørt? Eller for å få tilgang til grunnleggende rettigheter som skole og helsehjelp? Undertrykket og uhørt 17. desember 2010 satt en 25 år gammel gateselger fyr på seg selv i Tunisia. Han var undertrykket og ble ikke hørt. Mohamed Bouazizis desperate handling markerte starten på en bølge av revolusjoner i hele Midtøsten og Nord-Afrika. I land som Tunisia, Egypt og Libya har folket reist seg mot brutale regimer. Jasmin-revolusjonen i Tunisia, avskaffelsen av Mubaraks regime i Egypt, og Gadaffi-regimets fall i august 2011 er bare et par av de store samfunnsomveltningene som har preget den arabiske våren. Hendelsene i regionen det siste året er blitt tydelig påvirket av økt bruk og tilgang til sosiale medier. Den hyppige og effektive informasjonsspredningen har ført til global oppmerksomhet og vist at det internasjonale samfunnet har støttet opp om endringene. Gjennom både demonstrasjoner og aktiv bruk av sosiale nettsamfunn tok arabisk ungdom en aktiv og viktig rolle i gjennomføringen av folkeopprørene. Men når landene nå skal gjenoppbygges så er det fortsatt godt voksne (menn) som tar de fremtredene rollene. Hvor blir det av ungdommene når statene nå skal gjenoppbygges? Like rettigheter, ulik virkelighet 23. oktober 2011 la en 20 år gammel egyptisk jente ut et bilde av seg selv på bloggen sin og Twitter. Bildet var en protest mot kvinneundertrykkelse i Egypt. I mangel på andre alternativer valgte Aliaa Magda Elmahdy å ta av seg klærne for å bli hørt. En ekstrem handling som over én million mennesker har sett på Twitter. FNs barnekonvensjon slår fast at alle under 18 år har rett til å si sin mening og bli hørt. I Norge tar vi som er ungdom det gjerne for gitt å kunne si akkurat det vi mener, akkurat når vi har lyst. Det finnes rom for oss for å diskutere, både med andre ungdommer og med voksne. Dersom du går på skolen kan du søke å påvirke din egen utdanning, enten via elevråd, samarbeidsutvalg eller direkte med læreren. Barnekonvensjonen slår fast retten til organisasjonsfrihet. Dersom du er engasjert i en spesiell sak, så finnes det sannsynligvis en organisasjon som jobber for akkurat den saken, eller du kan starte din egen organisasjon, uten at myndighetene behandler deg som en trussel mot den norske stat. Barnekonvensjonen slår fast retten til ytringsfrihet. Er du irritert på noe Jens Stoltenberg har sagt eller gjort, så er det ingenting i veien for å skrive om det på Facebook eller Twitter. Det finnes store utfordringer i Norge også, men kanalene hvor ungdom kan kreve å bli hørt er i stor grad på plass. Og vi kan bruke disse kanalene uten at vi trenger å gjemme oss for myndighetene eller andre mens vi kjemper for den saken vi har engasjert oss i. I flere land i Midtøsten har virkeligheten vært en helt annen. I Egypt har det ikke vært noen selvfølge å få delta i elevråd, og kritiserer du myndighetene på bloggen din kan det ende med fengselsdom. Er du under 18 år i Libanon så får du ikke melde deg inn i en organisasjon. I Libya finnes det få kanaler som tilrettelegger for at du kan si din mening og bli hørt. Er du attpåtil jente blir det enda vanskeligere. Ungdom har en enorm påvirkningskraft, men de trenger kanaler for å uttrykke seg og få frihet og mulighet til å si akkurat det de mener. Ingen vet hvordan fremtiden vil se ut, men alle vet at fremtidens ledere er ungdom i dag Ungdom har en stemme Hva om det var du som var undertrykket og uten muligheter? Uten rom til å snakke fritt om saker som opptar deg. Feil ord til feil person kan føre til fengselsstraff eller forfølgelse. Har du feil kjønn, religion eller politiske meninger kan du bli utsatt for vold og overgrep. Dette er hverdagen til flere titalls millioner ungdommer i Midtøsten og Nord- Afrika. Alle ungdommer bør få muligheten til å bli hørt, uten å måtte sette sitt eget liv i fare. Ungdom har et enormt potensiale for å påvirke samfunnet i positiv retning, også i Midtøsten. Dette vil de ikke få muligheten til med mindre voksne aktører tilrettelegger og skaper rom for deres deltakelse. I noen tilfeller vil dette kreve lovendringer, slik som å tillate ungdom å organisere seg, eller fjerne internettsensur og tillate åpen kritikk av myndighetene. I andre tilfeller handler det om å tilrettelegge for ungdoms deltakelse i skoler og lokalsamfunn, slik som å bygge kunnskap og kompetanse, støtte opprettelsen av elevråd og ungdomsråd, og lage forum hvor både ungdom og voksne kan møtes og fritt diskutere saker som opptar dem. Gjennom trygge og tilrettelagte rammer lokalt og nasjonalt, og med dialog som våpen, trenger man ikke kaste stein, ta av seg klærne eller delta i voldelige demonstrasjoner for å slippe til orde. Den arabiske våren har vist en ny side av Midtøsten. Den har vist folks vilje til å oppnå endring. Ingen vet hvordan fremtiden vil se ut, men alle vet at fremtidens ledere er ungdom i dag. Ved å utdanne ungdom til å stå opp og si sin mening vil det kunne bidra til positive og langvarige ringvirkninger i hele Midtøsten. Ungdom må få kunnskap om egne rettigheter, og ferdighetene de trenger for å realisere dem. Slik kan de fortelle om sin hverdag og sine utfordringer, og stille krav til myndighetene om saker som er viktige for dem. Når ungdom snakker med én stemme tvinges de voksne til å høre på dem og handle. Ungdom er verken ofre eller hjelpeløse. Ungdom vil være en del av samfunnet. For at dette skal skje så må myndigheter og andre aktører skape kanaler for deres deltakelse i samarbeid med ungdom selv og lokalsamfunnene de bor i. Ungdom har et unikt perspektiv og et helt spesielt innblikk i egen situasjon. Nettopp derfor er det så utrolig viktig at de får oppfylt sin rett til å uttale seg uten at de blir sensurert eller nektet å delta i samfunnsdebatten. Hvordan kan fremtidens Midtøsten se ut dersom alle ungdommer får si sine egne meninger, og engasjere seg i sine saker, på sine egne premisser? 26 27

15 Leksjon 16: Hvordan drive med lokalpolitisk påvirkning? Noen ganger virker det stort og vanskelig å skulle påvirke nasjonal eller internasjonal politikk, og man føler seg så liten i den store verden. Man kan føle seg maktesløs og dette innvirker negativt på engasjementet. Det finnes derimot ingenting som engasjerer mer en lokalpolitikk! Skal kommunestyret ditt kutte i antall barnevernsplasser? Vil du at kommunen din skal bosette flere enslige, mindreårige flyktninger? Det er lettere å påvirke den lokale politikken enn man skulle trodd. Her får du noen tips på veien: 1. Finn en sak dere har lyst til å jobbe med. Er det en sak som er aktuell i lokalsamfunnet ditt? Er det en sak dere mener kommunestyret eller fylkesstyret burde ta opp og vedta? Ta kontakt med sentralstyret I PRESS om dere vil ha tips til saker, eller ta en titt i partiprogrammene til partiene som styrer i din kommune. Så lenge deres lokale sak handler om barns rettigheter, kan dere jobbe med det og det vil ikke bli noe problem å få det på dagsorden! 2. Utarbeid krav. Det må utarbeides et konkret krav til saken dere jobber med. Dere må gjøre det klart hvordan dere mener akkurat denne saken kan være med på å innfri barns rettigheter. 5. Innbyggerinitiativet. Lov om innbyggerinitiativ sier at kommunestyret/bystyret/fylkesstyret er pliktig å ta stilling til en sak der 300 personer i kommunen eller 500 personer i fylket står bak forslaget. (eller 2%) Derfor kan underskriftskampanje være veldig effektivt for å få saken på dagsordenen til politikerne. 6. Samle inn underskrifter. Still deg på den mest folkerike plassen i kommunen og få folk til å skrive under. Det er mulig å gjøre det på en kreativ måte med å flytte seigmenn eller bruke postkort. Men husk at det kun er signaturer som er bindende! 7. Spre det gode budskap. Snakk med media, arranger møter med politikerne, skriv leserinnlegg og sørg for at folk får med seg kravene og budskapet deres. Det er bare å være kreativ! 8. Overrekk underskriftene. Sørg for å få et møte med politikerne der dere kan overrekke underskriftene deres. Det er kult å finne en annen gave som dere kan gi i tillegg det skaper bra bilder til media. 10. Gå til media med reaksjoner. Er dere fornøyd med resultatet? Lag en fest der dere inviterer alle som har bidratt og media. Er dere misfornøyde? La folk få vite det! 9. Følg opp saken. Ha god kontakt med politikerne etter overrekkelsen, slik at dere vet at saken blir tatt opp og dere får wvite resultatet. De skal ikke tro dere har glemt dem! 3. Opparbeid dere kunnskap om temaet. Dere må ha kunnskap nok om tema til å vite hvorfor saken handler om barns rettigheter, hvordan endringer kan gjennomføres på best mulig måte og vite hvordan dere kan overbevise de som er uenige. Kunnskap gir både dere og saken tyngde. 4. Finn relevante nettverk. Ta kontakt med andre ungdomsorganisasjoner, lag eller partier som kan være relevant å samarbeide med

16 De nye Landsstyrerepresentantene: Mariell Veinan Region Nord Øystein Kolstad Kvalø Region Nord Hedda Østgaard Region Midt Sofie Meta Schroeder Region Midt Mohammad Ali Rahimi Region Vest Sindre Taxt Måge Regions Vest Lise Andrea Arge Region Øst Harmeet Kaur Region Øst Saffa Butt Region Sør Sandra Ann Løvheim Region Sør 30 31

17 B Retur: PRESS - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo REDD BARNA UNGDOM

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen Oppdrift Om sorg og vekst Om forfatterne: Ada Sofie Austegard (f. 1963) er grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse og arbeider hver dag for «en barndom uten

Detaljer