Statens Vegvesen Region midt. Fv. 70 Ytstenesbrua Detaljert erosjonssikring

Transkript

1 Statens Vegvesen Region midt Fv. 70 Ytstenesbrua Detaljert erosjonssikring

2 RAPPORT Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Statens Vegvesen Fv. 70 Ytstenesbrua Detaljert Erosjonssikring Sammendrag: På oppdrag fra Statens vegvesen (SVV), Region midt, har Sweco Norge AS (Sweco) i Trondheim gjort en detaljert anbefaling for erosjonssikring for Ytstenesbrua. Den eksisterende broen ble skadet av et flomskred 2012 og er midlertidig reparert, men må skiftes ut. Detaljert erosjonssikring anbefalt i denne rapporten er dimensjonert for 200-året flom, Q 200 = 24,5 m 3 /s. I tillegg er det gjort skjønnsmessige vurderinger for å gjøre utformingen gunstig i forhold til plassering av flomskred. Den nye broen er fundamentert på fjell, derfor er ikke landkarene utsatt for erosjon. Sikring utføres hovedsakelig i form av jevn og glatt sprenging under broen, med et fall på minst 4%. Dette er nødvendig for å oppnå gunstige hydrauliske forhold, dvs holde overkritisk strømning og unngå vannstandsprang. Denne utførelsen er samtidig gunstig for å lede et eventuelt flomskred under broen. Sikring består i tillegg av oppstrøms sikring med stor stein for å unngå tilstopping foran broen. Nedstrøms broen munner elven rett i fjorden, som tilsvarer en stor energidreper og et sedimentasjonbasseng. Derfor er det ikke behov for erosjonssikring nedstrøms. Det vises for øvrig til rapport ( Ytstenesbrua. Flom og vannlinjeberegning, erosjonssikring og tiltak mot flomskred) fra Sweco og til arbeidstegninger fra Statens vegvesen. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Capucine Thomas-Lépine Kontrollert av: Wolf Marchand Oppdragsansvarlig / avd.: Wolf Marchand / Energi, Trondheim Sign.: Oppdragsleder / avd.: Wolf Marchand / Energi, Trondheim Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbrua-detaljert erosjonssikring.docx

3 Innhold 1 Innledning Sprengning ved broen Lysåpning under broen Fall på bekkeløpet Sprengningsomfang Sprengning utførelse Sikring med stein oppstrøms broen Fjell fundament, ingen erosjonssikring nødvendig rundt landkar Oversikt over steinsikring oppstrøms broen Steinsikring utførelse Referanser... 7 Vedleggsliste Vedlegg 1 Vedlegg 2 Fall på bekkeløpet, Hydraulisk beregning Erosjonssikring med stein Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring i Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbruadetaljert erosjonssikring.docx

4 1 Innledning Denne rapporten er en detaljert beskrivelse av erosjonssikring for bygging av ny Ytstenesbrua. For videre bakgrunnsinformasjon og bilder, vises det til rapport fra Smal bekk som renner i et gjel rett oppstrøms broen og gjennom løsmasser lenger opp, ca. 150 til 250 moh. Bratt bekken med middelhelling rundt 50 % omtrent 200 meter oppstrøms broen. Figur 1 Kart over bekkeløpet til Ytstenesbrua og assosiert lengde profil, Norges kart Eksisterende bro var ødelagt i følge av et flomskred i Broen ligger i et skredfarlig område, både for snø- og flomskred: massetransport i bratte elver kan i flomsituasjoner få karakter av massestrømmer, også kalt flomskred. Skred er en ulykkelast og ikke en dimensjonerende last. Ny bro er ikke dimensjonert mot skred. Anbefalinger for utforming av bro og erosjonssikring i denne rapporten er basert på dimensjonerende flom Q 200. I tillegg har det blitt gjort skjønnsmessige vurderinger for å oppnå gunstig utforming av bro og området ovenfor broen, for å lede eventuelle skred under broen, uten at skredmassen blir sittende fast eller ankommer broen med stor energi. I den forrige rapporten var det nevnt flere mulig tiltak mot flom. De meste aktuelle var kraftige ledevoller rett oppstrøms broen for at massene ikke skal treffe brokonstruksjon, og i tillegg masseavlagringsbassenget som bør hyppig tømmes for å kontrollere massetransport lenger oppstrøms broen, hvor elven renner gjennom løsmasser. Broen er plassert på slutten av et gjel mellom fjellveggen. Sprengning av fjell til en jevn innsnevring, sammen med sikring med stor stein oppstrøms blir like effektivt som en ledevoll. Løsmasser ligger lengre oppstrøms broen, ca 200 meter, og bygging av et masseavlagringsbassenget vil være veldig omfattende. Oppdraget til Sweco er ikke skredsikring, men vi mener at anbefalinger i denne rapport skal gi mye effekt for sikkerheten mot skred, for en relativ liten kostnad og med enkel gjennomførbarhet Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring 1 Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbrua-detaljert erosjonssikring.docx

5 2 Sprengning ved broen 2.1 Lysåpning under broen Det kreves større lysåpning enn eksisterende broen har under hele ny bro for å få nok kapasitet for flom Q 200. Minste lysåpning var beregnet til b x h = 8 m x 2.2 m, jf [4]. Foreløpig tegning sendt fra SVV viser en tilfredsstillende lysåpning b x h = 8 m x 2,7 m, dvs. større enn anbefaling. Forutsetninger : Vannføring (m3/s) Kontraksjonskoeffisient Fribord (m) Bredde av bruåpning Effektiv bredde, B' Kritisk dybde, yc Kritisk energi, Ec Anbefalt klaring under brubjelke (m) Beregning av gjennomløp, [4] Foreløpig tegning, SVV, Figur 2 Lysåpning under brua 2.2 Fall på bekkeløpet Sweco har beregnet at kritisk helling er 4% for den valgt lysåpning. Det vil si at helling under broen må være 4% eller brattere for at åpning har nok kapasitet. Det henvises til vedlegg 1. For naturlige vassdrag med bredde <30 m, ruhet er mellom M= 7 (ru) og 40 (glatt), jf. [1]. Forhold ved Ytstenesbrua er ganske glatt mht utsprenging og tilsvarer M=30. Vi anbefaler konservativt Sc = 4 % beregnet for M = 20. Ved flomskred, med mest ugunstig verdi M = 7, det skjer en liten vannstandsprang og beregning gir vannspeil stigning fra 1,14 m til 1,36 m som passer fortsett under bro, jf. Vedlegg1. Figur 3 Beregning av kritisk helling Sc under Ytstenesbrua for flere ruhet M, jf. Vedlegg Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring 2 Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbruadetaljert erosjonssikring.docx

6 I følge beregning anbefales den følgende lengdeprofilen for bekkeløpet ved broen. Under hele broen og frem til en meter oppstrøms sprenges elvebunn med helling minst 4%. Sprengning går videre oppstrøms 5 meter til, for å gå jevn tilbake til naturlige elvebunn. Det antas fra kart og bilder at helling blir ca. 20%, men den er ikke nøyaktig og bør tilpasses eksisterende terreng. Figur 4: Anbefalt lengdeprofil, skisse på foreløpig tegning K100, SVV, Sprengningsomfang Sprengningsomfang vises på figur under, hvor blå linje viser elvns bredde i dag. - Området under brua og frem til 1 meter oppstrøms (vist i blå) må sprenges med helling minst 4%. - I tillegg må det utføres sprengning 5 meter lenger opp (vist i gull) for å sikre jevn overgang tilbake til naturlige elvebunn oppstrøms. Helling bør tilpasses til terrenget. - Et ekstra området kan sprenges ut på venstre bredde oppstrøms (vist i grå), ca. 25 meter lang og 3 meter bred (ca. 75 m 2 ). Dette bør vurderes av SVV. Dette tiltaket vil øke kapasitet foran broen noe. Men det finnes løsmasser på fjell, i en bratt helling på venstre bredde. Sprengning reduserer stabilitet, og ekstra graving og fjerning av ustabile løsmasser, sammen med steinplastring på bunnen vil bli nødvendig. Figur 5: Sprengningsomfang skissert på foreløpig, SVV, Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring 3 Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbruadetaljert erosjonssikring.docx

7 2.4 Sprengning utførelse Sprengning bør utføres glatt og jevn. Ruhetssoner må unngå. Innsnevring mot gjennomløpet må skje gradvis. Glatt og jevnt utforming er nødvendig for at beregnet vannlinje og assosiert lysåpning kan gjelde. Glatt og jevnt utforming sikrer i tillegg bedre kapasitet for å lede skred under broen, noe som er viktig for denne smale og bratte bekken, i et område spesielt utsatt for skred. 3 Sikring med stein oppstrøms broen 3.1 Fjell fundament, ingen erosjonssikring nødvendig rundt landkar For en bro i ett spenn, som Ytstenesbrua, vurderes sikring rundt landkar. En typisk erosjonsfare for broer er graving i fundament rundt landkar, og mange broer erosjonssikres med plastring av stein. Ytstenesbrua utføres slik at den blir mindre erosjonsutsatt, ved å øke bredden på gjennomløpet, og ved å plassere fundamentene på fjell. Derfor er ikke fundamentene spesielt utsatt for erosjon, og erosjonssikring for fundament rundt landkar ansees derfor ikke som nødvendig. Faren for landkarene kommer dermed ikke fra graving i fundament, men fra kollisjon av masser på oppstrøms kant. Anbefaling mot det er plastring med stor stein oppstrøms for å verne oppstrøms kant av pilarene og å lede masser under broen. Den beskriver nærmere i 3.2. og I tillegg er det en fordel å utforme oppstrøms kant av pilarene med vinkel som leder masse under broen, som vist på skisse. Ingen erosjonssikring nødvendig rundt landkar på fjell Oppstrøms utforming av pilarer med vinkel for å lede masser under broen Figur 6 Sikring av landkar på fjell fundament, skisse på foreløpig tegning fra SVV Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring 4 Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbruadetaljert erosjonssikring.docx

8 3.2 Oversikt over steinsikring oppstrøms broen Sikring må vurderes i forhold til elvens karakteristikk, for å bli effektiv. Ytstenesbrua går over en smal elv. Det er viktig å forstå erosjonsfaren for å sikre effektivt, uten å bruke for mye plass med sikring og redusere flomløpet for mye. Dette vil være ugunstig ved skred. Sikring oppstrøms er nødvendig på siden og ikke på elvebunn, som er fjell. De følgende områder bør sikres : - På høyre bredde er det en vertikal fjellvegg. Det finnes i dag rom for en bakevje på høyre bredde rett oppstrøms broen, som blir veldig ugunstig med tanke på tilstopping og ekstra last for landkaret ved høyre bredde. Stor stein med stabilt diameter (se avsnitt 3.3) må plasseres foran fjell for å fylle bakevjen, som vist i Figur 7. - På venstre bredde er det løsmasser på fjell. Det finnes 2 alternativt (se også avsnitt 2.3.). Første alternativ er å beholde venstre bredde i aktuelle tilstand, da er steinsikring nødvendig mellom løsmasser i bredden og elva. Andre alternativ er å grave bort noen løsmasser og å sprenge fjell for å øke elvens bredde oppstrøms broen. Da blir det ikke fare for erosjon siden det blir fjell som danner elvebredden. Men steinsikring bør likevel vurderes for å støtte eksisterende løsmasser ovenfor. - På begge sider av elven bør steinsikringen starte foran oppstrøms kant brukar for å lede masser under brua og å verne brukar mot kollisjon med masser. Oppstrøm steinplastring, skissert omfang. Oversiktsbilder Ny bro og assosiert plastringsomfang, skissert på Norges kart grunnlag Figur 7: Oversikt av plastring oppstrøms Ytstenesbrua Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring 5 Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbruadetaljert erosjonssikring.docx

9 3.3 Steinsikring utførelse Sikring må utføres med riktige parameter for å virke effektivt. Steinstørrelse, steintetthet og vekt, steinform, tykkelse til sikringslaget, korngradering, helling på sideskråning og filter må velges riktig. Disse parameterer er vurdert og beregnet ut i fra [2], kap. 4.7, bunn og sidesikring i bratte elver. Fall på bekkeløpet ved Ytstenesbrua er ca. 20 % oppstrøms og 4 % under brua, mens «klassiske» erosjonssikring gjelder for elvebunn mindre bratt enn 2 %. Vannhastigheten bestemmer steinstørrelse. Vannhastigheten bør beregnes konservativ, fordi den er så viktig for sikringens dimensjonering. Det må også vurderes om strømmen kan bli konsentrert til deler av gjennomløpet. Dette kan f.eks. skje i en kurve, hvis masser avlagres i løpet og dermed redusere arealet. Vannhastighet er beregnet til 3,5 m/s, jf. Vedlegg 2. Det finnes to måter å sikre med stein i bratte elver, [2] : - rauset stein - stein plastring med ett lag stor stein. Figur 68 Sikring med plastring Figur 8: Sikring med rauset stein eller plastring, [2] På venstre bredde med løsmasser over fjell er steinplastring best, fordi det brukes kun et lag med stein, dvs mindre tykk og mindre reduksjon av elvens bredde/areal. På høyre bredde er det best med rauset stein, fordi hovedformålet er å fylle et område med stein. Dette gjøres for å lage utformingen hydraulisk gynstigere Sikringen må oppfylle følgende kriterier: Parameter Rauset stein Plastring (4) Steinstørrelse (1) D 50 = 0,9 m D 50 = 0,7 Stein vekt ρ s /ρ = 2,6 ρ s /ρ = 2,6 Stein form Sprengt kubisk (2) Sprengt kubisk Minst tykkelse sikring T=2.D 50 = 1,8 m - (et lag) Korngradering ensgradert ensgradert Helling på side maks 1:2 - (et lag) Filter (3) nei nei Tabell 1: Nødvendig parameter for sikring av stein Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring 6 Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbruadetaljert erosjonssikring.docx

10 Notat for tabell 1: (1) D50 = X mm betyr at 50 % av prøven, etter vekt, passerer en X X mm åpning. (2) Stein sprengt med ru overflater for å redusere vannhastighet. (3) «I følgende situasjoner kan grusfilter være dårlig egnet: I små elver der filterlaget tar for mye plass.», [2]. (4) Plastringsutforming: «Steinen ordnes med god kontakt mellom blokkene og liten åpning i fugene, nesten som i en tørrmur.», «I Norge er det vanlig å sikre bratte elver ved å plastre med steinblokker. Blokkene plasseres inntil hverandre, en for en, slik at vi får liten åpning mellom dem og en glatt overflate (Figur 68). ( ) Plastring oppfattes som mer stabil enn sikring med rauset stein, men vi har ikke kunnet dokumentere dette.» [2]. 4 Referanser [1] NVE, 2010, Vassdragshåndboka [2] NVE, 2009, Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein [3] SVV, 2012, Flom- og sørpeskred, høringsutgave av veileder. Rapporter [4] Sweco, , Rapport nr : Ytstenesbrua. Flom og vannlinjeberegning, erosjonssikring og tiltak mot flomskred Vedleggsliste Vedlegg 1 Vedlegg 2 Fall på bekkeløpet, Hydraulisk beregning Erosjonssikring med stein Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring 7 Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbruadetaljert erosjonssikring.docx

11 Vedlegg 1 Fall på bekkeløpet, Hydraulisk beregning Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbrua-detaljert erosjonssikring.docx

12 For en kjent vannføring, bredde og ruhet, er vannspeilet bestemt av hellingen. Vassdragshydraulisk fag beskriver strømningen blant annet med begrepene overkritisk, underkritisk og kritisk. Kritisk strømning er overgangen fra underkritisk til overkritisk (eller omvendt) og har en tilhørende kritisk helling og kritisk dybde. Helling brattere enn kritisk helling kalles bratt. Helling slakere enn kritisk helling kalles slak. Figuren nedenfor beskriver overgang mellom strømninger og hva dette har å si for en broåpning. Overgang fra slak (y1>yc) til bratt (y2<yc), reduserer vannspeil og øker vannhastighet. slak bratt. Alternativet løsning i bratt terreng er å holde vannspeil y<yc. Lav vannspeil trenger en mindre lysåpning. Høy vannhastighet renser elveløpet. bratt bratt, eller bratt kritisk. Overgang fra bratt (y1<yc) til mindre bratt eller kritisk (y2=yc), øker vannspeilet og reduserer vannhastighet. Overgang fra bratt (y1<yc) til slak (y2>yc) medfører en vannstandssprang. Det frigjøres energi, og dette medfører økterosjonsrisiko. Stigning av vannspeil krever også en større lysåpning. bratt slak. Vannstandsprang, erosjonsfare. Vanlige vannlinje former, figur fra Fluid mechanics, White Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbrua-detaljert erosjonssikring.docx

13 Regneark for beregning av kritisk helling for den valgte broåpningen Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbrua-detaljert erosjonssikring.docx

14 Vedlegg 2 Erosjonssikring med stein Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbrua-detaljert erosjonssikring.docx

15 Fv. 70 Ytstenesbrua - Detaljert erosjonssikring Oppdrag p:\251\ ystenesbrua, beregning, kapasitet og erosjonssikring\08 rapporter\rapport 2 - nocapu\ytstenesbrua-detaljert erosjonssikring.docx

16

17 STATENS VEGVESEN Blankett OMS Sted: fv70 Ystenesbrua Oppdragsnr: Samleskjema for SONDERINGER Sign:Espen Rødal Profilnr / avsett 1 Hullnr Terreng kote Boret dybde + evt. i fjell Merknad 5.80m+4.0m m N m E 4.75m msl m+3.0m m N m E 5.01m msl m+3.0m m N m E 5.03m msl m+3.0m m N m E 5.10m msl m+3.0m m N m E 5.08m msl m+3.0m m N m E 4.47m msl m+3.3m m N m E 4.79m msl m+3.0m m N m E 5.09m msl m+3.0m m N m E 5.10m msl m+3.0m m N m E 5.23m msl m+3.0m m N m E 5.29m msl m+4.25m m N m E 5.25m msl

18 STATENS VEGVESEN Blankett OMS Sted: fv70 Ystenesbrua Oppdragsnr: Samleskjema for SONDERINGER Sign:Espen Rødal Profilnr / avsett 1 Hullnr Terreng kote Boret dybde + evt. i fjell Merknad 5.80m+4.0m m N m E 4.75m msl m+3.0m m N m E 5.01m msl m+3.0m m N m E 5.03m msl m+3.0m m N m E 5.10m msl m+3.0m m N m E 5.08m msl m+3.0m m N m E 4.47m msl m+3.3m m N m E 4.79m msl m+3.0m m N m E 5.09m msl m+3.0m m N m E 5.10m msl m+3.0m m N m E 5.23m msl m+3.0m m N m E 5.29m msl m+4.25m m N m E 5.25m msl

19

20

21

22 Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune Miljøkartlegging av bro Miljøsaneringsbeskrivelse Statens vegvesen Region midt Dato: 15. januar 2014 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet RIGm-RAP-001 Begrenset Utarbeidet av: Marius Moe Fag/Fagområde: Miljøsanering og riving Kontrollert av: Silje M. Skogvold Ansvarlig enhet: Miljøgeologi Godkjent av: Erling K. Ytterås Emneord: Miljøkartlegging Sammendrag: I forbindelse med at broen ved Ytsteneset i Ørsta kommune ble skadet av flom og ras, skal denne rives og det skal bygges en ny bro på samme sted. Multiconsult AS er engasjert av Statens vegvesen Region midt for å utføre nødvendig kartlegging av helse- og miljøskadelige stoffer i brokonstruksjonen, samt utarbeide en miljøsaneringsbeskrivelse for tiltaket. Multiconsult har gjennomført en kartlegging av broen og tilhørende konstruksjoner. Formålet med kartlegging og registrering har vært å avdekke og rapportere eventuelle forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer som kan utgjøre en forurensningsrisiko i forbindelse med riving og avfallsdisponering. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av konstruksjonen, gjennomført kartlegging og prøvetaking, samt resultater og vurderinger av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Følgende helse- og miljøfarlige stoffer ble avdekket under kartleggingen: CCA-impregnert trevirke Metaller Asfalt Det ble ikke påvist PCB i betongen. Detaljer fremgår av rapporten. Sanering av helse- og miljøskadelige stoffer må utføres iht. gjeldende regelverk og utføres av firma med godkjenning for slik sanering. Håndtering (også ombruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. forskrifter og retningslinjer som finnes i Ørsta kommune vedlegg MM SMS EKY Utg Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Trondheim 7486 Trondheim Besøksadr.: Sluppenvegen 23 Tel.: Fax:

23 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Oppdragsparter Bakgrunn Eiendomsbeskrivelse Konstruksjonsbeskrivelse Prosjektutforming Forutsetninger Metode for kartlegging Registreringer Analyseresultater Visuelle registreringer Miljøsaneringstiltak... 9 Vedlegg Vedlegg A. Vedlegg B. Kontrollplanskjema med avfallstoffnummer Analyserapporter fra kjemiske analyser /MARM 15. januar 2014 Side 2

24 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT 1. Innledning Broen ved Ytsteneset i Ørsta kommune skal rives, og en ny bro skal bygges på samme sted. Multiconsult er i den forbindelse engasjert av Statens vegvesen Region midt for å utføre kartlegging av helse- og miljøskadelige komponenter og materialer i bygningsmassen, samt utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse for tiltaket. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av broen, gjennomført kartlegging og prøvetaking, samt resultater og vurderinger av helse- og miljøfarlige stoffer i konstruksjonen. 1.1 Oppdragsparter Følgende parter er involvert i oppdraget: Oppdragsgiver/tiltakshaver Firma Postadresse Kontaktperson Tlf./e-post Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset, 6404 Molde Richard Lunheim / Richard.lunheim@vegvesen.no Konsulent forprosjekt Firma Multiconsult AS Postadresse Postboks 1529, 6025 Ålesund Kontaktperson Marius Moe Tlf./e-post / marius.moe@multiconsult.no Befaringsdato 18. desember 2013 Deltakere befaring/kartlegging Multiconsult Marius Moe 1.2 Bakgrunn Rapporten er utarbeidet iht. krav i Byggteknisk forskrift 9-6 og 9-7 og inneholder en miljøsaneringsbeskrivelse iht. Plan- og bygningsloven. En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om en eiendom som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. En slik oversikt er nødvendig for at eier skal kunne planlegge gjennomføringen av prosjektet. Innholdet skal gi godt nok underlag for søknad om igangsettingstillatelse for rive-/rehabiliteringsarbeider /MARM 15. januar 2014 Side 3

25 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT 1.3 Eiendomsbeskrivelse Figur 1 viser broens beliggenhet i Ørsta kommune, mens flyfoto av veien over broen er vist i Figur 2. Broen, som ble skadet av flomskred i 2012, ligger på fylkesvei 70 mellom Festøy og Standal. Ca. 10 km fra Festøy fergekai. Bilder av broen er vist i kapittel 1.4. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til broen, markert med sort sirkel (kilde: Figur 2 Flyfoto av området hvor broen ligger (kilde: /MARM 15. januar 2014 Side 4

26 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT 1.4 Konstruksjonsbeskrivelse Broen er konstruert i armert betong, forsterket med ståldragere. Broen har rekkverk av stål, og i endene går dette over til autovern med pæler av trykkimpregnert trevirke. Under broen renner Ytre-stenneselva direkte mot sjøen. Bilder er vist i Figur 3 og Figur 4. Figur 3 Broen sett fra nord. Figur 4 Broen sett mot øst. 1.5 Prosjektutforming Broen skal rives i sin helhet. En ny bro skal bygges på samme sted /MARM 15. januar 2014 Side 5

27 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT 1.6 Forutsetninger Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært opplysninger gitt fra oppdragsgiver. Vi forutsetter at oppdragsgiver har gitt oss all nødvendig informasjon om konstruksjonen Undersøkelsene som er gjort i forbindelse med rapporten er basert på stikkprøver og gir ikke nødvendigvis en full oversikt over forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer i konstruksjonen. Multiconsult påpeker også at konsentrasjoner av stoffer innad i fraksjoner kan variere av ulike årsaker. Undersøkelsene er kun utført på synlige eller lett tilgjengelige bygningsmaterialer, uten destruktive inngrep. Det tas derfor forbehold om at det kan være ytterligere helse- og miljøfarlige stoffer i konstruksjonen, i tillegg til det som er avdekket under kartleggingen. Generelt løsøre forutsettes fjernet, og omfattes ikke av kartleggingen. Alle involverte aktører må i hele prosessen vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging og prøvetaking. Dersom det under rivingen avdekkes materialer hvor det er mistanke om helse- og miljøskadelige stoffer, som ikke ble registrert under kartleggingen, skal materialene prøvetas og analyseres for de aktuelle stoffene. Analyseresultatene vil da bestemme videre håndtering. Alternativt kan materialene håndteres som forurenset og leveres til godkjent mottak. Eventuell prøvetaking av materialer skal utføres av person med kompetanse innen håndtering av bygge- og anleggsavfall. Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomisk tap eller skade som følge av forurensning som oppstår under rivningen /MARM 15. januar 2014 Side 6

28 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT 2. Metode for kartlegging Helse- og miljøskadelige stoffer finnes i et stort antall bygningsmaterialer og har blitt brukt i lengre tid. Gjennomført kartlegging er utført med stikkprøver av materialer hvor det mistenkes forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer. Prøvetaking er basert på kjennskap til ulike materialers mulige stoffinnhold, ut fra materialtype og alder. Det er tatt ut materialprøver som har blitt sendt til kjemisk analyse i eksternt laboratorium. Analyseresultatene er gitt i Tabell 2. Fullstendig analyserapport er gitt i vedlegg D. Oversikt over grenseverdier for helse- og miljøskadelige stoffer er presentert i Tabell 1. Funn og resultater fra kjemiske analyser er i Tabell 2 sammenstilt med grenseverdier for farlig avfall og Forurensningsforskriftens normverdier. Tabell 1 Oversikt over grenseverdier for helse- og miljøfarlige stoffer 1 Stoffgruppe Fibre Kjemikalier Type Asbest Grenseverdi for 2, 3, 4 farlig avfall ppm eller mg/kg Alltid arbeidsmiljøproblem Normverdi 5,6 ppm eller mg/kg Alltid arbeidsmiljøproblem HKFK / KFK Kommentar Miljøsaneres (eller forsegles og merkes), uavhengig av konsentrasjon. PCB ,01 Sum av 7 stk PCB-forbindelser Pentaklorfenol (PCP) ,006 Klorerte parafiner 2500 Bromerte flammehemmere ,08 Antimontrioksid (Flammehemmer) Arsen 1000* 8 Bly 2500* 60 Nikkel 2500* 60 Pentabromdifenyleter (Penta-BDE), oktabromdifenyleter(okta- BDE), dekabromdifenyleter(deka-bde), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA) Blysulfokromatgul, Blykromat og Blusulfomolybdatkromat kan også forårsake kreft ved innånding og er farlig avfall ved konsentrasjoner av hvert enkelt stoff på 1000 mg/kg Kadmiumfluorid og kadmiumklorid er farlig avfall ved Kadmium 1000* 1,5 Tungmetaller konsentrasjoner av hvert enkelt stoff over 100 mg/kg Sink 25000* 200 Sinkoksid er farlig avfall ved konsentrasjon på 2500 mg/kg Andre forbindelser Kobber-Krom-Arsen (CCA) Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Krom Krom VI 1000* Krom III 25000* 2 50 Kvikksølv 1000* 1 DEHP ,8 Ftalater DBP BBP Brom 1000 Antimon 2500 PAH 16 EPA 2500 PAH Enkeltforbindelser Benzo(a)pyren ,1 Olje Radioaktive forbindelser Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Dietylheksylftalat Dibutylftalat Benzylbutylftalat Sum av 16 PAH-forbindelser bl.a. benzo(a)pyren. De enkelte PAH-forbindelsene unntatt benzo(a)pyren Den giftigste av PAH-forbindelsene EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall 1 Se vedlegg C for utfyllende informasjon om det forskjellige stoffene. 2 Øvre grenseverdi for Tiltaksklasse 5 iht. Miljødirektoratets veileder; Helsebaserte tiltaksklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 3 Kilde: Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, rapport Norconsult mars Kilde: Stofflisten, liste over helse- og miljøfarlige stoffer. 5 Kilde: Forurensningsforskriften FOR Øvre grenseverdi for Tiltaksklasse 1 iht. Miljødirektoratets veileder; Helsebaserte tiltaksklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) * Verdien for farlig avfall må vurderes opp mot R-setningene for de ulike forbindelsene /MARM 15. januar 2014 Side 7

29 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT 3. Registreringer I dette kapittelet oppsummeres alle forekomster av helse og miljøfarlige stoffer som ble avdekket under miljøkartleggingen, enten ved påvisning gjennom kjemisk analyse eller ved mistanke. 3.1 Analyseresultater Resultatet fra kjemisk analyse av betongen er gitt i Tabell 2. Det ble ikke påvist PCB i betongprøven Prøvepunktets plassering er vist på bilde i Figur 5. Tabell 2 Analyseresultat fra kjemisk analyse. Prøve Sted Bygnings materiale PCB 7 PR1 Bro Betong Ikke påvist PR1 Figur 5 Plassering av prøvepunkt på broen. 3.2 Visuelle registreringer Registreringer av helse- og miljøskadelige stoffer som er gjort under miljøkartleggingen er gitt i Tabell 3. Dette gjelder registreringer hvor det ikke er tatt prøve, og nevnte bygningsmaterialer skal håndteres som beskrevet i kapittel 4. Tabell 3 Registrering av helse- og miljøskadelige stoffer. Ikke påvist ved analyse. Sted Bygningsmateriale Stoff Pæler langs autovern Impregnert trevirke Krom, kobber og arsen (CCA) Under broen og i betongen Ståldragere, rekkverk og armeringsjern Metaller Overflate bro Asfalt Oljeforbindelser /MARM 15. januar 2014 Side 8

30 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT 4. Miljøsaneringstiltak Tiltak for håndtering av helse- og miljøskadelige stoffer er angitt i Tabell 4. All håndtering av farlig avfall må utføres av firma med erfaring og godkjenning innen miljøsanering. Firmaet skal selv utarbeide sikker jobbanalyse (SJA), samt HMS-plan for gjennomføring av sanering og rivingsarbeider. Riveentreprenøren er ansvarlig for at mennesker og miljø ikke utsettes for helse- og miljøskadelige stoffer som fjernes fra konstruksjonen. Fraksjonene sjekkes ut i tabellens kolonne lengst til høyre etter hvert som de er fjernet, og faktiske mengder er fylt ut i sluttrapport til avfallsplanen. Rød skravur betyr farlig avfall, oransje skravur betyr lavforurenset avfall (over normverdien), mens grønn skravur betyr at bygningsmaterialet kan håndteres som rent. Tabell 4 Registreringer med beskrivelse av miljøsaneringstiltak. Reg. nr. Etasje / rom / plassering Avfallsstoffnr. Registrert helse- og miljøfarlig avfall Hele broen Bygningsdel Prøve nr. Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Betong PR1 Saneringstiltak / kommentarer Det er ikke påvist PCB i betongprøven (PR1). Betongen kan leveres som ren til godkjent avfallsmottak. Armering skal sorteres ut og leveres til materialgjenvinning /MARM 15. januar 2014 Side 9

31 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT Reg. nr. Etasje / rom / plassering Avfallsstoffnr. Registrert helse- og miljøfarlig avfall Langs broen 7098 CCA Bygningsdel Impregnert trevirke Saneringstiltak / kommentarer Prøve nr. Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Det er registrert trevirke langs broen som antas å være CCA-impregnert. 02 All trykkimpregnert materiale med Krom Kobber Arsen (CCA) skal samles i egen container og leveres til godkjent avfallsanlegg som egen fraksjon. Reg. nr. Etasje / rom / plassering Avfallsstoffnr. Registrert helse- og miljøfarlig avfall Hele konstruksjonen 2730 Metaller Bygningsdel Beslag, rekkverk, armeringsjern, etc. Saneringstiltak / kommentarer Prøve nr. Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 03 Alle materialer av metall som ikke skal gjenbrukes, skal leveres til materialgjenvinning /MARM 15. januar 2014 Side 10

32 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune. Miljøkartlegging MULTICONSULT Reg. nr. Etasje / rom / plassering Avfallsstoffnr. Registrert helse- og miljøfarlig avfall Overflate 1634 Oljeforbindelser Bygningsdel Asfalt Saneringstiltak / kommentarer Prøve nr. Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) 04 Asfalt inneholder oljeforbindelser. Overskuddsasfalt leveres til asfaltverk for gjenvinning, eller deponi som er godkjent for mottak av denne typen avfall /MARM 15. januar 2014 Side 11

33 Bro ved Ytsteneset, Ørsta kommune Miljøkartlegging MULTICONSULT VEDLEGG A Vedlegg A. Kontrollplanskjema med avfallstoffnr. Utførende: Gnr / bnr: Adresse: Listen korresponderer med farger i rapporten. Reg. nr. Avfallsstoff nr. Material Produkter / Farlig stoff Kommentar Merket Fjernet / utført Kontr Farlig avfall Impregnert treverk CCA 2000 Ordinært avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer Metaller Beslag, rekkverk, armeringsjern Oljeforbindelser Asfalt Merket / Fjernet / Utført: Her signerer den som gjør selve jobben Kontr.: Her signerer byggeleder e.l. hos utførende entreprenør /MarM Side A-1

34 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Multiconsult AS Serviceboks ÅLESUND Attn: Marius Moe ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-14-MM EUNOMO Í%R5vÂÂ?4,hÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Ny bro Ytsteneset Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: MarM Prøvemerking: PR1 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: PCB 7 PCB 28 < mg/kg ISO/DIS Mod PCB 52 < mg/kg ISO/DIS Mod PCB 101 < mg/kg ISO/DIS Mod PCB 118 < mg/kg ISO/DIS Mod PCB 153 < mg/kg ISO/DIS Mod PCB 138 < mg/kg ISO/DIS Mod PCB 180 < mg/kg ISO/DIS Mod Sum 7 PCB nd mg/kg ISO/DIS Mod Kopi til: Silje M. Skogvold (sms@multiconsult.no) Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 1

35 Dataleveranse til kart og NVDB Fv 70 Ytstenesbrua

36 Prosess *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter dataleveranse for oppdatering av digitalt kartgrunnlag og NVDB som spesifisert i vedlegg XX Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB. Se A1 Dokumentliste. Data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB.

37 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Objektliste versjon 2.6 Produsert Felles for alle regioner i Statens vegvesen FV 70 Ytstenesbrua NVDB versjon Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet FKB-Vegnett VegSenterlinje 7001 X FKB-Veg Veg 7002 X FKB-Veg Kjørebanekant 7008 X FKB-Veg Vegdekkekant 7018 X FKB-Veg Vegskulderkant 7006 X FKB-Veg Traktorvegkant 7402 FKB-Veg + NVDB Trafikkøykant 7013 Trafikkøy_49 Område som er begrenset av kjørefelt på alle sider og som normalt ikke skal benyttes av kjøretøy. Trafikkøy kan være en forhøyning avgrenset med kantstein, eller malt på vegen NVDB Trafikkdeler_172 Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1) FKB-Veg Trafikkøy 7014 NVDB Trafikklomme_47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Der kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og L. NVDB ReposVenteareal_767 Område/avsats hvor reisende kan oppholde seg i forbindelse med venting på buss. Kan også være andre bruksområder FKB-Veg + NVDB Fortauskant 7030 Fortau_48 Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger f. høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein (1) FKB-Veg FortauskantYtre 7005 FKB-Veg + NVDB GangfeltAvgrensning 7536 Gangfelt_174 Oppmerket felt for fotgjengere (1) FKB-Veg GangSykkelveg 7041 FKB-Vegnett GangSykkelVegSenterlinje 7042 FKB-Veg GangSykkelvegkant 7043 FKB-Veg Gangvegkant 7028 FKB-Veg Sykkelfelt 7031 NVDB Kantstein_9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc.(1) NVDB NedsenkaKantstein_10 Nedsenka kantstein er en del av kantsteinen som er senket. F.eks i forbindelse med avkjørsler og gangfelt FKB-Terreng TerrenglinjeVeg 7009 FKB-Veg AnnetVegarealAvgrensning 7007 FKB-Veg VegkantAvkjørsel 7021 FKB-Veg VegkantAnnetVegareal 7022 FKB-Veg VegkantFiktiv 7099 X FKB-Vegnett Planovergang 7812 FKB-Vegnett VegUnderBane 7832 FKB-BygnAnlegg KaiBrygge 6601 FKB-Vegnett Ferjekai 6603 FKB-BygnAnlegg KaiBryggeKant 6613 FKB-BygnAnlegg FiktivAvgrensningForAnlegg 6099 FKB-BygnAnlegg Bruavgrensning + Bru 7533 X FKB-BygnAnlegg Beskrivende HjelpelinjeAnlegg 6350 FKB-Veg + NVDB Vegsperring 7609 Vegbom_23 Fysisk hinder for å kunne stenge en veg. F.eks i forbindelse med rasfare, tunnel, høgfjell etc. FKB-Veg + NVDB Vegrekkverk 7521 Rekkverk_5 En anordning som skal hindre at kjøretøy forlater vegen (Håndbok 231) X 1 av 8

38 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet NVDB Rekkverksende_14 en spesiell konstruksjon i begynnelsen eller slutten på et rekkverk. Det må være utformet og montert slik at faren for alvorlig personskade ved påkjøresel blir minst mulig (Håndbok 231) NVDB Støtpute_542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. X X FKB-Veg + NVDB VegoppmerkingLangsgående 7607 VegoppmerkingLangsgåend_99 Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. (050). Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer. NVDB VegoppmerkingSymbolTek_519 Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, piler, tekst, gangfelt og annen tversgående oppmerking. NVDB VegoppmerkingForsterke_836 Vegoppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet NVDB Sykkelparkering_451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering FKB-Veg + NVDB ParkeringsområdeAvgrensning 7430 Parkeringsområde_43 Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy. (1) NVDB Ferjeoppstillingsplass_41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde NVDB Kontroll-Veieplass_44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. NVDB Bomstasjon_45 Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. FKB-Veg + NVDB FartsdemperAvgrensning 7535 Fartsdemper_103 Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. FKB-Veg + NVDB FeristAvgrensning 7553 Ferist_22 Konstruksjon med rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer krøtter i å komme over. (jfr bokmålsordboka) FKB-Veg + NVDB Skiltportal 7605 Skiltportal_24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc over kjørefeltene FKB-Veg + NVDB Skiltpunkt 7601 Skiltpunkt_95 Skiltpunkt er en sammensetning av skiltplater, stolper og stolpefundament mm. NVDB Skiltplate_96 Plate med skiltmotiv. NVDB VariabeltSkilt_97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt. NVDB Trafikkspeil_342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. FKB-Veg + NVDB Referansestolpe 7523 Referansestolpe_98 Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. 2 av 8

39 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet FKB-Veg + NVDB Trafikksignalpunkt 7603 Signalanlegg_89 System for regulering og varsling av trafikk. Det er sammensatt av flere signalpunkt med tilhørende signalhoder og blir styrt av et styreapparat. Merknad: Rødblinkanlegg er som regel egne signalanlegg på hvert sted, dvs rødblink i en ende av en tunnel er et annet saignalanlegg enn rødblink i andre enden av tunnelen. Motsatt kan signalpunkt ved et gangfelt høre sammen i samme signalanlegg som signalpunkt for et kryss like ved. NVDB Signalpunkt_90 Signalhoder inkludert stolpe etc. lokalisert til et punkt. NVDB Signalhode_91 Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal FKB-LedningElTele MastVeilys 8511 NVDB Belysningspunkt_87 En eller flere lampearmatur på lysmast, etc lokalisert i et punkt NVDB LysmastLysstolpe_181 Mast i forbindelse med veg/gatebelysning NVDB Lampearmatur_88 Lyskilde med innfatning NVDB Kabel_92 Elektrisk eller optisk leder NVDB Trekkekum_853 Kum for trekking og/eller sammenkobling av kabler NVDB TrekkerørKanal_852 Rør eller kanal for trekking av kabel NVDB Tennpunkt_481 Punkt for tenning av belysning NVDB Effekt-Strømforbruksmå_461 Utstyr for å måle strømforbruk/effektforbruk (uoff) FKB-LedningElTele + Fordelingsskap 8163 Matepunkt_465 Punkt for strømfordeling NVDB NVDB Styreapparat_456 Apparatur i tilknytning til teknisk utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. NVDB KantstolperRefleks_20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak NVDB LukketRørgrøft_78 Trase med nedgravd(e) rørledning(er) eller pukkstreng. Benyttes i første rekke i forbindelse med drenering av veger, men kan også inneholde andre typer rørledninger. Merknad: Grøft med kun kabler og trekkerør er definert som egen vegobjekttype Kabelgrøft FKB-Veg + NVDB VeggrøftÅpen 7017 GrøftÅpen_80 Forsenkning i terrenget for å lede bort vann. Del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Merknad: Breddemåling skal refereres til topp grøft. NVDB Rørledning_77 Ledning av type rørledning FKB-LedningElTele Kabelkanal 8030 X 3 av 8

40 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet FKB-BygnAnlegg + NVDB Kulvert 7555 StikkrenneKulvert_79 Gjennomløp på tvers av vegen (evt på tvers av en avkjørsel) med maksimal bredde eller diameter 2,5 meter. Vanligvis vanngjennomløp, men kan også benyttes til andre formål, f.eks landbruk og biologisk mangfold. Stikkrenne/kulvert har åpent inn- og utløp. Hvis lukka inn- /utløp--> "Lukka drenering". Hvis bredde eller diameter > 2,5 meter --> "Bru". "Stikkrenne" benyttes som benevnelse når diameter < 1m. FKB-BygnAnlegg Stikkrenne 7541 FKB-LedningVa + NVDB Kum 8250 Kum_83 Dreneringskonstruksjon FKB-LedningVa Sluk 8253 X NVDB Vegdekke_241 Den øverste del av overbygningen, X består vanligvis av et bindlag og et slitelag. (1) NVDB Bærelag_226 Det øverste lag i vegfundamentet. X Deles ofte i nedre og øvre (1). NVDB Avrettingslag_791 Avrettingslag i overbygning X NVDB Forsterkningslag_227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes (2) NVDB Frostsikringslag_229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning NVDB Fiberduk_59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre (2). X NVDB Armeringsnett_609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. NVDB Undergrunn_303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på FKB-Terreng + NVDB FyllingKant 6005 Fylling_137 Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling. NVDB PlastringErosjonssikri_144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. FKB-Terreng + NVDB SkjæringKant 6004 Skjæring_57 Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring. X X X X NVDB Bergsikring_72 Område/felt i tunnel eller fjellskjæring i dagen som er sikra med nett, bolter etc. NVDB Sikringsbolt_73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel FKB-BygnAnlegg MurFrittstående av 8

41 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet FKB-BygnAnlegg + NVDB MurLoddrett 6002 Støttemur_62 Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. S. brukes også som sikringstiltak. FKB-BygnAnlegg SkråForstøtningsmur 6001 FKB-BygnAnlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning 6007 X FKB-BygnAnlegg + NVDB Voll 6016 Voll_234 Opphøyd terrengformasjon f.eks. anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy eller skredmasser. Kan være sammensatt av flere lag FKB-BygnAnlegg + NVDB Skjerm 6017 Skjerm_3 En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks støyutbredelse FKB-BygnAnlegg + NVDB AnnetGjerde 6012 Gjerde_7 Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr NVDB Gjerdeport_855 Passasje i gjerder eller skjermer FKB-Terreng Terrenglinje 2200 FKB-Bygning + NVDB Bygning 5010 Bygning_65 Bygning i tilknytning til vegen FKB-Bygning Fasadeliv 5002 FKB-Bygning Takkant 5014 FKB-Bygning + NVDB TakoverbyggKant 5041 Leskur_25 Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. Settes opp etter gitte kriterier. FKB-Bygning TrappBygg 5051 FKB-BygnAnlegg FrittståendeTrapp 6304 FKB-BygnAnlegg FrittståendeTrappKant 6305 FKB-Vann ElvBekk 3201 X FKB-Vann ElvBekkKant 3202 X FKB-Vann Innsjøkant 3101 FKB-Vann KanalGrøft 3203 FKB-Vann KanalGrøftKant 3206 FKB-Vann Kystkontur 3001 X FKB-Vann KystkonturTekniskeAnlegg 3005 FKB-Arealbruk Fyllplass 6006 FKB-LedningElTele + StolpeEnkel 8501 StolpeGenerell_11 typiske data for en stolpe NVDB FKB-LedningElTele StolpeStor 8602 FKB-LedningElTele NettstasjonGr 8165 FKB-LedningElTele NettstasjonMast 8164 NVDB Rasteplass_39 Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile. (Ordbok for vegog Trafikkteknikk). NVDB Grasdekker_15 Grønne områder som i Håndbok 111 benevnes "bruksplen, arealer ved rasteplasser/trafikkøyer osv. " Vanligvis grøntområder som ikke inngår i vanlig kantslått. Områder hvor det skal foretas vanlig kantslått legges inn som "Vegkantvegetasjon". I Håndbok 111 benevnes dette som "Eng". NVDB Beplantninger_274 Det menes her planter som kommer i kategorien urter eller blomsterplantninger, slyng- og klatreplanter og roser. NVDB Busker_511 Det menes her planter som kommer i kategorien busker, og ulike sammensetninger av disse. FKB-Naturinfo + NVDB InnmåltTre 6113 Trær_199 Det menes her alle former for trær. Omfatter både enkelttre, grupper av trær og alleer mm. NVDB NaturarealSkog_515 Det menes her områder som kan karakteriseres som naturareal/skog og som Statens Vegvesen har ansvar for å skjøtte. 5 av 8

42 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet NVDB Utemøbler_28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. NVDB Lekeapparat_26 Utstyr satt opp på f.eks. rasteplasser brukt til lek mm NVDB StativForTuristinfo_623 Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer NVDB Renovasjon_27 Utstyr brukt i forbindelse med renovasjon NVDB Toalettanlegg_243 Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere klosett/toalettskåler/pissoarer. NVDB Skredoverbygg_66 Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt. tettet med lettere materiale. Se også Håndbok 100 NVDB Tunnel_581 Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større lokk. Består av ett eller flere tunnelløp. NVDB Tunnelløp_67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Har normalt inngang og utgang i dagen. I spesielle tilfeller, f.eks når forgreninger eller kryss, kan det være utgang mot annet tunnelløp eller inngang fra annet tunnelløp. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning. NVDB TunnelløpUtenTrafikk_447 Et tunnelløp hvor det ikke er åpent for ordinær trafikk. FKB-BygnAnlegg + NVDB Tunnelportal 7532 Tunnelportal_69 Byggverk som benyttes i endene av fjelltunnelene for å beskytte tunnelåpning mot rennende vann og fallende snø, is stein og jord. (HB 129) NVDB Tunnelport_854 Port som kan avstenge et tunnelløp NVDB Vann-OgFrostsikring_70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. NVDB Betongutstøping_71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing NVDB SidearealTunnel_503 Område fra ytre skulder (kantstein) til tunnelvegg. Kan også benevnes opphøyd bankett. NVDB Havarinisje_804 Utvidelse av tunnelløp for å muliggjøre parkering utenfor kjørebanen ved nødstopp. NVDB Snunisje_805 Utvidelse av tunnelløp for å muliggjøre snuing av kjøretøy. NVDB Nødutgang_801 utgang som kan nyttes i nødstilfelle. NVDB Fjellrom_147 Rom i fjell/tunnel NVDB PortDør_13 Åpning til/fra et rom/område. Kan åpnes og lukkes med dør eller port. NVDB Inspeksjonsluke_803 Åpning i tunnelhvelv hvor en kan komme bak tunnelhvelvet. Benyttes i forbindelse med inspeksjon av geologiske forhold. NVDB Ventilasjonsanlegg_278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler NVDB VifteVentilator_212 Vifte for å ventilere tunneler 6 av 8

43 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet NVDB Værstasjon_153 Målestasjon som har instrument for å måle værdata som temperatur, luftfuktighet, med mer NVDB Temperaturmåler_463 Utstyr for å måle temperatur (uoff) NVDB Kondensmåler_460 Utstyr for å måle lys (uoff) NVDB Vindmåler_165 Måleinstrument for å måle vindstyrke og vindretning NVDB KameraOvervåkning_163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning NVDB Antenne_470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. NVDB SkapTeknisk_502 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. F.eks brannslokkingsutstyr, teknisk utstyr, elektriske komponenter osv. NVDB Radiosamband_472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) NVDB Mobiltelefonsamband_471 System for innhenting og videreformidling av mobiltelefonsignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødtelefon_180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. NVDB Telefonsentral_473 System for innhenting og videreformidling av telesignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødutgangsskilt_479 Skilt med informasjon om nødutgang (uoff) NVDB Brannvarslingsanlegg_475 System for automatisk varsling av brann. NVDB Brannslokkingsanlegg_474 System forautomatisk brannslokking. Vanligvis sprinkleranlegg NVDB Branndetektor_478 Utstyr for å registrere brann/røykutvikling (uoff) NVDB Brannslokningsapparat_213 Apparat for å slokke brann FKB-LedningVa + NVDB Hydrant 8254 Hydrant_209 Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder NVDB Nødstasjon_500 Sted hvor det er plassert brannslokkere, nødtelefon og evt. annet nødutstyr. Merknad: Håndbok 021 gir krav til hvilket utstyr som skal finnes og hvor lang avstand det maksimalt skal være mellom slike stasjoner i tunneler. NVDB NødutstyrBrannvern_476 Brannvernutstyr NVDB NødutstyrFørstehjelp_501 Utstyr til bruk i nødsituasjoner. Benyttes gjerne i forbindelse med tunnelutstyr (uoff) NVDB Trafikkregistreringsst_482 Angir punkt for registrering av trafikkdata NVDB Detektor_167 En enhet som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivert av en trafikant NVDB ElektrostatiskRenseslø_453 Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) NVDB Gassmåler_215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel NVDB Siktmåler_214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel 7 av 8

44 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB (tema kode) Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet NVDB MåleutstyrSvevestøv_164 Måleutstyr for å måle svevestøvinnhold i luft NVDB Høydemåler_462 Utstyr for å måle høyde (uoff) NVDB Høydevarsler_610 Utstyr som henger over kjørebanen for å varsle om største tillatte høyde. Kjøretøy som er høyere enn denne høyden vil dunke oppi denne innretningen. NVDB Fotocelle_458 Utstyr for å registrere bevegelse (uoff) NVDB Trafo_466 NVDB Nødstrømsaggregat_467 Motor (diesel) for å produsere elektrisk strøm. (uoff) NVDB NødstrømsbatteriUPS_468 Reservestrømskilde bla i forb. Med tunneler (uoff) NVDB Pumpestasjon_210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens- /overvann. NVDB Pumpe_85 Innretning for å pumpe vann. NVDB Vannstandsmåler_464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) NVDB BassengMagasin_208 Innretning for opplagring av vann. Eksempelvis i tilknytning til tunneler. FKB-GenerelleTyper Dataavgrensning 9130 X 8 av 8

45 Statens vegvesen Å 0 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø I Prosjekt/kontrakt nr: Fv. 70 Ytstenesbrua Versjon

46 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Fv. 70 Ytstenesbrua Richard Lunheim Dato: Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Bjørn Wang Ove Nesje Marianne NærØ Firma!kontor/seksjon mv Statens vegvesen, Byggherreseksjonen Statens vegvesen, Prosjektavdelingen Statens vegvesen, Spesialprosjekt konstruksjoner Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: SHA-plan: Fv 70 Ytstenesbrua Side 2 av 37

47 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Målforprosjektet 5 2. Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Midt- ikke aktuelt Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt Hovedbedrift med samordningsansvar Sideentreprenør <navn> ikke aktuelt Organisasjonskart 9 3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Risikomomenter 12 Generelt 13 Spesielt Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/a rbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens framdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt) -Ikke aktuelt Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider- Ikke aktuelt Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen Entreprenørens plikter Byggherres plikter HMS-avvik Dokumentasjon 27 SHA-plan: Fv 70 Ytstenesbrua Side 3 av 37

48 10. Begreper/definisjoner Vedlegg 32 SHA-plan: Fylkesveg 70 Ytstenesbrua Side 4 av 37

49 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: Hi-verdi (Fraværsskadefrekvens): Ikke aktuelt for prosjekt mindre enn 50 mill. H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): 1000 Andre prosjektmål: Det skal legges stor vekt på at vi sammen skaper en kultur i prosjektet med stor åpenhet og stor takhøyde rundt ting som går på HMS. Det forventes av både entreprenør og byggherre tar opp ting fortiøpende når vi gjør observasjoner som er i strid med de mål vi har satt oss for gode resultater innenfor HMS SHA-plan: Fv 70Ytstenesbrua Side 5 av 37

50 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Enhetspriskontrakt Entrepriseform: Hovedentreprise Kort informasjon om kontrakten: Enhetsprisjobb for utførelse av riving og deponering av eksisterende bru og bygging av ny Ytstenesbru, samt erosjonssikring av Ytre Stenneselva ved brustedet på fylkesveg 70 i Ørsta kommune. Følgende hovedmengder vil gå med: - Graving/masseflytting: 900 m3 - Sprenging: 270 m3 - Erosjonsbeskyttelse: 30 m3 - Forskaling: 232 m2 - Armering: 15 tonn - Betong: 85 m3 - Asfalt: 24 tonn 2.2 Byggherre og byggherrens representant SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 6 av 37

51 2.2.1 Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Midt- ikke aktuelt Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Fylke: Møre og Romsdal fylkeskommune vi Arild Fuglseth Fylke: (inkl henvisning til avtale med fylkeskommunen) Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt Prosjekteier: Ove Nesje Prosjektleder: Marianne NærØ HMS-koordinator: Richard Lunheim Byggeleder: Richard Lunheim I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 7 av37

52 2.3 Hovedbedrift med samordningsansvar Prosjektiede r: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): And re interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 8 av 37

53 2.4 Sideentreprenør <navn> ikke aktuelt 2.5 Organisasjonskart Entrepriseform: Hovedentreprise BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT /~ SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør j Punkt 2.3 i SHA ~ plan Oppdatert liste med UE.

54 SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 10 av 37

55 3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA-planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Endringer i SHA-planen blir informert om på tilsvarende måte. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 11 av 37

56 4. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 4.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for fv 70 Ytstenesbrua. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for fv 70 Ytstenesbrua er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risiko-vurderingen f~j vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. 4.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontra ktstiden. 4.3 Risikomomenter Kommentarene under er ment som beskrivelse i forhold til tiltak som beskrevet i Risken. Se vedlegg 1. Rapport fra Sweco, datert viser vurderinger opp mot beskaffenheten til dalsøkket ned mot brua. Rapporten er hensyntatt under. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 12 av 37

57 Generelt Anleggsområdet Anlegget vil være avsperret. Anleggsområdet er trangt og lite, dårlige snumuligheter. Nærmeste snuplass er ca.750 m fra anleggsområdet. Værforhold Værforhold er en faktor under arbeidet. Dersom det blir veldig mye nedbør vil elva bli større. I tillegg må ny rasfare vurderes ved store nedbørsmengder. Geoteknisk bistand vurderes innkalt dersom tilfelle. Vegens beskaffenhet Vegen er smal og svingete. Strekningen er ca 16 km lang og hele strekningen er mer eller mindre rasutsatt. Det er lite trafikk i området, ÅDT er under 100. Personbiler må møtes på møteplassene for å kunne passere hverandre. Vegen vil være stengt for alminnelig trafikk. Dette medfører at det ikke vil være tredjepersoner involvert. Unntak er et fiskeanlegg ved brua. Det blir laget en egen gangbru for personer som skal til og fra anlegget. Arbeidsvarsling Godkjent arbeidsvarsling skal foreligge før igangsetting av arbeider. Arbeid ved/på bru Det er fallmulighet 2-3 meter ned til elv. Dette skal tas hensyn til ved gjennomføring av SJA. Samtidige operasjoner: SJA skal gjennomføres dersom det pågår samtidige operasjoner. SHA-plan: Ev 70 Ytsenesbrua Side 13 av 37

58 5.Kommunikasjon: Dersom det blir forskjellige nasjonaliteter på anlegget skal dette tas hensyn til ved bruk av SJA. Alle parter som involveres i risikovurderinger må forstå definerte farer. Kommunikasjon må også tas hensyn til ved beredskap, varsling mv. Hengende last: Det skal ikke arbeides under hengende last. Spesielt Kjøring i anleggsområdet: Grunnet beskaffenheten til området vil det pågå rygging over flere hundre meter. Det må gjennomføres tiltak i forbindelse med ryggingen. Entreprenør må fremlegge en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Det skal lages tung sikring på snuplasser som benyttes. Arbeidslys: Arbeidslys må vurderes fortløpende under prosjektet. Det er statistisk høyere skadefrekvens ved overgang fra sommer til høstmørket. Lagring Lagring i frisiktsoner skal unngås. Riving og fjerning av bru Basert på beskaffenheten til området (elv, bratt fjell) er oppstartstidspunktet i starten av august. Dette er det antatt mest gunstige tidspunktet for å unngå rasfare og vannføring. Vannføring i elva vil være på sitt laveste. Dette er sjekket med NyE. Anleggsom rådet vil være avsperret. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 14 av 37

59 Produksjon av bruelement Gjennomføres utenfor anleggsområdet. Vil bli transportert via sjø eller veg. Transport av element Byggherren forelegges prosedyrer for transport. Entreprenør utfører SJA før oppstart. Godkjente maskiner og utstyr skal benyttes. Personell skal ha nødvendig opplæring/sertifikater. Montering av element Byggherren forelegges beregninger for løftepunkt og prosedyrer for montering, samt monteringsanvisning. Entreprenør utfører SJA før oppstart. Værforhold må vurderes ved SJA. Ved store nedbørsmengder må entreprenør drøfte med byggherre om videre tiltak skal gjøres. Avsperring og tilstrekkelig belysning av anleggsområdet ved montasjetidspunkt. Godkjent arbeidsvarsling skal foreligge. Godkjente maskiner og utstyr skal benyttes. Personell skal ha nødvendig opplæring/sertifikater. Arbeid i elv (fundamentering og erosjonssikring) Ved arbeid i elv skal SJA gjennomføres. Se ellers punktet om værforhold. Sprengning i dagen Det er ingen hus i nærheten av anlegget. Sprengning i dagen - må ta hensyn til nærliggende fiskeanlegg. Salveplan og sprengningsplan må forelegges før igangsetting. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 15 av 37

60 SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side i 6 av 37

61 3D0 ETA ctila: PROSJEKT: Fv 70 Ytsenesbrua PROSJEKTBESKRIVELSE: FORMÅL: Utarbeide byggherrens overordna risikovurdering lit HMS i kontrakten STED. Ørsta kommune DATO: Sjern wang, Marlanne Nære, Bragi F 8~oga on, Riohard Lunheim UTARBEIDET AV Riving av ek istrende bru og bygging av ny bru amt erosionssikring av Ytre Stenneselva PROSJEKTINFO IFT Bruelementene planlegges å prefabrikeres og monteres med kran p~ stedet. HMS: GRUNNLAGSOATA: Foreløpig byggeplan PRIORITETSLISTE C2 Itransport og monterlng av bruelement Fallende gjenstander Dl / Arbeid i elv (fundamentering, sprenging, erosjonssikring Rasfare, vannfaring I elva FORUTSETNINGER Montering av tunge element, og lang lafteavstand ved transport sjevegen I:~fl1 Oppstartstldspunktet er satt til det antatt mest gunstige tidspunktet for rasfare og vannforing Sjekket med NyE 75 SPESIFIKKE RIS1KOREDUSERENDETILJAK ~, Byiggherren forelegge beregninger for leftepunkt og pro e dyrer for tr n port og montering. samt monteringsanvisning. Entr.utferer SJA før oppstart Far oppstart, r.kontrakt C6 /Transport og monterlng av bruelement Påkjørsel C3 /Transport og montenng av bruelement Maskiner, (vet og sammenbrudd A6 I Riving og fjern ing av eks.bru Påkjarsel A3 I Riving og fjerning av eks.bru Maskiner, (vet og sammenbrudd) A2 I Rivlnr o ernln~ av eks,bru Fallende nstander Al I Riving og fjernlng av eksbru Rasfare, vannfaring i elva vegen er stengt for alm.trafikk. Trangt anleggsområde Trangt og lite anleggsomrade, d rlige snumuligheter. Nærmeste snuplass 300 m fra anleggsområdet Lite samtidighetav aktiviteter. Fv 70 er enfeitsveg med rasoverbygg og bruer med begrensa bæreevne. vegen er stengt for alm.trafikk. Trangt anleggsområde Trangt og lite anleggsomrade, darlige snumuligheter. Nærmeste snuplass 300 m fra anleggsområdet. Lite samtidighet av aktiviteter Anle omr.det er avs erret Oppstartstidspunktet er satt til det antatt mest gunstige tidspunktet for rasfare og vannfaring. Sjekket med NyE Avsperrlng og tilstrekkelig belysning av anl. området ved montasietidspunkt Godkjent arb var ung 75 Godkjente maskiner og utstyr. Personell skal ha nødvendige sertifikater flavsperring og tilstrekkelig belysning av anl. området.godkient arb.varsling. 75 Oet skal settes opp tung sikring ved snuplasser Unngå samtidige arbeidsoperasioner. SJA utarbeides ler oppstart. Cl ITransport og montering av bruelement Rasfare, vannfaring i E6 I Arbeidsvarsllng og trafikkavvikling lnkl.trafikk til og fra an I. området Påkjørsel E3 / Arbeldsversllng og t afikkavvikling Ink trafikk til og fra anl.området Maskiner, (vet og sammenbrudd DS /Arbeld I clv (fundamenterlng, sprenging, erosjonssikring) Sprenging DS I Arbeid I elv (fundamente ing, sprenglng, erosjonssikring) Maskiner, (vet og sammenbrudd) El I Arbeidsvarslin o, trafikkavviklin inkl.trafikk til o fra 04 I ArbeId I clv fundamenterin s gren In eros.nsslkrln. C4!Trans. ort o monterin av bruelement Falli s 0 fall fra Lefting av plastringsstein, forskalingselemnt, armering Oppstartstidspunktet er satt til det antatt mest gunstige tidspunktet for rasfare og vannfaring Sjekket med NVE Trangt og lite anleggsområde, dårlige snumuligheter. Nærmeste snuplass 300 m fra anleggsområdet. Vegen er stengt for alm ferdsel Trangt og lite anleggsomr de, d rlige snumuligheter Nærmeste snuplass 300 m fra anleggsområdet. Beskrivelsen angir forsiktig sprenging. Vegen stengt for alm.ferdsel, ingen nærliggende bebyggelse. Fiskeoppdrett nærheten Trangt anleggsomr.de, d rllge snumuligheter p. plassen Oppstartstidspunktet er satt til det antatt mest gunstige Bratt -Il å brustedet lattber. mot se Bruelement blir prefabrikert utenfor anl.området A4 I Rivin o f.rnin av eks bru Fall i seo fall fra ha ere nivå Fallmuli. het 2-3 meter i clv flværforhold vurderes ler transport og montaering av bruelemeni fl 20 20

62 6. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Basert på arbeidets omfang og byggherrens erfaringer, er det satt en byggetid på ca. 6 mnd. Dette mener byggherren skal være en forsvarlig byggetid for å kunne i vareta hensynet til HMS gjennom hele anleggsfasen. 5.2 Byggherrens tidspian For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: Byggestart: april 2014 Ferdig anlegg: Entreprenørens framdriftsplan Ligger på oppdatert eroom mappe Økonomi og framdrift 5.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt) -Ikke aktuelt SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 18 av 37

63 SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 19 av 37

64 7. Forhold på anleggsplassenlkontraktsområdet 7.1 Riggplan Byggherren henviser for dette punktet til Byggherreforskriftens 9, der det bl.a. fremgår at det skal stilles krav om at det treffes nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggs plassen god orden og fullt forsvarlige hygieniske forhold sikker atkomst til arbeidspiassene og sikre ferdselsveier avmerking og tilrettelegging av områder for lagring og oppbevaring av forskjellige materialer, særlig når det dreier seg om farlige materialer eller stoffer vedlikehold, kontroll før igangsettelse og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø lagring, håndtering og fjerning av avfall og farlige materialer forsvarlig arbeidstidsordninger tilfredsstillende personalrom forsvarlig innkvartering Rigg ved bevegelige arbeider- Ikke aktuelt 6.2 Arbeidstidsordninger Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Entreprenør skal fremvise godkjente arbeidstidsordninger før eventuelt disse iverksettes. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 20 av 37

65 6.3 Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Entreprenør skal utarbeide prosjekt tilpasset beredskapsplan. Målet med denne er at alle som arbeider på stedet skal være best mulig forberedt til å møte en alvorlig uønsket hendelse. Planen skal forefinnes ved alle arbeidssteder og skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere. Planen skal gi en oversikt over nødvendige ressurser, dvs. førstehjelpsutstyr, brannslukningsapparater, oppsugingsmidler, rømningsveger osv. Varslingsplan skal være en del av beredskapsplanen Beredskapsøvelser Det holdes ikke en beredskapsøvelse i løpet av kontraktsperioden Debrifing I tilfelle det forekommer hendelser som medfører tap av menneskeliv skal det gjennomføres debrifing av berørt personell. Planen skal inneholde informasjon om ressurspersoner som skal delta i og lede prosessen Varslingspian Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i plane SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 21 av 37

66 VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks- og fylkesveg Vedkommende :~ først får kjennsk hendelse 2 Brann: Politi: Arbeidstilsynet: Entre prenø ren $ representant: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Egen organisasjon: Byggeleder: Richard Lunheim Mesta AS HMS-koordinator: V~gtrafikksent,aIer, M i Richard Lunheim : ~ -~ Byggherre I L Prosjektieder: Marianne NærØ Avdelingsleder: Ove Nesje Lars Erik Hauer Tif: ~Ir Eirik Øvstedal Tif: v Regionvegsjef: AvdelingsdirektØr Knut Nauste Berit Brendskag Lied I_ Terje Moe Gustavsen Tif: SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 22 av 37

67 Heitrukket rød linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Heltrukket blå linje: Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Grovstiplet blå linje: Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 23 av 37

68 8. Avviksbehandling 7.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortiøpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. planforutsetningene Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 24 av 37

69 SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 25 av 37

70 7.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold Nei og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avvi ksbeha nd li ng. Nei SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 26 av 37

71 9. Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet med prosjektet. Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren (kopi eller innsyn): HMS-erklæring ved underentrepriser Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid Sprengningsplan Dokumentasjon på gjennomgått SJA Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått Oppdatert forhåndsmelding Oversiktslister Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling Referat fra vernerunder Avfallsplan Deklarasjon for farlig avfall Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er) HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten Opplæring og kompetanse Overtidslister Sykefraværsoversikter Skiftplaner og arbeidstidsavta ler Sertifikater og kontrollbøker Journal over spesielle hendelser Meldinger om avvik fra SHA-plan SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 27 av 37

72 For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert på følgende sted: Oversiktslister, Månedsrapportering HMS, RUH og avfallsrapporter ligger lagret i elrapp for prosjektet. http.// likehold/e LRAPP/Byggherre Andre HMS dokumenter ligger på eroom i mappe HMS I tillegg ligger relevante HMS dokumenter også lagret i prosjektkatalog på SVV sin interne server: O:\4\Prosjekt\43200 Spesia Iprosjekt konstruksjoner\fv.70 Ytsenesbrua\HMS Sveis: Fv. 70 Ytsenesbrua - Anskaffelse SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 28 av 37

73 10. Begreper/definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i arbeidstiden blir definert som overtid. løpet av sju dager uten at Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid Hi-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 29 av 37

74 Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatabtad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kroner. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 30 av 37

75 Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 31 av 37

76 11. Vedlegg - Vedlegg i Skjema for melding av avvik fra SHA-planen - Ved legg 2 Lover og forskrifter SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 32 av 37

77 Ved legg i Skjema,for melding avavvik fra SHA-planen Statens vegvese n Regio ~ Midt Prosjekt/kontra ktnr: PROFnr: Arkivref.: Fv 70 Ytsenesbrua MELDING OM AWIK FRA SHA-PLANEN Løpenummer: Dok. dato: Rev, dato: Dok.ansv.: Prosjekt: Kontrakt: Entreprenør: Byggherre: Avviket gjelder: Beskrivelse av avvik: (fylles ut av byggherren eller entreprenøren) Konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljo: SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 33 av 37

78 Levert av byggherre/entreprenor Akseptert av entreprenorlbyggherre Dato Signatur Dato Signatur Informasjon om bruk av skjemaet: 1. Skjemaet skal benyttes til å melde avvik fra SHA-planen som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. byggherreforskriftens 8, bokstav d. 2. Et avvik skal meldes av den som først blir oppmerksom på det - enten entreprenør eller byggherre. 3. Begge parter har ansvar for å melde avvik. 4. Byggherren skal behandle avviket og innarbeide det i SHA-planen. 5. Byggherren beholder originaldokumentet, kopi kan beholdes av entreprenøren. SHA-plan: Fv 70 Yt5enesbrua Side 34 av 37

79 Lover, forskrifter og Statens vegvesens håndbøker Vedlegg 2 Lover og forskrifter er rammebetingelser som enhver arbeidsgiver må forholde seg til. Det er enhver arbeidsgivers plikt å sette seg inn i aktuelle lover og forskrifter, drive opplæring og etterleve bestemmelsene i praksis. Denne oversikten er veiledende og det/den enkelte prosjekt/kontrakt må selv vurdere hvilke lover og forskrifter som gjelder for den aktuelle SHA-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 35 av 37

80 Lover og forskrifter BEST.NR. *) Allmenngjøringsloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernioven Forhandsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om verne- og helsepersonale 5 I 8 Forskrift om maskiner 522 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 544 (internkontrollforskriften) Forskrift om identitetskort (id-kort) pa bygge- og anleggsplasser 589 Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge 591 Forskrift om informasjons- og paseplikt og innsynsrett 592 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø pa bygge- eller anleggsplasser (byggherre 599 forskriften) Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 701 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 702 (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 703 (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeids- 704 miljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke 705 dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) Forskrift om administrative ordninger pa Arbeidstilsynets omrade (forskrift om admini- 706 strative ordninger) Forskrift om handtering av eksplosjonsfarlig stoff Veiledning om førstehielpsutstyr Sett inn eventuelle andre aktuelle forskrfter/lover SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 36 av 37

81 *) Best. nr. gjelder Arbeidstilsynets publikasjoner Opplistingen er ikke uttømmende. I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett a søke pa hvilke forskrifter som gjelder for ulike typer arbeid. Det henvises ogsa til eller www arbeidstilsynet.no SHA-plan: Fv 70 Ytsenesbrua Side 37 av 37

82 Geodataseksjonen Versjon 2.6 Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter

83 Innhold 1 Innledning Ansvar og roller Statens vegvesens ansvar Entreprenørs ansvar Generelle krav til utførelse Koordinatsystem og høydereferanse Krav til FKB-kart SOSI-hode Objektnivå Objekttype Datafangstdato Registreringsversjon Kvalitet Medium (betinget egenskap) Flatedanning av objekt Filstruktur og format Krav til NVDB SOSI-hode Objektnivå Objekttype Datafangstdato ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Kvalitet NVDB egenskaper Filstruktur og format Krav til leveranse av data for ledningsnett Komplett leveranse VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema Geometri Egenskaper Kobling mellom geometri og egenskaper... 20

84 1 Innledning Veiledning til krav om leveranse av data til FKB 1 -kart og NVDB 2 fra bygge- og driftskontrakter er et vedlegg til konkurransegrunnlaget. Vedlegget stiller krav til innhold, kvalitet og format på dokumentasjonen som skal leveres i henhold til Objektlista. Entreprenøren skal dokumentere alle utførte prosesser. Ved avslutning av anleggsfasen skal dokumentasjonen representere en digital versjon av anlegget. Endringer som oppstår som følge av driftskontraktene, rapporteres fortløpende eller i henhold til avtale slik at alle data er oppdatert i NVDB når driftsavtalen avsluttes. Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Norge digitalt (ND) er mottakere av data. 1 Felles KartBase (FKB) 2 Nasjonal VegDataBank (NVDB) Statens vegvesen side 3

85 2 Ansvar og roller Ansvarsfordeling mellom vegvesen og entreprenør. Figur 1. Ansvarsfordeling 2.1 Statens vegvesens ansvar Beskrive krav til dokumentasjon og leveranse av data som skal rapporteres til FKB-kart og NVDB Gjøre alle relevante dokumenter tilgjengelig på digital form Levere uttrekk fra FKB-originaldatabase og NVDB som grunnlag for rapportering av endrede og fjernede objekter Kalle inn entreprenør ved landmåler/stikker til avklaringsmøte vedrørende bestillingen Kontrollere og godkjenne digitale leveranser fra entreprenør Oppdatere FKB-kart og NVDB 2.2 Entreprenørs ansvar Levere innmålinger og annen dokumentasjon av som bygget i henhold til krav gitt i kontrakten Levere digitale data for endrede og slettede objekter som følge av bygge- eller driftskontrakten Levere leveranseprotokoll med eventuelle avviksmeldinger når det oppstår endringer i forhold til kontrakten. Leveranseprotokoll gjøres tilgjengelig på e-rom/prosjekthotell eller CD Dokumentere og levere egenkontroll av levert materiale ved bruk av SOSI-kontroll. Alle innmålingsarbeider og produksjon av SOSI-filer skal være i henhold til gjeldende geodatastandarder 3. Eventuelle påviste feil/avvik ved kontrollen skal kommenteres. Dette gjelder kun FKB-datasettene. Entreprenør er ansvarlig for å ha systemer til produksjon av FKB/NVDB datasett. 3 Se spesielt Kart- og geodata, SOSI-standarden og Produktspesifikasjon Felles KartdataBase Statens vegvesen side 4

86 3 Generelle krav til utførelse Krav til utførelse gjelder hvordan den digitale dokumentasjonen er bygd opp og organisert, for eksempel navngiving av filer, koding av objekter og utførelse av innmåling. Andre håndbøker fra Statens vegvesen stiller krav til den faglige utførelsen ved prosjektering og bygging. Krav til utførelse medfører krav til kompetanse hos entreprenør innenfor områdene SOSI 4 og FKBproduktspesifikasjon. Det medfører også krav til programvare med funksjonalitet innenfor produksjon og bearbeiding av geografiske data. Kompetanse i bruk av SOSI-kontroll er også en forutsetning. Det skal leveres geometri for alle objekttyper i Objektliste for data til FKB-kart og NVDB fra byggeog driftskontrakter, heretter kalt Objektlista. Utvalget i Objektlista er veiledende og entreprenør skal dokumentere ny situasjon for FKB-kart og NVDB iht gjeldende FKB produktspesifikasjon og NVDB Datakatalog. Eventuelle tillegg eller avvik i forhold til Objektlista skal kommenteres i leveranseprotokollen. Figur 2. Objektlista 3.1 Koordinatsystem og høydereferanse For byggekontrakter leveres data i det koordinatsystem og i den høydereferansen som er benyttet på det enkelte anlegg dersom ikke annet er avtalt. For driftskontrakter leveres data i EUREF89, aktuell UTM-sone og aktuell høydereferanse (NN1954 eller NN2000) dersom ikke annet er avtalt. Med aktuell menes kommunenes offisielle referansesystemer. 4 SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er et dataformat som er en Norsk Standard utviklet av Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata Statens vegvesen side 5

87 4 Krav til FKB-kart Full oversikt over de ulike FKB-datasettene og tilhørende produktspesifikasjoner finnes her: Produktspesifikasjonens Generell del inneholder nyttig informasjon som beskriver hovedprinsipper og generelle egenskaper og anbefales lest. Som vedlegg til veiledningen finnes tre skisser som viser sammenhengen mellom temakoder og objekttyper for typiske vegobjekter. Det benyttes ikke lenger temakoder i SOSI. En liste som viser temakoder og objekttyper vedlikeholdes fortsatt som en del av SOSI-standarden. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til SOSI-standard FKB-B produktspesifikasjon versjon som angitt i Objektlista. Aktuelle objekttyper for prosjektet er spesifisert i Objektlista. FKB-kart skal også dokumenteres i tunneler. 4.1 SOSI-hode I en standard leveransefil er det noen egenskaper som skal være i SOSI fil-hode. Dette er egenskapene gjengitt i eksempelet under:.hode 0:..TEGNSETT ISO TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ ENHET 0.01 VERT-DATUM NN54..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON SOSI-NIVÅ 4..INNHOLD PRODUKTSPEK FKB-Bygning 4.01 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres Andre egenskaper som kan ligge i SOSI fil-hode er:..produsent (Firmanavn) Statens vegvesen side 6

88 GangSykkelvegkant GangSykkelveg GangSykkelvegkant Vegdekkekant og vegskulderkant (lik geometri i grunnriss og høyde) Kjørebanekant (hvitstripa) Veg (senterlinje) Kjørebanekant (hvitstripa) Vegskulderkant Vegrekkverk Vegskulderkant Kjørebanekant (hvitstripa) Veg (senterlinje) Kjørebanekant (hvitstripa) Sykkelfelt (senterlinje) Fortauskant og Vegskulderkant (lik geometri i grunnriss og høyde) FortauskantYtre Koordinatsystem kan angis slik: DEF..KOORDSYS H2 22 UTM sone 32 basert på EUREF89 23 UTM sone 33 basert på EUREF89 25 UTM sone 35 basert på EUREF NTM 5 sone5 basert på EUREF NTM sone 20 basert på EUREF89 Tabell 1. Koder for Koordinatsystem (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) 4.2 Objektnivå Beskrivelse av egenskapersom skal ligge på objektnivå (eksempel Vegrekkverk):.KURVE 41:..OBJTYPE Vegrekkverk..DATAFANGSTDATO REGISTRERINGSVERSJON FKB KVALITET HREF TOP..MEDIUM L..NØH Objekttype Navn på objekttype, unikt innen SOSI objektkatalog. Gang- og sykkelveg Asfaltveg Asfaltveg Sykkel-felt Fortau Figur 3. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) 5 NTM står for Norsk Transversal Mercator, datum gjerne benyttet i byggeprosjekter Statens vegvesen side 7

89 Referansestolpe ParkeringsområdeAvgrensning SkråForstøtningsmurAvgrensning Terrenglinje Fasadeliv (HREF FOT) Voll Trafikkøykant Skiltpunkt Vegrekkverk MastVeilys Skjerm StolpeEnkel InnmåltTre MurLoddrett Busker SkjæringKant (Terrengform) VeggrøftÅpen Vegskulderkant Vegdekkekant Kjørebanekant (hvitstripa) Veg (senterlinje) Kjørebanekant (hvitstripa) Vegdekkekant Vegskulderkant TerrenglinjeVeg(Terrengform) Vegskulderkant Vegdekkekant Kjørebanekant (hvitstripa) Veg (senterlinje) Kjørebanekant (hvitstripa) Fortauskant og Vegskulderkant (lik geometri i grunnriss og høyde) FortauskantYtre Asfaltveg Trafikkdeler Asfaltveg Fortau Figur 4. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Figur 5. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Statens vegvesen side 8

90 4.2.2 Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO Registreringsversjon Angir hvilken versjon av registreringsinstruksen som ble benyttet ved datafangst. Eksempel:..REGISTRERINGSVERSJON FKB Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Kvalitet egenskapen er i FKB-kart påkrevd på alle dataobjekter med unntak av fiktive linjer og flateobjekter. Angis med målemetode, nøyaktighet, synbarhet, målemetode for høyde og nøyaktighet for høyde. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET Målemetode Metode for måling i grunnriss (x, y) og høyde (z). Det stilles ikke krav til hvilken målemetode som benyttes, men nøyaktigheten. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..målemetode H2 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Målt i terrenget Terrengmålt 10 Totalstasjon 11 Annet Tatt fra plan 18 GPS/Treghet. Tilpasset standarden Satellittbasert posisjonsbestemmelse GPS Fasemåling, statisk måling Tidligere GPS, differensiell 93 GPS Fasemåling, andre metoder Utenom RTK. Tidligere GPS-Absolutt, 94 fase Kombinasjon av GPS/Treghet 95 GPS Fasemåling RTK Realtids kinematisk måling. Tidligere 96 GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS Fasemåling, float-løsning 97 Tabell 2. Koder målemetode (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 9

91 Nøyaktighet Krav til nøyaktighet på data skal generelt være i samsvar med FKB-spesifikasjonen. Følgende krav er aktuelle: Nøyaktighetsklasse FKB-STANDARD Klasse 1 FKB-A Grunnriss 0.15 m Høyde 0.15 m FKB-B Grunnriss 0.20 m Høyde 0.20 m Tabell 3. Tabellen viser krav til nøyaktighet etter klasse (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Kravet til innmåling følger av FKB-standarden for overleverte grunnlagsdata. Det er et krav at punktfordelingen i en KURVE skal være slik at det rette linjeforløp mellom punktene ikke skal avvike fra det virkelige linjeforløpet, både i grunnriss og høyde (pilhøyde i grunnriss og høyde), med mer enn toleransen for stedfestingsnøyaktighet for den aktuelle objekttype. For byggekontrakter benyttes håndbok 018 og 025. Krav til toleranser angitt i disse håndbøkene anses å ligge innenfor kravene til nøyaktighet for FKB-A. Når produktspesifikasjoner til NVDB foreligger, vil det være naturlig at krav til nøyaktighet for data til NVDB følger disse spesifikasjonene. Nøyaktighet oppgis i cm Synbarhet Synbarhet angir hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen. Ved nyanlegg er kun kode 0 aktuell. Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 0 Tabell 4. Kode for synbarhet (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 10

92 HREF HREF er påkrevd for enkelte objekttyper. Følgende avvik gjelder i forhold til FKB-standarden: Objekttype Vegrekkverk MastVeilys InnmåltTre StolpeEnkel LuftledningHSP Avvik Kun høydereferanse topp tillates. Husk å beskrive..href TOP i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Medium Medium er påkrevd for enkelte objekttyper. Objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten. MEDIUM benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten. For eksempel på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..medium T1 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode I Bygning/Bygningsmessig anlegg B I Luft L På Terrenget/På bakkenivå default T Under terrenget U Tabell 5. Koder for medium (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Figur 6. Eksempel på registrering av trafikkøy som delvis ligger på bru. Her er det benyttet VegkantFiktiv (grønn stiplet) for å avgrense delen av trafikkøya som ligger oppe på brua (MEDIUM L). Bilde er hentet fra FKB Produktspesifikasjon. Eksempel:..MEDIUM L 4.3 Flatedanning av objekt Følgende objekttyper skal flatedannes (SOSI-nivå 4): Bru FrittståendeTrapp GangSykkelveg Statens vegvesen side 11

93 KaiBrygge SkråForstøtningsmur Takoverbygg Trafikkøy Veg Elv Bygning Traktorveg I endene for Veg og GangSykkelveg benyttes VegkantFiktiv som avgrensning. For KaiBrygge benyttes FiktivAvgrensningForAnlegg for å danne flate. Ellers omfatter Objektlista øvrige tillatte avgrensningslinjer som beskrevet i FKB-produktspesifikasjon for disse objekttypene. Figur 7. Eksempler på aktuelle objekttyper (Kilde: FKB Produktspesifikasjon). Statens vegvesen side 12

94 4.4 Filstruktur og format Standard objektliste omfatter følgende datasett: FKB-Arealbruk FKB-BygnAnlegg FKB-Bygning FKB-LedningElTele FKB-LedningVa FKB-Naturinfo FKB-Terreng FKB-Vann FKB-Veg FKB-Vegnett Leveransen skal bygges opp datasettvis i samsvar med inndelingen i FKB. Hvert datasett har i henhold til produktspesifikasjonene et sett med lovlige objekttyper. Disse objekttypene samsvarer med objekttypene i kolonne Objekttype i Objektlista. Data skal leveres på SOSI-format på den versjon Objektlista spesifiserer. Følgende navneregime skal benyttes (her med Fylkesveg 489 som eksempel): FV489_FKB-Veg FV489_FKB-Terreng FV489_FKB-BygnAnlegg Endrede og slettede data leveres på egne filer og følgende navneregime skal benyttes: FV489_FKB-Veg_endret FV489_FKB-Terreng_endret FV489_FKB-BygnAnlegg_slettet Statens vegvesen side 13

95 5 Krav til NVDB Leveransen skal være i henhold til gjeldende versjon av datakatalogen i NVDB og gjelder kun objekter knyttet til Europa-, Riks- og Fylkesveger (både bilveg og Gang- og Sykkelveg) Ulike fagsystemer har egne objektkataloger som er tilpasset NVDB-datakatalog og SOSI-formatet. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til spesifikasjoner i Objektlistas egenskapsskjema. 5.1 SOSI-hode Ved leveranse til NVDB benyttes spesiell informasjon i hodet for å beskrive NVDB Datakatalogversjon (opplyst i Objektlista) og SOSI-NVDB format. Følgende opplysninger skal inngå i hodet:.hode 0:..TEGNSETT ISO TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ ENHET 0.01 VERT-DATUM NN54..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI_NVDB_VERSJON 1.0..DATAKATALOGVERSJON SOSI_VERSJON 8.1 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres 5.2 Objektnivå Til forskjell fra FKB-kart leveranseform skal egenskaper angis med egenskapsverdier i henhold til datakatalogen som vist i eksemplet nedenfor for objekttype kum:.punkt 1:..OBJTYPE Kum_83..DATAFANGSTDATO ID (benyttes i alternativ leveranseform)..kvalitet AvstandFraVegkant_ Bruksområde_ Diameter_ DybdeTilUtløp_ Dybde_ InngårIDrenssystem_ Type_ NØH Eksemplet viser en kum som har objekttypenummer 83 i NVDB. AvstandFraVegkant har egenskapstypenummer 2388 og bruksområde egenskapstypenummer Verdien 2939 for bruksområde Objekttype Navn på objekttype, unikt innen NVDB Datakatalog. Eksempel: Statens vegvesen side 14

96 Rørledning_77 Elektrisk kabel_92 Grøft, lukka_78 Rørledning_77 Elektrisk kabel_92 Grøft, lukka_78 Fortau_48 Kantstein_9 Vegoppmerking, langsgående_99 Kum_83 Senter linje Grøft, åpen_80 Beplantinger_274 Grasdekker_15 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Leskur_25 Repos/Venteareal_767 Trafikklomme_47 Vegskulder/Vegkant_269 Vegoppmerking, langsgående_99 Fartsdemper_103 Nedsenka kantstein_10 Vegoppmerking, langsgående_99 Fortau_48 Kantstein_9 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Signalanlegg_89 Signalpunkt_90 Signalhode_91 Belysningspunkt_87 Lampearmatur_88 Lysmast/Lysstolpe_181..OBJTYPE Kum_83 Gang- og sykkelveg Figur 8 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) Statens vegvesen side 15

97 Vegdekke_241 Bærelag_226 Avrettingslag_791 Forsterkningslag_229 Stikkrenne/Kulvert_79 Rørledning_77 Grøft, lukka_78 Rørledning_77 Elektrisk kabel_92 Grøft, lukka_78 Rekkverk_5 Rekkverksstolpe_33 Rekkverksende_176 Støtpute_542 Vegoppmerking, langsgående_99 Vegskulder/Vegkant_269 Vegoppmerking, langsgående_99 Vegoppmerking, langsgående_99 Vegskulder/Vegkant_269 Trafikkdeler_172 Rekkverk_5 Vegskulder/Vegkant_269 Vegoppmerking, langsgående_99 Vegoppmerking, langsgående_99 Kum_83 Nedsenka kantstein_10 Vegoppmerking, langsgående_99 Fortau_48 Kantstein_9 Leskur_25 Repos/Venteareal_767 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Belysningspunkt_87 Lampearmatur_88 Lysmast/Lysstolpe_181 Sykkelfelt Figur 9 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Eksempel:..ID For beskrivelse av alternativ leveranseform, se vedlegg 1. Statens vegvesen side 16

98 5.2.4 Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET Kvalitetsegenskapene er beskrevet i kapittel NVDB egenskaper Objektene skal beskrives med påkrevde egenskaper. Hvilke egenskaper som er påkrevd til objektene er tilgjengelige på: versjon merket som Objektliste. Egenskapene kan også hentes fra Objektlista (egenskapsskjemaene). Eksempel: Figur 10. Påkrevde egenskaper til objekttypen Kum vist i NVDB Datakatalogen Statens vegvesen side 17