Bengt-Ole. Innhentet av livet

Transkript

1 Bengt-Ole Innhentet av livet

2 Bengt-Ole Nordström bor i Oslo og har livnært seg som visesanger og kulturarbeider i over 25 år. Sangene på CD-en har blitt til i løpet av de siste par årene. Dette er hans første CD. Sangene er skrevet ut fra en stor og varig kjærlighet til skjønnhet og mening i gode tekster og melodier. De er inspirert av bl.a. Erik Bye, Olle Adolphson, Jaques Brel og Alf Prøysen, med et hint av finsk, burlesk humor à la Bengt Ahlfors. En stor takk til inspiratorene Marius Holth og Odd Runar Gulbrandsen for utfordringer til å komme i gang og for idéer og tilbakemeldinger underveis. Uten Marius og den ukentlige stemmegruppa hans på Trafo n på Tøyen ville det ikke blitt noen CD. Produsent Ingar Helgesen og lydtekniker Morten Fjøss Augustinius fortjener en like stor takk. De har bidratt med idéer, interesse, innsikt, varme, tålmodighet, og inspirasjon hele veien. Musikerne har bidratt til stunder av ren lykke. De har formet stoffet med levende interesse, følsomhet og ufattelig dyktighet og kreativitet. «Takk» blir et fattig ord! Til slutt en varm takk til mine aller nærmeste for oppfordringer, inspirasjon, idéer, hjelp, uvurderlig støtte og tålmodighet over lang tid!

3 Mot høst Jeg har vandret fra blåne til blåne med en ryggsekk av lengsel og angst. Jeg har vandret mot sol og mot måne jeg har rodd langt mot hav etter fangst. Jeg har skimtet et bål i det fjerne, jeg har lett etter ballast på hav. Jeg har styrt etter fyr og lanterne mens jeg seilte fra uro og krav. Men nå blåser det høstlige vinder, jeg kan se at min reise var flukt. Jeg vil stanse og se om jeg finner en fred som kan føre til frukt. For det kommer en dag hvor du ikke lenger orker å leve som narr. Grip da spillets usynlige brikke, stans og snu deg mot sjelens arr. Hvis du tør, så hold opp med å rømme, ta en sjans på å møte deg selv. Spar din kraft ved å slutte å dømme, kast ditt image som eksepsjonell. Finn et sted hvor du kan kaste anker, legge til der ditt hjerte vil bo. Glemme gamle, ubruk lige tanker, la din utslitte sjel finne ro.

4 Trekkspiller n Min venn ble en gang putta inn på Ila, han satt i fengsel flere år. Han sa han var blitt lurt og var fortvila, man høster sjelden som man sår. Min venn var langt fra no n forbryter, han var en godlynt humorist. Nå satt han der og øvde trekkspill så bitter og trist. Min venn spilte trekkspill så murpussen singla fra taket i cella der han satt og sonet sin dom. Min venn spilte trekkspill så lampene dingla som pendler i nabo nes rom. Min venn spilte trekkspill, han spilte for livet, han spilte bort sorgen i prima akustikk. Han utvidet daglig sin trekkspillteknikk og sonet for full musikk. En dag han hadde fått seg frigang, han skulle gå på restaurant. Da møtte han en loslitt tigger som satt i gågata og sang. På kneet hadde han et trekkspill, han var en ekte musikant. Min venn bad tigger n med på middag. - Han svarte galant:

5 Jeg er jo på arbeid og kan ikke gå fra min plass her jeg sitter hver en kveld og tjener mitt brød. D er synd å forsmå, men du må jo forstå, så takk skal du ha, og adjø! Han trylla med toner så tårene spruta, på folk som sto rundt ham og hørte på hans spill. Min venn rusla bort, men han kommer i tvil: snur om, for det er no han vil: Hvis du har tillit til en fremmed kan jeg ta plassen din i kveld. Her har du til en bedre middag på byens beste Grand-hotell. For jeg kan også spille trekkspill, jeg ska kke sitte her til pynt og du beholder alt jeg får inn, hver bidige mynt. Min venn spilte trekkspill så gågata stoppa i åndeløs stillhet for å høre valsens magi. Og mynter ble droppa, så potten ble toppa i trekkspillets plastetui. Da tigger n kom mett og fornøyd fra sin middag min venn bød ham hele fut ralet fylt med mynt. Men tigger n han nekta: vi er jo beslekta. Min bror! La oss dele det likt!

6 Tango for høysensitive Har du det bra? - Da blir jeg glad Men hvis du går, - er jeg den første som forstår! Jeg vil deg vel, vil alle vel, men glemmer stadig vekk meg selv. For jeg er overfølsom, høysensitiv Overfølsom, men full av indre liv. Har høydeskrekk og stadig vekk får min basale trygghet nok en knekk. Høyt på en bro, - jeg blir helt mo men tør ke hoppe, - er redd for blod! Jeg hiver lommeboka, smarttelefon, nøkkelknippe, - farvel siv lisasjon! En stor butikk med høy musikk det gir meg stadig en akutt panikk. Det sier PLING! En flom av ting, en indre stemme roper SPRING! Jeg springer ut på gaten, høysensitiv, ut på gaten jeg springer for mitt liv! Jeg løp til NAV, de brøt meg av med sine strenge diagnosekrav. Du æ kke gal, - nesten normal, og har et stort potensial. Du-er-bare overfølsom, høysensitiv overfølsom, og hyperkreativ!

7 En skog av mørke fedre En skog av mørke fedre står og luter seg mot snoen i nordavind en kveld i januar. Du famler mellom frossent bar, du leter etter noen. Det kjennes rart å kalle det for Far. Og trærne står og ruger over hver sin hemlighet, de likner mest av alt på hver sin gammeltestament-profet. Du venter et profetsignal i skogens mørke katedral, et skulderklapp - et tegn fra en som vet. Men skogens frosne fedre, de har aldri tenkt å si no de rister bare sakte på sitt bar. og disse stumme fedre, de har aldri tenkt å gi no, har aldri tenkt å gi deg noe svar. For disse menn ble frostskadet den gang de selv var små. De ser jo at du står der, men de ha kke sjans til å forstå. De aner ikke hva du trenger, kanskje bortsett fra litt penger, og nå er det for sent, nå må du gå! Et rom av indre tomhet står og gaper inni sjelen. Du kan ke slåss mot no som ikke er. De r hardt og kaldt å grave etter føde midt i telen. Det æ kke lett å varme seg på trær. En hær av frosne fedre har masjert i tusen år, igjennom gen rasjoner har de tråkket i de samme sår. En liten stund er jorden din, kan du forvandle is til vin? Kan tusen vintre tine på en vår?

8 En kjærlighetshistorie Det var en gang en gutt som så på jenter som gudinner og så perfekte ves ner ville aldri se på ham. Han satt dem høyt på pidestall fullkommenhetens kvinner og hvis de tittet ned på ham, - da ble han stum av skam. Han skjønte at han eide ikke draget. Han tenkte: Kanskje skyldes det min mage? Han slanket seg til klærne slang, det hjalp - ikke det grann. Han kjøpte seg gitar og ville dåre dem med sang. De lyttet først litt prøvende, men siden gikk de hjem. Det lengste noen strakk seg var å takke med en klem. Og gutten han ble voksen og han svarte på annonser, jo lenger bort de bodde, desto tryggere for ham. Den første kom fra Brønnøysund, han syklet dit en sommer. De kysset uten attrå, han var skjelvende og klam. Først siden fant han ut at hun var lespe. De klinte, men hun måtte stadig gjespe. Da fikk han følge med en ny, med sunnmørsk fløyelsblikk, hun var så slank og søt og sky, det strømmet myk musikk. Hun sa hun ville gifte seg, det va kke til å tro. Han ble så redd, fikk full panikk, sa takk for seg, og dro.

9 Og siden gikk det slag i slag med skyggebokse-forhold. Han fant frem til de kvinner som var like redd som ham. De entret begge ringen med usynelige skjold, jo nærmere, jo lenger bort, var boksernes program. Til slutt var han helt utslitt av å flykte. Han ville være bedre enn sitt rykte: Med kniven tett mot strupen ble han gift i nittitre. Det kjentes som et fallskjermhopp og ble ingen suksess. De dalte ganske pent men landet i et tornekratt. De trasket hver sin retning bort og kjente seg forlatt. Han ble så trist og rastløs at han la seg ut på nettet, det ga ham ingen lettelse å endelig være skilt. Blant alle verdens kvinner, kanskje finner jeg den rette? Han fryktet at hans aller siste sjanse var forspilt. Men svarene de drysset inn på skjermen. Han rakk ikke å svare hele svermen! Det ble et iltert vepsebol med chatting sent hver kveld. Han takket nesten alle med et hjertevarmt farvel. Han møtte noen få av dem, men siden tok det slutt. Den siste var to meter høy, han flyktet resolutt. Nå er visa mer enn lang nok. Jeg skal spare deg for mere. Om hva som skjedde siden får du bruke fantasi n. Men ingen bør bli prektige og ingen skal hovere. En livsdans på nevroser er en mesters disiplin.

10 Ingunn og Bengt-Ole Ingar og Bengt-Ole Inger Trond i dyp konsentrasjon Gjermund

11 Freddy Trond Morten bak Freddy Morten (nærmest) og Ingar i studio Espen

12 Solnedgang på Malmøykalven Lykken kan være en robåt for to i Indre Oslofjord. Ei sjekte glir ut gjennom Grønsund mens vi kaster loss i vår pram. Det er en guddommelig kveldsstund mens dagen var lummer og klam. Vi skåter vår båt gjennom sundet for nakken er gammel og stiv. Ei grågås står vakt på ei grunne med reiret sitt skjult bak litt siv. Og sundet er stille som kvelden et speilbilde i akvarell. Nå roper den første tjelden, vi kruser på himmelen selv. Snart runder vi Malmøyas sydstrand på vei ifra hverdag og press. Her finner vi rytmen som tospann vi ror til vi er i vårt ess! En blomstring så frodig som Eden med strandnellik, stork nebb og hegg. Vi følger den vanlige leden til Kalven, og kaster vår dregg. Her har vi vår fineste strandplett på grus mellom solvarme fjell. En vannmelon deles som forrett, d er grillspyd med kylling i kveld.

13 Når sola går ned i sin gullrand da skyver vi fra og ror bort, mens himmel og hav er i solbrann en skarp silhuett står i sort. For skarven der oppe på staken den viser oss leden vår hjem. Vi lander, med tresmak i baken, men evighetsporten på klem.

14 Mitt NAV Hva du enn har av diagnose, om du er i full narkose, du har restressurser menneske, - be shure! Vi er din velferdsprodusent så bare sett deg ned og vent. Men husk å sende oss din CV før du dør! Du må skrive n elektronisk men om sykdommen er kronisk, vil den ikke passe inn i vår logikk. Vi har blitt døve på det øret, sånt no vil vi ikke høre, vi har hovedfag i avstengningsteknikk og - vi har utviklet vår egen semantikk. Kjære tvangs-arbeidssøker, glem om gjelda bare øker, Mot i brystet, Løft ditt hode, Kjemp for liv og statsbudsjett. Du får gratis, tvungen coching, du får treningstips og bøker, kurs om stressmestring og karbofri diett. Men vi ser ikke på individer, d er så plagsomt når de lider. Bedre å se allting som system. Vennligst spar oss for din diagnose, skån oss for din tvangsnevrose, nevn ikke ditt lungeemfysem. Vi er så trøtt av alle plager og problem! Og vi tror ikke på legen din han har nok lest sin medisin men gjør seg best med sprøyte og skalpell.

15 En gang trodde vi på diagnoser, medisin i store doser. Nå tror vi nesten bare på oss selv, ja, nå tror vi faktisk bare på oss selv! Sjøl så sitter jeg og venter på et skjema som de henter, og jeg skjønner ikke hvorfor eller hva som står på spill. Det var et enkelt spørsmål som jeg hadde, saksbehandler n satt og bladde, og jeg går hjem med femten spørsmål til. For han behandler bare saken mens han klør seg litt på haken, og han kaster knapt et blikk på min person. Meg har aldri noen sett og møtt og derfor er jeg kronisk trøtt. Jeg anbefales trening og mosjon, mot min overvekt og mot min depresjon. Mitt egenverd det plukkes bort, d er raskt og systematisk gjort, jeg drives ut i skammens mørke hav. Der kavet jeg som barn engang, nå traff de meg med boomerang, nå dras jeg ned i dypet av Mitt NAV. Da en bruker kom med kniven og en annen med gevær toet alle sine hender, sånt no skjer jo ikke her! Men når egenverdet krenkes kan enhver bli desperat. Da blir symptombærer n et logisk resultat. Den neste kommer kanskje inn med en granat.

16 Hymne fra eplehagen Gamle eplehager blir til lønnsomme prosjekter, fire golde funkishus blir fete salgsobjekter. Skjønnheten må flykte stadig lenger ut av byen, står ikke på menyen til tidens arkitekter. Hvor ble den av, den gamle eplehagen, der vi gikk i strå til magen, sol og skygge danset mellom løvverk og hus. Et over hundreårig paradis er lagt i grus. Husene er moteriktig kledd i grånet lerketre en utslitt mellomkrigsklisjé av uttrykkstomme kasser. Fire blanke griller på kvadratiske terrasser, fire trendy solsenger med kullsorte madrasser. Hvor ble det av det gamle sveitserhuset, kjerrevei med gress i gruset, glassveranda, kniplings-treverk, lys og luft. Der hadde skjønnheten en bolig, - fremfor kald fornuft. Anti-estetikk er blitt den nye kalde mote. Hver bydel får sin kvote av heslige kvartaler. Svarte, brune, askegrå, i dystre mat rialer, som avsvidde atomkraftverk, fra skjønnhetskannibaler. Hvor ble den av, den gamle skjønnhetslengsel, utdatert, - i tidens fengsel, skjønnhet må snart søkes opp i egne reservat. Bak høye murer ligger skjønnhetsantikvariat.

17 Der veien tar slutt Det kan finnes buddhistisk livsvisdom i et norsk folkeeventyr Det er alltid en sti der hvor veien tar slutt, det blir alltid en brist i en mur. Når du møter et endepunkt, - stans et minutt, husk å se deg litt rundt før du snur. Kanskje ser du at stien er deilig å gå og at muren forvitrer mot nord. Men du måtte helt hit for å kunne forstå, før var avstanden altfor stor. Der hvor veien tar slutt får du livet som lønn hvis du stanser og ser deg omkring. Husk historien om jenta som falt i en brønn, * - først forsto hun vel knapt noen ting. Men hun ante nok, - hun var falt ned i seg selv da hun våknet på sommerlig vang, og hun så og forsto seg på mangt denne kveld, ja, selv fuglenes ord når de sang. Så ta fatt på de stier du aldri har gått, du blir sterkest på gyngende grunn. Tenk på all den erfaring du aldri har fått mens du levde forsiktig og sunn. Og når reisen din end lig tar slutt langt mot kveld har du kanskje begynt på en ny, hvis du øyner en skinnende gyllen tunell lik en soloppgangs svimlende gry. * I eventyret «Mannedattera og kjerringdattera»

18 Walzheimer Han husker ikke noe fra i går men deler gjerne minner fra sine unge år, Han glemmer ofte: - har jeg spist? - men minns han en gang ble jurist. Det hender at han trenger til en tår. Da ser han plutslig sin barndoms pram, den hette Fram, et storslått navn. Han elsker duften av hav og tang og bølgeskvulp mot strand. Nå vet han nesten ikke hvor han er, han øyner ikke skogen, d er altfor mange trær. D er best å sitte helt i ro, så n ikke risikerer no. Han vet han har et velbrukt jaktgevær. Da demrer langsomt hans ungdoms fjell septemberkveld i akvarell, når fjellet blåner som hilm len selv går alt mot blå pastell. Hvem er den kvinnen i så fine klær? Hun likner litt på henne han engang holdt så kjær, men denne er nok mer antikk, skjønt hun har varmt og kjærlig blikk. Det demrer langsomt for ham hvem hun er. Han minns de danset sin sommerdans, en myk St. Hans, med blomsterkrans, han fridde blygt, ja han tok sin sjans og hun ble bare hans. Du skjønner vel for lengst hvordan d er fatt? Vår gamle venn han pendler mellom dag og skoddenatt. Nå bor han på et sykehjem et menn ske i et stort system, han kjenner seg forvirret og forlatt. Da høres toner av kjent musikk, en Veslefrikk-mirakeldrikk. Han danser vals med en frisk replikk og stjerneglans i blikk.

19 Hvem har spilt hva? Mot høst Trond Lien: Piano Freddy Holm: Gitarer, fiolin, cello og bratsj Gjermund Silset: Bass Ingar Helgesen: Perkusjon og munnspill Trekkspiller n Trond Lien: Piano og synth-pads Gjermund Silset: Bass Ingunn Bjørgo: Trekkspill Espen Leite: Trekkspill Tango for høysensitive Freddy Holm: Gitar og mandolin Espen Leite: Trekkspill Ingunn Bjørgo: Trekkspill Morten Fjøss Augustinius: Bass og vibrafon Ingar Helgesen: Perkusjon Ingar Helgesen og Morten Fjøss Augustinius: Trommeprogrammering En skog av mørke fedre Trond Lien: Piano og keyboards Freddy Holm: Lapsteel Gjermund Silset: Bass Inger Molvik: Obo Bengt-Ole Nordström: Stringpad En kjærlighetshistorie Trond Lien: Piano og keyboard Gjermund Silset: Bass Ingunn Bjørgo: Trekkspill Freddy Holm: Cello, fiolin og bratsj Solnedgang på Malmøykalven Ingunn Bjørgo: Trekkspill Espen Leite: Trekkspill Ingar Helgesen: Perkusjon Bengt-Ole Nordström: Gitar Morten Fjøss Augustinius: Bass og keyboards Ingar Helgesen og Morten Fjøss Augustinius: Trommeprogrammering Mitt NAV Trond Lien: Piano Gjermund Silset: Bass Freddy Holm: Cello, bratsj og banjo Hymne fra eplehagen Trond Lien: Piano og synth-pads Gjermund Silset: Bass Freddy Holm: Lapsteel, cello og fiolin Der veien tar slutt Trond Lien: Piano og keyboard Freddy Holm: El-gitar, akk. gitar og fiolin Morten Fjøss Augustinius: Bass Ingar Helgesen og Morten Fjøss Augustinius: Trommeprogrammering Walzheimer Trond Lien: Piano Gjermund Silset: Bass Inger Molvik: Obo Freddy Holm: Manolin Bengt-Ole Nordström: Stringpad Vokal på alle sangene: Bengt-Ole Nordström

20