Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i 2013.

Transkript

1 Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i lph/3 Alle programmer er nå ferdig vedtatte. Alle utdrag som er gjengitt under er direkte sitater fra partienes dokumenter [henvisninger i klammer]. Spesielt relevante punkter er uthevet i grønt. Andre ganger kan det være vel så interessant hva partiene ikke nevner... Rødt PRINSIPPROGRAM FOR Den sosialistiske staten må være sekulær og samtidig garantere religionsfrihet. ARBEIDSPROGRAM FOR Religions- og livssynsfrihet Norge er i dag et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Rødt er for full religions- og livssynsfrihet. Dette står i motsetning til å ha en offentlig statsreligion. Vi går derfor inn for skille mellom stat og kirke. Staten skal være religiøst og livssynsmessig nøytral og beskyttende. Det er ikke et spesielt statlig ansvar at tros- og livssynssamfunn skal ha et økonomisk grunnlag for sin virksomhet. De må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner som søker støtte til sin virksomhet. Rødt anerkjenner ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men kan ikke akseptere aktiviteter som bryter med norsk lov, slik som f.eks. Likestillingsloven. Rødt vil ha et filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen trosretninger. Elevene i grunnskolen må få ei nøytral opplæring om forskjellige ideologier og religioner. Innen et slikt fag er etablert, må det innføres full fritaksrett. Rødt vil ha en religions- og livssynsnøytral skole. Likebehandling Det må bli reell likestilling når det gjelder tilgang til religiøs og livssynsmessig omsorg ved store ulykker, på sykehus, i fengsel og i forsvaret. Kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpassa de ulike tros- og livssynssamfunns behov. Rødt mener at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som representerer de fleste tros- og livssynssamfunn i Norge, er en viktig samarbeidspartner, ikke bare for Kirke- og kulturdepartementet, men også for Utenriksdepartementet i religiøse spørsmål. Rødt arbeider for: Å innføre en livssynsnøytral formålsparagraf i skolen. Å skille stat og kirke. Skole En felles skole for alle forutsetter en skole uten religiøs formålsparagraf. [...] Det Rødt er mot er privatskoler og private livssynsskoler. Rødt arbeider for: En religions- og livssynsnøytral skole. 1

2 [andre kapitler] En bred rekruttering til Politihøgskolen, slik at politietaten gjenspeiler befolkninga, med tanke på etnisitet, kjønn, legning og religion. At ingen skal diskrimineres i arbeidsliv, skole eller liknende på grunn av religiøst eller kulturelt begrunnede plagg Å forsvare den kjønnsnøytrale ekteskapsloven Sosialistisk Venstreparti PRINSIPPROGRAM 2011 I det flerkulturelle samfunnet må det være rom for store forskjeller i levemåte, kultur og religion. I et samfunn med stort livssynsmangfold må staten være livssynsnøytral. SV arbeider for en sekulær stat. Et slikt samfunn krever imidlertid at livssynsfriheten er sterk. Gjennom prinsippet om en tolerant sekularisme vil vi arbeide for respekt for enkeltmenneskets rett til å tro, samtidig som fellesinstitusjonene i samfunnet er livssynsnøytrale. SV vil derfor avskaffe statskirkeordningen og sikre at offentlige institusjoner er livssynsnøytrale, samtidig som de enkelte trossamfunn får frihet og mulighet til å drive sin virksomhet. ARBEIDSPROGRAM FOR Trosfrihet Norge er i dag et samfunn med stort religiøst mangfold. I tillegg er det en betydelig del av befolkningen som ikke bekjenner seg til noen religion. Med mange tros- og livssynsamfunn i Norge er det også nødvendig med godt samarbeid mellom trossamfunnene og staten, og mellom livssynsog trossamfunnene selv. SV mener det er en offentlig oppgave å legge til rette for slik dialog. SV mener staten skal være livssynsnøytral. Norge skal være et mangfoldig samfunn hvor ulike mennesker lever sammen med like rettigheter. Vårt utgangspunkt for religions- og livssynspolitikken i Norge er menneskerettighetene. Det er ikke statens oppgave å ha en offisiell religion. SV vil jobbe for: Livssynsnøytralt lovverk om tros- og livssynssamfunnenes rolle i Norge En utvidelse av støtteordninger for å sikre livssynsnøytrale seremonirom til begravelser, konfirmasjoner, bryllup og andre seremonier. At det stilles krav om å følge norsk likestillings- og diskrimineringslovgivning for å få statsstøtte. Religiøs og kulturell praksis SV arbeider for full tros- og religionsfrihet i en trosnøytral stat. Målet må være størst mulig frihet til å leve ut sin tro, innenfor rammen av noen tydelige plikter og rettigheter som gjelder for alle innbyggere i samfunnet. SV vil aldri akseptere diskriminering og overgrep, uavhengig av begrunnelse. SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn for å innføre begrensninger i retten til 2

3 å bære klesplagg eller symboler som uttrykker religiøs tilhørighet. Det bør derfor være rom for å bruke symboler og religiøse plagg som ikke er ansiktsdekkende dersom de er tilpasset etatens uniformering. Ikke alle barn opplever det som et fritt valg om de må bære religiøst begrunnede plagg eller symboler. SV vil arbeide for en aktiv dialog mellom foreldre, barn, skole, utdanningsetaten, tros- og livssynssamfunn og andre relevante organisasjoner med det formål at ingen barn skal oppleve at de pålegges å bruke religiøst begrunnede plagg eller symboler. Det er viktig at alle barn uavhengig av kjønn og foreldres livssyn sikres den samme mulighet til utfoldelse i barndommen. SV vil jobbe for: Effektive sanksjoner mot arbeidsgivere som på usaklig grunnlag diskriminerer arbeidstakere som bærer religiøst hodeplagg. En gjennomgang av retningslinjer for fritak som gis fra grunnskoleundervisning basert på foreldrenes religiøse oppfatninger. At det utvikles en nordisk offentlig imamutdanning på norske læresteder i dialog med muslimske miljøer. [andre kapitler] Å styrke det holdningsskapende arbeidet gjennom å igangsette kampanjer for å fremme dialog, kunnskap og forståelse både for mangfold og felles verdier. At ledere og ansatte i religiøse menigheter skal ha et offentlig kurs med opplæring i norsk lov og den plass menneskerettigheter, religionsfrihet og demokratiet har i Norge. At trossamfunn må følge Likestillingsloven for å få statsstøtte. At lesbiske og homofile par skal sikres mulighet for vigsel i Den norske kirke så lenge kirken har vigselsrett. SV skal fremme og støtte grunnlovsforslag som: Gir et fullstendig skille mellom kirke og stat. SV vil derfor ha en restriktiv privatskolelov, som begrenser adgangen til å opprette private skoler til de som tilbyr et pedagogisk eller religiøst alternativ. For å bidra til integrering og ta vare på felles møteplasser på tvers av religiøs bakgrunn, er det et mål på sikt å begrense antallet religiøse private skoler som mottar statsstøtte. Ytringsfriheten gjelder også religiøse og politiske fundamentalister. Det er feilslått å la religiøse eller kulturelle begrunnelser få forrang for fellesverdiene. Miljøpartiet De Grønne PRINSIPPROGRAM FRA 2009 Religion Alle livssynssamfunn må sikres like rettigheter i det norske lovverket. Dette innebærer også at retten til å kritisere livssyn og utøving av disse må være lik for alle. Den norske kirkes særposisjon i lovverket må avvikles fullstendig. Religiøse handlinger og ytringer må bare begrenses av norsk 3

4 straffelov og de prinsipper som gjelder for politisk ytringsfrihet. Opplæringsloven må ikke inneholde henvisninger til noe spesielt livsyn. Seremonier og forkynnende opplæring må bare foregå i regi av livssynssamfunnene selv, men det offentlige må stille nøytrale lokaler til rådighet, på samme måte som for andre frivillige organisasjoner. Religiøse alternativer blir overflødige den dagen opplæringsloven blir reelt livssynsnøytral. ARBEIDSPROGRAM Likeverd Menneskelig mangfold har mange dimensjoner: sosialt, regionalt, kulturelt, religiøst, språklig, økonomisk, etnisk, funksjonsevne, kjønn og seksualitet. I noen tilfeller har det vært nødvendig å gi positiv særbehandling for å oppnå større likestilling. I andre tilfeller kan bevissthet om diskriminering være nok for å sikre likebehandling. Miljøpartiet De Grønne vil: 1. Likestille og likebehandle alle tros- og livssynssamfunn, juridisk og økonomisk. 2. Ha en livssynsnøytral offentlig skole. 22. At gravlunder skal eies, driftes og forvaltes av kommunene. Skole og oppvekst Miljøpartiet De Grønne vil: 9. Gjøre skolens formålsparagraf livssynsnøytral. 10. Beholde adgangen til å etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, inkludert skoler som er forankret i livssyn så vel som skoler som står for pedagogiske alternativ. Privatskolenes opplæringsplaner skal godkjennes. Privatskolenes opplæringsplaner må godkjennes av myndighetene, og det faglige statlige tilsynet med skolene må styrkes. [andre kapitler] 19. Stille strengere krav til folkeopplysning og kulturelt mangfold i NRK. Arbeiderpartiet PARTIPROGRAM Tros- og livssynsmangfold Religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Alle har rett til å praktisere religion og livssyn i tråd med trosfriheten og innenfor demokratiske spilleregler. Mangfoldet av tros- og livssynssamfunn er et fellesgode som det offentlige bør legge til rette for og bidra økonomisk til, gjennom en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Tros- og livssynssamfunn utgjør en vesentlig del av frivillig sektor. Vi vil at det offentlige skal stimulere til fellestiltak og til dialog mellom ulike religioner og livssyn, og mellom de ulike konfesjoner innen trosretningene. Dialog og kunnskap øker gjensidig forståelse, og dermed styrkes fellesskapet. Det religiøse mangfoldet gjenspeiler seg i dag på en rekke ulike arenaer i det offentlige rom. Vi skal ha takhøyde og toleranse for at folk har ulik religiøs tilhørighet og ulik måte å leve med sin tro på. 4

5 Både historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling i Norge. Gjennom Grunnlovsendringene i 2012 slås det fast at den skal være Norges folkekirke. Rundt 78 % av befolkningen er medlemmer av denne, og Arbeiderpartiets mål er at medlemmene skal utgjøre en demokratisk kraft som sikrer en folkekirke som er åpen og inkluderende med plass for ulike religiøse behov. Det er viktig å videreutvikle ordningene med valg til de styrende organer i kirken, og Arbeiderpartiet mener at valgordningen må sikre at medlemmer til lokalt, regionalt og sentralt nivå må organiseres gjennom direkte valg og gjennomføres samtidig med og i lokaler i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalgene. For Arbeiderpartiet er det viktig at den skrittvise selvstendighetsgjøringen og demokratiseringen av Den norske kirke fortsetter. Arbeiderpartiet vil: Sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Skape en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk i dialog med tros- og livssynssamfunnene. Videreføre arbeidet med å opprette flere livssynsnøytrale seremonilokaler. Øke tilgangen på borgerlige vigselsmenn. Bidra til å sikre alle innbyggere likeverdige seremonier ved bryllup og gravferd. Støtte Den norske kirke i dens arbeid med å videreutvikle valgordningen. Videreføre trosopplæringsreformen. Sørge for at pårørende får god nok informasjon om begravelser, blant annet at de uoppfordret får oversikt over kostnader knyttet til begravelsesbyråer, og omfanget av og retten til gravferdsstøtte slik at alle kan bidra til en verdig markering av sine nærmestes liv. Endre ekteskapslovens 16 til å bli livssynsnøytral, og ikke omtale eller regulere vigslere i Den norske kirke spesielt. Trossamfunnene vedtar sin egen liturgi. [andre kapitler] Hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være at man kan kle seg og markere sin religiøse identitet som man vil. Innenfor enkelte offentlige myndighetsroller er det likevel vanskelig å kombinere en nøytral rolle med plagg og symboler som tydeliggjør en identitet eller religiøs tilknytning. Særlig gjelder dette politi, påtalemakt og dommere, som utøver makt overfor sivilister. Arbeiderpartiet vil ikke tillate at disse bærer synlige religiøse symboler. Senterpartiet PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM Partiets menneskesyn har utspring i det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Kirke, religion og livssyn Religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn, er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Kirken er en viktig institusjonfor mange knyttet til livsriter, høytider, dramatiske begivenheter i samfunnet og nasjonens kulturelle historie. Fortsatt er 77 prosent av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. I tillegg er i underkant av 10 prosent av befolkningen medlem av et annet trossamfunn. Dette viser tydelig at Kirken fortsatt har høy oppslutning i folket. Derfor mener Senterpartiet at kirke, religion og livssyn fortsatt bør være et offentlig anliggende. Både staten og kommunene spiller en viktig rolle for å understøtte folks mulighet til å utøve tro og livssyn. 5

6 Den nye kirkeordningen har gitt Den norske kirke selvstyre i utnevning av biskoper og proster. Evalueringen av demokratireformen som ble gjennomført ved de to siste kirkelige valgene avdekket store svakheter i valgprosedyrer og gjennomføring. Kirken har et stort ansvar i å sikre sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos sine medlemmer og videreføre Kirken som en bred og inkluderende folkekirke. Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende rettighet og skal understøttes av en politikk som ivaretar ulike tros- og livssynssamfunn sine muligheter til å utøve sin tro. For å sikre nødvendig legitimitet og representativitet for de kirkelige organer, er det nødvendig å videreutvikle den kirkelige valgordningen. Senterpartiet vil: holde på en grunnlovsforankret folkekirke videreføre en offentlig finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn gjennom stat og kommune sikre at Den norske kirke opprettholdes som en landsdekkende kirke med tilstedeværelse der folk bor opprettholde offentlig støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke, private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke for oppføring og kjøp av bygg for utøvelse av sin religiøse tro at alle trossamfunn som mottar statstøtte skal ha et minste antall medlemmer øke tallet på preste- og diakonstillinger for å sikre prestenes arbeidsvilkår og bedre rekrutteringen til tjenesten oppheve prestenes boplikt sikre økt tilgang til livssynsnøytrale seremonirom styrke finansieringen og støtten til vedlikehold og rehabilitering av kirkebygg, blant annet ved å realisere verdier i Opplysningsvesenets fond likestille andre middelalderkirker med stavkirker ved tildeling av statlige midler [andre kapitler] Senterpartiet slår ring om en samlende folkekirke, verneplikten, monarkiet, den offentlige skolen, det norske språket og andre samlende nasjonale institusjoner fordi vi mener at disse er bærende i den norske identiteten. Den norske kirke har en landsdekkende kulturell infrastruktur med tilstedeværelse i alle landets kommuner. Kirkebyggene er sentrale kulturarvbærende arenaer som er en viktig del av den kulturelle grunnmuren. Skolen skal ikke være verdinøytral, men ta utgangspunkt i verdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet, demokrati og vår kristne og humanistiske kulturarv. Kristelig Folkeparti POLITISK PROGRAM Fellesskap Tro er en viktig del av det å være menneske. Religionsutøvelse har en naturlig plass i det offentlige 6

7 rom, og det må legges til rette for at mennesker skal få utøve sin tro i ulike trossamfunn, forsamlinger og trosfellesskap, og tilsvarende for andre livssyn. Religion, livssyn og trosfrihet Et godt samfunn har rom for hele mennesker, med den religiøse identiteten og det livssynet hver enkelt har. Et slikt samfunn forsøker ikke å presse religionen ut av det offentlige rom, men strekker seg langt for ikke å legge begrensninger på menneskers mulighet til å utøve sin tro. Et slikt samfunn verdsetter troens betydning for enkeltmennesker og religionens betydning for samfunnet. Kulturtradisjon og trosopplæring Utviklingen i samfunnet påvirkes blant annet av enkeltmenneskers religion. Samtidig fører tilstedeværelse av religion til etisk refleksjon hos enkeltmennesker. I Norge har vi en tusenårig kristen kulturtradisjon. Kristne og humanistiske verdier har ligget til grunn for utformingen av at det samfunnet vi lever i, og denne historiske plattformen for vårt samfunn må videreføres og verdsettes. Samtidig har vi et mer mangfoldig samfunn i dag enn noen gang tidligere. For å gi plass til det mangfoldet er det en forutsetning at man ikke hindrer forskjeller å være synlige, men heller gir mennesker mulighet til å kjenne sine røtter og vite hvordan vår kultur er formet. På den måten kan vi stå støtt og trygt i møte med det ukjente og med hverandre. Også for første- og andregenerasjons nordmenn er det nødvendig å få kompetanse på å forstå det samfunnet vi lever i. For å få til det må religionsundervisningen på skolen ha stor vekt på kristendommen som på en unik måte har formet vår historie og vårt samfunn. Trossamfunnene må få tilstrekkelige midler til å drive med trosopplæring, og skolen må ta formålsparagrafen aktivt i bruk. Trosfrihet og trossamfunnenes selvstendighet Religions- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og må ligge til grunn for religions- og livssynspolitikken. Reell trosfrihet forutsetter åpenhet for og gode rammebetingelser for trossamfunnene. Dette gjelder mulighet til å bygge sine gudshus, utøve sin tro, og bruke religiøse symboler slik det er naturlig for den enkelte. Tros- og livssynssamfunn skal ha rett til å organisere seg ut fra sine egne premisser, og rett til fritt å velge sine ledere. Minoriteter skal ikke ha mindre rom for sin tro og sitt livssyn enn majoriteten. Det innebærer at minoriteter noen ganger må ha mulighet til å kompensere for at de fleste ordninger er formet for å passe majoriteten. Dette gjelder for eksempel mulighet til å feire sine høytider og tilgang på religiøst akseptabel mat. I livets siste fase eller ved plutselige kriser ønsker mange pasienter og pårørende å samtale med en religiøs leder eller mentor. Mange sykehjem og sykehus mangler rutiner for kontakt med slike representanter fra andre trossamfunn enn Den norske kirke. Det bør etableres et nettverk slik at institusjonene enkelt kan få kontakt med religiøse ledere når pasienten ber om det. Det bør sikres gode strukturer i kommunal beredskap for kontakt med representanter for tros- og livssynssamfunn i kriser med behov for kontakt med pårørende. Retten til å utøve sin tro, omfatter også rett og mulighet til å bygge eller leie forsamlingslokaler. Støtteordningene til private kirkebygg og forsamlingslokaler må beholdes og styrkes, og suppleres med støtte til leie av lokaler. Trossamfunn må omfattes av en ordning med momsfritak for frivillige organisasjoner. Den norske kirke Den norske kirke har etter kirkeforliket fremdeles en spesiell stilling og rolle i det norske samfunn. Den skal derfor tilføres ressurser som gjør at den kan være til stede i hele landet, utføre kirkens 7

8 oppdrag og gi mennesker gode tjenester i alle livssituasjoner. Trosopplæringsreformen er den viktigste kirkelige reformen i nyere tid. Reformen har fornyet folkekirken og har gitt gode tilbud til bredden av folkekirkens medlemmer. Det er avgjørende at alle menigheter får del i dette. Derfor må staten sikre at trosopplæringsreformen blir fullt ut gjennomført og at bevilgningen trappes opp ytterligere. For at Den norske kirke skal fortsette å være en landsomfattende folkekirke, er vi avhengig av en prestetjeneste i alle lokalsamfunn. Derfor er det viktig å sikre et tilstrekkelig antall prestestillinger. Veldig mange av våre kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring og er i svært dårlig forfatning. Samtidig er kirken et av lokalsamfunnenes viktigste samlingspunkt. Til tross for kommunenes klare ansvar for å vedlikeholde kirkene, mener vi kirkene representerer så store nasjonale verdier at det er nødvendig med et statlig løft for å sette i stand fredede og verneverdige kirker. Kirkens organisering og økonomi skal videre utredes, og KrF vil legge stor vekt på hva kirkens egne organer anbefaler. KrFs utgangspunkt er at Den norske kirke er et trossamfunn, og at staten ikke skal bestemme over indre anliggender. KrF vil sikre alle reell tros- og religionsfrihet. legge til rette for dialog mellom mennesker som tilhører forskjellige religioner og livssyn gjennom økonomisk støtte til paraplyorganisasjoner for trossamfunnene. sikre alle trossamfunn rett til å bestemme i lærespørsmål og ansettelser. sikre alle elever rett til å starte og drive elevstyrte livssynsbaserte aktiviteter som for eksempel skolelag. at skolen skal gi elevene forståelse og respekt for sin egen og andres religiøse bakgrunn, blant annet ved at RLE blir obligatorisk fag i lærerutdanningen. ha en fullfinansiering av trosopplæringsreformen og sikre at små menigheter og trossamfunn får en tilstrekkelig andel av midlene. at RLE-undervisningens vektlegging av ulike religioner skal ta hensyn til både de ulike religionenes utbredelse i den norske befolkningen som helhet og lokalt i klassen. Minst halvparten av undervisningen skal være om kristendom, og navnet endres til KRLE (Kristendom, religion, livssynskunnskap og etikk). sikre Den norske kirke full råderett i tros- og ansettelsesspørsmål. Den norske kirke bør være et eget rettssubjekt, og på sikt bør statskirkeordningen oppheves. En fremtidig kirkelov må være en kortfattet rammelov som sikrer at kirken selv bestemmer sin indre organisering. at Den norske kirkes handlefrihet skal sikres gjennom en rammelov for Dnk som gir kirken mulighet til å organisere sitt indre liv gjennom kirkens egne organer. En fremtidig kirkeordning må omfatte en finansieringsordning som sikrer kirken og andre tros- og livssynssamfunn likeverdig finansiering. videreføre ordningen med at Den norske kirke har ansvaret for gravferdsforvaltningen. ha finansieringsordninger som likestiller Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. sikre trossamfunn med vigselsrett fortsatt rett til ikke å måtte vie i strid med sin lære. sikre retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker eller plagg i det offentlige rom. Det må være unntak for politiets uniformer og for fagdommere i retten. På 8

9 arbeidsplasser og skoler skal det ikke være en rett til å bruke plagg som skjuler identiteten. Man må kunne finne lokale løsninger dersom plagg ikke er til hinder for læring, deltakelse eller å løse arbeidsoppgaver. at alle trossamfunn skal ha rett til å bygge tilstrekkelig mange gudshus. opprettholde tilskuddsordningen til private kirkebygg og vurdere om bevilgningene til ordningen er tilstrekkelige med tanke på økningen i byggekostnader de senere årene. utvide retten til ulønnet permisjon på helligdager for religiøse minoriteter fra to til fire dager årlig. tillate slakt og produksjon av kosher-kjøtt i Norge. at institusjoner som sykehjem, fengsler og sykehus så langt det er mulig skal servere mat som er akseptabel for religiøse minoriteter, og legge til rette for samtaler med representanter for tros- og livssynssamfunn. fortsatt tillate omskjæring av guttebarn i Norge, og legge til rette for at dette kan gjøres på en forsvarlig måte. at det jødiske miljøet i Oslo og i Trondheim og andre trossamfunn som opplever trusler skal få økonomisk støtte for sikringstiltak og vakthold i de periodene det er nødvendig. ikke stille krav om fem års høyere utdanning for å gi arbeidstillatelse for religiøse ledere. videreføre teologi som universitetsfag og åpne for ikke-kristne former for teologi om det er behov for det. Grunnskolen KrF vil styrke ungdomsskoleundervisningen i personlig økonomi, samlivslære og kommunikasjon i nære relasjoner. at skolen skal drive aktiv verdiformidling i tråd med skolens formålsparagraf. legge til rette for at elever skal få delta i skolegudstjenester og andre aktiviteter som formidler menneskers tro og kulturarv. legge RLE inn som obligatorisk fag i lærerutdanningen. at kristendommen skal ha en plass i skolens verdifag som gjenspeiler realiteten i vår historie og kulturarv. KrF vil ha minst 50 prosent kristendom i religions- og etikkfaget. [andre kapitler] at mennesker med nedsatt funksjonsevne som mottar offentlig omsorg sikres mulighet til trosutøvelse og aktiv deltakelse i tros- og livssynssamfunn. styrke tros og livssynssamfunns uavhengighet til på egne premisser å bidra til samfunnsutviklingen. sikre retten til å starte og drive friskoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn. endre privatskoleloven for å tydeliggjøre at skoler som driver med basis i alternativt livssyn også må godkjennes. Tro og religion preger samfunnene de fleste steder Norge er involvert i bistandssamarbeid, men nevnes sjelden i utviklingsstrategier og planer. KrF mener norsk utviklingspolitikk må baseres på mer kunnskap om religionens rolle, og at det må oppmuntres til økt samarbeid med religiøse aktører. Religiøse aktører har stor påvirkningskraft, på godt og vondt. Gode relasjoner og samarbeid med disse aktørene er viktig for å sikre legitimitet og mer effektiv bistand. Norske trosbaserte organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. 9

10 Venstre PRINSIPPROGRAM Alle er likeverdige, men ingen er like Liberalismen er raus. For Venstre er det en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Respekten for ulikhet inkluderer fordi den innebærer nysgjerrighet i møte med det ukjente, og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle. Toleranse betyr respekt, ikke likegyldighet eller feighet. Det uavhengige sivile samfunnet som omfatter alle former for frivillig samarbeid og samfunnsdannelse mellom mennesker basert på felles interesser og verdier. Det sivile samfunnet omfatter blant annet selvstendige organisasjoner, kulturlivet, tros- og livssynssamfunn og den kritiske offentlighet som mediene og andre bidrar til å skape. Venstre ser disse pilarene og deres mangfold av selvstendige organisasjoner og institusjoner som frihetens infrastruktur. Utløse kraften i et mangfoldig sivilt samfunn Tro og livssyn er dypt personlig og samfunnet skal sikre full frihet på dette området. Staten og andre offentlige institusjoner skal i toleransens navn være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion, men en livssynsnøytral stat betyr ikke et sekulært samfunn. Religion og livssyn har en selvsagt plass i det offentlige rom, og staten må bidra til rause finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn. Venstre vil skille stat og kirke og har tillit til at medlemmene vil utvikle Den Norske Kirke som en bred folkekirke. Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjoner. Skolen skal ha et felles livssyn-, etikk- og verdifag, som gir kunnskap om ulike religioner og livssyn, og innføring i etiske prinsipper og verdier. Faget skal være livssynsnøytralt. STORTINGSVALGPROGRAM Tros- og livssynsfrihet I et liberalt samfunn er den enkeltes livssyn et personlig anliggende, og toleranse og respekt for andres valg og ytringer er selvsagt. Staten skal verken diskriminere eller favorisere livssyn. Venstre forsvarer enhvers rett til å tro og enhvers rett til å ikke tro. Venstre vil fjerne de gjenværende bindingene mellom stat og kirke. Kirken og andre tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og religiøse ytringer har en naturlig plass i samfunnslivets debatter og offentlige rom. En sekulær stat kan likevel føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk, med respekt for de ulike livssynssamfunns egenart og med finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling. Venstre vil endre de juridiske rammer for inngåelse av ekteskap. En obligatorisk borgerlig vielse innebærer at staten legger de juridiske rammene. Tros- og livssynssamfunn velger så om, hvordan og hvor de måtte ønske å tilby ulike former for velsignelse eller markering. Dette er nødvendig for å tydeliggjøre at det er sivil lovgivning og ikke teologisk forståelse som regulerer ekteskap. 10

11 Venstre vil: Fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven. Gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale. Skille tydelig mellom den verdslige og den livssynstilknyttede delen av ekteskapsinngåelsen, og innføre borgerlig ekteskapsinngåelse som en generell ordning. Ikke sette krav til politiske standpunkt utover støtte til demokratiet og menneskerettighetene når trossamfunn eller organisasjoner med religiøst fundament mottar offentlig støtte. Sikre retten til å gå i religiøse og kulturelle plagg eller benytte religiøse symboler i det offentlige rom. [andre kapitler] Venstre støtter en styrking av borgernes rettigheter i Grunnloven. Vi vil foreslå ytterligere styrking blant annet når det gjelder ytringsfrihet, religionsfrihet, asylrettigheter og lokal selvbestemmelse. Tillate kringkastet reklame for politiske budskap fra partier, organisasjoner og trossamfunn. Arbeide for at religiøs overbevisning ikke hindrer barns deltakelse i ordinær undervisning. Tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. Høyre PRINSIPPROGRAM 2008 Høyres formålsparagraf Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. (Vedtatt på landsmøtet i Stavanger i 1971) Muligheter for alle Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet. Samfunnet består av mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Høyre mener at mangfold og forskjellighet er en kilde til utveksling av ideer, fornyelse og kreativitet. Konservatismen forutsetter en sterk rettsstat som ivaretar enkeltmenneskets og mindretallets rettigheter og som sikrer grunnleggende friheter som religionsfrihet, ytringsfrihet, privat eiendomsrett og likhet for loven. Med generelt utformede regler for vern mot diskriminering er det derfor ikke lenger behov for blasfemi- og rasismeparagrafen eller andre bestemmelser mot diskriminering av enkeltgrupper. 11

12 Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv, men tro er et personlig anliggende. Staten skal ikke ha en religion. Derfor vil Høyre endre forholdet mellom kirke og stat ved å løse opp Kirkens grunnlovstilknytning. Den norske kirke vil likevel ha en særstilling i det norske samfunn. 2. Fellesskap som gir trygghet Forståelse og innsyn i den kristne kulturarven er en forutsetning for å forstå det norske samfunnet. I skolens kristendoms-, religions- og livssynsundervisning må derfor kristendommen stå i en særstilling. STORTINGSVALGPROGRAM Livskraft Livskraft handler om det som knytter oss sammen som mennesker. Familien, skolen, idrettslaget, menigheten, arbeidsplassen og utallige andre fellesskap danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker til hverandre. Med en mer mangfoldig befolkning og en sterkt voksende stat står vi overfor nye utfordringer. Disse utfordringene kan vi ikke møte med gamle løsninger. Høyre har løsninger for: Å sikre at enkeltpersoner og organisasjoner kan utøve sin tro og sitt livssyn uten statlig innblanding. Tro og livssyn Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Et godt samfunn har plass for hele mennesket, med den religiøse identiteten og det livssynet hver enkelt har. Høyre ønsker et samfunn der både enkeltpersoner og organisasjoner kan utøve sin tro og sitt livssyn uten statlig innblanding. Religionsutøvelse er ikke en lenger en stor del av majoritetsbefolkningens hverdag. På samme tid øker antallet nordmenn som har et bevisst forhold til religiøs tro. Dette kan være en kime til konflikt. Norge har et større religiøst mangfold enn tidligere og vi må som nasjon ta stilling til nye utfordringer knyttet til menneskers rett til å utøve sin religion og religionens plass i det offentlige rom. Båndene mellom stat og kirke har blitt løsere som et resultat av kirkeforliket. Den norske kirke vil likevel ha en særstilling i det norske samfunn. Høyres løsninger: utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. sikre at den indre selvbestemmelsesrett skal være reell i alle tros- og livssynssamfunn. videreføre støtten til trosopplæring i Den norske kirke. sikre Den norske kirke full råderett i tros- og ansettelsesspørsmål. basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling. Staten skal ikke kunne bruke økonomiske virkemidler for å styre lovlig aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn. sørge for at ytringsfriheten gjelder på samme måte for religiøse som for religionskritiske ytringer. tillate religiøse symboler og plagg som benyttes av sivile, i det offentlige rom. sikre foreldrenes rett til å ivareta sine barns oppdragelse ut fra eget livssyn. Foreldreretten 12

13 begrenses av barnets rett til respekt for sitt likeverd og beskyttelse mot integritetskrenkelser. opprettholde dagens vigselsordning og tilbudet om borgerlig vigsel til dem som ønsker en seremoni i regi av staten opprettholde en felles ekteskapslov fjerne boplikt for prester i Den norske kirke Frihet, menneskerettigheter og demokrati Høyres løsninger: Bidra til å beskytte og styrke den enkeltes rett til selv å velge tro eller ikke å ha en tro. Norge skal, i samarbeid med likesinnede land, ta opp brudd på trosfriheten i direkte kommunikasjon med land der slike menneskerettighetsbrudd forekommer. Fremskrittspartiet PRINSIPPROGRAM Fremskrittspartiets prinsipper Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier. Partiets medlemmer stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av prinsipp- eller handlingsprogram, herunder spørsmål om adopsjonsmuligheter for homofile, ekteskapslovens innretning og assistert befruktning. Religionsfrihet Fremskrittspartiet forsvarer retten til selv å velge livssyn eller religion, og å organisere sitt liv i samsvar med dette, og vil arbeide mot diskriminering på religiøst grunnlag. Vi aksepterer imidlertid ikke at lovbrudd, tvang, vold eller trussel mot rikets sikkerhet begrunnes med tro eller religionsfrihet. Kirke og stat Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skille mellom religion og politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Religionsfrihet er en grunnleggende rettighet for den enkelte. Alle trossamfunn bør være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at det ikke medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger som bryter med norsk lov og regelverk. Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet. Våre folkevalgte representanter stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av prinsipp- eller handlingsprogram. Utdanning og forskning FrP mener at hijab, niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg. Disse skal derfor ikke brukes i grunnskolen. 13

14 HANDLINGSPROGRAM Menneskerettigheter Fremskrittspartiets liberalistiske grunnsyn bygger på at alle mennesker har visse universelle frihetsrettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Mål med grunnutdanningen Kulturell dannelse innebærer at elevene skal ha kjennskap til norsk og vestlig kultur, språk og historie. Den kristne og humanistiske arven skal stå i en særstilling. Kristendom [i skolen] Kristendommen og kristen kulturarv har mistet plass i både RLE-faget og formålsparagrafen de senere årene. Dette har ført til at det har blitt satt spørsmålstegn ved eksempelvis bordbønn og gudstjenester i skoletida skal være lov. Fremskrittspartiet mener at kristendommen skal ha en særstilling i RLE-faget, og at det ikke skal være noen tvil om at skoleeier skal ha frihet til å trekke vår kristne kulturarv inn i skolehverdagen og at skolegudstjenester skal være lov. Det skal selvsagt også være mulig å søke fritak fra utøvende aktiviteter. Fremskrittspartiet vil: sikre kristendom og den kristne kulturarv i grunnopplæringen Integrering ha respekt for kirkerommet, men ikke akseptere kirkeasyl [andre kapitler] Private skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn, må styrkes. [ ] Det forutsettes imidlertid at slike skoler ikke er til hinder for integrering. 14