Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i 2013.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i 2013."

Transkript

1 Partienes religions- og livssynspolitikk En humanistisk oversikt over partienes programmer for Stortingsvalget i lph/3 Alle programmer er nå ferdig vedtatte. Alle utdrag som er gjengitt under er direkte sitater fra partienes dokumenter [henvisninger i klammer]. Spesielt relevante punkter er uthevet i grønt. Andre ganger kan det være vel så interessant hva partiene ikke nevner... Rødt PRINSIPPROGRAM FOR Den sosialistiske staten må være sekulær og samtidig garantere religionsfrihet. ARBEIDSPROGRAM FOR Religions- og livssynsfrihet Norge er i dag et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Rødt er for full religions- og livssynsfrihet. Dette står i motsetning til å ha en offentlig statsreligion. Vi går derfor inn for skille mellom stat og kirke. Staten skal være religiøst og livssynsmessig nøytral og beskyttende. Det er ikke et spesielt statlig ansvar at tros- og livssynssamfunn skal ha et økonomisk grunnlag for sin virksomhet. De må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner som søker støtte til sin virksomhet. Rødt anerkjenner ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men kan ikke akseptere aktiviteter som bryter med norsk lov, slik som f.eks. Likestillingsloven. Rødt vil ha et filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen trosretninger. Elevene i grunnskolen må få ei nøytral opplæring om forskjellige ideologier og religioner. Innen et slikt fag er etablert, må det innføres full fritaksrett. Rødt vil ha en religions- og livssynsnøytral skole. Likebehandling Det må bli reell likestilling når det gjelder tilgang til religiøs og livssynsmessig omsorg ved store ulykker, på sykehus, i fengsel og i forsvaret. Kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpassa de ulike tros- og livssynssamfunns behov. Rødt mener at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som representerer de fleste tros- og livssynssamfunn i Norge, er en viktig samarbeidspartner, ikke bare for Kirke- og kulturdepartementet, men også for Utenriksdepartementet i religiøse spørsmål. Rødt arbeider for: Å innføre en livssynsnøytral formålsparagraf i skolen. Å skille stat og kirke. Skole En felles skole for alle forutsetter en skole uten religiøs formålsparagraf. [...] Det Rødt er mot er privatskoler og private livssynsskoler. Rødt arbeider for: En religions- og livssynsnøytral skole. 1

2 [andre kapitler] En bred rekruttering til Politihøgskolen, slik at politietaten gjenspeiler befolkninga, med tanke på etnisitet, kjønn, legning og religion. At ingen skal diskrimineres i arbeidsliv, skole eller liknende på grunn av religiøst eller kulturelt begrunnede plagg Å forsvare den kjønnsnøytrale ekteskapsloven Sosialistisk Venstreparti PRINSIPPROGRAM 2011 I det flerkulturelle samfunnet må det være rom for store forskjeller i levemåte, kultur og religion. I et samfunn med stort livssynsmangfold må staten være livssynsnøytral. SV arbeider for en sekulær stat. Et slikt samfunn krever imidlertid at livssynsfriheten er sterk. Gjennom prinsippet om en tolerant sekularisme vil vi arbeide for respekt for enkeltmenneskets rett til å tro, samtidig som fellesinstitusjonene i samfunnet er livssynsnøytrale. SV vil derfor avskaffe statskirkeordningen og sikre at offentlige institusjoner er livssynsnøytrale, samtidig som de enkelte trossamfunn får frihet og mulighet til å drive sin virksomhet. ARBEIDSPROGRAM FOR Trosfrihet Norge er i dag et samfunn med stort religiøst mangfold. I tillegg er det en betydelig del av befolkningen som ikke bekjenner seg til noen religion. Med mange tros- og livssynsamfunn i Norge er det også nødvendig med godt samarbeid mellom trossamfunnene og staten, og mellom livssynsog trossamfunnene selv. SV mener det er en offentlig oppgave å legge til rette for slik dialog. SV mener staten skal være livssynsnøytral. Norge skal være et mangfoldig samfunn hvor ulike mennesker lever sammen med like rettigheter. Vårt utgangspunkt for religions- og livssynspolitikken i Norge er menneskerettighetene. Det er ikke statens oppgave å ha en offisiell religion. SV vil jobbe for: Livssynsnøytralt lovverk om tros- og livssynssamfunnenes rolle i Norge En utvidelse av støtteordninger for å sikre livssynsnøytrale seremonirom til begravelser, konfirmasjoner, bryllup og andre seremonier. At det stilles krav om å følge norsk likestillings- og diskrimineringslovgivning for å få statsstøtte. Religiøs og kulturell praksis SV arbeider for full tros- og religionsfrihet i en trosnøytral stat. Målet må være størst mulig frihet til å leve ut sin tro, innenfor rammen av noen tydelige plikter og rettigheter som gjelder for alle innbyggere i samfunnet. SV vil aldri akseptere diskriminering og overgrep, uavhengig av begrunnelse. SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn for å innføre begrensninger i retten til 2

3 å bære klesplagg eller symboler som uttrykker religiøs tilhørighet. Det bør derfor være rom for å bruke symboler og religiøse plagg som ikke er ansiktsdekkende dersom de er tilpasset etatens uniformering. Ikke alle barn opplever det som et fritt valg om de må bære religiøst begrunnede plagg eller symboler. SV vil arbeide for en aktiv dialog mellom foreldre, barn, skole, utdanningsetaten, tros- og livssynssamfunn og andre relevante organisasjoner med det formål at ingen barn skal oppleve at de pålegges å bruke religiøst begrunnede plagg eller symboler. Det er viktig at alle barn uavhengig av kjønn og foreldres livssyn sikres den samme mulighet til utfoldelse i barndommen. SV vil jobbe for: Effektive sanksjoner mot arbeidsgivere som på usaklig grunnlag diskriminerer arbeidstakere som bærer religiøst hodeplagg. En gjennomgang av retningslinjer for fritak som gis fra grunnskoleundervisning basert på foreldrenes religiøse oppfatninger. At det utvikles en nordisk offentlig imamutdanning på norske læresteder i dialog med muslimske miljøer. [andre kapitler] Å styrke det holdningsskapende arbeidet gjennom å igangsette kampanjer for å fremme dialog, kunnskap og forståelse både for mangfold og felles verdier. At ledere og ansatte i religiøse menigheter skal ha et offentlig kurs med opplæring i norsk lov og den plass menneskerettigheter, religionsfrihet og demokratiet har i Norge. At trossamfunn må følge Likestillingsloven for å få statsstøtte. At lesbiske og homofile par skal sikres mulighet for vigsel i Den norske kirke så lenge kirken har vigselsrett. SV skal fremme og støtte grunnlovsforslag som: Gir et fullstendig skille mellom kirke og stat. SV vil derfor ha en restriktiv privatskolelov, som begrenser adgangen til å opprette private skoler til de som tilbyr et pedagogisk eller religiøst alternativ. For å bidra til integrering og ta vare på felles møteplasser på tvers av religiøs bakgrunn, er det et mål på sikt å begrense antallet religiøse private skoler som mottar statsstøtte. Ytringsfriheten gjelder også religiøse og politiske fundamentalister. Det er feilslått å la religiøse eller kulturelle begrunnelser få forrang for fellesverdiene. Miljøpartiet De Grønne PRINSIPPROGRAM FRA 2009 Religion Alle livssynssamfunn må sikres like rettigheter i det norske lovverket. Dette innebærer også at retten til å kritisere livssyn og utøving av disse må være lik for alle. Den norske kirkes særposisjon i lovverket må avvikles fullstendig. Religiøse handlinger og ytringer må bare begrenses av norsk 3

4 straffelov og de prinsipper som gjelder for politisk ytringsfrihet. Opplæringsloven må ikke inneholde henvisninger til noe spesielt livsyn. Seremonier og forkynnende opplæring må bare foregå i regi av livssynssamfunnene selv, men det offentlige må stille nøytrale lokaler til rådighet, på samme måte som for andre frivillige organisasjoner. Religiøse alternativer blir overflødige den dagen opplæringsloven blir reelt livssynsnøytral. ARBEIDSPROGRAM Likeverd Menneskelig mangfold har mange dimensjoner: sosialt, regionalt, kulturelt, religiøst, språklig, økonomisk, etnisk, funksjonsevne, kjønn og seksualitet. I noen tilfeller har det vært nødvendig å gi positiv særbehandling for å oppnå større likestilling. I andre tilfeller kan bevissthet om diskriminering være nok for å sikre likebehandling. Miljøpartiet De Grønne vil: 1. Likestille og likebehandle alle tros- og livssynssamfunn, juridisk og økonomisk. 2. Ha en livssynsnøytral offentlig skole. 22. At gravlunder skal eies, driftes og forvaltes av kommunene. Skole og oppvekst Miljøpartiet De Grønne vil: 9. Gjøre skolens formålsparagraf livssynsnøytral. 10. Beholde adgangen til å etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, inkludert skoler som er forankret i livssyn så vel som skoler som står for pedagogiske alternativ. Privatskolenes opplæringsplaner skal godkjennes. Privatskolenes opplæringsplaner må godkjennes av myndighetene, og det faglige statlige tilsynet med skolene må styrkes. [andre kapitler] 19. Stille strengere krav til folkeopplysning og kulturelt mangfold i NRK. Arbeiderpartiet PARTIPROGRAM Tros- og livssynsmangfold Religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Alle har rett til å praktisere religion og livssyn i tråd med trosfriheten og innenfor demokratiske spilleregler. Mangfoldet av tros- og livssynssamfunn er et fellesgode som det offentlige bør legge til rette for og bidra økonomisk til, gjennom en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Tros- og livssynssamfunn utgjør en vesentlig del av frivillig sektor. Vi vil at det offentlige skal stimulere til fellestiltak og til dialog mellom ulike religioner og livssyn, og mellom de ulike konfesjoner innen trosretningene. Dialog og kunnskap øker gjensidig forståelse, og dermed styrkes fellesskapet. Det religiøse mangfoldet gjenspeiler seg i dag på en rekke ulike arenaer i det offentlige rom. Vi skal ha takhøyde og toleranse for at folk har ulik religiøs tilhørighet og ulik måte å leve med sin tro på. 4

5 Både historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling i Norge. Gjennom Grunnlovsendringene i 2012 slås det fast at den skal være Norges folkekirke. Rundt 78 % av befolkningen er medlemmer av denne, og Arbeiderpartiets mål er at medlemmene skal utgjøre en demokratisk kraft som sikrer en folkekirke som er åpen og inkluderende med plass for ulike religiøse behov. Det er viktig å videreutvikle ordningene med valg til de styrende organer i kirken, og Arbeiderpartiet mener at valgordningen må sikre at medlemmer til lokalt, regionalt og sentralt nivå må organiseres gjennom direkte valg og gjennomføres samtidig med og i lokaler i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalgene. For Arbeiderpartiet er det viktig at den skrittvise selvstendighetsgjøringen og demokratiseringen av Den norske kirke fortsetter. Arbeiderpartiet vil: Sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Skape en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk i dialog med tros- og livssynssamfunnene. Videreføre arbeidet med å opprette flere livssynsnøytrale seremonilokaler. Øke tilgangen på borgerlige vigselsmenn. Bidra til å sikre alle innbyggere likeverdige seremonier ved bryllup og gravferd. Støtte Den norske kirke i dens arbeid med å videreutvikle valgordningen. Videreføre trosopplæringsreformen. Sørge for at pårørende får god nok informasjon om begravelser, blant annet at de uoppfordret får oversikt over kostnader knyttet til begravelsesbyråer, og omfanget av og retten til gravferdsstøtte slik at alle kan bidra til en verdig markering av sine nærmestes liv. Endre ekteskapslovens 16 til å bli livssynsnøytral, og ikke omtale eller regulere vigslere i Den norske kirke spesielt. Trossamfunnene vedtar sin egen liturgi. [andre kapitler] Hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være at man kan kle seg og markere sin religiøse identitet som man vil. Innenfor enkelte offentlige myndighetsroller er det likevel vanskelig å kombinere en nøytral rolle med plagg og symboler som tydeliggjør en identitet eller religiøs tilknytning. Særlig gjelder dette politi, påtalemakt og dommere, som utøver makt overfor sivilister. Arbeiderpartiet vil ikke tillate at disse bærer synlige religiøse symboler. Senterpartiet PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM Partiets menneskesyn har utspring i det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Kirke, religion og livssyn Religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn, er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Kirken er en viktig institusjonfor mange knyttet til livsriter, høytider, dramatiske begivenheter i samfunnet og nasjonens kulturelle historie. Fortsatt er 77 prosent av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. I tillegg er i underkant av 10 prosent av befolkningen medlem av et annet trossamfunn. Dette viser tydelig at Kirken fortsatt har høy oppslutning i folket. Derfor mener Senterpartiet at kirke, religion og livssyn fortsatt bør være et offentlig anliggende. Både staten og kommunene spiller en viktig rolle for å understøtte folks mulighet til å utøve tro og livssyn. 5

6 Den nye kirkeordningen har gitt Den norske kirke selvstyre i utnevning av biskoper og proster. Evalueringen av demokratireformen som ble gjennomført ved de to siste kirkelige valgene avdekket store svakheter i valgprosedyrer og gjennomføring. Kirken har et stort ansvar i å sikre sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos sine medlemmer og videreføre Kirken som en bred og inkluderende folkekirke. Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende rettighet og skal understøttes av en politikk som ivaretar ulike tros- og livssynssamfunn sine muligheter til å utøve sin tro. For å sikre nødvendig legitimitet og representativitet for de kirkelige organer, er det nødvendig å videreutvikle den kirkelige valgordningen. Senterpartiet vil: holde på en grunnlovsforankret folkekirke videreføre en offentlig finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn gjennom stat og kommune sikre at Den norske kirke opprettholdes som en landsdekkende kirke med tilstedeværelse der folk bor opprettholde offentlig støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke, private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke for oppføring og kjøp av bygg for utøvelse av sin religiøse tro at alle trossamfunn som mottar statstøtte skal ha et minste antall medlemmer øke tallet på preste- og diakonstillinger for å sikre prestenes arbeidsvilkår og bedre rekrutteringen til tjenesten oppheve prestenes boplikt sikre økt tilgang til livssynsnøytrale seremonirom styrke finansieringen og støtten til vedlikehold og rehabilitering av kirkebygg, blant annet ved å realisere verdier i Opplysningsvesenets fond likestille andre middelalderkirker med stavkirker ved tildeling av statlige midler [andre kapitler] Senterpartiet slår ring om en samlende folkekirke, verneplikten, monarkiet, den offentlige skolen, det norske språket og andre samlende nasjonale institusjoner fordi vi mener at disse er bærende i den norske identiteten. Den norske kirke har en landsdekkende kulturell infrastruktur med tilstedeværelse i alle landets kommuner. Kirkebyggene er sentrale kulturarvbærende arenaer som er en viktig del av den kulturelle grunnmuren. Skolen skal ikke være verdinøytral, men ta utgangspunkt i verdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet, demokrati og vår kristne og humanistiske kulturarv. Kristelig Folkeparti POLITISK PROGRAM Fellesskap Tro er en viktig del av det å være menneske. Religionsutøvelse har en naturlig plass i det offentlige 6

7 rom, og det må legges til rette for at mennesker skal få utøve sin tro i ulike trossamfunn, forsamlinger og trosfellesskap, og tilsvarende for andre livssyn. Religion, livssyn og trosfrihet Et godt samfunn har rom for hele mennesker, med den religiøse identiteten og det livssynet hver enkelt har. Et slikt samfunn forsøker ikke å presse religionen ut av det offentlige rom, men strekker seg langt for ikke å legge begrensninger på menneskers mulighet til å utøve sin tro. Et slikt samfunn verdsetter troens betydning for enkeltmennesker og religionens betydning for samfunnet. Kulturtradisjon og trosopplæring Utviklingen i samfunnet påvirkes blant annet av enkeltmenneskers religion. Samtidig fører tilstedeværelse av religion til etisk refleksjon hos enkeltmennesker. I Norge har vi en tusenårig kristen kulturtradisjon. Kristne og humanistiske verdier har ligget til grunn for utformingen av at det samfunnet vi lever i, og denne historiske plattformen for vårt samfunn må videreføres og verdsettes. Samtidig har vi et mer mangfoldig samfunn i dag enn noen gang tidligere. For å gi plass til det mangfoldet er det en forutsetning at man ikke hindrer forskjeller å være synlige, men heller gir mennesker mulighet til å kjenne sine røtter og vite hvordan vår kultur er formet. På den måten kan vi stå støtt og trygt i møte med det ukjente og med hverandre. Også for første- og andregenerasjons nordmenn er det nødvendig å få kompetanse på å forstå det samfunnet vi lever i. For å få til det må religionsundervisningen på skolen ha stor vekt på kristendommen som på en unik måte har formet vår historie og vårt samfunn. Trossamfunnene må få tilstrekkelige midler til å drive med trosopplæring, og skolen må ta formålsparagrafen aktivt i bruk. Trosfrihet og trossamfunnenes selvstendighet Religions- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og må ligge til grunn for religions- og livssynspolitikken. Reell trosfrihet forutsetter åpenhet for og gode rammebetingelser for trossamfunnene. Dette gjelder mulighet til å bygge sine gudshus, utøve sin tro, og bruke religiøse symboler slik det er naturlig for den enkelte. Tros- og livssynssamfunn skal ha rett til å organisere seg ut fra sine egne premisser, og rett til fritt å velge sine ledere. Minoriteter skal ikke ha mindre rom for sin tro og sitt livssyn enn majoriteten. Det innebærer at minoriteter noen ganger må ha mulighet til å kompensere for at de fleste ordninger er formet for å passe majoriteten. Dette gjelder for eksempel mulighet til å feire sine høytider og tilgang på religiøst akseptabel mat. I livets siste fase eller ved plutselige kriser ønsker mange pasienter og pårørende å samtale med en religiøs leder eller mentor. Mange sykehjem og sykehus mangler rutiner for kontakt med slike representanter fra andre trossamfunn enn Den norske kirke. Det bør etableres et nettverk slik at institusjonene enkelt kan få kontakt med religiøse ledere når pasienten ber om det. Det bør sikres gode strukturer i kommunal beredskap for kontakt med representanter for tros- og livssynssamfunn i kriser med behov for kontakt med pårørende. Retten til å utøve sin tro, omfatter også rett og mulighet til å bygge eller leie forsamlingslokaler. Støtteordningene til private kirkebygg og forsamlingslokaler må beholdes og styrkes, og suppleres med støtte til leie av lokaler. Trossamfunn må omfattes av en ordning med momsfritak for frivillige organisasjoner. Den norske kirke Den norske kirke har etter kirkeforliket fremdeles en spesiell stilling og rolle i det norske samfunn. Den skal derfor tilføres ressurser som gjør at den kan være til stede i hele landet, utføre kirkens 7

8 oppdrag og gi mennesker gode tjenester i alle livssituasjoner. Trosopplæringsreformen er den viktigste kirkelige reformen i nyere tid. Reformen har fornyet folkekirken og har gitt gode tilbud til bredden av folkekirkens medlemmer. Det er avgjørende at alle menigheter får del i dette. Derfor må staten sikre at trosopplæringsreformen blir fullt ut gjennomført og at bevilgningen trappes opp ytterligere. For at Den norske kirke skal fortsette å være en landsomfattende folkekirke, er vi avhengig av en prestetjeneste i alle lokalsamfunn. Derfor er det viktig å sikre et tilstrekkelig antall prestestillinger. Veldig mange av våre kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring og er i svært dårlig forfatning. Samtidig er kirken et av lokalsamfunnenes viktigste samlingspunkt. Til tross for kommunenes klare ansvar for å vedlikeholde kirkene, mener vi kirkene representerer så store nasjonale verdier at det er nødvendig med et statlig løft for å sette i stand fredede og verneverdige kirker. Kirkens organisering og økonomi skal videre utredes, og KrF vil legge stor vekt på hva kirkens egne organer anbefaler. KrFs utgangspunkt er at Den norske kirke er et trossamfunn, og at staten ikke skal bestemme over indre anliggender. KrF vil sikre alle reell tros- og religionsfrihet. legge til rette for dialog mellom mennesker som tilhører forskjellige religioner og livssyn gjennom økonomisk støtte til paraplyorganisasjoner for trossamfunnene. sikre alle trossamfunn rett til å bestemme i lærespørsmål og ansettelser. sikre alle elever rett til å starte og drive elevstyrte livssynsbaserte aktiviteter som for eksempel skolelag. at skolen skal gi elevene forståelse og respekt for sin egen og andres religiøse bakgrunn, blant annet ved at RLE blir obligatorisk fag i lærerutdanningen. ha en fullfinansiering av trosopplæringsreformen og sikre at små menigheter og trossamfunn får en tilstrekkelig andel av midlene. at RLE-undervisningens vektlegging av ulike religioner skal ta hensyn til både de ulike religionenes utbredelse i den norske befolkningen som helhet og lokalt i klassen. Minst halvparten av undervisningen skal være om kristendom, og navnet endres til KRLE (Kristendom, religion, livssynskunnskap og etikk). sikre Den norske kirke full råderett i tros- og ansettelsesspørsmål. Den norske kirke bør være et eget rettssubjekt, og på sikt bør statskirkeordningen oppheves. En fremtidig kirkelov må være en kortfattet rammelov som sikrer at kirken selv bestemmer sin indre organisering. at Den norske kirkes handlefrihet skal sikres gjennom en rammelov for Dnk som gir kirken mulighet til å organisere sitt indre liv gjennom kirkens egne organer. En fremtidig kirkeordning må omfatte en finansieringsordning som sikrer kirken og andre tros- og livssynssamfunn likeverdig finansiering. videreføre ordningen med at Den norske kirke har ansvaret for gravferdsforvaltningen. ha finansieringsordninger som likestiller Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. sikre trossamfunn med vigselsrett fortsatt rett til ikke å måtte vie i strid med sin lære. sikre retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker eller plagg i det offentlige rom. Det må være unntak for politiets uniformer og for fagdommere i retten. På 8

9 arbeidsplasser og skoler skal det ikke være en rett til å bruke plagg som skjuler identiteten. Man må kunne finne lokale løsninger dersom plagg ikke er til hinder for læring, deltakelse eller å løse arbeidsoppgaver. at alle trossamfunn skal ha rett til å bygge tilstrekkelig mange gudshus. opprettholde tilskuddsordningen til private kirkebygg og vurdere om bevilgningene til ordningen er tilstrekkelige med tanke på økningen i byggekostnader de senere årene. utvide retten til ulønnet permisjon på helligdager for religiøse minoriteter fra to til fire dager årlig. tillate slakt og produksjon av kosher-kjøtt i Norge. at institusjoner som sykehjem, fengsler og sykehus så langt det er mulig skal servere mat som er akseptabel for religiøse minoriteter, og legge til rette for samtaler med representanter for tros- og livssynssamfunn. fortsatt tillate omskjæring av guttebarn i Norge, og legge til rette for at dette kan gjøres på en forsvarlig måte. at det jødiske miljøet i Oslo og i Trondheim og andre trossamfunn som opplever trusler skal få økonomisk støtte for sikringstiltak og vakthold i de periodene det er nødvendig. ikke stille krav om fem års høyere utdanning for å gi arbeidstillatelse for religiøse ledere. videreføre teologi som universitetsfag og åpne for ikke-kristne former for teologi om det er behov for det. Grunnskolen KrF vil styrke ungdomsskoleundervisningen i personlig økonomi, samlivslære og kommunikasjon i nære relasjoner. at skolen skal drive aktiv verdiformidling i tråd med skolens formålsparagraf. legge til rette for at elever skal få delta i skolegudstjenester og andre aktiviteter som formidler menneskers tro og kulturarv. legge RLE inn som obligatorisk fag i lærerutdanningen. at kristendommen skal ha en plass i skolens verdifag som gjenspeiler realiteten i vår historie og kulturarv. KrF vil ha minst 50 prosent kristendom i religions- og etikkfaget. [andre kapitler] at mennesker med nedsatt funksjonsevne som mottar offentlig omsorg sikres mulighet til trosutøvelse og aktiv deltakelse i tros- og livssynssamfunn. styrke tros og livssynssamfunns uavhengighet til på egne premisser å bidra til samfunnsutviklingen. sikre retten til å starte og drive friskoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn. endre privatskoleloven for å tydeliggjøre at skoler som driver med basis i alternativt livssyn også må godkjennes. Tro og religion preger samfunnene de fleste steder Norge er involvert i bistandssamarbeid, men nevnes sjelden i utviklingsstrategier og planer. KrF mener norsk utviklingspolitikk må baseres på mer kunnskap om religionens rolle, og at det må oppmuntres til økt samarbeid med religiøse aktører. Religiøse aktører har stor påvirkningskraft, på godt og vondt. Gode relasjoner og samarbeid med disse aktørene er viktig for å sikre legitimitet og mer effektiv bistand. Norske trosbaserte organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. 9

10 Venstre PRINSIPPROGRAM Alle er likeverdige, men ingen er like Liberalismen er raus. For Venstre er det en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Respekten for ulikhet inkluderer fordi den innebærer nysgjerrighet i møte med det ukjente, og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle. Toleranse betyr respekt, ikke likegyldighet eller feighet. Det uavhengige sivile samfunnet som omfatter alle former for frivillig samarbeid og samfunnsdannelse mellom mennesker basert på felles interesser og verdier. Det sivile samfunnet omfatter blant annet selvstendige organisasjoner, kulturlivet, tros- og livssynssamfunn og den kritiske offentlighet som mediene og andre bidrar til å skape. Venstre ser disse pilarene og deres mangfold av selvstendige organisasjoner og institusjoner som frihetens infrastruktur. Utløse kraften i et mangfoldig sivilt samfunn Tro og livssyn er dypt personlig og samfunnet skal sikre full frihet på dette området. Staten og andre offentlige institusjoner skal i toleransens navn være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion, men en livssynsnøytral stat betyr ikke et sekulært samfunn. Religion og livssyn har en selvsagt plass i det offentlige rom, og staten må bidra til rause finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn. Venstre vil skille stat og kirke og har tillit til at medlemmene vil utvikle Den Norske Kirke som en bred folkekirke. Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjoner. Skolen skal ha et felles livssyn-, etikk- og verdifag, som gir kunnskap om ulike religioner og livssyn, og innføring i etiske prinsipper og verdier. Faget skal være livssynsnøytralt. STORTINGSVALGPROGRAM Tros- og livssynsfrihet I et liberalt samfunn er den enkeltes livssyn et personlig anliggende, og toleranse og respekt for andres valg og ytringer er selvsagt. Staten skal verken diskriminere eller favorisere livssyn. Venstre forsvarer enhvers rett til å tro og enhvers rett til å ikke tro. Venstre vil fjerne de gjenværende bindingene mellom stat og kirke. Kirken og andre tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og religiøse ytringer har en naturlig plass i samfunnslivets debatter og offentlige rom. En sekulær stat kan likevel føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk, med respekt for de ulike livssynssamfunns egenart og med finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling. Venstre vil endre de juridiske rammer for inngåelse av ekteskap. En obligatorisk borgerlig vielse innebærer at staten legger de juridiske rammene. Tros- og livssynssamfunn velger så om, hvordan og hvor de måtte ønske å tilby ulike former for velsignelse eller markering. Dette er nødvendig for å tydeliggjøre at det er sivil lovgivning og ikke teologisk forståelse som regulerer ekteskap. 10

11 Venstre vil: Fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven. Gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale. Skille tydelig mellom den verdslige og den livssynstilknyttede delen av ekteskapsinngåelsen, og innføre borgerlig ekteskapsinngåelse som en generell ordning. Ikke sette krav til politiske standpunkt utover støtte til demokratiet og menneskerettighetene når trossamfunn eller organisasjoner med religiøst fundament mottar offentlig støtte. Sikre retten til å gå i religiøse og kulturelle plagg eller benytte religiøse symboler i det offentlige rom. [andre kapitler] Venstre støtter en styrking av borgernes rettigheter i Grunnloven. Vi vil foreslå ytterligere styrking blant annet når det gjelder ytringsfrihet, religionsfrihet, asylrettigheter og lokal selvbestemmelse. Tillate kringkastet reklame for politiske budskap fra partier, organisasjoner og trossamfunn. Arbeide for at religiøs overbevisning ikke hindrer barns deltakelse i ordinær undervisning. Tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. Høyre PRINSIPPROGRAM 2008 Høyres formålsparagraf Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. (Vedtatt på landsmøtet i Stavanger i 1971) Muligheter for alle Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet. Samfunnet består av mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Høyre mener at mangfold og forskjellighet er en kilde til utveksling av ideer, fornyelse og kreativitet. Konservatismen forutsetter en sterk rettsstat som ivaretar enkeltmenneskets og mindretallets rettigheter og som sikrer grunnleggende friheter som religionsfrihet, ytringsfrihet, privat eiendomsrett og likhet for loven. Med generelt utformede regler for vern mot diskriminering er det derfor ikke lenger behov for blasfemi- og rasismeparagrafen eller andre bestemmelser mot diskriminering av enkeltgrupper. 11

12 Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv, men tro er et personlig anliggende. Staten skal ikke ha en religion. Derfor vil Høyre endre forholdet mellom kirke og stat ved å løse opp Kirkens grunnlovstilknytning. Den norske kirke vil likevel ha en særstilling i det norske samfunn. 2. Fellesskap som gir trygghet Forståelse og innsyn i den kristne kulturarven er en forutsetning for å forstå det norske samfunnet. I skolens kristendoms-, religions- og livssynsundervisning må derfor kristendommen stå i en særstilling. STORTINGSVALGPROGRAM Livskraft Livskraft handler om det som knytter oss sammen som mennesker. Familien, skolen, idrettslaget, menigheten, arbeidsplassen og utallige andre fellesskap danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker til hverandre. Med en mer mangfoldig befolkning og en sterkt voksende stat står vi overfor nye utfordringer. Disse utfordringene kan vi ikke møte med gamle løsninger. Høyre har løsninger for: Å sikre at enkeltpersoner og organisasjoner kan utøve sin tro og sitt livssyn uten statlig innblanding. Tro og livssyn Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Et godt samfunn har plass for hele mennesket, med den religiøse identiteten og det livssynet hver enkelt har. Høyre ønsker et samfunn der både enkeltpersoner og organisasjoner kan utøve sin tro og sitt livssyn uten statlig innblanding. Religionsutøvelse er ikke en lenger en stor del av majoritetsbefolkningens hverdag. På samme tid øker antallet nordmenn som har et bevisst forhold til religiøs tro. Dette kan være en kime til konflikt. Norge har et større religiøst mangfold enn tidligere og vi må som nasjon ta stilling til nye utfordringer knyttet til menneskers rett til å utøve sin religion og religionens plass i det offentlige rom. Båndene mellom stat og kirke har blitt løsere som et resultat av kirkeforliket. Den norske kirke vil likevel ha en særstilling i det norske samfunn. Høyres løsninger: utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. sikre at den indre selvbestemmelsesrett skal være reell i alle tros- og livssynssamfunn. videreføre støtten til trosopplæring i Den norske kirke. sikre Den norske kirke full råderett i tros- og ansettelsesspørsmål. basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling. Staten skal ikke kunne bruke økonomiske virkemidler for å styre lovlig aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn. sørge for at ytringsfriheten gjelder på samme måte for religiøse som for religionskritiske ytringer. tillate religiøse symboler og plagg som benyttes av sivile, i det offentlige rom. sikre foreldrenes rett til å ivareta sine barns oppdragelse ut fra eget livssyn. Foreldreretten 12

13 begrenses av barnets rett til respekt for sitt likeverd og beskyttelse mot integritetskrenkelser. opprettholde dagens vigselsordning og tilbudet om borgerlig vigsel til dem som ønsker en seremoni i regi av staten opprettholde en felles ekteskapslov fjerne boplikt for prester i Den norske kirke Frihet, menneskerettigheter og demokrati Høyres løsninger: Bidra til å beskytte og styrke den enkeltes rett til selv å velge tro eller ikke å ha en tro. Norge skal, i samarbeid med likesinnede land, ta opp brudd på trosfriheten i direkte kommunikasjon med land der slike menneskerettighetsbrudd forekommer. Fremskrittspartiet PRINSIPPROGRAM Fremskrittspartiets prinsipper Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier. Partiets medlemmer stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av prinsipp- eller handlingsprogram, herunder spørsmål om adopsjonsmuligheter for homofile, ekteskapslovens innretning og assistert befruktning. Religionsfrihet Fremskrittspartiet forsvarer retten til selv å velge livssyn eller religion, og å organisere sitt liv i samsvar med dette, og vil arbeide mot diskriminering på religiøst grunnlag. Vi aksepterer imidlertid ikke at lovbrudd, tvang, vold eller trussel mot rikets sikkerhet begrunnes med tro eller religionsfrihet. Kirke og stat Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skille mellom religion og politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Religionsfrihet er en grunnleggende rettighet for den enkelte. Alle trossamfunn bør være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at det ikke medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger som bryter med norsk lov og regelverk. Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet. Våre folkevalgte representanter stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av prinsipp- eller handlingsprogram. Utdanning og forskning FrP mener at hijab, niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg. Disse skal derfor ikke brukes i grunnskolen. 13

14 HANDLINGSPROGRAM Menneskerettigheter Fremskrittspartiets liberalistiske grunnsyn bygger på at alle mennesker har visse universelle frihetsrettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Mål med grunnutdanningen Kulturell dannelse innebærer at elevene skal ha kjennskap til norsk og vestlig kultur, språk og historie. Den kristne og humanistiske arven skal stå i en særstilling. Kristendom [i skolen] Kristendommen og kristen kulturarv har mistet plass i både RLE-faget og formålsparagrafen de senere årene. Dette har ført til at det har blitt satt spørsmålstegn ved eksempelvis bordbønn og gudstjenester i skoletida skal være lov. Fremskrittspartiet mener at kristendommen skal ha en særstilling i RLE-faget, og at det ikke skal være noen tvil om at skoleeier skal ha frihet til å trekke vår kristne kulturarv inn i skolehverdagen og at skolegudstjenester skal være lov. Det skal selvsagt også være mulig å søke fritak fra utøvende aktiviteter. Fremskrittspartiet vil: sikre kristendom og den kristne kulturarv i grunnopplæringen Integrering ha respekt for kirkerommet, men ikke akseptere kirkeasyl [andre kapitler] Private skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn, må styrkes. [ ] Det forutsettes imidlertid at slike skoler ikke er til hinder for integrering. 14

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge ' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogram Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogrammet er en konkretisering og prioritering av oppgaver i tråd med de overordnede prinsippene for Human-Etisk Forbunds virksomhet. Human-Etisk Forbund

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Bispemøtet takker for det arbeidet som er gjort med NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og for invitasjonen til å

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

UKM 05/10 Tro og kirke i det offentlige rom

UKM 05/10 Tro og kirke i det offentlige rom UKM 05/10 Tro og kirke i det offentlige rom Bakgrunn for saken Relasjonen mellom Den norske kirke og staten skal endres. Kristendommen skal ikke lenger være statens offentlige religion. Når statens forfatning

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret I? Balsfjord kommune - Vår saksbehandler Vår dato Ordføreren 26. Gunda Johansen, tlf 77722010 10.2006 Deres dato Vår referanse 2006/1139-11550/2006 Arkivkode: 020/C84 Deres referanse Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring

Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring Presentasjon i Informasjonsmøte rådmannsseksjonene 15. februar Informasjonsmøte virksomhetslederne 16. februar Eldrerådet 29. februar Rådet for funksjonshemmede

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Humanistisk Ungdoms skoleplattform

Humanistisk Ungdoms skoleplattform 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Humanistisk Ungdoms skoleplattform Humanistisk Ungdoms (HU)

Detaljer

NOU 2013:1 - Det livssynssåpne samfunn - Stålsettutvalget

NOU 2013:1 - Det livssynssåpne samfunn - Stålsettutvalget DEN NORSKE KIRKE KR 07/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Losby, 31.januar -01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: NOU 2013:1 - Det livssynssåpne samfunn - Stålsettutvalget Sammendrag

Detaljer

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11. ÅRSMØTESAK 5A HANDLINGSPLAN 2012 Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.2011 AP KAPITTEL HEF vil i perioden:

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017

Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017 Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017 A Livssynssamfunn Human-Etisk Forbund (HEF) skal være et livssynssamfunn som både ivaretar egne medlemmer gjennom ulike aktiviteter og tar ansvar i det mangfoldige

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

.,:l,:q6( o9...i..o j

.,:l,:q6( o9...i..o j LOMMEDALEN C. MENIGHET BÆRUMS V G LO MEDALEN "` Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 - Dep 0030 OSLO - ;.,:l,:q6( o9...i..o j Kode.4!L../.`.,...,? ::... Bærums Verk, 13. oktober

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Sykehjemspresttjenesten i Oslo Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering

Detaljer

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN FORSTÅELSE RESPEKT LIKEBEHANDLING Samarbeidsrådet for tros- og

Detaljer

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Vi viser til høringsbrev av 8.2.2005 med Departementets forslag til tiltak etter uttalelsen om KRL-faget fra FNs menneskerettskomité. De

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Dato: 10.10.2011 Vår ref: 11/803-2 STK Deres ref: Høring fra Mellomkirkelig

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget

Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 14/4955 Vår ref.: 14-2700 Oslo, 17.12.2014 Høringsuttalelse om endringer i RLE-faget Viser til høring om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Org.nr. 995 24 2311 Adr. Fredshuset, Møllergata 12, 0179 Oslo * www.limnett.no * lim.nettverket@gmail.com Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref: 1/55 Oslo, 1. oktober 2013 Høringsuttalelse

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Strategiplan for Kristelig studieforbund 2012 2015 Handlingsplan 2012

Strategiplan for Kristelig studieforbund 2012 2015 Handlingsplan 2012 plan for Kristelig studieforbund 2012 2015 Vedtatt av årsmøtet den 23.3.2012 Forankring planen bygger på K-studs visjon, virksomhetside og formål, slik de er gjengitt nedenfor. De overordnede målene i

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 9. juni 2009 på ombudets uttalelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Staten og den norske kirke et tydelig skille

Staten og den norske kirke et tydelig skille Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799, Sentrum 0106 OSLO Staten og den norske kirke et tydelig skille Høringssvar fra. (AKF) AKF viser til departementets høringsbrev av 2. september 2014 der vi blir

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 13/155 Vår ref.: lph/62 Oslo, 23. mai 2013 Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Innledning Generelle betraktninger Human-Etisk

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Den norske kirkes identitet. og oppdrag

Den norske kirkes identitet. og oppdrag Den norske kirkes identitet og oppdrag Uttalelse fra Kirkemøtet 2004 Den norske kirke, Kirkerådet Bestilles fra Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo Tlf.: 23 08 12 19 E-post: materiell@kirken.no Produksjon:

Detaljer

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen AS Telefon: 400 88 055 E-post: post@humanistskolen.no Nettsted: www.humanistskolen.no Zetlitz' gate 3A 0165 Oslo Org.nr. NO 995 262 487 Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn

Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Militært kristent fellesskap Kulturdepartementet 0030 Oslo Oslo, 15. august 2013 Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Militært kristent fellesskap (tidligere Kristent befals samfunn)

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Ulik bakgrunn Felles framtid

Ulik bakgrunn Felles framtid 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Ulik bakgrunn Felles framtid Uttalelse til Oslo SVs årsmøte 2010 om prinsipper

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

NOU 2013: 1 - Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk. (Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. juni 2010.

NOU 2013: 1 - Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk. (Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. juni 2010. Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.08.2013 Høringssvar NOU 2013: 1 - Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk. (Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Del 1

Innhold. Forord... 5. Del 1 Innhold Forord... 5 Del 1 Kapittel 1 Barnehagelærerutdanningen en innledning... 15 Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk... 16 Underveis mot yrket som barnehagelærer... 16 Kapittel 2 Barnehagen

Detaljer

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 VOFO er VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge, og har 19 studieforbund

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

NOU. Det livssynsåpne samfunn. Norges offentlige utredninger 2013: 1. En helhetlig tros- og livssynspolitikk

NOU. Det livssynsåpne samfunn. Norges offentlige utredninger 2013: 1. En helhetlig tros- og livssynspolitikk NOU Norges offentlige utredninger 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn En helhetlig tros- og livssynspolitikk Norges offentlige utredninger 2013 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Detaljer

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE Ingeborg Tveter Thoresen og Geir Winje, med bidrag fra Jon-Håkon Schultz og Magne Raundalen: RELIGIONER, MANGFOLD OG ETIKK I BARNEHAGEN Cappelen Damm 2012 300 sider ISBN/EAN 9788202406288 FORORD OG INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Innledning Livssynsåpent samfunn Aktivt støttende tros- og livssynspolitikk

Innledning Livssynsåpent samfunn Aktivt støttende tros- og livssynspolitikk Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk (NOU 2013:1) Uttalelse fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Vedtatt av KAs styre 6. mai 2013 KA Kirkelig arbeidsgiver-

Detaljer

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 1. Innledning Årsplanen peker ut bevegelsens prioriteringer og satsinger, med utgangspunkt i strategiplanen. Årsplanen legger særlig føringer for styret og

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Det kongelige kulturdepartement Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Dato: 30.09.2013 Vår ref: 13/100-9 STK Deres ref: Høringsuttalelse til NOU 2013:

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer