Kirkens nye stilling. Hva er konfirmasjon? Input temakveld for konfirmantforeldre 15. november 2016 Heid Leganger-Krogstad

Transkript

1 Kirkens nye stilling. Hva er konfirmasjon? Input temakveld for konfirmantforeldre 15. november 2016 Heid Leganger-Krogstad 1

2 Den norske kirke ikke statskirke slik den har vært i 500 år 2: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. 16.Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangeliskluthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. Grunnlovsendring 21. mai 2012, nytt språk mai

3 Religionsfrihet ulike syn Frihet fra religion ( ): Frankrike Republikkens ideal er en sekulær stat respekt for republikken viktigere enn respekt for religion religion en privatsak - usynlig i samfunnslivet Frihet til religion (+): Norge Grunnlovens nye 16 understreker at staten understøtter Den norske kirke på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn Dvs. registrerte og demokratiske tros- og livssynssamfunn Støtter menneskers religionsutfoldelse Religion godt for mennesket/impuls til handling 3

4 Ny religionspolitikk for Norge Utvalg for tros- og livssynspolitikken ble nedsatt i 2010 (Stålsett-utvalget) Fra mandatet: Vurdere behovet for samordning av lov- og regelverk og forvaltning på ulike samfunnsområder for å sikre en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk, og komme med forslag til tiltak for bedre samordning. Vurdere hvilken plass religion og livssyn bør ha i ulike offentlige institusjoner, blant annet med hensyn til religiøs og livssynsmessig betjening, tilgang til bønne- og seremonirom, særlige krav til mat, klesdrakt osv. 4

5 NOU 2013:1 Et livssynsåpent samfunn Mål: Samle alle religionssaker i ett lovverk/departement - fjerne tidligere todeling mellom Den norske kirke og Andre tros- og livssynssamfunn Utvalget foreslår følgende prinsipper: 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis. 4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis. 5

6 5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får ( ) samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse. 6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikkediskriminering og likestilling. 7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av. 8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. 6

7 Eks. på konkrete områder Betjening i sykehus og helseinstitusjoner, forsvar, kriminalomsorg, utdanning og kriseberedskap tradisjonelt har Dnk hatt majoritet nå ønsket likebehandling Formålsparagraf i skole/barnehage (Vedtatt 2008) Flertall i utvalg ville fjerne referansen til «grunnleggende kristne og humanistiske verdier» og erstatte denne med fellesverdier uten referanse til religion eller livssyn. Stortinget holdt fast ved kulturarven. Rettslig pluralisme «Innenfor juridisk litteratur omtales et slikt normativt mangfold som «rettslig pluralisme». Rettslig pluralisme betegner en situasjon der flere normsystemer eller flere rettssystemer finnes samtidig, gjeldende for samme saker. Dette innebærer at samtidig som norsk lov gjelder overordnet, allment og for alle, så orienterer individer og grupper seg samtidig også i forhold til en rekke andre normsett, og disse ulike normsettene virker inn på hverandre. Rettslig pluralisme kan på den ene side framtre ved at formelle rettssystemer og ulike gruppers sedvanerett og religiøse rett opererer side om side innenfor et offisielt rettssystem.» NOU2013:1 kap

8 Livssynsåpne seremonirom «For enkelte grupper vil det oppleves som urimelig at de ikke har tilgang til tilrettelagte eller nøytrale seremonirom i sitt lokalsamfunn eller innenfor bestemte institusjoner.» (NOU 2013:1 kap 14.2) Helligdager «Den norske retten til fri to høytids- eller helligdager innen egen religion, uansett hvilken ulempe slik arbeidsfri innebærer for arbeidsgiver, er forholdsvis unik i internasjonal sammenheng.» Gjelder også skoleelever og studenter. Gravferd og -plasser «Utvalget vil samlet tilrå at kommunene overtar forvaltningsansvaret for gravplassene. Gravplassene er for alle, og ansvaret for dem bør legges til kommunene som allerede i dag finansierer gravplassene. Den norske kirke har etter utvalgets vurdering utført sitt samfunnsoppdrag knyttet til gravferd på en god måte. Det er imidlertid prinsipielle betenkeligheter ved dagens ordning som tilsier en grunnleggende endring av dagens ansvarsforhold. Utvalget vil tilrå at kommunene overtar ansvaret for gravferdsforvaltningen, og at det ikke gis mulighet for å overføre dette ansvaret til det kirkelige fellesrådet.» (NOU 2013:1 kap 18.11) 8

9 Religiøse klær og symboler «Utvalget legger her vekt på at det grunnleggende er enkeltmenneskets frihet til selv å velge plagg. Symboler forstås som prinsipielt åpne og mangetydige. Det gjelder i særlig grad religiøse og livssynstilknyttede symboler. Dette gjør det etter utvalgets syn problematisk å forby bruk av religiøse symboler ut fra en bestemt formening om hva det enkelte symbol betyr. Utvalget tar avstand fra generelle forbud mot og restriksjoner på religiøse og livssynstilknyttede plagg og symboler, og går som hovedregel inn for at det bare skal kunne være praktiske hensyn som eventuelt legger begrensninger på bruk av plagg og symboler knyttet til religion og livssyn.» (NOU 2013:1 kap 1.4) 9

10 Totalt antall medlemmer i trossamfunn utenfor Dnk

11 11

12 Utfordringen: Ivareta både individets rett til religiøs tro og samfunnets behov for en verdiplattform og en felles hukommelse 12

13 Kirken nasjonal funksjon, rom for ulike religionsuttrykk 13

14 Skal Den norske kirke miste all særstilling? Kirkebygg = kulturhistoriske bygg hvem har ansvar for vedlikehold? Hodepenger uten historisk blikk? Kirkegårder skifte navn? Gravkapell skifte navn og fjerne kors? NRK alle religioner samme plass religionsfri arena? Gud ut av nasjonalsangen, korset ut av riksvåpenet? Ikke synge «Gud sign vår konge god»? 14

15 Bevare en folkekirke -? Folkekirken Tilstede i hele landet? Tilgjengelig for alle. Norsk språk Egen rolle ved nasjonale begivenheter og kriser? Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser Kristendomsopplæring for alle medlemmene Kulturkirken Trosfellesskapet Kjernemenigheten, forsamlingen av de aktivt troende, trofaste kirkegjengere, sosiale bånd, aktive grupper, kontinuerlig arbeid, frivillig innsats, vedlikehold, bærer økonomien, besørger bedre betjening 15

16 16

17 Den norske kirke hovedtall Publisert 4. mai Endring siste 4 år Medlemmer og tilhørige i Dnk Andel av befolkningen 72,9-4,4 Døpte Andel døpte av antall fødte 57,8-8,6 Konfirmerte Andel konfirmerte av 15-åringer 61,5-3,7 Kirkelige gravferder Andel kirkelige gravferder av døde 90,4-1,2 Kirkelige vigsler Gudstjenester totalt Deltakere på gudstjenester totalt Deltakere per gudstjeneste 93,2-2,3 17

18 18

19 deltok på baby- eller småbarnssang barn fikk 4-årsbok, på Lys Våken Offer 305 millioner kroner Nattverdsgjester: 1,3 mill. Konserter/kultur 1.7 mill. deltakere på gudstjeneste julaften 19

20 Konfirmasjon - confirmare (lat) Sakrament i den romersk-katolske kirke Luther kunne ikke godta at konfirmasjonen var sakrament, men beholdt handlingen og gjorde opplæringen før første nattverd til det sentrale. Prøving av kunnskap 1736 konfirmasjon obligatorisk ved kongelig forordning i Norge Offentlig bekreftelse på dåpens nåde, hvor konfirmantene både var objekt for Guds bekreftelse og subjekt i sin personlige bekreftelse på at de ville leve i dåpens pakt

21

22 Bekjennelse eller velsignelse? Konfirmasjon ikke obligatorisk etter 1912 Uenigheten i førte til at fra 1912 til 1981 var det to godkjente konfirmasjonsliturgier En for en velsignelses- og bekjennelseshandling med håndtrykk En for en ren velsignelseshandling Fra 1981 én ordning: velsignelseshandling Gud er subjekt Konfirmanten blir bedt for (er objekt) Begrunnelse: Mennesker kan ikke love tro Vekt på forberedelsesdelen Avsluttes med en hellig handling og en familiefest

23

24 24

25 Konfirmantene Reelt valg flagger kulturell tilhørighet til kristendom Vil høre til i en historisk tradisjon Noe som rekker lenger enn dem selv, noe varig Graden av tro/overbevisning mindre viktig Bli kjent med kristendom presentert av noen som representerer den - lever den En presentasjon innenfra De har en god kristen etisk oppdragelse Men kjenner ikke alltid begrunnelsen Bli bedre kjent med bibelfortellinger og kjerneord Bli bedre kjent med Jesus Bli bedre kjent i menighetsfellesskapet Erfare noen hellige handlinger Kjenne bakgrunnen for kristne kulturuttrykk En retning for livet en dypere dimensjon 25

26 26

27 Innføringen av KRL 1997 Forutsetter at hjem og trossamfunn ivaretar opplæring i egen tro Skolen gir kunnskap om religioner alle framstilles som like sanne Tilby trygt rom for dialog på tvers Tap av 315 timer i kristendomskunnskap KRL ble RLE 2008, og likebehandling av religioner er tydeligere Elevene lærer at religion er vanlig Forstår religion som et synlig uttrykk for kultur og livsoppfatning Tenker at alle har et individuelt valg og at mange sannheter kan leve side om side Trosopplæringsreformen i Den norske kirke fra 2003 er en følge av KRL 27

28 Gud gir vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke 2010 Plan for innhold og arbeidsmåter 0-18 år Denne rammeplanen har som formål å bidra til en systematisk og sammenhengende trosopplæring i Den norske kirke. Konfirmasjonstiden skal gi en helhetlig oversikt over og et møte med troens innholds-, praksisog felleskapsdimensjoner i dialog med konfirmantens livsspørsmål

29

30 Konfirmasjonstidens innhold og arbeidsmåter Alle skal i løpet av konfirmasjonstiden ha arbeidet med trosbekjennelsen, Fadervår og budene: de skal være fortrolige med gudstjenesten, sakramentene og kjenne Bibelens store fortelling, sett i lys av sin egen og fellesskapets fortelling. Bruk av Bibel, involvering i gudstjenestelivet, deltakelse gjennom sang, musikk, kulturuttrykk, diakoni og annen tjeneste i menigheten, undervisning, samtale og refleksjon er sentrale arbeidsmåter i konfirmasjonstiden. Konfirmantene skal arbeide med sin egen tro og undring. Konfirmasjonstiden skal fremme opplevelsen av egenverd og legge til rette for at konfirmantene kan se seg som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet