Faglig beredskapsplan - dyrehelse Blåtunge

Transkript

1 Faglig beredskapsplan - dyrehelse Blåtunge Plan for beredskap mot blåtunge Innhold 1. Formål 2. Virkeområde 3. Regelverk 4. Definisjoner 5. Overvåkning og forebyggende tiltak 6. Varslingsrutiner 7. Tiltak ved mistanke 8. Tiltak ved påvisning 9. Tiltak i sonene 10. Restriksjoner på flytting 11. Vaksinasjon 12. Rutiner og praktisk gjennomføring 13. Kommunikasjon 14. Vedlegg 1 Formål Formålet med denne planen er å gi en samlet oversikt over de faglige og forvaltningsmessige rammer som ligger til grunn for Mattilsynet ved forebygging og håndtering av blåtunge i Norge. 2 Virkeområde Planen gjelder for alle 3 forvaltningsnivåer i Mattilsynet og for personell som utfører oppdrag for Mattilsynet. Den faglige beredskapsplanen gjelder i alle situasjoner der blåtunge-smitte mistenkes. Mattilsynets organisering og rutiner i en krisesituasjon er beskrevet i den administrative beredskapsplanen (ABP), jf KIM (Kvalitetssystem i Mattilsynet): instruks_64449 De rutiner som er spesifikke for en situasjon med mistanke om eller påvisning av blåtunge vil gå foran andre generelle rutinebeskrivelser dersom det er motstrid. 1

2 3 Regelverk 3.1. EU-regelverk Bekjempelsen av blåtunge baserer seg på: Rådsdirektiv 2000/75/EF (COUNCIL DIRECTIVE 2000/75/EC of 20 November 2000 laying down specific provisions for the control and eradication of bluetongue) Blåtungedirektivet (BT-direktivet) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007 (COMMISSION REGULATION (EC) No 1266/2007 of 26 October 2007on implementing rules for Council Directive 2000/75/EC as regards the control, monitoring, surveillance and restrictions on movements of certain animals of susceptible species in relation to bluetongue) som endret ved forordningene (EF) nr.289/2008, 384/2008, 394/2008, 708/2008,1108/2008, 1304/2008,123/2009, 789/2009 og 1156/2009 Blåtungeforordningen (BT-forordningen) 3.2. Relevant norsk regelverk Følgende lover og forskrifter kommer til anvendelse: Lover Lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (matloven) Lov av 15. juni 2001 nr. 075 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Lov av 19. juni 2009 nr 97 om dyrevern Forskrifter om overvåking, rapportering og bekjempelse FOR nr 416: Forskrift om kontroll med, overvåkning av blåtunge og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue. Denne gjennomfører forordning (EF) nr. 1266/2007 med senere endringer (til oktober 2010 er følgende endringsforordninger gjennomført i norsk regelverk: nr.289/2008, 384/2008, 394/2008, 708/2008,1108/2008, 1304/2008 og 123/2009) Forskrift av 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer Forskrift av 19. mars 1965 nr om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven Forskrifta av 5. februar 1990 nr om instrukser for A-, B- og C-sjukdommer (dyresjukdommer) Forskrift av 30. oktober 2002 nr om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Hordaland og Rogaland Forskrifter om dyrevern Forskrift av 22. april 2004 nr 665 om hold av storfe Forskrift av 3. juli 2006 nr 885 om velferd for produksjonsdyr Forskrift av 18. februar 2005 nr 160 om velferd for småfe Forkrifter om avfallshåndtering Forskrift av 7. mai 2008 nr 438 om håndtering av dyrekadaver ved utbrudd av smittsomme dyresjukdommer Forskrift av 11. mai1999 nr 1148 om transport og behandling av animalsk avfall og anlegg som behandler animalsk avfall Forskrift om isolering av dyr (isolatinstruksen) Forskrift nr 199: Instruks til Mattilsynet, Distriktskontorene, vedrørende isolasjon og undersøkelse av dyr Vaksinasjonsforskriften FOR nr 1310: Forskrift om vaksinasjon av husdyr, vilt, fisk og andre akvatiske dyr 2

3 4 Definisjoner ( jf. BT-direktivet, artikkel 2 og BT-forordningen, artikkel 2) Dyrehold: Eier eller forpakter: Vektor: Mistanke om blåtunge: Diagnosen blåtunge: Blåtungetilfelle: Utbrudd av blåtunge: Primærutbrudd: Kompetent myndighet: Offentlig veterinær: Kontrolldyr: Virksomhet hvor det permanent eller midlertidig holdes eller oppdrettes dyr som er mottagelige for blåtunge Fysiske eller juridiske person som har ansvar for dyrene mot eller uten vederlag Insekt av arten "Culicoide imicola" eller ethvert annet culicoideinsekt som kan overføre blåtunge og som skal identifiseres etter prosedyren i artikkel 20 (2) etter uttalelse fra Den Vitenskapelige Veterinærkomité All forekomst av kliniske tegn på blåtunge hos en av de mottagelige arter sammenholdt med et sett epidemiologiske data som sannsynliggjør tilstedeværelse av sjukdommen Stilles av Mattilsynet på grunnlag av laboratorieundersøkelser Dyr(ene) må oppfylle ett av følgende kriterier. Vise kliniske tegn på blåtunge Kontrolldyr har serokonvertert. blåtungevirus er isolert og identifisert Positiv serologisk prøve og identifisering av viralt antigen/viralt RNA I tillegg skal epidemilogisk undersøkelse vise at smitte med blåtunge-virus skyldes forekomst av virus i dyreholdet (virussirkulering), og ikke er følge av vaksinering eller import av dyr. Foreligger når ett eller flere tilfeller av sjukdommen er offisielt bekreftet av Mattilsynet Et utbrudd som ikke har noen epidemiologisk sammenheng med tidligere utbrudd i samme region. Mattilsynet Veterinær som er utpekt av kompetent myndighet. Storfe eller andre mottagelige arter som er testet og funnet fri for smitte og som brukes i overvåkingssammenheng 5 Overvåking og forbyggende tiltak 5.1 Forebyggende tiltak Alle mottakelige importerte dyr skal isoleres og testes ved ankomst, jf isolatinstruksen. Ved endringer i trusselbilde mhp på blåtunge vil informasjon om blåtunge bli gitt i egen organisasjon, og opplæring av sentralt personell i diagnostikk og håndtering av sjukdommen i felt vil bli iverksatt; jf. BT-direktivet vedlegg III pkt. 7. Mattilsynet i samarbeid med næringen og Veterinærinstituttet vil sørge for økt fokus på smittehygieniske rutiner og generell aktpågivenhet blant produsenter og veterinærer, jf BT-direktivet 14. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot den fare som knytter seg til import av mottagelige dyr. Mattilsynet skal gjennomføre regelmessige kurs for aktuelle veterinærer i egen etat i epidemiologi og diagnostikk på aktuelle alvorlige smittsomme dyresjukdommer inkludert blåtunge; jf. BT-direktivet vedlegg III pkt. 7. 3

4 Mattilsynet vil bl.a. forby flytting av mottakelige dyr og kjønnsprodukter ut av og gjennom restriksjonssoner. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i samsvar med artikkel 8 i BT-forordningen. 5.2 Overvåking Overvåkings programmet for blåtunge har som målsetning å kartlegge utbredelsen av vektorer og å fange opp eventuell virussmitte hos dyr så raskt som mulig. Programmene er lagt opp i samsvar med de føringer som nasjonale og internasjonale risikovurderinger gir. (vedlegg I i forordning 1266/2007) Nærmere opplysninger om programmet framgår av Mattilsynets Instruks for overvåkings- og kartleggingsprogrammer som revideres hvert år. 6 Varslingsrutiner Blåtunge er en meldepliktig A-sjukdom. Enhver som finner grunn til mistanke om alvorlig smittsom sjukdom skal uten opphold melde fra til Mattilsynet, jfr. matloven 6, andre ledd. Dyrehelsepersonell skal avgi de rapportene og meldingene som offentlige dyrehelsemyndigheter bestemmer, jf lov om dyrehelsepersonell, 24. Nærmere bestemmelser om meldeplikt for veterinærer fremgår av forskrift om instrukser for A-, B- og C-sjukdommer Nasjonal rapportering All rapportering foregår i linja og forøvrig i samsvar med ABP. Rapportering/melding til departementer, bransjeorganisasjoner etc. er også beskrevet i ABP instruks for varsling og meldesystemer, se KIM: instruks_64457 Første mistanke vil som oftest bli rapportert til det lokale Mattilsynet. Dersom andre ledd i organisasjonen skulle få det første varselet, er dette leddet ansvarlig for å melde fra til de øvrige, både oppover og nedover i organisasjonen. Se instruks for varsling og meldesystemer i ABP. En skisse over varslingsrutiner: Det lokale Mattilsynet Varsler lokale organisasjoner, private og offentlige. Det regionale Mattilsynet Varsler regionale organisasjoner, private og statelige Det sentrale Mattilsynet Varsler relevante departementer og organisasjoner sentralt. Offentliggjør at det foreligger mistanke/ bekreftet utbrudd/påvisning, i samråd med departementet Internasjonal rapportering Mattilsynet HK er ansvarlig for internasjonal rapportering. Prosedyre for internasjonal rapportering er beskrevet i ABP Instruks for varsling og meldesystemer, se KIM: instruks_ Norden Allerede før mistanke om blåtunge er offentliggjort skal Chief Veterinary Officer (CVO) i henhold til uformell avtale, varsle CVO ene i de andre skandinaviske land ADNS-systemet; EU-kommisjonen Følgende tilfeller skal innen 24 timer rapporteres elektronisk til EU-kommisjonen: Bekreftede primærutbrudd av blåtunge hos småfe, storfe og ville drøvtyggere Alle prøver fra småfe og/eller storfe i overvåkingsprogrammet som er positive for blåtunge 4

5 Bekreftet påvisning av blåtunge i slakterier, transportmidler, grensekontrollstasjoner, karantener etc, Sekundærutbrudd skal rapporteres første virkedag hver uke ESA ESA skal informeres om de samme hendelser. Meldinger må sendes manuelt. Samme informasjon som sendes via ADNS-systemet skal sendes ESA separat OIE Primærutbrudd av blåtunge skal rapporteres til OIE innen 24 timer. Rapporteringen skal være elektronisk eller per faks. Det skal gis ukentlig oppfølging Blåtunge Net: Notifisering til Kommisjonen i samsvar med Artikkel 5 i BT-forordningen; hver måned, halvår og år. Følgende opplysninger skal gis: Månedlig rapport: Data om kontrolldyr som inngår i iverksatte overvåkingsprogrammer i sperresonene Entomologiske data fra iverksatte programmer i sperresonene Halvårsrapport: Data fra overvåkingsprogrammer utenfor sperresonene Vaksinasjonsdata fra sperresonene Årlig rapport: Skal inneholde halvårsrapportopplysningene det foregående år. De opplysninger som oversendes skal være spesifisert i samsvar med bilag II i forordning 1266/ Rapportering om etablering av soner HK skal rapportere til EU-kommisjonen og ESA om etablerte soner og evt. endringer av soner, jf artikkel 6, punkt 2 i BT-forordningen. Mattilsynet skal publisere oversikt over restriksjonssonene på sine internett hjemmesider, slik at også andre EØS-medlemsstater får tilgang til det, jf artikkel 6, punkt 4 i BT-forordningen. 7 Tiltak ved mistanke om blåtunge i dyrehold 7.1 Mistanke Mistanke: Forekomst av kliniske symptomer på blåtunge hos et mottakelig dyr, sammenholdt med et sett av epidemiologiske data som gjør forekomst av sjukdommen sannsynlig; jf. BT-direktivet artikkel 2 (f) 7.2 Generelt Jf 17 bekjempelsesforskriften Eier skal, inntil det lokale Mattilsyn er ankommet dyreholdet, muntlig pålegges å iverksette tiltak for å hindre smittespredning, jf også Matlovens 19. Dyrene skal om mulig holdes inne i den periode vektoren er aktiv og ingen dyr skal flyttes til eller fra dyreholdet. Mattilsynet skal gjennomføre kliniske undersøkelse og prøvetaking for å bekrefte/avkrefte forekomst av sjukdommen. Detter gjelder også smittefarlige kontaktdyrehold. Siden sjukdommen kan være vanskelig å skille klinisk fra munn- og klauvsjuke, kan det være nødvendig å mobilisere Veterinærinstituttets diagnoseteam ved et primærutbrudd. Det vises også til Veterinærinstituttets faktaark om blåtunge (vedlagt). Mattilsynet kan treffe de tiltak og gi de påbud som vurderes nødvendige for å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen i henhold til bekjempelsesforskriften. 5

6 Når det lokale Mattilsynet mottar melding om mistanke om blåtunge, skal kompetent personell rykke ut for å vurdere grunnlaget for mistanken. Nærmeste leder orienteres om situasjonen Følgende utstyr skal medbringes: Beredskapskoffert Skjema for pålegging av restriksjoner og for epidemiologisk utredning Overtrekkstøy og fottøy Prøvetakingsutstyr Desinfeksjonsmidler Kjøretøy parkeres i god avstand fra dyreholdet og ordinære hygienerutiner ved inspeksjon av dyrehold følges 7.3 Tiltak ved mistanke Jf. artikkel 4 i BT-direktivet og 17 i bekjempelsesforskriften. Eget distriktskontor eventuelt regionkontor konsulteres. Dersom mistanken opprettholder pålegges dyreholdet restriksjoner; jf. vedlagte skjema i denne planens kapittel 14, som innebærer m.a. å: Forbud mot å flytte dyr inn i eller ut av dyreholdet Holde mottakelige dyr innendørs i den grad det er mulig Avtale med meieriet om at melk skal hentes sist på ruta Journalføre antall dyr Føre ordnede nedtegnelser over hvor mange dyr av hver art som er døde, smittet eller mistenkt for å være smittet av blåtunge Føre liste over hvor mange dyr som blir født og hvor mange som dør i løpet av den periode hvor det foreligger mistanke Gjennomføre regelmessig behandling av bygninger og dyr med insekticider i det omfang Mattilsynet finner nødvendig Fjerne alle døde dyr etter Mattilsynets anvisning Ikke fjerne kjønnsprodukter som oppbevares i dyreholdet uten tillatelse fra Mattilsynet Det lokale Mattilsynet skal videre sørge for å: Oppsummere og ta stilling til differensialdiagnoser Gjennomføre en epidemiologisk undersøkelse og fylle ut epidemiologiskjemaet; jf. vedlagte skjema kapittel 14 (artikkel 7 i BT-direktivet) Kartlegge gunstige oppholds- og replikasjonssteder for vektoren; jf. vedlegg Biologien til utvalgte arter av sviknott i denne planens kapittel 14 Sørge for at det obduseres ett eller flere døde dyr Ta ut prøver til laboratorieundersøkelser Inspisere mistenkt dyrehold regelmessig og undersøke sjuke og/eller døde dyr Gjennomføre tilsvarende undersøkelse i dyrehold hvor den geografiske nærhet eller kontakt med smittet dyrehold gir grunn til å mistenke smittespredning Mistanken avkreftes Jf BT-direktivets artikkel 4 punkt 6. Dersom mistanken avkreftes, skal overordnet nivå i Mattilsynet varsles. Det lokale, regionale og sentrale Mattilsynet varsler respektive organer og etater i samsvar med varslingslisten i ABP. Alle iverksatte tiltak oppheves og det informeres internt i egen organisasjon og til eksterne organer og etater slik det går fram av ABP/som er varslet innledningsvis. 8 Tiltak ved påvist tilfelle av blåtunge Jf. BT-direktivet artikkel 2 (g). 6

7 Mattilsynet bekrefter at det ved laboratorieundersøkelser er påvist blåtunge-virus i et definert område og stiller den forvaltningsmessige diagnosen. LMD orienteres. Ved opptreden av nye tilfeller hvor blåtunge er påvist tidligere kan Mattilsynet stadfeste sjukdommen på grunnlag av kliniske og/eller epidemiologiske resultater. Mattilsynets HK stadfester primærutbrudd av blåtunge; jf. BT-forordningen artikkel 2 (c). Det regionale Mattilsynet stadfester sekundærutbrudd. 8.1 Videreføring av tiltak Jf BT-direktivet artikkel 6. Alle tidligere iverksatte tiltak (jf. pkt 7.3 ovenfor) videreføres/opprettholdes. I tillegg gjennomføres følgende tiltak i dyreholdet: Opprettholde pålagte restriksjoner og utvide disse tiltakene til alle mottakelige dyrehold i et område med radius på minst 20 km fra smittet dyrehold; jf. BT-direktivet artikkel 6 (c) Fjerne døde dyr etter anvisning av Mattilsynet Utvide tiltak nevnt under pkt. 7.3 til å gjelde alle dyrehold i 20 km sonen Destruere kjønnsprodukter som er i dyreholdet. Mattilsynet kan på visse vilkår tillate at de brukes Det lokale Mattilsynet skal videre sørge for å: Rapportere til nærmeste overordna nivå Gjennomføre ytterligere kliniske inspeksjoner i mistenkte dyrehold Foreta epidemiologisk undersøkelser i samsvar med jf. vedlagte skjema kapittel 14 (artikkel 7 i BT-direktivet) Spore og destruere kjønnsprodukter fra klauvbærende dyr dersom de er oppsamlet i den tid smitten antas å ha vært i dyreholdet Rapportering til/på alle nivå i tråd med prosedyrer beskrevet over gjennomføres 8.2 Ytterligere tiltak i dyrehold der blåtunge er påvist Jf. BT-direktivet, artikkel 6 Avliving av dyr i det omfang som vurderes nødvendig for å hindre smittespredning Ta ut nye diagnostiske prøver. Det skal uttas blodprøver av alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet snarest mulig etter at diagnosen er bekreftet Videreføre tiltak mot vektorer Vurdere slakting av klinisk friske dyr 8.3 Etablering av soner Jf BT-direktivet 8 Følgende områder og soner skal etableres av det sentrale Mattilsynet: Et område med radius på minst 20 km fra smittet dyrehold; jf. artikkel 6 (c) Risikosone: et område med radius minst 100 km fra smittet dyrehold; jf artikkel 8 punkt 2 (a) Observasjonsson: et område som strekker seg minst 50 km utenfor risikosone; jf artikkel 8 punkt 2 (b) Begrepet restriksjonssone, jf artikkel 2 (d) forordning1266/2007, dekker alle etablerte soner (risiko- og observasjonssone som er etablert i henhold til artikkel 8 (1) i BT-direktivet. Mattilsynet HK fastsetter forskrift om soner etter forslag fra berørte regionkontor; jf. 20 i bekjempelsesforskriften. Sonenes utstrekning vurderes ut i fra hensyn til naturlige barrierer, fordeling av vektorer, geografiske og administrative forhold, økologiske og epizootologiske faktorer med mer; jf artikkel 8 pkt. 1 i BT-direktivet. Vedtak om soner offentliggjøres og varsles i tråd med ABP. 7

8 Vedtak om og endringer i sonene skal rapporteres til ESA og Kommisjonen innen 24 timer; jf. artikkel 6 pkt. 2 i BT-forordningen. 8.4 Prinsipiell oppgavefordeling; jf. Mattilsynets Administrative Beredskapsplan Jf BT-direktivet, artikkel 18 pkt. 1 og 2. Link ABP: instruks_84378 Kort skisse for oppgavefordeling når det gjelder blåtunge: På departementsnivå har Landbruks- og matdepartementet ansvaret. Mattilsynet har ansvar for beredskap, risikohåndtering og bekjempelse Det sentrale Mattilsynet Det sentrale Mattilsynet skal: Lede bekjempelsen nasjonalt og bistå regionene i deres arbeid. Ha kontakten og det løpende samarbeid med Veterinærinstituttet. Fastesette og holde oppdaterte forskrifter, inkludert soneforskrifter Ha løpende kontakt med politisk nivå og nasjonale offentlige og private organisasjoner Ha kontakt med andre lands myndigheter og internasjonale organisasjoner Forestå internasjonal rapportering Forestå nasjonal kommunikasjonsvirksomhet; legge til rette for kommunikasjonsvirksomhet ute i regionen Vedlikeholde sentralt inngåtte avtaler Det regionale Mattilsynet Det regionale Mattilsynet skal Lede og koordinere bekjempelsen i eget ansvarsområde Utarbeide forslag til soneinndeling. Forslaget skal vær utarbeidet på grunnlag av de prinsipper som er nevnt under 8.3 og være så detaljert at alle dyrehold lett kan finne hvilken sone det hører til. Forslaget skal inneholde informasjon om hvilke kommuner, eventuelt hvilke deler av kommunene, som er omfattete av den enkelte sone. Sonene skal beskrives både i tekst og på et oversiktskart. Aktivere inngåtte avtaler som er nødvendig for å gjennomføre en sanering av dyrehold. Fatte vedtak om avliving av klinisk sjuke og viruspositive dyr i dyreholdet Fatte vedtak om dekontaminering/uskadeliggjøring av kadaver og annet smittet materiale Rapportere til Mattilsynets hovedkontor Forestå løpende kommunikasjon med relevante regionale instanser og presse Regionalt inngåtte avtaler legger grunnlag for samhandling med: Politi Sivilforsvaret Fylkemannen Andre instanser som kan bidra og som det er inngått avtale med Det regionale Mattilsynet skal aktivere sentralt inngåtte avtaler for å utføre; jf. vedlegg III pkt. 5 Avliving og sanering (ISS) Rekvirering av desinfeksjonsmidler (Felleskjøpene) Rekvirering av brent kalk (Franzefoss Miljøkalk) Oversikt over sentralt inngåtte avtaler framkommer i eget brev, datert 26. juni 2006, ref. 06/ , fra Hovedkontoret til regiondirektørene Det lokale Mattilsynet Det lokale Mattilsynet er ansvarlige for bekjempelsesarbeidet i smittet besetning. Det er også ansvarlig for det personell, eget og innleid, som deltar i bekjempelsesarbeidet. Det regionale Mattilsynet skal bistå og koordinere arbeidet lokalt. 8

9 Dyreeier er juridisk ansvarlig for å gjennomføre pålagte tiltak. Reelt sett kan det ikke forutsettes at dyreeier, av ulike grunner, evner å gjøre dette arbeidet. Derfor må Mattilsynet opptre både som myndighet og aktør. Hovedmålet med arbeidet vil være å hindre/begrense videre smittespredning. At tiden mellom mistanke om/påvisning av blåtunge og smittebegrensende og smitteeliminerende tiltak er kortest mulig er grunnleggende for å hindre videre smittespredning. Raskt og effektivt arbeid av kompetent personell er en kritisk suksessfaktor i bekjempelsen. Mattilsynet må gi eksternt personell opplæring i alminnelige smitteforebyggende tiltak som hindrer at de indirekte kan overføre smitte til andre dyrehold. 9 Tiltak i besetningene i 20 km området og tiltak i sonene 9.1 Tiltak i 20 km området Jf. artikkel 6 i BT-direktivet Forbud mot flytting av mottakelige dyr og kjønnsprodukter i og ut av området Identifikasjon av alle dyrehold som har mottagelige dyr Iverksette overvåkningsprogram i henhold til forordning vedlegg 1 i forordning 1266/2007 Dette innebærer m.a. en passiv klinisk overvåking, en laboratoriebasert serologisk overvåking og kartlegging av vektoraktivitet. Det kan i tillegg bli aktuelt å vaksinere i henhold til godkjent vaksinasjonsplan, jf. artikkel 6 (d) i BTdirektivet. 9.2 Tiltak i risikosonen Jf. artikkel 9 i BT-direktivet Forbud mot flytting av dyr og kjønnsprodukter ut av sonen Identifikasjon av alle dyrehold som har mottagelige dyr Iverksette overvåkingsprogram i henhold til vedlegg 1 i forordning 1266/2007 MATTILSYNET kan utvide eller innskrenke risikosonen. Det kan i tillegg bli aktuelt å vaksinere i henhold til godkjent vaksinasjonsplan; jf. artikkel 9 pkt.2 i BT-direktivet 9.3 Tiltak i observasjonssonen Jf. artikkel 9 i BT-direktivet Forbud mot flytting av dyr og kjønnsprodukter ut av sonen Identifikasjon av alle dyrehold som har mottagelige dyr Iverksette overvåkingsprogram i henhold til forordning 1266/2007 artikkel 4 (vedlegg 1) Det er forbud mot vaksinering i observasjonssonen jf. direktiv 2000/75/EF, artikkel 10 nr Restriksjoner på flytting av dyr, sæd og embryo i og ut av sonene Jf. BT-forordningen, artikkel 7 og 8. 9

10 10.1 Oversikt over regler for forbudet om flytting av dyr innenfor og ut av restriksjonssonene; Jf. artikkel 7 og 8 i BT-forordningen Oversikt over regler for forbudet om flytting av sæd, egg og embryo innenfor og ut av restriksjonssonene; Jf. BT-forordningen artikkel 8 (vedlegg III, del B og C) Tilbaketrekking og isolasjon av produkter Dyreprodukter berøres ikke av tiltak i forbindelse med blåtunge; jf. OIE kode for landdyrhelse og blåtunge kapittel 8.3, artikkel (safe commodities) Varighet av tiltak i smittet enhet Varighet av tiltak vurderes av det lokale Mattilsynet. Smittehygieniske og epidemiologiske forhold med mer skal vurderes før tiltakene oppheves; jf. artikkel 4 pkt. 6 i BT-direktivet 10.4 Varighet av tiltak i 20 km området Denne sonen kan utvides eller reduseres på bakgrunn av epidemiologiske, geografiske, økologiske eller meteorologiske forhold. Endringer skal notifiseres til ESA og Kommisjonen; jf. artikkel 6 pkt. 2 i BT-direktivet Varighet av tiltak i sonene Endringer i sonene kan foretas i henhold til artikkel 8 pkt. 3 i BT-direktivet. Mattilsynet må rette henvendelse med dokumentasjon til ESA og Kommisjonen. Soner kan oppheves etter at det foreligger dokumentasjon på fravær av blåtunge-virus i en periode på 2 år etter implementering av kontrollprogram. Dokumentasjonen skal sendes til ESA og Kommisjonen før beslutning om dette tas. Det sentrale Mattilsynet opphever sonene; jf. artikkel 6 pkt. 2 i BTforordningen. Jf også OIE s landdyrhelsekode, artikkel 8.3.3, pkt 1 a. 11 Vaksinering; Jf. artikkel 5 i BT-direktivet. Det er tillatt å innføre et vaksinasjonsprogram i 20 km området artikkel 6 pkt. 1 (d) og og risikosonen artikkel 9 pkt. 2. I begge tilfeller må ESA og Kommisjonen informeres og det må fremlegges en vaksinasjonsplan. For 2008 ble det i forbindelse med risikovurderinger i forhold til ev. valg av vaksinering som bekjempelsesstrategi, av Veterinærinstituttet estimert behov for vaksine i Norge, jf vedlagte dokument. H:\2010\Bluetonge\ Vaksinasjonsplan\BT v Det vises i denne sammenheng også til vedlegg III pkt. 9 i BT-direktivet Forutsetninger for å sette i gang vaksinasjon mot blåtunge: Mattilsynet kan påby vaksinasjon mot blåtunge; jf. 5 andre ledd i Forskrift 20. desember 1999 nr om vaksinasjon av husdyr, vilt og fisk og andre akvatiske dyr. Det sentrale Mattilsynet må gi brukstillatelse av en spesiell vaksine; jf. 4 pkt. 2 i vaksinasjonsforskriften Statens legemiddelverk må gi markedsføringstillatelse; jf. 4 pkt. 1 i vaksinasjonsforskriften Ved påbudt vaksinering må det sikres tilgang på ønsket vaksine fra relevant leverandør 10

11 12 Rutiner og praktisk gjennomføring 12.1 Veterinærinstituttet Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for blåtunge; jf. og artikkel 15 og vedlegg III pkt. 8 i BT-direktivet Prøvetaking Veterinærinstituttet (VI) har et prøvetakingsteam som vil rykke ut og ta prøver spesielt i forbindelse med primærutbrudd, da sykdommen kan forveksles med munn og klauvsjuke. Gjennomføring av tiltak ved blåtunge krever ikke spesielle beskyttelsestiltak og kan dekkes med vanlig tilgjengelig utstyr. I de tilfeller hvor man skal bruke desinfeksjonsmidler brukes anerkjente midler som angitt mot AI (fugleinfluensa). Det lokale Mattilsynet fortar prøvetaking. Ved behov for økt bemanning, kan Det lokale Mattilsynet via eget regionkontor leie inn praktiserende veterinærer. Det regionale Mattilsynet kan, med bakgrunn i avtale mellom Mattilsynet og Den norske veterinærforening (Snr. 06/9372), pålegge praktiserende veterinærer å utføre slike oppgaver. Det skal tas de prøver som er nødvendig for å Av- eller bekrefte mistanke Skape best mulig grunnlag for bekjempelsen Gjennomføre nødvendige epidemiologiske undersøkelser iht. skjemaer Veterinærinstituttet har utarbeidet en veiledning om prøvetaking; jf. vedlegg Skjema-veiledning uttak av prøver.doc Det lokale Mattilsynet skal kontakte Veterinærinstituttet om prøvetakingen. Det lokale Mattilsyn skal i tillegg varsle eget regionkontor om innsendelse av prøver. Det regionale Mattilsynet kan bestemme at det ikke skal tas flere prøver. Dette er aktuelt hvor det allerede er tatt ut tilstrekkelig antall prøver av primær smittekilde Avliving/destruksjon Dyrevelferdsloven 12 og 23 i forskrift om velferd for småfe, sier at alle dyr skal avlives på en slik måte at de ikke lider unødig, herunder utsettes for unødig frykt og andre former for stress. Avliving skal bare skje i den grad det er nødvendig for å hindre smittespredning. Den skal gjennomføres slik at søl av blod og annet organisk materiale unngås. Skrotter som er uegnet til humant konsum skal destrueres på godkjent sted. Regionene skal ha med i sin plan hvordan de vil løse de praktiske sider ved avlivning og transport av døde dyr til destruksjonsanlegg. Det kreves tilgang på kompetent personell, avtale med transportfirma med mer; jf vedlegg III pkt. 6 i BT-direktivet Avfallshåndtering I dag er det bare ett destruksjonsanlegg som er lokalisert i Sør-Norge. Kapasiteten er begrenset. Lokale forbrenningsanlegg vil kunne benyttes til å uskadeliggjøre kontaminert materiale og gjenstander. Materiale legges i tette plastposer/tette containere og fraktes til nærmeste forbrenningsanlegg, etter avtale med forbrenningsanlegget. Brenning av døde dyr eller annet smittet materiale skal normalt ikke gjennomføres. Det regionale Mattilsynet er ansvarlig for at det foreligger slike avtaler med ulike anlegg, 11

12 og må utarbeide en plan for hvordan avfallshåndtering kan gjennomføres på en smittehygienisk måte herunder utnytting av kategori II til dette formålet. Nedgraving eller brenning kan skje på utbruddsstedet dersom det ikke er mulig å bruke godkjente bearbeidingsanlegg for animalske produkter eller forbrenningsanlegg, eller det er stor fare for smittespredning ved transport. Det skal i så fall skje i samsvar med 4, 5 og 6 i forskrift om nedgraving eller brenning av dyrekadaver. Lenke: Sanering og insektbekjempelse Sanering: Dersom sanering blir aktuelt vises til pkt. 9.5 i Plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa når det gjelder reingjøring og desinfeksjon. Lenke til planen ( klikk på Vedlegg og skjema tilhørende plan for bekjempelse av aviær influensa bekjempelsesplanen) : Insektbekjempelse: Link: gir oversikt over de insektmidler som kan anbefales; jf. artikkel 9 i BT-forordingen. 13 Kommunikasjon; jf 27 i Matloven 13.1 Internkommunikasjon Alle medarbeidere i Mattilsyner skal være orientert før publikum og media forøvrig. Kommunikasjon er et linjeansvar Viktige budskap til eksterne instanser og publikum for øvrig Jf. artikkel 14 i BT-direktivet Det enkelte ledd er ansvarlig for kommunikasjon med eksterne instanser i eget ansvarsområde, slik det blant annet framgår av ABP. Lenke: instruks_64457 Hovedkontoret i Mattilsynet har ansvaret for at det utarbeides informasjonsmateriale for næring, produsenter, veterinærer og publikum. Lenke: Hovedkontoret har ansvaret for at det legges ut oversikt over restriksjonssoner som skal være tilgjengelige både for publikum og andre EØS land; jf. artikkel 6 pkt. 4 i BT-forordningen. Hovedinnholdet i Mattilsynets budskap til eksterne instanser, inkludert media, om overvåking og bekjempelse av blåtunge er: Blåtunge er en dyresjukdom som er forårsaket av virus og smitter fra dyr til dyr ved at infisert sviknott overfører viruset når de suger blod. Dersom smitten påvises/finnes hos drøvtyggere, må det påregnes at smitten/sjukdommen vil være i drøvtyggerpopulasjonene noen år framover. Målet med de bekjempelsestiltak som iverksettes i henhold til denne planen er å begrense, bekjempe og utrydde sjukdommen i Norge I nåværende situasjon er Mattilsynets hovedfokus å hindre smitte via importerte dyr Mattilsynets primærfokus ved etablert smitte vil være å hindre smittespredning mellom dyrehold. Mattilsynet har ansvar for å ha et tjenlig regelverk, føre tilsyn og om nødvendig fatte vedtak for å forebygge, bekjempe og hindre videre spredning til annet dyrehold. Alle offentlige bestemmelser som foreligger og som måtte bli fastsatt etter hvert har dette som overordnet målsetting. 12

13 Ved første gangs mistanke om/påvisning av blåtunge i storfe/småfehold vil den mest sannsynlige beslutning være å avlive og destruere alle viruspositive og sjuke dyr. Dette vil bla avhenge av hvilken tid på året mistanken vil komme og om det er i vektorsesongen eller ikke. Alle tiltak innenfor etablerte soner/områder har som målsetting å hindre smittespredning via flytting levende dyr og indirekte via transportmidler mm. Vaksinasjon vil bli fortløpende vurdert som et ledd i bekjempelsen dersom sjukdommen påvises i landet eller dersom vi omfattes av restriksjonssoner i våre naboland Informasjon til spesielle yrkesgrupper og til næringen; jf. 14 i BT-direktivet Storfe og småfenæringen Ved mistanke om og ved påvisning av blåtunge skal alle deler av storfe- og småfenæringen holdes løpende informert om utviklingen Næring/dyreeierne har plikt til å rapportere til Det lokale Mattilsynet dersom et oppstår mistanke om blåtunge; jf 6 andre ledd i matloven. Symptomer som kan gi slik mistanke er: Dyr med røde slimhinner i munn- og nesehule og samtidig feber Spyttsekresjon og klart utflod fra nesen som i påfølgende dager blir pussaktig og tørker inn med skorpedannelse rundt neseborene. I akutte tilfeller kan lepper og tunge bli svært oppsvulmet og deigaktige i konsistens Oppsvulmingen kan omfatte hel ansiktet Rødme (hyperemi) i munn og nesehule kan bli mer uttalt med punktformige blødninger i munn og neseslimhinne samt slimhinnen i nedre øyelokk Det kliniske symptomet som har gitt sjukdommen navn blå og hoven tunge ser man sjelden Etter 5-6 dager vil affiserte områder i munn- og nesehule avstøtes (dø hen) og tilsvarende kan observeres i muskulaturen. På dette stadium vil dyrene kunne utvikle blodig diaré og magre av Det kan påvises skader i klauvene med rødfarget kronrand og varierende halthet Dyrehelse- og annet veiledningspersonell og dyretransportører; Praktiserende veterinærer, annet dyrehelsepersonell og veiledningspersonell for øvrig, privat eller statelig, samt dyretransportører skal holdes orientert av Mattilsynet om status i eget virkeområde og om situasjonen i landet for øvrig; jf. 8 i forskrift om instrukser for A-, B- og C-sjukdommer (dyresjukdommer) og 14 i BT-direktivet Det forventes at dyrehelse- og annet veiledningspersonell: Holder seg oppdatert om smittesituasjonen Er nøye med å gjennomføre smittehygieniske tiltak Driver målrettet informasjon/veiledning. Rapporterer til Mattilsynet dersom de oppdager symptomer/besetningsfunn som gir grunnlag for mistanke om blåtunge Det sentrale Mattilsynet har inngått avtale med Den Norske Veterinærforening, Snr. 06/9372, som innebærer at veterinærer, mot godtgjørelse, kan beordres av Det regionale Mattilsynet til å utføre oppdrag for Mattilsynet og for øvrig delta i bekjempelsen. Beordringen er hjemlet i dyrehelsepersonell loven Samhandling med andre offentlige etater Alt offentlig arbeid knyttet til overvåking og bekjempelse av blåtunge er Mattilsynets ansvar; Arbeidet kan kreve samhandling med andre etater. Aktuelle etater: Tollvesenet Kommunene Fylkesmannen Politiet 13

14 Sivilforsvaret Forsvaret På regionalt nivå har Fylkesmannen ansvar for den regionale koordinering. Det regionale Mattilsynet skal ha løpende kontakt med fylkesmannen slik at den regionale koordinering blir best mulig. Etter behov vil Fylkesmannen kunne etablere et kriseutvalg i fylket. Politiet har gjennom en bistandsinstruks ansvar for å bistå Mattilsynet. Mattilsynet har gjennom 23 i Matloven hjemmel til å anmode Politiet om bistand. Alle deler av Mattilsynet skal holde nevnte etater orientert om de tiltak og vurderinger som gjøres og som er relevante for de respektive etater. 14 Vedlegg: 1.Faktaark om blåtunge fra Veterinærinstituttet: 2.Faktaark om klinikk: n1_parentitemid=2027&navigation2_parentitemid=2027&navigation2_selecteditemid=6248&_piref54_ 40088_54_40083_40083.artSectionId=8853&_piref54_40088_54_40083_40083.articleId= Skjema restriksjoner Skjema restriksjoner.doc Skjema epidemiologisk utredning Skjema-Epedemiolog isk utredning.doc Biologien av utvalgte sviknottarter Biologien til utvalgte arter av Sviknott.doc 15 Endringer Utgave Godkjent Godkjent av Utarbeidet av Endring Kajba Olaam 1. utgave av dokumentet godkjent krlan rohau Oppdatering i forkant av nordisk øvelse og i lys av reviderte ABP-dokumenter rohau krlan Rohau/ Tokje Revisjon desember