Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Axel Proet-Høst, tlf Arkivkode 454

Transkript

1 Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Axel Proet-Høst, tlf av 7 Høringsinstansene Arkivkode 454 Høring utkast til ny forskrift om transportabelt trykkutstyr og endring av forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Innledning og bakgrunn Utviklingen innen transportsikkerhet har gjort det nødvendig å revidere de gjeldende tekniske regler i direktiv 1999/36/EF om transportabelt trykkutstyr for farlig gods. Direktiv 1999/36/EF er gjennomført i forskrift 26. juni 2001 nr. 792 om transportabelt trykkutstyr for farlig gods. Det har også vært nødvendig med en oppdatering av regelverket som en følge av de nye reglene om markedstilsyn i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn for varer som settes på det indre marked. Europaparlamentet og rådet vedtok derfor 16. juni 2010 direktiv 2010/35/EU. Oversikt over direktiv 2010/35/EU om transportabelt trykkutstyr og om opphevelse av rådets direktiv 76/767/EØF, 84/525/EØF, 84/526/EØF, 84/527/EØF og 1999/36/EF Direktivet er et varedirektiv som fastsetter produktkrav og ansvaret for de ulike markedsaktørene. Sikkerhetskravene til utstyret, altså de tekniske kravene til konstruksjon, fremstilling og prøving, er ikke tatt inn i selve direktivet, men det er henvist til gjeldende krav i direktiv 2008/68/EF om transport av farlig gods. Direktiv 2008/68/EF om transport av farlig gods, er implementert i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods. Forskriften 2 gjør ADR vedlegg A og B (Den europeiske avtalen om internasjonal vegtransport av farlig gods) og RID (det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane) til en del av forskriften. Det er i disse vedleggene man vil finne de nærmere bestemte krav til kontroller og tekniske krav til transportabelt trykkutstyr. Avtalen om internasjonal transport av farlig gods på vei, ADR, er fra Norge signerte avtalen 5. februar 1976 og den ble innført i norsk rett fra 1. januar Bestemmelsene følger av vedlegg A og B til avtalen, hvor vedlegg A regulerer det farlige godset, særlig med henblikk på emballering og merking, mens vedlegg B gir bestemmelser for drift, konstruksjon og utstyring av kjøretøyene som skal transportere godset. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet for internasjonal transport av farlig gods. Det er vedlegg A (kapittel 1-7) i ADR som inneholder de bestemmelsene som er relevante for denne forskriften. Bestemmelsene for konstruksjon og prøving av transportabelt trykkutstyr står i kapittel 6.2 og 6.8, mens bestemmelsene for bruk finnes i kapittel 4. RID er ett av vedleggene til den internasjonale overenskomsten om jernbanetrafikk (COTIF), innført i norsk rett fra 1. mai 1985, og som gjelder ved internasjonal jernbanetransport av farlig gods. RID består Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

2 samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 7 av 7 kapitler som er svært like bilag A til ADR- avtalen. I motsetning til ADR-avtalen, som har bestemmelser om transportmidlene i et eget bilag B, har RID tatt inn alle bestemmelser som gjelder fremføring og vogner i de 7 første kapitlene. RID er identisk med ADR når det gjelder trykkbeholdere, men kan avvike fra ADR på noen få punkter, når det gjelder tanker. Henvisningene som er gjort til teksten i ADR i avsnittet over, gjelder også for RID. Direktiv 2010/35/EU inneholder for øvrig følgende elementer: - Det er tydeliggjort hvilket utstyr direktivet gjelder for - Det er gitt en ensartet definisjon av en rekke uttrykk og begreper - Hvilke forpliktelser produsenter, produsentens representant, importører, distributører, eiere og brukere av utstyret har til å sikre at utstyret er i samsvar med kravene i ADR/RID - De ulike aktørene skal ha oversikt over hvem de har levert utstyr til og mottatt utstyr fra de siste ti år - I hvilke tilfeller importører eller distributører har de samme forpliktelsene som produsenter - Kravene til samsvarsvurdering av nytt transportabelt trykkutstyr - Kravene til gammelt utstyr hva gjelder fornyet samsvarsvurdering - Bestemmelser om ansvar for merking av utstyret - Betingelser, prosedyrer, ansvarsområde og forpliktelser for tekniske kontrollorganer - Bestemmelser om periodiske og ekstraordinære kontroller - Det sondres mellom tilbaketrekning fra markedet og tilbakekall fra markedet - Importører pålegges å kontrollere at produsenten overholder sine forpliktelser - Virkeområdet er litt utvidet sammenlignet med direktiv 1999/36/EF ved at det omfatter 3 nye stoffer: UN 1745 brompentafluorid, UN 1746 bromtrifluorid og UN 2495 jodpentafluorid. Bestemmelsene i direktiv 2010/35/EU kan kort sammenfattes på denne måten: Alt nytt transportabelt trykkutstyr som markedsføres, skal samsvarsmerkes for å vise at de oppfyller kravene i ADR/RID. Transportabelt trykkutstyr som allerede er tilgjengelig, kan gjennomgå en fornyet samsvarsvurdering for å vise at utstyret oppfyller kravene i ADR/RID. Samsvarsmerket transportabelt trykkutstyr, skal til enhver tid være i overensstemmelse med de kravene som ADR/RID stiller til utstyret. Samsvarsmerket utstyr omfattes av fellesskapsretten, og skal ha lik adgang og konkurransevilkår i EØS området. Samsvarsmerkingen består i å påføre symbolet pi (π). Direktiv 1999/36/EF hadde omfattende bestemmelser om prosedyrene for samsvarsvurdering og typegodkjenning av transportabelt trykkutstyr. Utfyllende bestemmelser om samsvarsvurderinger, typegodkjenninger og forhold rundt periodiske kontroller av transportable trykkbeholdere, samt bestemmelser som retter seg mot kontrollorganer og myndighetenes overvåkning av disse, er nå tatt inn som en del av ADR/RID. På disse punktene inneholder direktiv 2010/35/EU kun bestemmelser som gjelder utpeking av kontrollorganer og selve pimerkingen. Bestemmelsene for eksisterende samsvarsmerkede beholdere gjelder dessuten for beholdere som er samsvarsmerket med epsilon (ε) i henhold til eldre EU-direktiver (84/525/EØS, 84/526/EØS, 84/527/EØS). Direktivet inneholder også bestemmelser som gjør det mulig å samsvarsmerke eksisterende utstyr. Dette er ikke en plikt. Utstyr som ikke er samsvarsmerket vil imidlertid ikke ha noen rettigheter på det indre marked, og vil med unntak for transport, være overlatt til nasjonale bestemmelser i det enkelte land. Det tidligere direktivet ga dessuten fritak for samsvarsmerking av utstyr som kun ble brukt nasjonalt. Dette unntaket er ikke videreført i direktiv 2010/35/EU.

3 samfunnssikkerhet og beredskap 3 av 7 Eksisterende regelverk Forskrift 26. juni 2001 nr. 792 om transportabelt trykkutstyr for farlig gods er gjeldende regelverk på området. Forskriften skal sikre liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til trykksatte transportbeholdere for farlig gods, og inneholder de krav til produksjon og periodisk kontroll som kommer i tillegg til kravene i ADR. Forskriften skal også sikre fri bevegelighet, herunder markedsføring, og bruk av transportbeholdere innenfor EØS-området. Det norske Veritas er utpekt som teknisk kontrollorgan, og bistår med samsvarsvurderinger av produkter som faller inn under forskriften. Om utkast til forskrift om transportabelt trykkutstyr Kapittel I inneholder de innledende bestemmelsene virkeområde, definisjoner, og om anvendelsen av ADR/RID. Forenklet er trykkutstyr innretninger hvor stoff er under overtrykk sammenlignet med det atmosfæriske trykket. Dette kan være gassbeholdere, også engangsbeholdere, flaskebatterier, multi-element gasscontainere (MEGC), batterikjøretøyer, løstanker, tankcontainere/vekseltanker, og tankkjøretøyer. Unntatt fra definisjonen er sprayflasker (aerosolbeholdere), åpne beholdere for nedkjølt gass, flasker til bruk av pusteutstyr, og brannslukkere. Produktkravene til de unntatte trykkbeholderne er regulert i særlige direktiver og er gjennomført i henholdsvis forskrift 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere, forskrift 7. juli 1994 nr. 735 om enkle trykkbeholdere og forskrift 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr. Forskriften gjelder nytt transportabelt trykkutstyr som skal gjøres tilgjengelig på markedet. Den gjelder også eksisterende utstyr som allerede er gjort tilgjengelig, med hensyn til periodisk kontroll, mellomliggende kontroll, ekstraordinær kontroll, og bruk. I tillegg får den anvendelse ved fornyet samsvarsvurdering av utstyr som ikke er pi-merket etter gjeldende forskrift. Generelt skal transportabelt trykkutstyr oppfylle de krav til samsvarsvurdering, merking, periodisk kontroll, mellomliggende kontroll og ekstraordinær kontroll i ADR/RID og forskriften, som gjelder for utstyret. Kapittel II omhandler markedsaktører og krav til transportabelt trykkutstyr. Kapittelet inneholder en del gjennomgående henvisninger til ADR/RID. Reglene om teknisk design, konstruksjon og testing mv, følger ikke av forskriftsutkastet, men av reglene i ADR/RID. Den grunnleggende bestemmelsen i utkastet om hvilke krav nytt transportabelt trykkutstyr skal oppfylle, er i 4. Dette gjelder både krav til samsvarsvurdering og selve produktkravene. Både produsent, importør, og distributør, slik disse er definert i utkastet, har et ansvar for å påse at utstyret er i samsvar med kravene i ADR/RID og forskriften. Disse kravene omhandler konstruksjon, produksjon, dokumentasjon, merking, og kontroll, jf. utkastet 6, 10, og 13. Tilsvarende har utkastet bestemmelser om hvilke plikter produsent, importør og distributør har dersom det oppdages at transportabelt trykkutstyr ikke er i samsvar med de kravene som stilles til utstyret. Disse bestemmelsene har mange likhetstrekk for de ulike markedsaktørene, men er tilpasset den rollen disse markedsaktørene har. Det vesentlige er at dette utstyret ikke omsettes videre, at tilsynsmyndigheten varsles dersom utstyret ikke er i samsvar, og at det iverksettes nødvendig tilbaketrekning/tilbakekall eller retting av utstyret, jf. utkastet 7, 11, og 14.

4 samfunnssikkerhet og beredskap 4 av 7 Eier og bruker har også et visst ansvar. De skal ikke bruke transportabelt trykkutstyr som ikke er i samsvar med ADR/RID, og melde fra til relevant myndighet eller markedsaktør dersom utstyret representerer en risiko. Det er imidlertid visse unntak for privatpersoner, jf. utkastet 15 og 17. En viktig bestemmelse er 5 om krav til identifikasjon av markedsaktører. Enhver markedsaktør (virksomhet som er produsent, importør, distributør, eier eller bruker) skal, på anmodning fra tilsynsmyndigheten, i en periode på minst ti år, kunne identifisere enhver annen markedsaktør som den har mottatt transportabelt trykkutstyr fra, og som den har levert slikt utstyr til. Nærmere bestemt må identifisere i denne sammenheng, som et minimum, innebære at virksomhetens firmanavn og -adresse kan angis. Hensikten med denne regelen, er at tilsynsmyndigheten skal kunne få bedre oversikt, og ha muligheten til å føre tilsyn og kontroll med bransjen og transportable trykkbeholdere på en bedre måte. Kapittel III gjelder merking av transportabelt trykkutstyr. Ved å påføre eller få påført pi-merket, angir produsenten at denne tar ansvar for det transportable trykkutstyrets overensstemmelse med ADR/RID og forskriften. Pi-merket skal enten påføres av produsenten, eller ved fornyet samsvarsvurdering, etter vedlegg I, som inneholder reglene for dette, jf. 20. De nærmere reglene i utkastet om utforming og påføring av selve pi-merket, svarer til dem som gjelder for CE-merking etter andre varedirektiver. Pi-merket skal være synlig, lett leselig, og skal følge bestemte størrelsesforhold. Annen merking enn pi-merket, skal ikke påføres utstyret på en slik måte at det kan føre til feil eller misforståelser med hensyn til merkets betydning eller form, jf. utkastet 21. Videre i utkastet 22 om merking av bestemte gassflasker, heter det at gassflasker som har vært i samsvar med direktivene 84/525/EØF, 84/526/EØF eller 84/527/EØF, og som ikke er pi-merket, ved første gangs periodiske kontroll, skal merkes med pi og det tekniske kontrollorgans identifikasjonsnummer. Kapittel IV gjelder krav til tekniske kontrollorganer. Den som vil bli teknisk kontrollorgan, skal søke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om utpeking som teknisk kontrollorgan. I dag er det kun Det norske Veritas som er teknisk kontrollorgan for transportable trykkbeholdere. Det stilles en rekke krav til utpeking. For det første er det et krav at det foreligger et akkrediteringssertifikat utstedt av Norsk akkreditering. Generelt kan en akkreditering oppfattes som en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Konkret skal akkrediteringssertifikatet for en virksomhet som vil bli teknisk kontrollorgan for transportabelt trykkutstyr, bekrefte at virksomheten oppfyller de krav som stilles til tekniske kontrollorganer etter utkastets bestemmelser i 24, 25, og 26. De nærmere bestemte krav til tekniske kontrollorganer, følger av ADR/RID. Tekniske kontrollorganer skal delta i, eller påse at det personell som utfører samsvarsvurderinger, kjenner til relevant standardiseringsarbeid. De skal også delta i det arbeidet som utføres i samordningsgruppen for tekniske kontrollorganer for transportabelt trykkutstyr, og rette seg etter resultatet av dette arbeidet, jf. utkastet 25. Attester for samsvarsvurderinger, fornyede samsvarsvurderinger, periodiske, mellomliggende og ekstraordinære kontroller, som er utstedt av kontrollorgan i annen EØS-stat, er gyldige i Norge etter utkastet 29. Etter utkastet 26 kan teknisk kontrollorgan som er utpekt innenfor EØS-området etter regler som gjennomfører direktiv 2010/35/EU om transportabelt trykkutstyr, utføre virksomhet i Norge. Det er en gjennomføring av direktivet internt i det enkelte medlemsland og utpeking etter dette, som er en

5 samfunnssikkerhet og beredskap 5 av 7 forutsetning for å kunne utøve virksomhet her i landet. Det vil derfor være riktig å henvise til direktivet direkte i forskriften. Kapittel V inneholder administrative bestemmelser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med etterlevelsen av forskriften, jf. utkastet 31. Forskriftsutkastet presiserer at lov 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 33-36, kommer til anvendelse ved utøvelse av tilsyn. Ved overtredelse av forskriften eller vedtak fattet med hjemmel i denne, kommer etter utkastet brann- og eksplosjonsvernloven 37 til 40 til anvendelse. Disse bestemmelsene gjelder pålegg og forbud mot bruk, tilbakekall av produkt, tvangsmulkt, og tvangsgjennomføring. Utkastet 32 gir hjemmel for bruk av aktuelle sanksjoner som å nedlegge forbud mot å bringe i omsetning eller gjøre tilgjengelig utstyret på markedet, kreve at utstyret tilbaketrekkes, tilbakekalles, kreve offentliggjøring av advarselsinformasjon, kreve destruksjon, eller nedlegge forbud mot bruk. Overgangsbestemmelsen i utkastet 34, bestemmer at tidligere enkeltvedtak om intervaller for periodisk kontroll av transportabelt trykkutstyr, fastsatt med hjemmel i lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, eller lov 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, eller forskrifter gitt i medhold av disse, oppheves med virkning fra 1. januar Da det er en stadig økende bruk av gass i Norge, ønsker direktoratet å ha muligheten til å kunne vurdere sikkerhetssituasjonen for disse på nytt, dersom det fremmes søknader om utvidede kontrollintervaller etter bestemmelsene i ADR/RID. Vedlegg I gir reglene for fornyet samsvarsvurdering og er en ren oversettelse, med noen tilpasninger, bl.a. av hensyn til korrekte henvisninger til forskriften, av direktivets vedlegg III. Særlige problemstillinger Direktoratet er kjent med at leasing er en vanlig finansieringsform i bransjen. Det blir f. eks inngått leasingavtaler for tankkjøretøyer. Leasingselskapet vil i slike tilfeller være eier og dermed underlagt de særlige plikter etter 15, som f. eks. gjelder plikter dersom det er konstatert eller grunn til å tro at utstyret ikke er i samsvar. Det kan ikke avtales med virkning for tilsynsmyndigheten at andre enn eier skal ha ansvar etter 15. Det er viktig at finansieringsinstitusjonene er klar over dette, og direktoratet ber spesielt om at Finansnæringens Hovedorganisasjon uttrykker sitt syn på utkastet 15. Om utkast til endring i forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Det følger av forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen at den som fyller og omsetter transportable gassflasker med LPG plikter å ta imot tomme gassflasker med LPG og å delta i en ordning som sikrer at flaskene oppbevares forsvarlig og blir fremstilt for periodisk kontroll i henhold til kravene i ADR/RID. DSB kan utpeke administrator til å etablere og administrere en slik ordning. Tanken bak ordningen var bl.a. å få på plass et system som sikret at flasker som virksomhetene av ulike årsaker ikke ville fylle, ikke ble lagret unødig på flaskefyllsteder. DSB anså at virksomhetene selv burde få mulighet til å etablere en slik ordning innenfor rammene av brann- og eksplosjonsvernloven, og Norsk Petroleumsinstitutt påtok seg oppgaven mht. å forsøke å få på plass en slik ordning. På grunn av aktørenes forskjellige ståsted, lot det seg imidlertid ikke gjøre å etablere en slik ordning. DSB har på

6 samfunnssikkerhet og beredskap 6 av 7 denne bakgrunn på nytt vurdert kravet i 9 siste ledd, og er kommet til at det er formålstjenelig å fjerne kravet om deltakelse i en flaskegassordning. Det foreslås derfor at forskriften endres på dette punkt. Kravene om at flaskene skal oppbevares forsvarlig osv, vil fortsatt gjelde. Plikten til å ta i mot tomme gassflasker, foreslås flyttet fra 9 siste ledd til 15 tredje ledd bokstav e). Dette fordi denne plikten ikke hører hjemme i 9, som omhandler krav om kontroll. Videre kan det nevnes at DSB er i ferd med å vurdere om det er behov for en nærmere regulering og tydeliggjøring av de plikter som påhviler aktører som fyller LPG-flasker, utover de krav som i dag uttrykkelig fremkommer av forskrift om håndtering av farlig stoff. Eventuelle endringer i forskrift om håndtering av farlig stoff på dette punkt vil bli behandlet senere i en egen høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Utpekinger av tekniske kontrollorganer etter gjeldende regelverk vil bortfalle, og nye utpekinger må foretas etter det nye direktivet. For å bli utpekt, må organet være akkreditert av et nasjonalt akkrediteringsorgan. Akkrediteringen medfører økonomiske kostnader for virksomhet som vil bli teknisk kontrollorgan. Tekniske kontrollorganer som er utpekt etter gjeldende regelverk (for tiden Det Norske Veritas), vil således få utgifter knyttet til å bli utpekt etter nytt regelverk. Virksomheter som blir omfattet av kravet til å ha oversikt over hvem de har levert beholdere til og mottatt beholdere fra de foregående ti år, vil få utgifter knyttet til å opprette og drifte et system for dette. Tidligere gitte enkeltvedtak om intervaller for periodisk kontroll for transportabelt trykkutstyr, oppheves av overgangsbestemmelsen i utkastet 34. Det vil innebære at enkelte typer gassflasker, vil få kortere kontrollintervaller enn før. De ansvarlige virksomhetene vil dermed få noe økte kostnader til periodiske kontroller som følge av forskriftsutkastet. Når det gjelder endringen i forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, er situasjonen den at ordningen aldri har vært iverksatt. Det har ikke vært mulig å etablere en hensiktsmessig ordning. Opphevelsen av plikten i forskriften vil således ikke medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser for aktørene. Utkastet for øvrig er ikke forventet å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser verken for den utkastet retter seg mot, eller myndigheter. Ikrafttredelse Forskriftene planlegges å tre i kraft senest 1. januar Høringsfrist Frist for uttalelser til høringen er 18. oktober Høringsbrev, forskriftsforslag og liste over høringsinstanser er lagt ut på webadressen Høringsuttalelser skal sendes som vedlegg til epost tped@dsb.no Eventuelle spørsmål i forbindelse med høringen, kan rettes til:

7 samfunnssikkerhet og beredskap 7 av 7 - Rådgiver Jan Øistein Kristoffersen, Jan.Kristoffersen@dsb.no - Overingeniør Hans Otto Kitterød, Hans.Kitterod@dsb.no - Seniorrådgiver Axel Proet-Høst, axel.proet-host@dsb.no Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Siri Hagehaugen avdelingsleder Axel Proet-Høst seniorrådgiver