Møteinnkalling. Verran kommune. Kommunestyret MALM Tlf.: Utvalg: Malm oppvekstsenter, møterom: Amfiet

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 18:00 Malm oppvekstsenter, møterom: Amfiet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , mellom kl eller på epost til: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm, den Anders Lindstrøm /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 27/16 RS 8/16 RS 9/16 RS 10/16 RS 11/16 Innhold Referatsaker Kopi av brev sendt KMD v/statsråd Jan-Tore Sanner vedr. kommunereformen - behov for rask avklaring. Referat fra representantskapsmøte Brannvesenet Midt IKS 25. april 2016 Protokoll fra møte i representantskapet KomSek Trøndelag IKS Møteprotokoll fra folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag 22. april, - med presentasjon av DMS Untatt off. RS 12/16 Årsmelding 2015 RS 13/16 Kopi av svar til Snåsa kommune - Kommunereformen - forvaltningsområdet for samisk språk RS 14/16 RS 15/16 PS 28/16 PS 29/16 PS 30/16 PS 31/16 PS 32/16 PS 33/16 Notat Inderøy kommune på bakgrunn av inngått intensjonsavtale mellom Steinkjer, Verran og Snåsa SalMar Settefisk AS - Midlertidig tillatelse til opprettholdelse av fiskesperre i Follaelva - Verran kommune i Nord-Trøndelag. NVEs referanse: Endring av vedtekter for skolefritidsordning - SFO i Verran kommune Endring av vedtekter for Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage ENDRING I VEDTAK ANG. KJØP AV INDUSTRIBYGG AV BEITSTADFJORDEN AS Innføring av renovasjonsordning for fritidseiendommer i Verran kommune. Fornyelse av salgsbevilling for salg av øl og rusbrus - Coop Steinkjer for butikkene Coop Prix Malm og Coop Marked Follafoss Fornyelse av salgsbevilling for øl og rusbrus - Nærbutikken Verrastranda

3 PS27/16Referatsaker

4 Snåasen tjïelte/snåsa kommune Raeriålma/rådmann Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/ statsråd Jan Tore Sanner Vår ref: L.nr. Arkiv: Deres ref: Dato: 16/ TEG 10421/ KOMMUNEREFORMEN - BEHOV FOR RASK AVKLARING I samband med Sametingets møte om kommunereformen i Tromsø 7. april d.å. ble det stilt spørsmål til statssekretær Olli om hvorvidt det faktisk var nødvendig å søke på nytt om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk dersom det blir sammenslåinger mellom kommuner der den ene parten allerede er forvaltningskommune. Snåsa ble opptatt i forvaltningsområdet for samisk språk den 1. januar Det foreligger nå en fremforhandlet intensjonsavtale mellom Snåsa, Steinkjer og Verran ( Intensjonsavtalen er vedtatt av samtlige kommunestyrer som grunnlag for folkeavstemning 23. mai. I innledende kapittel om mål for kommunen står blant annet at den nye kommunen skal «forvalte og legge til rette for utvikling av sørsamisk språk, kultur og næring». Videre i avtalen er følgende fastslått i et eget kapittel om sørsamisk språk og kultur: «Et viktig kjennetegn og særpreg ved den nye kommunen er at den blir en del av forvaltningsområdet for samisk språk og kultur (min understrekning). Det er en ambisjon å utvikle kommunens sørsamiske identitet og videreføre Snåsa som hovedstad for sørsamene. Det legges til rette for å utvikle sørsamisk språk, kultur og næring på samenes egne premisser i henhold til forvaltningsoppdraget. Kompetansemiljøet i Snåsa er kommunens viktigste ressurs for å lykkes med dette. Miljøet skal videreutvikles og være lokalisert i Snåsa også i den nye kommunen. Den nye kommunen skal ha en aktiv holdning til å beholde og videreutvikle dagens tilbud til den samiske befolkningen, slik som Suaja maanagïerte (sørsamisk barnehage), Åarjel-saemiej skuvle (sørsamisk skolen) og kompetansesentrene. Grong videregående skole er ressursskole for samisk videregående opplæring.» Kommunene er nå i ferd med at gjennomføre informasjonsmøter overfor ansatte og innbyggere. Disse pågår allerede i inneværende uke for Snåsas del, og informasjonsarbeidet vil fortsette frem til folkeavstemningen. Postadresse: Sentralbord: Fakturamottak Sentrum Saksbehandler tlf: Vennalivegen Snåsa Org. nr: NO Inderøy Bankgiro: fakturamottak@inderoy.kommune.no E-post: postmottak@snasa.kommune.no

5 For mange er forvaltningskommunen et vesentlig spørsmål, og for Snåsa kommunes del var dette i realiteten det eneste særinnspillet ved innledningen av forhandlingene fra kommunestyrets side. Frem til nå har vi lagt til grunn Sametingets syn om at det ikke bør være behov for ny søknad. Det er heller ikke ønskelig med noen form for «sonering» av en ny kommune som gjør at det er ulike rettigheter i ulike deler av kommunen. Dette vil blant annet medført at innbyggere som ønsker å flytte fra en grend innenfor «sonen» til en annen grend utenfor sone ville risikere å miste rettigheter. Alternativet til en slik løsning er nokså klart å opprettholde nåværende kommunegrenser slik også Sametinget fremholder. Vi anser det slik at hovedspørsmålet fra kommunenes side er avklart gjennom kommunestyrenes behandlinger dersom det ender opp med vedtak om etablering av en ny kommune gjennom sammenslåing av de tre. Dersom den nye kommunen må søke om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, kan svaret prinsipielt bli både ja og nei. Hvis nei, vil våre innbyggere i Snåsa risikere å miste de rettigheter og tilbud som følger av vår forvaltningskommunestatus. Vi trenger snarest mulig avklaring av om det som tre kommunestyrer har vedtatt som grunnlag for folkeavstemninger om kommunesammenslåing faktisk kan overprøves med et nei til innlemming av den nye kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk. Jijnjh heelsegh / Vennlig hilsen Truls Eggen (s.) Tone Våg (s.) Raerieålma/Rådmann Tjïelten åejvie/ordfører Vedlegg: Kopi: Steinkjer kommune, Verran kommune, Side 2 av 2

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/150029_fix.html Side 1 av Hei, I begynnelsen av møtet i Folkevalgt nemnd 22. april var det en gjennomgang av tilbudet ved DMS Inn- Trøndelag. Presentasjonen som ble vist er plassert først i versjonen av møteprotokollen som er vedlagt denne mailen. Vennlig hilsen Liv Inger Masdal Næss Kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelagssamarbeidet Telefon: / Fra: Liv Inger Næss Sendt: 27. april :33 Til: Anders Lindstrøm; Anne-Beth Langfjord Hallstrøm; Benthe Asp; Bjørn Finanger; 'Bård Vaag Landsem'; Edit Jakobsen; Einar Haug; 'Erna Markhus (erna.markhus@inderoy.kommune.no)'; 'Grethe Tettli Aalberg'; Kjell Delbekk; Knut Bakstad; Lars Eric Sæther; Lise Eriksen; Mads Arild Nervik; 'Marte Aftret'; Ola K Johansen; Otte Vatn; Randi Holien Bartnes; 'Synøve Diez'; 'Tanja Tangstad'; 'Tone Våg'; Trine Berg Fines; Trine Ertsås; Øystein Geving Bjørnes; Øystein Geving Bjørnes; Torunn Austheim; Ingeborg Laugsand; Inger Risan; Øystein Larsen; Trond Waldal Kopi: ste-postmottak; ver-postkasse; ind-postmottak; Snasa Kommune Postmottak Emne: Lenke til møteprotokoll fra folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag 22. april Hei, Her kommer lenke til møteprotokoll fra møtet i Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag 22. april Vennlig hilsen Liv Inger Masdal Næss Kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelagssamarbeidet Telefon: /

24 Møteprotokoll Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag Møtedato: Tidspunkt: 13:00-15:00 Møtested: DMS Inn-Trøndelag, Egge Helsetun Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Synnøve Diez Varamedlem VERRAN Anders Lindstrøm Tanja Tangstad Medlem VERRAN Tone Våg Medlem SNÅSA Bård Vaag Landsem Medlem SNÅSA Trine Berg Fines Medlem INDERØY Knut Bakstad Medlem INDERØY Lise Eriksen Medlem INDERØY Randi Holien Bartnes Medlem STEINKJER Øystein Geving Bjørnes Medlem STEINKJER Benthe Asp Medlem STEINKJER Einar Arnold Haug Medlem STEINKJER Erna Markhus Varamedlem BRUKERREPR. Kjell Delbekk Følgende fra administrasjonen møtte: Torunn Austheim Trond Waldal Inger Risan Ingeborg Laugsand Liv Inger Masdal Næss (sekretær)

25 DMS Inn-Trøndelag - en behandlingsenhet Folkevalgt nemnd 22. april Inger Risan Leder DMD Inn-Trøndelag

26 Mål for pasient behandling ved DMS Medisinsk behandling i tråd med Helseforetakets prosedyrer og anbefalinger Fokus på mobilisering av pasientene under behandlingsperioden Bidra til å skape gode overføringer fra DMS til heimen eller kommunal institusjon Lindrende behandling i livets sluttfase

27 DMS Inn-Trøndelag Etablert 2011 i samarbeid med kommunene Snåsa, Verran Inderøy og Steinkjer, HNT og HMN innbyggere (25 % av N-Trøndelags befolkni Finansiering spleis lag

28 DMS innhold 10 intermediære senger 4 KAD senger 2 kommunale lindrende senger(steinkjer) Dialyse Røntgen Ortopedisk poliklinikk Interkommunal kreftkoordinator Fysioterapi poliklinikk for kreftpasienter-henvisning fra lege Trimgruppe for kreftpasienter

29 Dagbehandling i sengeposten Gamma norm Aredia Faiba Hemokromatose tapping Zypadhera Infusor Veneport skyllinger Zometa Antibiotika Væskebehandling, gravide-kreftpasienter Blodtransfusjoner IGRA Behandlingene dokumenteres i DocuLive. Inntektene av behandlingene går til HNT, og HNT sparer transportutgifter. Arbeidstimene til dagbehandlingene faktureres HNT.

30 Kompetanse Lege visitt alle virkedager. Legene har lesetilgang i DocuLive Legevisitt 2 t helg/høytid med telefontid Spesial sykepleiere/sykepleiere 3 sykepleiere behersker V- Scan Spesialfysioterapeut/fysioterapeut Farmasøyt 1 dag i uka

31 Krav fra HNT på intermediær sengene Gjennomsnittlig liggetid 7 døgn (6 døgn) Belegg 85 % (95 % i 2015) Kommunene faktureres utskrivningsklare pasienter Kun behandlingspasienter. Utskrivningsklare går til den enkelte kommune Pasientene meldes på telefon med diagnose, medikamenter og status. Epikrise, sykepleiesammenfatning og kopi av kurve følger med pasienten ved innleggelsen De fleste pasientene kommer samme dag som de blir meldt-flekser på KAD sengene

32 Utskrivings planlegging Kommunene kontaktes første visittdag når vi vurderer behov for kommunalt tilbud ved utskriving Dokumentasjon ved utskriving: Epikrise, sykepleiesammenfatning og medikament liste Faste møter x 2 i året med tildelingskontorene i kommunene 70 % av pasientene skrives ut til heimen, heimen med hjemmetjeneste eller omsorgsbolig

33 Utstyr Smertepumper, infusjonspumper, sprøytepumper, sonde pumper, EKG, blære scan, V-scan, sug, o2 konsentratorer, sat.mål Blodanalyser og bactus sendes dgl. til klinisk kjemisk avdeling ved Sykehuset Levanger og prøvesvar foreligger neste dag Enkle prøver analyseres ved DMS

34 Diagnoser Infeksjoner i lunger og urinveier KOLS Sepsis Lindrende behandling til kreftpasienter Infeksjoner Lårhalsbrudd Hofte/knær Hjerte/nyresvikt Ernæringstilstander Mage/tarm M.m.

35 KAD senger Gjennomsnittlig liggetid 5 døgn Belegg 50 % Fleksibilitet i bruken av intermediære og KAD senger, for samlet å utnytte ledig senge kapasitet

36 DMS kjøper varer og tjenester HNT Medikamenter(sykehus apoteket) Farmasøyt(sykehus apoteket) Medisinsk forbruksmateriell(innkjøpsavdelingen) Medisinteknisk utstyr(innkjøpsavdelingen) Årlige servise kontroll av det medisintekniske utstyret(medisinteknisk service avdeling)

37 Fag Ukentlig internundervisning på videokonferanse med sykehuset eller ansatte DMS har egen Face book side for publisering av fag og utviklingsarbeid Sykepleierne har egne fagområder Prosedyrer: HNT EQS, kommunens EQS, PPS, interne DMS prosedyrer System x, nytt pasientjournal system fra uke 21 Gavepenger benyttes til kurs og kompetanseheving

38 Saksliste Utvalgssaksnr PS 16/1 Innhold Møteformalia og godkjenning av protokoll fra forrige møte Unntatt off. PS 16/2 Konstituering av Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag PS 16/3 DMS Inn-Trøndelag - regnskap 2015 PS 16/4 Inn-Trøndelag DMS - Budsjettavviksanalyse 1. kvartal 2016 PS 16/5 PS 16/6 PS 16/7 PS 16/8 PS 16/9 Driftsoversikt for 1. kvartal 2016 for intermediære senger og øyeblikkelig hjelp døgntilbud Orientering om prosjektet "Tjenesteutvikling i Nord- Trøndelag" Årsrapport 2015 for DMS Inn-Trøndelag Årsrapport Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag Eventuelt PS 16/1 Møteformalia og godkjenning av protokoll fra forrige møte Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Ingen merknader til innkallingen til møtet eller protokollen fra møtet Vedtak i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Innkalling til møtet er godkjent. Protokoll fra møte er godkjent. PS 16/2 Konstituering av Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Forslag om at Trine Berg Fines, Inderøy kommune, velges som leder for perioden Forslag om at Anders Lindstrøm, Verran kommune, velges som nestleder for samme periode. Forslagene på leder og nestleder ble enstemmig vedtatt. For valg av brukerrepresentanter til nemnda, ble det foreslått i møtet at leder for Eldres råd og leder for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i alle kommunene blir innkalt til et felles orienteringsmøte på DMS Inn- Trøndelag. I dette møtet vil brukerrepresentant og vararepresentant velges. Brukerrepresentant og dennes vara ble valgt på liknende måte forrige gang.

39 Forslaget på framgangsmåte for å velge brukerrepresentant ble enstemmig vedtatt. Vertskommunen fikk ansvar for å kalle inn til dette møtet i god tid før neste møte i nemnda. Vedtak/Innstilling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : For perioden velges leder for nemnda fra Inderøy. Trine Berg Fines ble valgt som leder for nemnda. For samme periode velges nestleder for nemnda fra Verran. Anders Lindstrøm ble valgt som nestleder for nemnda. Det ble ikke foretatt valg av leder og nestleder for perioden Brukerrepresentant og vara i nemnda velges før neste møte i Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag. PS 16/3 DMS Inn-Trøndelag - regnskap 2015 Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Trond Waldal presenterte regnskapet for Regnskapet er revidert og funnet i orden uten merknader. Regnskapet viser god kontroll på økonomien. Vedtak/Innstilling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Regnskap 2015 for drift av DMS Inn-Trøndelag godkjennes. PS 16/4 Inn-Trøndelag DMS - Budsjettavviksanalyse 1. kvartal 2016 Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Budsjettavviksanalyse pr. mars 2016 ble lagt fram av Trond Waldal. Analysen viser et resultat i balanse sammenliknet med budsjett så langt. Vedtak i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Budsjettavviksanalyse mars 2016 for DMS Inn-Trøndelag, datert , tas til orientering. PS 16/5 Driftsoversikt for 1. kvartal 2016 for intermediære senger og øyeblikkelig hjelp døgntilbud Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Driftsrapporten for intermediære sengeplasser og kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØHD) fra 1. kvartal 2016 ble presentert av Inger Risan. Vedtak i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Framlegget knyttet til drift av DMS Inn-Trøndelag for 1. kvartal 2016 tas til orientering.

40 PS 16/6 Orientering om prosjektet "Tjenesteutvikling i Nord- Trøndelag" Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Torunn Austheim orienterte kort om tjenesteutviklingsprosjektet. Prosjektet har som mål "å framskaffe kunnskap til et beslutningsgrunnlag for kommunene og helseforetaket for framtidig organisering, oppgavefordeling og drift av etterbehandlingstilbud i Nord-Trøndelag". I dette arbeidet vil alle kommune-regionene i Nord-Trøndelag inviteres til å bidra med sine erfaringer, enten de har DMS eller ikke. Presentasjon av prosjektet var vedlagt innkallingen. Vedtak i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Presentasjonen tas til orientering. PS 16/7 Årsrapport 2015 for DMS Inn-Trøndelag Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Årsrapporten var vedlagt innkallingen. Det er verdt å legge merke til 100 % økning i aktivitet knyttet til poliklinisk behandling fra 2014 til Vedtak i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Årsrapport 2015 for DMS Inn-Trøndelag tas til orientering. PS 16/8 Årsrapport Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Årsrapporten var vedlagt innkallingen. Vedtak/Innstilling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Årsrapporten tas til orientering. PS 16/9 Eventuelt Behandling i Folkevalgt nemnd Distriktsmedisinsk Senter Inn-Trøndelag : Ingen saker.

41 Årsmelding 2015

42 INNHOLD Side SAMMENDRAG 2 1. KRISESENTERETS PLATTFORM, FORMÅL OG MEDLEMSSKAP I ORGANISASJON 3 Krisesenterets formål og medlemskap i paraplyorganisasjon 3 Krisesenterloven og avtalen med kommunene 4 2. KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG 7 Vedtekter 7 Vertskommune og samarbeidskommuner 10 Organisasjonsbeskrivelse 10 Medlemmer, ansatte og lokaler 11 Krisesenterets beboere, dagbrukere og hjelpetelefon 12 Oppfølging av brukere i reetablering 12 Arbeidsmetoder og arbeid med brukere 12 Barn på Krisesenteret 14 Opplysningsplikt til barnevernet og avvergingsplikt 14 Likestilling 15 Kvinner med minoritetsbakgrunn, kvinner med funksjonshemming og kvinner utsatt for menneskehandel 15 Internkontroll ARBEIDET I Styrerepresentanter 16 Årsberetning drift 17 Styrets beretning STATISTIKK Omfang av Krisesenterets hjelp i ØKONOMI Finansiering 25 Lønn ansatte og vakter 25 Regnskaps, - og revisjonstjenester 25 Forsikrings, - og pensjonsordninger 25 Gaver 25 Resultatregnskap Balanse Noter til regnskap og balanse Revisjonsberetning INSTRUKSER OG RETNINGSLINJER 32 Instruks for styret for Krisesenteret i Nord-Trøndelag 32 Retningslinjer for valgkomiteen 35 Stillingsinstruks daglig leder 36 Stillingsinstruks for assisterende daglig leder AVSLUTNING 40 1

43 SAMMENDRAG Avtalene krisesenteret har med kommunene om drift av krisesentertilbudet er videreført i Kommunene i Nord-Trøndelag og tre kommuner i Sør-Trøndelag finansierer driften av krisesenteret i fellesskap etter innbyggertall i den enkelte kommune. Gjennom avtalen får kommunene tilgang til å bruke et krisesentertilbud som fullt ut oppfyller krisesenterlovens krav til innhold og kvalitet. Krisesenteret har hatt normal og god drift i hele I november 2013 etablerte kommunene i Nord-Trøndelag et interkommunalt selskap til å stå for videre drift av krisesentertilbudet. Det skal inngås en avtale mellom IKS et og dagens krisesenter om overdragelse av drift, eiendom og ansatte. Selve overdragelsen har vist seg å ta noe lengre tid enn først antatt, og det jobbes med å få dette på plass i løpet av Krisesenteret har i 2015 gitt direkte bistand til omlag 110 brukere. Dette fordeler seg på kvinner og barn som har bodd på senteret, dagbrukere, tidligere brukere som har fått oppfølging i reetableringsfasen og brukere som har fått veiledning og hjelp over telefon. Viktige prinsipper i arbeidet med brukere er hjelp til selvhjelp, individuell oppfølging, stabilisering, omsorg, støtte, og trygge rammer. Krisesenteret har et særlig blikk for barn som brukere og er opptatt av at barns spesielle behov skal ivaretas. Det er ansatte med sosial, - og barnefaglig kompetanse på senteret. I 2015 er foreldreveiledningsprogrammet ICDP prøvd ut på krisesenteret. To ansatte er blitt sertifiserte veiledere. Vold mot eldre er et tema som har blitt satt på dagsordenen i Krisesenteret har bidratt med kompetanse og formidling av kunnskap og erfaring innen dette tema til kommunalt ansatte i flere kommuner har vært et år med noe lavere antall beboere enn tidligere år. Mange av sakene har imidlertid vært sammensatte og ressurskrevende å finne gode løsninger på. I 2015 har vi prioritert å følge opp brukere som har flyttet ut av senteret og til egen bolig. Vi har også hatt fokus på å øke kvaliteten i tilbudet som gis på telefon og til dagbrukere og fulgt dem tettere opp enn det vi har hatt anledning til før. I statistikkrapporten fra Sentio Research kan man lese at 11 % av beboerne dro tilbake til voldsutøver etter opphold på krisesenter. Dette tallet har de siste årene gått stadig nedover og er etter vår mening et tegn på at et økende antall brukere får rett hjelp til å komme videre til et liv uten vold og overgrep. I denne årsmeldingen finner man lovgrunnlaget (krisesenterloven) og vedtekter for organisasjonen samt en beskrivelse av medlemskap i Krisesentersekretariatet. Etter en gjennomgang av eiendom, bemanning og innhold, følger årsberetning for drift og styrets beretning. Kurs- og møtevirksomhet samt utadrettet arbeid i 2014 beskrives også. Årsmeldingen inneholder et avsnitt om statistikk og økonomi, årsregnskap, balanse og revisjonsberetning presenteres i et eget kapitel. Instruks for styret, valgkomite og ledere er tatt inn til slutt 2

44 1. PLATTFORM, FORMÅL OG MEDLEMMSKAP I PARAPLYORGANISASJON Krisesenteret i Nord-Trøndelag er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i fra plattformen som ble vedtatt på Landskonferansen i 1982 (revidert på årsmøtet i 2009): VOLD OG MISHANDLING AV KVINNER ER EN DEL AV KVINNEUNDERTRYKKINGEN OG ER SAMFUNNSBESTEMT. Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner og barn og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners menneskerettigheter Vi ønsker derfor å angripe ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder menns vold mot kvinner, både på samfunns-, gruppe- og individnivå. Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. Kvinner enes i kampen mot alle former for diskriminering og undertrykking av kvinner. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold mot kvinner, ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering, følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker. KRISESENTERETS FORMÅL OG MEDLEMSKAP I PARAPLYORGANISASJON Krisesenteret i Nord-Trøndelag eies av en privat organisasjon, kalt krisesentergruppa, og er å betrakte som en selvstendig juridisk enhet. Den hefter for de forpliktelser og det ansvar som organisasjonen påtar seg. Dette gjelder også ansettelser, engasjement og oppsigelse av personell. Historisk har krisesenteret i Nord-Trøndelag vært en hjelpeorganisasjon og et supplement til annet hjelpeapparat. Senteret vil gjennom sin virksomhet arbeide for å hindre kvinnemishandling i samfunnet og fremme likestilling mellom kjønnene. Dette gjøres ved å: - Skolere medlemmene om kvinnemishandling og likestillingsproblematikk. - Fokusere på utsatte for seksualisert vold og på årsakene til at problemet eksisterer. - Arbeide utadretta med informasjon om virksomheten - Delta på kurs og konferanser for å høyne innsikten i forhold til kvinneproblematikk - Være pådriver for å stoppe kvinnevold i samfunnet - Fremme kvinners rettigheter internasjonalt. 3

45 KRISESENTERLOVEN OG AVTALEN MED KOMMUNENE. Lov om krisesentertilbod (LOV nr 44) krisesenterloven, trådte i kraft Loven gir kommunene ansvar for å ha et krisesentertilbud som kan benyttes av kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner og den setter krav til innholdet i tilbudet. I februar 2015 ble det lansert en veileder til Lov om krisesentertilbod. Denne finnes på sidene til (Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet) eller på (Krisesentersekretariatet) Krisesenterloven og myndighetskrav som følger av denne er innarbeidet i dagens drift. LOV OM KRISESENTERTILBOD Formålet med lova Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. 3 Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. 4 Samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan 4

46 inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven 4-3 a, pasientrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 6-2 a. 5 Teieplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, har teieplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven 121. Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorlig skade på helsa til nokon. 6 Opplysningar til barneverntenesta Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, skal i utføringa av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10, 4-11 og Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven Ot.prp. nr Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Barnevernloven 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. 7 Politiattest Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit krisesenter eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal leggje fram politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for brot på straffeloven 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268. Brot på straffeloven 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6 første ledd nr Brot på dei andre føresegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader. Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane. 8 Internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. 5

47 9 Statleg tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet. 10 Bruk av lova på Svalbard Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve til å fastsetje særlege reglar der det blir teke omsyn til forholda på staden. 11 Ikraftsetjing og overgangsreglar Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Departementet kan i forskrift gi nærmare overgangsreglar. 12 Endring i anna lovgjeving Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein des-se endringane i anna lovgjeving: Barnevernloven 6-4 a blir oppheva Kilde: Lovdata Alle kommunene i Nord-Trøndelag har gått inn for å samarbeide om eierskap og drift av krisesentertilbudet. Som organisasjonsform ble det valgt å etablere et Interkommunalt selskap (IKS). Nord-Trøndelag Krisesenter IKS ble etablert i stiftelsesmøte For å få selskapet opprettet i Brønnøysundregisteret er det nødvendig å sende inn signerte avtaler fra alle kommunene. Dette blir etter planen gjort tidlig i Det skal med tiden inngås en avtale mellom IKS et og dagens krisesenter om overdragelse av drift, eiendom og ansatte. Selve overdragelsen har vist seg å ta noe lengre tid enn først antatt blant annet på grunn av formelle og juridiske krav. Etter innføring av krisesenterloven i 2010 ble det mellom dagens krisesenter og kommunene i Nord-Trøndelag inngått avtale om drift og finansiering av krisesentertilbudet. Eksisterende krisesenter står for drift av krisesentertilbudet på vegne av kommunene. Avtalene er videreført i påvente av overdragelse til Nord-Trøndelag krisesenter IKS. Dagens krisesenter opprettholder en døgnkontinuerlig, god drift av tilbudet til brukerne inntil IKS et er klar til å ta over drift av virksomheten. Fra 2011 ble statstilskuddet til krisesentertilbudet innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene gir tilskudd til drift av krisesentertilbudet etter innbyggertall. Tilbudet er fullfinansiert av kommunene. 6

48 2. KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG VEDTEKTER FOR KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG Organisasjonens navn er: Krisesenteret i Nord-Trøndelag. Krisesenteret er tilslutta plattform vedtatt på landskonferansen i Tromsø Fra 2010 er det kommunene som har ansvar for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, har et krisesentertilbud som oppfyller krisesenterlovens krav. Krisesenteret har driftsavtale med alle kommunene i Nord-Trøndelag i tillegg til Selbu, Tydal og Osen kommune. 1. MÅLSETTING Krisesenteret skal være kommunenes apparat for å etterkomme krisesenterlova. Krisesenteret skal Gi et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. På forespørsel fra ROSA-prosjektet, gi tilbud til kvinner som har vært utsatt for menneskehandel. 2. VIRKEOMRÅDE Krisesenteret skal, i samsvar med lovens krav, gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Krisesentervirksomheten skal omfatte: Gratis helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud Gratis dagtilbud Helårs og heldøgns tilbud der alle kan få råd og veiledning per telefon Oppfølging i reetableringsfasen. Enkeltpersoner kan vende seg direkte til Krisesenteret uten henvisning eller timeavtale. 3. VAKTORDNING Krisesenteret skal ha åpent hele døgnet. Når det ikke er fast ansatte på arbeid skal det være vakt til stede 4. VAKTENE Det er vaktene som eier Krisesenteret. Vaktene utøver sin myndighet i årsmøtet. Vedtak i fellesmøtet er rådgivende for styret. Når vakt er på jobb, er hun forpliktet til å følge gjeldene instrukser og andre retningslinjer for arbeidet, det være seg generelle bestemmelser eller oppgaver som gjelder et konkret tilfelle/konkrete brukere. Vakter skal arbeide for at brukerne har en best mulig situasjon. Vakt (eller ansatt) skal aldri ta med brukere heim til seg sjøl (mens de er beboere på Krisesenteret). For å bli vakt ved senteret er den nedre aldersgrense 22 år. Aldersgrense for å arbeide som vakt er satt til utgangen av det året vedkommende fyller 70 år. 7

49 5. FASTE ANSATTE Krisesenteret skal tilsette personer med relevant kompetanse i nødvendige stillinger for å sikre at tilbudet gis et faglig forsvarlig innhold i samsvar med krisesenterloven og andre bestemmelser. 6. TAUSHETSPLIKT OG POLITIATTEST Alle organisasjonens medlemmer må skrive under på taushetsløfte og er underlagt taushetsplikt. Brudd på taushetsløftet vil føre til eksklusjon fra krisesentergruppa. Dersom situasjonen rundt bruker tilsier at det kan være fare for liv og helse, skal ansatte eller frivillig vakt uten hinder av taushetsplikten kontakte lege eller politi. Hvis det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, har alle som utfører arbeid etter krisesenterloven opplysningsplikt til barnevernet. Dette er dog normalt daglig leders ansvar. Alle som arbeider på Krisesenteret skal levere gyldig politiattest. 7. ORGANISASJONSFORM Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ, og avholdes i løpet av mars hvert år. Årsmøtet skal behandle årsberetning, regnskap, valg og innkomne forslag. Årsmøtet skal innkalles med 6 ukers varsel. Forslag til årsmøtet må være styret i hende 4 - fire - uker før årsmøtet. Sakliste med innkomne forslag må være medlemmene i hende 2 - to - uker før årsmøtet. Det kan kun fattes vedtak i saker som er ført opp på dagsordenen. Hvis 2/3 av de tilstedeværende med stemmerett ønsker det, kan ny sak komme opp på dagsordenen. Dette gjelder ikke forslag til vedtektsendringer, som skal være meldt innen ordinær frist. Vedtektsendringer kan bare skje på årsmøte. Det godkjennes bruk av fullmakt ved avstemning ved årsmøtet ved Krisesenteret i Nord- Trøndelag. Fullmakten må være skriftlig og skal inneholde følgende tekst: Overskrift: Fullmakt Navnet på den som gir fullmakten og navnet til den det gis til I hvilken sak fullmakten gjelder Hvordan fullmaktsgiver ønsker å stemme Dato og underskrift av fullmaktsgiver Fullmaktsgivers telefonnummer Fullmaktsgiver bør være tilgjengelig på telefon ved bruk av fullmakt ved valg (ev benkeforslag) Ekstraordinært årsmøte kan avholdes etter vedtak i styret eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. 8

50 Fellesmøte kan avholdes etter vedtak i styret eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. Fellesmøtet er rådgivende organ for styret. Øvrige møter Daglig leder kan kalle inn faste ansatte og vaktene til de møter de finner nødvendig for å skape og opprettholde en felles bedriftskultur. Styret Styret er organisasjonens høyeste organ i årsmøteperioden. Styret består av 5 medlemmer, 4 valgt blant vaktene ved Krisesenteret og 1 valgt blant ansatte. På årsmøtet velges styreleder for 1 år i gangen. Styreleder skal tilhøre medlemmene på Krisesentret. For å få kontinuitet i styret må 2 av representantene være på valg hvert år. Styret konstituerer seg selv. Vedtak fattes med simpelt flertall. Årsmøtet velger vararepresentanter til styret, disse velges for 1 år av gangen. Årsmøtet skal også velge valgkomité og leder av denne. Revisor velges av årsmøtet. 8. OPPHØR AV ORGANISASJONEN Dersom driftsgrunnlaget for krisesenterdrift blir så usikker at det vurderes å bringe det til opphør, foretas styrt avvikling. Revidert og vedtatt på årsmøtet

51 VERTSKOMMUNE Krisesenteret i Nord-Trøndelag ligger i Verdal, og Verdal kommune er vertskommune. Det er ett krisesenter i Nord-Trøndelag fylke. SAMARBEIDSKOMMUNER Krisesenteret i Nord-Trøndelag har inngått avtale med alle kommuner i Nord-Trøndelag om drift av krisesentertilbud for kvinner og barn. I tillegg har Selbu, Tydal og Osen kommune ønsket å inngå avtale, dette ble gjort i Avtalene er videreført også i ORGANISASJONSBESKRIVELSE PR DRIFT Daglig leder Ass. daglig leder Barnevernspedagog Miljøterapeut/miljø arbeider Frivillige vakter Renholder ORGANISASJONEN Årsmøtet Fellesmøtet Styret Medlemmer BEVILGENDE MYNDIGHETER (KOMMUNENE) Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Selbu Tydal Osen 10

52 MEDLEMMENE Medlemstallet i Krisesentergruppa (frivillige vakter/eiere) var 21 ved utgangen av februar gikk man bort fra ordningen med frivillige vakter i et vaktsystem. De som da hadde ønske om det inngikk en frivillig avtale med Krisesenteret om å arbeide i turnus basert på egne ønsker om arbeidsmengde. Etter 1. februar har bemanningen ved Krisesenteret bestått av både fast ansatte og frivillige i turnus (lønnet etter tariff som miljøarbeider). Det var en gruppe på ni personer som ikke hadde ønske om å arbeide videre ved senteret, men disse ni er fremdeles med som eiere av senteret. Dette ble gjort for å unngå å svekke organisasjonen for mye. ANSATTE (ca. 4,6 årsverk i brukerrettede stillinger). Ledere Inger Lise Svendgård (daglig leder i 80 %) Unni Selnes (assisterende daglig leder i 80 %) Barnevernspedagog/barnefaglig ansvarlig Marita Kolbrek (67 %) Miljøarbeidere Yannelis Preval (98 %) Kari Hjelmbrekke (91 %) Edith Nilsen (49 %) Renholder Maleia Shabo Ahmed (20 %) LOKALENE Huset som ble kjøpt i 2004 har et brutto areal på 230 kvm, boligareal på 172 kvm og ei tomt på kvm. I hovedetasjen er det stue, kjøkken, tre soverom og bad/wc. Krisesenteret har separat leilighet i sokkelen som er lagt til rette for bevegelseshemmede. Den har egen inngang, stue m/kjøkkenkrok, ett soverom og bad/wc. I husets underetasje er det for øvrig kontor, samt vaskerom og lagerrom. Med eiendommen følger en dobbel garasje. Det er tidligere utført sikringstiltak på vinduer og veranda samt montert dørtelefon og kameraovervåking av inngangsparti. Gjennomgang av det elektriske anlegget er utført i januar Dette gjøres hvert 5 år. Brannforebyggende gjennomgang sammen med brannvesenet utføres annethvert år. 11

53 KRISESENTERETS BEBOERE OG DAGBRUKERE Dagbrukere er kvinner som ikke har behov for et botilbud, men som ønsker å komme til Krisesenteret for samtale, hjelp og veiledning. Dagbruker kan gå over til å bli beboer, eller det kan være beboer som har flyttet ut, men kommer tilbake for oppfølging. Beboere har kortere eller lengre opphold ved senteret. Brukerne har blitt formidlet til Krisesenteret via hjelpeapparatet, slekt, venner eller de har tatt kontakt selv. Brukere får bistand som blant annet omfatter: samtaler, råd og veiledning, formidling av kontakt til hjelpeapparatet, følge ved oppsøking av hjelpeapparatet, praktisk hjelp og oppfølging i forhold til barna. Krisesenteret gir også brukere som har flyttet ut tilbud om samtaler og ulike typer hjelp. Krisesenteret har gitt tilbud om samtale og oppfølging til menn som har tatt kontakt og er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Samtalene har funnet sted i andre offentlige etaters lokaler. All hjelp som gis av krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud og gjelder for alle uavhengig av geografisk bosted og oppholdsstatus i landet. KRISETELEFON/HJELPETELEFON Krisesenteret fungerer som en krisetelefon hele døgnet. Både kvinner og menn tar kontakt, noen ønsker bare en samtale, mens andre har behov for konkrete råd og veiledning (f. eks advokatbistand). Noen av de som ringer kommer til samtale på Krisesenteret eller kommer for å bo ved senteret. OPPFØLGING AV BRUKERE I REETABLERING En del av krisesenterets brukere har i større eller mindre grad behov for oppfølging av ulik art etter at oppholdet ved krisesenteret er avsluttet. Noen har behov for mye bistand og praktisk hjelp i forbindelse med å skaffe seg ny bolig og flytting. Oppfølgingen kan bestå av alt fra praktisk hjelp og flyttehjelp til samtaler, aktiviteter for barn og invitasjoner til arrangement på krisesenteret. Denne typen arbeid er en viktig del av krisesenterarbeidet og et godt virkemiddel for å redusere negative effekter av å ha levd med vold, forhindre at bruker flytter tilbake til overgriper samt øke sjansene for et fortsatt liv uten vold. ARBEIDSMETODER OG ARBEID MED BRUKERE Når en bruker kommer ny til senteret blir det foretatt en kartlegging av situasjon og behov og hjelpen settes i gang ut i fra hva som kommer fram i denne kartleggingen. Hjelp til selvhjelp på kvinnens premisser er et sentralt prinsipp. De som er beboere på krisesenteret deltar i et bofelleskap. Brukerne opplever det som verdifullt å kunne ha dette fellesskapet sammen med andre som er eller har vært i samme situasjon. 12

54 Krisesenteret gir brukerne et samtaletilbud, råd og veiledning, støtte, omsorg, hjelp til å komme i kontakt med og opprettholde kontakt med annet hjelpeapparat, praktisk hjelp og et tilbud om aktiviteter både for voksne og barn. En økende andel kvinner blir boende lenge på Krisesenteret, dette kan blant annet skyldes problemer med å skaffe ny bolig. Kvinner på Krisesenteret er i en sårbar fase på mange måter og vil derfor ofte trenge både økonomisk og praktisk hjelp i forbindelse med å skaffe seg bolig og etablere seg på nytt i denne. Krisesenteret erfarer at samarbeidet med den enkelte kommune i enkeltsaker stort sett fungerer godt. Innenfor rammene som opplysningsplikten til barneverntjenesten og avvergingsplikten setter, foregår alt arbeidet med utgangspunkt i brukerens ønsker og behov. Det hentes inn samtykke dersom andre instanser skal involveres og brukere oppfordres og motiveres til å være så aktiv i prosessen som mulig. Barn har krav på å bli sett, hørt og snakket med og de trenger ofte et særskilt tilpasset opplegg for oppholdet. Krisesenteret har et optimistisk og positivt menneskesyn som basis for arbeidet. Man har en tro på at alle mennesker har ressurser og styrker og man legger til grunn at mennesker i en gitt situasjon opptrer som selvstendige handlende individer, men at det i utfordrende situasjoner kan være behov for hjelp til å sortere og velge optimal løsning. Kriseteori samt kunnskap og erfaring fra arbeid med traumeutsatte danner et godt fundament for arbeidet. I samhandling med brukere benyttes ofte ulike stabiliseringsteknikker. Stabilisering har som mål å hjelpe brukeren til å regulere og sortere følelser og erfaringer samt styrke det indre selvet. Dette kan komme i tillegg til, og før man eventuelt hjelper bruker videre til en terapisituasjon. I følge Regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er det positivt at blant annet krisesentre benytter en slik tilnærming i arbeidet. Dette kan beskrives som en psykologisk førstehjelp for personer utsatt for traumer og som befinner seg i krise og gir ofte en bedre mulighet for videre vellykket prosess enn den tradisjonelle lyttende, men ofte noe mer passive hjelperrolle. Stabilisering innebærer at man som hjelper bidrar til at brukeren kommer mer i balanse og at hun unngår å være for lenge i en tilstand av overaktivering (urolig, rastløs, med emosjonelle utbrudd) eller underaktivering (nummenhet, tilbaketrukket). Ofte handler det om å hjelpe brukeren med å forholde seg til her og nå situasjonen, normalisere, opprettholde rutiner, realitetsorientere ut i fra situasjon og trygge brukeren. Måter å gjøre dette på kan være at hjelperen tilbyr seg selv som stødig base, hjelp til å sortere hva som er viktigst, hjelp til å roe og samle tanker om å gå veien steg for steg, lage huskelapper og avkryssingslister, visualisering, avspenning, øyekontakt, fysisk berøring (nøye vurdert først) fysisk aktivitet, matlaging, humor og lignende. Tanken om å gi et kvalitativt godt tilbud med både praktisk og emosjonell bistand til brukere på krisesenteret er blitt mer og mer tydelig. Krisesentrene har en unik mulighet til å bidra med så mye mer enn bare et trygt oppholdssted i en midlertidig, akutt fase. Det er viktig for 13

55 krisesenteret å understreke at forebygging av ny vold, bistand over i en ny livssituasjon uten vold, og oppfølging etter utflytting er målsettingene for det arbeidet vi utfører. Det samme gjelder for rådgivningstjenesten vi tilbyr, både til brukere, potensielle brukere, hjelpeapparat, venner og familier som er bekymret for noen og til samfunnet som helhet. Krisesentrene er et lavterskeltilbud. Vi har et ønske om at terskelen for å ta kontakt skal bli så lav som overhodet mulig. Informasjonsarbeid, synliggjøring og tilgjengelighet er derfor en stadig pågående arbeidsoppgave. BARN PÅ KRISESENTERET I Krisesenterloven er tilrettelegging for barn på krisesenter nevnt spesielt. Tilbudet skal tilpasses deres særskilte behov og barnet skal bli sett som en selvstendig bruker av krisesentertilbudet. I tillegg skal man sørge for at rettigheter som barn har som følge av annet lov- og regelverk blir ivaretatt også under oppholdet på krisesenteret. Barnevernspedagog har alderstilpasset samtale med alle barn som kommer til krisesenteret og vurderer sammen med mor, behovet for oppfølging, hjelp og videre tiltak i den aktuelle situasjonen. I de fleste tilfeller er det nødvendig å trekke inn andre instanser for å kunne gi barn den hjelpa og oppfølgingen de har krav på. Dette kan for eksempel være skole, barnehage, helsesøster, barneverntjeneste, frivillige organisasjoner. Det legges til rette for ulike typer aktiviteter tilpasset de barna som til enhver tid bor på Krisesenteret. Uteområdet egner seg godt for lek og aktivitet. Barn og mødre får tilbud om å delta på ulike aktiviteter utenfor huset dersom dette er mulig av sikkerhetshensyn. OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN OG AVVERGINGSPLIKT Opplysningsplikt til barneverntjenesten trer inn når man har grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. På krisesenteret trer en slik plikt inn blant annet dersom mor sammen med sine barn reiser tilbake til voldsutøver eller dersom mor ikke er i stand til å gi sine barn god nok omsorg (lov om krisesentertilbod 6). Avvergingsplikten innebærer at man har en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått eller det pågår en slik lovovertredelse. Man trenger altså ikke å være sikker på (ha pålitelig kunnskap om) at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje. Det er også straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. Avvergingsplikten omfatter flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn (straffeloven 139). Opplysningsplikt til barneverntjenesten og avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt. 14

56 LIKESTILLING Krisesenteret skal i sin årsmelding gjøre rede for likestillingsarbeidet i virksomheten. I Likestillingsloven står det i 1a, tredje ledd: Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Men likestillingsloven slår også fast at foreninger som har til hovedmål å fremme det ene kjønns særinteresser ikke trenger å være åpne for begge kjønn ( 8, siste ledd). Krisesenteret i Nord-Trøndelag bistår gjennom sin virksomhet voldsutsatte kvinner og deres barn, og det er bare kvinner i organisasjonen. Selv om man er klar over at også mange menn utsettes for vold i nære relasjoner er det viktig å understreke at det er en langt større andel kvinner enn menn som oppgir at de er utsatt for alvorlig vold fra en partner. Krisesenteret søker gjennom sitt arbeid å bidra til å sette fokus på mekanismer i samfunnet som er med på å opprettholde menns vold mot kvinner og ønsker å bidra i arbeidet for å oppnå større likestilling mellom kjønnene. KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Krisesenteret har mange kvinner med minoritetsbakgrunn. Disse kvinnene møter ofte andre og større utfordringer enn kvinner med etnisk norsk bakgrunn, blant annet i forhold til mangel på nettverk og mulighet for å skaffe seg ny bolig. For kvinner med minoritetsbakgrunn samarbeider vi gjerne med flyktningetjenesten. Språk og kultur er både spennende og lærerikt, men mangel på felles språk kan til tider være en stor utfordring, både mellom kvinnene som bor på senteret og i den daglige samtalen mellom ansatt/vakt og den enkelte kvinne. Krisesenteret har brosjyrer på forskjellige språk og bruker autorisert tolk ved behov. KVINNER MED FUNKSJONSHEMMING Boligen har separat leilighet i sokkelen, der er det lagt til rette for brukere med bevegelseshemning. Denne leiligheten har egen inngang med gang, soverom, bad/wc, kjøkken og stue. KVINNER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Gjennom ROSA-prosjektet (Reetablering, Sikkerhet, og Assistanse) har krisesentrene fått en aktiv rolle når det gjelder å hjelpe kvinner som er blitt utsatt for menneskehandel. Departementet presiserer at krisesentertilbudet også skal inkludere kvinner, menn og barn som er utsatt for menneskehandel, også utenfor nære relasjoner. INTERNKONTROLL I forbindelse med innføring av krisesenterloven har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en veileder for kommunen Internkontroll i kommunalt 15

57 krisesentertilbud. Denne veilederen har også Krisesenteret brukt for å kvalitetssikre arbeidet med egen internkontroll. I 2015 er det også utgitt en egen veileder til krisesenterloven. Internkontroll er et omfattende og kontinuerlig arbeid og innebærer gjennomgang av rutiner og prosedyrer som ledd i sikkerhetsarbeid og oppfyllelse av myndighetskrav. Ledere og verneombud har gjennomgått nødvendige HMS kurs. Det er utarbeidet tiltakskort for krisesenteret til bruk ved uventede/uønskede hendelser og i spesielle tilfeller. 3. ARBEIDET I 2015 STYREREPRESENTANTER Styret har i årsmøteperioden bestått av: Leder Nestleder Styremedlem/ansattrepresentant/ økonomikontakt Styremedlem/opplæringskontakt Styremedlem/huskontakt Idrun Schult-Jessen Brit Østerås Unni Selnes Ruth Romsøy Eva Ekren Berg Varamedlemmer til styret: 1. Ellinor Mollan 2. Liv Eriksen 3. Solfrid Bulling 4. Reidun Daling Valgkomité: Edith Nilsen (leder) Torunn Paulsen Anne Bagøien 16

58 ÅRSBERETNING DRIFT 2015 BRUKERE Det har i 2015 bodd 22 kvinner og 20 barn på krisesenteret for en kortere eller lengre periode. Antall overnattingsdøgn totalt for kvinner og barn i 2015 var Det har vært 13 dagbrukere innom senteret til samtale. I tillegg har det vært omtrent likt antall krisetelefoner som tidligere år (45-50 stk). AKTIVITETER Krisesenteret ser det som viktig å gi kvinner og barn positive og gode opplevelser under oppholdet. Sammen med god omsorg har dette en stabiliserende effekt. Vi bruker egen tomt med lekemuligheter og lekeplassen rett i nærheten til barna som bor hos oss. Svømmehall i nærheten benyttes ofte, i tillegg til kino, bibliotek, butikker, kirker og kafeer i nærmiljøet. Når aktiviteter utenfor huset planlegges, blir det alltid foretatt en vurdering av sikkerhet og ev risikoer for kvinner, barn og ansatte. I 2015 har vi samarbeidet med den kommunale kulturskolen for å kunne gi større barn/ungdommer som ønsker det tilbud der. Tilbudet er benyttet av ungdommer senteret har formidlet kontakt med. Det kan være en utfordring å finne gode aktivitetstilbud til større barn/ungdommer på senteret. Det er viktig å ha fokus på dette i hver enkelt sak og søke mulige alternativer. På Krisesenteret er det innimellom kvinner og barn som ikke tør, vil, eller bør bevege seg utenfor huset. Derfor er det også lagt til rette for ulike aktiviteter innendørs både for voksne og barn. Eksempler på aktiviteter er lesestund, handarbeid, musikkstund, film, dans, tv spill, trening, baking, hobbystund og så videre. Dette tilpasses brukernes ønsker og alder på barna. Det lages felles måltid to til tre ganger pr uke der også ansatte spiser sammen med brukere. Det er i løpet av året feiret flere bursdager og høytidene har blitt markert med god mat og hyggelig samvær etter brukernes ønsker og innspill. Krisesenteret har sammen med brukere blant annet deltatt på familietreff i regi av Røde Kors, arrangert grillfester for nåværende og tidligere brukere og vært på dagsturer til Trondheim Oppfølging av brukere i reetableringsfasen kan dreie seg om hjemmebesøk, praktisk bistand, samtaletilbud, rådgivning, hjelp i kontakt med andre instanser, aktiviteter og arrangementer, delta i ansvarsgruppe og så videre. I 2015 har Krisesenteret hatt mye kontakt med mange av beboerne som har flyttet ut fra senteret. Det er derfor brukt mye tid og ressurser på oppfølging av brukere i reetablering. Tilbakemeldingene fra brukerne er at det oppleves trygt å ha Krisesenteret i ryggen som en støtte, samtidig er det viktig å hjelpe brukere til et mest mulig selvstendig godt liv i egen bolig eventuelt i samarbeid med andre tjenester. 17

59 ICDP FORELDREVEILEDNINGSPROGRAM. På forespørsel fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet er Krisesenteret i Nord-Trøndelag med på å introdusere ICDP (International Child Development Program) i arbeidet på krisesentrene. ICDP er et foreldreveiledningsprogram som fokuserer på å styrke omsorgsgivernes omsorgskompetanse ved blant annet kjærlighetsfull støtte og positiv grensesetting overfor sine barn. ICDP brukes i mange kommuner, blant annet i helsestasjonenes arbeid med barn og foreldre. Krisesenteret i Nord-Trøndelag har høsten 2014 og våren 2015 sertifisert to ansatte som veiledere innen ICDP og de har hatt gruppeundervisning for en del av personalgruppen. Det er meningen å fortsette å bruke veiledningsprogrammet i en gruppe av brukere når dette passer og også bruke elementer av programmet i individuell foreldreveiledning. ICDP er forankret i organisasjonen og hos ledelsen. HUSET/EIENDOMMEN Krisesenteret har avtale med vaktselskapet NOKAS. Dette innebærer alarm og skallsikring på huset og abonnement med bærbar alarm knyttet direkte opp til døgnbemannet alarmsentral. Politiet har tidligere foretatt en vurdering av huset og eiendommen med henblikk på sikkerhet. Konklusjonen er at de er godt fornøyd med beliggenhet og lokalisering. I 2015 er badet for beboerne renovert. I tillegg er det foretatt nødvendige, mindre reparasjoner og oppgraderinger. På tomten er det foretatt en opprydding i trær og vegetasjon. ANSATTE Det er pr ansatt 7 personer på Krisesenteret i ca. 4,8 årsverk. Ansatte fordeler seg på ledere, barnefaglig ansvarlig, miljøarbeidere i turnus og renholder. Innen personalgruppen finnes blant annet barnevernspedagog, sosionom og sykepleier. Ansatte har samlet sett bred og lang erfaring innen arbeid med vold i nære relasjoner. Det er et mål å rekruttere og beholde fagpersoner som har kompetanse i samsvar med krisesenterets behov og som har interesse og engasjement for denne type arbeid. Personlig egnethet er en viktig faktor i rekrutteringsarbeidet. Virkemidler for å få til et godt arbeidsmiljø er årlige medarbeidersamtaler, personalmøter, god kommunikasjon, sosiale tiltak og tid til overlapping. Det er et ønske og et mål at organisasjonen skal ha en åpen toveis kommunikasjon ansatte imellom og mellom ansatte og ledere. Det skal være lav terskel for å komme med innspill og ytre sin uenighet. Sykemeldte følges opp etter gjeldende frister og regelverk, og det holdes regelmessig og tett kontakt med sykemeldte. Krisesenteret har verneombud og tillitsvalgt og avtale om bedriftshelsetjeneste. Ansatte har tilbud om intern og ekstern veiledning ved behov og deltar også i kompetanseutviklingsprogram i regi av regionalt ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS). 18

60 FRIVILLIGE VAKTER 1.februar 2015 ble ordningen med frivillige vakter som skrev seg opp på det antall vakter de ønsket, tatt bort. Jf. vedtektene er det fremdeles de frivillige vaktene som er eiere av senteret. Fra 1.februar 2015 har de frivillige vaktene som har hatt ønske om det gått i turnus med varierende mengde vakter pr måned. Det er inngått avtale om dette og den enkelte har fått velge den type og den mengde vakter vedkommende ønsket. De frivillige har fått utbetalt tarifflønn på linje med miljøarbeidere ved senteret og utfører også samme type arbeid med felles arbeidsinstruks. Det er 12 personer som er frivillige i turnusplanen. I tillegg er det en gruppe frivillige på 9 personer som fremdeles er med som eiere av senteret uten at de tar vakter. KURS OG OPPLÆRING ICDP samling i januar. Gruppe for ansatte med innføring i ICDP (Åtte ganger våren 2015) Fagdag arrangert av Krisesentersekretariatet Kompetanseutvikling for krisesentertilbudene i regi av NKVTS i Oslo (Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress) Kurs angående pensjonsregler arrangert av KLP ICDP fagdag for region Midt- Norge i november ROSA seminar (hjelpe- og beskyttelsestiltak for kvinner utsatt for menneskehandel og utnytting i prostitusjon) MØTER Ekstraordinært årsmøte 26.1 Personalmøter Flere møter i arbeidsgruppen som arbeider for å etablere et akuttmottak tilknyttet legevakt for utsatte for vold i nære relasjoner. (i samarbeid med Fylkesmannen) Prosjektleder er oppnevnt. Stormøte på Steinkjer politistasjon i mai i forbindelse med politistudentenes hospitering blant annet på Krisesenteret. Ledersamling i Trondheim 10.6 arrangert av RVTS Møter som representant i kontaktutvalget for overgrepsmottaket ved Sykehuset Levanger. (Administrativt og økonomisk ansvar for overgrepsmottakene er fra overført til spesialisthelsetjenesten) Deltager i fylkesnettverket om vold i nære relasjoner møtes 2 ganger pr år Møter med politiet Årsmøte 14.4 Informasjonsmøte med leder for nystartet interkommunal barnevernsvakt 19

61 Flere møter med styret og ny styreleder i IKS et. Daglig leder har etter oktober 2015 deltatt fast på styremøtene i IKS et. Deltatt på flere møter i representantskapet for Nord-Trøndelag krisesenter IKS som observatør Årsmøte i krisesentersekretariatet 22.4 Ansvarsgruppemøter Møte med Friskgården angående ledelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø. Møte for bedrifter i Verdalsområdet UTADRETTET VIRKSOMHET Innlegg for elever på Verdal voksenopplæring angående tema vold i nære relasjoner 29.4 Besøk av stor delegasjon fra Slovenia 20.5 Arrangert av KUN (senter for kunnskap og likestilling) i forbindelse med samarbeidsprosjekt for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Deltatt på fagdag om vold mot eldre på Levanger i regi av KUN i juni. Fagdag for kommunalt ansatte. Holdt innlegg for komité- oppvekst i Stjørdal kommune 8.9 Deltar som rådgiver og sitter i referansegruppe for Steinkjer kommune i deres arbeid med handlingsplan mot vold i nære relasjoner. To møter høsten 2015 i forbindelse med dette. Besøk på senteret av to representanter fra ROSA 7.10 Holdt foredrag på fagdag om vold i nære relasjoner/vold mot eldre i Overhalla 8.10 (for ansatte i midtre Namdal samkommune) Intervjuet av NRK Trøndelag Radio i forbindelse med lansering av politiets kampanje #hvorlite Innlegg i Levanger Lapp og Quilt om vold i nære relasjoner Kontakt med media, svart på henvendelser. Krisesenteret har egen hjemmeside som kommunene skal legge ut link til. Egen Facebook side hvor det legges ut informasjon og relevant stoff. Krisesenteret har utarbeidet en brosjyre om sitt tilbud. Denne er distribuert til kommunene sammen med brosjyrer laget av Krisesentersekretariatet. (blant annet om vold mot eldre) Krisesenteret ønsker å informere kommunene, hjelpeapparatet, faggrupper og andre interesserte om vårt arbeid og ser det som en viktig oppgave å sette fokus på vold i nære relasjoner og dens skadevirkninger. Vi tilbyr oss å reise rundt til kommunene og prioriterer høyt å delta når vi blir invitert. 20

62 ANDRE VIKTIGE HENDELSER I 2015 Lansering av veileder til Krisesenterloven. Den kan hentes fra Bufdir sine nettsider. En samlet evaluering av alle landets kommuners implementering av krisesenterloven ble lagt fram i februar Hovedkonklusjon: «Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven viser at det er flere positive utviklingstrekk ved krisesentertilbudet, men stor variasjon i hvordan landets kommuner følger opp tilbudet til voldsutsatte, og at de fleste kommuner ikke følger lovens krav om tilbud til voldsutsatte med rus- og/eller psykiske problemer, og personer med funksjonsnedsettelse.» (Nova Rapport nr 19/14) Valg av ny styreleder og nytt styremedlem i IKS et i september Krisesenteret har mottatt gaver fra Røra sanitetslag. Levanger Lapp og Quilt og organisasjonen Desiree har sponset oss med håndsydde toalettmapper med innhold Også i 2015 fikk vi i desember tildelt penger fra Gjensidiges juleaksjon «En helt vanlig jul». Dette kommer veldig godt med og innebærer at vi kan kjøpe litt ekstra mat, pynt og gaver og gi hyggelige opplevelser til de familiene vi har hatt kontakt med og som vi ser trenger det i anledning julefeiringen. Pengene formidles via Krisesentersekretariatet og alle senter kan søke om midler. 21

63 STYRETS BERETNING FOR Vi har lagt bak oss nok et helt beretningsår startet med at vaktene gikk inn i fast turnus, men uten fast tilsetting. Erfaringen viser at dette har fungert veldig bra. Vaktene har hatt samme mulighet til å bytte de vaktene de er satt opp på, men av forskjellige årsaker ikke kan ta. Vi mener at på den måten er frivilligheten til en viss grad ivaretatt. Dette var en ordning som skulle ha kort varighet, - det har blitt et helt år. Dette har sammenheng med framdriften av det arbeidet som det Interkommunale Selskapet gjør. IKS fikk i 2015 ny styreleder samt et nytt styremedlem. Overtakelse av vårt Krisesenter vil kanskje komme til å skje første halvår Vi er klare til å overdra bedriften når alle formaliteter er på plass. Møte og kursaktivitet har i 2015 vært litt avventende, dette grunnet usikkerhet ved tidspunktet for overdragelse. Driften går veldig bra, vi har økonomi til å oppgradere de rommene som blir mest og hardest brukt. Kjøkken og bad, er rom som er viktig å ha i orden, både med tanke på hygieniske forhold, men og med tanke på verdien på huset. Styret har en oppfatning av at brukere som kommer til oss føler seg trygge, blir sett hver enkelt, og får den bistanden de har behov for. Det blir flere og mer krevende saker, men de blir løst på en god måte for hver enkelt. 10 styremøter er blitt holdt. 52 saker til behandling. Styret vil takke: Gjensidigestiftelsen og Røra Sanitetsforening for gaver. Styret ved Krisesenteret i Nord-Trøndelag 22

64 4. STATISTIKK 2015 Krisesenteret innrapporterer statistikkskjema over beboere og dagbrukere anonymt på nett til Sentio Research som har fått oppgaven med å ta imot og bearbeide statistikk fra krisesentrene på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.). Krisesenteret får tilsendt en senterrapport for vårt senter, denne er tilgjengelig på senteret for de som ønsker å se nærmere på den. Tall og utdrag fra denne rapporten presenteres nedenfor. OMFANGET AV KRISESENTERETS HJELP I 2015 I 2015 har 22 kvinner og 20 barn bodd på krisesenteret for et kortere eller lengre tidsrom. I tillegg har det vært 13 dagbrukere innom senteret på samtale. Dette er antall nye dagbrukere i Om man også regner med alle tidligere brukere som kommer innom for hjelp og samtale, noen av dem mange ganger, vil tallet bli atskillig høyere da alle dagbesøkene disse har, ikke blir registrert. Antall kvinner og barn de siste 5 år Kvinner Barn Totalt Antall overnattingsdøgn siste 5 år Kvinner Barn Totalt

65 42 % av beboerne var i aldersgruppen år. 90 % av oppholdene var beboerens første (få gjengangere) 58 % av beboerne hadde utenlandsk bakgrunn 37 % var etnisk norske 55 % av voldsutøverne var etnisk norske I 90 % av tilfellene var voldsutøver nåværende eller tidligere ektefelle/samboer/kjæreste. Samlet rapporterer beboerne om: Fysisk vold 32 % Psykisk vold 79 % Trusler 68 % Materiell vold 21 % Tvangsekteskap 11 % Æresrelatert vold 21 % Voldtekt 11 % Annen seksuell vold 21 % Nesten ingen oppgir at det som har skjedd er en enkeltstående hendelse. Hele 68 % oppgir at volden har vart i ett år eller mer. En fjerdedel oppgir at det har vart i mer enn fem år. De instanser beboer og vi er mest i kontakt med er politi, legevakt/lege, NAV, barneverntjeneste og advokat Nesten halvparten av beboerne kommer fra kommuner i Innherredsregionen. En tredjedel er fra Værnesregionen. Resten fra norddelen av fylket og andre kommuner. Det var 11 % av beboerne som dro tilbake til voldsutøver etter oppholdet på krisesenteret. Dette tallet er lavere enn i 2014 (13 %) og vesentlig lavere enn for noen år tilbake. 24

66 5. ØKONOMI 2015 Finansiering av krisesenteret Krisesenteret i Nord-Trøndelag har videreført avtale om drift av krisesentertilbud for kvinner og barn med alle kommuner i Nord-Trøndelag. I tillegg har Selbu, Tydal og Osen kommune inngått avtale med krisesenteret. Kommunene finansierer krisesentertilbudet i fellesskap basert på innbyggertall. Lønn ansatte og vakter Krisesenteret har 80 % stilling som daglig leder og 80 % stilling som assisterende daglig leder. Det er inngått individuelle avtaler om lønn i stillingene, i samsvar med kompetanse, lønnsnivå ved andre krisesenter og i vertskommunen. Lønn til daglig leder og assisterende daglig leder er vedtatt i styremøte. Renholder, ansatte og frivillige vakter lønnes etter tariff. Regnskapsfører Sparebank 1, Regnskapshuset, avdeling Verdal brukes til regnskapstjenester. Revisjonsfirma Krisesenterets revisjonsfirma er BDO, avdeling Verdal. Forsikrings, - og pensjonsordninger Vi har en personalforsikring for ikke fast ansatte (hjelp basert på frivillighet) på 12 personer som omfatter ulykke som fører til invaliditet på inntil kr. Det er en forsikringsordning for daglig ledere, miljøarbeidere, barnevernspedagog og renholder som dekker lovbestemt yrkesskade, yrkessykdom eller ulykke som fører til invaliditet. De faste ansatte er tilsluttet pensjonsordning gjennom KLP. Krisesenteret har næringslivsforsikring på bygning og eiendeler, og ansvarsforsikring for skade på person og ting. Gaver mottatt i 2015: Røra Sanitetslag (kr 3000) Gjensidigestiftelsen (kr ) Pengegavene har blitt brukt til turer og arrangementer for brukere og deres barn samt til å skape en god julefeiring for alle beboere og tidligere brukere i 2015 (julegaver, mat, juleverksted). 25

67 Resultatregnskap 26

68 Balansen 27

69 Noter 28

70 Noter 29

71 Revisjonsberetning 30

72 31

73 6. INSTRUKSER OG RETNINGSLINJER INSTRUKS FOR STYRET I KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG 1. VARIGHET 1.1. Styreinstruksen skal gjennomgås og årlig evalueres og vedtas i styret Denne styreinstruksen trer i kraft fra og med dato for styrets vedtak jfr. Pkt Styreinstruksen skal gjelde inntil videre, og kan til enhver tid endres av styret ved vanlig flertallsbeslutning. 2. UTFØRELSE AV VERV 2.1. Styrets medlemmer skal lojalt utføre sine verv ut fra krisesenterets interesser. De skal ikke delta i forberedelsen til behandlingen eller avgjørelsen i spørsmål hvor de er inhabile 2.2. Styret består av 7 personer hvorav 5 personer velges av og blant krisesenterets eiere/drivere og 2 oppnevnes av KS Nord-Trøndelag og representerer kommunene inn i styret. Alle medlemmer er fullverdige medlemmer av styret. Styreleder velges blant vaktene årlig på årsmøtet. Konstituering av styret skjer på første styremøte etter årsmøtet. Verv som da fordeles: - Nestleder - Økonomikontakt - Huskontakt - Opplæringskontakt - Styremedlem (+ huskontakt) - Styremedlem (+ økonomikontakt) Ellers vises til: Retningslinjer for styrets arbeidsfordeling 3. STYRET OPPGAVER 3.1. Styret er krisesenterets overordnede ledelse. Styret skal til enhver tid ta ansvar og sørge for en forsvarlig organisering av Krisesenteret i Nord-Trøndelag Styret skal holde seg orientert om krisesenterets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og krisesenterets virksomhet for øvrig og kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse i bestemte saker Styret skal påse at det blir utarbeidet og fastsatt planer og budsjetter for krisesenterets Virksomhet, i samarbeid med vertskommunen. 32

74 3.5. Styret, vararepresentanter, daglig leder og andre som har deltatt i styremøter har taushetsplikt utover de saker som er besluttet meddelt ansatte, vakter og vertskommunen Styret fastsetter instruks for daglig leder Styret kan meddele prokura. 4. STYREMØTER 4.1. Styrets leder innkaller umiddelbart etter årsmøtet er avholdt, slik at arbeidsplan for arbeidsåret stadfestes Styret har normalt 8 møter pr. år. I tillegg kommer telefonmøter/konferanser pr. når dette ansees som nødvendig Behandlingen av årsregnskap og årsberetning skal alltid skje i møte. Andre saker kan styreleder, styremedlemmer, gruppekontaktene og daglig leder kan imidlertid kreve at saker behandles i møte Styrets leder innkaller til møtene som normalt avholdes på krisesenterets kontor Styrets medlemmer plikter å møte til styremøter, fellesmøter og årsmøtet, unntatt særskilt Grunn. Forfall varsles i god tid slik at vararepresentant har tid til og kan forberede seg til møtet i samsvar med vedtektene Styret sikres en forsvarlig saksbehandling ved at innkallingen og sakspapir normalt sendes ut 7 dager før møtet skal avholdes. Denne fristen kan fravikes når hastesaker oppstår. Innkalling og sakspapirer sendes med eller i posten etter avtale med styremedlemmene. Daglig leder er ansvarlig for forsvarlig forsendelse og dokumentasjon Av saker som styret skal behandle Styrets leder bestemmer hvordan styret skal behandle sine saker. Styrets leder plikter å påse at behandlingen skjer på forsvarlig måte Styrebehandlingen ledes av styrets leder. Møter ikke styreleder, vil nestleder i styret overta funksjonen Når styreleder, daglig leder eller to av styrets medlemmer krever det, avholdes ekstraordinært styremøte Styret behandler og vedtar det framlagte forslag til årsmelding Årsregnskap skal framlegges for styret til endelig behandling før revisor avlegger revisorrapport Budsjettet for kommende år skal legges fram for styret til endelig behandling i mai måned. Foreløpige prinsipper og retningslinjer for budsjettarbeid skal senest behandles Innen utgangen av mars måned. 5. STRYETS BESLUTNING 5.1. Styret kan ikke treffe beslutninger uten at minst halvparten av styrets medlemmer er tilstede eller deltar i behandlingen. Styrets leder skal sørge for at alle styremedlemmene så vidt mulig kan delta i behandlingen Styret søker å arbeide seg fram til omforente vedtak. Styret treffer beslutninger ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det vedtak som møteleder har stemt for styret ved styrets leder er ansvarlig for å påse at vedtak i styret blir fulgt opp. 33

75 6. STYREREFERAT 6.1. Styrets leder er ansvarlig for at det føres protokoll for styremøtene Protokollen skal angi tid og sted, deltakere, behandlingsmåten, en kort redegjørelse av momentene som er viktige for vedtaket og selve beslutningen Hvis styremedlemmer ønsker å tilkjennegi uenighet, kan de kreve dette ført i protokollen Utkast til protokoll skal så vidt mulig forelegges styrets leder til gjennomsyn innen 5 virkedager etter styremøtet. Styremedlemmene skal reagere uten ugrunnet opphold, hvis de er uenige i protokollens form og ordlyd. Styrets leder skal informeres om innsigelse Styrereferat sendes ut til styrerepresentanter, vararepresentanter, gruppekontakter, revisor og vertskommunen. Vedtatt i styremøte Punkt 6.5. tilføyd i styremøte

76 RETNINGSLINJER FOR VALGKOMITEEN. 1. Valgkomiteen velges på årsmøtet for ett år av gangen. Årsmøtet velger 1 leder, 2 medlemmer og 1 varamedlem 2. Valg av valgkomiteen skjer ved flertallsvalg. Valget kan skje skriftlig eller ved håndsopprekning etter vedtak på årsmøtet. Ingen kan sitte i valgkomiteen for mer enn 2 år av gangen (gjenvalg for 1 år). 3. Forslag til ny valgkomité legges frem av valgkomiteen. 4. Valgkomiteen skal senest 4 uker før årsmøtet gi sin innstilling til styret som sender innstillingen ut sammen med de øvrige årsmøtepapirene. Valgkomiteens oppgave er å avgi innstilling til årsmøtet for valg av - styreleder - styremedlemmer - varamedlemmer - valgkomiteens medlemmer Foruten valgkomiteens forslag, skal innstillingen inneholde alle de kandidaters navn som er foreslått innen den kunngjorte frist. Alle kandidatene skal ha blitt forespurt og takket ja / nei til å stå på lista. 5. Valgkomiteens leder varsles når styret har vedtatt dato for årsmøte. Valgkomiteens leder sørger for at arbeidet starter i god tid før årsmøtet skal avholdes. 6. På årsmøtet legger valgkomiteen fram sin innstilling før valget blir gjennomført. Valgkomiteen kan begrunne sin innstilling dersom den ønsker det. Komiteens leder, eller den hun måtte bemyndige, framlegger innstillingene på årsmøtet. 7. Saksbehandlingsregler: Møter i valgkomiteen avholdes etter innkalling fra leder og dessuten når én eller begge av valgkomiteens øvrige medlemmer ber om det. Valgkomiteen er beslutningsdyktig når den er fulltallig til stede i møte. Valgkomiteen lager innstilling til alle verv på bakgrunn av innsendte nominasjoner og/eller egne forslag. Fra komiteens møter skal det føres referat. Valgkomiteen skal ha dekket reisekostnadene for møtene Revidert og vedtatt på årsmøtet

77 STILLINGSINSTRUKS FOR DAGLIG LEDER Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder plikter å utføre sitt arbeid i overensstemmelse med gjeldende lover og regler, og i samsvar med Krisesenterets formål og vedtekter. Daglig leder skal for øvrig rette seg etter styrets vedtak om drift av senteret. Styret kan delegere nødvendig myndighet til daglig leder for å sikre en kontinuerlig og forsvarlig drift av Krisesenteret. Delegert myndighet kan dog ikke begrense styrets forvaltningsmessige ansvar som arbeidsgiver og økonomiansvarlig. Daglig leder er ansvarlig for Krisesenterets daglig drift gjennom forvaltning av de ressurser som er til rådighet. Daglig leder skal legge til rette for, og kontrollere at, ansatte og frivillige vakter arbeider sammen mot organisasjonens mål og til brukerens beste. 1 FAGLIG ANSVAR: Sørge for å gi kvinner og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner - brukere og brukeres barn - et tilbud som er i samsvar med krisesenterlovens bestemmelser Sammen med brukerne, kartlegge, vurdere og gjennomføre nødvendig bistand Etablere kontakt med relevante instanser for å hjelpe brukerne videre (lege, politi, sosialkontor, advokat, familievernkontor, boligkontor, barnevern, skole, barnehage, helsevesen, hjemkommune, oppholdskommune, tolketjeneste mv) Ha ansvar for registrering av brukere og oppfølging av slik registrering, inkl. statistikk Samordne og koordinere det faglige og praktiske arbeidet på Krisesenteret 2 ORGANISATORISK ANSVAR: Utarbeiding av årsmelding. Saksbehandler for styret. Delta på krisesenterets årsmøte og andre relevante møter og kurs. Drive utadrettet informasjonsarbeid Kontakt med aktuelle instanser utenom Krisesenteret, bl.a. vertskommunen, de øvrige kommunene, KS, Fylkesmannen og media HMS arbeid, ajourføring og oppfølging av internkontroll 3 PERSONALANSVAR: Daglig leder har personalansvar for ansatte og vakter og skal arbeide for et godt samarbeidsklima mellom de ulike grupper på Krisesenteret. Dette skjer gjennom: Å gjennomføre personalmøter der ansatte og vakter skal møte. Målsettingen er å bygge en bedriftskultur der man former felles forståelse for arbeidet på Krisesenteret. 36

78 Dette er viktig for å kunne gjennomføre konsekvens i tiltak og oppgaver i forhold til den enkelte bruker og brukers barn. Påse at politiattester, taushetserklæringer og andre erklæringer i henhold til loven og internkontrollen foreligger og etterleves. Turnus/vaktlister for ansatte og vakter I tråd med Krisesenterets behov, søke etter, intervjue og innstille nye ansatte Medarbeidersamtaler med ansatte og vakter. Sørge for at alle får nødvendig relevant opplæring og veiledning. 4 ANSVAR FOR DAGLIG DRIFT Attestere og betale regninger. Lønnsutbetalinger Økonomi i samarbeid med økonomiansvarlig i styret. (budsjett, regnskap og revisjon) Kontakten opp mot regnskapskontor og revisor Påse at huset og eiendommen er i samsvar med gjeldende forskrifter, og sørge for at nødvendig vedlikehold blir utført. IT-ansvarlig Pensjons- og forsikringsordninger Stillingsinstruks for daglig leder vedtatt i styremøte

79 STILLINGSINSTRUKS FOR ASSISTERENDE DAGLIG LEDER Daglig leder er assisterende daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder kan delegere myndighet og arbeidsoppgaver til assisterende daglig leder for å sikre en kontinuerlig og forsvarlig drift av Krisesenteret. I den daglige driften vil arbeidsoppgavene til daglig leder og assisterende daglig leder kunne være noe sammenfallende og overlappende. Assisterende daglig leder skal bistå daglig leder i å legge til rette for at ansatte og frivillige vakter arbeider sammen mot organisasjonens mål og til brukernes beste. 1 FAGLIG ARBEID: Bidra til å gi kvinner og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner et godt tilbud i forbindelse med oppholdet på Krisesenteret. Sammen med brukerne, kartlegge, vurdere og gjennomføre nødvendig bistand Etablere kontakt med relevante instanser for å hjelpe brukerne videre (lege, politi, sosialkontor, advokat, familievernkontor, boligkontor, barnevern, skole, barnehage, helsevesen, hjemkommune, oppholdskommune, tolketjeneste mv) Ha et spesielt fokus på oppfølging av kvinner og barn med ikke-etnisk norsk bakgrunn 2 ORGANISATORISK ARBEID: Utarbeiding av årsmelding. Saksbehandler for styret. Delta på krisesenterets årsmøte og andre relevante møter og kurs. Drive utadrettet informasjonsarbeid knyttet til brukergrupper med ikke-etnisk norsk bakgrunn 3 PERSONALARBEID: Bistå daglig leder i å gjennomføre møter og kurs for ansatte og vakter. Bistå i at politiattester, taushetserklæringer og andre erklæringer i henhold til loven og internkontrollen foreligger og etterleves. Turnus/vaktlister for ansatte og vakter I tråd med Krisesenterets behov, bistå i å søke etter, intervjue og innstille nye ansatte 4 ARBEIDSOPPGAVER KNYTTET TIL DAGLIG DRIFT 38 Attestere og betale regninger. Lønnsutbetalinger

80 Økonomi i samarbeid med økonomiansvarlig i styret. (budsjett, regnskap og revisjon) Kontakten opp mot regnskapskontor og revisor Påse at huset og eiendommen er i samsvar med gjeldende forskrifter og sørge for at nødvendig vedlikehold blir utført. IT-ansvarlig Pensjons- og forsikringsordninger Stillingsinstruks for assisterende daglig leder vedtatt i styremøte

81

82 Statsråden Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Deres ref Vår ref Dato 16/ / Kommunereformen - forvaltningsområdet for samisk språk Jeg viser til brev fra Snåsa kommune av 12. april i år. Jeg er glad for at Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner har inngått en intensjonsavtale om sammenslåing. Det er også positivt at avtalen slår fast at den nye kommunen skal legge til rette for utvikling av sørsamisk språk, kultur og næring, og ønsker å bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Det følger av forskrift til sameloven hvilke kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av nye storkommuner i forvaltningsområdet må skje gjennom endring av forskriften, og vedtas av Kongen i statsråd. Når en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk slår seg sammen med andre kommuner, og det er enighet om at den nye kommunen ønsker innlemmelse i forvaltningsområdet, er det ikke nødvendig å sende en egen søknad til departementet om innlemmelse. Regjeringen vil legge kommunenes vedtak til grunn for nødvendige endringer i forskriftene om forvaltningsområdet. Departementet vil endre forskriften i etterkant av at Stortinget har behandlet proposisjonen om ny kommunestruktur våren Jeg er kjent med at også andre kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk har uttrykt bekymring for hva som vil skje dersom de slår seg sammen med kommuner som ikke er innlemmet. Departementet vil innen kort tid komme nærmere tilbake med forslag til løsninger Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

83 for slike nye kommuner, også for tilfeller hvor kommunene ikke har tatt stilling til hvorvidt de ønsker innlemmelse i forvaltningsområdet. Forslaget vil bli oversendt Sametinget for konsultasjoner. Med hilsen Jan Tore Sanner Kopi: Steinkjer kommune Verran kommune Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk Sametinget Side 2

84 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/150263_fix.html Side 1 av Hei, Vedlagt finner dere notatet som er formulert på bakgrunn av den inngåtte intensjonsavtale mellom Steinkjer, Verran og Snåsa. Som det fremkommer skisserer notatet en de lspørsmål/problemstillinger som løftes fra vår side. Notatet har vært gjenstand for politisk diskusjon i Inderøy kommune. I første omgang har vi ingen forventning til en målrettet oppfølging av notatet fra deres side. Vi må nok avvente den endelige behandlingen av kommunestruktur i juni, og etter dette vil det kunne være aktuelt å ha en tettere dialog om hvordan en evt. kommunesammenslåing vil påvirke samarbeidet i Inn-Trøndelag. Notatet kan da brukes som et grunnlag. Ved evt. spørsmål kan undertegnede kontaktes. Med hilsen Peter Ardon Rådmann Tlf e-post: peter.ardon@inderoy.kommune.no Signatur

85 Notat Til: Fra: Rådmennene i Inn-Trøndelagssamarbeidet Peter Ardon Sak nr: Dato: 2014/ Notat vedrørende intensjonsavtale mellom Steinkjer, Verran og Snåsa Forhandlingsutvalgene i de tre kommunene med politisk og administrativ deltakelse samt tillitsvalgte i Steinkjer, Verran og Snåsa har sammen kommet frem til en avtale som ble undertegnet av ordførerne den Intensjonsavtalen gir en overordnet skisse av hvordan den nye kommunen ønsker å ivareta kommunens oppgaver og forpliktelser. Videre skisserer den en fordeling av tjenesteoppgaver mellom de nåværende kommuner. Dessuten påpekes det også i avtalen at den nye kommunen vil fortsette samarbeidet med Inderøy kommune som er bygd opp gjennom Inn- Trøndelagssamarbeidet, og bidra til å videreutvikle samarbeidet mellom Innherredskommunene. Dette understeker viktigheten av å påpeke sentrale forhold som berører samarbeidet med Inderøy kommune. Selv om avtalen tar utgangspunkt i en sammenslåing av ovennevnte kommuner, vil det som sagt være mange momenter som berører forhold hvor Inderøy kommune er involvert i og/eller som ellers kan være av interesse for Inderøy kommune å følge med på. Det er på bakgrunn av dette at rådmannen har valgt å lage et notat som synliggjør diverse problemstillinger/spørsmål som kan være aktuelt å diskutere. Rådmannen vurderer det som viktig at diverse problemstillinger knyttet til intensjonsavtalen blir diskutert politisk, særlig dersom de endelige politiske vedtakene i juni viser at det vil gå mot en kommunesammenslåing mellom Steinkjer, Verran og Snåsa. Inderøy kommune har hittil selv valgt å stå utenfor en eventuell ny kommunekonstellasjon, og slik sett kan vi ikke forvente noe annet enn at det forhandles om forhold som også angår Inderøy kommune. Dette vil imidlertid ikke si at man skal innta en avventende holdning til den eventuelle fremtidige kommunesammenslåingen.

86 , saksnr. 2014/ Notatet vil ikke være uttømmende når det gjelder problemstillinger som kan bli aktuelt å diskutere, men gir likevel en god oversikt over de områdene som er viktig å legge merke til. Generelt om interkommunalt samarbeid I avtalen nevnes det at det skal gjøres en gjennomgang av dagens ulike interkommunale samarbeidsløsninger for å finne fram til den mest hensiktsmessige måten å organisere oppgavene på. Siden Inderøy kommune er involvert i mange av disse interkommunale samarbeidsløsningene, ønsker vi selvsagt å bli en del av disse diskusjonene. Innkrevingsfunksjon I intensjonsavtalen nevnes følgende: "Lokalisering av skatteoppkreverkontor i Verran opprettholdes og styrkes med innkrevingsfunksjonene fra lønn og regnskap, og oppgaver knyttet til utbetaling, innfordring og oppfølging av Husbankens virkemidler." I dette kan det ligge at innkrevingsfunksjon, som pr. i dag blir ivaretatt av Inn-Trøndelag regnskap og lønn, skal flyttes til Verran. Inderøy kommune stiller seg kritisk til dette punktet i intensjonsavtalen, og etter rådmannens vurdering er dette i strid med den delen av intensjonsavtalen som stadfester videre utvikling av Inn-Trøndelagssamarbeidet som også inkluderer Inderøy kommune. Innkrevingsfunksjonen i Inn-Tr.lag R&L er slik: - Ca 1-1,5 årsverk - Innkrevingen deles i 2 typer krav: kommunale krav og legalpantekrav (kommunale eiendomsgebyr) - Kommunale krav: Purringer sendes ut herfra. Det som fortsatt står ubetalt etter purring, sendes til Inkassobyrå for innfordring. - Legalpantekrav: Hele innfordringen gjøres av oss; dvs. fire kommuner + Brannvesenet Midt IKS Rådmannen tar utgangspunkt i at det er innkrevingen for Steinkjer/Verran/Snåsa som skal legges til Verran kommune. Da vil Inn-Tr.lag R&L fortsette med innfordringen for Inderøy og Brannvesenet. Rådmannen tar utgangspunkt at Inn-Tr.lag R&L skal fortsette også med NYE Steinkjer kommune og med arbeidssted Straumen (utover innkrevingsfunksjonen) og dette er positiv. Men endringer vil selvsagt få konsekvenser for bemanning hvis to eller tre kommuner slås sammen til en. Det vil bety færre årsverk også her fra ca. 2. halvår 2020 (mye ekstra-arbeid i overgangen med å få ny kommune i drift). Det er på det rene at vi i tiden fremover må ha en nærmere dialog om hva denne tjenesteoverføring vil inneholde rent praktisk. Næringssamarbeid Side 2 av 2

87 , saksnr. 2014/ Medlemmene i Inn-Trøndelag fond som består av næringsmedarbeidere og næringssjefer i de nevnte fire kommuner, har fått i oppdrag å lage en utredning av felles næringsapparat i Inntrøndelag og starter arbeidet tirsdag den 5. april Følgende er hentet fra Intensjonsavtale signert av Steinkjer, Verran og Snåsa kommune vedrørende deres intensjoner om næringsutvikling: Næringsutvikling Med et kompetent næringsutviklingsapparat skal den nye kommunen legge til rette for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Aktiv næringsutvikling i hele kommunen med sikte på nyetablering og utvikling av eksisterende industri- og næringsliv. Bygge videre på Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelagssamarbeidet, med utgangspunkt i den nye kommunens naturgitte fortrinn, kunnskapsmiljø og tradisjoner. Næringsarbeidet skal ledes fra Steinkjer med et avdelingskontor i Verran. Avdelingskontoret skal ha et særlig ansvar for oppfølging og utvikling av industrivirksomhet i den nye kommunen, herunder industriell utvikling, oppfølging av nyetablerte bedrifter, akkvisisjon, klyngeprosjekter, spinoff fra eksisterende bedrifter og arbeid med utviklingsprosjekter. Strategisk Næringsplan ble behandlet som sak 68/2015 i alle fire kommunestyrer i 2015 og følgende vedtak ble fattet i saken: Vedtak i Kommunestyret Formannskapet i Inderøy kommune mener at foreliggende forslag til Strategisk Næringsplan for Inn-Trøndelagssamarbeidet for perioden er et godt grunnlag for videre arbeid. Planen bør oppdateres til å gjelde for perioden Det utarbeides en handlingsdel med de 3 viktigste overordnede tiltakene på hvert strategiområde. 3. Det utarbeides et forslag til organisering, ansvarliggjøring og finansiering av det operative arbeidet for gjennomføring av planen. 4. Politisk styringsgruppe i Inn-Trøndelag (PSG) avklarer nærmere frister for ferdigstilling av pkt. 2 og 3 og innstiller overfor Inn-Trøndelagskommunene for utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak av Strategisk Næringsplan for Inn-Trøndelagssamarbeidet for perioden Planen skal også omfatte handlingsdelen. 5. Ansvaret for prosessen fra vedlagte utkast til endelig vedtak (plan) legges til Administrativ styringsgruppe i Inn-Trøndelagssamarbeidet (ASG). Problemstillinger som bør belyses i prosessen kan være flere her er noen: De politiske vedtakene til Strategisk Næringsplan er likelydende i de fire kommuner og var i utgangspunkt premissleverandør for de 5 punktene i vedtaket. Når har også intensjonsavtalen mellom Steinkjer, Snåsa og Verran kommet som et tillegg og en ny premissleverandør i denne saken. Inderøy kommune må her inviteres inn i en dialog hvor Side 3 av 3

88 , saksnr. 2014/ Inderøy sine interesser også løftes inn i prosessen. Det er viktig å signalisere allerede nå før prosessen kommer i gang. For Inderøy kommune er det viktig å se på premissene for en slik prosess med mandat samt rammevilkår for hvordan dette kan skje siden det skal utarbeides et forslag til organisering, ansvarliggjøring og finansiering av det operative arbeidet for gjennomføring av planen jfr. punkt 3 i vedtaket. Dette bør relateres til intensjonsavtalen inngått mellom de tre kommune som omtalt over vedrørende næringsutvikling. Her står at næringsarbeidet skal ledes fra Steinkjer med et avdelingskontor i Verran. Snåsa er ikke nevnt. Hvilke konsekvenser får dette for Inderøy? Inderøy kommune har mye å by på når det gjelder reiseliv og lokal matproduksjon (DGO) samt kreative næringer (kunst- og kulturnæringer) jfr. kulepunkt 2 i intensjonsavtalen mellom de tre kommunene. Dette har stor betydning for Inderøy kommune. Et viktig spørsmål til prosessen er å skape en avklaring og felles forståelse før prosessen startes til følgende: Hva er premissene for prosessen? Hvem bidrar/ bestemmer disse premissene? Hvordan vurderes Inderøy kommune sin rolle i dette samarbeidet etter at intensjonsavtalen er signert? Kan bli endret fra 4 kommuner til 2 kommuner hvor andre/nye premisser legges til grunn? Landbruk/miljø Den tidligere utredning på fellestjenester som ble lagt på is i høst anses som mindre aktuell for Inderøy sin del. Landbruk/ miljø til Snåsa vil kunne vanskeliggjøre et (interkommunalt) samarbeid med Inderøy. Basistjenester (stedsavhengige tjenester) Under dette punktet nevnes legekontor, helsestasjon, skolehelsetjeneste og jordmortjeneste som da fortsatt skal ligge i Verran og Snåsa. Det som ikke nevnes her er fysioterapitjeneste/rehabilitering, psykisk helse og rus og barnevern. Det kan virke slik at disse tjenestene hører inn under avsnittet spesialiserte tjenester som samles for å effektivisere driften altså da samles på Steinkjer. Det kommer ikke tydelig fram hvordan dette vil kunne påvirke et eventuelt samarbeid med Inderøy kommune innenfor disse tjenesteområdene. Videregående opplæring I Intensjonsavtalen fremkommer det at "Det skal arbeides for at Grong videregående skole fortsatt skal være primær videregående skole for elever i Snåsa." Inderøy kommune viser forståelse for dette punktet, men vil likevel påpeke Inderøy videregående skoles posisjon i en eventuell storkommune. IKT-samarbeid I intensjonsavtalen heter det at "Det tas sikte på å bygge opp et eget kompetanse- og utviklingsmiljø innen IKT i Snåsa." Side 4 av 4

89 , saksnr. 2014/ Det settes spørsmålstegn ved hva dette betyr for Inn-Trøndelagssamarbeidet. Er det meningen at IKT Inn-Trøndelags oppgaver skal løses fra Snåsa? Det er et ønske fra Inderøy kommune å fortsatt jobbe for et felles IKT-apparat i Inn-Trøndelag. Nærhet er imidlertid en viktig premiss i denne sammenheng, siden Inderøy, på lik linje med andre kommuner i samarbeidet, er avhengig av rask responstid ved problemer knyttet til IKT. Da vil Snåsa som tilholdssted kunne være for langt unna. Innenfor IKT må vi få et skifte av fokus fra drift til strategi. Vi har et stort behov for å få digitalisering av tjenestene, digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, en stabil og robust elektronisk infrastruktur. Hva betyr etableringen i Snåsa i denne sammenheng? Rådmannen ønsker å påpeke dette som en reell problemstilling som man er nødt til å jobbe med, dersom utbygging av kompetanse- og utviklingsmiljø innen IKT i Snåsa vil inneholde en plassering av IKT-tjenesten lenger bort fra Inderøy, geografisk sett. Merkantile støttetjenester og arkiv I intensjonsavtalen er følgende omtalt: "Den nye kommunens kontorstøttesenter legges til Verran. Dette omfatter posthåndtering, journalføring, arkiv, innsyn, saksbehandlersystem, sentralbord, elektronisk søknad, salgs- og skjenkebevillinger, boligkontor og servicetorgene." Pr. i dag har vi fortsatt en lang vei å gå innen digitalisering av tjenestene og digital kommunikasjon. Det ble startet med et utviklingsarbeid i Inn-Trøndelagssamarbeidet om etablering av et felles dokumentsenter (nå omtalt som kontorstøttesenter), samt digitalisering av tjenestene. Hvordan skal man jobbe videre her? Inderøy kommune ønsker selvsagt å sitte "ved bordet" når det legges strategier innenfor dette feltet. Steinkjer kommune har i flere år ivaretatt utvikling og drift her, og det settes spørsmålstegn ved hvordan dette vil bli videreført. Inderøy kommune har i liten grad blitt involvert på faglig utvikling innenfor området, og vi forutsetter dermed at Inderøy kommune deltar i kompetansehevende tiltak på like eller bedre vilkår. NAV I intensjonsavtalen fremkommer det at det fortsatt skal jobbes med å ha en desentralisert struktur innen NAV. Hva dette i praksis inneholder er fortsatt uavklart. Det er viktig å følge med på dette siden det foregår parallelle prosesser innen NAV hvor det også vurderes sentralisering av NAV-tjenester. Som det fremkommer er rådmannen opptatt av at Inderøy kommune i det videre arbeid med kommunesammenslåing, blir involvert i prosesser som er av interesse for oss. Som nevnt innledningsvis gir dette notatet ikke en uttømmende oversikt over områder som vi må bli involvert i. Dermed må notatet også bli betraktet som en påminnelse om at både allerede etablert samarbeid og videre utvikling av Inn-Trøndelagssamarbeidet til en hver tid, må være et vurderingsmoment i de prosessene knyttet til en eventuell kommunesammenslåing. Inderøy Side 5 av 5

90 , saksnr. 2014/ kommune må selvsagt bli involvert i disse prosessene, selv om vi ikke skal bli del av den nye Steinkjer kommune. Inderøy, Peter Ardon Rådmann Inderøy kommune Side 6 av 6

91 Salmar Settefisk AS c/o Salmar AS 7266 KVERVA Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 313 Deres dato: Deres ref.: Karl Christian Aag Saksbehandler: Even Buvarp Helsingen 1 SalMar Settefisk AS avd. Follafoss Midlertidig tillatelse til opprettholdelse av fiskesperre i Follaelva Verran kommune i Nord- Trøndelag Vi viser til deres søknad av om tillatelse til å opprettholde fiskesperre i Verran kommune i Nord-Trøndelag. Om søknaden SalMar Settefisk AS avd. Follafoss (tidligere Follasmolt AS) søker om tillatelse til å opprettholde fiskesperren i Follaelva i 5 år. I søknaden er det lagt ved en plan om utbygging av anlegget, som har som mål å sørge for desinfeksjon av alt inntaksvann innen utgangen av Ved desinfeksjon av inntaksvann vil det ikke lenger være behov for å sperre vassdraget for oppgang av anadrom fisk. Bakgrunn SalMar settefisk AS avd. Follafoss er et av de største settefiskanleggene i Norge og har tillatelse etter akvakulturloven til en årlig produksjon av inntil stk. sjøklar settefisk. Anlegget har sin hovedvannforsyning fra Follafoss kraftverk. NVE har i brev av vurdert at uttaket ikke berører allmenne interesser, og at det ikke er behov for ytterligere avklaring etter bestemmelser i vannressursloven. Bedriften fikk i 2002 tillatelse til å etablere en reservevannkilde i Follaelva med inntaksdam og fiskesperre like ovenfor broen til Rv 720. Konsesjonen ble gitt med en varighet på 10 år og har følgelig gått ut. NVE mottok den søknad om en permanent videreføring av inntaksdam og fiskesperre i elva. Bedriften ønsker å videreføre dammen, da de er usikre på om desinfeksjon ved bruk av UV gir tilfredsstillende resultater mhp. smitte. Det er også opplyst at det vil være svært kostbart å installere og drifte et slikt system på en reservevannkilde, som kun benyttes noen få ganger over en 10-årsperiode E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

92 Side 2 Høring Søknaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt til lokale myndigheter, interesseorganisasjoner og berørte parter for uttalelse. Høringsuttalelsene har vært forelagt søkeren for kommentarer. Verran kommune uttaler i brev av : ( ) ( ) «Vurdering Follaelva har vært regulert og i all hovedsak tørrlagt siden Kravet om 100 l/sek i minstevannføring er kommet inn som et nytt konsesjonskrav overfor regulant Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk gjennom den reviderte konsesjonsbehandlingen som ble ferdigstilt i Som ledd i denne konsesjonsbehandlingen var det i konsesjonspapirene lagt vekt på SalMar Settefisk sitt behov for smittesikkert reservevann, og det ble gitt tillatelse for fiskesperren i 10 år. Vi kan ikke se at det i årene etter at denne konsesjonen ble gitt, har skjedd forhold som endrer forutsetningene for de vurderingene som ble gjort den gang. Salmar foreslår følgende avbøtende tiltak: Som avbøtende tiltak vil SalMar Settefisk kunne tilby å foreta klekking og produksjon av sjøørretyngel som settes ut i elva over reservevanndammen. Dette vil øke populasjonen av yngel over dammen og vil kunne gi et bedre grunnlag for oppvekst og fangst av sjøørret i elva under dammen ei strekning over flomålet på ca. 400 m. Dette må basere seg på stamfisk fra nærliggende elver, da det uansett vil være feilvandrende sjøørret fra disse populasjonene som eventuelt kan reetablere en stamme i Follaelva. Et slikt tiltak vil være avhengig av tillatelse fra myndighetene og bør bygge på et samarbeid med Fylkesmannen i Nord Trøndelag, ved miljøvernavdelingen.» «Vedtak i Formannskapet Verran kommune støtter fult ut søknadene fra Salmar om fortsatt opprettholde dammen som effektiv og permanent fiskesperre i Follaelva. Forslag fra Salmar om avbøtende tiltak støttes også.» Ulvig Kiær AS uttaler i brev av : ( ) «Den 1. juli 2002 ble Salmar Settefisk AS avd. Follafoss (SalMar AS) tildelt konsesjon for etablering av inntaksdam og fiskesperre i Follaelva. Formålet med inntaksdammen og fiskesperren av settefiskanleggets behov for reservevannkilde. Konsesjonen ble gitt 10 års varighet. Tolv år har gått siden konsesjonen ble gitt og SalMarAS søker nå i brev datert 5. desember 2013 om permanent konsesjon for videreføring av inntaksdammen og fiskesperren i Follaelva. Til orientering kjøpte Ulvig Kiær AS eiendommen fra Norske Skogindustrier ASA i 2003, med overdragelse i Vi var i utgangspunktet ikke kjent med verken fiskesperre eller vanninntak. Historisk har Follaelva vært regulert for kraftproduksjon siden 1923, og det har opprinnelig ikke vært krav om minstevannføring. I 2005 ble derimot konsesjonsvilkårene for den

93 Side 3 opprinnelige kraftverksutbyggingen revidert, og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ble pålagt krav om minstevannføring på 0,1 m 3 /sek i Follaelva. Fallrettighetene i Follaelva eies av NTE, Nord-Trøndelag Energi AS, men Ulvig Kiær AS (UKAS) er grunneier og bortsett fra fallrettigheten rettighetshaver langs størsteparten av elva oppstrøm fv. 720 (herunder grunnen hvor fiskesperren og inntaksdammen er plassert). Grunneierretten innebefatter i denne sammenheng blant annet retten til fiske i Follaelva. Normalt sett representerer elver og vassdrag et betydelig inntakspotensial for oss med tanke på rekreasjonsfiske og andre opplevelsesbaserte aktiviteter, men på bakgrunn av kraftverksutbyggingen, har Follaelva tidligere ikke vært økonomisk eller forvaltningsmessig interessant for oss. Dette utgangspunktet ble endret ved revisjon av NTEs konsesjonsvilkår i 2005, som medførte en minstevannføring på 0,1 m 3 /sek i elva. En minstevannføring på 100 l/sek er en forholdsvis beskjeden vannføring, men det er vår oppfatning av dette muliggjør oppgang og yngling av blant annet sjøørret. Dette understøttes i befaringsnotat med vurdering av mulig sjøørretproduksjon oppstrøms fiskesperren i Follaelva, utført av NTNU Vitenskapsmuseet v/jo Vegar Arnekleiv og Jan Grimsrud Davidsen. Som en direkte følge av kravet om minstevannføring ser vi nå som grunneier et inntektspotensial i Follaelva, og da spesielt med tanke på at elva i utgangspunktet tidligere var laks- og sjøørretførende. Dette er selvfølgelig et potensiale som ligger noe fram i tid, men vi forvalter eiendommen ut ifra et langsiktig perspektiv. Inntaksdammen og fiskesperren umuliggjør av naturlige årsaker en slik satsing. Selv om vi ideelt sett kunne tenke oss i fremtiden å selge produkter tilknyttet rekreasjonsfiske i Follaelva, ser vi de praktiske og økonomiske realitetene som SalMar AS vil møte ved en eventuell ombygging til alternativ reservevannkilde. Vi er derfor ikke imot en eventuell konsesjon for videreføring av inntaksdammen og fiskesperren, men det er en forutsetning for oss at konsesjonen gis for en avgrenset periode, oppad begrenset til maksimum 10 år. Hovedårsaken til dette er for å fange opp de eventuelle endringer som vil kunne skje ved en ny revisjon av konsesjonsvilkårene tilknyttet kraftproduksjonen i vassdraget, eller andre fremtidige overordnede føringer for vannkraftproduksjon. I tillegg vil en tidsbegrenset konsesjon være et ekstra incitament for oss som grunneier og for tiltakshaver å jobbe fram alternative reservevannløsninger eller alternative plasseringer av fiskesperren/inntaket som frigjør en større del av Follaelva for sjøørretproduksjon og fiske. Ved en tidsubegrenset konsesjon vil det ikke være noe press på partene for å undersøke å vurdere alle mulige forbedringer for sjøørreten i Follaelva. Det er i tillegg til dette en forutsetning for oss å få ryddet opp i de privatrettslige aspekter tilknyttet fiskesperren, og driften av settefiskanlegget for øvrig. Først og fremst er det nødvendig at det blir utformet en skriftlig avtale med tilhørende kompensasjon, mellom UKAS som grunneier og SalMar som konsesjonssøker, for den begrensningen inntaksdammen og fiskesperren påfører oss som rettighetshavere i vassdraget, jf. overstående beskrivelser vedrørende Follaelva som fiskeelv. En slik avtale har etter det vi har funnet ut, ikke eksistert for den opprinnelige konsesjonen for fiskesperren. Grunneiers tillatelse til tiltaket vil ikke bli gitt før en slik omforent skriftlig avtale foreligger. Vi hadde ideelt sett ønsket at slike tiltak ble avtalt med grunneier før de ble konsesjonssøkt. Søker ønsker en tidsubegrenset konsesjon begrunnet ut i fra forutsigbarhet for bedriften. SalMar benytter i dag vårt areal til deler av produksjonsanlegget sitt. De er, uavhengig av fiskesperren/reservevannløsningen, avhengig av å ha et leieforhold til oss, og vi har ingen

94 Side 4 problemer med å se de ønsker forutsigbarhet. En slik forutsigbarhet kan SalMar oppnå ved inngåelse av leiekontrakt for produksjonsarealene. Det er da også i vår interesse å inngå avtale om fiskesperre/reservevannløsning med SalMar, da dette er viktig for selve produksjonen. Konsesjonssøker har vist til at ny reservevannforsyning har et kostnadsestimat på 40 millioner kroner. Vår er erfaring fra dambygging og rørlegging tilsier at man burde kunne velge andre og langt rimeligere og mer kostnadseffektive reservevannløsninger. Alternativt vør en ny inntaksdam/fiskesperre etableres lenger opp i elva ved en naturlig fiskesperre f.eks. ved Glomberget, og vannet legges i rør ned til dagens inntak. Det vil som angitt i befaringsnotatet fra NTNU med vurdering av mulig sjøørretproduksjon oppstrøms eksisterende dam, gi 900 meter med etter det de beskriver, relativt gode gyteområder for anadrome fiskeslag. Dersom NVE vurderer å gi en tidsubegrenset konsesjon, mener vi at et slikt alternativ først må utredes og kostnadsberegnes.» ( ) «Vi leser konklusjonen i rapporten slik at det vil være betydningsfullt å åpne de ekstra 900 metrene over dagens dam/sperre for anadrome fiskeslag, tatt i betraktning av elvas egnethet som gyteelv for ørret i dag, samt med den erfaring en har fra andre elver med lav vintervannføring. Å få utvidet lakse- og sjøørretstrekningen i Follaelva må også være i SalMars interesse med det fokus som er rettet på oppdrettsnæringen. SalMarkonsernet kan høste betydelig goodwill ved å sammen med grunneierne å finne gode og kostnadseffektive løsninger for å utvide den anadrome fiskestrekningen i elva med 900 meter, og samtidig tilfredsstille SalMars behov for reservevannsløsning og fiskesperre. Gis konsesjon til SalMar Settefisk med 10 år, gir det partene en mulighet og tid til å utrede slike alternative løsninger. Vi ber på grunnlag av det over nevnte at konsesjon kun innvilges for 10 år, og at det forutsettes at det opprettes en avtale med grunneier om tiltaket.» Tilleggsinformasjon I forbindelse med SalMar Settefisk AS avd. Follafoss sin konsesjonssøknad, offentlig gjennomsyn og NVEs sluttbefaring ba NVE SalMar Settefisk om å redegjøre for en framtidig plan som tar sikte på å fjerne fiskesperren i Follaelva og bedre forholdene for anadrom fisk i vassdraget. Det ble samtidig informert om at det ikke er aktuelt å gi tillatelse til å sperre vassdraget for all fremtid. SalMar Settefisk har i brev av lagt fram en plan for en omfattende ombygging av anlegget med etablering av avdelinger med resirkuleringsteknologi (RAS) og installasjon av anlegg for UVbehandling til desinfeksjon av inntaksvann. I følge planen vil anlegget ha desinfisert driftsvann på alle avdelinger innen utgangen av I planen er det ikke informert om hvordan det skal legges til rette for at anadrom fisk skal kunne utnytte områdene over dammen. NVEs vurdering Under offentlig høring av konsesjonssøknaden mottok NVE to uttalelser. Verran kommune støtter SalMar Settefisk sin søknad om permanent tillatelse inntaksdam og fiskesperre i Follaelva. Kommunen støtter også SalMar sine foreslåtte avbøtende tiltak. Grunneier i området, Ulvig Kiær AS, ønsker at en evt. konsesjon gis begrenset i tid, slik at man på sikt kan finne alternative løsninger som åpner opp elva

95 Side 5 for anadrom fisk. De ønsker også at det stilles krav om at det skal etableres en avtale mellom SalMar Settefisk og grunneiere om leie og evt. kompensasjon for reduserte fiskemuligheter i Follaelva. Alle myndigheter som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter etter naturmangfoldloven 7 å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. I NVEs vurdering av søknaden om opprettholdelse av fiskesperren i Follaelva legger vil til grunn prinsippene i naturmangfoldloven Kunnskapen om naturmangfoldet og effekter av eventuelle påvirkninger er basert på den informasjonen som er lagt fram i søknaden, NTNU Vitenskapsmuseet sine vurderinger og høringsuttalelser, samt NVEs egne erfaringer. I denne saken dreier det seg i hovedsak om vandring og fiskens frie gang. Artene som er skadelidende av fiskesperren er i all hovedsak sjøørret, laks og muligens ål (VU). Etter NVEs vurderinger er det innhentet tilstrekkelig informasjon til å kunne fatte vedtak og for å vurdere tiltakets omfang og virkninger på det biologiske mangfoldet. Samlet sett mener NVE at sakens kunnskapsgrunnlag er godt nok utredet, jf. naturmangfoldloven 8. Follaelva har vært regulert til kraftproduksjon siden 1923, og det har tidligere ikke vært krav til slipp av minstevannføring. Vannføringen i elva har vært bestemt av et lite restfelt og overløp på dammen i Follavatnet. I forbindelse med opprusting og utvidelse av Follafoss kraftverk, eid av Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE), ble det i 2003 stilt krav til slipp av minstevannføring på 0,1 m 3 /s fra Follavatnet. Det er gjennomført fiskebiologiske undersøkelser av NTNU Vitenskapsmuseet i Follaelva i 1999, før fiskesperren ble etablert, og i I undersøkelsen fra 1999 er det vurdert at «Follaelva har et godt potensiale for å kunne restaureres som laks- og sjøørretførende vassdrag». Videre er det i undersøkelsen fra 2013 konkludert med følgende: «Befaringen med elfiske på enkelte punkter viser at det har foregått gyting av innlandsørret på hele strekningen mellom dammen (reservevannkilden) og Glomdalsberget i Det ble påvist gode tettheter av ørret årsyngel på flere områder ( /100 m 2 ) innen strekningen, men relativt liten tetthet av eldre ørret. Imidlertid ble det funnet flere årsklasser av ørret. Vi fant også egnet gytegrus og gytehabitat i kulper og utløp av kulper på hele strekningen, og mange av kulpene var relativt dype (> 1 m) med storstein/blokk som gir standplasser/skulemuligheter også for større gytefisk. Ut i fra dette vurderer vi strekningen som godt egnet også for sjøørret til tross for reguleringen med lav restvannføring. Ved åpningen av demningen for oppgang av anadrom fisk (laks og sjøørret) kan en ekstra strekning på minimum 900 meter bli tilgjengelig. Elva er imidlertid smal og vanndekt areal ved lavvannføring lite, men er ikke nærmere beskrevet av oss. Pågående undersøkelser av NTNU Vitenskapsmuseet i andre vassdrag i Sør-Trøndelag har vist at selv om elver med lav vintervannføring kan være dårlige overvintringslokaliteter for større sjøørreter, så kan de likevel være viktige gytehabitat og oppvekstområder. I slike tilfeller har merkestudier vist at sjøørreten da enten overvintrer i sjøen eller i nabovassdrag. Dette indikerer at tross vannføring så kan en åpning av demningen være et positivt tiltak for sjøørretbestanden.» Den samlede belastningen på sjøørret er vurdert, jf. naturmangfoldloven 10. I henhold til Lakseregisteret er den anadrome strekningen i Follaelva nedstrøms dammen på ca. 500 meter. Bestandstilstanden til sjøørretstammen i elva er vurdert til å være redusert, mens laksestammen er vurdert til kritisk eller tapt. Ved at det legges til rette for at anadrom fisk kan passere dammen i elva, vil vassdragets anadrome strekning nesten tredobles og gode gyteområder igjen bli tilgjengelig. Den samlede belastningen på sjøørretbestandene i Midt-Norge anses som så stor at det veier tungt i vurderingen knyttet til NVEs konklusjon om fortsatt sperring av Follaelva. En gjenåpning av Follaelva

96 Side 6 vil kunne være et viktig bidrag for å ivareta fremtidige levedyktige bestander av anadrom fisk i Midt- Norge. NVE mener at en tillatelse til stenging av vassdraget i ubegrenset tid ikke kan aksepteres. NVE mener at Follaelva bør åpnes for anadrom fisk så snart det lar seg gjøre. Vi ser imidlertid at det vil medføre betydelige kostnader og ulemper dersom det eksisterende anlegget må settes ut av drift i en lengre periode. For å minimere ulempene, ønsker SalMar Settefisk å foreta en gradvis utbygging av anlegget som sikrer stabil drift i tiden fremover. Bedriften har utarbeidet en fremdriftsplan som omhandler en gradvis ombygging anlegget over fem år, med fokus på resirkulering og desinfeksjon av vann. Ved overgang til UV-behandling av alt inntaksvann ved anlegget vil det ikke lenger være behov for å stoppe oppgangen av anadrom fisk i Follaelva grunnet smitte. NVE kan akseptere en slik løsning, som sikrer driftsstabilitet for SalMar Settefisk og innen rimelig tid bedrer forholdene i Follaelva. Konklusjon NVE gir SalMar Settefisk AS avd. Follafoss tillatelse til å opprettholde fiskesperre i Follaelva fram til Tillatelsen er gitt i medhold av vannressursloven 8. Tillatelsen blir gitt på følgende vilkår: Det skal legges til rette for at anadrom fisk kan utnytte hele den anadrome strekningen i Follaelva fra sjøen og opp til naturlig vandringshinder innen Miljøplan som beskriver hvordan det skal legges til rette for at fisk kan passere dammen i Follaelva skal oversendes NVEs miljøtilsyn for godkjenning i god tid før tiltak er planlagt gjennomført, og senest innen Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelsene gitt i loven eller i medhold av loven, plikter konsesjonæren etter krav fra NVE å bringe forholdene i lovlig orden. NVE kan fastsette tvangsmulkt ved overtredelse av bestemmelsene i konsesjonen eller andre bestemmelser med hjemmel i lov. NVE forutsetter at SalMar Settefisk AS avd. Follafoss har ordnet de privatrettslige forholdene som eventuelt måtte bli skadelidende av tiltaket. Om klage og klagerett Dere kan klage på denne avgjørelsen til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunktet underretningen er kommet fram til partene, jf. forvaltningslovens kapittel VI. Klageretten er begrenset til parter (grunneiere, rettighetshavere og konsesjonssøker) og andre med rettslig klageinteresse (hovedsakelig organisasjoner som representerer berørte interesser). En klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no.

97 Side 7 Med hilsen Rune Flatby avdelingsdirektør Gry Berg seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Salmar Settefisk AS v/karl Christian Aag Ulvig Kiær AS Verran kommune

98 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/553-4 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 50/ Kommunestyret 28/ Endring av vedtekter for skolefritidsordning - SFO i Verran kommune Vedlegg 1 Forslag til vedtekter SFO Verran kommune 2 Høringsuttalelse for vedtekter Verran kommune SFO fra skolemiljøutvalget Malm Oppvekstsenter 3 Høringsuttalelse vedtekter SFO og barnehage fra skolemiljøutvalget Folla skole 4 Høringsuttalelse vedr. vedtekter for SFO og barnehage fra Fagforbundet 5 Høringsuttalelse vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran fra Utdanningsforbundet, klubben i barnehagen 6 Søknad om utvidet åpningstid for barnehage og SFO 7 Svar på søknad om utvidet åpningstid for barnehage og SFO Utrykte vedlegg: 1 U Høring: Vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran 2 X Forslag til vedtekter SFO Verran kommune 3 X Forslag til vedtekter for Malmen barnehage 4 S Endring av vedtekter for skolefritidsordning - SFO i Verran kommune 5 S Endring av vedtekter for Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage 6 U Referat fra drøftingsmøte Vedtekter SFO og barnehage 7 I Referat fra drøftingsmøte Vedtekter SFO og barnehage Fagforbundet, klubben ved Malm oppvekstsenter og Folla skole m.fl. Utdanningsforbundet m.fl. Fagforbundet v/morten Aakvik 8 I Høringsuttalelse for vedtekter Malmen Malm oppvekstsenter, skolemiljøutvalget

99 barnehage fra skolemiljøutvalget Malm Oppvekstsenter 9 I Høringsuttalelse for vedtekter Verran kommune SFO fra skolemiljøutvalget Malm Oppvekstsenter 10 U Referat fra drøftingsmøte Høring vedtekter SFO og barnehage 11 I Høringsuttalelse vedtekter SFO og barnehage fra skolemiljøutvalget Folla skole 13 I Høringsuttalelse vedr. vedtekter for SFO og barnehage fra Fagforbundet 14 I Høringsuttalelse vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran fra Utdanningsforbundet, klubben i barnehagen 15 X Revidert forslag til vedtekter for Malmen barnehage Malm oppvekstsenter, skolemiljøutvalget Fagforbundet Verran Skolemiljøutvalget Folla skole Fagforbundet Verran Utdanningsforbundet i Verran, klubben i barnehagen Rådmannens forslag til vedtak Forslag til vedtekter for SFO i Verran vedtas. Vedtektene gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2016/2017. Saksopplysninger Vedtekter for SFO i Verran kommune ble sist endret i PS 22/14, , og gjeldende for skoleåret 2014/15. Vedtektene er gjeldende for SFO ved Malm og Folla skole. I forbindelse med opprettelse av Malm oppvekstsenter skulle nye vedtekter tilpasses en samlet drift ved senteret og tas opp til ny behandling. Foreldrerådsutvalgene i Malmlia barnehage og Malm skole sendte et brev til Verran kommune v/ordfører datert med et ønske om at det ses på utvidelse av åpningstidene i barnehage og SFO. Verran kommune er en pendlerkommune, og foreldrerådene ønsket at det skal bli tilrettelagt bedre for de som pendler. Denne henvendelsen ble besvart av rådgiver oppvekst Furunes , hvor svaret var at ønskene skulle tas med i en samlet vurdering av det totale tilbudet når drift er opp og går i det nye oppvekstsenteret. Ved revidering av vedtektene har vi endret utforming, slått sammen punkter og endret nummerering. Endringer som avviker fra dagens vedtekter er beskrevet under. Den største endringen i forslaget til vedtekter er utvidelse til å gi et tilbud om SFO 11 måneder i året. Ved Malm skole har det i flere år vært et ønske fra foreldrene at SFO skulle gi et tilbud i ferier og spesielt i ukene etter skoleslutt i juni og ukene i august før skolestart. Skolen har forsøkt ulike opplegg/forsøksordninger for å kunne tilfredsstille behov foreldrene har hatt. Skolen har ikke lyktes med å gjennomføre de tilbud som ble planlagt da de ble for kostbare for foreldrene. Prisnivå for en ukes tilbud lå anslagsvis på kr Ved å utvide til et tilbud gjeldende i alle ferier og øke foreldrebetaling med en måned vil det bli mulighet for et forsvarlig tilbud i samdrift med barnehagen.

100 SFO drift ved Folla skole og Malm oppvekstsenter er ulike på flere måter. Ved SFO på oppvekstsenteret har det dette skoleåret vært 35 barn som har hatt plass. Ved Folla skole er det 4 elever som benytter tilbudet. For Folla skole vil det ikke være økonomisk mulig å gi samme tilbud som for Malm på grunn av svært lav inntekt på foreldrebetaling. Det vil si at det ikke er mulig å gi et tilbud om opphold i ferie og fridager ved Folla skole. Vi foreslår derfor at ved Folla skole kan det velges opphold i 10 eller 11 måneder i året. Hvis det velges 11 måneder i året må barna kjøres til SFO i Malm oppvekstsenter i dager utover ordinær åpning (skolerute). Det foreslås også endring i søknadsprosedyren. I dag må det søkes om plass på SFO ordning for hvert skoleår. Vi foreslår nå at barnet beholder plassen til plassen sies opp, eller barnet går ut av 4. trinn. Vi mener dette er til det beste for foreldrene, og arbeidsbesparende for administrasjon. Daglig oppholdstid forslås endret med utvidelse fra kl til kl Vi tar her hensyn til henvendelsen fra FAU. For SFO ved Folla skole er det ikke uttrykt behov for utvidet åpningstid. Vi mener dette kan tilpasses på samme måte som det gjøres i dag. Åpningstiden tilpasses det behovet foreldrene ved Folla skole har og at den form for varsling de har til SFO fortsetter som nå. Det vil si at driftsleder for Folla skole kan stenge SFO kl eller tidligere hvis ingen har behov for vedtatte åpningstid. I forbindelse med utvidelse av SFO året til 11 måneder er det gjennomført drøftinger med Fagforbundet og med tanke på at alle assistenter i oppvekstsenteret skal ha samme arbeidstidsordning. Avdelingsleder SFO og assistenter tilsatt ved SFO Malm skole har hatt en egen ordning tilpasset den feriestengning som har vært i SFO. Ved endring av tilbudet til å gjelde i 11 måneder er det behov for en tilpasning av arbeidstid for avdelingsleder SFO og assistenter til ordinær arbeidsuke på 37,5 timer og 5 uker ferie på samme måte som øvrige assistenter i Malm oppvekstsenter. Vurdering Rådmannen finner de foreslåtte endringene i vedtektene for SFO i Verran kommune som rimelige harmoniseringer til gjeldene lov, kommunestyrets tidligere vedtak, foreldreforeningenes ønsker og dagens praksis. Rådmannen innstiller positivt i forhold til utvidet SFO år og daglig åpningstid med bakgrunn i at det er et ønske fra brukerne av SFO, og at gjennomføring er mulig innenfor den økte foreldreinntekt og samordning med barnehage. Forslaget til vedtektsendringer har vært ute på høring hos samarbeidsutvalget for Malm oppvekstsenter, Folla skole og ansattes organisasjoner. De ble spesielt bedt om å se på punktene om åpningstider og stenging i ferier. Høringsuttalelsene følger saken.

101 VERRAN KOMMUNE VEDTEKTER SFO VERRAN KOMMUNE 1. Eierforhold Disse vedtektene gjelder for skolefritidsordninger som drives av Verran kommune. Det er skolefritidsordning ved Malm oppvekstsenter og Folla skole. 2. Formål. Skolefritidsordningen (SFO) i kommunen skal drives i samsvar med gjeldende lov, forskrifter, kommunale vedtekter og krav som gjelder for tildeling av statstilskudd. Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordninga: «Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal være eigna for formålet.» Det utarbeides årsplan for virksomheten innen 1.oktober hvert år. Årsplanen skal være i tråd med skolens hovedmålsetting og inngå i en helhet sammen med skolens virksomhetsplan. 3. Opptaksmyndighet. Driftsleder foretar opptak av barn til SFO. Søknad om opptak gjøres på skjema innen søknadsfristen 1.juni. 4. Opptakskriterier. Alle grunnskoleelever på 1.-4.årstrinn skal ha mulighet for plass i SFO. Barn med særskilte behov på 5.-7.årstrinn kan også delta i ordningen. Ved ledig kapasitet kan også barn på trinn tildeles plass. 5. Opptaksperiode og oppsigelsesfrist. 5.1 Hovedopptaket av barn skjer enten fra 1. august eller 15.august. Opptak i løpet av skoleåret kan skje. Barnet beholder plassen til plassen sies opp, eller til barnet går ut av 4.trinn. 5.2 Tildelt SFO-plass skal i utgangspunktet opprettholdes, og kan kun endres ved søknad maksimalt to ganger pr. skoleår. Forslag til vedtekter SFO i Verran kommune Side 1

102 VERRAN KOMMUNE 5.3 Slutter barnet i hele eller deler av plassen, er det en måneds skriftlig oppsigelse fra den første (1.) i påfølgende måned. Oppsigelse av plass kan vanligvis ikke skje etter 01.mai. I tilfelle dette skjer, må foreldrebetaling ut juni måned påregnes. 6. Foreldrebetaling. 6.1 Kommunestyret fastsetter satsene for foreldrebetaling. Satsene reguleres hvert år per , før vedtak om kommunens budsjett. Endringer i foreldrebetalingen skal være forelagt samarbeidsutvalget til uttalelse før vedtak om dette blir fattet. 6.2 SFO året går fra neste år. SFO året for det enkelte barn er 11 måneder ved SFO ved Malm oppvekstsenter. Foreldrebetalingen gjelder 11 måneder per år. En måned er betalingsfri. Betalingsfritaket er lagt til juli måned uavhengig av om ferien til barnet er lagt utenom juli. 6.3 For SFO ved Folla skole kan det velges mellom 10 måneder eller 11 måneder opphold. Ved valg av opphold 11 måneder må SFO ved Malm oppvekstsenter benyttes i ferier og fridager. 6.4 Eventuelle matpenger kommer i tillegg til ordinær betaling. 6.5 Det beregnes ikke søskenmoderasjon. 6.6 Ved sammenhengende sykefravær i 14 dager eller mer betales for halve måneden. Ved sammenhengende sykefravær i en måned eller mer opphører betaling for den tiden sykdommen varer. Sykefraværet må være legitimert med legeattest. 6.7 Ved manglende foreldrebetaling for 2 måneder betraktes plassen som oppsagt. Det vil normalt ikke bli tildelt plass dersom det er restanse på foreldrebetaling på opptakstidspunktet. Tildelt plass vil normalt ikke kunne benyttes dersom det er restanse ved start av nytt SFO år. 7. Leike- og oppholdsareal. SFO benytter skolens lokaler og leikearealer. 8. Åpningstider. SFO holder som hovedregel åpent mandag fredag kl kl Ordningen holder stengt i juli måned, og har behovsprøvd ferieåpning i resterende skoleferier. SFO er stengt f.o.m t.o.m , og onsdag før skjærtorsdag. SFO og barnehage kan samordnes i perioder med lite barn, dvs. morgen, ettermiddag og ferie/fridager. Det avholdes 5 kursog planleggingsdager i løpet av skoleåret, som blir kunngjort i egen SFO-rute. Forslag til vedtekter SFO i Verran kommune Side 2

103 VERRAN KOMMUNE 9. Ledelse og bemanning. Driftsleder har det overordna administrative og pedagogiske ansvar for ordninga ved den enkelte skole. Skolefritidsordningen skal ha en minimumsbemanning på en voksen pr. 15 barn. I forhold til barn med spesielle behov tilsettes det ekstrahjelp etter behov og sakkyndig vurdering. Kommunen har ansvaret for barnet i den tiden det oppholder seg på SFO. Det er tegnet ulykkesforsikring for barna. Forslag til vedtekter SFO i Verran kommune Side 3

104 Høringsuttalelse vedtekter Verran kommune SFO j) S3 Malm oppvekstsenter, skolemiljøutvalget. Møte Malm oppvekstsenter kl 1900 N! QTTATT Representert på møtet(foreldre og barn i fiertaii): 2 2 FAU skole APR FAU Malmen BHG ;._,k;vn,fv~ U~ n k Jåfçgulle. FAU SFO Elevråd barnetrinn og u.-trinn Ansatterepresentanter fra skole, barnehage og SFO Driftsleder f M Utvalgets uttalselser: Utvalgets presiseringer og uttalelse er markert med rød tekst. 3. Opptaksmyndighet. Driftsleder foretar opptak av barn til SFO. Søknad om opptak gjøres på skjema innen søknadsfristen - 1junL Endres til 1.mai grunnet Saksbehandlingstid i forbindelse med opptaket. 4. Opptakskriterier. Alle grunnskoleelever på 1.-4.årstrinn skal ha mulighet for plass i SFO. Barn med særskilte behov på 5.-7.årstrinn kan også delta i ordningen. Ved ledig kapasitet kan også barn på trinn tildeles plass. Tilbudet til elever fra må være et godt tilrettelagt tilbud. 8. Åpningstider. SFO holder som hovedregel åpent mandag -fredag kl kl Ordningen holder stengt ijuli måned, og har behovsprøvd ferieåpning i resterende skoleferier. SFO er stengt f.o.m t.o.m , og onsdag før Skjærtorsdag. SFO og barnehage kan samordnes i perioder med lite barn, dvs. morgen, ettermiddag og ferie/fridager. Det avholdes 5 kursog planleggingsdageri løpet av skoleåret, som blir kunngjort i egen SFO-rute. Det er ønskelig med mulighet for søknad om utvidet åpningstid lik bhg. Dvs et kvarter før og etter 6. Foreldrebetaling Utvalget ønsker en presisering av timetallet på hel, halv og kvartplass. Hvordan skal dette være under feriene? beskriv muligheten for å kjøpe timer/dager? Referenter Ingrid Blekastad og Gisle Almlid-larsen

105 VERRAN KOMMUNE Folla skole REFERAT FRA MØTE Skolemiljøutvalget 27/4-16, personalrommet Folla skole. Sak 1/15-16:Høring nye vedtekter for SFO. Saken fremlagt med endringsforslag. Skolemiljøutvalget har følgende kommentarer til de nye vedtektene: Åpningstid : Ved Folla SFO er det ikke signalisert ønsker om utvidet åpningstid. Det er et kostnadsspørsmål knyttet til dette, i form av økte lønnsutgifter. Dette vil gå ut over øvrig drift ved Folla skole, undervisningstimer f.eks., og skolemiljøutvalget ser ikke at behovet for økt åpningstid. Vi ønsker åpningstid som i dag, for Folla SFO. Dersom åpningstider utvides, ber vi om at kommunestyret bevilger penger til økte lønnsutgifter ved eventuelt økt åpningstid. 11 måneders åpningstid: Det er ingen i Folla som har signalisert behov for 11 mnd., men vi er positive til den skissen det nye vedtektsforslaget har. 5 planleggingsdager: Er det formålstjenelig at SFO har 6 planleggingsdager, sammenfallende med skolene sine planleggingsdager? Dette for at SFO-ansatte skal få mulighet for faglig påfyll sammen med de andre faggruppene i skolen. Sak 2/15-16: Eventuelt, ingen saker nå, nytt møte mai. Gisle kaller inn. Folla 27/4-16 Håvard Bergfall Sekr. Skolemiljøutvalget

106 lb/553 Høringsuttalelse fra Fagforbundet Verran vedr. vedtekter for SFCB og 2 A R 2016 barnehage. _..A_.r..r._.,an.. k_g_mm n Fagforbundet Verran fikk framlagt forslag til endringer av vedtekteri møte Fagforbundet betrakter dette møte som et informasjonsmøte, Arkwnr. 'S.raksb. I i hvor vi fikk presentert hva som skulle drøftes, for så å komme tilbake til drøftinger etter å ha hatt dialog med berørte medlemmer. Utdrag av møtereferatet : Forslag til vedtektsendringer o SFO-året utvides fra 10 til 11 måneder SFO og barnehage utdelt i møte. 0 Berører to ansatte i SFO - arbeidstid/lønnsutbetaling endres fra skoleår til kalenderår 0 Nødvendig for god samdrift mellom SFO og barnehage 0 Saken behandles i Formannskapet og vedtas endelig i Kommunestyret ø Samarbeidsutvalgene 0 Høringsfrist 29. april 2016 får forslaget til høring Fagforbundet oppfatter det som svært beklagelig dersom berørte ansatte ikke blir orientert om foreslåtte endringer av driftsleder slik at de kan gi uttrykk for sine synspunkter. Plasstillitsvalgt burde også vært involvert før saken kommer til Hovedtillitsvalgtnivå. at ansatte blir hørt og ivaretatt på en god måte. Dette for å sikre Det ble etter anmodning fra Fagforbundet avhold drøftingsmøte Uttalelse fra Fagforbundet: Fagforbundet bygger sin uttalelse på det som ble formidlet til arbeidsgiver i møte Fagforbundet hadde bedt om drøftingsmøte konsekvenser det har for ansatte. vedrørende forslag om utvidelse av SFO- året og de Fagforbundet la fram og argumenterte for signaler og synspunkter fra ansatte som ved eventuell endring av SFO-året mister arbeidstidsordninger de har hatt over flere år. Fagforbundet stilte spørsmål om endringer av SFO -året er mulig uten at det berører enkeltansatte. Berørte ansatte fremmer et sterkt ønke om å beholde dagens arbeidstidsordning. Arbeidsgiver awenter høringer i saken og behandling i formannkap og kommunestyre. Fagforbundet Verran Malm Morten HTV Aakvik

107 IWDTTATT 29 APR 2015 H653 Arkivnryerrgn k.sr:<gg.ue UTDANNWGS F ORBUNDET Hgingsuttalelse vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran 0 Malmen bhg Punkt 7: Åpningstid: Når det gjelder åpningstid ser vi i personalgruppa at det er behov for lengre åpningstid. Samtidig må vi poengtere at det gjør at personaltettheten blir litt dårligere når åpningstiden blir strekt i begge ender uten at det kommer noe ekstra bemanning inn. 0 Malmen bhg Punkt 7: Ferie: Barnehagen er stengt O1.01 her ønsker vi at det blir drøftet med oss personalet hvordan dette løses praktisk løses fra år til år i forhold hvordan juledagene faller inn og i forhold til at ikke alle har samme stillingsstørrelse. Det er ingen automatikk at juledagene utløser en uke ferie og vi har allerede bindet opp to uker til en fast tid hvert år på sommeren. 0 SFO pkt 8 åpningstider: Ved at barnehage og SFO samordnes i perioder med lite barn dvs morgen, ettermiddag og ferie forringes kvaliteten på tilbudet vi gir da vi i barnehagen har vår kompetanse på barn i alderen 0-6 år og personalet på SFO har sin kompetanse på barn i skolealder. En viktig faktor for kvaliteten på barnehageoppholdet og SFO oppholdet er et kjent og stabilt personalet som gir trygghet og kjenner ungene godt. Tilbudet vi skal gi er en barnehageplass og en SFO plass og ikke noe oppbevaring av barn. Ved at åpningstidene nå endres fast på ettermiddagen vil nokk flere barn bli lengre både på SFO og barnehage noe som ikke gjør det forutsigbart at det automatisk blir færre barn i tidsrommet Malm Utdanningsforbundet Klubben i Strandveien Tone Inger Lindstrøm Verran Barnehage Kopi: Utdanningsforbundet Verran v/ Ingrid Bleikastad

108 Til Verran kommune v/ordfører Bjørn Skjelstad Åpningstid barnehage og SFO Foreldreutvalg ved skole og barnehage i Malm ønsker at kommunestyret kan se på utvidet åpningstider i barnehage og ved SFO. Vi synes at åpningstidene bør utvides for alle barnehager og skoler i Verran, og her er noen argumenter. Verran kommune er en pendlerkommune. Mange foreldre pendler ut av kommunen og må dra tidligere fra jobb på grunn av barnehagestenging og stenging ved SFO. Ikke alle har mulighet til dette, og ikke alle har andre til å hente for seg. Normale arbeidsdager avsluttes som regel eller 16.00, og det er derfor utfordrende for mange å rekke tilbake til stenging. Dersom Verran kommune har ambisjoner om å fortsatt være en pendlekommune og kanskje tiltrekke seg flere innbyggere, må barnehage- og SFO-tilbudet legges til rette slik at det blir praktisk mulig å ha en jobb utenfor kommunegrensen. Argumentene har vært at man kan søke om 20 minutter før eller etter ordinære åpningstider, noe som ikke fungerer for alle. Her kan det variere fra familie til familie hvilke dager man har behov, og ukene kan være ulike. 20 minutter holder heller ikke for de som slutter klokka og må pendle. Det har også vært argumentert med at folk kan misbruke utvidet åpningstid, uten at det er behov for det. Dette er et tynt argument, og dette blir i så fall en diskusjon mellom barnehage og den enkelte familie, og skal ikke gå utover de andre familiene som faktisk trenger utvidet åpningstid. Et annet viktig argument for utvidet åpningstid er at ingen andre kommuner rundt Verran stenger sin kommunale barnehage klokka Det samme gjelder SFO. Vi setter derfor spørsmålstegn ved hvorfor det stenger så tidlig i Verran, når man åpenbart ser behov for lengre åpningstid andre steder. Alternativet for de som ønsker å bo i Verran, men som må pendle, er å ha barna sine i barnehager i andre kommuner. Vi ønsker en permanent åpningstid til eller Dersom dette medfører økte kostnader, er dette noe vi mener kommunen må ta seg råd til. I Malm kan det jo være mulig å få til en samkjøring mellom barnehage og SFO med utvidet åpningstid når oppvekstsenteret er i drift. Vi håper derfor dere tar opp dette som en sak i kommunestyret. Med vennlig hilsen, Mona Lindsetmo Jønvik, leder i foreldrerådet i Malmlia barnehage Geir Asle Rotabakk, leder i FAU Malm skole

109 Verran kommune Oppvekst Vår dato Vår referanse 2015/726-2 Saksbehandler Kjell Arne Furunes, Deres referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Svar på spørsmål om utvidet åpningstid for barnehage og SFO Det vises til felleshenvendelse fra foreldreutvalgene i Malmlia barnehage og ved Malm skole. Verran kommune vil ta vedtektene i barnehage og SFO opp revisjon i forbindelse med oppstart i Malm oppvekstsenter høsten Henvendelsen fra foreldreutvalgene ved Malm skole og Malmlia barnehage, om utvidet åpningstid i barnehage og SFO, tas da med i en samlet vurdering av det totale tilbudet i barnehage og skolefritidsordning ved Malm oppvekstsenter. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Kjell Arne Furunes Rådgiver skole barnehage kjell.arne.furunes@verran.kommune.no Kopi til: Bjørn R. Skjelstad Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

110 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/553-5 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 51/ Kommunestyret 29/ Endring av vedtekter for Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage Vedlegg 1 Revidert forslag til vedtekter for Malmen barnehage 2 Høringsuttalelse vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran fra Utdanningsforbundet, klubben i barnehagen 3 Høringsuttalelse vedr. vedtekter for SFO og barnehage fra Fagforbundet 4 Høringsuttalelse for vedtekter Malmen barnehage fra skolemiljøutvalget Malm Oppvekstsenter 5 Forslag til vedtekter for Malmen barnehage 6 Søknad om utvidet åpningstid for barnehage og SFO 7 Svar på søknad om utvidet åpningstid for barnehage og SFO Utrykte vedlegg: 1 U Høring: Vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran 2 X Forslag til vedtekter SFO Verran kommune 3 X Forslag til vedtekter for Malmen barnehage 4 S Endring av vedtekter for skolefritidsordning - SFO i Verran kommune 5 S Endring av vedtekter for Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage 6 U Referat fra drøftingsmøte Vedtekter SFO og barnehage 7 I Referat fra drøftingsmøte Vedtekter SFO og barnehage 8 I Høringsuttalelse for vedtekter Malmen barnehage fra skolemiljøutvalget Malm Oppvekstsenter Fagforbundet, klubben ved Malm oppvekstsenter og Folla skole m.fl. Utdanningsforbundet m.fl. Fagforbundet v/morten Aakvik Malm oppvekstsenter, skolemiljøutvalget 9 I Høringsuttalelse for vedtekter Verran Malm oppvekstsenter, skolemiljøutvalget

111 kommune SFO fra skolemiljøutvalget Malm Oppvekstsenter 10 U Referat fra drøftingsmøte Høring vedtekter SFO og barnehage 11 I Høringsuttalelse vedtekter SFO og barnehage fra skolemiljøutvalget Folla skole 13 I Høringsuttalelse vedr. vedtekter for SFO og barnehage fra Fagforbundet 14 I Høringsuttalelse vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran fra Utdanningsforbundet, klubben i barnehagen 15 X Revidert forslag til vedtekter for Malmen barnehage Fagforbundet Verran Skolemiljøutvalget Folla skole Fagforbundet Verran Utdanningsforbundet i Verran, klubben i barnehagen Rådmannens forslag til vedtak 1. Forslag til vedtekter for Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage vedtas som gjeldende fra Hvis Kunnskapsdepartementets forslag om at også barn født i september eller oktober skal få rett til barnehageplass blir vedtatt i Stortinget i vår kan punkt 3.1 i vedtektene endres uten at vedtektene på nytt behandles i kommunestyret 3. Vedtektene publiseres på kommunens hjemmeside og sendes foresatte med barn i Malmen barnehage. Saksopplysninger Vedtektene for Strandveien barnehage ble sist endret i PS 21/14, Siden det har barnehagen gjennomgått store endringer. Den kommunale barnehagen har samlet sine 3 ulike driftssteder til felles drift sammen med den private barnehagen i Malm, Malmlia barnehage. Driften i Malmen barnehage startet opp I forbindelse med at barnehagen ble lagt inn i Malm oppvekstsenter er det behov for justeringer av vedtektene. Foreldrerådsutvalgene i Malmlia barnehage og Malm skole sendte et brev til Verran kommune v/ordfører datert med et ønske om at det ses på utvidelse av åpningstidene i barnehage og SFO. Verran kommune er en pendlerkommune, og foreldrerådene ønsket at det skal bli tilrettelagt bedre for de som pendler. Denne henvendelsen ble besvart av rådgiver oppvekst Furunes , hvor svaret var at ønskene skulle tas med i en samlet vurdering av det totale tilbudet når drift er opp og går i det nye oppvekstsenteret. Ved revidering har vi også endret form og nummerering. Det er forsøkt vist til hvor i de gjeldende vedtektene endringene finnes. Vedtektsendringer: 1. Eierforhold (tidligere punkt A) 1.1 Navneendring på barnehagen.

112 1.2 Endring i samarbeidsutvalg fra eget utvalg for barnehagen til felles utvalg med skolen. Opplæringsloven beskriver antall deltagere, og hvem som deltar i felles samarbeidsutvalg. Dette punktet er endret fra opprinnelig forslag til vedtekter etter høring, da det i første utkast ble oppfattet som noe uklart. Opplæringsloven Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter 11 og 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer. Nytt punkt 1.2 i revidert forslag til vedtekter. Barnehagen skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd, jf. LOB 4 og forskriftenes Samarbeidsutvalget er felles for oppvekstsenteret og består av følgende: - 2 representanter for elevene - 2 representanter fra barnehagens foreldreråd - 2 representanter fra skolens foreldreråd - 2 representanter fra barnehagens ansatte - 1 representanter fra undervisningspersonalet i skolen - 1 representant fra andre tilsatte i skolen - Driftsleder, kommunens representant - 3 politisk valgte representanter, valgt for 4 år 2. Formål (tidligere punkt B) Ingen endring i barnehagens formål.

113 3. Samordnet opptak, LOB 12, rett til plass, LOB 12a, og prioritet ved opptak, LOB 13 (tidligere punkt D) LOB 13 og Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage 2 sier at barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Disse er derfor tydeliggjort. Det har vært ute på høring endringer i forhold til om retten til plass i barnehage skal utvides fra dagens ordning til at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august skal gjelde barn født i september og oktober. Forslaget skal behandles av Stortinget i løpet av våren. Det er planlagt at forslaget skal tre i kraft høsten 2016, slik at barn født i september/oktober 2015 vil ha rett til barnehageplass høsten Vi kan ikke se at dette foreløpig er behandlet i Stortinget. Hvis dette får gjennomslag vil det være behov for å endre punkt 3.1 i forslaget. Vi ber om vi kan endre teksten i punkt 3.1 med å sette inn ny lovtekst uten å måtte sende saken på nytt til kommunestyret. 4. Opptak, oppsigelse av barnehageplass Her er tidligere punkt C og E samlet. Ingen formelle endringer. 5. Foreldrebetaling (tidligere punkt F) Punktet om mulighet for de med halv plass til å kjøpe seg ekstra barnehagedager hvis det er kapasitet er tatt bort. Dette grunnet at det ikke er en mulighet slik barnehagen er organisert i dag. Punkt 5.4 er et nytt punkt som er tatt inn. Kommunen har en lovpålagt plikt til å gi redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid etter inntektsgrenser fastsatt av regjeringen hvert år. 6. Leke og oppholdsareal (tidligere punkt G) Ingen endringer. 7. Åpningstid og ferie (tidligere punkt H) Her foreslås endringer fra dagens vedtekter når det gjelder åpningstider både morgen og ettermiddag. Gjeldende vedtekter med mulighet for å søke om utvidet tid med 20 minutter før og etter normaltid. Foreslått åpningstid med mulighet for å søke om utvidet tid med 15 minutter før og etter normaltid. Åpningstid i barnehagen i dag er på morgen harmonisert med åpningstid SFO, og begge åpner klokken Dette har vært praktisert siden barnehagen flyttet inn i oppvekstsenteret. Foreldrerådene som sendte innspill til kommunen ønsket en permanent utvidet åpningstid til kl eller på ettermiddag. Rådmannen mener at de som pendler har mulighet til å rekke barnehagen innen kl og at dette vil tilfredsstille foreldrenes behov. I forslaget til vedtektsendringer for SFO er de samme åpningstider foreslått og oppvekstsenteret vil samkjøre barn både på morgen og ettermiddag for å finne best mulig løsninger. Driftsleder mener det ikke skal føre til økte kostnader å utvide fra dagens åpningstid. Nytt punkt 7.1 Barnehagens åpningstid er mellom klokken og Det er mulighet for å kunne søke om utvidet åpningstid opp til 15 minutter før og etter normaltid. Dette må begrunnes i skriftlig søknad til driftsleder. Anbefalt maksimal oppholdstid for et barn er 9 timer pr. dag.

114 Punkt 7.2 i nye vedtekter beskriver hvilke dager barnehagen ikke har åpent. Her er det lagt inn en endring når det gjelder julen. Forslaget går ut på at barnehagen holder stengt f.o.m t.o.m Tidligere har barnehagen holdt åpent i mellomjula. Erfaringer tilsier at barnehagen kan holde stengt. Det er svært få barn som benytter disse dagene, og flere som melder fra at de skal ha et tilbud møter ikke. Det er en utfordring for barnehagen å finne rom for når ansatte kan ta ut ferie og avspasering og driftsleder ønsker å benytte disse dagene til det. Nytt punkt 7.2 Barnehagen er åpen hverdager hele året, med følgende unntak: Barnehagen er stengt f.o.m t.o.m.01.01, og onsdag før skjærtorsdag. Barnehagen holder stengt 5 dager i barnehageåret til planlegging for personalet. Oversikt over planleggingsdagene føres i årsplan for barnehagen. Barnehagen holder sommerstengt de to siste påbegynte uker i juli. Det er også nytt at vi definerer hva som regnes som barnas fjerde ferieuke. Det er et krav at barn har minst en måned ferie hvorav 3 uker sammenhengende. I punkt 7.3 definerer vi den fjerde ferieuke som dagene barnehagen er stengt i forbindelse med jul og barnehagens planleggingsdager. Dette gjør det enklere for foreldre å holde oversikt over uttak av de fem siste feriedagene. Det å holde styr på når barna tar ut fridager og feriedager for å holde kontroll på om alle tar ut en måned ferie er en tidstyv for barnehagens personale. Ved å vedtektsfeste uttak av de fem dagene foreldrene må ta utover 3 uker samlet ferie frigjøres tid for personalet til annet arbeid. Nytt punkt 7.3 Det er et krav at barna har minst en måned ferie hvorav 3 uker sammenhengende i sommerhalvåret. Dagene barnehagen er stengt i forbindelse med jul og planleggingsdager tas ut som den fjerde ferieuke. Punkt 8, 9 og 10. Dette er nye punkter som er tatt inn i vedtektene med utgangspunkt i Lov om barnehager. I arbeidet med revidering av vedtektene har vi sett på vedtekter i de kommunale barnehagene i kommuner rundt oss og ser at dette er punkter som er tatt inn i vedtektene i Steinkjer og Namdalseid. Punkt 11 Her er det lagt inn en tydeliggjøring av hva som gjelder for barnas miljø og hva som får anvendelse for de ansatte. Vurdering Rådmannen finner de foreslåtte endringene i vedtektene for Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage som rimelige harmoniseringer til gjeldene lov, kommunestyrets tidligere vedtak, foreldrerådenes ønsker og dagens praksis. Rådmannen innstiller positivt i forhold til utvidet daglig åpningstid med bakgrunn i at det er et ønske fra brukerne av barnehagen, og at gjennomføring er mulig uten økte kostnader gjennom samordning i oppvekstsenteret. Rådmannen innstiller også på stenging av barnehagen i jula. Det har ikke kommet innspill på dette i høringsuttalelsene. Det skolemiljøutvalget for oppvekstsenteret uttaler er at de er kritisk til sommerstenging av barnehagen i 2 uker og ønsker at det skal være et tilbud i denne perioden. Rådmannen mener at feriestengning fremmer kvaliteten i barnehagen da det vil bli mindre bruk av vikarer for å kunne gjennomføre lovfestet 3 uker sammenhengende ferie for ansatte.

115 Forslaget til vedtektsendringer har vært ute på høring hos foreldrerådet i barnehagen, samarbeidsutvalget for Malm oppvekstsenter og ansattes organisasjoner. De ble spesielt bedt om å se på punktene om åpningstider og stenging i ferier. Høringsuttalelsene følger saken.

116 lb/553 Høringsuttalelse fra Fagforbundet Verran vedr. vedtekter for SFCB og 2 A R 2016 barnehage. _..A_.r..r._.,an.. k_g_mm n Fagforbundet Verran fikk framlagt forslag til endringer av vedtekteri møte Fagforbundet betrakter dette møte som et informasjonsmøte, Arkwnr. 'S.raksb. I i hvor vi fikk presentert hva som skulle drøftes, for så å komme tilbake til drøftinger etter å ha hatt dialog med berørte medlemmer. Utdrag av møtereferatet : Forslag til vedtektsendringer o SFO-året utvides fra 10 til 11 måneder SFO og barnehage utdelt i møte. 0 Berører to ansatte i SFO - arbeidstid/lønnsutbetaling endres fra skoleår til kalenderår 0 Nødvendig for god samdrift mellom SFO og barnehage 0 Saken behandles i Formannskapet og vedtas endelig i Kommunestyret ø Samarbeidsutvalgene 0 Høringsfrist 29. april 2016 får forslaget til høring Fagforbundet oppfatter det som svært beklagelig dersom berørte ansatte ikke blir orientert om foreslåtte endringer av driftsleder slik at de kan gi uttrykk for sine synspunkter. Plasstillitsvalgt burde også vært involvert før saken kommer til Hovedtillitsvalgtnivå. at ansatte blir hørt og ivaretatt på en god måte. Dette for å sikre Det ble etter anmodning fra Fagforbundet avhold drøftingsmøte Uttalelse fra Fagforbundet: Fagforbundet bygger sin uttalelse på det som ble formidlet til arbeidsgiver i møte Fagforbundet hadde bedt om drøftingsmøte konsekvenser det har for ansatte. vedrørende forslag om utvidelse av SFO- året og de Fagforbundet la fram og argumenterte for signaler og synspunkter fra ansatte som ved eventuell endring av SFO-året mister arbeidstidsordninger de har hatt over flere år. Fagforbundet stilte spørsmål om endringer av SFO -året er mulig uten at det berører enkeltansatte. Berørte ansatte fremmer et sterkt ønke om å beholde dagens arbeidstidsordning. Arbeidsgiver awenter høringer i saken og behandling i formannkap og kommunestyre. Fagforbundet Verran Malm Morten HTV Aakvik

117 IWDTTATT 29 APR 2015 H653 Arkivnryerrgn k.sr:<gg.ue UTDANNWGS F ORBUNDET Hgingsuttalelse vedtekter Malmen barnehage og SFO ved skolene i Verran 0 Malmen bhg Punkt 7: Åpningstid: Når det gjelder åpningstid ser vi i personalgruppa at det er behov for lengre åpningstid. Samtidig må vi poengtere at det gjør at personaltettheten blir litt dårligere når åpningstiden blir strekt i begge ender uten at det kommer noe ekstra bemanning inn. 0 Malmen bhg Punkt 7: Ferie: Barnehagen er stengt O1.01 her ønsker vi at det blir drøftet med oss personalet hvordan dette løses praktisk løses fra år til år i forhold hvordan juledagene faller inn og i forhold til at ikke alle har samme stillingsstørrelse. Det er ingen automatikk at juledagene utløser en uke ferie og vi har allerede bindet opp to uker til en fast tid hvert år på sommeren. 0 SFO pkt 8 åpningstider: Ved at barnehage og SFO samordnes i perioder med lite barn dvs morgen, ettermiddag og ferie forringes kvaliteten på tilbudet vi gir da vi i barnehagen har vår kompetanse på barn i alderen 0-6 år og personalet på SFO har sin kompetanse på barn i skolealder. En viktig faktor for kvaliteten på barnehageoppholdet og SFO oppholdet er et kjent og stabilt personalet som gir trygghet og kjenner ungene godt. Tilbudet vi skal gi er en barnehageplass og en SFO plass og ikke noe oppbevaring av barn. Ved at åpningstidene nå endres fast på ettermiddagen vil nokk flere barn bli lengre både på SFO og barnehage noe som ikke gjør det forutsigbart at det automatisk blir færre barn i tidsrommet Malm Utdanningsforbundet Klubben i Strandveien Tone Inger Lindstrøm Verran Barnehage Kopi: Utdanningsforbundet Verran v/ Ingrid Bleikastad

118 Til Verran kommune v/ordfører Bjørn Skjelstad Åpningstid barnehage og SFO Foreldreutvalg ved skole og barnehage i Malm ønsker at kommunestyret kan se på utvidet åpningstider i barnehage og ved SFO. Vi synes at åpningstidene bør utvides for alle barnehager og skoler i Verran, og her er noen argumenter. Verran kommune er en pendlerkommune. Mange foreldre pendler ut av kommunen og må dra tidligere fra jobb på grunn av barnehagestenging og stenging ved SFO. Ikke alle har mulighet til dette, og ikke alle har andre til å hente for seg. Normale arbeidsdager avsluttes som regel eller 16.00, og det er derfor utfordrende for mange å rekke tilbake til stenging. Dersom Verran kommune har ambisjoner om å fortsatt være en pendlekommune og kanskje tiltrekke seg flere innbyggere, må barnehage- og SFO-tilbudet legges til rette slik at det blir praktisk mulig å ha en jobb utenfor kommunegrensen. Argumentene har vært at man kan søke om 20 minutter før eller etter ordinære åpningstider, noe som ikke fungerer for alle. Her kan det variere fra familie til familie hvilke dager man har behov, og ukene kan være ulike. 20 minutter holder heller ikke for de som slutter klokka og må pendle. Det har også vært argumentert med at folk kan misbruke utvidet åpningstid, uten at det er behov for det. Dette er et tynt argument, og dette blir i så fall en diskusjon mellom barnehage og den enkelte familie, og skal ikke gå utover de andre familiene som faktisk trenger utvidet åpningstid. Et annet viktig argument for utvidet åpningstid er at ingen andre kommuner rundt Verran stenger sin kommunale barnehage klokka Det samme gjelder SFO. Vi setter derfor spørsmålstegn ved hvorfor det stenger så tidlig i Verran, når man åpenbart ser behov for lengre åpningstid andre steder. Alternativet for de som ønsker å bo i Verran, men som må pendle, er å ha barna sine i barnehager i andre kommuner. Vi ønsker en permanent åpningstid til eller Dersom dette medfører økte kostnader, er dette noe vi mener kommunen må ta seg råd til. I Malm kan det jo være mulig å få til en samkjøring mellom barnehage og SFO med utvidet åpningstid når oppvekstsenteret er i drift. Vi håper derfor dere tar opp dette som en sak i kommunestyret. Med vennlig hilsen, Mona Lindsetmo Jønvik, leder i foreldrerådet i Malmlia barnehage Geir Asle Rotabakk, leder i FAU Malm skole

119 Verran kommune Oppvekst Vår dato Vår referanse 2015/726-2 Saksbehandler Kjell Arne Furunes, Deres referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Svar på spørsmål om utvidet åpningstid for barnehage og SFO Det vises til felleshenvendelse fra foreldreutvalgene i Malmlia barnehage og ved Malm skole. Verran kommune vil ta vedtektene i barnehage og SFO opp revisjon i forbindelse med oppstart i Malm oppvekstsenter høsten Henvendelsen fra foreldreutvalgene ved Malm skole og Malmlia barnehage, om utvidet åpningstid i barnehage og SFO, tas da med i en samlet vurdering av det totale tilbudet i barnehage og skolefritidsordning ved Malm oppvekstsenter. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Kjell Arne Furunes Rådgiver skole barnehage kjell.arne.furunes@verran.kommune.no Kopi til: Bjørn R. Skjelstad Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

120 VERRAN KOMMUNE VEDTEKTER FOR MALM OPPVEKSTSENTER AVD. MALMEN BARNEHAGE UTGANGSPUNKT: LOV OM BARNEHAGER (LOB) 7. Barnehageeierens ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet. Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold b) formål, jf. 1 og 1a c) opptakskriterier d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget e) barnehagens åpningstid 1. Eierforhold 1.1 Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage er en kommunal barnehage og skal drives i samsvar med "Lov om barnehager" (LOB) og de til enhver tid gjeldende forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak og planer, samt barnehagens årsplan. Verran kommune er eier og ansvarlig for driften. Kommunestyret har ansvaret for forvaltningen og tilsynet, jf. LOB 16. Fylkesmannen har veiledningsansvar overfor kommunen. Fylkesmannen kan på eget initiativ føre tilsvarende tilsyn som kommunen. Formålet med tilsynet er å sikre at driften er i samsvar med barnehagelovens bestemmelser. 1.2 Barnehagen skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd, jf. LOB 4 og forskriftenes Samarbeidsutvalget er felles for oppvekstsenteret og består av følgende: - 2 representanter for elevene - 2 representanter fra barnehagens foreldreråd - 2 representanter fra skolens foreldreråd - 2 representanter fra barnehagens ansatte - 1 representanter fra undervisningspersonalet i skolen - 1 representant fra andre tilsatte i skolen - Driftsleder, kommunens representant 3 politisk valgte representanter, valgt for 4 år 2. Formål (LOB 1). "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt Revidert forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 1

121 VERRAN KOMMUNE for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." 3. Samordnet opptak, LOB 12, rett til plass, LOB 12a, og prioritet ved opptak, LOB 13 "Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres." Kriterier for opptak: 3.1 Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt." 3.2 Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage, jfr. LOB 13. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. 3.3 Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. 3.4 Barn som ikke har rett til barnehageplass etter LOB. Innenfor punkt prioriteres barn etter alder (eldste barnet først). 4. Opptak, oppsigelse av barnehageplass 4.1 Søknad om opptak i barnehagen foretas på fastsatt skjema. Søknadsskjema kan hentes i barnehagen, hos helsesøster, offentlig servicekontor eller på kommunens hjemmeside. Opptaksområde er hele Verran kommune. Søknadsfrist for hovedopptaket er 1. mars hvert år. Hovedopptaket foretas administrativt etter innstilling fra driftsleder. 4.2 Klage på opptak sendes rådmann innen 3 uker etter melding om opptaksresultat. Ved hver avdeling holdes 2 plasser ubesatt inntil eventuelle klager over opptak er behandlet. Eventuell videre klage rettes til sivilombudsmann, jf. Forvaltningsloven 28, 2. ledd. 4.3 Ved eventuell venteliste etter hovedopptak vil barnets alder være opptakskriterium. Det si at det eldste barnet settes nummer 1 på ventelisten. Revidert forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 2

122 VERRAN KOMMUNE 4.4 Opptak utover hovedopptaket foretas av driftsleder ut i fra venteliste dersom ikke særlig hensyn tilsier annen vurdering. 4.5 Barnehagen gir tilbud om hele- og halve plasser lagt opp som delt-plasser. 4.6 Når plass er tildelt, disponeres denne plassen til den enten sies opp skriftlig, eller ut barnehageåret det året barnet begynner på skolen. 4.7 Barnehageplassen kan sies opp skriftlig med minst en måneds varsel med virkning fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen er mottatt. Ved oppsigelse av plass etter 1. mai, må det likevel betales for plassen resten av barnehageåret. Dette vil gjelde barn som beholder plassen utover 31. mai. 4.8 Permisjon fra barnehageplass kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. Det gis ikke betalingsfritak ved permisjon, unntatt ved lengre legitimert sykefravær, jf. nedenfor, eller når plassen kan benyttes av et annet barn i permisjonstiden. Søknad om permisjon sendes driftsleder. Søknaden avgjøres av rådmannen. 5. Foreldrebetaling 5.1 Kommunestyret fastsetter satsene for foreldrebetaling. Satsene reguleres hvert år per , før vedtak om kommunens budsjett. Betalingen skal skje forskuddsvis for en måned om gangen. Jf. K-sak 105/03. Endringer i foreldrebetalingen skal være forelagt samarbeidsutvalget til uttalelse før vedtak om dette blir fattet. 5.2 Barnehageåret går fra neste år. Barnehageåret for det enkelte barn er 11 måneder. Foreldrebetalingen gjelder 11 måneder per år. En måned er betalingsfri. Betalingsfritaket er lagt til juli måned uavhengig av om ferien til barnet er lagt utenom juli. Barn som slutter i barnehagen må ha avviklet en måned ferie før for å ha rett på betalingsfri i juli. Barn som begynner i barnehagen i mai/juni må avvikle minst fire ukers ferie før for å ha rett til betalingsfri i juli. 5.3 Det er søskenmoderasjon for foreldrebetaling med 30 % moderasjon for første søsken og 50 % for øvrige søsken. 5.4 Foreldre/foresatte kan søke om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid. Inntektsgrensene for disse ordningene fastsettes hvert år av regjerningen. 5.5 Ved sammenhengende sykefravær i 14 dager eller mer betales for halve måneden. Ved sammenhengende sykefravær i en måned eller mer opphører betaling for den tiden sykdommen varer. Sykefraværet må være legitimert med legeattest. 5.6 Ved manglende foreldrebetaling for 2 måneder betraktes plassen som oppsagt. Det vil normalt ikke bli tildelt plass dersom det er restanse på foreldrebetaling på opptakstidspunktet. Tildelt plass vil normalt ikke kunne benyttes dersom det er restanse ved start av nytt barnehageår. Revidert forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 3

123 VERRAN KOMMUNE 6. Leke- og oppholdsareal 6.1 Barnehagen er godkjent med lekeareal inne på 4 kvadratmeter per barn over 3 år og 5,3 kvadratmeter for barn under 3 år. 6.2 Barnehagens lekeareal ute skal være minst 6 ganger større enn barnehagens lekeareal inne. 7. Åpningstid og ferie 7.1 Barnehagens åpningstid er mellom klokken og Det er mulighet for å kunne søke om utvidet åpningstid opp til 15 minutter før og etter normaltid. Dette må begrunnes i skriftlig søknad til driftsleder. Anbefalt maksimal oppholdstid for et barn er 9 timer pr. dag. 7.2 Barnehagen er åpen hverdager hele året, med følgende unntak: Barnehagen er stengt f.o.m t.o.m.01.01, og onsdag før skjærtorsdag. Barnehagen holder stengt 5 dager i barnehageåret til planlegging for personalet. Oversikt over planleggingsdagene føres i årsplan for barnehagen. Barnehagen holder sommerstengt de to siste påbegynte uker i juli. 7.3 Det er et krav at barna har minst en måned ferie hvorav 3 uker sammenhengende i sommerhalvåret. Dagene barnehagen er stengt i forbindelse med jul og planleggingsdager tas ut som den fjerde ferieuke. 7.4 Driftsleder har myndighet til midlertidig å slå sammen avdelinger, eventuelt stenge avdelinger hvis det er få barn som benytter seg av tilbudet. Driftsleder kan også beordre stenging av en eller flere avdelinger hvis bemanningen ikke er tilstrekkelig for forsvarlig drift, eller av andre sikkerhetsmessige hensyn. 7.5 Opphold i barnehagen kan samordnes med SFO ved skolen. 8. Bemanningsnorm Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Styrer i barnehagen skal ha utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Pedagogiske ledere skal ha utdanning som barnehagelærer. Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. En pedagogisk leder kan ha ansvaret for inntil 18 barn om alle er over tre år, og inntil 9 barn om de er under tre år. 9. Taushetsplikt og opplysningsplikt. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i barnehagen har taushetsplikt etter de generelle bestemmelsene i Forvaltningsloven. Taushetsplikten gjelder både det pedagogiske personalet og andre ansatte som assistenter, studenter, vikarer, renholdere, vaktmester og personer på språk eller arbeidstrening. Barnehagepersonalet har opplysningsplikt til barnevernet uten hinder av taushetsplikten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Revidert forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 4

124 VERRAN KOMMUNE 10. Helsekontroll av barn og personalet Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram en erklæring om barnet helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnet foreldre/foresatte. Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll i den utstrekning helsemyndighetene finner det nødvendig. 11. Internkontroll Kommunale barnehager er forpliktet til å arbeide i tråd med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Formålet med forskriften er å sikre at barnas miljø i barnehagen ivaretas. Forskriften får ikke anvendelse for de ansatte, de vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. Med barnas miljø menes det fysiske og psykososiale miljøet både i innendørs arealer og på uteområder som ligger på barnehagens eiendom, i umiddelbar tilknytning til denne og andre områder virksomheten drives på. Forskriften gjelder også når barna er på utflukter og turer. Kommunale barnehager er også forpliktet til å arbeide i tråd med forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Forskriften om internkontroll gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldene krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonsloven, produktkontroll-loven, sivilforsvarsloven og lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Revidert forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 5

125 _ WIOTTATT Høringsuttalelse for vedtekter Malmen barnehage Malm oppvekstsenter, skolemiljøutvalget. 2 2 APR Mess Møte Malm oppvekstsenter kl 1900 \;/ _L«[,~,_LKEWm. Arkivnr. j, Representert på møtet(foreidre og barn i fiertall): FAU skole FAU Malmen BHG FAU SFO Elevråd barnetrinn og u.-trinn Ansatterepresentanter fra skole, barnehage og SFO Driftsleder Utvalgets uttalselser: Utvalgets presiseringer og uttalelse er markert med rød tekst. 1.2 Barnehagen skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd, jf. LOB 4 og forskriftenes Samarbeidsutvalget er felles for oppvekstsenteret og skal ha 3 representanter fra eier som er valgt av kommunestyret. De er valgt for en periode på 4 år og 2 representanter fra personalet og foreldrene i barnehagen, valgt for en periode på 1 år. Ønsker at det står en presisering på hvem som er medlemmer i samarbeidsutvalget. Alle medlemmer for hele Oppvekstsenteret. 3~1 Efldfes t" l P n "de Opptak- Here utvalgsmedlemmer mener at dette skal være endret tidligere? 7.1 Endringene er positivt for Verran kommune 7.2 Barnehagen er åpen hverdager hele året, med følgende unntak: 0 Barnehagen er stengt f.o.m t.o.m.01.01, og onsdag før Skjærtorsdag. 0 Barnehagen holder stengt 5 dager i barnehageåret til planlegging for personalet. Oversikt over planleggingsdagene føres i årsplan for barnehagen. 0 Barnehagen holder sommerstengt de to siste påbegynte uker ijulí. FAU i bhg er kritisk til sommerstegningen og ønsker at det skal være mulig å ha et tilbud da. Det er vanskelig å få til å gå opp med bla turnusjobbing. Referenter Ingrid Blekastad og Gisle Almlid-Larsen

126 VERRAN KOMMUNE VEDTEKTER FOR MALM OPPVEKSTSENTER AVD. MALMEN BARNEHAGE UTGANGSPUNKT: LOV OM BARNEHAGER (LOB) 7. Barnehageeierens ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet. Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold b) formål, jf. 1 og 1a c) opptakskriterier d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget e) barnehagens åpningstid 1. Eierforhold 1.1 Malm oppvekstsenter avd. Malmen barnehage er en kommunal barnehage og skal drives i samsvar med "Lov om barnehager" (LOB) og de til enhver tid gjeldende forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak og planer, samt barnehagens årsplan. Verran kommune er eier og ansvarlig for driften. Kommunestyret har ansvaret for forvaltningen og tilsynet, jf. LOB 16. Fylkesmannen har veiledningsansvar overfor kommunen. Fylkesmannen kan på eget initiativ føre tilsvarende tilsyn som kommunen. Formålet med tilsynet er å sikre at driften er i samsvar med barnehagelovens bestemmelser. 1.2 Barnehagen skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd, jf. LOB 4 og forskriftenes Samarbeidsutvalget er felles for oppvekstsenteret og skal ha 3 representanter fra eier som er valgt av kommunestyret. De er valgt for en periode på 4 år og 2 representanter fra personalet og foreldrene i barnehagen, valgt for en periode på 1 år. 2. Formål (LOB 1). "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 1

127 VERRAN KOMMUNE Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." 3. Samordnet opptak, LOB 12, rett til plass, LOB 12a, og prioritet ved opptak, LOB 13 "Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres." Kriterier for opptak: 3.1 Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt." 3.2 Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage, jfr. LOB 13. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. 3.3 Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. 3.4 Barn som ikke har rett til barnehageplass etter LOB. Innenfor punkt prioriteres barn etter alder (eldste barnet først). 4. Opptak, oppsigelse av barnehageplass 4.1 Søknad om opptak i barnehagen foretas på fastsatt skjema. Søknadsskjema kan hentes i barnehagen, hos helsesøster, offentlig servicekontor eller på kommunens hjemmeside. Opptaksområde er hele Verran kommune. Søknadsfrist for hovedopptaket er 1. mars hvert år. Hovedopptaket foretas administrativt etter innstilling fra driftsleder. 4.2 Klage på opptak sendes rådmann innen 3 uker etter melding om opptaksresultat. Ved hver avdeling holdes 2 plasser ubesatt inntil eventuelle klager over opptak er behandlet. Eventuell videre klage rettes til sivilombudsmann, jf. Forvaltningsloven 28, 2. ledd. 4.3 Ved eventuell venteliste etter hovedopptak vil barnets alder være opptakskriterium. Det si at det eldste barnet settes nummer 1 på ventelisten. 4.4 Opptak utover hovedopptaket foretas av driftsleder ut i fra venteliste dersom ikke særlig hensyn tilsier annen vurdering. 4.5 Barnehagen gir tilbud om hele- og halve plasser lagt opp som delt-plasser. Forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 2

128 VERRAN KOMMUNE 4.6 Når plass er tildelt, disponeres denne plassen til den enten sies opp skriftlig, eller ut barnehageåret det året barnet begynner på skolen. 4.7 Barnehageplassen kan sies opp skriftlig med minst en måneds varsel med virkning fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen er mottatt. Ved oppsigelse av plass etter 1. mai, må det likevel betales for plassen resten av barnehageåret. Dette vil gjelde barn som beholder plassen utover 31. mai. 4.8 Permisjon fra barnehageplass kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. Det gis ikke betalingsfritak ved permisjon, unntatt ved lengre legitimert sykefravær, jf. nedenfor, eller når plassen kan benyttes av et annet barn i permisjonstiden. Søknad om permisjon sendes driftsleder. Søknaden avgjøres av rådmannen. 5. Foreldrebetaling 5.1 Kommunestyret fastsetter satsene for foreldrebetaling. Satsene reguleres hvert år per , før vedtak om kommunens budsjett. Betalingen skal skje forskuddsvis for en måned om gangen. Jf. K-sak 105/03. Endringer i foreldrebetalingen skal være forelagt samarbeidsutvalget til uttalelse før vedtak om dette blir fattet. 5.2 Barnehageåret går fra neste år. Barnehageåret for det enkelte barn er 11 måneder. Foreldrebetalingen gjelder 11 måneder per år. En måned er betalingsfri. Betalingsfritaket er lagt til juli måned uavhengig av om ferien til barnet er lagt utenom juli. Barn som slutter i barnehagen må ha avviklet en måned ferie før for å ha rett på betalingsfri i juli. Barn som begynner i barnehagen i mai/juni må avvikle minst fire ukers ferie før for å ha rett til betalingsfri i juli. 5.3 Det er søskenmoderasjon for foreldrebetaling med 30 % moderasjon for første søsken og 50 % for øvrige søsken. 5.4 Foreldre/foresatte kan søke om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid. Inntektsgrensene for disse ordningene fastsettes hvert år av regjerningen. 5.5 Ved sammenhengende sykefravær i 14 dager eller mer betales for halve måneden. Ved sammenhengende sykefravær i en måned eller mer opphører betaling for den tiden sykdommen varer. Sykefraværet må være legitimert med legeattest. 5.6 Ved manglende foreldrebetaling for 2 måneder betraktes plassen som oppsagt. Det vil normalt ikke bli tildelt plass dersom det er restanse på foreldrebetaling på opptakstidspunktet. Tildelt plass vil normalt ikke kunne benyttes dersom det er restanse ved start av nytt barnehageår. 6. Leke- og oppholdsareal 6.1 Barnehagen er godkjent med lekeareal inne på 4 kvadratmeter per barn over 3 år og 5,3 kvadratmeter for barn under 3 år. Forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 3

129 VERRAN KOMMUNE 6.2 Barnehagens lekeareal ute skal være minst 6 ganger større enn barnehagens lekeareal inne. 7. Åpningstid og ferie 7.1 Barnehagens åpningstid er mellom klokken og Det er mulighet for å kunne søke om utvidet åpningstid opp til 15 minutter før og etter normaltid. Dette må begrunnes i skriftlig søknad til driftsleder. Anbefalt maksimal oppholdstid for et barn er 9 timer pr. dag. 7.2 Barnehagen er åpen hverdager hele året, med følgende unntak: Barnehagen er stengt f.o.m t.o.m.01.01, og onsdag før skjærtorsdag. Barnehagen holder stengt 5 dager i barnehageåret til planlegging for personalet. Oversikt over planleggingsdagene føres i årsplan for barnehagen. Barnehagen holder sommerstengt de to siste påbegynte uker i juli. 7.3 Det er et krav at barna har minst en måned ferie hvorav 3 uker sammenhengende i sommerhalvåret. Dagene barnehagen er stengt i forbindelse med jul og planleggingsdager tas ut som den fjerde ferieuke. 7.4 Driftsleder har myndighet til midlertidig å slå sammen avdelinger, eventuelt stenge avdelinger hvis det er få barn som benytter seg av tilbudet. Driftsleder kan også beordre stenging av en eller flere avdelinger hvis bemanningen ikke er tilstrekkelig for forsvarlig drift, eller av andre sikkerhetsmessige hensyn. 7.5 Opphold i barnehagen kan samordnes med SFO ved skolen. 8. Bemanningsnorm Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Styrer i barnehagen skal ha utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Pedagogiske ledere skal ha utdanning som barnehagelærer. Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. En pedagogisk leder kan ha ansvaret for inntil 18 barn om alle er over tre år, og inntil 9 barn om de er under tre år. 9. Taushetsplikt og opplysningsplikt. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i barnehagen har taushetsplikt etter de generelle bestemmelsene i Forvaltningsloven. Taushetsplikten gjelder både det pedagogiske personalet og andre ansatte som assistenter, studenter, vikarer, renholdere, vaktmester og personer på språk eller arbeidstrening. Barnehagepersonalet har opplysningsplikt til barnevernet uten hinder av taushetsplikten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 4

130 VERRAN KOMMUNE 10. Helsekontroll av barn og personalet Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram en erklæring om barnet helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnet foreldre/foresatte. Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll i den utstrekning helsemyndighetene finner det nødvendig. 11. Internkontroll Kommunale barnehager er forpliktet til å arbeide i tråd med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Formålet med forskriften er å sikre at barnas miljø i barnehagen ivaretas. Forskriften får ikke anvendelse for de ansatte, de vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. Med barnas miljø menes det fysiske og psykososiale miljøet både i innendørs arealer og på uteområder som ligger på barnehagens eiendom, i umiddelbar tilknytning til denne og andre områder virksomheten drives på. Forskriften gjelder også når barna er på utflukter og turer. Kommunale barnehager er også forpliktet til å arbeide i tråd med forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Forskriften om internkontroll gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldene krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonsloven, produktkontroll-loven, sivilforsvarsloven og lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Forslag til vedtekter Malmen barnehage Side 5

131 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 30/ ENDRING I VEDTAK ANG. KJØP AV INDUSTRIBYGG AV BEITSTADFJORDEN AS Vedlegg 1 br tilbud Verran Kommune 2 Gjennomgang av skisse til transaksjon - kjøp av aksjer i Beitstadbygg AS 3 Etablering av Tjuin Næringspark AS - kjøp av industribygg gnr. 9 bnr Etablering av Tjuin Næringspark AS - vedtak i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak 1. Formannskapets vedtak i sak 79/15 oppheves. 2. Verran kommune kjøper aksjene i Beitstadbygg AS for kr Opprinnelig finansieringsplan for transaksjonen i sak 79/15 er uendret. Saksopplysninger Det ble i 2015 fattet vedtak om at kommunen investerer 2,0 mkr i en transaksjon om kjøp av industribygget (Gnr. 9 bnr. 177)som Fosdalen Industrier er lokalisert i. Dette som et ledd i en plan for restrukturering av Beitstadfjorden AS (konsernet) og ikke minst legge til rette for en forbedret drifts/finansiell plattform for Fosdalen Industrier.

132 Følgende vedtak er fattet: Etter fullmakt fattet formannskapet følgende endelige vedtak:

133 Beitstadfjorden AS, Sparebanken Midt Norge og Innovasjon Norge har gjennom vinteren arbeidet med klargjøring av transaksjonen. Ett av de spørsmål som er kommet opp er om kommunen heller burde kjøpe aksjene i Beitstadbygg AS, fremfor å kjøpe bygget. Dersom man kjøper bygget og eiendommen utløser dette gebyr til staten på 2,6 % tilsvarende Dette er drøftet i flere omganger med Beitstadfjorden AS, banken og Innovasjon Norge. Kjøpesummen for aksjene er satt til kr , dvs. lik den investeringsramme som kommunestyret i sin tid vedtok for transaksjonen og kommunens engasjement i saken. Rådmannen har innhentet en ekstern vurdering av transaksjonen, fra revisjonsfirmaet BDO AS, som konkluderer med at det må fattes nytt vedtak sett i lys av den foreliggende skisse til transaksjon. BDO baserer seg på en kjøpesum for aksjene på kr som senere er nedjustert til kr jfr. brev fra Beitstadfjorden AS av Et kjøp av aksjene for kr sikrer selskapet Beitstadbygg AS en likviditetsreserve på kr noe som tilsvarer den likviditetsreserve som var forutsatt i kommunestyrets vedtak. Vurdering Sett i lys av den justerte skisse til transaksjon, sikrer man best kommunens interesser og Fosdalen Industrier AS gjennom at kommunen kjøper aksjene fremfor å kjøpe bygget og deretter opprette et nytt eiendomsselskap.

134 Adresse: Malm Telefon: Bankforbindelse:... Sparebank1 SMN Bankgiro:... Foretaksregistret:... NO MVA Verran Kommune 7790 Malm DERES REF. DERES BREV AV VÅR REF. SAKSBEHANDLER MALM, Rådmann Jacob Almlid kh Kjell Haugan Tilbud om kjøp av aksjer i Beitstadbygg AS. Viser til tidligere samtaler, møter og korrespondanse. Vi bekrefter med dette at vi tilbyr Verran Kommune å kjøpe alle 300 aksjene i Beitstadbygg AS orgnr for kr 2 mill. Ved gjennomføring av et slikt salg og transaksjon vil selskapet få en likviditetsreserve på kr 1 mill. I og med at overdragelsen har blitt skjøvet i tid beregnes rente på mellomværende mellom Beitstadfjorden AS og Beitstadbygg AS for perioden samt at det forutsettes tatt ut et utbytte i 2016 på kr Vi ber om en snarest mulig tilbakemelding på dette tilbud. mvh for Beitstadfjorden AS Kjell Haugan

135 IBDO Tlf: Fax: Verftsgata 11 Postboks Namsos /6/was M OTTATT Verran Kommune v/jacob Br. Almlid Liavegen MALM 2 U APR 2015 Verran k mmune Arklvnr. Sakai). Dato: 18. april 2016 Gjennomgang av skisse til transaksjon - Kjp av aksjer i Beitstadbygg AS Vi viser til telefonsamtale og e-post utveksling 11. april 2016, der vi blir bedt om å gjennomgå transaksjonen knyttet til kjøp av 100% av aksjene i Beitstadbygg AS. I oppdraget ligger å gjennomgå skissen til transaksjon i lys av de fullmakter/ rammer som kommunestyret og formannskapet har satt. 1. Fullmakt/ramme: a. Vedtak Av hastevedtak i Verran Formannskap av , sak PS 79/15 ble det fattet vedtak om at kommunen skal stifte selskapet Tjuin Næringspark AS med en aksjekapital på kr ; for kjøp av Gnr 9 Bnr 177 fra Beitstadbygg AS for kr ,-. I vedtaket fremgår også finansieringsplan for kjøpet. Dette eri samsvar med forslag til vedtak i saksfremlegget. b. Saksfremlegg I saksfremlegg til Formannskapet, Arkivsak nr. 2015/ foreslâs kommunen gitt fullmakt til å «initiere og gjennomføre en kapitalutvidelse med inn til kr i enten Verran Næringsutvikling AS eller Verran Utbyggingsselskap AS.» Utgangspunktet i saksfremlegget er at Verran kommune skal gå inn med midler kr ,- i ett av sine 100% eide selskap, Verran Næringsutvikling AS (heretter VN) eller Verran Utbyggingsselskap AS (heretter VU). Midlene skal brukes til etablering av selskapet Tjuin Næringspark AS i tilknytning til kjøp av industribygg gnr 9, bnr Avtalen: Av utkast til avtale vedr bygg fremgår at det ikke lenger er snakk om å kjøpe bygg, men man har blitt enige med motpart Beitstadfjorden AS om å overta aksjeselskapet som bygget ligger i. Dette vil gjøre at man sparer dokumentavgift knyttet til kjøpet, men overtar også de regnskapsmessige og skattemessige verdiene i selskapet Beitstadbygg AS. I utkast til avtale om overdragelse av aksjer i Beitstadbygg AS, er Beitstadfjorden som selger og Verran Kommune som kjøper. AS oppført 3. Avtalesum: I kommunestyrets vedtak fremgår at det overføres kr til stiftelse av Tjuin Næringspark AS. BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfinna. Foretaksregisteret: N MVA.

136 IBDO Side 2 Av avtalen fremkommer at endelig avtalt kjpesum er kr ,-. Endelig kjøpesum fremkommer som differansen mellom verdsatt verdi av eiendommen, kr ,- tilført vrige eiendeler, fratrukket påhvilende gjeld i selskapet. Dette er kontrollberegnet og tilsvarer netto kjøpesum på aksjene, kr ,-. I vedtaket skal kjøpet av bygget finansieres med opptak av lån. Selskapet kan ikke lånefinansiere kjøp av aksjer. Finansieringsforslaget er ikke i tråd med realiteten bak dagens forslag. I saksfremleggets punkt 11 ble det foreslått å finansiere de opprinnelige ,- ved belastning av kapitalkontoen, dvs. fra fond. 4. Oppsummering/vurderinger: a. Selskapet Tjuin Næringspark AS blir ikke stiftet. Er den fremforhandlede avtalen som en konsekvens av dette i strid med vedtaket? Realiteten, hvorvidt det er stiftelse av selskap eller kjøp av et aksjeselskap, er etter vårt syn uforandret. Dette isolert sett bør ikke påvirke om beslutning om handel i forhold til vedtaket er ugyldig eller ikke. b. Verran kommune kjøper aksjene i Beitstadbygg AS. Ved kjøpet av aksjene for kr ,- går Verran kommune utover den fullmakt som er gitt i vedtak PS 79/15 begrensning er kr ,-. Dette betyr at det må fattes et nytt vedtak for å fullfinansiere vedtak må også samstemmes med realiteten. kjøpet. Ordlyden i nytt c. Dersom saksfremlegget til formannskapet hadde blitt tatt til følge og vedtaket i Formannskapet hadde vært samstemt med innholdet i saksfremlegget, kunne kommunen gjennomført transaksjonen uten endring av vedtak. Da ville Verran kommune kunnet tilføre kr ,- til VN eller VU som så, sammen med eventuell øvrig tilgjengelig kapital i det aktuelle selskapet, kunne kjøpt aksjene i Beitstadbygg AS og derved kunne VN eller VU stått som formell kontraktspart i kjøpsavtalen. 5. Konklusjon: Verran kommune må fatte et nytt vedtak, der ordlyden i vedtaket endres til realiteten i transaksjonen, kjøp av aksjer i Beitstadbygg As for kr ,-. Vedtaket må i tillegg inneholde forslag om finansiering av kr ,- til kjøp av selskapet. Dette kan trolig gjennomføres ved bruk av fond som omtalt i saksfremlegget. Med vennlig hilsen BDO AS

137 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Bjørn R. Skjelstad,Ordfører U. off i hht: Off.l ledd Særutskrift av sak i Formannskapet referatsak til Kommunestyret. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 79/ Etablering av Tjuin Næringspark AS - kjøp av industribygg gnr. 9 bnr. 177 Vedlegg: -Verdi- og lånetakst næringseiendom -Finansiering kjøp av verkstedbygget på Tjuin -Ordrereserve, leiekontrakt for Beitstadbygg og resultatbudsjett 2018 Det vises til kommunestyrets sak PS-41/2015 ( ) hvor kommunestyret vedtok følgende fullmakt: Sett i lys av den orientering som ordfører og rådmannen ga i kommunestyremøtet den , ved en lukket orientering (jf. Kommunelovens 31 pkt 5), anser kommunestyret det nødvendig og påkrevet å klargjøre en beredskap knyttet til to krevende utfordringer innenfor næringslivet i Verran. 6. Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å initiere og gjennomføre en kapitalforhøyelse med inntil kr i enten Verran Næringsutvikling AS eller Verran Utbyggingsselskap AS. Begge selskapene er 100 % direkte eid av Verran kommune. (jf. pkt. 1) 7. Hensikten med denne kapitalforhøyelsen er å kunne benytte Verran Næringsutvikling AS og/eller Verran Utbyggingsselskap AS som hensiktsmessige organer for å bidra til å sikre eksisterende næringsliv og bedrifter en ønsket og realistisk utvikling. Klargjøring av bedriftenes situasjon og utviklingsmuligheter skal avklares og konkretiseres sammen med bedriftene, eksisterende eiere, bankforbindelse, kreditorer og eventuelle samarbeidspartnere. Slik avklaring skal dokumenteres.

138 8. Kapitalforhøyelsen skal kunne benyttes som egenkapital for Verran Næringsutvikling AS og/eller Verran Utbyggingsselskap AS ved restrukturering av bedrift/er. Dette skal være i fast eiendom og/eller som direkte aksjeinnskudd. Dersom aksjeinnskudd velges, skal dette ikke overstige 25 % av selskapets kapital. Ved aksjeinnskudd skal det utøves aktivt eierskap. 9. Selv om Verran Næringsutvikling AS og/eller Verran Utbyggingsselskap AS er det operative verktøyet i eventuelle restruktureringer, skal kommunens ledelse delta aktivt og koordinert med styret i selskapene. 10. Fullmakten har en varighet til Samlet investering jf. pkt. 6, på inntil kr finansieres ved at kapital fond, konto belastes. Saldo før bevilgning er kr og saldo etter bevilgning er kr Det rapporteres til kommunestyret mht. status og utvikling, i kommunestyret den Det ble uttrykt av kommunestyret at man forutsatte at formannskapet ble involvert i beslutningen om eventuell bruk av fullmakten. Derfor fremmes saken for formannskapets behandling. Bakgrunn Beitstadfjord AS (konsernet) er rammet av den korreksjon som i dag hele oljeindustrien er en del av, først og fremst med at prosjekter forskyves i tid. Denne markedssituasjonen opptrer samtidig med at Fosdalen Industrier AS har satset betydelig på utvikling av nye tjenester/produkter, spesielt innenfor vannbehandlingsanlegg for offshoreindustrien. De første oppdrag er nå kontraktfestet innenfor de nye produktsegment. I sum medfører denne situasjonen at konsernet som Fosdalen Industrier er en del av har en for dårlig likviditet. Konsernet er derfor avhengig av å gjennomføre en restrukturering i samarbeid med bankforbindelsen og Innovasjon Norge, for å kunne frigjøre likviditet på kort varsel. Konsernet skal den 15 ds. betale ut ca. 25 mkr, i forfalt merverdiavgift, feriepenger m.m. For å klare dette er det utarbeidet et forslag til løsning. I dette arbeidet har en egen ressurs fra Sparebanken deltatt aktivt. Dersom man ikke klarer å finne en løsning som bidrar til å frigjøre likviditet er konsernets fremtid høyst usikker. Løsning Det er skissert følgende forslag til løsning: Verran kommune etablerer et selskap (Tjuin Næringspark AS) som kjøper industribygget som Fosdalen Industrier AS leier, for kr. 21 mkr. (det er utarbeidet en ny takst vedlagt). Dette finansieres slik: Lån fra Sparebanken Midt Norge kr prioritet Lån fra Sparebanken Midt Norge kr priroitet Lån Innovasjon Norge kr Lån Innovasjon Norge kr Delt 2. priroitet Egenkapital kr SUM kr Det forutsettes at det inngås en leieavtale mellom Fosdalen Industrier AS og Tjuin Næringspark AS på kr i husleie pr. år. I tillegg betaler leietaker alle kommunale avgifter og eiendomsskatt.

139 Leieavtalen skal primært ha minimum samme løpetid som lånen, dvs. 15 år. Dersom formelle hensyn tilsier at 15 år ikke er mulig, skal løpetiden være minimum 10 år. Beregningen av lønnsomhet og "cash flow" (kontantstrømanalyse) i en slik leieavtale/finansieringsplan tilsier en akseptabel lønnsomhet. Det foreligger finansieringsbekreftelse (vedlagt) fra Sparebanken Midt Norge. Bank og eiere av Beitstadfjorden AS har den løpende kontakt med Innovasjon Norge. Konklusjon Verran kommune anser det påkrevd å bidra i å finne en løsning sammen med Sparebanken Midt Norge og Innovasjon Norge som sikrer at Beitstadfjorden konsernet får etablert en tilstrekkelig likviditetsbase, som igjen sikrer Fosdalen Industrier AS. Ordfører vil redegjøre muntlig i møtet, om gjennomføringen av møte med selskap og bank den Ordførers forslag til vedtak: Med grunnlag i KL 13 (hasteparagrafen) fattes følgende vedtak: 1. Verran kommune stifter selskapet Tjuin Næringspark AS. 2. Selskapets aksjekapital skal være kr Selskapet skal kjøpe Gnr. 9 Bnr. 177 for kr fra Beitstadbygg AS. 4. Finansieringsplanen for kjøpet er slik: Lån fra Sparebanken Midt Norge kr prioritet Lån fra Sparebanken Midt Norge kr priroitet Lån Innovasjon Norge kr Lån Innovasjon Norge kr Delt 2. priroitet Egenkapital kr SUM kr Behandling i Formannskapet Ordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Enstemmig vedtatt ble: Med grunnlag i KL 13 (hasteparagrafen) fattes følgende vedtak: 1. Verran kommune stifter selskapet Tjuin Næringspark AS. 2. Selskapets aksjekapital skal være kr Selskapet skal kjøpe Gnr. 9 Bnr. 177 for kr fra Beitstadbygg AS. 4. Finansieringsplanen for kjøpet er slik: Lån fra Sparebanken Midt Norge kr prioritet

140 Lån fra Sparebanken Midt Norge kr priroitet Lån Innovasjon Norge kr Lån Innovasjon Norge kr Delt 2. priroitet Egenkapital kr SUM kr ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

141 Verran kommune Ordfører Vår dato Vår referanse 2015/ Saksbehandler Bjørn R. Skjelstad, Deres referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Etablering av Tjuin Næringspark AS - vedtak i Formannskapet Enstemmig vedtatt ble: Med grunnlag i KL 13 (hasteparagrafen) fattes følgende vedtak: 1. Verran kommune stifter selskapet Tjuin Næringspark AS. 2. Selskapets aksjekapital skal være kr Selskapet skal kjøpe Gnr. 9 Bnr. 177 for kr fra Beitstadbygg AS. 4. Finansieringsplanen for kjøpet er slik: Lån fra Sparebanken Midt Norge kr prioritet Lån fra Sparebanken Midt Norge kr priroitet Lån Innovasjon Norge kr Lån Innovasjon Norge kr Delt 2. priroitet Egenkapital kr SUM kr Med hilsen VERRAN KOMMUNE Bjørn R. Skjelstad Ordfører bjorn.skjelstad@verran.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

142 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/430-3 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 52/ Kommunestyret 31/ Innføring av renovasjonsordning for fritidseiendommer i Verran kommune. Vedlegg 1 Avfall fra fritidseiendommer (hytterenovasjon): henstilling 2 Avklaring fra Miljødirektoratet på spørsmål om avfall fra fritidsbebyggelse m/vedlegg 3 Særutskrift - Innføring av obligatorisk renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger i Verran. (fra 2012) 4 Referat fra møte med hytteeierforeninger i Verran. Utrykte vedlegg: 1 I Avfall fra fritidseiendommer (hytterenovasjon): henstilling Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2 I Ber om at kommunen innfører renovasjonsordning for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fritidseiendommer ( hytterenovasjon ) 3 S Innføring av renovasjonsordning for fritidseiendommer i Verran kommune. Rådmannens forslag til vedtak 1. Det innføres renovasjonsordning for fritidseiendommer i Verran kommune fra etter samme ordning som man har i Steinkjer og Snåsa. 2. Ordningen må organiseres slik at den blir så funksjonell som mulig, slik at miljøhensyn blir ivaretatt så godt som mulig, og slik at ordningen blir så rimelig som mulig for alle brukere.

143 Saksopplysninger Fylkesmannen i Nord-Trøndelag henstiller i brev av Verran kommune om å innføre hytterenovasjon innenfor rammene av gjeldende regelverk. Alle kommunene i fylket har innført hytterenovasjon bortsett fra Verran og Verdal, og begge disse kommunene har nå fått likelydende brev fra fylkesmannen. Verran har felles renovasjonsordning med Steinkjer og Snåsa, og ordningen forvaltes av Steinkjer kommune. Både Steinkjer og Snåsa innførte renovasjonsordning for hytter og fritidseiendommer fra Saken var også oppe til behandling i Verran kommune, men saken ble utsatt i formannskapet tre ganger ( , og ). Saken har ikke vært oppe til politisk behandling etter dette. Det er juridisk slått fast at avfall fra fritidseiendommer regnes som husholdningsavfall iht. forurensningslovens 27, og kommunene har plikt til å samle inn dette etter 30. Miljødirektoratet har videre slått fast: Eiere av fritidseiendommer plikter å være tilknyttet den kommunale innsamlingsordningen og å betale avfallsgebyr. De kan ikke selv velge om de vil være med eller ikke. Avfallsbesittere har ikke noen plikt til å levere avfall til den kommunale innsamlingen så lenge avfallet bringes til lovlig anlegg eller tas vare på på en betryggende måte i samsvar med forurensningsloven. Gebyret skal dekke kommunens kostnader forbundet med håndtering av husholdningsavfall. Gebyret for den enkelte eiendom vil således ikke gjenspeile den faktiske bruk den enkelte eiendom gjør seg av tilbudet. Hvorvidt eier benytter seg av renovasjonstilbudet eller velger å ta med hytteavfallet hjem, har ingen betydning for deres plikt til å betale for hytterenovasjon. Kommunen har adgang til å ha ordninger for hytterenovasjon i spredtbygde deler av kommunen som adskiller seg fra den ordning som gjelder for tettbygde strøk. Kommunen kan, etter søknad, unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamlingen. Det er objektive trekk ved selve eiendommen som gir grunnlag for unntak i enkelte tilfeller og ikke spesielle forhold for den enkelte eier eller bruker av eiendommen. Kommunen kan ikke velge generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen, f.eks. innenbygds hytteeiere eller jordbrukseiendommer. Det er anledning til å fastsette redusert gebyr for fritidseiendommer dersom det er forbundet med lavere årlige kostnader å samle inn avfall fra disse eiendommene. Avfallsgebyrene bør beregnes ut ifra hvor mye det koster å betjene de ulike typer eiendommer. I gebyrregulativet for renovasjon i Steinkjer, Snåsa og Verran i 2016 er gebyret for hytterenovasjon satt til kr 925 (inkl. mva) per år. I Steinkjer og Snåsa har man en ordning for hytterenovasjon med låsbare containere for restavfall. Nøkkelkort sendes de hytte/fritidsabonnenter som kommer inn under vedtatt ordning. Containere for papp/papir og glass/metall brukes sammen med andre husholdningsabonnenter. Hyttecontainere er delvis plassert på eksisterende returpunkter for papir/papp og glass/metall og delvis på nye plasser. Den samme ordning er foreslått for Verran. Det er tidligere foreslått følgende plasser for hyttecontainere i Verran: 1. Holden 2. Fergeli 3. Almlia (Follafoss) 4. Tverås 5. Verrastranda (v/butikken)

144 Det er også nevnt mulighet for en container i Verrabotn. Vurdering Hytteeierforeningene for hytter i fjellområdene i kommunen har vært sterke motstandere av hytterenovasjon. Det er samtidig en del av bildet at kommuneadministrasjonen får mange henvendelser fra eiere av hytter og fritidsboliger i lavlandet og langs sjøen som er svært misfornøyd med at de ikke har noen plass å levere sitt avfall. Det er kun noen få eiere av tidligere helårsboliger som er omgjort til fritidsboliger, og som fra tiden før renovasjonssamarbeidet med Steinkjer hadde et eget fritidsabonnement, som får levere avfall i egen låsbar bod ved butikken på Verrastranda. Ingen nye abonnenter får innpass her. Det er grunn til å anta at noen hytteeiere leverer avfall på Bratreitøra, men fri levering her er jo beregnet på abonnenter som betaler renovasjonsgebyr. Rådmannen finner ikke noe saklig grunnlag for at Verran kommune ikke skal følge det som er slått fast som gjeldende rett angående hytterenovasjon, og forslår at dette også innføres i Verran. Det vil ta noe tid å etablere ordningen, og det foreslås at denne innføres fra

145 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma IWCTTÅTT Verran kommune Vår dato: Vår ref.: Liaveien MAR /1833 Vr j m V A, g Arkivkode: MaIm 6 sax. i Deres dato: Deres ref.: Avfall fra fritidseiendommer (hytterenovasjon): henstilling Avfall fra fritidseiendommer regnes som husholdningsavfall iht. forurensningslovens 27 som kommunen har plikt til å samle inn etter 30: «Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall». I 30 heter det videre at «Kommunen kan gi forskrifter om at den kommunale innsamling bare skal gjelde i tettbygd strøk, at visse slag husholdningsavfall skal holdes utenfor den kommunale innsamling, og at visse slag avfall skal holdes adskilt. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling». For nærmere kommentarer knyttet til disse bestemmelsene, viser vi til brev fra Miljødirektoratet , som ble videreformidlet i brev fra Fylkesmannen til kommunene i Nord-Trøndelag. Miljødirektoratets avklaring ble gitt som svar på spørsmål fra ett av avfallsselskapene i Nord-Trøndelag. Brevene følger vedlagt. å Fylkesmannen er kjent med at alle kommuneri Nord-Trøndelag, med unntak av Verdal og Verran kommuner, nå har innført renovasjonsordning for fritidseiendommer. Vi henstiller til at også de to nevnte kommunene innfører hytterenovasjon. Innenfor rammene av regelverket, planlegger og avgjør kommunene selv detaljene i ordningen. Vi ber om tilbakemelding på dette innen Med hilsen Bjørnar Wiseth (e.f.) Anne Sundet Tangen Miljøverndirektør Ass. miljøverndirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg 1 Avklaring fra Miljødirektoratet på spørsmål om avfall fra fritidsbebyggelse (hytterenovasjon) 2 Vurdering ved spørsmål som er knyttet til renovasjon fra fritidsboliger 3 Spørsmål knyttet til renovasjon fra fritidsboliger Likelydende brev sendt til: Verran kommune Liaveien Malm Verdal kommune Johannes Bruns gate Verdal Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Anne Sundet Tangen 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntast@fylkesmannen.no

146 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Deres ref.: Vàr dato: Tlf. direkte: E-post: fmntast@fylkesmannen.no Vàr ref.: 2013/1833 Arkivnr: 471 Adresseliste Avklaring fra Miljødirektoratet på spørsmål om avfall fra fritidsbebyggelse (hytterenovasjon) Fylkesmannen har i brev fra Midtre Namdal Avfallsselskap MNA mottatt spørsmål om regelverket knyttet til avfall fra fritidsbebyggelse. Spørsmålene er av prinsipiell karakter, og Fylkesmannen har valgt å oversende spørsmålene til Miljødirektoratet for avklaring. Miljødirektoratet (tidl. Klima- og forurensningsdirektoratet) har svart i brev av Direktoratets brev gir en del nyttige avklaringer. Fylkesmannen sender derfor kommunene og avfallsaktører i Nord-Trøndelag kopi av brevet og forespørselen fra MNA av Med hilsen Bjørnar Wiseth (e.f.) Miljøverndirektør Anne Sundet Tangen Assisterende miljøvemdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg 1.Vurdering ved spørsmål som er knyttet til renovasjon fra fritidsboliger, Miljødirektoratets brev av Forespørsel fra MNA av Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: e-post: fmntpost@fylkesmannen.no internett:

147 Side 2 av 2 Adresseliste, brev med vedlegg: Leka kommune Lierne Meråker Namdalseid Verran kommune kommune kommune kommune Vikna kommune Høylandet kommune Snåsa kommune / Snåasen Tjielte Flatanger kommune Røyrvik kommune Innherred samkommune Midtre Namdal samkommune Innherred renovasjon Nærøy kommune Overhalla kommune Øvre Namdal Renovasjon AS Fosnes kommune Levanger Namsos kommune kommune Grong kommune Namsskogan kommune Verdal kommune Frosta kommune Leksvik kommune Steinkjer kommune Midtre Namdal Avfallsselskap Inderøy kommune Stjørdal kommune Postboks 40 Postboks Sentrum Postboks 24 Postboks Sentrum Postboks 333 Sentrum Russervn 10 Svalivegen 2 Postboks 130 Postboks Postboks Sentrum Johannes Bruns gate 2 Alstad Kommunehuset Postboks 2530 Postboks 84 Postboks 133/ Leka Nordli Meråker Namdalseid Malm Rørvik Høylandet Snåsa Flatanger Limingen Levanger NAMSOS VERDAL Kolvereid Overhalla LIMINGEN J era Levanger Namsos Grong Namsskogan VERDAL Frosta Leksvik Steinkjer OVERHALLA Inderøy Stjørdal

148 KLIMA- OG FORURENSNINGS- DIREKTORÅTET Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: pos!mottak@klif.no Internett: Dato: Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: / /1833 Hannah Hildonen, telefon: Svar på spørsmål knyttet til renovasjon fra fritidsboliger Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) viser til brev av 18. april 2013, der Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ber om Klifs vurdering av spørsmål stilt av Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA), knyttet til renovasjon fra fritidsboliger. Bakgrunnen for henvendelsen er at MNA, Søndre Helgeland Miljøselskap IKS, Innherred Renovasjon IKS, Trondheim Renholdsverk AS og Envina IKS ønsker i samarbeid å finne en løsning på utfordringene knyttet til renovasjon fra fritidseiendommer, men at det oppleves at fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland ikke tolker regelverket likt. Klif har forståelse for at fylkesmennene kan gi ulik svar rundt forståelsen av dette regelverket, da det berører bestemmelser i forurensningsloven der Fylkesmannen ikke har et særskilt delegert ansvar. Klif bidrar derfor gjeme med vår fortolkning av regelverket. Nedenfor følger en opplisting av spørsmålene stilt av MNA med våre svar. Spørsmål 1. Avfall fra fritidseiendommer regnes som husholdningsavfall, jf. forurensingsloven 27 andre ledd. Det er en lovpålagt oppgave for kommunene å samle inn avfall fra fritidseiendommer pâ lik linje med annet husholdningsavfall jf. forurensingsloven 30 første ledd. Klifs svar: Det stemmer at kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall og plikter å påse at et tilfredsstillende tilbud og system er etablert. Husholdningsavfall, som faller inn under ordningen, er vanlig avfall som har sitt opphav i private husholdninger. Med husholdning menes alle typer eiendommer med privat husholdning, også Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

149 Side 2 av 4 fritidseiendommer. Utgangspunktet er at eiendommen bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Spørsmål 2. Kan hytterenovasjon innføres som en frivillig ordning, der eierne av fritidseiendommer selv velger om de vil være med på å betale gebyr for ordningen? Klífs svar: Eiere av eiendommer i kommunen for private husholdninger plikter i utgangspunktet å være tilknyttet den kommunale innsamlingsordningen ved å betale avfallsgebyr og holde forskriftsmessig oppsamlingsutstyr. Det innebærer at fritidsboliger også er gebyrpliktige. Dette betyr at eiere av fritidseiendommer ikke selv kan velge å være å betale avfallsgebyr. Avfallsbesitteren har imidlertid ikke noen plikt til å levere avfall til den kommunale innsamlingen så lenge avfallet bringes til lovlig anlegg eller tas vare på, på en betryggende måte i samsvar med forurensningsloven 28. Kommunen kan etter forurensningsloven 30 andre ledd fastsette forskrift som inneholder regler som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av avfallet. Gebyret skal dekke kommunenes kostnader forbundet med håndtering av husholdningsavfall. Gebyret for den enkelte eiendom vil således ikke gjenspeile den faktiske bruk den enkelte eiendom gjør seg av tilbudet. Hvorvidt eier/bruker av fritidseiendommen benytter seg av renovasjonstilbudet eller velger å ta med hytteavfallet hjem, har derfor i utgangspunktet ingen betydning for deres plikt til å betale for hytterenovasjon. Det at eiendommen i en periode ikke benyttes, kan heller ikke påberopes som grunnlag for fritak fra plikten. Spørsmål 3. Kan vi velge å bare samle inn avfall fra fritidsboliger som ligger i regulerte hyttefelt? Klifs svar: Kommunen plikter i utgangspunktet å opprette en innsamlingsordning for hele kommunen, men kan i forskrift unnta områder utenfor tettbygd strøk, jf. 30 andre ledd. Hva som skal regnes som tettbebyggelse må avgjøres konkret. Videre kan kommunen etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsinnsamlingen. Hensikten med regelverket er at alle eiendommer i kommunen skal være tilknyttet renovasjonsordningen i kommunen på en betryggende måte. Kommunen har altså adgang til å ha ordninger for hytterenovasjon i de spredtbebygde delene av kommunen som atskiller seg fra den ordningen som gjelder for tettbebygde strøk. Dersom hytter og fritidshus ligger så spredt at det å innføre en tilsvarende ordning

150 Side 3 av 4 som for hytter innenfor tettbebygd strøk, vil innebære utbygging av flere tømmeplasser og høyere kostnader for hytteeierne, kan det være hensiktsmessig at husholdningsavfall fra fritidseiendommer kan disponeres på innsamlingspunkt for husholdningsavfall. Det avgjørende her vil være om området er å anse som tettbebygd strøk, ikke hvilken arealbruk området er regulert til. Ut over dette kan kommunen, etter søknad, unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling. Det er altså eier/bruker av eiendommen som må søke om dette ~ kommunen kan ikke selv frita en eiendom fra den kommunale innsamlingen. Det er «objektive» trekk ved eiendommen som gir grunnlag for unntak i enkelte tilfelle, ikke spesielle forhold for den enkelte eier eller bruker av eiendommen. Eiendommer som er fjerntliggende, ligger vanskelig tilgjengelig eller er uten bebyggelse, kan være aktuelle for fritak. Kommunen kan ikke velge generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen, f.eks. innenbygds hytteeiere eller jordbrukseiendommer. Spørsmål 4. Hvis svaret på spørsmål nr.3 er nei, kan vi da velge å ikke samle inn avfall fra fritidseiendommer i spredt bygdestrøk, hvor det heller ikke foregår annen innsamling av husholdningsavfall jf. forurensingsloven 30, 2. ledd? Klifs svar: Se svar til spørsmål 3. Spørsmål 5. Vi ser for oss å få på plass en ordning med differensiering av avfallsgebyr der det for eksempel tas hensyn til størrelse på fritidsbolig, standard (innlagtstrøm/vann), avstand til bilveg m.m. I en slik ordning, er det mulig, på generelt grunnlag, å frita fritidseiendommer som ligger uforholdsmessig langt til fjells, eller på øyer langt fra fastland og uten båtforbindelse, fra tvungen hytterenovasj on? Klifs svar: Det vil være anledning til å fastsette et redusert gebyr for fritidseiendommer, dersom det er forbundet med lavere årlige kostnader å samle inn avfall fra disse eiendommene. På den annen side vil det normalt ikke være adgang til å frita fritidseiendommer helt fra å betale avfallsgebyr. Avfallsgebyrene bør i utgangspunktet beregnes ut ifra hvor mye det koster å betjene den enkelte eiendom i forbindelse med renovasjon, og dette vil normalt ikke være lik null, selv for fritidseiendommer. Det er klare begrensninger på hvilke kriterier som kan gi gebyrreduksjon. Hovedregelen er at lavere gebyrer skal stimulere til å redusere avfallsmengder og ta i bruk gjenvinningsordninger, jf. forurensningsloven 34 andre ledd. Begrensninger i adgangen til differensiering av gebyr er for eksempel at det ikke er anledning til å differensiere gebyr på sosialt grunnlag. Det er heller ikke tillatt å gjøre forskjell avhengig av hvor i kommunen avfallsbesitteren bor, det vil si at besparelse på grunn av ulik kjøreavstand ikke kan gi grunnlag for lavere gebyrer.

151 Side 4 av 4 Det er kommunen som må vurdere om differensierte gebyrer bør fastsettes. Det er hovedsakelig to forhold som kan tilsi differensiering av avfallsgebyrene: 0 Differensiering av avfallsgebyrene for å motivere til avfallsreduksjon og gjenvinning. 0 Differensiering av avfallsgebyrene der dette er begrunnet i reelle kostnadsforskjeller knyttet til betjening av den enkelte abonnent eller gruppe av abonnenter. Differensiering av avfallsgebyrene vil i praksis, med dagens vanligste innsamlingssystemer, innebære fastsettelse av gebyret slik at prisen på tjenestene blir avhengig av henholdsvis: 0 avfallstype (sorterte fraksjoner, restavfall) 0 avfallsvolum (hentefrekvens, størrelse på avfallsbeholder, vekt) 0 avfallsløsning (gjenvinningsordninger som tas i bruk). Det betyr at dagens løsninger for differensiering av gebyrene er knyttet opp mot omfanget av kildesortering og de ulike innsamlingsordningene -ikke til størrelse på fritidsbolig, standard og liknende. Differensiering av avfallsgebyrene til fritidseiendommer bør baseres på at det er forbundet med lavere kostnader å betjene enkelte abonnenter enn andre. Det er derfor f.eks. ikke anledning til å fastsette lavere avfallsgebyr for hytteeiere som har fast bosted i kommunen, enn for hytteeiere som har fast bosted i andre kommuner. Det at enkelte hytteeiere betaler avfallsgebyr også på det pennanente bostedet i den samme kommunen endrer ikke på det faktum at det også er forbundet med kostnader å samle inn avfall fra fritidseiendommen. Vi viser for øvrig til veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr, TA 201/2003 som dere finner på Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Thomas Hartnik seksjonssjef Hannah Hildonen rådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Nordland, Molovn. 10, 8002 BODØ Midtre Namdal Avfallsselskap, Postboks 84, 7863 OVERHALLA Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM

152 l\ana mmtrenwdr FylkesmanneniSør-Trøndelag J 5 V " A FylkesmanneniNord-Trøndelag,3 gj j -f f; j Fylkesmannen i Nordland V J, i 9 Overhalla H"-I-l... Spørsmål knyttet til renovasjon fra fritidsboliger Forurensingsloven anfører at kommunene skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Husholdningsavfall beskrives som avfall fra private husholdninger, deriblant også fritidsboliger. De fleste kommunene i Midt-Norge har organisert arbeidet med innsamling av husholdningsavfall i egne avfallsselskap, og de fleste selskapene har fått på plass ordninger for innsamling av avfall fra fritidsboliger, dog ikke alltid uten misnøye hos en del abonnenter. I Midt-Norge har avfallsselskapene et godt etablert nettverk hvor det samarbeides og utveksles erfaringer på ulike områder. Mange av avfallsselskapene har opplevd eller opplever større eller mindre utfordringer i tilknytning til innføring av hytterenovasjon i sine områder, og selskapene sitter med nyttig erfaring og kompetanse på dette området. Per i dag mangler flere av selskapene fortsatt ordninger for innsamling av avfall fra fritidseiendommer i større eller mindre deler av sine områder, av forskjellige årsaker. En del selskaper opplever også at det er stor misnøye blant abonnentene etter at det er blitt innført tvungen hytterenovasjon i deres område. På bakgrunn av dette, har selskapene gått sammen om et prosjekt, der målet er å finne løsninger på utfordringene knyttet til renovasjon fra fritidseiendommer. Det er satt ned en arbeidsgruppe bestående av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS, Søndre Helgeland Miljøselskap IKS, Innherred Renovasjon IKS, Trondheim Renholdsverk AS og Envina IKS, som skal jobbe konkret med utfordringene. Midtre Namdal Avfallsselskap er prosjektleder for arbeidet. En av problemstillingene vi ønsker å ta tak gjennom prosjektet, er at vi oppleves at fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Nord~Trøndelag og Nordland ikke tolker regelverket likt. I praksis gjør det seg eksempelvis gjeldende ved at avfallsordninger som er (aktivt eller passivt) godkjent av fylkesmannen i det ene fylket, av fylkesmannen ikke tillates gjennomført i kommuner i nabofylket. Det oppleves også at fylkesmennene har forskjellig praksis for kontroll av om kommunene oppfyller sine forpliktelser når det gjelder håndtering av husholdningsavfall, og da spesielt avfall fra fritidseiendommer. MNA er det eneste selskapet i Midt~Norge som opererer i alle tre fylkene, og kan derfor bekrefte at det er en del utfordringer knyttet til forskjellig praksis/tolkning hos fylkesmennene. Abonnentene har liten forståelse for at en ordning som er etablert i nabokommunen (og nabofylketl, ikke kan etableres i deres egen hjemkommune innenfor samme avfallsselskap, fordi fylkesmannen i dette fylket mener ordningen bryter med lowerket. For at vi skal kunne utarbeide et felles forslag til gode ordninger for håndtering av avfall fra fritidseiendommeri Midt-Norge, er vi avhengige av å få stadfestet hvilke plikter og muligheter kommunene har når det gjelder avfall fra fritidseiendommer, og at fylkesmennene gir oss like svar på våre spørsmål. Vi ønsker derfor å utfordre fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland på følgende spørsmål/oppfatninger: ~-.-,.»N««we-MI Me ewttgsga,. s itt.,s>s..-«s-.tsss.-t. val \ r,v,,..l_yr1lai-i),x2 xi,a4, t7u~, vmnauaauunquusup.nuunssouuuh oa;;iuas1nnsv ; 1'I':M1II7lol&:MflI769-nwmvlnm-alnlfillfidlnnm

153 IVINAG' midtrenf<l1l3hlfivfrl.l.s5el.skflp TENKMILJO-SKAPVERDIER 1. Avfall fra fritidseiendommer regnes som husholdningsavfall, jf. Forurensingsloven ledd. Det er en lovpålagt oppgave for kommunene å samle inn avfall fra fritidseiendommer, på lik linje med annet husholdningsavfall jf. Forurensingsloven ledd. 2. Kan hytterenovasjon innføres som en frivillig ordning, der eierne av fritidseiendommer selv velger om de vil være med på å betale gebyr for ordningen? 3. Kan vi velge å bare samle inn avfall fra fritidsboliger som liggeri regulerte hyttefelt? 4. Hvis svaret på spørsmål nr. 3 er nei, kan vi da velge å ikke samle inn avfall fra fritidseiendommer i spredtbygde strøk, hvor det heller ikke foregår annen innsamling av husholdningsavfall, jf. Forurensingslovens 30, 2. ledd? 5. Vi ser for oss å få på plass en ordning med differensiering av avfallsgebyr, der det for eksempel tas hensyn til størrelse på fritidsbolig, standard (innlagt strøm/vann), avstand til bilveg m.m. I en slik ordning, er det mulig, på generelt grunnlag, å frita fritidseiendommer som ligger uforholdsmessig langt til fjells, eller på øyer langt fra fastland og uten båtforbindelse, fra tvungen hytterenovasjon? Vi håper dere vil ta dere tid til å svare på disse påstandene/spørsmålene så fort som mulig, slik at vi kan komme videre med arbeidet i prosjektet. Dersom det er et ønske og behov for det, arrangerer vi gjerne et møte mellom representanter fra aller tre fylkesmannsembetene og oss i prosjektet, hvor vi kan diskutere problemstillingene, og forhåpentligvis komme fra til en felles fortolkning av lowerket. Med vennlig hilsen far Midtre Narttdal Avfallsselskap.lil i M Ulf Johnse gdagiig leder t. N _,e~=,~,\»«,»~ i. WW.. mnmflwialuiflnattsmwmmnmqemnnynfimym. å

154 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/615-7 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 58/ Formannskapet 61/ Kommunestyret 74/ Formannskapet 81/ Innføring av obligatorisk renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger i Verran. Vedlegg 1 Innføring av renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger i Steinkjer kommune. Behandling i hovedutvalg. 2 5 vedlegg til sak om innføring av renovasjon for hytter/fritidsboliger - Steinkjer kommune Referat fra møte med hytteeierforeninger i Verran. Utrykte vedlegg: 1 X Årsmelding 2011 for renovasjon for Snåsa, Verran og Steinkjer 2 I Innføring av renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger i Snåsa 3 U Innføring av renovasjonsordning for hytter og fritidseiendommer - møte med hytteeierforeningene om praktisk gjennomføring. 4 X Innføring av renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger i Steinkjer kommune. Behandling i hovedutvalg. 5 X 5 vedlegg til sak om innføring av renovasjon for hytter/fritidsboliger - Steinkjer kommune X Referat fra møte med hytteeierforeninger i Verran. 7 S Innføring av obligatorisk renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger i Verran. Snåsa kommune Hytteeierforeningene i Verran