VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00 Saksliste Saksnr Tittel PS 16/21 Referat og meldingar PS 16/22 Redusert opningstid på NAV Vinje PS 16/23 Fast skjenkeløyve på Vinjehuset PS 16/24 Busetjing av flyktningar i 2017 Utvalet skal ha ei arbeidsøkt saman med kulturskulerektor Anders Blystad i starten av møtet der utvalet som skuleeigar skal vere med å finne ut korleis kommunen skal arbeide framover med den nye rammeplanen. Utvalet skal svare på desse spørsmåla (dokumenta er sendt ut på e-post) 1. Korleis forstår dykk samarbeidstanken som ligg i rammeplanens kapittel 2? 2. Kva for plass og rolle har kulturskulen i det kommunale tenestesystemet og kommunens planverk? 3. Kva for rolle ser dykk at kulturskulen skal få i det kommunale teenestesystemet og kommunens planverk i framtida? I tillegg skal SLT-koordinator Jana Geissler orientere om endringar i SLT-arbeidsutvalet, evaluering av fagdagen og informere om programmet til SLT-samling med tema nettvett. Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga kan du og finne på kommunens heimeside Åmot, Baiba Sheine leiar Reidun Lofthus administrasjonssekretær -1-

2 PS 16/21 Referat og meldingar RS 16/12 RS 16/13 Møtebok frå førre møte Høyringssvar om oppfylging av forslag i Primærhelsemeldinga og oppgåvemeldinga mv

3 Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og oppgavemeldingen mv fra kommunene i Telemark og Sykehuset Telemark Helseforetak -5-

4 Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. Høringssvaret er fra regionene Grenland, Vest Telemark og Midt- og Øst-Telemark. (Til sammen 18 av 18 kommuner i Telemark og Sykehuset Telemark HF) Telemark er et fylke bestående av mange små kommuner med liten befolkning og med store avstander. Kun et par kommuner kan kalles store kommuner. I utstrekning er noen av kommunene i Telemark større enn fylkesgrenser. 1. Krav om at kommunen må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor. Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft 1. januar Partene støtter departementets vurdering av at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør fremgå i lov. Partene mener at det må være opp til hver kommune og vurdere størrelser på stillinger og eventuelt samarbeid med andre kommuner. Partene mener at det må gis økonomisk støtte til å gjennomføre nødvendige lederopplæringer for ledere innen helse- og omsorgstjenesten. Støtten må økes til å være minst på nivå med det som gis innen «Rektorskolen». 2. Krav om at kommunen må ha psykolog, ergoterapeut og tannlege knyttet til seg. Disse lovendringene skal etter planen tre i kraft først fra 1. januar Tannhelsetjenester fra fylkeskommunene til kommunene. Kommunene er skeptiske til å overføre tannhelsetjenesten til kommunene. Denne tjenesten bør fortsatt hjemles i spesialisthelsetjenesten og driftes av spesialisthelsetjenesten. Dersom det allikevel blir en overføring: Bør det legges særskilt til rette for at mindre kommuner kan løse oppgaven gjennom interkommunale samarbeid for å ivareta stordriftsfordelene som fylkeskommunen har i dag, men med minst et tannlegekontor i hver kommune. Kommunene må vurdere hvorvidt de personellressursene og den klinikkstrukturen som de får overført i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen er tilstrekkelig for å ivareta ansvaret i henhold til krav fastsatt i lov og forskrift. Med tanke på kompetanseutvikling og fagmiljø vil det Side 2-6-

5 Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. koordinerende leddet, gjennom fylkestannlegen, falle ut i et kommunalt tannlegekontor. Når kommunene skal overta ansvaret, så må finansieringen være tilstrekkelig slik at dagens tilbud ikke forringes og at tannhelsetjenesten kan organiseres effektivt for kommunene, i forhold til de øvrige tjenestene. 3. Krav om kommunal psykologtjeneste Partene støtter departementets vurdering av at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende, for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør fremgå i lov. Men allikevel bør det her differensieres mellom størrelsen på kommunene, slik at samarbeid om psykologkompetanse gjøres mulig mellom kommuner og/eller spesialisthelsetjenesten. Psykologtjenesten bør være et lavterskeltilbud knytt samen med den øvrige helse- og omsorgstjenesten. 4. Lovfesting av at kommunen skal ha veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten på tilsvarende måte som spesialisthelsetjenesten har overfor kommunene. Partene støtter departementets forslag om at den kommunale helse- og omsorgstjenestens veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten inntas i helse- og omsorgstjenesteloven. Likelydende lovverk underbygger at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er likeverdige parter i samhandlingen. 5. Tydeliggjøring av kommunens ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring. Partene er enige i forslaget om å endre helse- og omsorgslovens formålsparagraf til «å sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende». Partene vil imidlertid påpeke at en er sterkt uenig i departementet sin påstand om at «dette er en tydeliggjøring av allerede gjeldende rett og endringen vil derfor ikke innebære vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene». Kommunene strever med å ansvarsplassere opplærings- og mestringsarbeidet. Det blir gjort mye bra arbeid på legekontorene, helsestasjon og i omsorgstjenesten, men det er vanskelig å synliggjøre dette arbeidet og løfte fram opplæring og mestringsarbeid som en enhetlig oppgave. Når departementet nå kommer med en tydeliggjøring av dette ansvaret i lovs form, vil dette kreve at kommunene også må få tydeliggjort og løftet fram dette arbeidet. Det kan ikke kommunene klare uten Side 3-7-

6 Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser. Innføringen av kommunenes ansvar for mestring og opplæring har kommet glidende inn litt etter hvert og delvis som en følge av samhandlingsreformen. Det er i økende grad fra sentrale helsemyndigheter blitt tydeliggjort som et innsatsområde kommunene skal prioritere, men uten at det følger midler med til dette. 6. Etablering av en forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS). Partene er uenige i at driftsansvaret for DPS-tilbudet skal overføres, som en forsøksordning, til utvalgte kommuner. Spesialisthelsetjenesten har en lang vei å gå for å bygge opp et DPS-tilbud som er likeverdig uavhengig av geografi. Ved å trekke ut deler av spesialisttilbudet innen psykiatri og overføre det til kommuner vil forskjellen i tilbudene bare bli større og arbeidet med å utvikle en samordnet kvalitetssikret spesialisthelsetjeneste vil vanskeliggjøres. På samme måte må kommunehelsetjenestens psykiske helsearbeid i større grad finne sin form. I dag er det ingen gullstandard for dette arbeidet, faglig profil varierer sterkt og de arbeidsverktøy som brukes er ulike fra kommune til kommune. De første årene bør derfor helsetjenesten fortsette med en opptrapping og konsolidering av tjenesten på begge nivåer før en eksperimenterer ytterligere. Det viktigste i en eventuell forsøksordning må være å avklare oppgavefordelingen mellom sykehuspsykiatrien og tilbud på DPS ene. Det må blant annet avklares om fritt behandlingsvalg skal gjelde i kommunehelsetjenesten i forsøksordningen? 7. Tydeliggjøring av kontaktlegeordningen for alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Partene er enig i forslaget til endring i spesialisthelsetjenesteloven, slik at det blir et krav til alle helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å oppnevne en kontaktlege for pasienter med omfattende og langvarig behov for sykehustjenester. En overføring av ansvar fra helseforetakene til hver enkelt institusjon vil forhåpentligvis bidra til at det blir lettere å få ordningen til å fungere i hele landet og at oppfølgingen av hver enkelt pasient blir bedre og mer effektiv. Side 4-8-

7 Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. 8. Tydeliggjøring av kommunenes plikter når det gjelder psykososial beredskap og oppfølging. Partene støtter departementets vurdering om at det er viktig at kommunenes ansvar for psykososialt beredskap og oppfølging tydeliggjøres bedre i lovverket enn i dag. Hilsen Samhandlingskoordinatorene for kommunene i Telemark og Sykehuset Telemark HF Sissel Bitustøyl Hege Holmern Johannes Haukaas Vest Telemark Grenland Midt- Øst Telemark Side 5-9-

8 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2016/2354 Løpenr.: 18851/2016 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /22 Sakshandsamar: Jan Myrekrok Redusert opningstid på NAV Vinje Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale Dokument i saka: Bakgrunn: Leiar for NAV Tokke/Vinje har vendt seg til dei to kommunane, med ønskje om å kunne halde kontoret stengt éin dag i veka gjeldande frå 1. november i år. Bakgrunnen for førespurnaden er dels redusert tal besøk, ønskje om eit digitalt fyrsteval gjennom og frigjering av tid til auka satsing på oppfølgjing av ulike saker. Utvikling i besøkstal NAV har hatt trafikkteljing i tre veker og dei ser at det ligg frå 2 til 10 personar som droppar inn utan føregåande avtale. NAV vil ha innkallingar og planlagde samtaler, sjølv om dei har stengt ein dag i veka. Dei kjem i tilfelle til å stenge kvar onsdag. Utnytting av frigjort kapasitet Av tryggleiksomsyn må kontoret binde to tilsette i kundemottaket når det er generelt ope for publikum. Den reduserte opningstida ønskjer NAV å utnytte slik: Betre oppfylging av dei som har behov for det Meir oppfylging og bistand til arbeidsgjevarane Fagleg utvikling og teamarbeid på tvers av NAV-kontor i regionen Ansvarsgruppemøter ol. Vurdering: Oppfølgjing av samarbeidsavtala er i utgangspunktet lagt til rådmannen. Det er likevel ønskjeleg med ei politisk forankring av ei eventuell justering av opningstida. -10-

9 Dei fleste av dei mindre kommunane i Telemark har enten gått ned på opningstida (t.d. Fyresdal, Nissedal, Sauherad), eller er i prosess (t.d. Seljord, Kviteseid, Tokke). Nav Nissedal og Nav Fyresdal har allereie innført redusera opningstid, og NAV-sjefen opplyser at det fungerer veldig bra. Så lenge ei endring av opningstider ikkje signaliserer ei nedbygging tilbodet til brukarane, så er rådmannen positiv til å opne for ein dag stenging i veka. Det vidare ønskjeleg at NAVsjefen rapporterer til kommunen om kva for erfaringar ein har gjort seg etter eitt års drift. Endra opningstider må gjerast godt kjent i lokalsamfunnet. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Vinje kommune har ikkje merknader til redusert opningstid ved kontoret i Åmot. 2. Kommunen tek atterhald om ein seinare kan kome til å vurdere 5 vekedagar opningstid, dersom behov hjå brukarar skulle tilseie dette. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -11-

10 VINJE KOMMUNE Arkivtenaeta Samarbeidsavtale mellom Vinje kommune og NAV Telema 1. Partar Avtala er inngått mellom Vinje kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Telemark. Avtala gjeld etablering og drift av felles lokalkontor som blir nemnt som "NAV Vinje». 2. Føremål Avtala blir inngått med heimel i lov om arbeids- og velferdsforvaltninga, 14. Føremålet med avtala er, i samsvar med måla i arbeids- og velferdsforvaltningslova og rammeavtale om arbeids- og velferdsforvaltning mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS, i fellesskap å arbeide for; - å få fleire brukarar i arbeid og aktivitet og færre på stønad. - at tenestene skal opplevast som enklare og være tilpassa brukarens behov - at vi utviklar ei heilskapleg og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. NAV Vinje skal arbeide etter arbeids- & velferdsforvaltningas visjon 'Vi gir menneskjer moglegheiter'. Kommunen og staten er likeverdig samarbeidspartnarar som aktivt skal bidra til å skape eit godt arbeidsfellesskap. Saman skal partane skape eit velfungerande arbeids- og velferdskontor som står fram som ei eining for brukarane. I rammeavtala mellom AID og KS er følgjande felles målsettingar presisert om felles lokale kontor; - der brukarar skal få likeverdig service uavhengig av kor dei bur - der brukarar som det er aktuelt for, tidlegare skal inn i tilpassa, aktive arbeidsretta prosessar - der brukarar som treng det skal få rask og heilskapleg behovsavklaring, eit samordna tenestetilbod, samt individuell og tett oppfølging - der brukarar med behov for langvarig og samordna bistand får ein kontaktperson/ koordinator og utarbeida ein individuell plan. I tillegg leggast følgjande andre lokale mål til grunn for samarbeidet: - å bidra til å støtte lokale arbeidsgivarar med rekruttering av kompetent arbeidskraft - å bidra til å hjelpe fleire sosialhjelpsmottakarar ut i arbeid og aktivitet - å bidra til å redusere talet på uførepensjonistar i kommunen; fleire ut i arbeid & aktivitet 3. Styring og leiing i felles lokalkontor Partane er einige om å tilsette ein felles lokal leiar av NAV-kontoret. Det blir halde jamlege koordineringsmøter mellom rådmannen i Vinje og fylkesdirektør for Arbeidsog velferdsetaten i Telemark for det felles lokale NAV-kontoret, minimum to gonger i året. I koordineringsmøta vil det bl.a. være viktig å fokusere på: Samordning av planar for verksemda Foreta strategiske vurderingar med omsyn til vidareutvikling av kontoret Gjere framlegg til felles mål, prioriteringar og felles driftsbudsjett Avklare spesielle lokale utfordringar og satsingsområdar Avklare forventningar til og sette opp resultatmål for dagleg leiar Følgje kontorets utvikling med fokus på eit godt arbeidsmiljø IA målsetningar Felles lokal leiar førebur og er sekretær for koordineringsmøta. Styringssignal og avgjersler blir teke i høvesvis kommunal og statlig styringslinje der medbestemming skjer på vanlig måte. I -12-

11 4. Tilsetting av leiar (ar) og medarbeidarar i det felles lokale kontoret Felles lokal NAV-leiar blir rekruttert av rådmann og fylkesdirektør i fellesskap. Partane blir på førehand samde om utlysningstekst og tilsettingsprosess, og som er forankra hjå båe partar. Medarbeidarar i det lokale NAV-kontoret er tilsett i sine respektive etatar, med tilhørande tariffavtaler og regelverk. Dersom det skal tilsettast nye medarbeidarar blir det gjort iht retningslinjene hjå den einskilde part, og det er den einskilde part som bestemmer kor stort ansvar lokal leiar skal ha for rekrutteringsprosessane. 5. Medbestemming Medbestemming ved det felles kontoret utøvast innanfor ramma av hovudavtala. Sjå vedlegg 2. Stat og kommune vil legge til rette for hensiktsmessige system for god samhandling og reell medbestemming på kontoret. 6. Lokale mål- og resultatkrav Partane utarbeider årleg styringssignal for det felles lokale kontoret som omhandlar både sentrale mål- og resultatkrav frå stat og kommune, samt lokale mål- og resultatkrav som partane finn hensiktsmessig for det lokale kontoret. Ved årets start utarbeider lokal NAV-leiar kontorets aktivitetsplan som blir godkjend av partanes koordineringsmøte. Behovet for styringsinformasjon frå Arbeids- og velferdsetaten til kommunedelen i felles lokalkontor blir ivareteke gjennom å gje tilgang til de statlege styringsinformasjonssystema til kontorleiinga. Styringsinformasjon frå kommune til stat blir ivareteke gjennom å gi tilgang til de kommunale styringssystema. 7. Utføre oppgåver på kvarandres myndigheitsområde Samarbeidspartane er samde om å ha felles administrativ og faglig leiing for NAV Vinje. Leiarens fullmakter går fram av delegasjonsvedtak. Samarbeidspartane er samde om at dei tilsette i Arbeids- & Velferdsetaten kan utføre oppgåver på kommunens myndigheitsområde. Nærare spesifikasjon av kva for oppgåver dette gjeld, går fram av delegasjonsvedtak. Samarbeidspartane er einige om at dei tilsette i kommunen kan utføre oppgåver på Arbeids- & Velferdsetatens myndigheitsområde. Nærare spesifikasjon av kva for oppgåver dette gjeld, går fram av delegasjonsvedtak. Delegert myndigheit kan utøvast innanfor dei til ei kvar tid gjeldande styringsdokument, lover, føresegner og instruksjonar slik det går fram av delegasjonsvedtak. Delegasjonsvedtaka kan til ei kvar tid endrast eller trekkast tilbake

12 8. Tenesteområde som inngår i det felles lokale kontoret Kontoret har ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens tenester i Vinje kommune. Dette omfattar følgjande statlege tenester: - lokalt kontaktpunkt, informasjon og rettleiing innan alle statlege relevante tenester - formidling og rekruttering av arbeidskraft, og tett kontakt med arbeidsgjevarar - bistand og oppfølging av alle prioriterte grupper, spesielt sjukemelde, attføring osv - økonomisk sakshandsaming på einskilde skjønnsbaserte områder - bruk av tiltak Ut over kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tenester, råd og rettleiing og arbeidet med individuelle planar, skal kontoret også dekke følgjande tenester som i dag ligg til sosialkontoret i Vinje kommune: - gjeldsrådgjeving - edruskapsarbeid/ rusførebygging. I tillegg vil representant for Karrieresenter Telemark ha kontorplass i NAV-kontoret. 9. Samhandling med tilliggande kommunale og statlege tenester Partane er samde om at samhandling med andre kommunale og statlege tenester enn de som etter denne avtala inngår i det felles lokale kontoret, eventuelt blir regulert i følgjande sama rbeidsavtaler/samarbeidsrutinar/særavtale: - NAV Arbeidslivssenter, Arbeidsrådgiving, EURES (under NAV Telemark) - NAV Hjelpemiddelsentral, Pensjonsenhet, Forvaltningsenhet ( i nasjonal styringsline) - Innan Vinje kommune : Næringskontoret, eining for helse, og heimetenestene - Vinje ASVO, VITO kompetanse, Vest-Telemark Vidaregåande skole og Oppfølgingstenesta - Attføringssenteret i Rauland, samt Sjukehuset Telemark og Bleffell sjukehus. 10. Brukarmedverknad For å forbetre tenestekvaliteten i det felles lokale kontoret og for å tilpasse tenestene til brukaranes behov skal kontoret ha følgjande samhandlingsformer med bru karane: NAV Telemark har etablert brukarmedverknad på fylkesnivå, og der ein spesielt fokuserar på allmenne og prinsipielle tema som gjeld fleire lokalkontor/ heile NAV i Telemark, På lokalt systemnivå skal ein opprette eit representativt samansatt brukarutval. Samhandlinga med brukarutvalet skal regulerast i ei lokal samarbeidsavtale. Brukarutvalet skal hjelpe til med å få tilbakemeldingar frå brukargruppene samt å utvikle det lokale tenestetilbodet. På individnivå skal brukarane få hjelp til å ta i bruk eigne ressursar og oppleve meistring, og tiltak skal gjennomførast i samråd med brukaren. Samhandlinga skal evaluerast i samarbeid med brukarrepresentantane minst ein gong pr år. Det visast til dokumentet om "Brukermedvirkning i NAV"

13 11. Universell utforming Båe partar skal sikre at krava til universell utforming blir ivareteke, jfr. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 13. e ans a ing av nye o a Ska l on urransegrunn age ravspesi aslonen s ti lle dei nau synte krav til universell utforming. Når det gjeld arealdisponering held ein seg til del respektive reglar for medbestemming i høvesvis stat og kommune. 12. Kompetanseutvikling Det skal årleg utarbeidast ein felles kompetanseplan for kontoret som regulerer oppgåver og ansvar, under dette økonomisk ansvar for kompetanseutvikling. Partane er samde om at alle tilsette ved kontoret skal ha likeverdig tilgang til kompetanseutviklingstiltak, og at båe partar set av midlar til slike tiltak. 13. Personvern/Informasjonssikkerheit/Beredskap For å legge til rette for at sikkerheitsnivået skal vere likt ved alle dei lokale kontora i landet, er det utarbeidd eit eige operasjonalisert normdokument som omhandlar personvern-, informasjonssikkerheit og beredskapsområdet. Sikkerheitsnormdokumentet heiter "Felles sikkerhetsnormer for Arbeids- og velferdsforvaltningen". Dette materialet har 2 tilhøyrande vedlegg for dokumentasjon av del lokale vala som blir gjort av felles lokalt kontor, (sjå eige vedlegg). Personvern/Informasjonssikkerhei}/Beredskap må planleggast og kommuniserast slik at båe partar er fortrolige med løysingane. 14. Informasjon/profil Partane er samde om å utarbeide ein felles informasjonsstrategi og -profil kor lokal leiar har klare ansvarsforhold. 15. Drift Kostnadsprinsipp: Kommune og stat svarar for sin del av felles driftsutgifter i forhold til talet på årsverk som partane er representert med i det felles lokale kontoret. Leiars lønn er ein del av kontorets felles utgifter. Detaljer rundt driftsøkonomi blir avtala i Driftsavtala. 16. Prinsipp for tvisteløysning ved lokal usemje Partane er samde om å søke å løyse alle konfliktar om inngåing og fortolking av denne avtala gjennom forhandling mellom partane lokalt. Skulle dette ikkje føre fram vil partane løyse tvisten i samsvar med føresegn om nemndbasert tvisteløysning. 17. Revisjon Partane er einige om følgjande rutinar for å gi tilgang til revisjonsarbeid: Navs internrevisjon; Arbeids- og Velferdsdirektoratet Kommunerevisjonen: Telemark kommunerevisjon/ IKS -15-4

14 Riksrevisjonen 18. Avtaleperiode Avtala gjeld frå og n Avtala blir evaluert årleg, men rådmann og fylkesdirektør kan gjere justeringar i av ala Vinje 15 mai-07 Hans Kristian Lehmann c Vwwtx.v, Te e Tønnessen 5-16-

15 Vinje kommune Tenestetorget Arkiv saknr: 2012/971 Løpenr.: 18549/2016 Arkivkode: U63 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /23 Sakshandsamar: Åsne Vesaas Fast skjenkeløyve på Vinjehuset Dokument i saka: Alkohollova med føresegner. Alkoholpolitiske retningsliner for Vinje kommune. Bakgrunn: Vinje kommune v/eining for kultur søkjer om fast skjenkeløyve på Vinjehuset då Vinje Gardsmat ikkje skal drive kjøkkenet med kiosk, servering og skjenking lenger. Eining for kultur ynskjer å kunne tilby enkel servering av øl og vin ved arrangement i festsalen, vestibyla og Blåmann. Kjell Christenson tilsett på kultur skal vera dagleg leiar og skjenkestyrar for løyvet med Signe Marie Kittelsaa som vara. Vurdering: Saka har vore på høyring til Politiet, NAV, Skatteetaten og økonomisjefen. Det har ikkje kome nokon merknadar. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Med bakgrunn i alkohollova med føresegner og merknader og alkoholpolitiske retningsliner for Vinje kommune, får Vinje kommune v/eining for kultur fast skjenkeløyve fram til Løyvet gjeld festsal, vestibyle og Blåmann på Vinjehuset. 3. Styrar er Kjell Christenson og vara er Signe Marie Kittelsaa. Begge har godkjend kunnskapsprøve. 4. Skjenketider for alkohol i gruppe 1 og 2 er frå kl Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -17-

16 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2015/3407 Løpenr.: 19165/2016 Arkivkode: F30/233 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /24 Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Busetjing av flyktningar i 2017 Vedlegg: 1 Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Dokument i saka: Kommunestyresak 15/37 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 15/37 å busetje 25 flyktningar i Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) har i brev til kommunen meldt om eit lågare behov for busetjing av flyktningar i Vurdering: Rådmannen syner til brevet frå IMDI, og ber Kommunestyret gjere om vedtaket til busetjing av 15 flyktningar i Rådmannens framlegg til vedtak: Vinje kommune legg til rette for busetjing av 15 flyktningar for Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -19-

17 Vinje kommune Vinjevegen VINJE Ber om at brevet vert distribuert til: Ordførar Rådmann Deres ref: Vår ref:: Dato: Busetting av flyktningar 2017 reduksjon av vedtak Norske kommunar har dei siste åra gjort ein formidabel innsats med busetting og kvalifisering av flyktningar, og oppgåvene er framleis store i I 2017 vil det vere behov for å busette flyktningar i norske kommunar, kor av er einslege mindreårige under 18 år. Om lag 40% av dei einslege mindreårige er under 15 år. Busettingsbehovet er lågare enn tidlegare plantal frå IMDi. Færre asylsøkarar til Noreg og færre som vert innvilga opphald er hovudårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunane vedteke å busette i underkant av flyktningar neste år. Vinje kommune har tidlegare vedteke å busette 25 flyktningar i Det nedjusterte busettingsbehovet gjer at vi ber kommunen redusere vedtaket å busette 15 flyktningar i Oppmodingstala til den einskilde kommune er utarbeidd i samråd med KS. Vi oppfordrar kommunane til å fatte presise vedtak for kor mange flyktningar kommunen skal busette, og at vedtaket ikkje inkluderer familiesameinte, eller har andre atterhald. Dette er naudsynt for å avvege ansvarsdelinga mellom kommunane. IMDi understreker at busetting er første skritt i integreringsprosessen i kommunen, og at eit godt kvalifiseringsarbeid styrker den einskilde sine moglegheiter for å bli integrert gjennom arbeid og utdanning. For meir informasjon om planlegging og busetting, sjå Her finn du bl.a. informasjon om tilskot og økonomi, bustader til flyktningar, samt statistikk over busetting. Ta kontakt med IMDi Sør dersom de ynskjer dialog om oppmodinga og busetting av flyktningar. Vi deltek gjerne på møter med kommunen, også i samarbeid med andre statlige aktørar på feltet. Vi ber om at tilbakemelding på oppmoding vert sendt til post@imdi.no, med kopi til nina.gran@ks.no innan Med helsing for lntegrerings- og mangfaldsdirektoratet Ingrid Sætre Regiondirektør elektronisk underskrift Torhild Helgesen Seniorrådgivar IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I