informasjonsdag 2004 Vegdirektoratet, 28. januar 2004 kl Hvor går gjenbruksbransjen? «Avfall er ressurs på vegen»

Transkript

1 GJENBRUKSPROSJEKTETS informasjonsdag 2004 Vegdirektoratet, 28. januar 2004 kl Oppsummering v/dag Atle Tangen, prosjektkoordinator Gjenbruksprosjektets informasjonsdag ble gjennomført i Vegdirektoratets auditorium onsdag 28. januar. Her fikk 85 miljøbevisste deltagere høre mange gode innlegg om forskjellige sider ved gjenbruk av bygningsmaterialer og avfallshåndtering. Konferansen tok utgangspunkt i at de tekniske bestemmelsene etter hvert er på plass og det har blitt lettere å ta i bruk gjenbruksmaterialer i vegbyggingssammenheng. Det gjenstår imidlertid fortsatt noen avklaringer når det gjelder det formelle regelverket og måten dette håndheves på. Konferansen la derfor vekt på å få frem problemstillinger rundt dette, samtidig som man ønsket å peke på muligheter for løsninger. Arrangementskomiteen sier seg meget godt fornøyd med innleggene. De holdt en høy faglig kvalitet, var godt gjennomarbeidet og ble klart og tydelig presentert. Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte innlegg. PROGRAM Velkommen Hvor går gjenbruksbransjen? «Avfall er ressurs på vegen» Nasjonal handlingsplan for bygg- og an Hva forventes av Statens vegvesen? leggsavfall to år før målet skal være nådd Miljøverndepartementets syn på bruk av Diskusjon avfallsbaserte produkter Lunsj Vegvesenets prosjekter Bjørvikatunnelen Utdrag fra Gjenbruksprosjektets aktiviteter: Gjenbruksprosjektet Vegvesenet som bruker av gjenbruksmaterialer Pause m/ rundstykker og kaffe Vegvesenets prosjekter Støyvoll av Avfallshåndtering i Statens vegvesen Miljøpåvirkning fra vegkonstruksjoner Gjenbruksasfalt Frost- og kjemisk nedbrytning av bildekk resirkulert tilslag Vegvesenets prosjekter E-6 Melhus Oppsummering Resirkulert tilslag en ressurs på avveie Vel hjem Statens vegvesen

2 Velkommen Elisabeth Schjølberg er regionvegsjef i Statens vegvesen Region midt og leder for prosjektrådet i Gjenbruksprosjektet. Hun ønsket velkommen til konferansen og viste til at vi har en lang og verdifull tradisjon for å ta vare på eiendeler, bygninger og produksjonsmidler i Norge. Denne tradisjonen har dessverre blitt noe utvannet de siste årene. Gjenbruk handler ikke bare om økonomi, det handler også om hvilke holdninger vi ønsker å gi videre til neste generasjon. «Avfall er ressurs på veien» Gordana Petkovic er prosjektleder for Gjenbruksprosjektet. Hun gjorde en kort oppsummering av Gjenbruksprosjektets forskjellige bestanddeler og hvor langt arbeidet har kommet. Detaljer om prosjektet finnes på Gjenbruksprosjektet er delt inn i følgende delprosjekt: DP1 Avfallshåndtering DP2 Miljøpåvirkning DP3 Gjenbruk av betong DP4 Gjenbruk av asfalt DP5 Lette fyllmasser og isolasjonsmaterialer DP6 Gjenbruksvegen DP7 Rammeverk for gjenbruk DP8 Nye materialer, ideer og tiltak Prosjektrapporter utgitt så langt 1.Gjenbruk av knust betong og tegl i vegbygging testing av mekaniske egenskaper 2.Bruk av bildekk i støyvoller livsløpsvurdering 3.Varm asfaltgjenvinning i verk 4.Kontroll og dokumentasjon av gjenbruksasfalt Arbeidsrapporter utgitt så langt 01/DP2 Metodikk for miljørisikovurdering av vegkonstruksjoner 01/DP3 Gjenbruk av knust betong Metoder for vurdering av lagegenskaper 04/DP3 Kjemisk nedbrytning av resirkulert tilslag 02/DP3 Forstudie av kjemisk nedbrytning av resirkulert tilslag 03/DP3 Frostegenskaper av resirkulert tilslag 01/DP5 Bildekk som gjenbruksmateriale i støyvoller 01/DP7 Gjenbruk av tunge rivemasser på stedet 02/DP7 Gjenbruksmaterialer i 018 Nordisk samarbeide GB-veg er et SINTEF-ledet prosjekt som blir støttet av Nordisk Industrifond. Det er så langt utgitt sluttrapport for forprosjektet som omfatter Miljødeklarasjon og Erfaringsinnsamling - Utførelser med gjenbruksmaterialer og FOU prosjekter. Finansiering av hovedprosjektet forventes å falle på plass i løpet av mars 04. Prosjektgruppens medlemmer: Gordana Petkovic, TEK Jan Erik Lien, UTB Geir Berntsen,TEK Sigmund Dørum, TEK Roald Aabøe, TEK Jostein Aksnes, TEK Cathrine Paulsen, TRAF Dag Atle Tangen, TEK Øystein Myhre, TEK Prosjektrådets medlemmer: Elisabeth Schjølberg SVV Region midt Sidsel Kålås UTB Arne Magne Feragen SVV Region midt Tore Slyngstad VDT UTB Øyvind Andersen VDT UTB Roald Hanssen VDT TRAF Jacob Mehus NBI Ivar Horvli NTNU Rannveig R. Landet BNL Edgar Dønåsen /Nils Uthus PGL

3 Noen generelle erfaringer midt i Gjenbruksprosjektet - Bakgrunn for infodagens temavalg Gjenbruksmaterialer blir ofte møtt med skepsis. Noen steder har Gjenbruksprosjektet måttet argumentere iherdig for å få lov til å bruke et avfallsbasert produkt, andre steder har man måttet redusere planene. Betingelser for gjenbruk er kort oppsummert: - Tilgang til dokumenterte (og helst deklarerte) gjenbruksmaterialer - Regelverk for bruk (dvs tekniske krav), - Kontroll over miljøpåvirkning og HMS og økonomi. - En underliggende betingelse er samfunnets velvilje til å bruke slike materialer. Vegvesenet har lite av egne rivemasser og er avhengig av en velfungerende gjenbruksbransje. Samfunnsnytten, og samfunnets vilje til å bruke slike materialer framfor å deponere dem må være mer synlig for at det skal bli mer gjenbruk. Teknisk regelverk for bruk er i ferd med å falle på plass, inklusivt oppsett for dokumentasjon av egenskaper av gjenbruksmaterialer. Prosjektet har også kommet langt i arbeidet med å vurdere HMS /miljøpåvirkning. Det hadde vært ønskelig med mer aktiv deltakelse fra SFT, som dessverre synes å være underbemannet på avfallssiden. Tilgang til gjenbruksmaterialer og en kvalitetssikring av hele prosessen fra avfallet oppstår til et avfallsbasert produkt brukes som byggemateriale er noe Vegvesenet ikke alene kan ha ansvar for. I dag er gjenbruk styrt av markedskrefter på godt og ondt. Vi tenger klarer politiske føringer hva ønsker vi å satse på? Regelverk som ikke følges av ALLE er et hinder. Det har vært mange norske aktiviteter. På resirkulert tilslag alene er listen lang: RESIBA - Deklarasjonsordning for resirkulert tilslag Vegvesenets Gjenbruksprosjekt PGL s gjenvinningsforum Betongforeningens publikasjon 26 (NB26) RIT 2000 i Trondheim Statsbygg: Fornebu, Pilestredet park FoU-prosjekter - resirkulering av off-shore platformer Deltagelse i GB-veg Fokus og prioritering i Miljøbasen (Betongforeningen) Etablering av gjenvinnings/resirkuleringsanlegg hos flere bedrifter Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Mesteparten av arbeidet innen disse prosjekter omhandler tekniske egenskaper. En vurdering om et materiale skal gjenvinnes eller deponeres bør gjøres på grunnlag av et mer generelt miljøregnskap. Dette er felles ansvar og krever felles innsats. RILEMs prosjekt «Use of recycled materials in construction» (URM) handler nettopp om temaer av felles interesse for gjenbruksbransjen og der den norske innsatsen bør være koordinert. Forespørsel om deltakelse kommer! Samferdselsdepartementets forventninger til Statens Vegvesen Alfred Bjørlo oppdaget litt for sent at det snødde mye den 28. januar. Han ønskes velkommen tilbake ved en senere anledning. Miljøverndepartementets syn på bruk av avfallsbaserte produkter Sigurd Tremoen fra Miljøverndepartementet fokuserte på at SVV gjennom prosjektet tar et skikkelig sektoransvar på dette miljøområdet - noe departementet selvsagt forventer, men som likefullt er svært gledelig. Han fokuserte videre på hovedlinjene i avfallspolitikken og de gevinster gjenvinning gir for miljøet, og kan gi bedriftsøkonomisk.

4 Regjeringens mål er at innen år 2010 skal 75 % av alt avfall gjenvinnes. Vi er på god vei til å nå det målet. Gjenvinning må lønne seg på sikt. Forutsetningen for at gjenvinning skal være en vinn-vinn løsning er at avfallet faktisk utnyttes som er ressurs. Gjenvinning skal også være miljømessig forsvarlig. Vi må ikke tillate skjult deponering som i sin tid blir en kilde til ny forurensing. Miljøvernmyndighetene har minst to roller å spille når det gjelder gjenvinning. På den ene siden skal de legge forholdene best mulig til rette for gjenvinning. På den andre siden skal de gjennom godkjenning og kontroll sørge for at gjenvinningsaktiviteten ikke gir uheldige utslipp. Det er heretter SFT, og ikke Fylkesmannen, som behandler søknader vedr nye gjenbrukstiltak etc. Bjørvikaprosjektet Turid Winther-Larsen fra Statens vegvesen Region øst er marinbiolog, og har jobbet i Bjørvikaprosjektet på fulltid i snart 4 år. Hun ga en innføring i Bjørvikaprosjektet og de miljømessige konsekvensene av dette. Politikerne i Oslo har vedtatt at havneområdet utenfor Oslo S skal utvikles fra havn til ny bydel. Det er med basis i dette at den nye E18-traséen nå lages for å frigi areal til denne utviklingen. Circa biler passerer gjennom Bjørvika pr døgn i dag, og områdene mot sjøen er lite tilgjengelige. Når trafikken er flyttet over i den planlagte tunnelen og på det nye vegsystemet, vil trafikkmengden gjennom Bjørvika-området bli sterkt redusert og primært være knyttet til aktiviteter i den nye bydelen. Siden det er langt til fjell er senketunnel er valgt som løsning. Senketunnelen koples til Festningstunnelen og Ekebergtunnelen ved vanlige tunneler på landsidene. Ved Havnelageret vil dagens bunn i Festningstunnelen danne tak i sammenkoplingsdelen. På Sørenga skal det lages slissevegger før tunneldelene bygges. Tverrsnittene viser at det må graves ut en stor dyp grøft i selve sjøbunnen. Det er hovedsalklig leirog siltmasser. Gravingen kan først utføres etter at det forurensede laget som ligger over er fjernet. Målet er at massene i størst mulig grad skal komme til nytte, og at de transporteres med lektere fremfor vegtransport. Massedisponeringsplanen er forankret i prosjektets miljøoppfølgingsprogram.

5 MASSETYPER Volum m3 DISPONERING Leire Miljøforbedrende tiltak i sjøen ved overdekking av forurensninger, fyllmasser eller overdekkingslag. (ca graves ut i sjøen) Sprengstein Gjenbruk i anlegget Byfyll Fyllmasser i andre anlegg, rehabilitering av masseuttak og deponiområder Flis Kompostering, som rehabiliteringsmasser, i ski- og skogsløyper, på turveger med mer, til energiproduksjon Forurensede sedimenter Dypvannsdeponering, strandkant-/gruntvannsdeponering, Rivningsmasser Til deponi Jord Bruk på land- eller grøntareal, rehabilitering av masseuttak Oversikt over massetyper i Bjørvikaprosjektet - avrundete tall. De største massevolumene utgjøres av rene leir- og siltmasser. Ca m 3 av disse skal graves ut fra sjøbunnen, mens ca m 3 graves/tas ut fra land hovedsakelig fra Sørengsiden. Dette er en massetype det kan være vanskelig å oppnå avsetning for, samtidig som det vil bli svært dyrt å legge disse massene på deponi. Det er derfor søkt om å få benytte disse massene til miljøforbedrende tiltak i sjøen i form av tildekkingsmasser på forurenset sjøbunn. Reguleringsplanen vedtatt juni 2003 gir muligheter til å etablere gruntvannsdeponier i Bjørvika og Bispevika. Dette er i tråd med ønskede sjøbunnskoter i den fremtidige nye bydelen og det nye operabygget. For å bygge gruntvannsdeponiene, skal det lages motfyllinger slik at dette danner en «dam» før massene legges inn. Området de skal lages på er forurenset i dag med de samme miljøgifter og i samme mengder som massene som må fjernes fra tunneltraséen. Når massene som skal fjernes fra traséen legges inn, blir laget med forurensninger tykkere ca fire meter totalt. De forurensede massene skal isoleres ved først å legge ut en geotekstil for så å legge et tykt lag (1 meter) med rene masser oppå. Geotekstilen vil på denne måten danne et fysisk skille mellom de forurensede og rene massene. Det er laget flere gruntvannsdeponier i utlandet, men få i Norge. Tildekkingsløsningen blir tilsvarende tiltaket som er gjort i sjøen under operabygget, og en rekke andre steder både i Norge og utlandet. Ved å velge en slik løsning vil man oppnå at forurensningene inni i hele Bjørvika og Bispevika blir isolert, fremfor at sjøbunnen kun under operaen og selve vegtraséen blir tatt hånd om. Dette vil øvrige utbyggere i Bjørvika og Bispevika ha glede av, da de ellers vil måtte gjøre egne tiltak. Om det blir gitt tillatelse til gruntvannsdeponiene gjenstår å se. Søknaden for all mudring, graving og disponering av massene sendes i disse dagene til Statens forurensningstilsyn (SFT). Store deler av Indre Oslofjord er forurenset med miljøgifter i konsentrasjoner som betegner dem som sterkt til meget sterkt forurenset. I Bjørvikaprosjektet har man sett på mulige områder hvor de rene leir- og siltmassene kan brukes. En løsning som som gir god logistikk og gunstig anleggsdrift er å frakte massene til dypområdet utenfor Ursvik-Hellvik. Det vil bli søkt om å få tillatelse til å gjennomføre en tildekking her. Et annet alternativ er å bruke massene til å dekke over sjøbunnen innenfor Hovedøya. Flere avklaringer må gjøre før en eventuell tildekking kan gjennomføres. Forslsaget er presentert Ursvik Hellvik for forvaltning og politikere i Nesodden kommune, og man har hatt møter med partene i Bjørvika. Fiskerlaget er kontaktet for å avklare spesielle hensyn i forhold til næringsfisket. Nesodden kommune er svært positive til tiltaket, noe som sannsynligvis vil styrke søknaden til SFT.

6 Vinteren/våren 2004 vil det bli tatt prøver av sedimentene og målt strømforhold utenfor Ursvik- Hellvik og i Bjørvikområdet. Analyser av miljøgifter og sammensetningen av faunaen skal sammenlignes med undersøkelsene i 1992/93. Sommeren 2004 skal det gjennomføres et pilotstudium for å finne frem til egnet metode for kontrollert utlegging av massene (horisontalt og vertikalt). Bjørvikaprosjektet får leirmasser som graves ut fra operaprosjektet til dette. Får Bjørvikaprosjektet de nødvendige tillatelser, har Statens vegvesen bidratt til at kvaliteten på sjøbunnen i Indre Oslofjord er blitt betydelig bedret på noen områder og noen av brikkene for å bedre tilstanden i Indre Oslofjord faller på plass. Turid Winter-Larsen avsluttet med å oppfordre til at man også i andre prosjekter og særlig de som er nær sjøområder og vassdrag, undersøker muligheten til å bruke ren grus, sand og leire til miljøforbedrende tiltak i vann. Mer informasjon om Bjørvikaprosjektet finnes på Vegvesenet som bruker av gjenbruksmaterialer Rune Bergstrøm er miljøvernsjef hos fylkesmannen i Østfold. Han gjorde rede for fylkesmannens rolle i miljøsammenheng. Oppgavene består blant annet er å gi konsesjoner for bilavfallsplasser, spesialavfall, avfallsdeponi mv. Det ligger egentlig ikke til fylkesmannen å godkjenne støyvoller av bildekk, men det ble allikevel gjort på E-6 i Østfold. Det største problemet er for tiden spesialavfall på avveie. Dette gir mange og til dels små utslipp som er vanskelige å holde kontroll med. Det har så langt vært meget gode erfaringer med bruk av kloakkslam i Østfold. Særlig på leirjord gir dette god effekt og sikrer gode og stabile grøntarealer. Grunnforholdene langs ny E-6 i Østfold forutsetter lette støyvoller. Man har etter hvert gode erfaringer med bruk av bildekk i fyllinger fra andre land. Så lenge det er snakk om tette konstruksjoner uten gjennom-strømning er det ingen miljømessige problem med fyllinger av bildekk. Der hvor det er mye gjennomgang av vann kan freoner være et problem. Andre miljøtiltak i forbindelse med vegbyggingen i Østfold er Overdekning av forurenset jord Gjenbruksplast i støyskjermer Kasserte bruer til turveiprosjekt Rune Bergstrøm oppfordret forsamlingen til å stille miljøkrav til entreprenørene. Fylkesmannen kan på sin side hjelpe til med kontrollen. Støyvoll i Østfold før membran og jord legges over

7 Vegvesenets prosjekter Støyvoll av bildekk Roald Aabøe fra Gjenbruksprosjektet fortalte fra DP5 som omfatter lette fyllmasser og isolasjonsmaterialer. Skumglass og dekklipp er de mest aktuelle gjenbruksmaterialene for lette fyllinger, mens aske og slagg så lang har utgjort et lite volum i Norge Målet for DP5 er å gjøre en bedømmelse av brukbarhet og en utredning med tanke på praktisk utførelse. For de enkelte materialtypene må man nå fram til spesifisering av produktdeklarasjon/ miljødeklarasjon Roald Aabøe stilte spørsmålet om det er riktig av Statens vegvesen å påta seg oppgaven å bruke materialer som de strengt tatt ikke har bruk for. Selv om Vegvesenet i liten grad produserer gjenbruksmasser, er etaten likevel i utgangspunktet villig til å ta ansvar som mottager av gjenbruksmaterialer. Det er to i prinsipp to hovedårsaker til å bruke lette masser Redusere faren for utglidninger og setninger Isolere mot frost Hva er et gjenvunnet materiale For å kunne kalle det gjenbruk og ikke deponering må følgende forhold være tilfredstilt: Egenskapene i materialet må ha en funksjon i konstruksjonen. Materialet må tilfredsstille forhåndsbestemte spesifikasjoner. Materialet må kunne omsettes i et marked. Materialet må være rent. Dette er grunnkriterier i vår vurdering av gjenbruksmaterialenes brukbarhet. Bildekk erstatter bark og flis De mest populære lette fyllmassene på 60 og 70 tallet var sagflis, bark og avfall fra lettbetongindustrien. Disse materialene er i liten grad i bruk i dag. Hvert år samles det inn ca 4 mill. utrangerte bildekk i Norge. Returdekkene brukes hovedsaklig til forbrenning. Dette er lite miljøvennlig anvendelse, i og med at dekkene har tekniske egenskaper som gjør dem egnet til vegbygging. Bruk av returdekk innen bygg og anlegg er økende. I USA har man mer enn 20 års erfaring med bruk av kasserte bildekk. Bildekk har her gått fra å være et avfallsproblem til å bli en handelsvare. Det stilles ikke lenger spørsmålstegn ved bruken, verken teknisk eller miljømessig. Vegdirektoratet var tidlig ute med utprøving av hele bildekk som lett fyllmasse. I 1993 krevde imidlertid SFT at konstruksjoner med bildekk behandles som avfall og at det må søkes om tillatelse etter forurensningsloven. Statens vegvesen avviklet derfor sine forsøk. Risiko for selvantennelse har blitt brukt som et argument mot bildekkfyllinger. Målinger viser at det ikke er noen opphissende forskjell på temperatur i fylling, sammenlignet med omgivelsene rundt. Sammenligning av ulike materialer for lette fyllinger (pris er eks utlegging): Produsert Kg pr m3 Kr/m3 M3 i 2003 Skumglass Lettklinker EPS-blokker Bildekk Tekniske egenskaper oppkuttede dekk Densitet på kg/m3, ( 3-6 ganger lavere enn jord.) Friksjonsvinkel for løst lagret «chip» er ca 40 grader, mens det for kompakt fylling er ca 85 grader. Materialet har isolasjonsevne ca 8 ganger bedre enn grus. Gummiblandingen brytes ikke ned i løpet av konstruksjonens levetid

8 Dokumentasjon Det finnes relevante standarder både i USA og i CEN. Dokumentasjonen på tekniske og miljømessige egenskaper er etter hvert meget omfattende. 10 års utlekkingsmålinger er så langt gjennomført. På E6 i Østfold blir det for tiden gjort omfattende målinger i forbindelse med en støyvoll av oppkuttede bildekk. Blant annet er det lagt noen meter uten membranoverdekning, hvilket i reelle situasjoner ikke forekommer. I denne forsøksfyllingen måles avløpsvannets innhold av 4-toktylfenol, nonylfenol, etokilater og bisfenol A. Så langt ser det ut til at mengdene ligger under kravene for mest følsomt arealbruk og drikkevannskvalitet. Det kan med andre ord ikke påvises at støyvollen medfører forverring av miljøtilstanden i området. Slitasje fra bildekk og transport av støv ser ut til være en langt større miljøbelastning enn en riktig konstruert støyvoll langs samme strekning. Gjenbruksprosjektets innsats så langt Instrumentering/måling av bildekkfylling på Ragn-Sells sitt anlegg i Moss Forberedelse og oppfølging miljørisikovurdering av støyvoll av bildekk i Østfold. Miljøovervåking av samme støyvoll i perioden Forberedelse/risikovurdering for støyvoll av bildekk på E6 Melhus. Prosjektrapport «Oppklippet bildekk som byggemateriale». Befaring i USA på et vegprosjekt der 30,000 m3 bildekk ble brukt i avkjøringsramper. Inkludering av bildekk i det nordiske prosjektet «GB-veg» SFT satte i 2002 et midlertidig forbud mot bruk av bildekk i fyllinger. Begrunnelse er at de ønsker å vurdere om bruk av oppkuttet bildekk kommer i konflikt med målsetting om nullutslipp av nonylfenoler og oktylfenol. I og med at overvåkingsprogrammet ser ut til å gi tilfredsstillende resultat ønsker Statens vegvesen å fortsette sine forsøk med nye 2-3 lette fyllinger av bildekk. Blir ikke dette gjennomført er det fare for at kunnskapen som er opparbeidet vil gå tapt. Gjenbruksprosjektet er en unik mulighet for Norge til å fremme kunnskap og ta vare på erfaring på dette området. Skumglass som frostisoasjon i Buskerud

9 Vegvesenets prosjekter E6 Melhus Jostein Aksnes fra Gjenbruksprosjektet orienterte om E6 Melhusanlegget Her forekommer gjenbruk i flere sammenhenger: Gjenbruksbetong (Gjb) Gjenbruksasfalt (Gja) Skumglass Selektiv riving Støyskjermer Masser i linja Gjenbruksbetong Se også infoark nr 8 + egen artikkel på. Forsøksstrekning med Gjenbruksbetong ble utført desember Det ble prøvd med to ulike fraksjoner i forsterkningslaget: mm og mm. Bakgrunnen er at man ønsker å se nærmere på finstoffets betydning for E-modul etc. I tillegg ble det gjort forsøk med to valsestørrelser. Gjenbruksbetongen ble laget av kasserte hulldekker fra en betongelementfabrikk. Elementene deles i mindre biter av gravemaskin med hydraulisk kjeft. Knuseanlegg produserer deretter fraksjonen mm. Armering fjernes ved hjelp av gummibelte med magneter på enden av knuseverket. Oppstikkende armering (spenntau) ga noen punkteringer. Det var god stabilitet i massen, og ingen deformasjonsproblemer ved utlegging av nederste lag på 35 cm. Det er viktig med nok vann under utlegging og komprimering. Konstruksjon: Slitelag: Ska11, 4 cm Bindlag: Ab11, 4 cm Øvre bærelag: Ag16, 4 cm Nedre bærelag: Pukk mm forkilt med Gja, cm Forsterkningslag: Gjb 0/ mm, cm Fiberduk Undergrunn: siltig, sandig grus Oppfølging Prøvetaking for analyse av materialene i lab. (kornfordeling, CBR, gyrator, treaks) Platebelastning og densitetsmålinger i felt Tilstandsutvikling ute på vegen (stivhet/ bæreevne, spor, jevnhet) Gjenbruksasfalt Det brukes både fresemasse og knuste flakmasser. På Melhus har man prioriterert å bruke massene til forkiling og avretting av nedre bærelag av pukk mm. Dette gir ekstra styrke i overbygningen. Gjenbruksasfalt er godt egnet som anleggsdekke da den beskytter pukken mot nedknusing i anleggsperioden. Den gir også mindre støv og skitt Skumglass Skumglass selges blant annet under navnet Hasopor. Det er et porøst, godt isolerende og lett materiale produsert av returglass. Materialet har vært brukt på flere veganlegg de siste årene. På Melhus er det planlagt brukt til utkiling mot brukar og kulverter, samt til skråningsdrenering Selektiv riving E6-Melhus går gjennom bebygde områder. 22 eneboliger og 8 industribedrifter blir berørt av utbyggingen. Det meste av rivinga vil skje i Det er lagt opp til noe ombruk av innredninger, dører, vinduer, takstein mm gjennom samarbeid med Stavne Gård. Noen hus går med til brannøvelser, og noen til politiøvelser (pågripningsøvelse). Krav til fremdrift kombinert med store arbeidsutgifter til selektiv riving, gjør det vanskelig å få til en høy gjenbruksandel av bygningene. Støyskjermer Med utgangspunkt i brukt landbruksplast fra Norge blir det produsert «plastplanker» i Polen. Disse brukes i støyskjermer på E-6 Melhus som alternativ til trykkimpregnert treverk

10 Masser i linja Melhus er et prosjekt uten fjell. Det er derimot mye gode grusmasser som er av stor verdi for anlegget. Disse brukes bl.a i produksjon av asfaltmasser. Resirkulert tilslag en ressurs på avveie Jacob Mehus arbeider på fra NBI. Han er nybakt far, men stilte allikevel sporty opp for å gjøre oppmerksom på at ikke alt er som det skal være når det gjelder gjenbruk i Norge: Byggavfall De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt byggavfall. Det er etter hvert begrenset deponiplass og vil bli mer begrensede tilgang på råvarer. Det er en utfordring for bransjen at store volum er på avveie. Dette er ressurser som bør gjenvinnes og utnyttes kommersielt. Det er viktig å ha god kontroll på miljøskadelige avfall, samtidig som en tilstrever at tungt byggeavfall gjenvinnes. Milepæler 1996 Oslo kommunes forskrift om styring av produksjonsavfall 1996 BA Gjenvinning åpner produksjon på Grønmo 1997 Krav til avfallshåndtering i alle byggesaker i Oslo ØkoBygg bransjeutviklingsprogram 1999 Norsk betongforenings publikasjon nr RESIBA - veileder for resirkulert tilslag 1999 MOP for Pilestredet Park og Fornebu 2000 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2001 KRD Miljøhandlingsplan Deklarasjonsordning Kontrollrådet Klasse V Gjenbruksprosjektet Målsetninger ØkoBygg: - Bruken av restprodukter skal økes. Ved utgangen av 2002 skal avfallet til deponiene minskes med 70 % Nasjonal handlingsplan: - Innen utgangen av 2005 skal årlig maksimalt 30 % av byggavfall deponeres KRD Miljøhandlingsplan: - Her er det ikke satt konkret mål, men det er utrykt vilje til å medvirke til å redusere deponering ved hjelp av økt gjenvinning og ombruk Hvor stor er utfordringen? EU-anslag viser at vi i Norge sannsynligvis produserer 2 4 mill. tonn byggeavfall. I følge SSB var tallet i 1998 totalt 1.5 mill tonn, og i 2001 totalt tonn. Av dette gikk tonn gikk ukjent behandling. Det er usikkerheter i tallene, men det er allikevel grunn til å spørre hva som skjedde med tonn fra 1998 til Utfordringen til gjenbruksbransjen er stor. Et av problemene er at vi ikke vet hvor stor den er, og det blir derfor vanskelig å måle effekt av tiltak Resirkulert tilslag - status Det har vært en svært positiv utvikling i bruk av resirkulert tilsag. Gjenbruksmaterialer har vist seg å være et fullverdig alternativ innen mange bruksområder. Første generasjons retningslinjer for bruk er snart på plass. Det har vært lagt stor vekt på spredning av resultat og informasjon, blant annet via RESIBA og Gjenbruksprosjektet. Kompetansen finnes, men den må utnyttes. Det er fullt mulig å gjenvinne og utnytte tungt byggeavfall som byggemateriale. Kravene til dokumentasjon øker. Disse kan være enklere å ivareta når avfallet passerer gjennom et godkjent gjenvinningsanlegg

11 Tung byggeavfall - status Gjenbruk av tungt byggeavfall har så langt hovedsakelig vært gjennomført i Osloområdet. SFT har delegert myndighet til alle kommuner om at de kan kreve deklarasjon av rivemasser. Dette er imidlertid frivillig, og det er så langt bare 7 % av kommunene som har fulgt oppfordringen. Lavverdig bruk er uønsket da den ikke til fulle utnytter materialenes egenskaper. Dessverre er det flere eksempler på at man ved hjelp av ulike tillatelser foretar «kreativ deponering». Vegvesenets egen støyvoll ved Kløfta er et uheldig eksempel. Her var det i en periode umoralsk billig å levere tungt ubehandlet byggeavfall. Andelen av riveavfall til stasjonære anlegg har falt dramatisk de to siste årene. BA Gjenvinning har det største anlegget i landet. Her har det vært reduksjon fra tonn i 2001 til tonn i Bedriften antyder at kritisk mengde er tonn. Til en viss grad kan dette forklares med at større prosjekt i Oslo ofte bruker mobile knuseverk. Det er imidlertid grunn til å tro at den viktigste årsaken er at myndighetene ikke er flinke nok til å følge opp regelverket. Den store villfyllingen i Sørkedalen er et eksempel på hvor ille det står til. Her tas det i mot store mengder med udokumentert byggavfall som betong, stein, asfalt, jord osv. Myndigheter er varslet en rekke ganger uten resultat. Å se gjennom fingrene med et slik mottak gjør det samtidig umulig å bygge opp systemer som på en betryggende måte fjerner spesialavfall som for eksempel PCB-infisert betong. Nedgangen i mottak av masser har gjort det vanskelig for etablerte gjenvinningsanlegg å få til overskudd. I og med at gjenbruksbransjen er basert på privat forretningsdrift kan dagens aktører nødvendigvis ikke holde ut lenge. Mye tyder på at vi nå går i feil retning, og at seriøse aktører kan ha gjort store investeringer til liten nytte Hva må gjøres? Rammebetingelser må legges til rett for gjenvinningsindustri. Det må kunne settes opp avfallsprognoser med vesentlig større forutsigbarhet. Eksisterende regelverk må følges opp. Brudd på regelverk må få konsekvenser. Avfall må styres bevisst. København er et godt eksempel på at dette nytter. Norge er lite marked med spredd bebyggelse. Det er svært vanskelig å få lønnsom gjenvinningsindustri, hvilket igjen krever beviste valg. Det må gjøre en rolleavklaring mellom stasjonære vs. mobile anlegg. En løsning kan være mottak i kombinasjon med eksisterende pukkverk i distriktene. Hvor går gjenbruksbransjen? Eirik Werner er nestleder i Miljøvernforbundet. Han startet med et godt eksempel på at godt planlagt gjenbruk er enkelt å gjennomføre i praksis.

12 Den beste effekten får man om man angriper de store massene I Nasjonal Handlingsplan for BA-avfall finner vi følgende tall: Utgravingsmasser: 22 mill tonn Betong/tegl: ca 1 mill. tonn Trevirke: 0,2 mill tonn Trevirke må være rent! Det er ofte mye miljøgifter i blandet treavfall Det skal bare en kvadratdesimeter PVC til for å få for høye dioksinutslipp Saltimpregnert trevirke gir høye tungmetallutslipp Pentaklorfenol og kreosotimpregnert tre gir PAH og dioksinutslipp PCB Det er vanskelig å garantere helt PCB-fri betong. PCB finnes i betong/murpuss utført i perioden Enkelte oversikter viser at så mye som 15% av revet betong kan inneholde PCB. I tillegg til betong/puss finnes PCB andre steder som fugemasse, isolerglass osv. Dersom PCB-målinger ikke blir gjort på en tilfredsstillende måte sprer vi PCB ut over hele landet. Det er naturlig å anta at mange oppfyllingsprosjekter er forurenset grunn. Hjemmelekse for byggherrer: Innfør miljøsanering i alle prosjekter! Byggherreforskriften/internkontroll Kildesortering av BAavfall Handlingspakke BA Hjemmelekse for rådgivere: Beskrivelsestekster for miljøsanering (NS 3422, NS 3420, PCB-veilederen) Skaff kunnskap om miljøsanering Kildesortering i BA-prosjekter Hjemmelekse for byggentreprenører: Forlang miljøsanering i alle prosjekter! Kunnskap om miljøsanering Foreslå bruk av kalkmørtel i stedet for betongmørtel Hjemmelekse for avfallsentreprenører: Krev miljøsaneringsbevis for mottak av masser! Foreslå kildesortering og selektiv riving! Hjemmelekse for mottaksanlegg: Krev dokumentasjon av rene masser! Nekt å ta i mot blandet BA-avfall Hjemmelekse for myndigheter: Innfør frivillig forskrift om BA-avfall Utfør kontroll på byggeplasser Sørg for at det blir innført miljøsanering og kildesortering av BA-avfall Skaff kunnskap om miljøfarlige stoffer i bygg Når alt dette er gjort: Da har byggenæringen fullført målene i NHP Da kan Erik Werner sove godt om natta!

13 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Rannveig Ravnanger Landet arbeider i Byggenæringens Landsforening. (BNL er en paraplyorganisasjon med over 15 bransjer innen bygg, anlegg og eiendom.) Hun tok utgangspunkt i at det nå er to år igjen til målet skal være nådd. Bransjens eget nettverk for å gjennomføre Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har følgende deltagere: Byggenæringens Landsforening Foreningen Næringseiendom Glassbransjeforbundet i Norge Maskinentreprenørenes Forbund Norges Praktiserende Arkitekter Norges Bygg- og Eiendomsforening Norsk Renholdsverks Forening Prosessindustriens Landsforening Pukk- og Grusleverandørenes Landsforening RIF Organisasjonen for rådgivere Statens vegvesen Tekniske Entreprenørers Landsforening Trelast- og byggevarehandelens Fellesorganisasjon (Norges Miljøvernforbund, observatør) Bygg- og riveavfall i Norge (tonn): I alt Nybygging Rehabilitering Riving I alt Betong og tegl Trevirke Metaller Gips Papp, papir og plast Spesialavfall inkl. asbest Mineralull og EPS/isopor Glass Ukjent sammensetting Mål for BA-næringen Mål 1: Alt miljøfarlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig og sikker måte Status pr jan Der hvor det er kjent at farlig avfall forefinnes, synes håndtering å gå bedre Vi vet for lite om omfang av «problemavfall» (eks. forurenset riveavfall) NHP-tiltak for farlig avfall Ruteretur Identifisering av PCB i bygg (veileder) Aksjon for fjerning av PCB i lysarmaturer Kurs i PCB-sanering Behandling og innsamlingsordning for trykkimpregnert trevirke Brosjyre om farlig avfall på byggeplasser Merkesystem for miljøbesiktigelse av bygg Miljøsaneringplaner Mål 2: Avfall skal ikke deponeres ulovlig Status pr jan Ulovlig dumping foregår fremdeles Mange kommuner har stilt for få krav i forbindelse med tillatelser til «bakkeplanering»

14 NHP-anbefalinger for farlig avfall Seriøse aktører må si fra når konkurrenter drar fordel av useriøs opptrenden Skjerping av krav fra SFT og kommuner En aktiv bruk av tilsynsmyndighet Krav til avfallsplan i bygge- rive- og rehabiliteringsprosjekter Mål 3: Innen utgangen av 2005 skal årlig maksimalt 30 % av byggavfallet deponeres Status pr jan Vi er på gang, men det tar tid og bransjen trenger sårt til drahjelp! Mye viktig forarbeid er gjort RESIBA Statens vegvesens arbeid med vegnormalene (eks. 018) og Gjenbruksprosjektet generelt Avfallshåndtering på byggeplass (veileder) Diverse returordninger for kapp og spill (gips, isolasjonsmaterialer, plast og papp) Delegert myndighet til kommunene om krav til avfallsplaner i bygge-, rive- og rehabiliteringsprosjekter Prisdifferensiering på avfallsmottak (blandet avfall dyrt!) Selv om mye viktig arbeid er gjort, gjenstår den viktigste jobben: Handling i praksis i hele landet! Byggherren eier problemet, (men vet det ikke) Det er byggherren som er ansvarlig for at avfallet blir håndtert korrekt. Allikevel mangler det poster for sanering, kildesortering og forsvarlig avfallshåndtering i svært mange anbud. Ukritisk riving og ulovlig dumping har dessverre fortsatt sine klare konkurransefordeler. SFT har gitt kommunene anledning til å kreve avfallsplan og miljøsaneringsplan i byggesaker. Det er så langt bare 30 av 434 kommuner har innført kravene. Erfaringene viser at holdninger til avfallshåndtering har endret seg til det bedre i kommuner som stiller krav. Oslo ligger i forkant av utviklingen. Her har man hatt krav til avfallsplan og miljøsaneringsplan i 7 år og krever 60 % kildesortering. Samtidig har gjenvinningsbransjen utviklet et stadig bedre mottakstilbud. Dette har resultert i at kildesorteringsgraden er økende, og det er ikke lenger noen som stiller spørsmål ved kommunens krav. Pilestedet Park - visst går det an! Under rivingen av 16 bygninger i Pilestredet Park oppnådde man ved hjelp av god planlegging hele ca 95% gjenvinning og ca 3% ombruk. Her greide man også 80% materialgjenvinning da de nye leilighetene ble bygget. I tillegg sparte man ca på sortering av materialavfallet. Hva skal til? Bransjens velvilje er ikke tilstrekkelig, det er nødvendig at byggherrene kjenner sitt ansvar og lager like konkurransevilkår for alle. Det må settes klare miljøkrav i anbudene. Kommunene må gjøre felles front og innføre krav til avfallshåndtering og miljøsanering. Det tar tid å endre holdninger. Det er ikke bare bygg og anleggsfolk som må tenke nytt. Alle som eier bygg eller anlegg er premissgivere for gjenbruk. Avfallshåndtering i Statens vegvesen Jan Erik Lien fra Gjenbruksprosjektet tok utgangspunkt i Statens Vegvesen har som byggherre og arbeidsgiver det mål, at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade Avfallshåndtering: Statens vegvesen skal som byggherre sørge for at retningslinjer for avfallshåndtering blir fulgt av entreprenørene Ved innkjøp skal det stilles miljøkrav til produkter og leverandører Alle enheter skal vurdere det avfallet som oppstår, og gjennomføre tiltak for å redusere avfallsmengdene Alle enheter skal kildesortere for å gjenvinne mest mulig Krav om avfallsplan for arbeid som utføres i regi av Statens vegvesen Statens vegvesen skal bidra til at bruk av resirkulerte materialer innarbeides i styringssystemet Det skal stimuleres til at mest mulig av det avfallet som genereres, gjenvinnes eller gjenbrukes

15 Delprosjektet om avfallshåndtering er delt inn i følgende underprosjekt DP1-1 Revisjon av Handlingsprogram DP1-2 Avfallshåndtering og gjenbruk på prosjekt/anlegg DP1-3 Erfaringer fra revisjoner DP1-4 Oppfølging av miljørevisjonen fra 2001 DP1-5 Nasjonal handlingsplan for byggeavfall DP1-6 Forsøpling langs veg Sjekklister for gjenbruk på stedet (er under arbeid) Kan riving gjennomføres med hensyn på gjenbruk? Stiller også kommunen krav til avfallsplan? Er det prosjekter i nærheten der massene kan brukes? Er det mistanke om miljøgifter i konstruksjonen? Er konstruksjonen bygget, reparert eller har fuger fra ? Har betongen vært i direkte kontakt med eksos? Er det mistanke om høyt klorid- eller sulfatinnhold i betongen? Revisjon av håndbøker som er i gang HB 018 Vegbygging (egen rapport er laget) HB 025 Prosesskode HB 066 Konkurransegrunnlag HB 151 Styring av utbyggingsprosjekter HB 211 Avfallshåndtering i Statens vegvesen HB 214 HMS HB 221 Miljøstyring i Statens vegvesen HB 066 Konkurransegrunnlag Beskriver avfallshåndtering og gjenbruk Krav om kildesortering Krav om avfallsplan Utførende oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen Miljøpåvirkning fra vegkonstruksjoner Gordana Petkovic gjorde rede for Gjenbruksprosjektets løsningsforslag. Arbeidsrapport 01/DP2 - metodikk for miljørisikovurdering gir en oversikt over den valgte metodikken. Med i delprosjekt Miljøpåvirkning er Karina Ødegård, SINTEF Torbjørn Jørgensen, VDT Roald Aabøe, VDT Arnt-Olav Håøya, SCC Christian J. Engelsen, NBI Gijsbert D. Breedveld, NGI Gordana Petkovic, VDT Bare de ytterste rammene for forurensning er definerte: innhold av miljøgifter i farlig avfall og normverdier for jord i følsomme arealer. All forurensning er byggherrens ansvar og grensene (dvs effekt på miljøet) skal vurderes fra prosjekt til prosjekt. Dette er tidkrevende og kostbart. Derfor ønsker Gjenbruksprosjektet å definere enklere akseptkriterier for gjenbruksmaterialer. Metodikken Metodikken er en kombinasjon av ENV «Characterization of waste» og SFT 99:01 «Risikovurdering av forurenset jord». Denne kombinasjonen gir en prosedyre i 8 trinn: 1.Problembeskrivelse 2.Beskrivelse av scenario 3.Beskrivelse av materialet 4.Beskrivelse av fysiske og kjemiske forhold som påvirker utlekking 5.Modellering av utlekking fra materialet /konstruksjon 6.Validering av modellering

16 7.Konklusjon 8.Risikovurdering (iht SFt 99:01) Materialet og materialets oppførsel i en gitt scenario er definert i de første 7 trinn. Det åttende trinnet regnet ut effekten på miljøet. Ved å gjennomføre baklengs beregning iterativt, kan man regne ut tillatt innhold i materialet for at effekten på miljøet er akseptabel. Dette er et grunnlag for formulering av akseptkriteriene. Akseptkriterier For å få en håndterbar arbeidssituasjon for dem som håndterer gjenbruksmaterialer må det settes faste verdier for mottak av gjenbruksmaterialer. Et annet middel for å sikre at grenseverdier ikke overskrides kan være å sette begrensninger på enkelte bruksområder. Gjenbruksasfalt Sigmund Dørum arbeider på Teknologiavdelingen i VDT og er dessuten delprosjektleder for DP4, asfaltmaterialer. Han tok utgangspunkt i dagens situasjon med store lagre av fresemasser og flakmasser. Disse massene kommer dels som granulat fra fresing av asfaltdekker, dels fra gravevirksomhet som flak. Det gledelige er at strømmen nå har snudd, slik at det går flere tonn ut av lager enn inn. Asfaltmasser kan gjenbrukes kaldt eller varmt. Begge gjenbruksmetoder kan i praksis utføres enten med gjenbruk på stedet eller ved å kjøre det til verk først. Det finnes ca 130 mottak for asfaltmasser. Statens vegvesen eide 80 av disse fram til omorganiseringen i Så langt har vegvesenet for en stor del har mottatt massene gratis, mens private entreprenører har tatt opp mot 60 kr pr tonn for å dekke egne utgifter. Dette har medført at Statens Vegvesen opp gjennom årene har fått mesteparten av freste eller gravde masser. I forbindelse med omorganiseringen har Mesta as overtatt det meste av Statens vegvesens gamle lagre. Byggherren eier ny gjenvunnet asfalt. Det betyr at Statens vegvesen må tenke nytt når det gjelder asfaltgjenvinning. Hvor stor andel gjenbruksasfalt man anvender vil variere fra 100 % i bære-/forsterkningslag til mindre ned mot 10 % i slitelaget. Man vil normalt bruke større andel gjenvunnet asfalt ved kald gjenbruk, og mer ute på veg enn i verk. Litt avhengig av produksjonsmetode og anvendelsesområde gjøres det tester av forurensninger, korngradering, bindemiddelinnhold, steinmaterialegenskaper og bindemiddelhardhet. Varm gjenvinning er en høyverdig anvendelse av gjenbruksasfalten. I 2002 utgjorde varm gjenbruk i verk om lag 6 %, mens man ute på vegen kom opp mot 13 %. Et problem med varm gjenbruk er investeringskostnadene som krever et høyt produksjonsvolum for å kunne være regningssvarende. Hvordan få til mer varm gjenbruk For å få i gang varm gjenbruk er det en klar forutsetning at det betales leveringsavgift i størrelsesorden kr/tonn. Det bør også vurderes om det skal innføres et krav om en viss andel gjenbruksasfalt i nylagt dekke. Dette har man bl.a. gode erfaringer med i Göteborg. En bransjeordning med refusjon for varm gjenbruk er også et mulig verktøy. Frost og kjemisk nedbryting av resirkulert tilslag Synnøve Myren er student ved Oslo ingeniørhøgskole og har for tiden et kortidsengasjement for Gjenbruksprosjektet. Våren 2003 var hun med på å skrive hovedoppgave om frostbestandighet av resirkulert betong. Oppgaven hører inn under Gjenbruksprosjektet delprosjekt 3-4 «Frostbestandighet».

17 Målsetting Det overordnede målet med DP 3-4 er å komme frem til en revidert prøvemetode for frostbestandighet til resirkulert tilslag for Statens vegvesens Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser. I tillegg har sammenhengen mellom frostnedbrytingen og tilslagets materialegenskaper blitt undersøkt. Eksisterende prøvemetode er kritisert for ikke å gjenspeile det strenge klimaet i de nordiske landene, hvor det blant annet brukes tinesalter i store mengder. Bruk av salt er ikke en del av frostprøvingen, men kun gitt som et tillegg til standarden. I tillegg er det oppdaget at en av parametrene, fortørking av prøvene, var ødeleggende for frostbestandigheten.ut fra dette ble det derfor bestemt å teste ut frostbestandigheten under ulike eksponeringsbetingelser, for å se på hvilken effekt de ulike hadde på massetapet. Prøveuttak Frostbestandigheten ble testen på fem forskjellige prøveuttak, tatt ut over en periode på ca. ett år hos BA Gjenvinning. Fire av prøveuttakene var av Type 2 Blandet masse, og et av Type 1 Knust betong (jfr Kontrollrådets tekniske bestemmelser for resirkulert tilslag). Eksponeringsbetingelser Frostbestandigheten bestemt ved seks ulike eksponeringsbetingelser. Forskjellige kombinasjoner av fortørket og ikke-fortørket prøve, vannmettet og neddykket prøve og prøver der væsken som ble brukt var enten avionisert vann eller 1 % saltløsning. Forkortelser Eksponeringsbetingelser 1 F-Na-N Fortørket 1 %-NaCl-løsning Neddykket 2 F-Na-V Fortørket 1 %-NaCl-løsning Vannmettet 3 F-Na-N Ikke-fortørket 1 %-NaCl-løsning Neddykket 4 IF-Na-V Ikke-fortørket 1 %-NaCl-løsning Vannmettet 5 IF-D-N Ikke-fortørket Avionisert vann Neddykket 6 IF-D-V Ikke-fortørket Avionisert vann Vannmettet Ved å sammenligne massetapet kunne man se på hvilken effekt fortørking, neddykking, og bruk av salt hadde på massetapet. Prøvemetoden er basert på NS-EN , med ti fryse-tine sykler etter en bestemt temperaturkurve. Massetap Diagrammet viser at de prøvene som lå neddykket fikk det største massetapet. Effekten av neddykkingen ble forsterket ved fortørking og bruk av saltløsning, mens dette hadde liten effekt når prøvene bare var vannmettet. Ved regresjonsanalyser ble det funnet at høyere andel betong ga høyere massetap. Samtidig viste det seg at høyere vannabsorpsjon ga økt massetap for prøver som var testet i vannmettet tilstand.

18 Anbefalinger Bare prøvene som ble testet i vannmettet tilstand tilfredsstilte kravene til frostbestandighet gitt i NS-EN Det anbefales derfor ikke å bruke resirkulert tilslag der det ligger utsatt for frost i neddykket tilstand. Tinesalter hadde, som nevnt, liten effekt på massetapet. Videre arbeid Det var overraskende at neddykkingen hadde så stor effekt på massetapet. Det ble stilt spørsmål ved om noe av massetapet kunne komme av økt trykk i boksene når vannet ekspanderte under frysing. Vannet frøs først fra toppen av boksene, og skapte dermed trykk i boksen ved videre frysing. Ved naturlig bruk av tilslaget, vil vannet ha god plass til å ekspandere, og dette vil da ikke bli en problemstilling å ta hensyn til. For å finne ut om metallboksene har noe av skylden for massetapet, kan det testes ved å bruke elastiske beholdere, slik at vannet har mulighet til å utvide seg under frysing. Slik det nå er, er det bare vannmettede prøver som tilfredsstiller kravene til frostbestandighet, og betong lagd av resirkulert tilslag kan derfor bare brukes under drenerte forhold. Oppsummering Elisabeth Schjølberg oppsummerte konferansen. Vi har nå kommet så langt at vi klarer å håndtere teknologien - spesielt forholdene rundt kvalitet. Økonomi har mye med rammebetingelser å gjøre, men at det er knapphet på ressurser skyldes i stor grad manglende motivasjon til å følge opp. Det er viktig at byggherrene tar i bruk den kunnskap de sitter på. Dette vil gjøre at entreprenørene tar ansvar. Utfordring nå er utvikling av regelverk - og at alle aktørene forholder seg til de rammene som gjelder. Det er mange som må være seg sitt ansvar bevisst i den sammenhengen. Vi har nådd langt, men vi trenger fortsatt drivkrefter for å få gjenbruk inn i den totale tenkingen. KONTAKTINFORMASJON Gordana Petkovic TEK: Prosjektleder DP2 Miljøpåvirkning DP7 Rammeverk for gjenbruk gordana.petkovic@vegvesen.no Dag Atle Tangen TEK: Prosjektkoordinator DP8 Nye ideer, materialer og tiltak dag.tangen@vegvesen.no Øystein Myhre TEK: Prosjektsekretær oystein.myhre@vegvesen.no Jan Erik Lien UTB: DP1 Avfallshåndtering jan.lien@vegvesen.no Geir Berntsen TEK: DP3 Gjenbruksbetong geir.berntsen@vegvesen.no Sigmund Dørum TEK: DP4 Gjenbruk av asfalt sigmund.dorum@vegvesen.no Jostein Aksnes TEK: DP6 Gjenbruksvegen (E6 Melhus) jostein.aksnes@vegvesen.no Roald Aabøe TEK: DP5 Lette fyllmasser DP6 Gjenbruksvegen (E6 Klemetsrud) roald.aaboe@vegvesen.