Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Rissa Rådhus, Storsalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Ordfører LE-H Bjørnar Buhaug Varaordfører LE-SP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Orientering: Årsmelding: Årsmeldingen fremsendes som orienteringssak, da Fosen kommunerevisjon ikke er ferdig med sin gjennomgang. Administrasjonen vil gjøre en endring i forhold til fremlagte dokument, og det er korrigering av krav overfor Helsedirektoratet i forbindelse med refusjon for ressurskrevende brukere. Saken tas videre, men regnskapsmessig vil vi måtte benytte et lavere refusjonsbeløp enn kommunen mener seg berettiget til. Øvrige forslag fra revisjon om korreksjoner vil bli kommentert, og tatt inn i regnskapet for Forberedelse til fellesnemnda -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 6/16 Referatsaker til formannskapsmøte RS 7/16 Gbnr. 66/23 Hønnås Industriområde - Kartforretning/deling av grunneiendom RS 8/ Gbnr. 114/162. Rekvisisjon av kartforretning/ Søknad om deling av grunneiendom Politiske saker PS 54/15 Leksvik kommunes Næringsfond avtale med Fosen Innovasjon AS PS 25/16 Gbnr. 14/2 og 23/2, Søknad om adressetilleggsnavn PS 26/16 Hovstein Arve - Motorferdsel i utmark PS 27/16 Realfagsstrategi for Leksvik og Rissa kommuner PS 28/16 Gebyrhefte

3 -3-

4 Referatsaker -4-

5 Referatsaker -5-

6 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Kjersti Lerstad REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPSMØTE Sakens bakgrunn og innhold: Vedlagt er protokoller og referater fra politiske utvalg og interkommunale samarbeidspartnere. Protokoller som ligger i E-innsyn : - Fellesnemndsmøte Eldrerådet : - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne : - Arbeids- og administrasjonsutvalget AMA : - Komité for Næring og Miljø : - Komité for Oppvekst og Kultur : - Komité for Helse og Omsorg : - Kommunestyremøte : Rådmannens innstilling: Skriv og referater godkjennes og tas til orientering. -6-

7 Leksvik kommune Teknikk- landbruk og miljø Leksvik kommune Vinnasanden LEKSVIK Deres ref. Vår ref. Dato 13144/2016/611/2NHI GBNR. 66/23 HØNNÅS INDUSTRIOMRÅDE - KARTFORRETNING/DELING AV GRUNNEIENDOM Saksnr.: Eiendom.: Vedt,nr.: Saksb.h.: 2016/1232 Gnr: 66, Bnr: 23 34/16 NAH Virksomhetsleder Teknikk- landbruk og miljø har etter delegasjon, gitt i medhold av plan- og bygningslovens 8 og delegasjonsreglementet i Leksvik kommune, behandlet og fattet vedtak i følgende sak: Saksopplysninger: Søknaden gjelder fradeling av to parseller på Hønnås Industriområde, gbnr. 66/23. Hjellup Entreprenør AS har godkjent kjøpekontrakt på 4 dekar med opsjons på 2 dekar. Han vil benytte opsjonsretten nå, og ønsker å få fradelt ei tomt på 6 dekar. Dalberg Transport & Maskin AS har også godkjent kjøpekontrakt med kommunen. Ronny Løkken som representerer firmaet vil også benytte sin opsjonsrett nå, og vil erverve 4 dekar. De omsøkte parsellene er vist på kart. Hjellup entrepr. AS erverver område merket rødt, mens Dalberg Transport & Maskin AS erverver område merket blått. Veg fra til NTE- trafostasjon er merket gul. Postadresse Telefon Telefaks Besøksadresse E-post Internett Bankgiro -7-

8 Saksdokumenter: Delingssøknad. Kart. Kopi av kjøpekontrakter. Kopi av politisk behandling. Lovgrunnlag: Plan- og bygningslovens Planstatus Hønnås Industriområde er regulert til industriformål. Vurdering: Kjøpekontraktene med partene, er politisk godkjent. Delinga er i tråd med plansituasjonen. Rådmannen har ingen innvendinger til saken. VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 26-1, fradeles to parseller, på henholdsvis 4 dekar til Dalberg Transport & Maskin AS, og 6 dekar til Hjellup Entreprenør AS, som omsøkt. Gebyr for saksbehandling vil bli utsendt fra kommunens økonomiavdeling. Ved henvendelse til kommunen kan du få ytterligere veiledning. Med hilsen Nils Alvin Hindrum Rådgiver landbruk Eksterne kopimottakere: Dalberg Transport & Maskin AS Hjellup Entreprenør AS -8-

9 -9-

10 Leksvik kommune Teknikk- landbruk og miljø Leksvik kommune Vinnasanden 7120 LEKSVIK Deres ref. Vår ref. Dato 12036/2016/611/2NHI GBNR. 114/162. REKVISISJON AV KARTFORRETNING/ SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM TILLEGGSAREAL TIL GBNR. 114/45 Saksnr.: Eiendom.: Vedt,nr.: Saksb.h.: 2016/264 Gnr: 114, Bnr: /16 nah Virksomhetsleder Teknikk- landbruk og miljø har etter delegasjon, gitt i medhold av plan- og bygningslovens 8 og delegasjonsreglementet i Leksvik kommune, behandlet og fattet vedtak i følgende sak: Saksopplysninger: Hege Myran Bjørnebo og Frøyne Andre Lund søkte Leksvik kommune om kjøp av en parsell på om lag 170 m2 av naboeiendommen gbnr. 114/162. Leksvik kommune er eier. Kjøpekontrakten er godkjent i formannskapet sak 21/16. Saksdokumenter: Delingssøknad, datert Kart. Kopi av kjøpekontrakt Vedtak i sak 21/16 i Leksvik formannskap. Lovgrunnlag: Plan- og bygningslovens Postadresse Telefon Telefaks Besøksadresse E-post Internett Bankgiro -10-

11 Planstatus Parsellen ligger innenfor område regulert til boligformål. Vurdering: Rådmannen betrakter delingssaken som kurant, en nødvendighet for å formalisert eierskifte. Delinga er i tråd med plansituasjonen. VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 26-1, fradeles en parsell på om lag 170 m2 av eiendommen gbnr. 114/162, som tilleggsareal til boligeiendommen gbnr. 114/45, som omsøkt. Gebyr for saksbehandling vil bli utsendt fra kommunens økonomiavdeling. Med hilsen Nils Alvin Hindrum Rådgiver landbruk Eksterne kopimottakere: Hege Myran Bjørnebo / Frøyne A. Lund VAnvikvegen VANVIKAN -11-

12 Politiskesaker -12-

13 Politiskesaker -13-

14 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 242 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 54/15 Leksvik formannskap /15 LE-Komite for næring og miljø Leksvik /15 Leksvik formannskap Saksbehandler: Kai Terje Dretvik LEKSVIK KOMMUNES NÆRINGSFOND AVTALE MED FOSEN INNOVASJON AS Vedlegg 1 Avtale mellom Leksvik kommune og Fosen Innovasjon AS Sakens bakgrunn og innhold: Fosen Innovasjon AS (tidligere LIV AS) har fra starten av 2013 hatt en funksjon som saksbehandler av søknader til Leksvik kommunes Næringsfond, basert på en avtale datert Denne avtalen (forsøksavtale) opphørte , og det er ikke inngått ny skriftlig avtale etter den tid. Fosen Innovasjon AS (FI) har imidlertid hatt samme rollen også i 2014 og i Vedlagt dette saksframlegget er forslag til ny avtale gjeldende fra Avtalen omhandler to forhold: Bidrag fra Leksvik kommunes Næringsfond på kr til drift av næringshagedelen. Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2016 utgjør godtgjørelsen kr Beløpets størrelse avtales hvert år for det kommende året. Avtalen gjelder i 5 år fra Rådmannens innstilling: Leksvik kommune gir et bidrag fra næringsfondet på kr til drift av næringshagedelen. -14-

15 Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2016 utgjør godtgjørelsen kr Beløpets størrelse avtales hvert år for det kommende året. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Skrivefeil i Rådmannens innstilling: 2016 skal være Planutvalget endret opprinnelig innstilling til: Leksvik kommune gir et bidrag fra næringsfondet på kr til drift av næringshagedelen. Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2015 utgjør godtgjørelsen kr Avtalen oversendes Komite for Næring og Miljø for behandling. Ny innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Leksvik kommune gir et bidrag fra næringsfondet på kr til drift av næringshagedelen. Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2015 utgjør godtgjørelsen kr Avtalen oversendes Komité for Næring og Miljø for behandling. Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Forslag at tekst i punkt 4e i «Avtalen mellom Fosen Innovasjon As og Leksvik kommune» endres til: FI må sende søknad for støtte næringshagedelen til LK. Avtalen fornyes med 2 år med oppsigelse på 6 mnd. Årsak kommunereformen. Innstilling med endringer i tekst i pkt 4e i avtalen ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Leksvik kommune gir et bidrag fra næringsfondet på kr til drift av næringshagedelen. -15-

16 Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2016 utgjør godtgjørelsen kr Beløpets størrelse avtales hvert år for det kommende året. -16-

17 AVTALE MELLOM FOSEN INNOVASJON AS OG LEKSVIK KOMMUNE OM NÆRINGSUTVIKLING OG KJØP AV TJENESTER 1. Bakgrunn Det inngås avtale mellom Leksvik kommune (LK) og Fosen Innovasjon AS (FI) om samarbeid og utførelse av tjenester i forbindelse med næringsutviklingsarbeid i Leksvik kommune. Avtalen gjelder fra Formål LK og FI skal gjennom denne avtalen samarbeide og legge til rette for næringsutvikling og nyetableringer i Leksvik kommune. 3. FI sine forpliktelser etter avtalen: a) Følge opp og arbeide etter vedtatte strategier for næringsutvikling i kommunen i samarbeid med kommune og andre lokale og regionale samarbeidspartnere. Dette gjelder kun for deltakelse på møter og andre aktiviteter som NTFK pålegger kommunen å delta på. b) Bistå gründere, etablerere og eksisterende næringsvirksomhet i arbeid som kan gi grunnlag for ny næringsutvikling og/eller sikring av eksisterende virksomhet. c) Saksbehandle søknader om støtte fra Leksvik kommunes næringsfond. FI utarbeider innstilling til vedtak i saken som oversendes LK for behandling i henhold til delegert myndighet i kommunen. Nærmere rutiner for saksgang og gjennomføring avtales særskilt mellom partene. d) FI skal levere kvartalsvis rapport til styret for næringsfondet over status hva gjelder alle nye søknader og inneværende søknader under behandling. 4. LK sine forpliktelser etter avtalen a) Ta initiativ til og gjennomføre regelmessige møter mellom LK og FI for å sikre gjennomføring av intensjonene i denne avtalen. b) Sørge for løpende oppdatering av næringsfondets beholdning, herunder alle tilsagn og innog utbetalinger. -17-

18 c) Arbeide for at FI sikres gode rammebetingelser som en vesentlig aktør i utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Herunder arbeide for at FI sikres finansiering, støtte og andre rammebetingelser gjennom lokale, regionale og nasjonale ordninger, herunder årlige bidrag av RDA-midler og overføringer fra stat og kommune. d) Som vederlag for denne avtale ytes et årlig bidrag fra kommunens næringsfond til FI. Bidraget fastsettes etter nærmere avtale mellom partene. e) For 2016 yter LK et bidrag på kr ,- til drift av næringshagedelen i FI. I tillegg betaler LK kr ,- til saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. Godtgjørelsen for dette oppdraget avtales hvert år for det kommende året. 5. Offentlighet Dokumenter som følge av saksbehandling og oppdragsvirksomhet som FI utfører på vegne av LK omfattes av Lov om offentlighet i forvaltningen. 6. Behandling av fortrolig informasjon All sensitiv og virksomhetskritisk informasjon som medarbeidere i FI får kjennskap til som følge av denne skal behandles fortrolig. 7. Varighet og oppsigelse Avtalen gjelder i 5 år til Avtalen kan sies opp av hver av partene med en gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Leksvik, den FOR FOSEN INNOVASJON AS FOR LEKSVIK KOMMUNE Bjørn Damhaug Daglig leder Kai Terje Dretvik Rådmann -18-

19 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/14/2 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Geir Løkken GBNR. 14/2 OG 23/2, SØKNAD OM ADRESSETILLEGGSNAVN Sakens bakgrunn og innhold: Eiendom 14/2 og 23/2 er blitt tildelt hhv. Åkerliveien 22 og 24 og Rosvollveien 27 og 43 som offisielle adresser. Matrikkelforskriften 54 gir eier av gårdsbruk hjemmel til å kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. Grunneieren søker derfor om å få ta i bruk bruksnavnene «Melhus vestre» og «Rosvold vestre» som adressetilleggsnavn. Eiendommenes offisielle adresser vil da bli «Melhus vestre, Åkerliveien 22», «Melhus vestre, Åkerliveien 24», «Rosvold vestre, Rosvollveien 27» og «Rosvold vestre, Rosvollveien 43». Vurdering: Både eiendom 14/2 og 23/2 er gårdsbruk, og kravet om adressetilleggsnavn er satt frem av grunneieren. Bruksnavnene var i bruk på 1800-tallet og må derfor regnes for å være nedarvede stedsnavn. En endring i lov om stadnamn i 2015 åpner for at grunneieren selv kan fastsette skrivemåten av bruksnavnet dersom han kan dokumentere at denne skrivemåten har vært i offentlig bruk. I dette tilfellet har begge bruksnavnene en skrivemåte som er registrert i et offentlig register matrikkelen. Skrivemåtene kan derfor godtas. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21 fattes følgende vedtak: Eiendom 14/2 tildeles Melhus vestre som adressetilleggsnavn. Eiendom 23/2 tildeles Rosvold vestre som adressetilleggsnavn. -19-

20 -20-

21 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: K01 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 26/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Asgeir Hektoen HOVSTEIN ARVE - MOTORFERDSEL I UTMARK Sakens bakgrunn og innhold: Arve Hovstein er eier av hytte ved Fjellvatna og holder på med renovering og utbygging jfr byggetilatelse gitt av Leksvik Kommune saksnr PS24/12. Prosessen har tatt lengre tid enn vente pga av vanskelige kjøreforhold tidligere vintre og det beregnes å bruke inntil 3 sesonger til før ferdigstillelse. I tillegg er søkerens og konas alder hhv. 76 og 70. Det er nødvendig å frakte mye materialer og utstyr i forbindelse med arbeidet. A. Hovstein søker derfor om tillatelse til å kjøre materialer og utstyr i til hytta med snøscooter. Kjøringen skal foregå fra Hovsteinan til Fjellvatna. Søknaden behandles etter 6 i lov om motorferdsel i utmark. Vurdering: Vurdering etter lov om motorferdsel i utmark Formålet med Lov om motorferdsel i utmark er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) etter skriftlig søknad kan gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen -21-

22 fremdeles er til stede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Området hvor transporten skal foregå ligger i et område hvor viltet er kartlagt. Artsdatabanken er sjekket, og det er ikke registrert noe spesielt i det aktuelle området. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det foreligger ingen risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet gjennom denne aktiviteten. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Aktiviteten vil ikke ha negative virkninger på økosystemet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Ikke aktuelt. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering etter kommunale retningslinjer Kjøring i oppkjørte skispor er ikke tillatt. Kjøringa bør kun skje i nærheten av slike preparerte spor. Punkt 2.6 i kommunale retningslinjer regulerer kjøreperiode og tidsrom for snøscooterkjøring: Kjøreperioden for snøscooter varer fram til og med Det er kjøreforbud mellom kl og kl på alle dager, og mellom kl og kl på søn- og helligdager. Tyngre transportoppdrag kan utføres mellom kl og kl i perioden 20. mars 30. april. 2.påskedag kan kjøringa starte kl Kjøring skal i hovedsak foregå etter faste traseer, angitt på kart som legges ved dispensasjonsbrevet. Transport til hytter skal skje etter korteste veg fra disse traseene. Oppsummering: Transport med snøscooter er det som gir minst skader i terrenget. Ut fra dette er det ikke sannsynlig at det vil oppstå skader eller ulemper for natur og miljø, eller andre mennesker i området. På denne bakgrunn foreslås at søknaden innvilges. -22-

23 Rådmannens innstilling: Leksvik kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Arve Hovstein om dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for transport av materialer til hytte ved Fjellvatna. Transporten skal foregå fra Hovsteinan til Fjellvatnet. 2. Kjøringen skal foregå aktsomt overfor naturen, planter og dyr og mennesker. 3. Kjøring i oppkjørte skispor er ikke tillatt. Kjøringa bør kun skje i nærheten av slike preparerte spor. 4. Kjøreperioden for snøscooter varer fram til og med Det er kjøreforbud mellom kl og kl på alle dager, og mellom kl og kl på søn- og helligdager. Tyngre transportoppdrag kan utføres mellom kl og kl i perioden 20. mars 30. april. 2.påskedag kan kjøringa starte kl Alle grunneiere skal gi skriftlig tillatelse til kjøringen. Tillatelsen gjelder fram til 30. april Vedtaket er fattet i medhold av 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Søknaden er også vurdert etter Naturmangfoldloven. -23-

24 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: A00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 27/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes REALFAGSSTRATEGI FOR LEKSVIK OG RISSA KOMMUNER Vedlegg 1 Realfagsstrategi Leksvik og Rissa kommuner Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyrene vedtok høsten 2014 at Leksvik og Rissa kommune sammen skulle søke om å bli realfagskommuner. Søknad ble sendt, og vi ble deretter invitert til å delta i ordningen. Det er jobbet med en strategi for Realfagssatsingen, og den er videre blitt endret etter rådgiving fra udir. I den første delen av prosessen ble dette gjort sammen med enhetsledere og rektorer i begge kommunene. I fortsettelsen er det satt ned en arbeidsgruppe, bestående av folk fra barnehager, skoler og administrasjon i begge kommunene, som sammen har jobbet fram en Realfagsstrategi som nå må vedtas politisk. Vurdering: Realfagsstrategien som er arbeidet fram fanger opp de ønsker og behov som er kommet fram i den første delen av prosessen. Den tar høyde for at kommunene har forskjellig utgangspunkt og videre at man har behov for forskjellig innsatsområde i arbeidet fra begynnelsen av, men målene for satsingen er felles. Rådmannens innstilling: Leksvik og Rissa kommune vedtar Realfagsstrategien som fremlagt. -24-

25 REALFAGSSTRATEGI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommuner

26 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder... 4 Lærende nettverk... 5 Medspillere... 5 Oppfølging og evaluering

27 Bakgrunn Leksvik og Rissa kommuner søkte om å bli realfagskommuner på bakgrunn av felles kommunestyrevedtak i de to kommunene, med ønske om å bli realfagskommuner sammen. Resultater innenfor realfagene, viser at begge kommunene har utfordringer og forbedringspotensial. En evt kommunesammenslåing vil gjøre det naturlig å jobbe sammen om denne satsingen. En arbeidsgruppe for realfag er satt ned, og man ser muligheter og potensiale i det å videreutvikle den helhetlige tankegangen og bevisstgjøring i det arbeidet som gjøres i barnehagene og skolene i de to kommunene. Forankring Strategien forankres politisk ved at utvalg og kommunestyrer (fellesnemnd) blir orientert om arbeidet knyttet til Leksvik og Rissa kommuner som realfagskommuner. Komiteen/Hovedutvalg for Oppvekst informeres om innholdet i strategien på et overordnet nivå. Lokal realfagsstrategi skal inngå som en naturlig del i de lokale planene for utvikling av barnehager og skoler. Lokal forankring skal også skje gjennom at lokale forhold utnyttes i forbindelse med barnehagenes og skolenes arbeid med realfag. Dette innebærer bl.a. samarbeid med næringslivet og videregående skole. Hovedmål Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. I barnehagen og skolen skal barn og unge møte et realfaglig innhold som betyr noe for livene deres her og nå, og som gir relevant kompetanse for videre studier og et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Barn og unge skal få være utforskere i sin egen hverdag og erfare nytten av å bruke fagkunnskap og teknologi til å løse stadig mer avanserte problemer og oppleve gleden ved å finne tilfredsstillende svar. De skal forstå realfagenes sentrale begreper og sammenhenger, bruke sin kompetanse til å tilegne seg mer kunnskap og oppnå gode resultater for seg selv og i samarbeid med andre. (jfr Tett på Realfag) I våre to kommuner vil disse målene stå sentralt: Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Barnehagelæreres og læreres realfagskompetanse, både faglig og didaktisk, skal heves for å styrke barn og unges utvikling og læring i realfag. -27-

28 Hovedmålgrupper Vi vil i begynnelsen ha hovedfokus på barnehager og barnetrinn, da vi ser det naturlig å starte med de yngste barna for å bygge grunnlag for kompetanse og arbeidsmetoder nedenfra. I tillegg har de eldste elevgruppene en del andre satsingsområder som de jobber med, og har derfor ikke nok tid til å jobbe grundig med dette foreløpig. Ungdomstrinn blir koblet på etter hvert. I Leksvik er alle barnehagene, både kommunale og private, og begge skolene med fra starten av. Ungdomsskolene i Leksvik deltar sammen med videregående skole og Matematikkbølgen i en matematikksatsing. I Rissa får alle barnehagene tilbud om å delta, men de private barnehagene kan velge å si nei. Alle skolene deltar med sine barnetrinn. Innsatsområder Personalet i barnehage og skole må ha en bred kompetanse og stor kunnskap i arbeidsmåter og strategier de kan velge mellom. Dette for å styrke barn og unges læring i realfag. Våre innsatsområder for realfagssatsingen fremover skal være: Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne For å oppnå dette vil dette bli vektlagt: Oppleve realfag på en «annen» måte, «ufarliggjøre» faget for barn og voksne Utforskende læring, som gir meningsfulle opplevelser og bygger på tidligere kunnskap og erfaring. > Mål: Barn, elever, foreldre og personalet skal få positive opplevelser og bli fortrolige med faget. Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Personalet i barnehage og skole skal bidra til at barn og elever lærer å eksperimentere, systematisere, iaktta og undre seg. Bruke begreper for å beskrive og samtale om fagområdene. Bevisst bruk av realfaglige begreper som de gjenkjenner på tvers av barnehage/skole. Ser og forklarer sammenhengen mellom begrep som benyttes i forskjellig opplæringsstadier; ny kunnskap bygger på tidligere erfaring og kunnskap. > Mål: Personalet i barnehage og skoler har en felles begrepsforståelse og et begrepsapparat som blir bevisst brukt sammen med barna/elevene. -28-

29 Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Vi opplever at det allerede finnes mye god praksis i kommunene, noe vi vil dra veksler på. Kartlegge allerede eksisterende praksis som benyttes i forbindelse med opplæring innenfor realfag. Strukturere og videreutvikle allerede eksisterende praksis, og bevisstgjøre bruken av denne; bevisstgjøring rundt bruk av realfagsrelaterte begreper i hverdagsspråket og samtalen > Mål: Barn/elever og voksne får et naturlig forhold til realfagsbegreper, og barn/elever får øvelse i å bruke disse begrepene i dagligtalen. Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Kompetanseutvikling er barnehage- og skoleeiers ansvar. Eier må motivere og gi mulighet for kompetanseheving innenfor barnehage og skole. Samtidig finnes det ansatte i kommunen, som kan brukes som ressurspersoner. Prioritere og legge til rette for at personale i barnehage og skole tar etterutdanning innenfor realfag Ressurspersoner i barnehager og skoler skal være med å heve hverandres kompetanse, ved å delta i nettverk, og spredning i egen organisasjon. > Mål: Flere elever hever sine resultater med færrest mulig elever på lavere nivå i nasjonal prøve for regning. I tillegg øke resultatene ved utgang av grunnskole, og gi et godt grunnlag for at flest mulig elever gjennomfører videregående opplæring. Realfagsatsingen skal være tema på rektor- og styrermøtene for å informere om arbeidet, og samtidig holde trykket oppe. Lærende nettverk Skolene i Rissa kommune har innarbeidet dette som arbeidsmetode, og har god erfaring med det. Skolene og barnehagene i Leksvik kommune og barnehagene i Rissa kommune må ha en innføring/opplæring i Lærende nettverk. Det vil deretter bli opprettet lærende nettverk innenfor hensiktsmessige områder på tvers av enheter. Nettverkene følges opp av personer i arbeidsgruppen for Realfagssatsingen. Medspillere Utdanningsdirektoratet i forbindelse med oppfølging av Realfagskommune NTNU bidrar inn mot Arbeidsgruppe og nettverk Matematikksenteret, Naturfagsenteret vil være faglige støttespillere med sine nettressurser som kan benyttes. Matematikkbølgen som faglig ressurs og støttespiller -29-

30 I dette arbeidet har vi som mål å få til et godt samarbeid mellom forskjellige aktører innad i egen kommune, og på tvers av kommunegrensene (etter hvert i den nye kommunen). Videre er det viktig å få til et samarbeid med næringslivet i kommunene. Oppfølging og evaluering For å foreta justering underveis, er det nødvendig med et kunnskapsgrunnlag og en evaluering. Her vil bl.a. dette benyttes for å innhente kunnskap om «tilstanden»: Evaluering av nettverksarbeidet Vurdering av nettverkssamlinger i rektor/styrer-møter Elevresultater kartlegge utviklingen Foreldreundersøkelsen Ståstedsanalysen for barnehage og skole > Realfag som tilleggstema Dette gir grunnlag til å gjøre en vurdering med tanke på evt endring av den kursen som realfagsstrategien peker ut, og hvorvidt tiltak fungerer. Barnehage-eier/myndighet og skoleeier skal være tett på det arbeidet som gjøres ute i virksomhetene. Vurdering som gjøres på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget, skal presenteres for politikerne slik at de aktivt kan delta i drøftinger om videre prioriteringer innenfor arbeidet. Realfagsstrategi skal synliggjøres i de lokale Årsplanene. -30-

31 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Leksvik kommunestyre /16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Antonius Bruheim Markakis GEBYRHEFTE 2016 Vedlegg 1 Gebyrhefte 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Administrasjon har utarbeidet hefte for nye avgifter og gebyrer i kommunen. Saksframlegg er i revidert utgave siden sist kommunestyremøte. Rådmannens innstilling: Leksvik kommunestyre vedtar gebyrhefte for LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Leksvik kommunestyre /16 Leksvik formannskap

32 Saksbehandler: Antonius Bruheim Markakis GEBYRHEFTE 2016 Vedlegg 1 Gebyrhefte 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Administrasjon har utarbeidet hefte for nye avgifter og gebyrer i kommunen. Saksframlegg er i revidert utgave siden sist kommunestyremøte. Rådmannens innstilling: Leksvik kommunestyre vedtar gebyrhefte for

33 Leksvik kommune Prisliste 2016 KOMMUNALE AVGFTER OG GEBYRER 1-33-

34 Innhold 1.BYGG, BO, PLAN, KART Gebyr for bygge-, plan- og delingssaker Gebyr for arbeider etter matrikkelloven Oppretting av grunneiendom og festegrunn Grensejustering Punktfeste Arealoverføring Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt, eller klarlegging av rettigheter Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppmåling av uteareal på eierseksjon Registrering av jordsameie Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Privat grenseavtale Urimelig gebyr Betalingstidsbestemmelser Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Utstedelse av matrikkelbrev Konsesjonssaker Vannforsyning Tilknytningsgebyr Årsgebyr Kloakk Tilknytningsgebyr Årsgebyr Feiing Renovasjon

35 1.8 Slamtømming HELSE OG OMSORG 23 Husleiesatser for kommunale utleieboliger, trygdeboliger og omsorgsboliger 23 Egenbetaling for pleie- og omsorgstjenester 25 Betalingssatser Leksvik helsestasjon- tjenester som ikke vederlagsfrie i henhold til lov og forskrift BARN OG SKOLE Barnehageopphold Moderasjonsordning Søskenmoderasjon Oppsigelse av plass Skolefritidsordningen Egenbetaling til kulturskolen Leie av skolens lokaler etter skoletid fra UTLEIESATSER FOR LEKSVIKHALLEN IDRETTSHALLEN MINIATYRSKYTEBANEN 35 5.PRISER FOR KOPIERINGSTJENESTE 35 Tilleggsinformasjon og eventuelle feil og mangler 36 1.BYGG, BO, PLAN, KART 1.1 Gebyr for bygge-, plan- og delingssaker Det beregnes ikke merverdiavgift på disse gebyrene. Det beregnes tilleggskostnader for og delingssaker. Gebyr i medhold av 33-1 i Plan og bygningsloven

36 BYGGESAKSBEHANDLING Gebyrregulativ i byggesaksbehandling i hht. plan- og bygningslov 1. Bygge-, meldings- og tiltakssaker etter plan og bygningslov 20-1 (ett- trinns behandling) a. Nybygg enebolig u/ sekundærleilighet b. m/sekundærleilighet c. Nybygg tomannsbolig/rekkehus, pr. boenhet <= 75 m2 BRA Nybygg tomannsbolig/rekkehus, pr. boenhet > 75 m2 BRA d. Hytter/fritidshus < = 75 m2 BRA Hytter/fritidshus > 75 m2 BRA e. For andre kategorier nybygg - herunder uthus, garasjer, drivhus, tilbygg, påbygg, underbygg, hovedombygging, skur o.l Bruksareal inntil 50 m² m² m² m² m² m² m² Over 1000 m² pr. 100 m² f. For behandling/kontroll av tiltak etter pbl. som ikke kan måles i grunnflate, samt forstøtningsmur, innhegninger, bruksendring, riving etc g. For behandling av skilt og reklameinnretninger, jfr. pbl 20-1 i) h. Søknad om mindre tiltak på bebygd eiendom, jfr. pbl a), for driftsbygninger i landbruket, jfr. pbl b) og midlertidig/ transportable bygninger eller anlegg, jfr. pbl 20-2 c). Min. 25% av satsene etter pkt. 1e i. Andre mindre tiltak etter pl&bl 20-2 d) Bygge- og tiltakssaker to-trinns behandling. a. Søknad om rammetillatelse, % av gebyrene beregnet under pkt % b. Søknad om igangsettingstillatelse, % av gebyrene beregnet under pkt % 3. Utslippssaker Viser til pkt. 3.0 under gebyrregler for behandling av plansaker

37 4. Søknad om endring av tillatelse 50 % av opprinnelige gebyr ved vesentlig endring 25% av opprinnelig gebyr ved mindre endring 5. Utstikking av tiltak og ajourføring av kartverk a. Bebygd areal (BYA): Inntil 50m² m² m² b. Tiltak med bebygd (BYA) over 500 m² samt tiltak etter pbl 20-1og 20-2 som ikke kan måles i grunnflate men som skal kartfestes. Gebyr etter anvendt tid i hht. regulativ for kart- og oppmåling. Minimum Godkjenning av foretak For behandling av søknad om ansvarsrett etter PBl s 22-3 betales et gebyr 6.1 For en faglig leder og en funksjon 770 For å kunne gis ansvarsrett må foretaket enten ha sentral godkjenning eller lokal godkjenning. For behandling av søknad om lokal godkjenning av foretak etter PBL's 22-3 betales et gebyr: 6.2 For første gangs søknad med en faglig leder og en funksjon Tillegg for hver faglig leder Tillegg for hver søkte funksjon Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen/ulovlig igangsatt byggearbeid. Gebyr kan utstedes til tiltakshaver og/ eller et eller flere ansvarlig foretak i saken a. Tillegg for åpenbart mangelfull søknad b. Ved igangsatt arbeid før søknad er innsendt/behandlet/godkjent betales et tillegg beregnet etter anvendt tid, pr time 680 c. Ved igangsatt arbeid som er i strid med PBL betales et tillegg, beregnet 5-37-

38 etter anvendt tid pr time 680 Ved overtredelse kan det ilegges overtredelsesgebyr i medhold av byggesaksforskriftens kap Kontroll av pipe 9. Tidspunkt for innbetaling Gebyr ihht. pkt. 1-7 skal innbetales innen 14 dager etter at vedtak er fattet og regning er utstedt. Ved avslag skal det betales fullt gebyr. Dersom saken trekkes før vedtak er fattet, skal det betales 50% av beregnet gebyr Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på søknadstidspunktet 10. Reduksjon av gebyr ved sein saksbehandling. Behandlingsfristene går fram av byggeforskriften kap 7. Blir fristene oversittet skal det tilbakebetales 25% av beregnet gebyr pr oversittet uke. 11. Gebyr for tilsyn inngår i gebyrsatsene over og utgjør ca. 10 % PLAN- OG DELINGSSAKER 1. Søknad om deling jfr. PBL s 20-1 m) 1.1 Saksbehandlingsgebyr jfr. PBL's 21-m for behandling av søknad om opprettelse av ny grunneiendom og grensejustering i reg. område betales pr. søknad Saksbehandlingsgebyr jfr. Jordloven/Skogbruksloven Sentralt fastsatt (Deling/omdisponering/veiplanlegging) 1.3 Eierseksjonering nytt fra 2005) Behandling av søknad om seksjonering, pr. enhet

39 1.4 Dispensasjon i forbindelse med behandling av byggesak eller delingssak. Behandling av dispensasjonssaker som krever ekstern høring Behandling av dispensasjonssøknad som ikke krever høring Spesielle bestemmelser: Kommunen kan i særlige tilfeller finne det nødvendig å rekvirere sakkyndige for å gjennomføre stikkprøvekontroll, jfr. PBL`s ledd Gebyr betales tilsvarende medgåtte kostnader. PLANGEBYRER 2.0 Behandling av regulerings- og bebyggelsesplaner m.m. a. Private planer Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver b. Kvalitetskrav: For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at det kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. c. Fritak for gebyr / reduksjon av gebyr Følgende planområder er fritatt for gebyr: Spesialområde bevaring, grav- og urnelunder, friluftsområder, naturvernområder og fareområder. Friområder for den del som ikke skal bebygges d. Reduksjon av gebyr ved sein saksbehandling: 7-39-

40 Behandlingsfrister iht. byggesaksforskriftens 7-1 skal overholdes for å innkreve fullt behandlingsgebyr. 1.gangs behandling av privat reguleringsforslag skal være behandlet innen 12 uker etter at forslaget er kommet inn. Kommunestyret skal behandle planforslag innen 12 uker etter siste behandling i det faste utvalg for plansaker. Dersom nevnte behandlingsfrister oversittes skal regulanten tilbakebetales 10% av det totale gebyrkravet pr. oversittet uke e. Kulturminner: I forbindelse med innlevering av private reguleringsplaner må det for hver plan avtales mellom tiltakshaver og kommunen hvem det er som skal betale eventuelle arkeologiske undersøkelser / utgravninger f. Planforslag fra offentlige etater utenfor kommunen: Offentlige etater betaler 50% av fullt gebyr for behandling av planer. som krever kommunal godkjenning. Det forutsettes at etaten foretar og bekoster nødvendig annonsering 2.1 Gebyr ved forhåndskonferanse / prinsippsøknad plan Beregningsgrunnlag Gebyrberegning skjer etter arealet av planområdet slik det fremmes til behandling i kommunen med fradrag for areal til arealkategorier nevnt i regulativets pkt.2.0 c. Dersom kommunen ved behandlingen på eget initiativ gjør tillegg eller fradrag i planarealet, gir dette ikke grunnlag for å endre gebyret Merarbeid ved gjentatte justeringer / endringer Gebyret skal beregnes etter medgått tid, dersom forslagsstiller under forberedelsen av en sak, foreslår gjentatte justeringer eller endringer, slik at dette fører til merarbeid i saksbehandlingen Timepris

41 2.4 Gebyrsatser reguleringsplaner Gebyret er todelt og består av et grunngebyr og et tilleggsgebyr for bebyggelse Grunngebyr etter planområdets areal: For areal under 5 daa For areal fra 5-15 daa For arealer over 15 daa, økes gebyret for hvert påbegynt daa med Tilleggsgebyr for bebyggelse Hvor ny bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver 100 m² tillatt utnytting (iht. planens beregningsmåte) betales: 140 Maks. tilleggsgebyr for bebyggelse settes til Endret gebyrberegning Innenfor regulert område Mindre vesentlig endring av flate-, detaljert regulerings- og bebyggelsesplan (av satsene under pkt ) 50 % Endring av reguleringsbestemmelser Vesentlige reguleringsendringer betales iht. vanlig sats jf. pkt Avvisning av planforslaget Dersom det faste utvalg for plansaker avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Avvisningen ved: 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, reduksjon 50 % 2. gangs behandling Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, skal gebyret ikke tilbakebetales 2.7 Bearbeidingsgebyr for analoge- og semidigitale planer som må oppgraderes til fulldigitale planer i henhold til SOSI-standarden For analoge planer som ikke er utarbeidet digitalt kreves i tillegg 9 til planbehandlingsgebyret et tillegg på 30 % av samlet saksbehandlings- -41-

42 og arealgebyr for heving av den analoge planen til en digital plan i henhold til SOSI-standarden og SOSI-NIVÅ 4. For digitale planer som er utarbeidet etter norm i AutoCad/ Novapoint. men som ikke er i henhold til SOSI-standarden og SOSI-NIVÅ 4, kreves i tillegg til planbehandlingsgebyret et tillegg på 10 % av samlet saksbehandlings- og arealgebyr for heving av den digitale planen slik at den blir i henhold til SOSI-standarden og SOSI-NIVÅ 4. Bearbeidingsgebyret skal ikke overstige kr: Minimumsgebyr kr: Tekniske planer Plan og bygningslov kap. 18 og 20 Planer som ikke kommer til utførelse gir ikke grunnlag for endret gebyr. Gebyr for behandling og godkjenning av tekniske planer. Mindre anlegg Gebyr for større tekniske planer For planer hvor eksterne veg-, vann- og avløpsanlegg fram til tomteområdet inngår, betales et tilleggsgebyr på 50 % For rene veg-, vann- og avløpsanlegg betales etter medgått tid. Timepris Ufullstendige tekniske planer. Ved ufullstendig planer belastes for medgått tid for merarbeidet til saksbehandler etter en timepris 650 Minstebeløp Forurensningssaker (jfr. Forurensningslovens 52a.) Søknad om utslippstillatelse (enkeltutslipp) < 15 PE Søknad om utslippstillatelse (større utslipp) PE

43 1.2 Gebyr for arbeider etter matrikkelloven Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 5001 m² økning pr. påbegynt daa kr areal over 100 daa, jf. matrikkelforskriften 42 uten oppmåling (kontorforretning) kr med oppmåling tillegg pr. punkt kr

44 1.2.2 Grensejustering Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr areal fra m² kr Punktfeste Punktfeste uten oppmåling (kontorforretning) kr Punktfeste med oppmåling kr Arealoverføring Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr

45 areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 5001 m² økning pr. påbegynt daa kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For 1 punkt kr For 2 punkter kr For 3 punkter kr For 4 punkter kr Videre økes gebyret pr. punkt med kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt, eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid

46 1.2.6 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Må det foretas oppmålingsforretning, betales gebyr etter tabell Ved bare matrikkelarbeidet faktureres etter medgått tid Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon, etter tabell Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Samme forhold som for matrikkelenhet med fullført oppmålingsforretning. Oppmålingsforretning må gjennomføres innen 3 år. Det henvises for øvrig til matrikkelforskrift Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 0, 0 og Privat grenseavtale Gebyret fastsettes etter medgått tid Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr

47 Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Betalingstidsbestemmelser Gebyret skal betales til kommunen etter fakturering fra oppmålingsleder. Gebyret kreves inn etterskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 230 Matrikkelbrev over 10 sider kr Konsesjonssaker 1.4 Vannforsyning Tilknytningsgebyr Gebyrer for tilknytning til vannforsyning fra Vanvikan vassverk. Merverdiavgift kommer i tillegg til de enkelte satser. 15 Behandling av konsesjonssøknad er kr

48 Pkt. 1.0 Tilknytningsgebyr 1.1 Eiendommer i utbyggingsområder hvor det er innbetalt for opparbeidelse av interne permanente tekniske anlegg, eller bygd anlegg i samsvar med forskriftene for spredt bolig- og fritidsbebyggelse som ikke er eldre enn 10 år Boliger, eneboliger, første leilighet kr ,- Tillegg for flere leiligheter pr. leilighet kr ,- Tillegg for hybelleilighet pr. leilighet under 50 m 2 BA kr 7.548,- Fritidsboliger og hytter kr 7.548, Næringsbygg, servicebygg, forretningsbygg og kontorbygg kr ,- med bruksareal BRA under 200 m 2 og inntil 1 leilighet Tillegg for flere leiligheter som under pkt pr. leilighet kr , Større bygg over 200 m 2 BRA kr/m 2 95,- inntil 400 m 2 pr. m 2 over 200 For overskytende areal inntil 1000 m 2 kr/m 2 56,- og for areal utover 1000 m 2 kr/m 2 28, Grunngebyr gårdsbruk med inntil 1 leilighet kr ,- Tillegg for flere leiligheter pr. leilighet kr ,- 1.2 Eiendommer utenfor utbyggingsområde hvor det ikke er innbetalt for opparbeidelse av interne permanente tekniske anlegg, eller er bygd anlegg i samsvar med forskriftene for spredt bolig eller fritidsbebyggelse, men som er eldre enn 10 år Grunngebyr bolig kr , Grunngebyr gårdsbruk med inntil i leilighet kr ,- Tillegg for flere leiligheter. Pr. leilighet kr , Grunngebyr fritidseiendom kr , Fradrag som kompensasjon for egne kostnader avhengig av avstand fra tilknytningspunkt på ledningsnettet til eiendommens nærmeste tilknyttede hus Det gis ikke fradrag for de første 100 m jordgrøft eller de