Studieplan for Bachelor i rettsvitenskap

Transkript

1 Studieplan for Bachelor i rettsvitenskap Stavanger, januar 2011

2 Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogramkode: B-? Studiepoeng : 180 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Handelshøgskolen ved UiS Etter endt studieprogram forventes det at studenten skal ha grunnleggende forståelse for rettssystemet og juridisk metode være i stand til å finne frem til juridiske spørsmål og kunne analysere praktiske og teoretiske rettsspørsmål på grunnlag av etablert juridisk metode ha kunnskap om sentrale deler av norsk rett og om utvalgte deler av internasjonal rett ha utviklet evnen til faglig samhandling med andre, til rettspolitisk tenkning og til formidling av faglig innsikt kunne identifisere og løse juridiske problemer innen nye fagområder Introduksjon Samfunnet er preget av økende rettsliggjøring og økt grad av internasjonalisering. Det er et økende behov for juridisk kompetanse på en rekke samfunnsområder; i offentlig forvaltning, i privat næringsliv og i organisasjoner. Studieprogrammet bidrar til å dekke et behov for juridisk kompetanse i privat og offentlig administrativ virksomhet utenfor rettsapparatet og rettshjelpsordninger. Bachelorprogrammet i rettsvitenskap har to fordypningsretninger: A) Fordypning i Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse- og sosialrett Her vil man vektlegge emner som: Retten til helse- og sosialhjelp Autonomi og tvang i helse- og sosialomsorgen Sosiale menneskerettigheter og velferdsstat B) Fordypning i Næringslivjuss Her vil man ha anledning til å særlig gå inn på: Selskapsrett Skatterett Bedriftsøkonomi Innpassing / - overgangsordninger: Studenter med eksamener i juridiske emner fra andre utdanningsinstitusjoner kan, etter opptak til bachelorprogrammet i rettsvitenskap, søke innpass for disse eksamenene ved Universitetet i

3 Stavanger. Søknaden leveres ved semesterstart, og må dokumenteres med karakterutskrift og emnebeskrivelser/fagplan. Hver søknad blir behandlet individuelt. Arbeids- og undervisningsformer I dette studieprogrammet blir det brukt varierte arbeidsformer som forelesninger, seminar, gruppearbeid, oppgaveskriving og oppgavegjennomgang. I flere av emnene stilles det krav om obligatorisk skriftlig arbeid før studenten kan melde seg opp til eksamen. Se emneomtale av hvert enkelt emne. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtalen for det enkelte emnet for å få nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Bachelorprogrammet i rettsvitenskap er ikke et åpent studium. Enkelte emner i studiet er likevel åpne for privatister. Hvilke emner dette gjelder, framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Annen informasjon Alle emner benytter den elektroniske læringsportalen It's learning for kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg mm. Det innebærer at studentene har tilgang på undervisningsmaterialet uansett hvor de befinner seg så lenge de har internettilgang. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Kvalifikasjoner Bachelorprogrammet i rettsvitenskap retter seg mot yrkesutøvelse innen privat næringsliv, kommunal og statlig forvaltning og innen organisasjonslivet. av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SVfakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Studenter med opptak på bachelorprogrammet i rettsvitenskap har muligheter for utvekslingsopphold i 3. studieår. Kontaktinformasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS. Telefon: E-post: post@uis.no

4 Emneplan for studenter med opptak høsten år 2. år 3. år Høst Ex phil (10) Norske og internasjonale rettslige institusjoner (15) Kontraktsrett II (15) Ex fac (10) Forvaltningsrett I (10) Forvaltningsrett II (15) Juridisk metode II (10) rettshistorie (5) Vår Familie- og barnerett (10) Erstatningsrett (10) Kontraktsrett I (10) Arbeidsrett (10) Juridisk metode I (10) Internasjonale menneskerettigheter (10) Studenter kan velge mellom 2-fordypningsområder: - Næringslivsjuss: Selskapsrett, Skatterett, Bedriftsøkonomi - Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse- og sosialrett. Emnebeskrivelser Ex. Phil (Examen philosphicum) Emnenavn SVEXPHIL Exphil/examen philosophicum. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter endt studium skal studentene kunne dokumentere: - kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi - kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier - kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn. - evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi - evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner

5 - forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart Innhold Arbeidsformer Emnet består av to hoveddeler: Teoretisk filosofi og praktisk filosofi. Del 1: Teoretisk filosofi Kurset er en innføring i grunnleggende filosofiske begreper og teorier om virkelighet, kunnskap, vitenskap, forståelse og språk. Herunder belyses sentrale kunnskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske problemstillinger. Kurset har både et historisk og systematisk perspektiv. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen bachelorprogrammet i øvrig. Del 2: Praktisk filosofi: Etikk og politisk filosofi Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen bachelorprogrammet i øvrig. Forelesninger. Seminarer. Arbeidskrav/oblig. Aktivitet 1. Studiespørsmål i teoretisk filosofi 2. Gruppesamtaler i praktisk filosofi Ad 1: Hver student plikter å besvare 75% av studiespørsmålene knyttet til teoretisk filosofi. Ad. 2: Hver student plikter å delta på 75% av gruppesamtalene knyttet til praktisk filosofi. Studentene skal skrive én semesteroppgave (eksamensoppgave) i tilknytning til én av emnets to hoveddeler. Oppgavens lengde skal være 3000 ord (+/- 10 %). Et oppgavesett vil foreligge og bli gjennomgått av faglærer i begynnelsen av semesteret. Frister for innlevering kunngjøres på It s learning/studentweb. Det tas forbehold om enkelte justeringer av pensumlisten, slik at endelig pensum vil foreligge ved emnets oppstart. (*) = Inngår i kompendium Teoretisk filosofi (170 sider) Skirbekk, G. og Gilje, N. (2007) "Kap 3 (utdr.).", "4 (utdr.).", "Kap 9 (utdr.).", "Kap 12 (utdr.).", "Kap 14 (utdr.)" og "Kap 21 (utdr.)". I Filosofihistorie. Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s.48-63, s , s , s , s , s Thomassen, Magdalene (2006) "Kap 2" - "Kap 4" og "Kap 6 (utdr.)". I Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS, s og s Praktisk filosofi: Etikk og politisk filosofi (170 sider)

6 Johansen, K. E. og A. J. Vetlesen (2005)"Kap 5 (utdr.)." - "Kap 7", "Kap 9" og "Kap 12". I Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget AS, s , s og s Skirbekk, G. og Gilje, N. (2007) "4 (utdr.).", "kap 13 (utdr.).", "Kap 14 (utdr.)" og "Kap 22". I Filosofihistorie. Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s , s , s og s Thomassen, Magdalene (2006) "Kap 1 (utdr.)." og "Kap 6 (utdr.)". I Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS, s og s * Lavik, T. og Fjørtoft, K. (2008) "Kap 9", "Kap 10 (utdr.).", "Kap 11". I Filosofi for samfunnsvitere. Oslo: Universitetsforlaget AS, s , s , s * Rachels, J. og Rachels, S. (2007) "Kap. 11: Feminisme og omsorgsetikk". I Moralfilosofiens elementer. 5. utg. Bergen: Fagbokforlaget AS, s Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. EXFAC/Juridisk forprøve Emnenavn Juridisk forprøve. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten - kunne redegjøre for en prinsipiell forståelse for forholdet mellom rett og samfunn, herunder

7 redegjøre for de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet forklare sammenhengen mellom norsk og internasjonal rett redegjøre for rettsstatens ide, sentrale prinsipper og verdigrunnlag redegjøre for hvordan retten fungerer i et samfunn redegjøre for hva som kjennetegner rettsanvendelse drøfte prinsipielle sider ved rettsutviklingen i et samfunn drøfte spørsmål knyttet til rettens legitimitet - kunne formidle denne forståelsen på en selvstendig, balansert og nyansert måte, både muntlig og i en strukturert skriftlig fremstilling - kunne redegjøre for grunnleggende juridisk metode - kunne forklare hva et rettsspørsmål er - kunne søke etter juridisk kunnskap på egen hånd, både elektronisk og gjennom bruk av bibliotek - kunne bidra aktivt i diskusjoner om samspillet mellom rett og samfunn Innhold Arbeidsformer Juridisk forprøve er en introduksjon til jusstudiet. Forelesninger. Seminarer. Arbeidskrav/ oblig. aktivitet Skoleeksamen. Hovedlitteratur: - Bernt/Mæhle: Rett, samfunn og demokrati, Oslo 2007 kapittel Til sammen ca. 300 s. Tilleggslitteratur: - Bernt/Mæhle: Rett, samfunn og demokrati, Oslo 2007, kapittel Hans Petter Graver: Rettsretorikk, Bergen Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave (Oslo 2009) 1, 6, 8 punkt I og II, 9 punkt I, 11, 12, 119, Pål A. Bertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildelære - juridisk informasjonssøking (Oslo 2005). - Roald Hopsnes og Bjørn Henning Østenstad: Oppgavebok i Forvaltningsrett I (Bergen 2003) Del III Juridisk metode og oppgaveteknikk pkt Johs. Andenæs: Innføring i rettsstudiet, 6. utgave (Oslo 2002). - Erik Boe: Innføring i rettsvitenskap. Juridisk tenkning og rettskildelære (Oslo, 1996). - Torstein Eckhoff og Jan Helgesen: Rettskildelære, 5. utgave (Oslo 2001). Ikke åpent for privatister.

8 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Forvaltningsrett I Emnenavn Forvaltningsrett I. Studiepoeng 10. Studierett Høst. nei Anbefalte forkunnskapskrav Juridisk forprøve Innhold Arbeidsformer Etter endt kurs skal studenten ha god kunnskap om: - forvaltningsvirksomhet og forvaltningsapparat - kravet om rettssikkerhet i forvaltningen - reglene om organisering, ansvarsforhold og avgjørelseskompetanse i den offentlige forvaltningen - de rettigheter og plikter borgerne har overfor forvaltningen - reglene om forvaltningens saksbehandling som er nedfelt i forvaltningsloven, herunder klage og omgjøring. - kontroll med forvaltningen Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og avgjørelseskompetanse i den offentlige forvaltningen, og om de rettigheter og plikter borgerne har overfor forvaltningen. Med offentlig forvaltning menes både organ for stat og kommune og private som tar avgjørelser på vegne av det offentlige om rettigheter eller plikter for borgerne. Dette kan være kollegiale organ, som kommunestyre, eller administrative organ som rådmannen, fylkesmannen og departementene. Stortinget og domstolene er derimot ikke en del av forvaltningen. Tema for forvaltningsrett er de generelle reglene som gjelder for hele den offentlige forvaltningen eller de største eller mest sentrale delene av denne - det som også blir kalt alminnelig forvaltningsrett. Studiet av forvaltningsretten er delt i to, Forvaltningsrett I og Forvaltningsrett II. Forvaltningsrett I tar først og fremst sikte på å gi grundig kjennskap til reglene om forvaltningens saksbehandling som er nedfelt i forvaltningsloven (herunder klage og omgjøring). I tillegg gir forvaltningsrett I en innføring i hovedtrekkene i den alminnelige forvaltningsretten. Forvaltningsrett II bygger videre på dette, og tar sikte på å gi studentene en mer inngående kunnskap i de personelle og materielle kompetansespørsmålene, samt virkningene av overskridelse av kompetanse. Forelesninger. Seminarer. Gruppearbeid.

9 Obligatorisk aktivitet 1. Obligatorisk oppgave. Fagnotat: Studenten skal skrive et fagnotat (1000 ord +/- 10%) som skal være godkjent av faglærer før eksamen kan avlegges. 2. Obligatorisk deltakelse Nærmere bestemte seminarer med obligatorisk deltakelse Skoleeksamen. 6 timer. Hjelpemidler: Lover og forskrifter. Vurderingsuttrykk bokstavkarakterer A-F. Hovedlitteratur: Jan Fridthjof Bernt og Ørnulf Rasmussen: Frihagens forvaltningsrett, bind 1, 2. utgave. Fagbokforlaget Tilleggslitteratur: Torstein Eckhoff og Eivind Smith: Forvaltningsrett, 9. utgave. Universitetsforlaget 2010 (utdrag). Hans Petter Graver: Alminnelig forvaltningsrett, 3. utgave. Universitetsforlaget 2007 (utdrag). Jan Fridthjof Bernt, Harald Hove og Oddvar Overå. Kommunalrett, 4. utgave. Universitetsforlaget 2002 (utdrag). Roald Hopsnes og Bjørn Henning Østenstad: Oppgavebok i forvaltningsrett I, Bergen Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Handelshøgskolen er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Familie- og barnerett Emnenavn Familie- og barnerett. Studiepoeng 10. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Forvaltningsrett I Etter endt kurs skal studenten ha;

10 - God oversikt over sentrale spørsmål innenfor familie- og barneretten og kunne formidle og anvende juridisk kunnskap innenfor disse områdene. - God kunnskap om reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap - God kunnskap og forståelse for reglene om formuesforholdet mellom ektefeller og delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse - God kunnskap og forståelse for de rettslige spørsmål som reiser seg mellom samboere både under samlivet og dersom samboerskapet oppløses. - God kunnskap og forståelse for rettsforholdet mellom foreldre og barn, både når barnet bor sammen med foreldrene og ved samlivsbrudd; foreldreansvar, bosted, samværsrett, mekling, økonomisk underhold, bidragsplikt og barnets med- og selvbestemmelsesrett. - God oversikt over barnevernloven; organiseringen av barnevernet i Norge, de grunnleggende prinsippene som loven bygger på, tiltakene i lovens kapittel 4 og saksbehandlingsreglene i barnevernssaker. - Kjennskap til FN` s barnekonvensjon og dens forhold til norsk rett, herunder de fire generelle prinsippene (ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling og barnets rett til å bli hørt), med særlig vekt på barnets beste og retten til å bli hørt. - Kjennskap til reaksjoner overfor barn og straffeprosessuelle regler som kommer til anvendelse når barn begår straffbare handlinger. Innhold Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. aktivitet Emnet omhandler rettsforholdet mellom ektefeller og samboere, samt hovedlinjer i rettsforholdet mellom barn og foreldre. I tillegg vil andre sentrale spørsmål som gjelder barns rettslige stilling bli behandlet. Reglene i ekteskapsloven og barneloven vil danne en ramme rundt faget. Reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap, de økonomiske rettsvirkningene av inngåelse av ekteskap og delingen av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse vil stå sentralt. Rettsforholdet mellom samboere vil også bli vektlagt. Når det gjelder forholdet mellom foreldre og barn, vil barnelovens regler om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast etter samlivsbrudd, reglene om samværsrett, økonomisk underhold av barn og barnets med- og selvbestemmelsesrett være sentralt. Videre vil emnet omfatte en innføring i barnevernsloven samt relevante artikler i FN` s barnekonvensjon. Barnets rettsstilling i forbindelse med straffbare handlinger begått av barn vil også bli behandlet. Forelesninger. Seminarer. Gruppearbeid. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Oversikt over familieretten, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2011 ( 144 sider) Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Familieretten Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2009 (utdrag) Gudrun Holgersen: Barnerett. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2008 (utdrag)

11 Njål Høstmælingen m.fl: Barnekonvensjonen barns rettigheter i Norge, Universitetsforlaget, Oslo 2008 (utdrag) Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse: Velferdsrett I,Gyldendal Akademisk, 4. utgave, Oslo 2008 (utdrag) Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse: Velferdsrett II, Gyldendal Akademisk, 3. utgave, Oslo 2008 (utdrag) NOU 2008:15 Barn og straff (Utdrag) Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Kontraktsrett 1 Emnenavn Kontraktsrett 1. Studiepoeng 10. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter fullført og bestått eksamen i emnet forventes det at kandidaten - kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om en person er bundet kontraktsrettslig, særlig knyttet til avtaleinngåelse; - kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å fastlegge innholdet av et kontraktsrettslig bindende utsagn, særlig knyttet til avtaletolking; - kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om et kontraktsrettslig bindende utsagn er ugyldig, særlig knyttet til reglene om rettslig handleevne (habilitet), tilblivelsesmangler (falsk, tvang, svik, uredelighet ol), lovstrid og lignende ufravikelighetsregler; - kan analysere og forstå regler om at urimelige avtaler ikke kan gjøres gjeldende, særlig knyttet til avtaleloven 36; - kan analysere og forstå reglene om representasjon, dvs. reglene om binding ved bruk av fullmektiger og andre representanter; - har kunnskap om hovedtrekk i den internasjonale utvikling i kontraktsretten som kan få betydning for norsk kontraktsrett.

12 Det nærmere studium av kontrakters innhold når det bl.a. gjelder lovgivningen om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II Innhold Kontraktsretten er først og fremst læren om - og i hvilken utstrekning - den enkelte kan binde seg selv, f.eks. til å betale penger, levere en vare(en naturalytelse), eller yte en tjeneste. Adgangen til binding følger av den private autonomi, som er en ulovfestet regel. Bindingen innebærer at forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves av rettsapparatet. Avtalefriheten er en konsekvens av den private autonomi. Arbeidsformer Bindingen kan være ubetinget, ved at den som binder seg ikke stiller betingelser, f.eks. gaver til humanitære organisasjoner. Bindingen kan alternativt være betinget. Den som binder seg, forplikter seg i så fall på vilkår av at også den annen part binder seg. En typisk betingelse er at den annen part må yte et vederlag. Plikt til å yte en vare eller en tjeneste kan gjøres betinget av at mottakeren yter et vederlag i penger. Plikt til å yte penger kan gjøres betinget av vederlag i form av en vare eller tjeneste. De fleste avtaler, eller synonymt kontrakter, er slike gjensidige disposisjoner - rettsforhold der begge partene har bundet seg, men bindingen er betinget av at den annen part yter et vederlag. Hovedproblemene i kontraktsretten er om partene er bundet, og hvis ja, innhold og virkninger av slik binding. Forelesninger. Seminarer. Arbeidskrav/ Oblig. Aktivitet Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: Johan Giertsen: Avtaler. Bergen Tilleggslitteratur: Jo, Hov/Alf Petter Høgberg: Alminnelig avtalerett. Oslo 2009 og Woxholth, Avtalerett, 7. utgave. Oslo I tillegg til denne litteratur, vil det bli lagt vekt på studium av annet kildemateriale, særlig rettsavgjørelser. Ansvarlig fakultet og institutt Emnet er ikke åpent for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har det faglige og administrative ansvaret for emnet. Juridisk metode Emnenavn Juridisk metode.

13 Studiepoeng 10. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne; - redegjøre for sentrale relevans-, slutnings- og vekt- /harmoniseringsprinsippet - redegjøre for prinsippene for lovtolking, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område - redegjøre for prinsippene for løsning av tilfeller av motstrid mellom rettsregler Innhold Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. Aktivitet Kurset tar for seg rettskildeprinsippene, som er de prinsippene, normene og retningslinjene som må anvendes ved besvarelsen av rettsspørsmål. I faget juridisk metode blir rettskildeprinsippene studert, mens man i andre fag anvender rettskildeprinsippene. Kursets hovedfokus er rettet mot relevans-, slutnings- og vekt- /harmoniseringsprinsippene, men også andre rettskildeprinsipper vil bli omtalt. Forelesninger. Seminarer. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Innføringslitteratur: - Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave, (ca. 23 sider) Hovedlitteratur: - Mads Henry Andenæs: Rettskildelære, Oslo 1997 (2. opplag, uendret opptrykk 2003) kap (ca. 160 sider) - Carl August Fleischer: Rettskilder og juridisk metode, Oslo 1998 kap. 20 og 21 (ca. 45 sider) - Gunnar Aasland: Noen betraktninger om rettskildespørsmål i Høyesteretts praksis, i JV 2000 s Magnus Aarbakke: Harmonisering av rettskilder, i TfR 1966 s Ken Uggerud: Domsanalyse og domskritikk, Oslo 2008 kap. I og II (ca. 40 sider) Tilleggslitteratur: - Nils Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt, Bergen, 2. utgave, Torstein Eckhoff og Jan Helgesen: Rettskildelære, Oslo, 5. utgave, 2001

14 Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnenavn Norske og internasjonale rettslige institusjoner. Studiepoeng 15. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Studentene skal både i skriftlig og muntlig form kunna drøfte teoretiske og praktiske rettsspørsmål innenfor følgende emneområde: 1) Et hovedemne er de grunnleggende norske rettsreglene om staten og de sentrale statsmaktene. Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for forholdet mellom statsmaktene og de konstitusjonelle prinsippene som regulerer dette, særlig parlamentarismen. På denne bakgrunnen skal en kunne gjøre greie for rettskildene i statsforfatningsretten og bruke disse på en metodisk god måte. Studentene skal særlig kunne gjøre greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjelder: - Stortinget sin kompetanse når det gjelder lovgiving, tillatelser og skattlegging. - Regjeringen sine oppgaver og generelle kompetanse, samt regjeringen sin særlige kompetanse når det gjelder utenriksstyre. - Prinsippet om domstolene sin uavhengige stilling. 2) Et annet hovedemne er reglene i folkeretten om forholdet mellom stater og om mellomstatlige organisasjoner. Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for og gjøre bruk av de viktigste rettskildene i folkeretten. Studentene skal også kunne gjøre greie for hovedprinsippene for folkeretten sin stilling i norsk rett, og kunne bruke disse i rettslig problemløsing. Studentene skal særlig kunna gjøre greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjelder: - Hva som kjennetegner en stat og reglene om statsterritorium og jurisdiksjon.

15 - Reglene om inngåelse og tolking av traktater - Reglene om statlig maktbruk og intervensjon. - Tvisteløsning ved den internasjonale domstolen. - De formålene og prinsippene som FN bygger på, samt kompetansen til Tryggingsrådet. 3) Et tredje hovedemne er de rettslige institusjonene og regeldanningen innenfor den europeiske unionen (EU) og det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for det folkerettslige grunnlaget for EU-samarbeidet og de sentrale EUinstitusjonene sine oppgaver og kompetanse. De skal også kunne gjøre greie for lovgivingsprosessene innenfor EU. Studentene skal videre kunne gjøre greie for hovedtrekkene ved EØSavtalen og institusjonene innenfor EØS-samarbeidet. De skal også kunne gjøre greie for lovgivingsprosessen innenfor EØS, fram til EUregler ble en del av norsk rett, og vise kjennskap til overvåkningssystemet innenfor EØS Innhold Kurset handler om de viktigste rettslige institusjonene, nasjonalt og internasjonalt. Når kurset er gjennomført skal studentene kunna gjøre greie for det dynamiske samspillet mellom statsmaktene og mellom nasjonal og internasjonal rett og hvordan dette virker inn på utformingen av og tolkingen av retten. En skal også kunne reflektere over samspillet mellom makt, politikk og rett. Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. Aktivitet Forelesninger. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 10. utgave ved Arne Fliflet, 2006, kap. 1-5, 7-10, 16-17, 23-29, 31-40, 43 og Morten Ruud og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett, 3. utgave 2006, kap. 1, kap. 3-6, kap. 7 punkt 1-3 og 6, kap. 8-9, kap. 10 punkt 1-4.1, kap. 11, kap. 12 punkt 1-2 og kap. 18. Fridjof Frank Gundersen: "EU etter Lisboa-traktaten. Institusjoner, rettssystem og rettsregler", 2010, kap. 1-5, kap. 7-8 og kap. 28 punkt 1. Fredrik Sejersted m fl,: EØS-rett, 2. utg. 2004, kap. 1, kap. 2 punkt 2 og 3, kap. 4, kap. 6, kap. 7 punkt 1 og 3, kap. 8-9 og kap. 14. Tilleggslitteratur: - Eivind Smith, Konstitusjonelt demokrati, Fagbokforlaget 2009 (særleg punkt VI (s ) om avskaffinga av Odelstinget og Lagtinget, punkt VI (s ) om den nyevedtaksprosessen for formelle lover ogpunkt VII.3 (s ) om den nye riksrettsordninga). - Per Stavang: Parlamentarisme og folkestyre, 4. utg. Fagbokforlaget NOU 1999:19 (Domstolene i samfunnet) kap. 5.JUS122 - Antonio Cassese, International Law, 2. utg. Oxford University Press 2005.

16 - Knut Einar Skodvin, "Defying the Odds - Legal Culture and International Law", i Sunde og Skodvin (reds.), Rendezvous of European Legal Cultures, Fagbokforlaget Margot Horspool og Matthew Humphreys, European Union Law, 6. utgave, Oxford University Press Halvard H. Fredriksen, "One Market, Two Courts: Legal Pluralism vs. Homogeneity in the European Economic Area" (2010) 79 Nordic Journal of International Law s Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Forvaltningsrett II Emnenavn Forvaltningsrett II. Studiepoeng 15. Studierett Høst. Forvaltningsrett I Anbefalte forkunnskapskrav Norske og internasjonale rettslige institusjoner Etter å ha gjennomført Forvaltningsrett II skal studenten; - ha grundig kjennskap til kravene til forvaltningsorganers organisering og til personelle kompetansespørsmål - kunne identifisere, drøfte og ta stilling til spørsmål om grensene for forvaltningsorganers kompetanse, rettsvirkningene av avgjørelser som treffes og konsekvensene av feil og kompetansesvikt. - kunne ta stilling til om en avgjørelse er truffet av riktig organ, og til spørsmål om instruksjons- og organisasjonskompetanse. - kunne anvende de kravene som stilles til det rettslige grunnlaget for forvaltningsavgjørelser og til de faktiske og vurderingsmessige premissene for slike, særlig sentralt står her legalitetsprinsippet og de rettslige kravene til utøving av forvaltningsskjønnet («forvaltningens frie skjønn») - ha god kjennskap til forvaltningsorganets kompetanse til å fastsette vilkår, gi tilsagn om fremtidig myndighetsutøving, eller slutte avtaler som ledd i forvaltningsvirksomhet - kunne beherske og anvende rettsreglene om virkningene av kompetanseoverskridelse, herunder spørsmål om ugyldighet og

17 Innhold Arbeidsformer Obligatorisk aktivitet erstatning, og reglene om rettslig kontroll og overprøving av forvaltningsvedtak - kjenne til og kunne anvende sentrale folkerettsregler som setter skranker for forvaltningens kompetanse. Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i den offentlige forvaltningen, om prosedyrer for behandling av saker, og om de rettighetene og pliktene borgerne har i forholdet til forvaltningen. Den offentlige forvaltningen er både statlige og kommunale organ, og en del forvaltningsrettsregler kommer til anvendelse også for selvstendige rettslige enheter som selskaper, stiftelser og lignende når disse er kontrollert av stat eller kommune. Stortinget og domstolene er offentlige organ, men er ikke en del av forvaltningen. Temaet for forvaltningsrett er i første rekke generelle regler som gjelder for hele den offentlige forvaltningen, eller de største og mest sentrale delene av denne - den alminnelige forvaltningsrett. Men det gis også innføring i særregler på utvalgte spesialområder. Studiet av forvaltningsretten delt i to. Forvaltningsrett I leses i første studieår og tar først og fremst sikte på å gi grundig kjennskap til reglene om forvaltningens saksbehandling og om klage og omgjøring, i hovedsak bestemmelsene i Forvaltningsloven. I tillegg gir Forvaltningsrett I en første innføring i hovedtrekkene i den alminnelige forvaltningsretten. Forvaltningsrett II bygger videre på dette, og tar sikte på å gi studentene en mer inngående kunnskap i de personelle og materielle kompetansespørsmålene, samt virkningene av overskridelse av kompetanse. I faget tas også opp enkelte spesialemner som er egnet til å illustrere prinsipielle spørsmål, eller som er av stor samfunnsmessig betydning. Forelesninger. Seminarer. Gruppearbeid. 1. Obligatorisk oppgave. Fagnotat: Studenten skal skrive et fagnotat (1000 ord +/- 10%) som skal være godkjent av faglærer før eksamen kan avlegges. 2. Obligatorisk deltakelse. Nærmere bestemte seminarer har obligatorisk deltakelse Skoleeksamen. 6 timer. Hjelpemidler: Lover, forskrifter og konvensjoner. Vurderingsuttrykk: bokstavkarakterer A-F Hovedlitteratur: Torstein Eckhoff og Eivind Smith, Forvaltningsrett, 9. utgave. Universitetsforlaget Tilleggslitteratur / alternativ litteratur Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 3. utgave. Universitetsforlaget Emnet er ikke åpent for privatister.

18 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen har det faglige og administrative ansvaret for emnet. Erstatningsrett Emnenavn Erstatningsrett. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Innhold Etter gjennomført kurs skal studenten: - kunne gjøre rede for viktige erstatningsrettslige begreper og anvende viktige erstatningsrettslige prinsipper og regler på juridisk forsvarlig måte. - kunne vise gjennom praktisk juridisk problemløsning at han/hun har tilegnet seg grunnleggende materielle kunnskaper i erstatningsrett. - kunne anvende anerkjent juridisk metode til å analysere praktisk aktuelle erstatningsrettslige problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen. - kunne arbeide i gruppe med andre som en deltaker som bidrar aktivt til en akademisk diskusjon av praktiske erstatningsrettslige problemstillinger med teoretiske implikasjoner. - kunne drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv, samt relatere norsk erstatningsrett til erstatningsretten på europeisk nivå. - kunne formulere erstatningsrettslige argumenter og slutninger så vel muntlig som skriftlig. Studenten skal ha tilegnet seg - dyp forståelse og gode kunnskaper innenfor emnene skadebegrep, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning). - praktisk anvendbar forståelse og kunnskap innenfor emnene utmåling, lempning, solidaransvar og regress, forholdet mellom erstatning og trygde- og forsikringsdekning, erstatningskravets forfall og foreldelse, samt den europeiske innvirkning på norsk erstatningsrett. Kurset tar sikte på å gi studentene en grunnleggende og god forståelse for de sentrale vilkårene for erstatning utenfor kontraktforhold. Tyngdepunktet i kurset omhandler grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag.

19 Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. aktivitet Erstatningsreglene bygger på en forutsetning om at skaden blir hvor den rammer. Ansvarsgrunnlagene inneholder retningslinjene for den begrunnelse som tilsier at den påståtte skadevolderen skal bære det økonomiske tapet som følge av skaden istedenfor den skadelidte. Kurset behandler også de to øvrige grunnvilkårene for erstatning, årsakssammenheng og erstatningsmessig skade. Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis konkrete årsaksfaktoren er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for fjern og avledet. Det tredje grunnvilkåret forutsetter at den skade som er påført knytter seg til en interesse på skadelidte hånd som erstatningsrettslig vernet. Det kreves som en hovedregel at skaden har ført til et økonomisk tap. Kurset omhandler hovedsakelig konkrete typetilfeller knyttet til personskadeerstatning. Kurset omhandler også sentrale regler om reduksjon av erstatningssummen. Hvis skadelidte har medvirket til skaden, vil erstatningsbeløpet kunne avkortes med hjemmel i en særskilt lovfestet regel om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven 5-1. Videre kan dette beløpet igjen reduseres med hjemmel i lempingsregelen i skadeerstatningsloven 5-2. Reglene om erstatning utenfor kontrakt er i hovedsak ulovfestede og baseres på de retningslinjer som kan utledes fra høyesterettspraksis. Et mål med kurset er derfor at studentene skal kjenne til og analysere sentrale høyesterettsdommer på erstatningsrettens område. I tillegg er, som nevnt, enkelte regler lovfestet i skadeerstatningsloven av Dette gjelder også sentrale prinsipper for utmåling. Kurset tar sikte på å gi en oversikt over de sentrale prinsipper for utmåling av personskade. Forelesninger. Seminarer. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: - Nils Nygaard: Skade og ansvar 6. utgave 2007 kap. 1, kap. 2, kap. 3. I, II, III 1-4 (s ), kap. 3. IV 2-3 (s , ), kap. 3. V. 4 (s ), kap. 3. VII 1 (s ), kap.4 I, II, III, IV., 1-2 (s ), kap. 4. V 1-5 (s ), kap. 5, kap. 6. I 1-5 (s ), kap. 6. II, III 1-4 (s ), IV. - Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave Oslo 2009 kap. 5 IV, kap. 8 X. - Are Stenvik: Erstatningsrettens internasjonalisering, Tidsskrift for Erstatningsrett 2005 s Tilleggslitteratur: - Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave Ikke åpen for privatister.

20 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Arbeidsrett Emnenavn Arbeidsrett. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Innhold Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. Aktivitet Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om en del sentrale regler som gjelder mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Sentralt i emnet er reglene om avviken. Kurset starter med en kort innføring i juridisk metode. Målet er å gi studentene kjennskap til de aktuelle rettskildene, med andre ord hva en skal og kan legge vekt for å løse juridiske spørsmål. Deretter går en inn på den individuelle arbeidsretten. Det legges stor vekt på hvordan en arbeidsavtale kommer i stand og hvordan den opphører. Deretter går en inn på de ufravikelige reglene om hva en arbeidskontrakt kan inneholde. Forelesninger, gruppearbeid og gjennomgang av gruppeoppgaver. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Pensum vil foreligge senest 2 uker før undervisningsstart. Mesteparten av pensum vil hentes fra Thomas Benson: Arbeidsrettsboka Ikke åpen for privatister.