Studieplan for Bachelor i rettsvitenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for Bachelor i rettsvitenskap"

Transkript

1 Studieplan for Bachelor i rettsvitenskap Stavanger, januar 2011

2 Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogramkode: B-? Studiepoeng : 180 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Handelshøgskolen ved UiS Etter endt studieprogram forventes det at studenten skal ha grunnleggende forståelse for rettssystemet og juridisk metode være i stand til å finne frem til juridiske spørsmål og kunne analysere praktiske og teoretiske rettsspørsmål på grunnlag av etablert juridisk metode ha kunnskap om sentrale deler av norsk rett og om utvalgte deler av internasjonal rett ha utviklet evnen til faglig samhandling med andre, til rettspolitisk tenkning og til formidling av faglig innsikt kunne identifisere og løse juridiske problemer innen nye fagområder Introduksjon Samfunnet er preget av økende rettsliggjøring og økt grad av internasjonalisering. Det er et økende behov for juridisk kompetanse på en rekke samfunnsområder; i offentlig forvaltning, i privat næringsliv og i organisasjoner. Studieprogrammet bidrar til å dekke et behov for juridisk kompetanse i privat og offentlig administrativ virksomhet utenfor rettsapparatet og rettshjelpsordninger. Bachelorprogrammet i rettsvitenskap har to fordypningsretninger: A) Fordypning i Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse- og sosialrett Her vil man vektlegge emner som: Retten til helse- og sosialhjelp Autonomi og tvang i helse- og sosialomsorgen Sosiale menneskerettigheter og velferdsstat B) Fordypning i Næringslivjuss Her vil man ha anledning til å særlig gå inn på: Selskapsrett Skatterett Bedriftsøkonomi Innpassing / - overgangsordninger: Studenter med eksamener i juridiske emner fra andre utdanningsinstitusjoner kan, etter opptak til bachelorprogrammet i rettsvitenskap, søke innpass for disse eksamenene ved Universitetet i

3 Stavanger. Søknaden leveres ved semesterstart, og må dokumenteres med karakterutskrift og emnebeskrivelser/fagplan. Hver søknad blir behandlet individuelt. Arbeids- og undervisningsformer I dette studieprogrammet blir det brukt varierte arbeidsformer som forelesninger, seminar, gruppearbeid, oppgaveskriving og oppgavegjennomgang. I flere av emnene stilles det krav om obligatorisk skriftlig arbeid før studenten kan melde seg opp til eksamen. Se emneomtale av hvert enkelt emne. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtalen for det enkelte emnet for å få nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Bachelorprogrammet i rettsvitenskap er ikke et åpent studium. Enkelte emner i studiet er likevel åpne for privatister. Hvilke emner dette gjelder, framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Annen informasjon Alle emner benytter den elektroniske læringsportalen It's learning for kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg mm. Det innebærer at studentene har tilgang på undervisningsmaterialet uansett hvor de befinner seg så lenge de har internettilgang. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Kvalifikasjoner Bachelorprogrammet i rettsvitenskap retter seg mot yrkesutøvelse innen privat næringsliv, kommunal og statlig forvaltning og innen organisasjonslivet. av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SVfakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Studenter med opptak på bachelorprogrammet i rettsvitenskap har muligheter for utvekslingsopphold i 3. studieår. Kontaktinformasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS. Telefon: E-post:

4 Emneplan for studenter med opptak høsten år 2. år 3. år Høst Ex phil (10) Norske og internasjonale rettslige institusjoner (15) Kontraktsrett II (15) Ex fac (10) Forvaltningsrett I (10) Forvaltningsrett II (15) Juridisk metode II (10) rettshistorie (5) Vår Familie- og barnerett (10) Erstatningsrett (10) Kontraktsrett I (10) Arbeidsrett (10) Juridisk metode I (10) Internasjonale menneskerettigheter (10) Studenter kan velge mellom 2-fordypningsområder: - Næringslivsjuss: Selskapsrett, Skatterett, Bedriftsøkonomi - Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse- og sosialrett. Emnebeskrivelser Ex. Phil (Examen philosphicum) Emnenavn SVEXPHIL Exphil/examen philosophicum. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter endt studium skal studentene kunne dokumentere: - kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi - kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier - kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn. - evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi - evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner

5 - forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart Innhold Arbeidsformer Emnet består av to hoveddeler: Teoretisk filosofi og praktisk filosofi. Del 1: Teoretisk filosofi Kurset er en innføring i grunnleggende filosofiske begreper og teorier om virkelighet, kunnskap, vitenskap, forståelse og språk. Herunder belyses sentrale kunnskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske problemstillinger. Kurset har både et historisk og systematisk perspektiv. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen bachelorprogrammet i øvrig. Del 2: Praktisk filosofi: Etikk og politisk filosofi Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen bachelorprogrammet i øvrig. Forelesninger. Seminarer. Arbeidskrav/oblig. Aktivitet 1. Studiespørsmål i teoretisk filosofi 2. Gruppesamtaler i praktisk filosofi Ad 1: Hver student plikter å besvare 75% av studiespørsmålene knyttet til teoretisk filosofi. Ad. 2: Hver student plikter å delta på 75% av gruppesamtalene knyttet til praktisk filosofi. Studentene skal skrive én semesteroppgave (eksamensoppgave) i tilknytning til én av emnets to hoveddeler. Oppgavens lengde skal være 3000 ord (+/- 10 %). Et oppgavesett vil foreligge og bli gjennomgått av faglærer i begynnelsen av semesteret. Frister for innlevering kunngjøres på It s learning/studentweb. Det tas forbehold om enkelte justeringer av pensumlisten, slik at endelig pensum vil foreligge ved emnets oppstart. (*) = Inngår i kompendium Teoretisk filosofi (170 sider) Skirbekk, G. og Gilje, N. (2007) "Kap 3 (utdr.).", "4 (utdr.).", "Kap 9 (utdr.).", "Kap 12 (utdr.).", "Kap 14 (utdr.)" og "Kap 21 (utdr.)". I Filosofihistorie. Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s.48-63, s , s , s , s , s Thomassen, Magdalene (2006) "Kap 2" - "Kap 4" og "Kap 6 (utdr.)". I Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS, s og s Praktisk filosofi: Etikk og politisk filosofi (170 sider)

6 Johansen, K. E. og A. J. Vetlesen (2005)"Kap 5 (utdr.)." - "Kap 7", "Kap 9" og "Kap 12". I Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget AS, s , s og s Skirbekk, G. og Gilje, N. (2007) "4 (utdr.).", "kap 13 (utdr.).", "Kap 14 (utdr.)" og "Kap 22". I Filosofihistorie. Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, s , s , s og s Thomassen, Magdalene (2006) "Kap 1 (utdr.)." og "Kap 6 (utdr.)". I Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS, s og s * Lavik, T. og Fjørtoft, K. (2008) "Kap 9", "Kap 10 (utdr.).", "Kap 11". I Filosofi for samfunnsvitere. Oslo: Universitetsforlaget AS, s , s , s * Rachels, J. og Rachels, S. (2007) "Kap. 11: Feminisme og omsorgsetikk". I Moralfilosofiens elementer. 5. utg. Bergen: Fagbokforlaget AS, s Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. EXFAC/Juridisk forprøve Emnenavn Juridisk forprøve. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten - kunne redegjøre for en prinsipiell forståelse for forholdet mellom rett og samfunn, herunder

7 redegjøre for de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet forklare sammenhengen mellom norsk og internasjonal rett redegjøre for rettsstatens ide, sentrale prinsipper og verdigrunnlag redegjøre for hvordan retten fungerer i et samfunn redegjøre for hva som kjennetegner rettsanvendelse drøfte prinsipielle sider ved rettsutviklingen i et samfunn drøfte spørsmål knyttet til rettens legitimitet - kunne formidle denne forståelsen på en selvstendig, balansert og nyansert måte, både muntlig og i en strukturert skriftlig fremstilling - kunne redegjøre for grunnleggende juridisk metode - kunne forklare hva et rettsspørsmål er - kunne søke etter juridisk kunnskap på egen hånd, både elektronisk og gjennom bruk av bibliotek - kunne bidra aktivt i diskusjoner om samspillet mellom rett og samfunn Innhold Arbeidsformer Juridisk forprøve er en introduksjon til jusstudiet. Forelesninger. Seminarer. Arbeidskrav/ oblig. aktivitet Skoleeksamen. Hovedlitteratur: - Bernt/Mæhle: Rett, samfunn og demokrati, Oslo 2007 kapittel Til sammen ca. 300 s. Tilleggslitteratur: - Bernt/Mæhle: Rett, samfunn og demokrati, Oslo 2007, kapittel Hans Petter Graver: Rettsretorikk, Bergen Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave (Oslo 2009) 1, 6, 8 punkt I og II, 9 punkt I, 11, 12, 119, Pål A. Bertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildelære - juridisk informasjonssøking (Oslo 2005). - Roald Hopsnes og Bjørn Henning Østenstad: Oppgavebok i Forvaltningsrett I (Bergen 2003) Del III Juridisk metode og oppgaveteknikk pkt Johs. Andenæs: Innføring i rettsstudiet, 6. utgave (Oslo 2002). - Erik Boe: Innføring i rettsvitenskap. Juridisk tenkning og rettskildelære (Oslo, 1996). - Torstein Eckhoff og Jan Helgesen: Rettskildelære, 5. utgave (Oslo 2001). Ikke åpent for privatister.

8 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Forvaltningsrett I Emnenavn Forvaltningsrett I. Studiepoeng 10. Studierett Høst. nei Anbefalte forkunnskapskrav Juridisk forprøve Innhold Arbeidsformer Etter endt kurs skal studenten ha god kunnskap om: - forvaltningsvirksomhet og forvaltningsapparat - kravet om rettssikkerhet i forvaltningen - reglene om organisering, ansvarsforhold og avgjørelseskompetanse i den offentlige forvaltningen - de rettigheter og plikter borgerne har overfor forvaltningen - reglene om forvaltningens saksbehandling som er nedfelt i forvaltningsloven, herunder klage og omgjøring. - kontroll med forvaltningen Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og avgjørelseskompetanse i den offentlige forvaltningen, og om de rettigheter og plikter borgerne har overfor forvaltningen. Med offentlig forvaltning menes både organ for stat og kommune og private som tar avgjørelser på vegne av det offentlige om rettigheter eller plikter for borgerne. Dette kan være kollegiale organ, som kommunestyre, eller administrative organ som rådmannen, fylkesmannen og departementene. Stortinget og domstolene er derimot ikke en del av forvaltningen. Tema for forvaltningsrett er de generelle reglene som gjelder for hele den offentlige forvaltningen eller de største eller mest sentrale delene av denne - det som også blir kalt alminnelig forvaltningsrett. Studiet av forvaltningsretten er delt i to, Forvaltningsrett I og Forvaltningsrett II. Forvaltningsrett I tar først og fremst sikte på å gi grundig kjennskap til reglene om forvaltningens saksbehandling som er nedfelt i forvaltningsloven (herunder klage og omgjøring). I tillegg gir forvaltningsrett I en innføring i hovedtrekkene i den alminnelige forvaltningsretten. Forvaltningsrett II bygger videre på dette, og tar sikte på å gi studentene en mer inngående kunnskap i de personelle og materielle kompetansespørsmålene, samt virkningene av overskridelse av kompetanse. Forelesninger. Seminarer. Gruppearbeid.

9 Obligatorisk aktivitet 1. Obligatorisk oppgave. Fagnotat: Studenten skal skrive et fagnotat (1000 ord +/- 10%) som skal være godkjent av faglærer før eksamen kan avlegges. 2. Obligatorisk deltakelse Nærmere bestemte seminarer med obligatorisk deltakelse Skoleeksamen. 6 timer. Hjelpemidler: Lover og forskrifter. Vurderingsuttrykk bokstavkarakterer A-F. Hovedlitteratur: Jan Fridthjof Bernt og Ørnulf Rasmussen: Frihagens forvaltningsrett, bind 1, 2. utgave. Fagbokforlaget Tilleggslitteratur: Torstein Eckhoff og Eivind Smith: Forvaltningsrett, 9. utgave. Universitetsforlaget 2010 (utdrag). Hans Petter Graver: Alminnelig forvaltningsrett, 3. utgave. Universitetsforlaget 2007 (utdrag). Jan Fridthjof Bernt, Harald Hove og Oddvar Overå. Kommunalrett, 4. utgave. Universitetsforlaget 2002 (utdrag). Roald Hopsnes og Bjørn Henning Østenstad: Oppgavebok i forvaltningsrett I, Bergen Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Handelshøgskolen er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Familie- og barnerett Emnenavn Familie- og barnerett. Studiepoeng 10. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Forvaltningsrett I Etter endt kurs skal studenten ha;

10 - God oversikt over sentrale spørsmål innenfor familie- og barneretten og kunne formidle og anvende juridisk kunnskap innenfor disse områdene. - God kunnskap om reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap - God kunnskap og forståelse for reglene om formuesforholdet mellom ektefeller og delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse - God kunnskap og forståelse for de rettslige spørsmål som reiser seg mellom samboere både under samlivet og dersom samboerskapet oppløses. - God kunnskap og forståelse for rettsforholdet mellom foreldre og barn, både når barnet bor sammen med foreldrene og ved samlivsbrudd; foreldreansvar, bosted, samværsrett, mekling, økonomisk underhold, bidragsplikt og barnets med- og selvbestemmelsesrett. - God oversikt over barnevernloven; organiseringen av barnevernet i Norge, de grunnleggende prinsippene som loven bygger på, tiltakene i lovens kapittel 4 og saksbehandlingsreglene i barnevernssaker. - Kjennskap til FN` s barnekonvensjon og dens forhold til norsk rett, herunder de fire generelle prinsippene (ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling og barnets rett til å bli hørt), med særlig vekt på barnets beste og retten til å bli hørt. - Kjennskap til reaksjoner overfor barn og straffeprosessuelle regler som kommer til anvendelse når barn begår straffbare handlinger. Innhold Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. aktivitet Emnet omhandler rettsforholdet mellom ektefeller og samboere, samt hovedlinjer i rettsforholdet mellom barn og foreldre. I tillegg vil andre sentrale spørsmål som gjelder barns rettslige stilling bli behandlet. Reglene i ekteskapsloven og barneloven vil danne en ramme rundt faget. Reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap, de økonomiske rettsvirkningene av inngåelse av ekteskap og delingen av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse vil stå sentralt. Rettsforholdet mellom samboere vil også bli vektlagt. Når det gjelder forholdet mellom foreldre og barn, vil barnelovens regler om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast etter samlivsbrudd, reglene om samværsrett, økonomisk underhold av barn og barnets med- og selvbestemmelsesrett være sentralt. Videre vil emnet omfatte en innføring i barnevernsloven samt relevante artikler i FN` s barnekonvensjon. Barnets rettsstilling i forbindelse med straffbare handlinger begått av barn vil også bli behandlet. Forelesninger. Seminarer. Gruppearbeid. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Oversikt over familieretten, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2011 ( 144 sider) Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Familieretten Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2009 (utdrag) Gudrun Holgersen: Barnerett. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2008 (utdrag)

11 Njål Høstmælingen m.fl: Barnekonvensjonen barns rettigheter i Norge, Universitetsforlaget, Oslo 2008 (utdrag) Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse: Velferdsrett I,Gyldendal Akademisk, 4. utgave, Oslo 2008 (utdrag) Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse: Velferdsrett II, Gyldendal Akademisk, 3. utgave, Oslo 2008 (utdrag) NOU 2008:15 Barn og straff (Utdrag) Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Kontraktsrett 1 Emnenavn Kontraktsrett 1. Studiepoeng 10. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter fullført og bestått eksamen i emnet forventes det at kandidaten - kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om en person er bundet kontraktsrettslig, særlig knyttet til avtaleinngåelse; - kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å fastlegge innholdet av et kontraktsrettslig bindende utsagn, særlig knyttet til avtaletolking; - kan analysere og forstå de rettsregler og prinsipper som må anvendes for å avgjøre om et kontraktsrettslig bindende utsagn er ugyldig, særlig knyttet til reglene om rettslig handleevne (habilitet), tilblivelsesmangler (falsk, tvang, svik, uredelighet ol), lovstrid og lignende ufravikelighetsregler; - kan analysere og forstå regler om at urimelige avtaler ikke kan gjøres gjeldende, særlig knyttet til avtaleloven 36; - kan analysere og forstå reglene om representasjon, dvs. reglene om binding ved bruk av fullmektiger og andre representanter; - har kunnskap om hovedtrekk i den internasjonale utvikling i kontraktsretten som kan få betydning for norsk kontraktsrett.

12 Det nærmere studium av kontrakters innhold når det bl.a. gjelder lovgivningen om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II Innhold Kontraktsretten er først og fremst læren om - og i hvilken utstrekning - den enkelte kan binde seg selv, f.eks. til å betale penger, levere en vare(en naturalytelse), eller yte en tjeneste. Adgangen til binding følger av den private autonomi, som er en ulovfestet regel. Bindingen innebærer at forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves av rettsapparatet. Avtalefriheten er en konsekvens av den private autonomi. Arbeidsformer Bindingen kan være ubetinget, ved at den som binder seg ikke stiller betingelser, f.eks. gaver til humanitære organisasjoner. Bindingen kan alternativt være betinget. Den som binder seg, forplikter seg i så fall på vilkår av at også den annen part binder seg. En typisk betingelse er at den annen part må yte et vederlag. Plikt til å yte en vare eller en tjeneste kan gjøres betinget av at mottakeren yter et vederlag i penger. Plikt til å yte penger kan gjøres betinget av vederlag i form av en vare eller tjeneste. De fleste avtaler, eller synonymt kontrakter, er slike gjensidige disposisjoner - rettsforhold der begge partene har bundet seg, men bindingen er betinget av at den annen part yter et vederlag. Hovedproblemene i kontraktsretten er om partene er bundet, og hvis ja, innhold og virkninger av slik binding. Forelesninger. Seminarer. Arbeidskrav/ Oblig. Aktivitet Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: Johan Giertsen: Avtaler. Bergen Tilleggslitteratur: Jo, Hov/Alf Petter Høgberg: Alminnelig avtalerett. Oslo 2009 og Woxholth, Avtalerett, 7. utgave. Oslo I tillegg til denne litteratur, vil det bli lagt vekt på studium av annet kildemateriale, særlig rettsavgjørelser. Ansvarlig fakultet og institutt Emnet er ikke åpent for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har det faglige og administrative ansvaret for emnet. Juridisk metode Emnenavn Juridisk metode.

13 Studiepoeng 10. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne; - redegjøre for sentrale relevans-, slutnings- og vekt- /harmoniseringsprinsippet - redegjøre for prinsippene for lovtolking, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område - redegjøre for prinsippene for løsning av tilfeller av motstrid mellom rettsregler Innhold Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. Aktivitet Kurset tar for seg rettskildeprinsippene, som er de prinsippene, normene og retningslinjene som må anvendes ved besvarelsen av rettsspørsmål. I faget juridisk metode blir rettskildeprinsippene studert, mens man i andre fag anvender rettskildeprinsippene. Kursets hovedfokus er rettet mot relevans-, slutnings- og vekt- /harmoniseringsprinsippene, men også andre rettskildeprinsipper vil bli omtalt. Forelesninger. Seminarer. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Innføringslitteratur: - Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave, (ca. 23 sider) Hovedlitteratur: - Mads Henry Andenæs: Rettskildelære, Oslo 1997 (2. opplag, uendret opptrykk 2003) kap (ca. 160 sider) - Carl August Fleischer: Rettskilder og juridisk metode, Oslo 1998 kap. 20 og 21 (ca. 45 sider) - Gunnar Aasland: Noen betraktninger om rettskildespørsmål i Høyesteretts praksis, i JV 2000 s Magnus Aarbakke: Harmonisering av rettskilder, i TfR 1966 s Ken Uggerud: Domsanalyse og domskritikk, Oslo 2008 kap. I og II (ca. 40 sider) Tilleggslitteratur: - Nils Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt, Bergen, 2. utgave, Torstein Eckhoff og Jan Helgesen: Rettskildelære, Oslo, 5. utgave, 2001

14 Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnenavn Norske og internasjonale rettslige institusjoner. Studiepoeng 15. Studierett Vår. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Studentene skal både i skriftlig og muntlig form kunna drøfte teoretiske og praktiske rettsspørsmål innenfor følgende emneområde: 1) Et hovedemne er de grunnleggende norske rettsreglene om staten og de sentrale statsmaktene. Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for forholdet mellom statsmaktene og de konstitusjonelle prinsippene som regulerer dette, særlig parlamentarismen. På denne bakgrunnen skal en kunne gjøre greie for rettskildene i statsforfatningsretten og bruke disse på en metodisk god måte. Studentene skal særlig kunne gjøre greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjelder: - Stortinget sin kompetanse når det gjelder lovgiving, tillatelser og skattlegging. - Regjeringen sine oppgaver og generelle kompetanse, samt regjeringen sin særlige kompetanse når det gjelder utenriksstyre. - Prinsippet om domstolene sin uavhengige stilling. 2) Et annet hovedemne er reglene i folkeretten om forholdet mellom stater og om mellomstatlige organisasjoner. Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for og gjøre bruk av de viktigste rettskildene i folkeretten. Studentene skal også kunne gjøre greie for hovedprinsippene for folkeretten sin stilling i norsk rett, og kunne bruke disse i rettslig problemløsing. Studentene skal særlig kunna gjøre greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjelder: - Hva som kjennetegner en stat og reglene om statsterritorium og jurisdiksjon.

15 - Reglene om inngåelse og tolking av traktater - Reglene om statlig maktbruk og intervensjon. - Tvisteløsning ved den internasjonale domstolen. - De formålene og prinsippene som FN bygger på, samt kompetansen til Tryggingsrådet. 3) Et tredje hovedemne er de rettslige institusjonene og regeldanningen innenfor den europeiske unionen (EU) og det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for det folkerettslige grunnlaget for EU-samarbeidet og de sentrale EUinstitusjonene sine oppgaver og kompetanse. De skal også kunne gjøre greie for lovgivingsprosessene innenfor EU. Studentene skal videre kunne gjøre greie for hovedtrekkene ved EØSavtalen og institusjonene innenfor EØS-samarbeidet. De skal også kunne gjøre greie for lovgivingsprosessen innenfor EØS, fram til EUregler ble en del av norsk rett, og vise kjennskap til overvåkningssystemet innenfor EØS Innhold Kurset handler om de viktigste rettslige institusjonene, nasjonalt og internasjonalt. Når kurset er gjennomført skal studentene kunna gjøre greie for det dynamiske samspillet mellom statsmaktene og mellom nasjonal og internasjonal rett og hvordan dette virker inn på utformingen av og tolkingen av retten. En skal også kunne reflektere over samspillet mellom makt, politikk og rett. Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. Aktivitet Forelesninger. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 10. utgave ved Arne Fliflet, 2006, kap. 1-5, 7-10, 16-17, 23-29, 31-40, 43 og Morten Ruud og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett, 3. utgave 2006, kap. 1, kap. 3-6, kap. 7 punkt 1-3 og 6, kap. 8-9, kap. 10 punkt 1-4.1, kap. 11, kap. 12 punkt 1-2 og kap. 18. Fridjof Frank Gundersen: "EU etter Lisboa-traktaten. Institusjoner, rettssystem og rettsregler", 2010, kap. 1-5, kap. 7-8 og kap. 28 punkt 1. Fredrik Sejersted m fl,: EØS-rett, 2. utg. 2004, kap. 1, kap. 2 punkt 2 og 3, kap. 4, kap. 6, kap. 7 punkt 1 og 3, kap. 8-9 og kap. 14. Tilleggslitteratur: - Eivind Smith, Konstitusjonelt demokrati, Fagbokforlaget 2009 (særleg punkt VI (s ) om avskaffinga av Odelstinget og Lagtinget, punkt VI (s ) om den nyevedtaksprosessen for formelle lover ogpunkt VII.3 (s ) om den nye riksrettsordninga). - Per Stavang: Parlamentarisme og folkestyre, 4. utg. Fagbokforlaget NOU 1999:19 (Domstolene i samfunnet) kap. 5.JUS122 - Antonio Cassese, International Law, 2. utg. Oxford University Press 2005.

16 - Knut Einar Skodvin, "Defying the Odds - Legal Culture and International Law", i Sunde og Skodvin (reds.), Rendezvous of European Legal Cultures, Fagbokforlaget Margot Horspool og Matthew Humphreys, European Union Law, 6. utgave, Oxford University Press Halvard H. Fredriksen, "One Market, Two Courts: Legal Pluralism vs. Homogeneity in the European Economic Area" (2010) 79 Nordic Journal of International Law s Ansvarlig fakultet og institutt Ikke åpen for privatister. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Forvaltningsrett II Emnenavn Forvaltningsrett II. Studiepoeng 15. Studierett Høst. Forvaltningsrett I Anbefalte forkunnskapskrav Norske og internasjonale rettslige institusjoner Etter å ha gjennomført Forvaltningsrett II skal studenten; - ha grundig kjennskap til kravene til forvaltningsorganers organisering og til personelle kompetansespørsmål - kunne identifisere, drøfte og ta stilling til spørsmål om grensene for forvaltningsorganers kompetanse, rettsvirkningene av avgjørelser som treffes og konsekvensene av feil og kompetansesvikt. - kunne ta stilling til om en avgjørelse er truffet av riktig organ, og til spørsmål om instruksjons- og organisasjonskompetanse. - kunne anvende de kravene som stilles til det rettslige grunnlaget for forvaltningsavgjørelser og til de faktiske og vurderingsmessige premissene for slike, særlig sentralt står her legalitetsprinsippet og de rettslige kravene til utøving av forvaltningsskjønnet («forvaltningens frie skjønn») - ha god kjennskap til forvaltningsorganets kompetanse til å fastsette vilkår, gi tilsagn om fremtidig myndighetsutøving, eller slutte avtaler som ledd i forvaltningsvirksomhet - kunne beherske og anvende rettsreglene om virkningene av kompetanseoverskridelse, herunder spørsmål om ugyldighet og

17 Innhold Arbeidsformer Obligatorisk aktivitet erstatning, og reglene om rettslig kontroll og overprøving av forvaltningsvedtak - kjenne til og kunne anvende sentrale folkerettsregler som setter skranker for forvaltningens kompetanse. Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i den offentlige forvaltningen, om prosedyrer for behandling av saker, og om de rettighetene og pliktene borgerne har i forholdet til forvaltningen. Den offentlige forvaltningen er både statlige og kommunale organ, og en del forvaltningsrettsregler kommer til anvendelse også for selvstendige rettslige enheter som selskaper, stiftelser og lignende når disse er kontrollert av stat eller kommune. Stortinget og domstolene er offentlige organ, men er ikke en del av forvaltningen. Temaet for forvaltningsrett er i første rekke generelle regler som gjelder for hele den offentlige forvaltningen, eller de største og mest sentrale delene av denne - den alminnelige forvaltningsrett. Men det gis også innføring i særregler på utvalgte spesialområder. Studiet av forvaltningsretten delt i to. Forvaltningsrett I leses i første studieår og tar først og fremst sikte på å gi grundig kjennskap til reglene om forvaltningens saksbehandling og om klage og omgjøring, i hovedsak bestemmelsene i Forvaltningsloven. I tillegg gir Forvaltningsrett I en første innføring i hovedtrekkene i den alminnelige forvaltningsretten. Forvaltningsrett II bygger videre på dette, og tar sikte på å gi studentene en mer inngående kunnskap i de personelle og materielle kompetansespørsmålene, samt virkningene av overskridelse av kompetanse. I faget tas også opp enkelte spesialemner som er egnet til å illustrere prinsipielle spørsmål, eller som er av stor samfunnsmessig betydning. Forelesninger. Seminarer. Gruppearbeid. 1. Obligatorisk oppgave. Fagnotat: Studenten skal skrive et fagnotat (1000 ord +/- 10%) som skal være godkjent av faglærer før eksamen kan avlegges. 2. Obligatorisk deltakelse. Nærmere bestemte seminarer har obligatorisk deltakelse Skoleeksamen. 6 timer. Hjelpemidler: Lover, forskrifter og konvensjoner. Vurderingsuttrykk: bokstavkarakterer A-F Hovedlitteratur: Torstein Eckhoff og Eivind Smith, Forvaltningsrett, 9. utgave. Universitetsforlaget Tilleggslitteratur / alternativ litteratur Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 3. utgave. Universitetsforlaget Emnet er ikke åpent for privatister.

18 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen har det faglige og administrative ansvaret for emnet. Erstatningsrett Emnenavn Erstatningsrett. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Innhold Etter gjennomført kurs skal studenten: - kunne gjøre rede for viktige erstatningsrettslige begreper og anvende viktige erstatningsrettslige prinsipper og regler på juridisk forsvarlig måte. - kunne vise gjennom praktisk juridisk problemløsning at han/hun har tilegnet seg grunnleggende materielle kunnskaper i erstatningsrett. - kunne anvende anerkjent juridisk metode til å analysere praktisk aktuelle erstatningsrettslige problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen. - kunne arbeide i gruppe med andre som en deltaker som bidrar aktivt til en akademisk diskusjon av praktiske erstatningsrettslige problemstillinger med teoretiske implikasjoner. - kunne drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv, samt relatere norsk erstatningsrett til erstatningsretten på europeisk nivå. - kunne formulere erstatningsrettslige argumenter og slutninger så vel muntlig som skriftlig. Studenten skal ha tilegnet seg - dyp forståelse og gode kunnskaper innenfor emnene skadebegrep, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning). - praktisk anvendbar forståelse og kunnskap innenfor emnene utmåling, lempning, solidaransvar og regress, forholdet mellom erstatning og trygde- og forsikringsdekning, erstatningskravets forfall og foreldelse, samt den europeiske innvirkning på norsk erstatningsrett. Kurset tar sikte på å gi studentene en grunnleggende og god forståelse for de sentrale vilkårene for erstatning utenfor kontraktforhold. Tyngdepunktet i kurset omhandler grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag.

19 Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. aktivitet Erstatningsreglene bygger på en forutsetning om at skaden blir hvor den rammer. Ansvarsgrunnlagene inneholder retningslinjene for den begrunnelse som tilsier at den påståtte skadevolderen skal bære det økonomiske tapet som følge av skaden istedenfor den skadelidte. Kurset behandler også de to øvrige grunnvilkårene for erstatning, årsakssammenheng og erstatningsmessig skade. Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis konkrete årsaksfaktoren er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for fjern og avledet. Det tredje grunnvilkåret forutsetter at den skade som er påført knytter seg til en interesse på skadelidte hånd som erstatningsrettslig vernet. Det kreves som en hovedregel at skaden har ført til et økonomisk tap. Kurset omhandler hovedsakelig konkrete typetilfeller knyttet til personskadeerstatning. Kurset omhandler også sentrale regler om reduksjon av erstatningssummen. Hvis skadelidte har medvirket til skaden, vil erstatningsbeløpet kunne avkortes med hjemmel i en særskilt lovfestet regel om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven 5-1. Videre kan dette beløpet igjen reduseres med hjemmel i lempingsregelen i skadeerstatningsloven 5-2. Reglene om erstatning utenfor kontrakt er i hovedsak ulovfestede og baseres på de retningslinjer som kan utledes fra høyesterettspraksis. Et mål med kurset er derfor at studentene skal kjenne til og analysere sentrale høyesterettsdommer på erstatningsrettens område. I tillegg er, som nevnt, enkelte regler lovfestet i skadeerstatningsloven av Dette gjelder også sentrale prinsipper for utmåling. Kurset tar sikte på å gi en oversikt over de sentrale prinsipper for utmåling av personskade. Forelesninger. Seminarer. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Hovedlitteratur: - Nils Nygaard: Skade og ansvar 6. utgave 2007 kap. 1, kap. 2, kap. 3. I, II, III 1-4 (s ), kap. 3. IV 2-3 (s , ), kap. 3. V. 4 (s ), kap. 3. VII 1 (s ), kap.4 I, II, III, IV., 1-2 (s ), kap. 4. V 1-5 (s ), kap. 5, kap. 6. I 1-5 (s ), kap. 6. II, III 1-4 (s ), IV. - Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave Oslo 2009 kap. 5 IV, kap. 8 X. - Are Stenvik: Erstatningsrettens internasjonalisering, Tidsskrift for Erstatningsrett 2005 s Tilleggslitteratur: - Peter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 6. utgave Ikke åpen for privatister.

20 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet er faglig og administrativt ansvarlig for emnet. Arbeidsrett Emnenavn Arbeidsrett. Studiepoeng 10. Studierett Høst. Opptak til studieprogrammet. Anbefalte forkunnskapskrav Innhold Arbeidsformer Arbeidskrav/oblig. Aktivitet Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om en del sentrale regler som gjelder mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Sentralt i emnet er reglene om avviken. Kurset starter med en kort innføring i juridisk metode. Målet er å gi studentene kjennskap til de aktuelle rettskildene, med andre ord hva en skal og kan legge vekt for å løse juridiske spørsmål. Deretter går en inn på den individuelle arbeidsretten. Det legges stor vekt på hvordan en arbeidsavtale kommer i stand og hvordan den opphører. Deretter går en inn på de ufravikelige reglene om hva en arbeidskontrakt kan inneholde. Forelesninger, gruppearbeid og gjennomgang av gruppeoppgaver. Obligatorisk oppgave. Skoleeksamen. Pensum vil foreligge senest 2 uker før undervisningsstart. Mesteparten av pensum vil hentes fra Thomas Benson: Arbeidsrettsboka Ikke åpen for privatister.

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i juss Studieplan 2015/2016 Beskrivelse Årsstudiet i juss er et tilbud for studenter med interesse for juridiske emner. Studietilbudet vil være relevant i kombinasjon med de fleste av høgskolens

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

Orientering om første studieår (1. avd.)

Orientering om første studieår (1. avd.) Orientering om første studieår (1. avd.) Fadderuka 2013 Professor John Asland Velkommen til rettsstudiet! Rettssystemene er som puslespill Målsetningen med studiet er ikke å legge hele puslespillet, men

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Juss og ledelse studieåret 2013-2014

Juss og ledelse studieåret 2013-2014 Side 1/8 Juss og ledelse studieåret 2013-2014 SC-BED101 Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap 7,5 Studiepoeng Norsk Scandinavian College HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Det er viktig å kunne sette bedriften

Detaljer

Emneplan for Juss og ledelse studieåret 2014-2015

Emneplan for Juss og ledelse studieåret 2014-2015 Side 1/9 Emneplan for Juss og ledelse studieåret 2014-2015 SC-BED101 Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap 7,5 Studiepoeng Norsk Scandinavian College of New York HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Det er viktig

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE 2014/2015 STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE Studieplan og fagplanene er vedtatt ved Høgskolen i Molde i tråd med gjeldende samarbeidsavtale mellom Høgskolen

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Norsk hotellhøgskole

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Norsk hotellhøgskole Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Årsstudium i juss Studieplan 2015/2016 Description Årsstudiet i juss er et tilbud for studenter med interesse for juridiske emner. Studietilbudet vil være relevant i kombinasjon med de fleste av høgskolens

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BBA165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte Barnevern II Emnekode: BBA340_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Mål for studiet: Målet med studiet er å dekke et høyere grads utdanningsbehov innenfor det økonomiskadministrative

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Programplan og emneplaner for Personaladministrasjon Folkeuniversitet Sør-Øst Sandefjord Høsten 2015 - våren 2016. 30 studiepoeng, deltid, 1 år

Programplan og emneplaner for Personaladministrasjon Folkeuniversitet Sør-Øst Sandefjord Høsten 2015 - våren 2016. 30 studiepoeng, deltid, 1 år Programplan og emneplaner for Personaladministrasjon Folkeuniversitet Sør-Øst Sandefjord Høsten 2015 - våren 2016 30 studiepoeng, deltid, 1 år Høgskolen i Buskerud og Vestfold Handelshøyskolen og fakultet

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Fagplan 3. studieår. Juridisk metode og etikk 15 stp

Fagplan 3. studieår. Juridisk metode og etikk 15 stp Fagplan 3. studieår Tredje studieår utgjør det siste året på Bachelorstudiet i rettsvitenskap. Dette studieåret er bygget opp rundt de sentrale formuerettsfagene, og består av fagene rettskildelære (15

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, NYNORSK, 2011 HØST, versjon 08.aug.201 11:16:26 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i historie Heiltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler en rekke oppgaver innen den sivile

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emne BBA160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:55 Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2017. Årsstudium i JUS Bachelor i JUS. Kull 2014

Studieplan Studieår 2014-2017. Årsstudium i JUS Bachelor i JUS. Kull 2014 Studieplan Studieår 2014-2017 Årsstudium i JUS JUS Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3603 Kongsberg postmottak@hbv.no Side 2/60 Endringshistorikk

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Studieplan Vår 2014. Katastrofe- og krisehåndtering - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap

Studieplan Vår 2014. Katastrofe- og krisehåndtering - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap Side 1/6 Studieplan Vår 2014 - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf +47 32 20 64 00 Fax+47 32 20 64

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

LØNNS- OG PERSONALARBEID I KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET

LØNNS- OG PERSONALARBEID I KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET LØNNS- OG PERSONALARBEID I KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET 30 studiepoeng Høgskolen i Harstad 2007 1 1. Innledning Denne utdanningen er tilpasset de utfordringene ansatte og ledere i kommunal- og

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium Controllerutdanning Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet Controllerutdanning er en videreutdanning på 60 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid. Normert

Detaljer

Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng.

Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng. Fagplan 2. studieår Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng. Året består av fagene alminnelig forvaltningsrett (20 stp), velferdsrett (9 stp), miljø- og ressursrett

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fjerde avdeling utgjør fjerde året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt menneskerettigheter, rettergang og strafferett. Avdelingen består

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer