Folkekirken i endring på vei mot fremtidens kirke

Transkript

1 Folkekirken i endring på vei mot fremtidens kirke Rapport fra Groruddalen, fra Østre Aker prosti: Arbeidet med de strategiske satsningene I denne rapporten skal vi først kort oppsummere historikken: Hvordan ble de strategiske satsningene i Østre Aker prosti til? Deretter tar vi frem noen relevante satsninger i Oslo bispedømmes strategidokument og årets Kirkemøtesak 15, om Religionsmøte og dialog. Det blir da tydelig at vårt strategiske arbeid de siste årene står i en med tanke på Den norske kirkes fremtid avgjørende og helhetlig kirkelig sammenheng. Dette dokumenteres konkret i våre ni prosjektlederes delrapporter, som til sammen utgjør den helhetlige strategiske satsning siste året. Til slutt vil vi si noen ord om veien videre. Vi legger også ved våre 3 tidligere rapporter og vårt strategidokument, slik at nye rådsmedlemmer kan se begrunnelse for - og utvikling av - satsningene i Østre Aker prosti gjennom de siste år. Kirken er i endring Tradisjonell identitet og selvforståelse utfordres av at Norge er i endring, verden er i endring (miljøkrise, flyktningkrise, krig og terror, velferd trues i økende grad osv.) Kirkens identitet og selvforståelse utfordres i takt med endringene. Endringene skjer stadig fortere. Menighetene i Groruddalen utfordres også til å finne sin identitet og selvforståelse, sine oppgaver her, i denne virkeligheten som stadig endrer seg selv om gjennomgripende forandringer allerede har «satt» seg: Her bor folk fra hele verden. Her bor ikke de rikeste i byen, tvert om. Endring koster. Også de kirkelige endringer. Enten de uventet rammer oss, eller vi selv ser oss nødt til å gjøre endringer. Bekymringer, svette og sorg, og sinne. Kroner og øre. Stillinger og kirkehus kan bli borte. Av og til også mennesker. Vi kjenner oss nesten ikke igjen en stund. Men noen ganger kan de dyrekjøpte erfaringene gjøre oss til entreprenører, få oss til å brette opp armene gi oss en anelse om hva som skal til for at det i livet vi setter aller mest pris på ikke skal gå tapt i den forandrede verden, men finne nye veier og livsformer. Tenne oss på nytt igjen! Det var noe av dette som skjedde her i menighetene i Groruddalen, og som det ble satt ord på under arbeidet med Strategidokumentet i 2010, både i form av konkrete beskrivelser og mål og visjon våre menigheters ambisjon. (Se vedlegg) Dette førte til Oslo bispedømmeråds vedtak i 2012, om sammenslåinger av sokn (fra 13 til 5) og utleie av en av våre kirker, iverksatt i Samtidig fulgte Bispedømmerådet opp Østre Aker prostis strategidokument med å stille 3 stillingshjemler til disposisjon for å sette menighetene i stand til å være evangelisk luthersk folkekirke i fremtiden til tross for at en stadig mindre andel av befolkningen er medlemmer av vår kirke. De 3 stillingshjemlene ble fordelt på 6 prester, 50% til hver, alt etter hvilke konkrete behov for satsning menighetene hadde. KfiO fulgte opp med to hele diakonstillinger til det samme formål. Hvordan dette har blitt organisert, har utviklet seg, blitt forankret i menighetene, soknet og prostiet, kan man lese om i de vedlagte rapporter fra tidligere år, samt i prosjektledernes rapporter fra i år. Der ser vi at kirkelig identitet og selvforståelse er under utvikling både hos ansatte og i menighetene, at det strategiske arbeidet har gitt mange faglige og spennende resultater, dypere innsikt og forståelse, samtidig som nye utfordringer og problemer kommer til overflaten både for prosjektledere, menigheter og av og til for samarbeidspartnerne. Men: Nye ordninger har ført til at kirkens økonomi er dårligere igjen og uroen for stillinger og kirkehus kommer snikende. «Alle» skjønner at noe må gjøres, men hva er klok og rettferdig prioritering? Og har vi egentlig råd til å utvikle folkekirken for framtiden, for virkeligheten her i 1

2 Groruddalen? Eller skulle vi heller spørre slik: Har vi råd til å la være? Vi mener vi ikke har råd til å la være, og at den diakonale og dialogiske folkekirke vi ønsker å utvikle / å være midt i lokalsamfunnene, bekreftes av kirkelige myndigheter: For: Det siste året har både Oslo bispedømme og Kirkemøtet sagt og skrevet mye viktig om hvordan de ser for seg fremtidens kirke. Det er god lesning, også for Groruddalens menigheter, som er særlig glade og takknemlige for strategien for OB, og for KM 16/sak 15. Årets rapporter fra prosjektlederne, bekrefter det samme. Det er godt å kjenne på at en har vært og er på riktig spor! Fra Oslo bispedømmes strategi , nevner vi som eksempel ett av hovedsatsningsområdene: «Folkekirken engasjerer seg i samfunnet». Bispedømmets begrunnelsen er: Jesu omsorg spesielt for barn, fattige og lidende, for svake og marginaliserte grupper, for kontakt og dialog på tvers av kulturelle og religiøse skillelinjer. Derav vårt kall til å videreføre Jesu interesse og omsorg for mennesker som lever i - eller på kanten til - såkalt «utenforskap». Oslo er en klassedelt by, levekårene i Groruddalen er lang dårligere enn andre deler av byen, hvilket konkret betyr at gjennomsnittsinntekten er lav, utdannelsen er lav, bruk av velferdstjenester er høy, andelen av uføretrygdede er svært høy, gjennomsnittlig levealder er mange år kortere, langt flere dropper ut av videregående skole her enn i vestlige deler av byen osv. Samtidig er det en særegen frihet, åpenhet og trygghet her. Ikke noe fasadehysteri. En får være som en er, forskjellige. Men også dette kan generere ensomhet og «utenforskap», det mange kaller vår tids store «lidelse». Statistisk sett, er dette svært gjenkjennelige i Groruddalen. I praksis betyr levekårene i Groruddalen at kallet til tjeneste og omsorg, kommunikasjon og åpenhet, fellesskap, er krevende på mange plan, og gir større utfordringer og oppgaver for menighetene her enn mange andre steder. Utfordringer som også, ofte med fordel, kan løses i samarbeid med andre lokale aktører. Under hele den strategiske satsningen vår ligger kallet til nestekjærlighet og fellesskap med den andre, en forståelse av evangeliet som diakonalt og dialogisk. I tråd med dette er kirkens uttalte ambisjon i Groruddalen: «Vi vil være der folk er!» (strategidokumentet) Derfor: KM 16/sak 15 om Religionsmøte og dialog treffer prostiets strategiske satsninger og menighetenes egne erfaringer godt bl.a. i komiteens forberedende arbeid, hvor det f.eks. skrives i kap.6 (s.31) om Ny kirkeordning: «Hva tenker vi om vår identitet som folkekirke når en økende andel av befolkningen ikke lenger er medlem av vår kirke? Den lokale menigheten forholder seg i større eller mindre grad til disse gruppene i lokalsamfunnet: Egne medlemmer Andre kristne Mennesker med annet livssyn (religiøst eller sekulært) Mennesker uten noen livssynsmessig tilknytning Hvordan andelen er mellom de ulike gruppene, vil variere svært mye fra sted til sted. Er dette tilstrekkelig reflektert inn i hvordan vi tenker om menigheten i arbeidet med ny kirkeordning? Tenker vi ulikt om menighetens selvforståelse og oppgaver i et sokn hvor 90% er medlemmer, og i et hvor kanskje under 40% er det?» Menighetene i Østre Aker prosti, i Groruddalen, er svært nær det siste forslaget, rundt 40% er medlemmer. Men som alle prosjektene - og menighetenes øvrige arbeid - viser i økende grad, er alle de tre over nevnte gruppene, som består av ikke medlemmer, på en eller flere måter involvert i det kirkelige arbeid og samarbeid i lokalsamfunnene. 2

3 Denne utviklingen (aktive ikke-medlemmer i menighetene) har mye å si for både dagens og fremtidens kirke, bl.a. med gode impulser fra andre (f.eks. fra muslimer) som vekker opp vår tradisjonelle og vanetenkende kristendomsforståelse, til det å bli mer bevisste på det som for oss er uoppgivelig. (Kanskje det er derfor prostiet har f.eks. så høy konfirmantdeltagelse, nær 100%) Det er betimelig å diskutere og samtale om hva en slik forandring betyr for menighetenes og kirkens selvforståelse og videre for innretningen av den kommende kirkeordning, og dermed for fremtidens folkekirke i de forskjellig sammensatte lokalsamfunn. Dette arbeidet vil legge føringer for oppgaver og ressursfordeling, og få mye å si for kirkens fremtid, og for Groruddalen. For kirken lever ikke for seg selv. Like viktig er det at kirken motarbeider «utenforskap» av alle slag, ved å være med å legge til rette for anerkjennende, trygge og gode møteplasser for alle slags folk. Man vil se, på særlig noen av rapportene, at nettopp ekklesiologien er i prosess og utprøving og ofte kan dilemmaene stå i kø. Dette er saker som må få ta sin tid og modnes, samtidig som press og prøvelser ikke uteblir, hverken for prosjektlederne, ansatte eller menigheter. Ofte har prostiets visjon vist seg bærekraftig, samlet og hjulpet oss videre: «Med Jesus Kristus i sentrum, vil kirka i spre håp, kjempe for rettferdighet og fremme respekt i den flerkulturelle og mangfoldige Groruddalen». Under visjonen som ledestjerne, dreier prostiets strategiske satsninger seg rundt 3 hovedområder: Fellesskapsutvikling Religionsdialog Samarbeid med migrasjonsmenigheter Hvert av de 9 «prosjektene» har noe med alle 3 satsningsområdene å gjøre, nettopp fordi, slik vi har sett over (KM 16/15 og OB strategi), er alle menighetene og lokalsamfunnene sammensatt. Likevel har hvert «prosjekt» hovedvekt og mål på ett av satsningsområdene. Styringsgruppen har i samarbeid med prosjektlederne bestemt at rapportene i år skal være korte med gode eksempler på det arbeidet som har vært gjort sett i lys av Oslo bispedømmes strategi og årets Kirkemøte om Religionsmøte og dialog. Som vanlig ligger prostiets og menighetenes egne strategier i bunn. Rapportene fordeler seg slik: FELLESSKAPSUTVIKLING Eleanor Brenna: «Å utvikle menighetens fellesskap skaper frivillighet og fremmer kirkens relevans i lokalsamfunnet» Øyvind Remmen: «Frivillige i folkekirken» Vibeke Bergsjø Aas: «Årsrapport for sykehjemsatsningen» Heinke Foertsch: «Profilering av kirken mot nye bo-områder» RELIGIONSDIALOG Klara Vogl: «Møtesteder for tros- og livssynsdialog» Elisabet Kjetilstad: «Dialog med fokus på kvinner og ungdom» Espen Doksrød (Vikar under Anne Berit Evangs permisjon): «Under Grorudhimmel» 3

4 SAMARBEID MED MIGRANTMENIGHETER Ole Kristian Sand: Årsrapport fra migrantsatsningen Liv Bergh: «Fellesskap og tilhørighet» Veien videre «Vær ikke bekymret!» sier Skriften. Vi tar det til oss. Men likevel dukker uroen opp. Omorganiseringer, økonomi, endringer av «lov og orden» setter fort ting i spill. Ett eksempel er styringsgruppen for prosjektene de som hele tiden holder opp visjonen og har ansvar for å se til fremdrift og helhet, at forankring og overføring skjer osv. holder på å falle fra hverandre. Kirkeforvalter og hennes rådgiver har blitt flyttet til Akersbakken med nye oppgaver, første prostesaksbehandler har byttet arbeid, ny er på plass, men bare i 50% stilling, prost slutter til nyttår. Stillingen er ikke utlyst. Prostiet skal i løpet av året nedbemanne med 2 prester. Og kanskje flere neste år. Uroen er der, for at det arbeidet som denne rapporten handler om det målrettede arbeidet med fremtidens folkekirke i et nytt og annerledes samfunn - skal falle bort. Vårt håp er at dere som leser dette, kan være med å drive litt «entreprenørvirksomhet» som ser og støtter fortsatt utvikling av det strategiske arbeidet som skjer i menighetene i Groruddalen. Vi ser det gir resultater, både når det gjelder kristen identitet og selvforståelse og når det gjelder praksis. Resultatene når langt utover prostiet allerede, er nyttige for den nye folkekirken. Vi håper vi har klart å dokumentere dette. Østre Aker prosti 22. September 2016 Anne Hilde Laland Prost Vigdis Nielsen Bø Områdeleder 4

5 1 Å UTVIKLE MENIGHETENS FELLESSKAP SKAPER FRIVILLIGHET OG FREMMER KIRKENS RELEVANS I LOKALSAMFUNNET RAPPORT FRA PROSJEKTLEDER FOR DELPROSJEKT «FRIVILLIGHET OG FRIVILLIGE» I Dnks Groruddalsatsing, I 2018 er frivillighet et hovedsatsningsområde i Oslo bispedømme 1. I Den norske kirkes Groruddalsatsing er vi inne i det tredje året med et særlig fokus på dette temaet gjennom delprosjektet «Frivillighet og frivillige» under satsningsområdet «Fellesskapsbygging» 2. Et systematisk arbeid med å kartlegge frivilligheten og utvikle metoder for oppfølging av frivillige i Østre Aker og Haugerud menighet har øket bevisstheten om hvor sentralt frivillighetssatsing er i utmeislingen av menighetens liv og virke. Menighetens strategi for arbeidet og handlingsplan for 2016 gjenspeiler dette menighetsrådet og stab inkluderer frivillighetsfokus som en naturlig del av planarbeidet. Konkret det siste året har dette ført til nytenking i menigheten om frivillighet i gudstjenestearbeidet gjennom rekruttering til og opplæring av gudstjenesteteam. Gudstjenesten er kjernen i menighetens liv, stedet hvor vi får næring til tjenesten for vår neste. Menigheten kastet seg i 2015 ut i et nytt prosjekt SuperXdagen et fellesskapsmåltid/middag åpent for alle og med ulike aktiviteter for store og små hver 14. dag. Nye frivillige kommer til for tilbudet brer etter hvert om seg i lokalmiljøet. Et flyktningmottak ble opprettet innen soknets grenser i Gjennom frivilligprosjektet satset menigheten på å bidra på ulike måter flere nye frivillige ble med i dette arbeidet. Menighetens fellesskapstilbud ble et velkomment pusterom i en ellers monoton flyktningtilværelse. Frivillighetsprosjektet er blitt lagt merke til, og jeg er blitt invitert til å presentere prosjektet i ulike fora. Bl.a. det første nasjonale sjelesorgsymposiet i Norge (samarbeid mellom MF, TF og Diakonhjemmet i 2015) og har forelest på det internasjonale diakonistudiet (Diakonhjemmet/MF). Menigheter fra andre prostier i bispedømmet tar kontakt for informasjon om prosjektet. Våren 2016 innledet jeg samarbeid med Grorud menighet (den sammenslåtte menigheten som består av tidligere Romsås, Rødtvet, Grorud og Bredtvet menigheter). Jeg har forventning om at dette samarbeidet vil bringe nyttig erfaring og praksismateriale som kan komme bispedømmet til gode i den større frivillighetssatsningen. FRA PLAN TIL VIRKELIGHET Menighetsrådet i Østre Aker og Haugerud har utarbeidet en strategiplan for arbeidet i etter mønster av bispedømmerådets strategiplan. De samme fire hovedmålene reflekteres i den lokale strategiplanen og følges opp med årlig handlingsplan, den første er for Plandokumentene bærer preg av det systematiske arbeidet med frivilligheten i 1 Strategi for Oslo bispedømme i Dnk «Mer himmel på jord» 2 «Hvordan utvikler vi en stedegen, involverende og fleksibel luthersk folkekirke i Groruddalen?», prosjektrapport for strategisk satsning i Østre Aker prosti, sommeren 2013

6 2 menigheten de siste årene. Dette gjelder gudstjenestesatsing, dåpssatsing, menighetens ønske om å engasjere seg aktivt og synlig i lokalsamfunnet og i forhold til rekruttering til arbeid i kirken. Planarbeidet har vært viktig for å samle oss, både menighetsråd og stab om veien vi skal gå videre. Men det har liten verdi om det ikke fører til handling, fellesskap og synlig vekst. Treet er tegnet av Heidi S. Hansen. Treet er utfylt med tanker, "frø" som de frivillige selv har definert og som gir næring i frivillighetsarbeidet. Fra frivillighetsgudstjeneste og fest i Haugerud kirke 2016 GUDSTJENESTETEAM Det første konkrete resultatet av frivilligsatsingen kom som følge av etablering av gudstjenesteteam våren En omfattende rekruttering førte til nesten en fordobling av antall frivillige som deltar i gudstjenestearbeidet fra 25 til 47 frivillige. De som er med er i alderen fra 7 til nær 90 år. Det var ikke planlagt at det var gudstjenesten som skulle bli første konkrete satsningen, men i etterkant ser vi hvor riktig det var at det nettopp var gudstjenestefeiringen som menighetens samlingspunkt og kraftsentrum som fikk mye fokus både i forhold til rekruttering og systematisk opplæring. Gudstjenesteutvalget har påtatt seg hovedansvaret med dette arbeidet, med støtte fra prosjektleder. Gudstjenesteteamene ble etablert for ett år. Nå er året gått, og gudstjenesteteamene er kommet for å bli. Erfaringen er at teamene fungerer godt, men kontinuerlig rekruttering må til for det er lov å slutte i gudstjenesteteamene! Det er ikke nødvendigvis tidsbesparende for prestene å forholde seg til team av frivillige, men det oppleves som en berikelse av tjenesten.

7 3 FELLESSKAPSARENAER SKAPER FRIVILLIGHET Høsten 2015 startet menigheten opp et nytt tilbud: SuperXdag. Middag serveres i Haugerud kirke hver 14 dag og det er aktiviteter for barn (småbarnsang og Tårnagentklubb for de litt større barna) og voksne (Quiz er populært, turgruppe, strikkegruppe og skravletid). Ettermiddagen rundes av med en kort liturgisk avslutning i kirken. Frivillige og stab skaper SuperXdagen sammen. Det har utviklet seg til å bli et treffsted for mange; enslige, par og barnefamilier. Det er lett å spørre folk om å delta i forberedelse og opprydding. Det kan tyde på at folk synes det er et godt tilbud som de ønsker å bidra til å opprettholde. Nytt av fjoråret var julaftenmiddag i Haugerud kirke etter julegudstjenesten. Soknediakonen inviterte til gjestebud. Det trengtes flere frivillige Bymisjonen i Oslo som også har julaftenarrangement hadde overskudd av frivillige til sine arrangement og sendte dem videre til Østre Aker og Haugerud menighet. De ble tatt godt i mot, og flere av dem er blitt faste frivillige i menigheten. Både i forhold til SuperXdagen, men også det som skulle utvikle seg til å bli menighetens flyktningengasjement. KIRKEN ENGASJERER SEG I LOKALSAMFUNNET Sommeren 2015 registrerte vi utviklingen i verdens flyktningsituasjon som også førte til et økt antall flyktninger som søke beskyttelse i Norge. Som første menighet i prostiet initierte vi en strategisk tilnærming med vekt på frivillig innsats for flyktninger som kommer til vår bydel. Det ble opprettet kontakt med et akuttmottak (flyktningmottak) på Teisen som ligger i soknet. Mottaket ble driftet av Frelsesarmeen. Samtidig tok vi kontakt med NAV Introduksjonsprogrammet på Furuset som har ansvar for bosetting og introduksjonsprogram de to første årene for flyktninger som har fått opphold i Norge og er blitt tildelt Alna bydel som bosted. Dette åpnet muligheten for frivillige fra menigheten til både å arbeide på flyktningmottaket og frivillige fra menigheten har deltatt på turer med bosatte flyktninger i bydelen. Bokkafeen i Østre Aker menighetshus drives av frivillige, og det har vært en språktreningsplass for flyktninger på introduksjonsprogrammet. Asylmottaket avvikles sommeren 2016 og da vil menighetens flyktningengasjement videreføres med vekt på dem som får opphold og bosettes i bydelen. Diakoniutvalget har påtatt seg å følge opp dette arbeidet med støtte fra prosjektlederen.

8 4 Det har vært interessant å se hvordan menighetens flyktningengasjement har skapt ny frivillighet. Samtidig som at frivillige fra menigheten er synlige ressurser i lokalsamfunnet. Flyktningene har satt tydelig pris på de gangene de er blitt invitert til kirkene våre på julaften (juletregangen fikk et nytt innhold med dans med Midt-Østen preg i Haugerud kirke), på minikonsert og suppefest i Østre Aker kirke og frivillige som har invitert flyktninger til SuperXdagen. Frivillige i Østre Aker og Haugerud menighet har hatt glede av å engasjere seg og bli kjent med flyktninger på mottaket. Men det er også en side ved dette som vi må være bevisste på. Flyktningene ble uten forvarsel sendt videre til andre mottak i andre deler av landet. Noen frivillige følte at de hadde investert tid og krefter, så var det brått over. Et annet dilemma har vært at frivillige fra menigheten ble brukt til ekstern virksomhet, ikke menighetens egne aktiviteter. Men effekten av dette det at menigheten syntes i lokalsamfunnet og at nye frivillige kom til menigheten gjennom flyktningesatsningen - var en gevinst og menighetsbyggende i seg selv.

9 5 Flyktninger og frivillige på vei fra Teisen asylmottak til fest i Østre Aker kirke og menighetshus VEIEN VIDERE Religionsdialog planlegges som høstens nysatsing i menigheten. En frivillig og en fra stab avslutter til sommeren sitt dialogisk menighetskurs (Kirkelig dialogsenter). Det blir en flott videreføring av det gode diapraksisarbeidet (dialog i praksis) som det frivillige flyktningengasjementet har åpnet for i menigheten. Prosjektlederen vil i 2016 også arbeide i Grorud menighet for å bidra i frivilligsatsningen som nylig er vedtatt strategiplan i Grorud menighetsråd. Eleanor Brenna, prosjektleder og diakon

10 FRIVILLIG I FOLKEKIRKEN, TONSEN SOKN Rapport, juli 2016 Prosjektleder Øyvind Ådnøy Remmen, kapellan Frivilligarbeidet i Tonsen er i hovedsak en kontinuerlig del av menighetsarbeidet for råd, utvalg og stab, og Tonsen opplever vekst i deler av sitt arbeid, og nedgang i andre deler. Prosjektleder er i begrenset grad direkte involvert i det mangfoldige arbeidet frivillige gjør, men besøker og oppmuntrer frivillige, og er en medspiller i stab og råd. Det er barnekorarbeidet som vokser mest, mens Tonsens Y s Mens Club ble lagt ned i januar Det siste året har prosjektleder vært med i en vervekampanje for nye faste givere. Et gjennomsiktig plastrør med bordtennisballer for hver femte faste giver, viser menigheten hvor mange faste givere vi har (vi nærmer oss 70) og hvor langt det er igjen til målet om 250. Prosjektleder engasjerte seg for tilrettelegging av flere givermåter, og Vipps er nå i bruk. De kontantløse kan få bidra de også. Romgruppa har vært en løst organisert, men svært aktiv gruppe med flere fremtidsvisjoner og jevnlige møter. I løpet av året er det blitt en liten gruppe som i hovedsak forholder seg til her og nå. Gruppen har fått en realitetsorientering som har lært oss å heller samarbeide med organisasjoner enn enkeltmennesker. Gruppen har mistet sin initiativtaker som også var medlem i HjerteRom. Prosjektleder har hele tiden støttet det frivillige engasjementet, men ikke villet ta over det som frivillige gikk ut av. Et par negative erfaringer med mange tiggere på kirketrappen har bare bidratt til en mer positiv relasjon til «vår» romkvinne, som er en fast del av vårt nattverdfeirende gudstjenestefellesskap. Et høydepunkt: Vår årlige festgudstjeneste for våre frivillige ble gjennomført 20. januar i samarbeid med Helga Samset. Gudstjenesten var en gave til de frivillige, men hadde en dyp relevans med nøkkelsetningen «Det som skjer er skjult i tiden, men skal åpenbares siden». Familiearbeidet er stort. Det kommer stadig nye familier til, samtidig som mange flytter videre. Noen flytter ut av byen, andre flytter fordi det er svært kostbart å skaffe boliger som er større enn tre rom i Tonsen. Prosjektleder deltar regelmessig i familietilbudet Superonsdag, og ønsker å bidra til langsiktige relasjoner til menigheten for deltakerne. Prosjektleder har det siste året blitt spurt om å bidra på Årvoll gård, i en del av bydelens psykisk helse-tilbud, og har vært fast med i livssynsgruppa Rasmus. Prosjektleder er også menighetens medlem i bydelens psyko-sosiale kriseteam. Formålet er å bygge nettverk, uten å ha et konkret mål for frivilligheten på dette tidspunktet. Det nye menighetsrådet (fra november 2015) og prosjektleder er i samtale om hva satsingen i Tonsen skal inneholde. Mellom annet har vi diskutert flyktningsituasjonen og prosjektleder er i kontakt med nabomenighetene Østre Aker og Haugerud og Sinsen som begge prøver tiltak for flyktninger. Kanskje kan vi gjøre noe lignende, og utløse et frivilligengasjement med det? Groruddalssatsingen på nett Prosjektleder har i samarbeid med Eleanor Brenna og de andre prosjektlederne laget en enkel nettside, slik at arbeidet vi gjør i satsingene er søkbart på nett med kontaktinformasjon. Adressen blir:

11 Arbeidet med frivillige i Tonsen har det siste året hatt ett innslag med særlig relevans til Kirkemøtet 2016 sin sak om Religionsmøte og dialog. Våren 2015 tok en av menighetens mest målrettede frivillige, Kari Synnes, kontakt med prosjektleder for å skape kontakt mellom menighetens prosjektleder og Mangfoldhusets leder Ramazan Ay. Den frivillige mente to småbarnsfedre kunne finne sammen på tvers av religioner, og det gjorde vi. Vi lagde et familiearrangement. Mangfoldhuset foreslo å ta utgangspunkt i en tyrkisk tradisjon: Feiringen av Noahs landgang, med dens tradisjonelle festmat, Ashura-suppe. Prosjektleder skrev brev til menighetsrådet med spørsmål om de ville huse et dialogarrangement for familier. Menigheten skulle stå som medarrangør sammen med Mangfoldhuset. Rådet sa ja. «Mangfoldhuset Oslo er en ideell frivillig organisasjon etablert i Oslo i Organisasjonens formål er å arbeide for å fremme sosial utjevning. Vi vil skape møtesteder i lokalsamfunnet, styrke enkeltmenneskers medansvar og samfunnsengasjement og praktiserer inkludering, dialog og fellesskap. Vi tar sikte på å bidra til kunnskapsformidling ved å samle mennesker til diskusjonsfora og seminarer, arrangere konferanser og kurs og gjennomføre aktiviteter for barn og ungdom». Kilde: Mangfoldhuset drives av Hizmetbevegelsen, som er grunnlagt av Fethullah Gülen. Tyrkias president Erdogan anklager Gülen for å stå bak det mislykkede militærkuppet i Tyrkia i juli i år, og Hizmetbevegelsen er erklært som en terrororganisasjon av tyrkiske myndigheter. Gülen bor i USA. (Løpeseddelen for arrangementet.)

12 Å bli kjent med hverandre var det viktigste målet for kvelden. Da de minste barna gikk hjem og de større barna lekte, satt de voksne rundt bordene og snakket med hverandre. Ved alle bord satt det folk med forskjellige religioner og livssyn. Det ble snakket om maten som ble servert, og stilt spørsmål som «hvem er du, hvor bor du og hvilken barnehage eller skole går barna dine på»? Ved bordene plukket jeg også opp samtaler om terror, koran og bibel, kvinnesyn, klesdrakt og så videre. Mangfoldhusmiljøet har trening i dette, og de som hadde meldt seg på fra dem fordelte seg på bordene, og var ikke redde for en åpen samtale. Vi var ca. 45 mennesker på arrangementet. I evalueringen på Mangfoldhuset i Karl Johans gate i januar 2016, ble vi enige om å gjøre dette igjen, og menighetsrådet har sagt ja på nytt. Datoen blir 21. oktober 2016 i Tonsen kirke. Ashura-dagen 10. dag i måneden muharram, den første måned i det islamske måneåret. Dagen er anbefalt som fastedag for alle muslimer, men fasten er ikke obligatorisk. På denne dagen feirer sjia-muslimene imam Husains martyrdød ved Karbala i 680 med omfattende sørgeriter. Sunni-muslimer feirer dagen som en gledesfest til minne om Muhammeds ankomst til Medina i 622. I Nord-Afrika feires dagen bl.a. med karneval og store opptog. Kilde: Store norske leksikon Vi kledde oss ut som dyr og gikk om bord i arken, som ble laget av et langt tøystykke strekt ut til en båt. Mangfoldhusets leder av ungdomsarbeidet studerer på Menighetsfakultetet, og han rekrutterte to kristne amerikanere til å lage arken sammen med han. Al Sikander Lange fra Kashmir i Paktistan, venn av Mangfoldhuset, spilte Noa. I fortsettelsen må vi diskutere om Ashura er et godt navn for oss? Sjiamuslimene markerer Ashura på en helt annen måte enn sunnimuslimene i Tyrkia, og et google-søk gir få assosiasjoner til den tradisjonen vi spiller videre på. I første Ashura-runde i Tonsen var det muntlig avklart at vi ikke kom til å bruke kirkerommet, men det kan bli aktuelt. Menighetsrådet må da diskutere hvordan religionsdialog og kirkerom fungerer sammen. Menigheten er takknemlig for initiativet som Mangfoldhuset kom med. Prosjektleder håper vår dialog kan fortsette. (Hizmet-bevegelsen går kanskje vanskeligere tider i møte på grunn av situasjonen i opprinnelseslandet Tyrkia). En far med to barn som kom på arrangementet erklærte seg som en agnostiker som hadde meldt seg ut av kirken, men han ville gjerne være med på en dialogkveld. Han mente religionsdialog var viktig. De siste tiders internasjonale hendelser understreker hans poeng. Fra prosjektleders frivillighetsperspektiv var det interessant at flertallet av de frivillige ved arrangementet i fjor ikke var kirkemedlemmer.

13 ÅRSRAPPORT FOR SYKEHJEMSSATSNINGEN 2015/2016 Den norske kirkes Groruddalssatsning, Østre Aker prosti, Grorud menighet Bakgrunn Retten til tros- og livssynsutfoldelse er lovfestet, og helseinstitusjonene plikter å legge til rette for at beboere i institusjon skal kunne leve i samsvar med sitt livssyn, uavhengig av funksjonsnivå 1. Fortsatt er majoriteten av beboerne på norske sykehjem medlemmer av Den norske kirke, og de sykehjemmene som ikke har egen sykehjemsprest betjenes av den lokale menigheten. Erfaring viser at tilbudet er varierende, og Grorud menighetsråd har i mange år ønsket en strategisk satsning for å få sikret kvaliteten ved kirkens tilstedeværelse på sykehjemmene. Prosjektet startet i august 2016, med undertegnede i 50% stilling. Hva har skjedd så langt? Grorud menighet har fire sykehjem. På hvert av sykehjemmene har vi gudstjeneste annenhver uke, med prest og organist fra menigheten. Antall gudstjenestedeltakere varierer mellom 20 og 35. Det har vært avholdt møter og opprettet gode relasjoner med ledelsen ved de ulike sykehjemmene og med aktivitørene. I tillegg til gudstjenestene har jeg en del individuelle samtaler. Det kan være beboere som er redde for døden, eller annen sjelesorg. Noen ganger blir jeg tilkalt når et liv går mot slutten. På to av sykehjemmene har vi også «Unge møter eldre» som beboerne har stor glede av. Nattverd og lystenning Annenhver gang feirer vi nattverdgudstjeneste. Dette er viktig for mange beboere. Annenhver gang har vi gudstjeneste med lystenning, etter modell fra gudstjenestene på Ammerudhjemmet. Jeg tenner et lys for hver enkelt. «Vi tenner et lys for Jorunn». Så holder jeg opp lyset, får blikkontakt med Jorunn (og går bort til henne dersom det er vanskelig å få kontakt), og sier: «Jorunn, dette lyset er tent for deg.» Vi tenner lys for alle som er til stede. Lystenningen er nok noe av grunnen til at mennesker med annen tro eller ikke-tro også deltar i gudstjenestene. Symbolikken i det å tenne lys er noe alle kan forstå, det er «hjertespråk» som kommuniserer uavhengig av religion og livssyn. Liturgi Liturgien vi bruker er svært enkel, og nøkkelordet er gjenkjennelse. Fader vår, trosbekjennelsen og velsignelsen har formuleringer som skaper gjenkjennelse. Vi synger alltid «Kjærlighet fra Gud», ofte «Alltid freidig når du går», og velger gamle salmer med mulighet for gjenkjennelse. Organisten Jeg er fast prest på sykehjemmene, og har alltid med organist. Med unntak av Ammerudhjemmet har Thor Henning Isachsen vært med som organist, og han fortjener sin del av æren for at satsningen er så vellykket. Personlig egnethet er definitivt en suksessfaktor, og Thor Henning møter beboerne på en måte som er levende, nær og tilgjengelig. I tillegg har han en stemme som høres, og hjelper til med å «dra» både salmene og liturgien. 1 Helse- og omsorgsdepartementet understreker denne retten i rundskriv i-6/2009. Se også NOU 2013:1, kap. 15.

14 En onsdag i mai Elsa er en gammel dame som sitter i rullestol, hun har en demenssykdom, og det oppleves ofte som vanskelig å få kontakt med henne. Under den siste salmen observerer jeg dette: Elsa hører forspillet til salmen, og blikket hennes møter Thor Hennings. Vi begynner å synge, og hun kan hvert eneste ord: «Kjærlighet fra Gud, springer like ut, som en kilde klar og ren» Hun slipper ikke blikket hans, og han slipper ikke blikket hennes, hendene hans kan salmen utenat. Alle de tre versene synger hun, mens hun holder Thor Hennings blikk. «Bli i kjærlighet, og du har Guds fred, thi Gud selv er kjærlighet.» Hellig rom Det skapes hellige øyeblikk. Det er det vi driver med på sykehjemmene når vi feirer gudstjeneste: vi skaper hellige rom. Jeg unner alle å få oppleve dette. Det snakkes så mye i samfunnet vårt om mindfulness, å være til stede i øyeblikket. Jeg føler meg uendelig privilegert som får være i dette rommet sammen med disse menneskene, som ikke husker fortiden sin og ikke har noen begreper om fremtiden, som bare har nå. Det å få være til stede nå sammen med en av dem, det tvinger meg også til å være nå, og ikke der jeg skal etterpå. Jeg erfarer hele tiden at livet har en verdi i seg selv, og at disse menneskene har noe helt unikt å by på. 80% av dem som bor på sykehjem i Norge har en demenssykdom. Vi kan lære mye av å være sammen med dem. Livet har en verdi i seg selv, og det leves i disse hellige rommene. Ikke alle har demens, og ikke alle er gamle Odd er 63 år og har Parkinsons sykdom. Han er rå på quiz, kan alt om musikk og har en enorm samling av plater og CD-er. For å få mer kunnskap tok han initiativ til en «dementuke» på sykehjemmet, hvor han fulgte Astrid i hennes hverdag. Odd har mange tanker om det å bo på sykehjem, og det å ha vanskelig for å uttrykke seg. Han er ateist og sier at hvis han tror på noe, er det Moder Jord. Allikevel kommer han på gudstjenestene, fordi han opplever det som et godt fellesskap, og han liker lystenningen. For alle Gudstjenestene er åpne for alle, og målet er at det skal være en god opplevelse for alle både de som har demenssykdom, og de som ikke har det, og uavhengig av kristen tro, annen tro eller ikke-tro. Jeg liker å tenke at selv om vi ikke tror, kan vi alle håpe. Jeg tilstreber å formulere meg på en åpen og respektfull måte, og å gjøre mitt beste for at alle skal føle seg velkommen. Dette fokuset har bidratt til at det blant de faste gudstjenestedeltakerne ikke bare befinner seg pinsevenner, katolikker og andre fra ulike kristne kirkesamfunn, men også ateister, hinduer og muslimer. Andre kirkesamfunn og andre religioner På bakgrunn av befolkningssammensetningen i Groruddalen er det grunn til å anta at andelen beboere med annen kirkelig eller religiøs tilhørighet vil øke i årene som kommer. Alle disse har rett til tros- og livssynsutfoldelse, og i likhet med sykehjemsprestene har jeg et ekstra blikk på åndelige behov generelt. På et av sykehjemmene var det en dame som gråt når vi hadde nattverd. Det viste seg at at hun var katolikk, og at hun ikke kunne ta imot nattverd når det ikke var katolsk. Jeg kontaktet da hennes hjemmemenighet og fikk etablert kontakt med en katolsk prest som nå besøker henne jevnlig og gir henne nattverd. På et annet sykehjem har vi en deltaker som er muslim. Jeg snakket med ham og spurte om det var noe han trengte for å praktisere troen sin. Det endte med at jeg via en muslimsk venn skaffet ham et bønnekjede fra Mekka.

15 Navn og gjenkjennelse Lystenningen har også ført til at jeg lærer navn på beboerne. Dette er viktig for å skape gode relasjoner, fordi navn er knyttet til identitet. Det fører også til at de blir savnet når de ikke kommer på gudstjenesten. «Hvor er Gudrun?» Og så får vi vite at Gudrun er hos frisøren, eller at hun ikke føler seg bra i dag, eller at avdelingen har glemt at hun skulle på gudstjeneste (og da venter vi på henne). Det understrekes at hver enkelt er viktig. Behovet for mening Beboere på sykehjem er like forskjellige som alle andre mennesker, og de er ikke passive mottakere av aktivitetstilbud. De bestemmer selv om de vil delta eller ikke. Etter hvert som tilbudet har utviklet seg og blitt bedre og bedre kvalitetsmessig, har også deltakerantallet på gudstjenestene økt. Jeg tror dette sier noe om at behovet finnes, men at vi må levere kvalitet dersom tilbudet skal oppleves som relevant. Og samtidig som beboerne vet hva de vil, må vi også erkjenne at dette er en av de svakeste gruppene i samfunnet vårt, som ikke har sterke stemmer å rope med for å bli hørt i samfunnet, og mange opplever å miste verdigheten når man blir syk og hjelpetrengende. Kirken på sykehjemmet har en unik mulighet til å løfte fram livets verdi for den enkelte, sette oss alle inn i en større sammenheng, snakke om at det er en større mening med våre liv, at hver og en er uendelig verdifull for Gud, at vi ser i et speil, i en gåte, at vi er på vandring mot et større mål. Sykehjemmet er siste holdeplass før døden, det vet alle. Kanskje er det da viktigere enn noen gang å få høre at livet uansett har mening. Hvorfor er denne satsningen viktig? Erfaringer så langt har vist et skrikende behov for forventningsavklaring. Verken ledelsen eller de ansatte visste hva de kunne forvente fra kirkens side, særlig når beboere ligger for døden, og det har også vært uklart hvordan ansvaret skal håndteres blant prestene. Soknebud hører under beredskapsordningen på papiret, men det mangler rutiner for å integrere dette i praksis. I tiden som kommer skal det utarbeides skriftlig materiell til sykehjemmene for en enda bedre kvalitetssikring, og jeg er også i dialog med sykehjemmene om å få komme på avdelingsmøter og snakke om temaet åndelige behov. Vi har høstet verdifulle erfaringer, og organisten og jeg ønsker å utvikle et kurs for kirkeansatte, for å kunne dele denne modellen med andre menigheter. Dersom beboernes lovfestede rett til trosutfoldelse skal ivaretas, må kirken sørge for kvalitetssikring av tilbudet. Sykehjemssatsningen i Groruddalen vil kunne være en viktig bidragsyter i dette arbeidet Vibeke Bergsjø Aas, prest

16 Prosjektrapport Østre Aker kirke i hjertet av Hovinbyen Profilering av kirken mot nye boligområder v/ prest og prosjektleder Heinke Foertsch På en øy omkranset av motorveier står Østre Aker kirke. Kan den forvandles til et kulturelt og åndelig sentrum for den kommende Hovinbyen? Har den en fremtid som soknekirke og som byens kirke? Hva må til for at dens skjulte kvaliteter blir allemannseie? Dette handler profileringsprosjektet om. Det er søndag, gudstjenesten er over. Mange mennesker har samlet seg for å demonstrere, med og uten hijab. De vil ha fortgang i byggingen av ny gangbro over E6 slik at skoleveien for barna på Ulven blir tryggere. Den vil også lette tilgangen til Østre Aker kirke. E6 er en real barriere. Lokalpolitikere er der også. Og prestens bil med åpent bagasjerom og kirkekaffe, saft og kake. Kirkevertene deler ut til alle som vil ha. Vi er der folk er, uansett bakgrunn, kultur og tro. En av initiativtakerne til demonstrasjonen er en muslimsk dame, leder for barneskolens FAU og styreleder i sitt borettslag. Hun driver en gratis og uformell søndagskafé og tar gjerne imot kirkekaffegjester. Til gjengjeld lurer hun på om kanskje ungdomsklubben i menighetshuset kan bli tilholdssted for lokal ungdom som kjeder seg i sommerferien? Mange ressurssvake familier har ikke råd til ferie, og det er trangt om sommerjobber for dem under 16. Dette løser vi, menighetsrådet er positiv. Vi løser nærmiljøets oppgaver i fellesskap. Der kirken bryr seg på tvers av tilhørighet skjer dialog i praksis. En stor konferanse om Hovinbyen er i gang. Blant byplanleggere, arkitekter, representanter for utbyggere og næringsliv sitter også presten. Det handler om blågrønn struktur, familievennlig boligbygging og siktlinjer til Østre Aker kirke. Presten snakker om mer enn siktlinjer. Påpeker at kirken og katedralparken er med på alle byplanutkast, med forslag om meditasjonspark eller urban gardening mellom kirkegården og pilegrimsleden som går forbi. Her er alt klart for nye beboere som søker et grønt, åndelig og kulturelt sentrum i den nye bydelen. Dessuten er det fullt av historie. I hele 156 år har det her vært gudstjenester og kirkelige handlinger. Da lå byen langt unna, og de lokale bøndene parkerte sine hester i kirkestallen. Mye har skjedd siden da. Fra 2010 er «Kultur i katedralen» blitt et begrep. De som legger til rette for byens fremtid må vite om dette. Få hadde oppdaget før konferansen at kirkens brede engasjement og tilbud gjør oss relevant. Sommeren er pilegrimstid. «For en vidunderlig grønn oase», skriver en av de utenlandske vandrerne i kirkens gjestebok på sin første stopp på vei til Nidaros. Utenfor gir

17 150 gamle trær skygge, og det blomstrer frodig i «Sokneprest Magelssens minnebed», anlagt av frivillige med historiske planter. Så bærer det videre, ut i trafikken og videre nordover. Om et par år har vi forhåpentligvis mer å tilby enn en åpen kirke og et pilegrimsstempel. Når kirkestallen huser et lite kirkemuseum og kirkekafeen er åpen. Vi har greid det før, å gjøre drømmer til virkelighet. Dette er prosjektlederens jobb, sammen med noen ildsjeler og et av og til undrende menighetsråd. Nylig arrangerte OBOS en konferanse i sine lokaler vis a vis kirken, i samarbeid med amerikanske studenter i landskapsarkitektur og Bybi. Hvor mange pollinerende insekter og fugler finnes på Ulven? Hvordan kan trivselen økes i et område som enda er dominert av tungtrafikk, industri- og lagerbygninger? Ulvenbyen skal bygges slik at både bevingede og menneskebeboere trives. En av våre frivillige har meldt seg til å passe på bikubene som skal settes på et tak rett nær kirken. Biene kommer til å få det godt i den frodige katedralparken. Der er det et rikt fugeliv og rev og grevling fra før. Allerede nå brukes katedralparken av mange turgåere. Den gjør området menneskevennlig og verdt å flytte til. Gravlundssjefen var også på seminaret. Det er ikke vanskelig å involvere ham og hans medarbeidere i noe av det praktiske arbeid med katedralparken. Vi skal snakke med OBOS og finne ut om vi kan samarbeide om mer. Kanskje de kan bidra til restaureringen av kirkestallen, mot at vi får et lokalt julemarked på beina. Eller involvere oss i sin konsertsponsing mot at vi utvider kulturvirksomheten. Mulighetene er der. Det kan bli vinn-vinn. Vi kommer til å bli mange flere. Da vil også menigheten vokse igjen. Når vi er tett på den lokale byutvklingen, kan vi gradvis bli kjent med de nye beboerne. Kirka i hjertet av Hovinbyen er klar for å ta dem imot, og klar til å høre hvordan vi kan være kirke for dem. Foreløpig har vi bokkafeen i menighetshuset. Tre frivillige er der en dag i uka. Det hender skolebarn kommer innom og får leksehjelp. NAV og Voksenopplæringen formidler flyktninger som kommer til kafeen og øver seg i norsk. Kunnskap om norsk hverdag og kirkeliv byttes mot fortellinger om forfulgte Falun Gong-tilhengere eller om flykten fra Syria. Menighetshuset er blitt et sted for hverdagsdialogarbeid. Veien dit fra det midlertidige akuttmottaket på den andre siden av E6 er heldigvis kort.

18 Også konserter og utstillinger i kirken bygger broer. Musikk og kunst kjenner ingen grenser. Dette oppleves sterkest når flyktninger fra Kina, Syria og Afghanistan lar seg invitere til konserter og føler seg hjemme i et norsk kirkehus. Musikk er universell og berører, uavhengig av bakgrunn og historie. Den forbinder på tvers av språk og kulturelle eller religiøse koder. Østre Aker kirke feiret sitt 150årsjubileum med en heidundrende jubileumsuke. Teater, til dels uvanlige konserter (for eksempel transportabelt klokkespill og orgel), foredrag, utstilling og festmåltider trakk mye folk. Mange gjenoppdaget kirken sin. Fra teaterstykket «And, døden og tulipanen» Østre Aker kirke 2010 Siden det slo så godt an, rullet ballen videre med månedlige arrangementer. Slik har vi holdt på i 7 år, gjort oss noen erfaringer, lært og holdt ut. For forventningene til «Kultur i katedralen» er voksende. Årsbudsjettet har vokst til om lag kroner. Norsk Kulturråd er den største bidragsyteren sammen med Oslo kommune og Bydel Alna. Prosjektleder er ansvarlig for økonomi og administrasjon og bruker mye prosjekttid til dette. Menighetsrådet gir gjerne en underskuddsgaranti. Sist ble den tatt i bruk for 5 år siden. Billettprisene er lave, for det bor ikke mange rikinger i Groruddalen. Den oppvoksende generasjon til og med studentalder kommer gratis inn. Overskudd brukes til en trompetist eller noe annet ekstra i gudstjenesten. Vi gjør det enkelt. Kunst og musikk er for mange mennesker den viktigste kanalen for livstolkning i vår tid. Derfor startet vi i 2010 «Kultur i katedralen». Nå begynner vi å se at Østre Aker kirke er i ferd med å bli oppdaget. Publikum kommer fra hele byen fordi vi tilbyr kvalitet. Månedlige konserter med musikk av alle mulige sjangere har gjort oss kjent. Det tar tid. Men det er verdt det. Målet rykker nærmere: «Alle veier fører til Østre Aker», kirken «alle ser, men ingen finner veien til» (gammelt jungelordtak fra motorveiene men det var før).

19 Møtesteder for tros- og livssynsdialog Prosjektrapport fra Ellingsrud og Furuset menighet høsten 2015/våren2016 av sokneprest Klara Vogl Gode møter mellom mennesker på tvers av tro og kultur skjer mange steder i nærmiljøet vårt: på butikken, på bussholdeplassen, i garderobene i barnehagene og i komitemøter på skoler og i foreninger. Disse små møtene i hverdagen kan forandre oss og er det som binder oss sammen i lokalmiljøet, samtidig er settingene travle. Dialogens metode handler om å lytte til andres fortellinger, ta imot dem med respekt og med åpenhet for forandring hos en selv. 1 Til dette trengs andre møteplasser, der hensikten er klar og der både rommets plassering, utforming og atmosfære er slik at dialog om tro og livssyn kan skje innafor gode og trygge rammer. Der tiden står litt stille, der en bare kan være i møtet som skjer der og da, slik at det er mulig å lytte, bli lyttet til, uten skjulte hensikter så forandring kan skje. Årets kirkemøte «oppfordrer de lokale menighetene til å etablere og utvikle møteplasser for dialog og samhandling mellom mennesker med ulik tro og livssyn» 2. I Ellingsrud og Furuset har kurset «Dialogisk menighet» i regi av Kirkelig dialogsenter bidratt til at fire frivillige sammen med ansatte, arbeider lokalt med religionsdialog i praksis. Bispedømmets og prostiets satsning med 50% prestestilling øremerket religionsdialog har gjort det mulig å sette dette arbeidet høyere på prioriteringslista. Menigheten har med økonomisk støtte fra Alna bydel utviklet åpne tiltak som samler ulike grupper i kirken og i lokalmiljøet, også utafor kirkens lokaler. Det har også vært drevet jevnlig, fast møtevirksomhet med kirkens lokaler som base. Erfaringene bidrar til å utvikle møteplasser for dialog og samhandling mellom mennesker med ulike tro og livssyn som i det følgende blir beskrevet. Møtested: Ellingsrud kirke Kirken som ligger sentralt plassert og er et godt egnet sted for å samle folk. I november arrangerte Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og livssynsdialog matfestival med tradisjonell julemesse for andre gang i denne formen. Det var salgsartikler fra mange land, salg av internasjonal mat, og særlig i år et bugnende bord av syriske matretter. Det var til tider trangt om plassen, og mange frivillige som stod på. Pengene som kom inn på matsalget gikk til familier i Damaskus, mens inntektene av loddsalget gikk til kirken. Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og livssynsdialog har på sitt andre år møttes 1 «Dialogsenteret Emmaus sin dialogforståelse: «Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte». I KM 15/16 Religionsmøte og dialog. Kirkemøtekomiteens merknader 2. Kulepunkt 1. 2 KM 15/16 Religionsmøte og dialog. Kirkemøtets vedtak pkt. 3

20 ukentlig og etter hvert annenhver uke for en times samtale om tros- og livssynsrelaterte tema. Metoden som noen av medlemmene har lært på kurset «Dialogisk menighet» 3 har vært brukt, og jevnlig blitt minnet om. Den andre timen har vært brukt til planlegging av praktisk og utadrettet aktivitet, som lørdagskafe, temakveld, deltagelse på Ellingsruddagen og matfestival. Møtested: Frivillighetssentralens lokaler Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og livssynsdialog har i et år åpnet for lørdagskafe første lørdag i hver måned i Ellingsrud frivillighetssentrals sentrale lokaler med billig, internasjonal mat laget av kvinner. En lørdag var konfirmanter med og hadde ansvar for matlaging. Tiltaket er egnet som et alternativt møtested uten alkoholservering for voksne og barnefamilier. Erfaringene er at det er behov for en alternativ kafe. Målet om å nå ulike minoritetsgrupper har i liten grad lyktes. Møtested: Tempel og kirkerom Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og livssynsdialog dro på utflukt til Hindutempelet på Slemmestad. En av kvinnene i gruppa tok initiativ til å dele fra sin tro og kultur på denne måten, og vi ble alle vartet opp som gjester. Deltagerne fikk erfaring fra et varmt møte der de fleste sansene fikk sterke og gode inntrykk. Kirkerommet har også vært tema på møte i gruppa, der omvisning og samtale ble ledet av prest. Alle som ønsket kunne få tenne lys i globen. Møtested: Furuset kirke Strikkegruppa i Furuset er et samarbeid mellom Rabea Kvinneforening og Ellingsrud og Furuset menighet, men åpen for alle kvinner som er hjemme på dagtid. Gruppa har møttes til ukentlige samlinger med løs ramme, prat og strikking etter en enkel lunsj. En prest har deltatt jevnlig sammen med en frivillig fra menigheten som har hatt et spesielt ansvar her, i tillegg til at andre ansatte ved anledning har tatt del i fellesskapet. Gruppa samarbeider også om kulturmøte/temakveld der vi deler med hverandre litt fra norsk og pakistansk kultur. Både fortellinger og ulike mattradisjoner har blitt delt. Høstens temakveld ble et møte med politibetjent Therese Lutnes fra Stovner politistasjon som er minoritetskvinnekontakt der og 3 Kurset «Dialogisk menighet» utviklet og holdt av Kirkelig dialogsenter.

21 som fortalte om arbeidet sitt der, og hva politiet kan bidra med særlig overfor voldsutsatte kvinner og barn. Møtested: Stovner politistasjon En prest fra Ellingsrud og Furuset har sammen med en fra en annen menighet representert prostiet og DNK i politiets kontaktforum for religiøse trossamfunn på Stovner politistasjon. En annen prest har deltatt i kvinneforumet som politiets minoritetskvinnekontakt inviterer til. Kontakten med henne er en inspirasjon og en ressurs i det lokale arbeidet, og det å samles for å gå på disse forumene gir anledning til å snakke om det som er forskjellig og det som samler, om hvordan vi løser ulike dilemma en møter i hverdagen, og er en god arena for å gjøre nye bekjentskaper og bygge ned fordommer. Møtested: Gudstjenesten Kan gudstjenesten være en møteplass der ulik kultur og tro får rom, og ekte dialog skjer? Her gjenstår utprøving og kanskje mot. Erfaring, perspektiv og impulser fra dialogarbeid, har av prester og andre jevnlig blitt brakt inn i forkynnelsen og særlig i rammene av gudstjenestefeiringen i menigheten. Her utfordres vi videre av kirkemøtet til «å bringe innsikter, erfaringer og metode fra kulturmøter og interreligiøs dialog inn i arbeidet med forkynnelse og gudstjenesten.» 4 I de mange skolegudstjenestene vi har før jul møtes mange barn og unge med ulik kultur og tro. Hvem som her opplever seg på hjemmebane, om noen opplever at de er gjester og om man lar seg forandre av den andre er utenfor prest og menighets kontroll. Et felles «vi» dannes ikke nødvendigvis av en lik tro, men kan vi oppleve å være en del av et «vi» i gudstjenestens møtested på tross av en ulik kulturbakgrunn? Møtested: Kirkekaffe Om gudstjenesten kan oppleves som en fremmed arena, har vi ved et par anledninger erfart at kirkekaffen har fungert som et møtested med lavere terskel, også for de som kommer uten å søke gudstjenesten. En åpen festkirkekaffe etter festgudstjenesten 17. mai ble en arena der kvinner med både hinduistisk og muslimsk bakgrunn kom med barna sine. To muslimske kvinner sa i etterkant at de opplevde å bli tatt godt imot og inkludert rundt bordet sammen med barna sine. Tiltaket var en videreføring av den åpne familiefesten som ble lagt til kirkekaffen året før, arrangert av Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og livssynsdialog. Da menigheten tok avskjed med soknepresten, var det også et hyggelig og velkomment besøk på kirkekaffen, av fra ledere og imamen ved nabomoskeen, som kom for å ta avskjed med han som de hadde blitt litt kjent med gjennom årene 4 KM 15/16 Religionsmøte og dialog. Kirkemøtets vedtak pkt. 3