Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 31. januar 2003

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2003 Jan. 10. Lov nr. 1 om endr. i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven)... 1 Jan. 10. Lov nr. 2 om endr. i straffeloven og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og strafferammen ved sammenstøt av lovbrudd)... 8 Jan. 10. Lov nr. 3 om endr. i straffeprosessloven mv. (erstatning etter strafforfølgning) Jan. 10. Lov nr. 4 om endr. i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) mv Jan. 10. Lov nr. 5 om endr. i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) Jan. 6. Delvis ikrafttr. av lov av 15. juni 2001 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (Nr. 1) Jan. 10. Ikrafttr. av lov av 10. januar 2003 nr. 4 om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) mv. (Nr. 3) Jan. 10. Ikrafttr. av lov av 10. januar 2003 nr. 1 om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) (Nr. 15) Forskrifter 2002 Des. 20. Forskrift om forbrenning av avfall (Nr. 1816) Des. 20. Forskrift om farlig avfall (Nr. 1817) Des. 20. Forskrift om ozonreduserende stoffer (Nr. 1818) Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Stad Lindesnes og i Skagerrak i 2003 (Nr. 1819) Des. 20. Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier (Nr. 1823) Des. 20. Forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg og -tjenester (takstregulativet) (Nr. 1824) Des. 20. Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2003 (Nr. 1825) Des. 23. Forskrift om transport av petroleum i rørledning over land (Nr. 1827) Jan. 6. Forskrift om vernetiltak ved import av produkter av animalsk opprinnelse fra Jan. Folkerepublikken Kina (Nr. 2) Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler (Nr. 4) Jan. 2. Forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) (Nr. 5) Jan. 2. Forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. ved fisket etter nordsjøsild i 2003 (Nr. 7) Jan. 3. Forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg (Nr. 8) Jan. 6. Forskrift om verdipapirfonds utlån av finansielle instrumenter (Nr. 9) Jan. 6. Forskrift om differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen for verdipapirfondsandeler (Nr. 10) Jan. 7. Forskrift til samelovens språkregler (Nr. 13) Jan. 7. Forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 14) Endringsforskrifter 2002 Des. 19. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgenvirksomheter (Nr. 1815) Des. 16. Endr. i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). (Nr. 1820) Des. 16. Endr. i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften) (Nr. 1821) Des. 18. Endr. i forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond (Nr. 1822) Des. 20. Endr. i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer (Nr. 1826)

3 Des. 23. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (Nr. 1828) Des. 2. Endr. i forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren (Nr. 1829) Jan. 6. Endr. i forskrift om utvidet stønad til helsetjenester under opphold i utlandet (Nr. 11) Jan. 7. Endr. i forskrift om regulering av deltakelsen i fiske med not etter brisling (Nr. 12) Diverse 2003 Jan. 2. Forskrift om ikrafttredelse av 7b, 7c og 9 i forskrift om trålfrie soner og fleksible områder utenfor 12 n. mil fra grunnlinjene ved det norske fastland (Nr. 6) Rettelser Nr. 17/2002 s (i vedtak av 4. desember 2002 nr om endring i vedtak av 17. februar 2000 nr. 251 om delegering av myndighet på næringsmiddelområdet til det kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 10. jan. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 31. januar 2003 Nr jan. Lov nr Lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven). Ot.prp. nr. 99 ( ), Innst.O. nr. 15 og Besl.O. nr. 29 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 3. og 12. desember Fremmet av Barne- og familiedepartementet. Kunngjort 10. januar Endringer i følgende andre lover: 1. Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. 2. Lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant. 3. Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven). I I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer: 13 skal lyde: 13. (Proklama) Har skyldneren eller er det i hans bo innen utløpet av foreldelsesfristen utferdiget proklama, eller annen offentlige innkallelse med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav innen en bestemt fastsatt frist, inntrer ikke foreldelse før denne fristen er ute. For rettidig anmeldt fordring inntrer ikke foreldelse før det er gått 1 år etter at meldefristen er utløpt. Ved konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller offentlig skifte gjelder 18, 21 og 22 nr. 2 og 3. Ved gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven gjelder 18 nr. 2, 21 nr. 3 fjerde punktum og 22 nr nr. 2 skal lyde: 2. Er skyldnerens bo under konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, offentlig skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen i boet eller til namsmannen. Foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen i boet anses avbrutt den dag da det ble åpnet konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller offentlig skifte. 21 nr. 3 nytt fjerde punktum skal lyde: Dersom fordringen blir omfattet av en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, blir det regnet en ny frist på 10 år fra den dag da fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 4 12 første ledd er løpt ut, eller fra den dag da tvungen gjeldsordning ble stadfestet. 22 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde: Blir et forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ikke vedtatt eller stadfestet, jf. gjeldsordningsloven 4 12 og 5 4, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans, om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning, eller i 1 år etter at fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 4 12 er løpt ut. II I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer: 1 5 første ledd bokstav b skal lyde: b) renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven, eller konkurs hos eieren.

5 10. jan. Lov nr nytt annet ledd skal lyde: Panteretten etter første ledd bokstav b for renter opptjent senere enn to år før det er åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos eieren består inntil to år etter at gjeldsordningsperioden er utløpt. Dersom panthaver begjærer tvangsdekning i gjeldsordningsperioden, eller etter opphevelse av en gjeldsordning, omfatter panteretten både renter opptjent senere enn to år før det ble åpnet gjeldsforhandling, og renter opptjent senere enn to år før begjæringen om tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres annet ledd annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde: Fristene avbrytes også når det er åpnet gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller konkurs hos skyldneren og salgspant uttrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen. Ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven skjer ingen foreldelse i gjeldsordningsperioden. Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. 6 3 skal lyde: 6 3. Foreldelse (1) Lovbestemt pant faller bort dersom det ikke senest to år etter at pantekravet skulle ha vært betalt, innkommer begjæring til namsmyndigheten om tvangsdekning, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold. Registrert lovbestemt pant faller bort dersom tvangsdekning ikke er begjært innen tre år etter at pantekravet skulle vært betalt, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. (2) Hvis pantekravet skal betales i to eller flere terminer årlig, blir fristen etter første ledd regnet fra det tidspunkt da den siste terminen skulle ha vært betalt. (3) Dersom det er kommet i stand gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, faller panteretten likevel tidligst bort en måned etter gjeldsordningens avslutning. III I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) gjøres følgende endringer: 1 3 skal lyde: 1 3. Økonomisk vilkår Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse. Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd. Ny 1 4 skal lyde: 1 4. Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling Åpning av gjeldsforhandling skal nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller skyldnerens senere disposisjoner klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning, eller skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av vesentlig betydning for saken. Det samme gjelder dersom det foreligger uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling. Åpning av gjeldsforhandling skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om: a) størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l., b) en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres, c) skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5, d) skyldneren i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig, e) en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne. Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det.

6 10. jan. Lov nr Ny 1 5 skal lyde: 1 5. Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v Ny 1 6 skal lyde: 1 6. Forholdet til sosialtjenesteloven Gjeldsordning etter loven her er ikke i seg selv til hinder for at stønad kan gis etter sosialtjenesteloven kapittel nytt annet ledd skal lyde: Namsmannen skal forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres. Dersom forslaget ikke er utformet som nevnt i 4 2 tredje ledd første punktum, skal namsmannen sørge for nødvendig oppfølging og kontroll av gjeldsordningens gjennomføring. 2 4 første punktum skal lyde: Til å yte skyldneren veiledning som nevnt i 2 2 og 6 1 fjerde ledd tredje punktum og for øvrig bistå namsmannen kan namsmannen oppnevne en medhjelper i samsvar med forskrift gitt av Kongen. 2 6 bokstav a skal lyde: a) det finnes klart at vilkårene for gjeldsordning etter 1 2 til 1 4 ikke er oppfylt, 2 7 skal lyde: 2 7. Oversendelse av saken til retten Dersom namsmannen ikke selv skal avgjøre spørsmålet om åpning av gjeldsforhandling, sender namsmannen saken til retten for slik avgjørelse. Saken skal da være tilstrekkelig opplyst og forberedt slik at gjeldsforhandling kan gjennomføres innen fire måneder. 3 1 skal lyde: 3 1. Namsmyndighetens åpning av gjeldsforhandling og fastsettelse av vilkår for åpning Dersom vilkårene i 1 2 til 1 4 er oppfylt, og søknaden fyller kravene i 2 1, skal tingretten åpne gjeldsforhandling. I tilfeller der det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan åpning av gjeldsforhandling foretas av namsmannen. Namsmyndigheten kan sette vilkår for åpning av gjeldsforhandling, herunder vilkår om at salg eller verdsetting av eiendeler er gjennomført. Dersom det er retten som har satt vilkår, sender namsmannen saken tilbake til retten for avgjørelse om åpning når vilkåret er oppfylt. Avgjørelse av om gjeldsforhandling skal åpnes, treffes av retten ved kjennelse eller av namsmannen ved skriftlig beslutning. Namsmannens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandlinger kan påklages av fordringshaverne innen en uke etter at namsmannen har sendt varsel om åpning av gjeldsforhandling, jf. 3 2 annet ledd. Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling på vilkår kan også påklages eller påkjæres av skyldneren. Tingrettens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling uten vilkår er endelig. 3 2 annet ledd skal lyde: Kjente fordringshavere og eventuelle solidarisk medforpliktede varsles om åpningen av gjeldsforhandlingen ved at namsmannen sender dem gjenpart av kunngjøringen. Det skal samtidig opplyses hvilket krav som skyldneren har oppgitt at fordringshaveren har. Dersom det er namsmannen som har besluttet åpning av gjeldsforhandling, skal fordringshaverne samtidig varsles om adgangen til å påklage beslutningen, jf. 3 1 fjerde ledd. Panthavere kan samtidig gis underretning som nevnt i 4 6 tredje ledd. 3 2 tredje ledd oppheves. 3 4 skal lyde: 3 4. Betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode Åpning av gjeldsforhandling medfører at skyldneren i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen gis en betalingsutsettelse som innebærer at fordringshaverne verken kan: a) kreve eller motta hel eller delvis betaling eller annen dekning av sitt tilgodehavende, b) motregne et krav, med mindre hovedkrav og motkrav springer ut av samme rettsforhold, c) gjøre gjeldende eventuelle forfallsklausuler i forholdet på grunn av betalingsutsettelsen etter denne paragraf, d) ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler, e) under henvisning til tidligere betalingsmislighold nekte å levere varer eller tjenester som er nødvendig for skyldnerens og dennes husstands livsopphold mot kontant betaling eller tilfredsstillende sikkerhet, eller f) rette krav mot kausjonisten, jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag 71 fjerde ledd.

7 10. jan. Lov nr Renter påløper i perioden, men forfaller ikke til betaling. Renter av fordringer sikret ved pant innenfor omsetningsverdien med tillegg av 10 prosent av bolig som skal beholdes, jf. 4 8 bokstav a, forfaller likevel til betaling i perioden. Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser, som ikke er betaling for en fremtidig motytelse, som skyldneren har rett til å motta etter 4 3 til 4 5 og som skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling. Betalingsutsettelsen omfatter ikke bidragsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven. Det offentliges krav på skyldneren omfattes av betalingsutsettelsen. Eventuelle lønnstrekk etter lov om fordringshavernes dekningsrett opphører å gjelde. Dette gjelder ikke trekk for skatte- og avgiftskrav og bidragsforpliktelser som nevnt i 4 8 bokstav c og d, samt for krav som nevnt i 4 8 bokstav h. Ny 3 6 skal lyde: 3 6. Bortfall av utleggspant Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett 5 8 gjelder tilsvarende ved gjeldsforhandling etter loven her. Som fristdag regnes dagen for åpning av gjeldsforhandling. Namsmannen skal sørge for sletting av utlegget i offentlige registre etter at gjeldsordning er vedtatt eller rettskraftig stadfestet. Utlegg som er sikret etter håndpantregelen, skal under gjeldsforhandlingsperioden sikres etter 3 3 første ledd. Ny 3 7 skal lyde: 3 7. Namsmyndighetens heving av saken i gjeldsforhandlingsperioden Sak om gjeldsordning etter loven her skal straks heves dersom det i gjeldsforhandlingsperioden inntreffer eller blir avdekket omstendigheter som må antas å være til hinder for gjeldsordning. Dersom namsmannen har åpnet gjeldsforhandlingen, skal denne heve saken ved skriftlig beslutning. Namsmannen kan bare heve saken dersom det er åpenbart at vilkåret i første punktum er oppfylt. Dersom retten har åpnet gjeldsforhandlingen, sender namsmannen saken over til retten for avgjørelse om heving. Det skal opplyses hvilke forhold som ligger til grunn for hevingssaken. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse. Skyldneren skal gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse om heving. Klage og kjæremål etter denne paragraf har oppsettende virkning. Dersom en beslutning om å heve saken blir omgjort, kan gjeldsforhandlingsperioden om nødvendig forlenges med den tid saken er blitt forsinket på grunn av hevingssaken. 4 1 annet ledd skal lyde: Forslaget legges frem for namsmannen, som skal påse at det ikke er i strid med 4 2 til første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene. 4 2 tredje og fjerde ledd skal lyde: Forslaget skal inneholde en fast angivelse av eventuelt beløp som skal betales til fordringshaverne hver betalingstermin. Beløpet skal være fast angitt gjennom hele gjeldsordningsperioden, med mindre det endres etter reglene i kapittel 6. Dersom det er grunn til å tro at skyldnerens betalingsevne under gjeldsordningen vil endres mer enn det som er alminnelig, eller det ellers finnes særlig hensiktsmessig, kan bestemmelsen i første punktum fravikes. Forslaget skal alltid utformes slik at fordringshaverne ved hver betalingstermin så enkelt som mulig kan kontrollere at vilkårene etter gjeldsordningen løpende overholdes. Forslaget skal inneholde en bestemmelse som avgjør eventuelle medforpliktedes stilling. Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd. 4 3 skal lyde: 4 3. Hva skyldneren kan beholde av sin inntekt Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med. Ved vurderingen legges til grunn det som er tilbake av nettolønnen etter trekk som skal bestå. Dersom skyldneren utøver samvær med barn, jf. barneloven kapittel 6, skal det tas hensyn til skyldnerens rimelige utgifter i forbindelse med samværet. 4 5 skal lyde: 4 5. Skyldnerens rett til å beholde personlige eiendeler, transportmidler m.v. Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig at skyldneren beholder dem, har skyldneren rett til å beholde: a) klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand,

8 10. jan. Lov nr b) innbo, utstyr og liknende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem, c) redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller sin utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, likevel ikke utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det. Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om skyldneren ikke fikk beholde dem, har skyldneren rett til å beholde ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller dennes husstand. Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt i første ledd bokstav c, beholdes uten hensyn til verdien. Når retten til å beholde en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller i dennes husstand. For øvrig gjelder dekningsloven 2 4 og 2 5 tilsvarende. Dekningsloven 2 6 gjelder tilsvarende i den utstrekning slike krav som nevnes der gis bedre dekning enn andre krav etter loven her 4 8 bokstav g. 4 8 første ledd første punktum skal lyde: Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter 4 3 til 4 5 og skatte- og avgiftskrav som holdes utenfor gjeldsordningen i henhold til bokstav c nedenfor samt forpliktelser som nevnt i tredje ledd. 4 8 bokstav c, d, h og i skal lyde: (c) Skatte- og avgiftskrav Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen, med mindre kravet er en følge av at skyldneren har hatt et for lavt forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden, og dette har medført høyere dividende enn dersom trekket hadde vært riktig. Tilsvarende gjelder for skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet. (d) Bidragsforpliktelse Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller etter barneloven, unntatt gjeld til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede. Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske stilling. (h) Krav som grunner seg på en straffbar handling Straffebøter som er fastsatt ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning. Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handling. (i) Gjeld oppstått etter et åpenbart brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven 47 Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært frarådet i henhold til finansavtaleloven 47 kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere. 4 8 annet og tredje ledd skal lyde: Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene i paragrafen her, og fordringshavere som kan kreve full dekning ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravet, kan gjeldsordning ikke oppnås. Dersom størrelsen på de krav som ikke kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden tilsier at skyldneren må antas å kunne oppnå kontroll over sin økonomi selv om kravene holdes utenfor, kan gjeldsordning likevel oppnås. Det skal i så fall i skyldnerens budsjett tas hensyn til krav som skal holdes utenfor skal lyde: Kausjonsfordringer Dersom skyldneren ved åpning av gjeldsforhandling er forpliktet etter et kausjonsløfte, men kausjonsforpliktelsen ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning av denne fordringen som om kravet var forfalt. Dersom det i gjeldsordningsperioden blir klart at kausjonen ikke vil forfalle eller kausjonen ikke er forfalt ved gjeldsordningsperiodens utløp, skal midlene fordeles forholdsmessig på de øvrige fordringshaverne. Nåværende 4 10 blir 4 11 og nåværende 4 11 blir 4 12.

9 10. jan. Lov nr første ledd skal lyde: Namsmannen sender skyldnerens forslag til gjeldsordning til samtlige kjente fordringshavere som berøres. Det samme gjelder eventuelle solidarisk medforpliktede. Fordringshaverne bør gis en frist på tre uker til å ta stilling til forslaget. Det skal opplyses at fordringshavere som ikke motsetter seg forslaget innen fristen, anses for å ha godtatt det. 5 1 skal lyde: 5 1. Begjæring om tvungen gjeldsordning Dersom skyldneren og fordringshaverne ikke kommer frem til en frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Med begjæringen skal det følge et forslag til tvungen gjeldsordning som er i samsvar med 5 2. Begjæring om tvungen gjeldsordning må være namsmannen i hende før utløpet av gjeldsforhandlingsperioden. Namsmannen skal straks sende saken til retten. Når tvungen gjeldsordning er begjært innen fristen, forlenges gjeldsforhandlingsperioden med to måneder. Namsmannen skal etter begjæring fra skyldneren beslutte nødvendig forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden dersom det er grunn til å anta at frivillig gjeldsordning vil komme i stand. Perioden kan ikke forlenges med mer enn en måned av denne grunn. Når gjeldsforhandling er åpnet, skal skyldneren gis opplysning om retten til å begjære gjeldsforhandlingsperioden forlenget. Namsmannens avgjørelse om forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden er endelig. Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en kjennelse om tvungen gjeldsordning blir opphevet av kjæremålsinstansen, skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil rettskraftig avgjørelse foreligger i saken. En gjeldsforhandlingsperiode kan likevel ikke overstige ett år. 5 2 første til tredje ledd skal lyde: En tvungen gjeldsordning skal oppfylle 4 2 til En gjeldsordningsperiode skal være på fem år. Dersom det foreligger tungtveiende grunner kan en gjeldsordning med en annen gjeldsordningsperiode stadfestes. En gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Perioden kan ikke overstige ti år. Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene. Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om: a) det foreligger omstendigheter som må antas å ville lede til at en normal gjeldsordningsperiode medfører ekstraordinære belastninger eller uvanlig oppofrelse for skyldneren eller dennes husstand, b) kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av skyldnerens gjeldsforpliktelser, eller c) skyldneren i lengre tid har oppfylt sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning. Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om: a) skyldneren har studiegjeld av betydelig størrelse, b) skyldneren skal beholde en eiet bolig hvor pantesikrede fordringer i henhold til 4 8 bokstav a er vesentlig mindre enn den verdi som er fastsatt etter 4 7 første ledd, c) gjeldsordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede skyldnere, eller d) ikke ubetydelige deler av dividenden medgår til å dekke forpliktelser som nevnt i 4 8 bokstav g eller h. Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd. 5 4 første ledd første punktum skal lyde: Retten skal stadfeste skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning dersom vilkårene i 1 2, 1 3 første ledd og 1 4 er oppfylt og forslaget oppfyller skal lyde: 6 1. Endring av gjeldsordning på begjæring av skyldneren På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen. Dersom verdien av eiet bolig som er beholdt under gjeldsordningen ved gjeldsordningens utløp vil være vesentlig lavere enn den verdi som ble fastsatt etter 4 7 første ledd kan retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring av gjeldsordningen som går ut på nedsettelse av gjeld som er sikret ved pant i boligen. Denne gjelden kan da nedsettes i den utstrekning skyldnerens økonomiske stilling, hensynet til fordringshaverne og omstendighetene ellers tilsier det. Gjelden kan ikke nedsettes til et beløp som er lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet. Dersom skyldneren har mottatt krav på grunnlag av en fordring som bestod ved åpningen av gjeldsforhandlingen, men som ikke er blitt omfattet av gjeldsordningen, skal retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring som går ut på at fordringen tas med i gjeldsordningen. En slik fordring skal da betjenes med den dividende fordringshaveren ville ha tilkommet dersom fordringen hadde deltatt i ordningen, men slik at dividende bare regnes

10 10. jan. Lov nr fra det tidspunktet kravet ble fremmet overfor skyldneren. Stadfestelse av slik endring kan ikke skje dersom skyldneren forsettlig eller på grov uaktsom måte har unnlatt å opplyse om fordringen. Endring etter paragrafen her kan ikke begjæres før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en avtale om frivillig endring av gjeldsordningen med fordringshaverne på egen hånd gjelder tilsvarende. Namsmannen skal sørge for at skyldneren får nødvendig veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen endring. En frivillig endring er bare gyldig dersom den er stadfestet ved skriftlig beslutning av namsmannen. Namsmannen skal nekte å stadfeste forslaget dersom det vil virke urimelig. Begjæring om tvungen endring fremsettes for retten. Med begjæringen skal følge et forslag til tvungen endring som ikke er i strid med loven. Forslaget kan ikke stadfestes dersom det vil virke støtende. Ny 6 2 skal lyde: 6 2. Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver På begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, kan retten omgjøre en gjeldsordning dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden. Dersom forbedringen er en følge av at skyldneren har mottatt et større beløp, kan beløpet helt eller delvis fordeles på fordringshaverne uten at omgjøringssak iverksettes. Retten kan også, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, omgjøre en gjeldsordning, dersom skyldnerens bolig i gjeldsordningsperioden har steget så mye i verdi i forhold til verdifastsettelsen etter 4 7 at det etter omstendighetene vil virke urimelig overfor fordringshaverne dersom skyldneren skulle beholde hele verdiøkningen. Dersom slik omgjøring medfører at boligen må avhendes, har skyldneren rett til å beholde tilstrekkelig av salgssummen til å kunne skaffe seg en annen eiet bolig som med hensyn til størrelse, standard og beliggenhet m.v. tilfredsstiller skyldneren og dennes husstands rimelige behov. Dersom skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, oppheve gjeldsordningen. Dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, sette gjeldsordningen helt eller delvis til side i den utstrekning skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Gjeldsordningen kan ikke settes til side på grunn av gevinst som skyldes verdiøkning på bolig. Nåværende 6 2 blir ny 6 3. Ny 6 4 skal lyde: 6 4. Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring eller tilsidesettelse etter 6 2 skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsmannen om dette. Ny 6 5 skal lyde: 6 5. Frister for fremsettelse av begjæringer etter 6 1 og 6 2 Begjæring om stadfestelse av forslag til tvungen endring av en gjeldsordning etter 6 1 første til tredje ledd og begjæring om omgjøring av en gjeldsordning etter 6 2 første og annet ledd må fremsettes i gjeldsordningsperioden. Begjæring om opphevelse av en gjeldsordning etter 6 2 tredje ledd må fremsettes innen ett år etter gjeldsordningsperiodens utløp. Begjæring om tilsidesettelse av en gjeldsordning etter 6 2 fjerde ledd må fremsettes innen ett år etter at femårsperioden i bestemmelsen er utløpt. Begjæringer etter 6 2 første, annet og fjerde ledd må dessuten fremsettes innen to måneder etter at opplysning som nevnt i 6 4 er mottatt. 7 1 første ledd fjerde punktum skal lyde: Etter at gjeldsordningsperioden er avsluttet, skal opplysningene kun benyttes av namsmyndighetene i saker etter loven her for undersøkelse av om skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning. 7 2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Dette gjelder ikke panteheftelser som nevnt i panteloven 1 5 annet ledd. 7 3 første ledd skal lyde: Dersom gjeldsordning ikke kommer i stand, fordeler namsmannen de midler som er trukket etter 3 3 annet ledd forholdsmessig på fordringshaverne, dog slik at fordringshavere med forutgående utleggstrekk får dekning først, som om åpning av gjeldsforhandling ikke hadde funnet sted. Etter at fordringshavere med forutgående utleggstrekk har fått det som tilkommer dem, kan overskytende midler fordeles på en annen måte dersom en forholdsmessig fordeling vil få urimelige følger for skyldneren. Ved vurderingen skal det legges vekt på om skyldneren har forfalt og ubetalt gjeld sikret med pant i egen bolig.

11 10. jan. Lov nr Ny 7 5 skal lyde: 7 5. Dekning av saksomkostninger i saker for retten hvor skyldneren ikke har motpart Om dekning av saksomkostninger av det offentlige gjelder forvaltningsloven 36 første ledd og tredje ledd første punktum tilsvarende. Nåværende 7 5 blir 7 8. Ny 7 6 skal lyde: 7 6. Dokumentasjon ved gjennomført gjeldsordning Når gjeldsordningsperioden er utløpt, kan en fordringshaver hvis krav var omfattet av gjeldsordningen, kreve at skyldneren godtgjør at denne har oppfylt sine plikter etter ordningen. Ny 7 7 skal lyde: 7 7. Uanmeldte fordringer som skyldneren ikke er krevet for i gjeldsordningsperioden Krav som bestod på åpningstidspunktet og som skyldneren ikke er krevet for ved gjeldsordningsperiodens utløp, bortfaller. Bortfallet skjer likevel tidligst ett år etter at en gjeldsordning er vedtatt eller stadfestet. IV I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag gjøres følgende endring: 71 fjerde ledd skal lyde: Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos låntakeren, kan krav rettes mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden i henhold til gjeldsordningsloven 3 4, jf. 5 1, er utløpt. V Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelser kan tre i kraft fra ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler. 10. jan. Lov nr Lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og strafferammen ved sammenstøt av lovbrudd). Ot.prp. nr. 109 ( ), Innst.O. nr. 29 og Besl.O. nr. 39 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 9. og 12. desember Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 10. januar I I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer: 12 nr. 3 bokstav a skal lyde: a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller 135, 141, 142, 144, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den 39 g tredje ledd tredje punktum skal lyde: Den løslatte kan begjære at forhørsretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven 54 nr g fjerde ledd skal lyde: Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd tredje punktum tilbake, gjeninnsettes den løslatte. 39 g femte ledd første punktum skal lyde: Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten. 62 første ledd skal lyde: Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha medført frihetsstraff, anvendes en felles frihetsstraff. Den felles frihetsstraffen må være strengere enn det høyeste lavmål som er fastsatt for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene og må ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff

12 10. jan. Lov nr som for noen av dem er lovbestemt. Den felles frihetsstraffen fastsettes som regel til fengsel, hvis noen enkelt av de straffbare handlinger ville ha medført slik straff. 135 a første ledd første punktum skal lyde: Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. 192 tredje ledd bokstav b skal lyde: b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, 195 siste ledd skal lyde: Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. 196 annet ledd bokstav b skal lyde: b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, II I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer: Ny 100 b skal lyde: Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. 222 a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som forbudet er rettet mot, rett til forsvarer. Reglene i 100 og gjelder tilsvarende så langt de passer. 107 a første ledd første punktum skal lyde: I saker om overtredelse av straffeloven , 199, 200 tredje ledd og 342 første ledd bokstav c jf. straffeprosessloven 222 a har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. 107 a nytt annet ledd skal lyde: Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. 222 a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer. Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd. 222 a skal lyde: Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person, b) forfølge en annen person, eller c) på annet vis krenke en annens fred. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. 170 a gjelder tilsvarende. Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller b) å forfølge, besøke eller på annet vis eller kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår. Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt. Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven 342. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes. Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. En

13 10. jan. Lov nr beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer. 222 b første ledd nytt tredje punktum skal lyde: 170 a gjelder tilsvarende. 222 b fjerde ledd første punktum skal lyde: Påtalemyndigheten må snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. III Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser Loven trer i kraft straks. Endringen i straffeprosessloven 222 a gjelder for besøksforbud som påtalemyndigheten beslutter etter at bestemmelsen er trådt i kraft. 10. jan. Lov nr Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (erstatning etter strafforfølgning). Ot.prp. nr. 77 ( ), Innst.O. nr. 21 og Besl.O. nr. 38 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 9. og 12. desember Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 10. januar Endringer i følgende andre lover: 1. Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven). 2. Lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. 3. Lov av 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse). I I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer: 61 c endres slik: I nr. 7 utgår «og». Nr. 8 avsluttes slik: «riksadvokaten, og». Nytt nr. 10 skal lyde: 10) at opplysningen brukes i sak om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel annet og tredje ledd skal lyde: Også siktedes nødvendige reiseutgifter dekkes. Dersom en sak som har blitt gjenopptatt ender med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenopptatt. 444 skal lyde: Med mindre noe annet følger av 446, har en siktet rett til erstatning av staten for økonomisk tap som forfølgningen har påført ham a) dersom han blir frifunnet, b) dersom forfølgningen mot ham blir innstilt, eller c) for så vidt han har vært pågrepet eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5 eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 9. En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenopptakelse. 445 skal lyde: Selv om vilkårene for erstatning etter 444 ikke er oppfylt, skal siktede såfremt det fremstår som rimelig tilkjennes erstatning for økonomisk tap som følge av særlig eller uforholdsmessig skade som forfølgningen har påført ham. 446 skal lyde: Erstatningen etter 444 til 445 skal settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig grunn a) har benyttet sin rett til å nekte å forklare seg eller har motvirket opplysning av saken, b) har gitt foranledning til etterforskningstiltak eller den fellende dommen, eller

14 10. jan. Lov nr c) har latt være etter evne å begrense skaden av forfølgningen eller dommen. Erstatningen kan ikke settes ned eller falle bort med den begrunnelse at det er mistanke om at siktede har utvist straffeskyld. 447 skal lyde: En siktet har rett til oppreisning etter satser fastsatt av Kongen for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling, dersom han blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt. Når det fremstår som rimelig, skal siktede tilkjennes et passende beløp i oppreisning selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Kongen kan gi forskrift med retningslinjer om når slik oppreisning må anses som rimelig, samt for hva som normalt vil være et passende beløp. Den som blir frifunnet etter fullbyrdet frihetsstraff, har rett til oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art. Beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte sak. Oppreisningen kan settes ned eller falle bort av de grunner som nevnt i skal lyde: For skade eller annen ulempe som andre enn siktede er påført ved granskning, ransaking, beslag, kommunikasjonskontroll etter kapittel 16 a eller annen forføyning under saken, kan det tilkjennes erstatning når dette fremstår som rimelig. 449 skal lyde: Krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for det politidistrikt som har etterforsket saken. Påtalemyndigheten skal uttale seg om kravet. Uttalelsen skal sendes sammen med sakens dokumenter til departementet, som avgjør kravet. Departementets avgjørelse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Krav som er avgjort etter første ledd, kan bringes inn for retten. Saken reises ved stevning i den rettskrets hvor saksøkeren bor eller har opphold, eller for Oslo tingrett. Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven. En dommer som har deltatt ved avgjørelsen av straffesaken mot siktede, skal ikke delta ved behandlingen av siktedes krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning. 450 skal lyde: I sak om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving etter reglene i rettshjelploven 13. Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder reglene i tvistemålsloven kapittel 13, likevel slik at saksøkeren kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare dersom søksmålet var grunnløst. Reglene om forskuddsbetaling i tvistemålsloven 170 gjelder ikke for erstatningssøkeren. 451 skal lyde: Departementet kan kreve tilbakebetalt erstatning som er utbetalt siktede etter reglene i dette kapitlet, dersom forfølgningen mot siktede senere gjenopptas og siktede domfelles, og det følger av dommens innhold at erstatning ikke skulle vært utbetalt. Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved klage eller søksmål om utlegget etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kan retten prøve tilbakebetalingskravets størrelse fullt ut. II 1. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) skal 273 nr. 3 lyde: 3. i saker som skal behandles etter denne lov kapittel 30, eller i saker mot staten om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31; 2. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal 13 første ledd nytt annet punktum lyde: I saker om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. III I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) oppheves endringen i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker 438 annet ledd. IV Loven trer i kraft når Kongen bestemmer. De forskjellige bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid. Loven gjelder for krav om erstatning etter strafforfølgning som fremsettes etter at loven trer i kraft. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis også skal gjelde for krav som er satt frem innen en viss tid før loven trer i kraft.

15 10. jan. Lov nr jan. Lov nr Lov om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) mv. Ot.prp. nr. 45 ( ), Innst.O. nr. 46 og Besl.O. nr. 45 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 16. og 19. desember Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 10. januar Endring i følgende annen lov: Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). I I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer: 3 3 tredje ledd skal lyde: (3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret er: a) fylkesmannen og assisterende fylkesmann og b) den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke leder av enkeltstående virksomheter, sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller ansvarlig for revisjonen. 6 2 tredje ledd andre punktum skal lyde: Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 prosent av det antall stemmesedler som kommer listen til del ved valget. 7 2 andre og tredje ledd skal lyde: (2) Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi en personstemme til kandidater på andre valglister. Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Slik personstemme kan gis til et antall kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges til kommunestyret. Uavhengig av kommunestyrets størrelse kan det likevel alltid gis personstemme til minimum fem kandidater fra andre lister. Når velgeren gir personstemme til kandidater på andre lister, overføres et tilsvarende antall listestemmer til den eller de listene disse kandidatene står oppført på. (3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved valgoppgjøret femte ledd skal lyde: (5) Hver listes foreløpige stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Ved endelig opptelling av stemmesedler til kommunestyrevalget registrerer valgstyret også rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene. Deretter skal valgstyret finne de enkelte listenes listestemmetall. Hver stemmeseddel teller like mange listestemmer som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Tallet korrigeres for listestemmer avgitt til og mottatt fra andre lister. (4) Ved fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene i forbindelse med valgoppgjøret registrere rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene. Hver listes stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste, sammenlagt for alle kommunene i fylket første ledd skal lyde: (1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fylkestingsvalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter Grunnloven 59 fjerde ledd andre ledd tredje punktum skal lyde: Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer første ledd skal lyde: (1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg. Listestemmetallet skal legges til grunn for mandatfordelingen som skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter Grunnloven 59 fjerde ledd andre ledd tredje punktum skal lyde: Kandidater som er satt opp med uthevet skrift, gis det stemmetillegg de har krav på i henhold til 6 2 tredje ledd, før de personlige stemmer velgerne har gitt til kandidatene telles opp.

16 10. jan. Lov nr II I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer: 12 nr. 2 første punktum skal lyde: Kommunestyret selv kan fatte vedtak om at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne i vedkommende kommunedel (direkte valg). 14 nr. 1 bokstav b skal lyde: b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. Leder av enkeltstående virksomheter er likevel ikke utelukket fra valg. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare. 14 nr. 1 bokstav c andre punktum skal lyde: Den som er medlem av et parti som er registrert etter valgloven kapittel 5, kan nekte valg på grunnlag av listeforslag som ikke er framsatt av dette partiet. III Endringene under I og II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 10. jan. Lov nr Lov om endringer i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven). Ot.prp. nr. 5, Innst.O. nr. 23 og Besl.O. nr. 44 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 16. og 19. desember Fremmet av Sosialdepartementet. Kunngjort 10. januar I I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) gjøres følgende endringer: 5 tredje ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgrensene for å kunne få 100 eller 75 prosent av fullt forskott. Inntektsgrensen for 75 prosent av fullt forskott skal fastsettes under hensyn til antall egne barn som forskottsmottakeren bor sammen med og forsørger og under hensyn til om vedkommende bor alene sammen med barna eller også har ektefelle eller samboer. 7 nytt fjerde ledd skal lyde: Ved endringer i forskottsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter 5, gis høyere forskottssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskottssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden. 7 fjerde ledd blir nytt femte ledd. 7 nytt sjette ledd skal lyde: I saker der det er tatt opp spørsmål om fastsettelse av farskap, skal forskott alltid fastsettes etter reglene i 5 første ledd andre punktum. Dersom farskap ikke blir fastsatt, skal forskott etterbetales i samsvar med bestemmelsene i 5 første ledd tredje punktum. 7 femte ledd blir nytt syvende ledd. 9 fjerde ledd skal lyde: Den som setter fram krav om eller får utbetalt bidragsforskott plikter å opplyse bidragsfogden om alle forhold og endringer i forhold som har betydning for retten til bidragsforskott. Bidragsfogden kan innhente nødvendige opplysninger fra arbeidsgiver mv. i samsvar med bestemmelsene i barneloven 10 andre ledd. II Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

17 19. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgenvirksomheter. Fastsatt av Helsedepartementet 19. desember 2002 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 4, 5 5 og 22 2, lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6 2, lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 5 1 og lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 6 9 nr. 1 og 2. Kunngjort 10. januar I I forskrift av 27. juni 2002 nr. 897 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgenvirksomheter gjøres følgende endring: Kapittel IV skal lyde: Takster for laboratorieundersøkelser og prøver, gjeldende fra 1. januar 2003 Privatpraktiserende lege som foretar disse undersøkelsene selv, se: Kapittel II, bokstav F og G. Medisinske laboratorier kan kreve inn takstene dersom virksomheten er godkjent etter sykehusloven før 1. juni Medisinske laboratorier som er godkjent etter 1. juni 1987 kan kreve inn takstene når Helsedepartementet har gjort vedtak om det. Private sykehus kan kreve inn takstene dersom laboratorievirksomheten er godkjent før 1. juni Dersom virksomheten er godkjent etter 1. juni 1987, kan sykehuset kreve inn takstene når Helsedepartementet har gjort vedtak om det. Det er et vilkår for innkreving av takst at undersøkelsen er rekvirert av lege eller tannlege. Alminnelige undersøkelser Takst Tekst Egen. Ref. Merkn. Rep. 701a Taking av blodprøver 35, 0, 0 Enkel undersøkelse Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 703 Inkubering av objektglass agar (inkl. prøveglass) 10, 0 Enkle kvantitative og mer tidkrevende kvantitative undersøkelser Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 704c Mikroskopisk undersøkelse av farget preparat (mikrober eosinofile)12, 0 704e Kuldeagglutininer 12, 0 704f Normotest 12, 0 704g Bestemmelse av blødningstid eller koagulasjonstid 12, 0 704j Blod i fæces 12, 0 704k Trichomonas vaginalis i sekret 12, 0 704l Mikroskopisk undersøkelse av fæces 12, 0 Mer krevende kvantitative undersøkelser Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 705a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert 19, 0 materiell (Minst 3 prøver fra forskjellige dager)) 705b Telling av retoculocytter 19, 0 705c Telling av eosinofile levkocytter 19, 0 705d Telling av basofilt punkterte erythrocytter 19, 0 705e Bestemmelse av osmotisk resistens 19, 0 705f MCV 19, 0 705g Fremstilling og farging av blodutstryk 19, 0 705h Prøvetaking til direkte immunfluorescens for Chlamydia og Herpes 19, 0 705i Skabbmidd eller sopp 19, 0 705j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat med 19, 0 spesifikk fargemetode, både mikrober og eoesinofili 705k Immunologisk CRP-test 19, 0

18 19. des. Nr Tid- eller spesielt kompetansekrevende undersøkelser Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 706a Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller 29, 0 differensialtelling 706b Undersøkelse av syreforhold/ventrikkelaspirasjon 29, rep 706c Ny undersøkelse etter stimulering 14, 0 706d Administrasjon av belastningsdoser og etterfølgende overvåking, 55, 0 prøvetaking og utført analyse 706e Tillegg for flere prøver 29, 0 706f Telling av trombocytter 29, 0 706g Immunologisk R.A-test 29, 0 706h Immunologisk graviditetstest HCG-test 29, 0 706i Immunologisk test på mikroalbumin i urin 29, 0 706j Immunologisk test på blod fra nedre del av tarmen 29, 0 706k Immunologisk test på bakterieantigen (streptokokker) 29, 0 706l Immunologisk test på virusantigen mononucleose 29, 0 707a Taking av EKG 22, 0 707b Tyding av EKG 22, 0 Tørrkjemiske analyser (reflektometrisk eller fotometrisk avlesning) Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 708a Glukose (blodsukkertest) 10, 0 708b Andre analyser av: Kolesterol, triglycerider, kalium, kreatinin, 11, 5 urinstoff, urinsyre, GGT (gamma gt), ASAT, ALAT, (CK) kreatinin kinese, bilirubin amylase, LDH Lactosehydrogenase 709 HbA1 c glykosert hemoglobin for bestemmelse av 53, 0 langtidsglukose 710 Trombotest 29, 0 Klinisk nevrofysiologi Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 720a Taking av standard electroencephalogram (EEG) 70, rep 720b Tyding av standard electroencephalogram (EEG) 45, rep 720c Nødvendig medikamentell aktivering 53, rep 721 Taking og tyding av spesielt arbeids-/tidkrevende EEGundersøkelser 240, rep (telemetri, videometri, polygradi, kontinuerlig langtidsregistrering med spesialelektroder, prematur, prematur neonatal-perinatal registrering) 722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og 137, rep dekrementreaksjon/elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet, singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG) 723 Evoked response-undersøkelse av sentrale sensoriske eller 137, rep motoriske baner (SEP, UER, AER, ECS) 725 Elektroretinografi 58, rep 726 Neurofysiologisk/kvantitativ sensibilitetsundersøkelse eller dynamometri 43, rep Immunhematologi Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 728a Fullstendig blodtyping etter ABO-systemet 15, rep 728b Rh (D)-typing, M-typing, N-typing 11, rep 728c Andre typinger med mer kostbare sera 16, rep 729a Undersøkelse på irregulære blodtypeantistoffer. Enkel og utvidet forlikelighetsprøve (for hver ytterligere forlikelighetsprøve samtidig til samme mottaker regnes 50% tillegg) 32, rep 50% 729b Mer omfattende immunhematologiske undersøkelser 41, rep 730a Direkte antiglobulinreaksjon hos nyfødte 14, rep 730b Identifikasjon av antigen med indirekte 26, 25%

19 19. des. Nr Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. hemagglutinasjonsinhibisjonsteknikk (ved titrering regnes 25% tillegg) 730c Identifikasjon og titrering av antistoff med indirekte 32, rep hemagglutinasjonsteknikk 730d Immunelektroforese/immunologisk kvantitering av proteiner 66, rep Medisinsk mikrobiologi Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse 24, rep 731b Identifikasjon og karakterisering av bakterier ved serologisk eller 24, rep biokjemisk teknikk 731c Enkle agglutinasjonsundersøkelser på antistoff mot rubella og HBs 24, rep antigen IHA, Revers HA, MKR og VDRL 731d Kuldeagglutinasjon 24, rep 731e Hurtigprøve eller titrering 24, rep 731f Agglutinasjon med bakterieantigen 24, rep 732a Ziehl-Neelsen-preparat som egen undersøkelse 35, rep 732b Undersøkelse av malariapreparat tykk eller tynn dråpe 35, rep 732c Spirocheter, mørkefelt 35, rep 732d Dyrking av bakterier, gjærsopp 35, rep 732e Trichomonas 35, rep 732f Sterilitetskontroll av dialyse og infusjonsvæsker 35, rep 732g Resistensus, lapp/tablettmetoden 35, rep 732h Paul-Bunnels reaksjon 35, rep 732i Hemolyse i gel 35, rep 732j Latexagglutinasjon for viruspåvisning, hurtigprøve 35, rep 732k Antistreptolysintitrering 35, rep 732l Antistaflosintitrering 35, rep 733 Mer kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. IHA, 43, rep KBR og IH med bakterie/virusantigen (per antigen). ELISA/RIA/IF. HIV-test 734a Dyrking av blodkulturer, patologene tarmbakterier, anaerobe 54, rep bakterier, mykobakterier, muggsopper, dermatofyter 734b Steriliseringskontroll av transfusjonsblod 54, rep 734c Artsidentifikasjon av koagulasenegative stafylokokker 54, rep 734d Poding av egg 54, rep 734e Drikkevannsundersøkelse med filter 54, rep 734f Fagtyping 54, rep 734g Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse 54, rep 734h Undersøkelse på protezoer og helminter i fæces med konsentrering 54, rep 734i Well-Felix-reaksjon 54, rep 734j FTA-ABS 54, rep 734k Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff (per antigen) 54, rep 734l ELISA/RIA/IF spesifikt 1 gm. Hepatitt C-virus 54, rep 734m Antistoffundersøkelse 54, rep 735a Særlig kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. 98, rep krever bruk av kostbart utstyr 735b Dyrking av Chlamydia 98, 735c Mycoplasma/Ureoplasma med artsidentifikasjon 98, rep 735d Drikkevannsundersøkelse rør 98, rep 735e Arts-/typeidentifikasjon av mycobakterier 98, rep 735f Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse med EMIT eller 98, rep fluorescenspolarisasjon 735h Poding på dyr 98, rep 735i Toxoplasma 98, rep 735j Dye-test 98, rep 735k Weils reaksjon 98, rep 735l TPI 98, rep 735m Elektronmikroskopi 98, rep

20 19. des. Nr Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 735n Undersøkelser på protozoer og helminter i fæces med 98, rep konsentrering og farging 738 Serologisk screening som ledd i svangerskapskontroll 43, rep 739a HGE med IF-test 317, 739b HGE med PCR 262, Patologi Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 742a Diagnostisk biopsi eller lite operasjonspreparat(eksisjonsbiopsi) 127, F2 rep 742b Større operasjonspreparat eller multiple diagnostiske biopsier 221, F2 rep 743a Cytologisk fremstilling og gransking av cervicivaginalutstryk inntil 53, F2 rep 2 glass 743b Fremstilling og gransking av andre cytologiske preparater, inntil 4 123, F2 rep glass 744 Takst for særlig ressurskrevende spesialundersøkelser som 369, F2 rep immunhistokjemi og enzymhistokjemi med flere markører o.a. for de første 2 timer 745 Annet spesifisert merarbeid per påbegynt halvtime/revisjon, fremstilling og innsending av innkalt tidligere prøve 63, F2 rep Merknad F2 Takstene innen patologi kan kreves også for prøver og undersøkelser utført av odontolog som har spesialkompetanse innen oral patologi. Medisinsk genetikk Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 748 Kromosomundersøkelser 746, rep Klinisk kjemi og endokrinologi Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 752a Enkle kvalitative analyser 8, rep 752b Enkle fargereaksjoner i urin 8, rep 752c Flokkulasjons-resipitatanalyser 8, rep Enkle kvantitative analyser Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 754 Albumin (fotometrisk bestemmelse), ascorbinsyre, bikabonat, bilirubintotal, bromid, galaktose, glukose, jern, kalium, kalsium, klorid, kolesterol, karbamid (urinstoff), kreatin, kreatinin, methemoglobin, natrium, oksygenmetning, osmolalitet, ph, proteintotal, sulfhemoglobin uorganisk fosfaturinsyre 14, rep Mer krevende kvantitative undersøkelser Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 755 Ammonium, bilirubin-fraksjonert, enzymaktiviteter, fosfolipider, fri fettsyrer, glyserol, karbomonoksyd, kalsium-ionisert kolestrolfraksjon, lithium, magnesium, melkesyre, pyrodruesyre, TIBC, triglyserider, vitamin A eller bestemt med fotometrisk metode, graviditetstest i urin inkl. reagensene) 19, rep Kompliserte og mer ressurskrevende analyser Takst Tekst Ref. Merkn. Rep. 756a Fett i fæces 38, rep 756b Nitrogen i fæces 38, rep 756c Konkrementanalyse 38, rep 756d Kvantitativ bestemmelse av aminosyrer 38, rep