Petroleumsindustrien vokser i nord Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Petroleumsindustrien vokser i nord Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med"

Transkript

1 Petroleumsindustrien vokser i nord Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med NæringsRapport NR Russlandsfarerne Eiendomsutvikler Jon Martin Berg - lund fra Bodø er en av stadig flere nordnorske næringsdrivende som nå etablerer avdelinger i et sterkt voksende Murmansk. Vi presenterer flere av Russlands farerne i denne utgaven. Side 4, 5 Fjellagring av olje Det nystiftede selskapet Nord oil Caverns AS; som investorer fra Vest - landet, Hammer - fest Havne vesen og Hasvik kommune har gått sammen om, satser på bygging av store fjellhaller for lagring av olje på Sørøya. Nils-Roger Simensen leder selskapets arbeid lokalt. Side 29 Laget ny oljelense Rosmari Johnsen viderefører arbeidet som hennes avdøde far, Tor - stein Johnsen, påbegynte. Han konstruerte en ny type oljelense som skal fungere bedre under harde værforhold nordpå. Sintef skal gjennomføre en fullskalatest av lensen i løpet av våren. Side 19 N o r d - n o r g e s n æ r i n g s b l a d I S S N Kåre Johan Karlstad er selve pionèren for den moderne Pomorhandelen. Karlstad startet handel med daværende Sovjetunionen på slutten av 1970-tallet og fram til 1998 drev han allsidig og lønnsom handel med russerne. Møt Kåre Johan Karlstad i nærportrettet i denne utgaven av Næringsrapport. Side 20/21 Sveisetekniske tjenester og inspeksjon. Opplæring og sertifisering. Samarbeidspartner: Norwegian Welding Control AS tlf:

2 2 BARENTSSEKRETARIATET Barentsregionen 15 år: Fra Kaos til orden Det har gått 15 år siden daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg etablerte Barentsregionen gjennom sin berømte erklæring i Kirkenes den 11. januar Inspirasjonen til denne temmelige originale regionale ideen lå egentlig i en temmelig langvarig debatt innenfor EU, der begrepet Regionenes Europa sto sentralt, sammen med spørsmålet om det såkalte subsidiaritetsprinsippet. Det sistnevnte er en konstr uksjon som skulle definere den kortest mulige avstand mellom innbyggere og deres styr ingsorganer i et stadig voksende europeisk fellesskap der mange med rette fr yktet avstanden mellom EU som institusjon og unionens den gang mer enn 400 millioner innbyggere. Innebygd i ideen lå også trans nasjonale regioner, der regionene overskred og visket ut tradisjonelle landegrenser. Radikal nytenkning Det var en debatt som ble fulgt nøye også i Norge, og som inspirerte en av utenriksdepartementets yngre embetsmenn, Sverre Jervell, til radikal nytenkning. En nytenkning som fikk Thorvald Stoltenberg til å invitere sine naboer i først Russland og Finland til et regionalt samarbeide i nord. Sverige kom med i etterkant etter at daværende svensk utenriksminister af Ugglas, personlig ringte Stoltenberg og ba om å få bli med til tross for at Sverige manglet felles grense med Russland. Sverige fikk bli med, og dermed kom regionen til å omfatte Karelen, Arkhangelsk og Murmansk på russisk side, Lappland i Finland, Norrbotten i Sverige, og Nordland, Troms og 2 - NæringsRapport Nr Strømlinjeformet: Rune Rafaelsen styrer Barentssekretariatet i dag. I ordnede former. FOTO THOMAS NILSEN Finnmark i Norge. Senere kom også andre regioner til. Et bærende prinsipp var at regionen skulle være regionalt styrt så langt dette lot seg gjøre, og alt i oktober i 1993 fikk regionen et sekretariat i Kirke - nes, som det senere har beholdt. Men siden 1999 er dette styr t av de tre nor dnor ske fylkeskommunene. Entusiasme Etableringen av Barentsregionen vakte voldsom entusiasme i nordområdene. Dette var i tiden like etter Sovjetstatens fall og rivingen av jernteppet, og behovet for kontakt mellom øst og vest i nordområdene var enormt etter mer enn 85 års reell isolasjon, mellom naboer som historisk hadde hatt en frodig og tett kontakt gjennom århundrer. Dette, kombinert med at staten, fra norsk side viste en uvanlig r aushet hva gjaldt økonomiske muligheter skapte betydelige muligheter. Barentssekretariatet fikk en egen bevilgning på i størrelsesorden rundt 20 millioner kroner årlig, men dette ble spedd på med betydelige bevilgninger og egne Rørinstallasjon i bygg/anlegg Totale tekniske løsninger Rådgivning Brannvern/sprinkling Rehabilitering av anlegg og mindre installasjoner Serviceavtaler Dreyfushammaren 10, Postboks 344, 8001 Bodø Telefon Fax Mob poster på praktisk talt samtlige av departementenes budsjetter, men særlig Utenriksdepartementet fikk betydelige summer til rådighet for å stimulere til samarbeidet. Det er neppe tvil om at den økonomiske r omsligheten fr a norsk side også ga den norske del av regionen en førende posisjon hva gjaldt initiativ i regio- Med teft for det mellommenneskelige. Oddrun Pettersen var sekretariatsleder for Barentssamarbeidet i pionertiden, og fikk mye kjeft for sin uformelle saksbehandling. nen. Det var ikke unatur lig. For Barents regionen var uten sidestykke i eur opeisk for stand. Ingen steder var kontrastene større mellom et Sovjetisk samfunn i totalt forfall på så å si alle områder på den ene siden, og velordnede nordiske velferdsstater på den andre. I tillegg kom de utfordringene som ble skapt av den omfattende militariseringen som særlig var merkbar på russisk side. Et aldrende kjernekraftverk og enorme mengder kjernefysisk avfall skapte også utfordringer som bare kunne løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det er på disse felter de store pengene har gått fra vest til øst. Med sans for det mellommenneskelige Men det ligger på mange måter i ytterkanten av det regionale samarbeidet som etter hvert ble utviklet. I Finnmark var det et enormt Og hun smurte disse forbindelsene med etter måten små, men tilstrekkelige bevilgninger og drev i realiteten sin egen utenrikspolitikk på mikroplan fra Kirkenes. oppdemt behov for en gjenopptagelse av gamle vest-øst forbindelser, og verken Pomortiden eller krigstiden var glemt. Og i Kirke nes lå Barentssekretariatet med penger og velvilje ovenfor det meste av ideer som ble produsert for å gjenåpne gamle og nye forbindelser. Og på pengesekken satt tidligere fiskeriminister Oddrun Pettersen og mer eller mindre styrte en gigantisk revitalisering av gamle naboskapsforhold mellom Nord-Norge og særlig Finnmarks nye forbindelser med Nord-Vest Russland. Og hun smur te disse for bindelsene med etter måten små, men tilstrekkelige bevilgninger og drev i realiteten sin egen utenrikspolitikk på mikroplan fra Kirkenes. Dette gikk ikke byråkratene i UD hus forbi, tvert i mot, vi vet at de var rasende over sekretariatets tilsynelatende mangel på overordnede målsetninger og uformelle arbeidsstil, men rente hodet i veggen. For Oddrun Pettersen hadde politiske forbindelser direkte til statsminister Gro Harlem Brundt - land, som holdt sin hånd over henne, som hun gjorde med opptil flere av sine gamle ministere når de hadde forlatt regjeringene hennes. Derfor fikk Oddrun Petter - sen drive med sitt, og i ettertid er det lettere å se at hun faktisk skjønte noe om behovet for å gjenskape den menneskelige kontakten på mange plan over landegrensene. Den kontakten som ikke alltid hadde noen nærliggende nyttever di, og ganske sær lig ikke sett fr a Oslo, men som likevel skulle vise seg uhyre verdifull som en langsiktig og tålmodig invester ing i medmenneskelige relasjoner. På dette plan ble det ikke gjort mange feil, men drømmene om en rask og vital økonomisk utvikling i relasjonene innenfor Barentsregionen fikk snart noen skudd for baugen. Det økonomiske samarbeidet støtte etter hvert på uunngåelige vansker når aktører fra sovjettiden støtte sammen med strømlinjeformede vestlige forretningsmodeller. Og vi fikk oppleve at mange gode ideer gikk nedenom, og at utviklingen ville komme til å kreve mye mer av både tid og penger før det kunne bli tale om normale økonomiske relasjoner. Kritisk fase Og etter hvert var også det offentlige Nord-Norge mettet når det gjaldt delegasjonsreiser og banketter. Cowboytiden, som mange kaller perioden frem mot årtusenskiftet tok slutt. Først og fremst for di r usserne selv r yddet opp i eget hus og fikk på plass troverdig lovgivning og nye institusjoner. Mye gjenstår for tsatt, men utviklingen mot et langt mer forutsigbar t og velor dnet r ussisk samfunn vir ker betr yggende. Og Barentsregionen overlevde. Men bare så vidt. For fire år siden ble det seriøst drøftet å avvikle hele regionsamarbeidet og å erstatte det med et sterkere og rent tosidig norsk-russisk samarbeid. Som regionssamarbeid på regionalt nivå hadde samarbeidet gjort sitt var det mange som mente, og bevilgningene til samarbeidet ble deretter. Men til slutt fikk Barents - regionen en ny sjanse, og regjeringen Stoltenberg II var ikke sen om å gjøre bruk av dette rammever ket i sin Nor domr åde - satsing. Det var nok for nuftig. Samarbeidet er tross alt en etabler t realitet mens resten av nordområdesatsingen fortsatt består av temmelig luftige visjoner. Pedagogisk prosess Om vi hadde visst hva vi gikk til, ville vi ha da ha etablert dette samarbeidet? Det er det ikke lett å svare på. For samarbeidets kanskje viktigste verdi har vært den læringsprosessen alle de fire landene som har deltatt har vært i gjennom, men kanskje mest Norge og Russland. Barenytssamarbeidet har mer enn noe annet vært en pedagogisk prosess. Den har vært langvarig og kostbar, men både tidsforbruk og kostnader har vært til å leve med. Gjennom dette samar beidet er om lag 2800 ulike samarbeidsprosjekter blitt finansier t fr a norsk side og fullført. De fleste av dem, og mange av dem har ikke etterlatt seg større spor. Det spiller liten rolle i den store sammenhengen. Det er viljen til å satse som betyr mest. Og underveis i prosessen har vi også greid å bygge institusjoner og relasjoner som er så robuste og velutviklede at en retur til gamle dagers isolasjon virker utenkelig. Finn Bjørnar Hansen

3 LEDERSIDEN 3 Troen på monopoler Trolig vil Harstad i fremtiden bare kunne regne med å beholde Olje direktoratet og StatoilHydros boreavdeling samt driftsorganisasjonen for Norne. Mere utfordringer: I 2006 sa tidligere daglig leder ved Norbase, Gunnar Ervik, til Harstad Tidende, at han ville at politikerne skulle gi klarsignal til større leteaktivitet utenfor Nordland. Tore Bjørnå som nå er daglig leder må nok minst vente til etter 2010 for at så kan skje. Det krangles i Nord-Norge. Som aldri før. Det krangles om universitetsstruktur, og reiselivsorganisering, om forsvarslokalisering. Om olje og gassfunn skal føres i land eller bøyelastes på åpent hav. Om veier og fiskerier og selvsagt om hvor store de regionale revirene, i form av fylkeskommuner skal være. I det hele tatt er alt som det bør være i denne så særpregede og ytterst vitale del av fedrelandet. For ut av krangelen vokser det beslutninger der noen vinner og noen taper, men der de fleste innordner seg beslutningene, om enn knurrende. Slik har det stort sett vært i vår norske sentraliserte stat, der beslutningene fattes med salomonisk visdom i hovedstaden, mens vårt besværlige lokale politiske liv utfordrer både forvaltningslovgivning og ytringsfrihet for å påvirke beslutningene. Det er både vel og bra. For våre sentrale myndigheter har stort sett utvist den klokskap å sørge for å spre godene der dette lot seg gjøre. Derfor har vi mange sykehus, og mange høyskoler, der vi sikkert kunne klart oss med færre og større enheter og vi fortoner oss for våre svenske naboer som en uhørt samling av desentraliserte strukturer, som er unødvendig kostbare i drift, men som er statens høyst nødvendige bidrag for å opprettholde en slags harmoni i denne delen av landet. Å rokke ved dette systemet kan ha blodige politiske omkostninger. Derfor har vi fortsatt 88 kommuner og tre fylkeskommuner, alle med komplette politiske og byråkratiske strukturer til å betjene en befolkning på innbyggere. Og vi har revirer. I de eldste tider storgårder med småkonger og høvdinger som hadde sverd og menn og ikke tok det så nøye med formell eiendomsrett. I nyere tid væreiere, som definerte grensene for innflytelse og økonomisk makt. I etterkrigstiden overtok staten og bygde industristeder og moderne fiskevær med enorme mottaksanlegg. Så kom oljen og på slutten av 1970-tallet ble Harstad utpekt som administrasjonssted for petroleumsvirksomheten i Nord, og Sandnessjøen skulle bli industrielt hovedsete for offshoreindustrien. Det sistnevnte var temmelig mislykket, mens Harstad faktisk fikk sitt revir, og har levd godt med det, noen tilbakeslag tatt i betraktning. Kort fortalt: Harstad ble av staten i 1976 utpekt som administrasjonssenter for oljevirksomheten i Nord-Norge, og har voktet nøye over dette privilegium. Men dessverre har den industrielle utviklingen i petroleumssektoren nektet å innordne seg statlige vedtak. Vår største petroleumsinstallasjon er og blir Snøhvit og anleggene ved Hammerfest. Våre viktigste offshore relaterte industrier ligger på Helgeland. Utdanningsmiljøer og teknologiutvikling finner vi i Tromsø, Bodø og Narvik, og det er Barentshavet og Stokmanfeltet som er utpekt som fremtidige satsingsområder for norsk oljeindustri i den nære fremtid. Der vil trolig byer i Finnmark spille en hovedrolle i utviklingen. Derfor er det neppe noen grunn til å tvile på at Harstads status som oljehovedstad i Nord-Norge står overfor store utfordringer de kommende årene. Og det er lite trolig at staten vil kunne hindre at petroleumsindustrien rett og slett etablerer seg der den finner at dette er hensiktsmessig. Det er allerede klart at Sandnessjøen vil kunne få fornyet vitalitet på grunn av sin beliggenhet og det samme gjelder Hammerfest. At Tromsø åpner et oljekontor peker i grunnen i samme retning. Trolig vil Harstad i fremtiden bare kunne regne med å beholde Oljedirektoratet og StatoilHydros boreavdeling samt driftsorganisasjonen for Norne som er noenlunde trygge i Harstad. Resten vil trolig forsvinne. Og heller ikke de nevnte institusjonene er særlig trygge på noe lengre sikt. For begge er der på grunn av politiske beslutninger, ikke fordi Harstad har spesielle fortrinn som nordnorsk oljehovedstad. Dermed skal intet ondt være sagt om Harstad, det er en trivelig by, men det er også et halvt dusin andre nordnorske byer. Hva vi mener er at det i det lange løp blir galt og urealistisk å sette sin lit til politiske prosesser og beslutninger alene for å vedlikeholde et revir eller et monopol. Av en sysselsettingsrapport fra i fjor har Harstad-regionen 66 arbeidsplasser i petroleumsrettet leverandørindustri. Det illustrerer noe av Harstads dilemma. Byen har i årtier hatt viktige oljeinstitusjoner, men har i liten grad greid å bygge ut selvstendige miljøer ut fra disse. Tvert i mot illustrerer byens ordfører byens dilemma på en slående måte i en kronikk i bladet Nordlys ganske nylig, der hans eneste konkrete krav er å få et avdelingskontor for Petroleumstilsynet til Harstad. Gjerne det. Dersom det er der det er mest hensiktsmessig å ha det. Det synes vi faktisk Tilsynet selv bør vite best. Harstads ordfører gjør det imidlertid til et politisk spørsmål, som alt annet. For dette er i aller høyeste grad politikk skriver han i nevnte kronikk, der han forlanger lojalitet og lydighet fra resten av landsdelen for å bevare Harstads status som oljehovedstad. Det er ganske eiendommelig å lese at Harstads ordfører ikke for lengst har oppdaget at å basere seg på politiske beslutninger alene for å sikre arbeidsplasser er temmelig hasardiøst i dagens utrygge verden. Da Harstad ble oljehovedstad i Nord-Norge var det Nordlandskysten som var målet for oljevirksomheten. I dag er det Barentshavet som er målet. Med mulig unntak for områder utenfor Vesterålen og Troms, som kan ligge langt frem i tid. Og de administrative og forvaltningsmessige delene av petroleumsvirksomheten vil gjerne ligge Godsterminal og ikke oljeterminal: Norbase eller Stagnesterminalen utenfor Harstad ble etablert i 1980 med formål å drive forsyningsbase for olje og gassindustrien, og fortsatt er det viktig for selskapet å befeste rollen som regionens forsyningsbase alternativ ved en fremtidig olje og gass aktivitet i nærliggende havområder. så nær aktivitetsområdene som mulig. Det samme gjelder selvsagt i enda større grad leverandørindustrien. De ser på avstand og nærmeste tilgjengelige infrastruktur for sine aktiviteter. Derfor er Hammerfest en naturlig lokalitet for en driftsorganisasjon for Goliat. Og Kirkenes kan trygt forberede seg på mulighetene som skapes når Stokman skal bygges ut. Dersom Harstad skal bevare sin status må byen faktisk gjøre noe mer enn å satse på politikken som drahjelp. Hvor er satsingen på utdanning? På leverandørindustri? På teknologi? Og de tusen andre mulighetene som åpner seg når byråkrater og teknologer klumper seg sammen i et lokalsamfunn? INNHOLD NR : Fra kaos til orden Russlandsfarere viser vei Murmansk blir sentrum i nord Flyprisene er uakseptable NorLense satser i Russland Grensa - fra hinder til bro Det må bli enklere Som ei ny gjenreisningstid Kimek Offshore til Hammerfest Kirkenesmiljøet er unikt Altafirma frakter på Kola Automasjon imot Russland I front med strandsonevern Shipping-duo på nordoffensiv /17 Kirkenes Base vil komme i gang Havøysundfisker skapte ny oljelense Nærportrettet - Pomor-pioneren /21 Satser med Lofast i ryggen Brobygger innen forskning Oljesjefen i Alta Samarbeid viktigere Tre brødre med oljeteft Vassmyrmesterskapet Sareptas krukker Fjelllagring olje på Sørøya Invanorjournal /31/32 Invanorkommentar Satser stort i Vest-Finnmark /35/36 Hva vet vi om han Shtokman? Bodø Panorama /39 Havmusolje mot psoriasis /41 Gammelt nytt i ny innpakning Mellom drama og farse Davids kamp mot Goliat NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, Erling Antonsen, Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Geir Johansen, Odd Magne Johansen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 RUSSLANDSFARERNE Flere nordnorske bedrifter med avdelinger i Murmansk: Russlandsfarere viser vei -Jeg anser mulighetene i området for å være enorme; med de store utbygginger innen olje og gass som skal skje her med alle de ringvirkninger dette skaper. Dette sier en av de nordnorske bedriftslederne som har etablert egen avdeling i Murmansk, eiendomsutvikler John Martin Berglund fra Bodø. Stadig flere nordnorske næringsdrivende etablerer seg nå i vekstsenteret for olje og gass på russisk side. I fjor ble en egen norsk næringslivsforening, Norwegian Busi - ness Association (NBA Mur - mansk) etablert i Murmansk. Foreningen stiller krav om at de som skal være medlemmer må ha etablert kontor med egne ansatte i Murmansk-området. Det holder ikke å kun være innom byen av og til for å drive forretning. Medlemsoversikten til denne foreningen gir et bilde av hvilke norske bedrifter som har valgt å etablere avdelinger i Murmansk. Større nasjonale selskaper, som Reinertsen i Trondheim, Ølen Betong og Norcem er medlemmer. Når det gjelder nordnorske bedrifter, så er Kirkenes-bedriftene; naturlig nok, i klart flertall. Kirkenes-bedrifter Følgende Kir kenes-bedr ifter har nå egen Mur mansk-avdeling: Rambøll Storvik AS, Barel AS, kosttilskuddsfir maet Natuvita AS, Henr iksen Shipping Service AS, Kir kenes Trading & Supply Service AS, Pasvik Tur ist AS, Kir kenes Boligutvikling AS og Nor d Global Holding AS. Kir kenes Nær ingshage har også eget Mur mansk-kontor. Barents Invest Men også andre nordnorske selskaper har funnet veien til Murmansk. Et av disse er Bodøselskapet JMB Invest AS. Eiendomsutvikler John Martin Berglund, som står bak eiendomsselskapet BB Eiendom AS i Bodø, har 12 års erfaring fra eiendomsmarkedet i Estland, og nå er det Murmansk-området han satser på. Han har etabler t selskapet Barents Invest AS, og i dette selskapet har hans selskap 88 prosent av aksjene, mens et russisk handelskammer; NCCI, har de resterende 12 prosent. Selskapet har kjøpt opp et omr åde på kvadr atmeter, og her vil man bygge nye boliger og kontor bygg. -Enorme muligheter: - Mulighetene for forretningsdrift i Murmansk-området er enorme, mener eiendomsutvikler John Martin Berglund (bildet) fra Bodø. I samarbeid med russiske samarbeidspartnere har han etablert eget eiendomsutviklingsselskap i Murmansk. Stadig flere nordnorske bedrifter etablerer seg nå i vekstsenteret for olje og gass i nordområdene på russisk side. - Gjester i fremmed land -Jeg anser mulighetene i området for å være enorme; Jeg har opplevd å bli veldig godt mottatt i det russiske markedet, og jeg har fått gode samarbeidspartnere. Vi som kommer utenfra og skal drive for r etning her er gjester i et fremmed land og vi bør oppføre oss i tr åd med dette. Det er veldig viktig å sette seg godt inn i r ussisk for retningskultur og nøye tilpasse seg det russiske regelverket. Mine erfaringer fra Estland har vært gode å ha, i forbindelse med den nye satsingen satsingen i Russland, sier Berglund. John Martin Berglund vil nå finne aktuelle samarbeidspartnere for utviklingen av det nye boligog forretningsbyggområdet. Jeg regner med at utbygging vil komme i gang neste år, og at salget av boliger og kontorarealer kan begynne i 2011, sier han. Skal selge leiligheter Gjennom selskapene Kirkenes Boligutvikling AS og Nord Global Holding AS er Rune Ulvang fra Kirkenes og Ketil Karlsen fra Tromsø også inne på eiendoms - utviklingsmarkedet i den russiske byen. Vi har nylig ferdigstilt en blokk med ti leiligheter som nå skal legges ut for salg. Nå går vi i gang med å bygge ti nye eneboliger i Murmansk. Vi bygger også 18 nye eneboliger i St. Petersburg, sier daglig leder Ketil Karlsen i Nord Global Holding AS. Nye eneboliger Bygging av eneboliger er et nytt fenomen i Murmansk. Ja, slik bygging kom først i gang for rundt et og et halvt år siden. Det har kun vært vanlig å bo i blokker her. Nå får mange langt bedre råd, og da ønsker de å bo i eneboliger av vestlig standard. Boligprisene øker meget raskt i området, og vi tror på ytterligere økning i tiden som kommer. Derfor velger vi å satse betydelig med ressurser i Murmansk nå, sier Ketil Karlsen. Også Kar lsen under streker viktigheten av å sette seg grundig inn i det spesielle russiske lovverket. Vi har funnet fram til en russisk samarbeidspartner som vi stoler helt og fullt på, og i tillegg har vi ansatt en egen advokat for å forsikre oss om at vi gjør alt på r iktig måte, sier han. Egne russiske selskaper Konsulentselskapet Bedrifts - kompetanse, ledet av Arvid Jensen, har egen Murmansk-avdeling. Det samme har Petro Arctic, SIVA og Sparebank1 NordNorge. Selskapet Russlandsfarere: Disse nordnorske bedriftslederne har alle etablert egne avdelinger av bedriftene sine i Murmansk. Øverst fra venstre: Bjørn Storvik (Rambøll Storvik AS), Geir Torbjørnsen (Barel AS), Arve Henriksen (Henriksen Shipping Service AS), Brede Sæther (Kirkenes Trading & supplyservice AS), Nederst fra venstre: Arne Wikan (Pasvik Turist AS), Rune Ulvang (Kirkenes Boligutvikling AS) og Arvid Jensen (Bedriftskompetanse AS). Arctic Arena AS, som står for et storstilt byggeprosjekt som omfatter kjøpesentre, kontorer og idrettsarena, er også medlem av NBA Murmansk. Fiskebøl-selskapet Nor Lense AS har etablert et eget russisk selskap, og det samme har Alta-transportørene Nor Trans AS. (Se egne artikler i denne utgaven). Bil- og snøscooterdeler Og flere fra Nord-Norge er på vei til å etablere seg i Murmansk. Alta-bedriften Motor Norge AS driver nå med markedsunder - søkelser i området. Vi er medlem av den store skandinaviske Mekonomen-kjeden, og i samarbeid med denne undersøker vi nå mulighetene for å selge bilog snøscooterdeler i Nord-Vest Russland. Vi har satt i gang en større markedsundersøkelse, og regner med å ha denne ferdig i løpet av dette året. Dersom vi finner at markedet er bra, så vil vår bedrift etablere både forretnings- og verkstedsavdeling i Murmansk, sier daglig leder for Motor Norge AS, Tor Håkon Solheim. Økt kjøpekraft Han viser til at det har skjedd store endringer innen russisk kjøpekraft de siste årene. Vi merker det godt også i vår butikk i Alta. Russere som kommer hit kjøper dyre, eksklusive bildeler, for de har penger i massevis. Bilparken i Murmansk er sterkt forandret de siste årene. Russerne kjører i stadig større grad rundt i europeiske og japanske biler. Russerne kjøper også stadig flere snescootere. Alt dette åpner et helt nytt marked for oss, sier Tor Håkon Solheim. Geir Johansen 4 - NæringsRapport Nr

5 RUSSLANDSFARERNE 5 Store muligheter også for nordnorske aktører: Murmansk blir sentrum Raskt voksende sentrum i nord: Fra å være en by i forfall er Murmansk by (bildet) blitt til et raskt voksende sentrum for olje- og gassvirksomhet i nordområdene på russisk side. Bjørn Storvik fra Kirkenes (innfelt) har bodd i byen de siste åtte årene, og han har fulgt utviklingen på nært hold. Det er en moderne Klondyke -stemning i Murmansk akkurat nå, sier han. FOTO: YNGVE GRØNVIK, SØR-VARANGER AVIS i nord -Spesielt i løpet av de siste to årene har det skjedd meget store forandringer i Murmansk. Store russiske, og utenlandske selskaper, etablerer avdelinger her. Gazprom, Total og Statoil Hydro utvider sine avdelinger. Store utbygginger skjer, boligprisene øker sterkt, og det samme gjør lønningene. Murmansk er i ferd med å bli til et viktig sentrum i nord. Dette sier President i Rambøll Storvik Gruppen, Bjørn Storvik. Han har kunnet følge utviklingen i Murmansk på nært hold, da han har bodd her mer eller mindre sammenhengende de siste åtte årene. Storvik har arbeidet med næringslivsutvikling i Russland siden Klondyke -Jo, det er utvilsomt en slags moderne Klondyke -stemning i Murmansk akkurat nå. På slutten av 1990-tallet var byen i forfall, med stor fraflytting og dystre framtidsutsikter. Putin-regjeringens nye sterke satsing på olje- og gassutvinning i nordområdene har snudd opp-ned på forholdene. Siden årtusenskiftet har nye ting vært i gjære, men det er spesielt i løpet av de siste to årene at utviklingen har skutt far t, sier Bjør n Storvik. For bare sju år siden fikk man en slik leilighet i Murmansk for r undt kroner. Pr isen er altså nærmest tidoblet i løpet av bare 6-7 år. Arbeidsledigheten er rekordlav, på kun mellom to og tre prosent. Lønningene øker med r undt 20 pr osent i snitt hver t år, opplyser Storvik. Mer penger Han sier at den nye utviklingen også eksponeres tydelig i selve byen. Mens man tidligere stort sett så Ladaer og Volgaer kjøre rundt, så blir nå BMW og Audi og anda dyrere biler - stadig mer vanlige å se. Det er blitt bygget flere nye, store kjøpesentre med meget godt vareutvalg. Mens russere tidligere reiste til Norge for å handle, så blir det mer og mer vanlig at nordmenn nå kommer til Murmansk for å gjøre innkjøp, sier Storvik. - Nye muligheter Bjørn Storvik er en av få fra landsdelen som har tatt skrittet over grensen for fullt. I selskapet Rambøll Storvik er man nå 18 ansatte i Russland og åtte ansatte i Kirkenes. Selskapet han leder virker som døråpner og støttespiller for norske bedrifter som vil etablere avdelinger i Russland. Stadig flere ser at Murmansk framstår som et sentrum for den storstilte utbyggingen innen olje og gass i Russland i årene som kommer, og de ser mulighetene som åpner seg, sier Storvik. Følger StatoilHydro Store russiske og internasjonale selskaper etablerer avdelinger i Murmansk. Når det gjelder norske selskaper, er det mange større selskaper fra Vestlandet; som i en Arbeidstelt årrekke har vært leverandører for Statoil og Hydro, som nå etablerer seg her. Mange av dem etabler er gjer ne før st avdelinger i Nord-Norge før de tar skrittet og etablerer seg over r ussegrensen, sier Bjørn Storvik. Også flere nordnorske Hans firma har bistått flere nordnorske selskaper med etablering i Murmansk. Mestepar ten av nordnorske selskaper som er etabler t her kommer fr a Kir kenes; hvor vi siden tidlig på 1990-tallet har samar beidet nær t med russerne, og dermed har opparbeidet oss helt spesiell kompetanse. Men også andre nordnorske bedrifter viser økende interesse for å ta del i alt det spennende som kommer til å skje i området. Det er helt tydelig at det har skjedd en holdningsendring: Mens mange næringslivsfolk tidligere hadde en inngrodd skepsis mot å drive næringsvirksomhet i Russland; mest av alt som en følge av sensasjonspregede avisoppslag om korrupsjon, kriminalitet og annen elendighet er det nå en klar tendens til at man innser at det meget vel lar seg gjøre å drive god forretning her, bare man tilpasser seg det regelverk og de rammevilkår forøvrig som russerne setter, sier Bjørn Storvik. Bruksområder Grunnarbeid Tak arbeider Støpejobber Overdekking Midlertidig lager Byggeplass lager Sommerbutikk Geir Johansen Boligpriser og lønninger Han sier at han selv for kort tid siden kjøpte en eldre, uoppusset leilighet på rundt 50 kvadratmeter i byen for rundt en halv million kroner. Gjennomsnittslønnen for innbyggerne her ligger på kroner i måneden, så forholdsmessig blir dette en dyr leilighet. Ring NæringsRapport Nr

6 6 RAMMEBETINGELSER NHO Finnmark tar opp saken på årsmøtet i mars: - Flyprisene er uakseptable -Flypriser og rutetilbud i Finnmark utgjør i dag ei stor hindring for god næringsaktivitet, og fra NHO-Finnmarks side vil det i tiden som kommer være en prioritert oppgave å få gjort noe med problemet. Saken tas blant annet opp på vårt årsmøte 6. mars. Dette sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO Finnmark. Næringsrapport har i flere artikler fokusert på det nærmest absurde flyprisnivået innad i landsdelen og på flyruter som i alt for liten grad er tilpasset næringslivets behov. Vi har blant annet vist til at flere nor dnor ske bedr ifter ikke hadde noen mulighet til å ta oppdrag på Melkøya, fordi reisekostnadene ble alt for høye. - Folk er oppgitte Marit Helene Pedersen begynte i stillingen som ny regiondirektør i NHO Finnmark 1. desember i fjor. Hun kom da fra stilling som næringssjef i Finnmark Fylkes - kommune. Jeg har den siste tiden snakket med flere av våre medlemsbedrifter om flypriser, rutetilbud og andre deler av samferdsel. Gjennomgående er folk rett og slett oppgitte over det tilbudet som fins, og det er på høy tid at noe blir gjort for å bedre på forholdene, sier Mar it Helene Peder sen. Priser Hun har selv gjort konkrete undersøkelser: - Dersom jeg bodde i Kirkenes og skulle ukependle til arbeid i Hammerfest, med reise fra Kir kenes mandag og retur til Hammer fest fredag, så ville en lavprisbillett med Widerøe ha kostet 6539 kroner, mens en fullpr isbillett ville ha kostet 8629 kroner. Det sier seg selv at slikt bare ikke er holdbart! sier hun. Uakseptable flypriser: Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen (bildet) fastslår at dagens flypriser innad i landsdelen er et hinder for god næringsutvikling. Saken tas blant annet opp på NHO Finnmark sitt årsmøte 6. mars. (FOTO: NHO). - Direkterute Hammerfest-Kirkenes Hun forstår derfor godt at Kimek Offshore valgte å frakte sine rundt 150 pendlere til Hammerfest 100 mil tur/retur med bil i stedet. Også rutetilbudet er alt for dårlig tilpasset næringslivets behov. Det fører til at masse unødvendig tid, og penger, blir brukt til via-reising og venting. Med den utviklingen som nå finner sted i nordområdene burde for eksempel ei direkter ute mellom Hammer fest og Kir kenes for lengst ha blitt etabler t, sier Mar it Helene Peder sen. Tas opp på årsmøtet Hun sier at også andre deler av samferdselssektoren, som veistandard, fergesamband og annet er svært viktig for næringslivets del. Vi skal komme med uttalelser til ny Nasjonal Transportplan, som skal gjelde fra 2010 til 2019, og der vil vi fremme konkrete forslag til hva som bør gjøres. Dette gjør vi selvsagt i nært samarbeid med våre medlemsbedrifter. De samferdselsmessige rammevilkårene for næringsvirksomhet vil også bli tatt opp som egen sak under årsmøtet til NHO Finnmark 6. mars, sier Marit Helene Pedersen. Geir Johansen Lastebiltransport Krantjenester Hjullastertjenester - brøyting, lossing mm. Industrirenovasjon/containerutleie -åpneoglukkede Riggmontering - lossing av båt, transport og montering Forhandler av Aga as - industri- og medisingasser Utleie av lager - ute/inne - varmt/kaldt Utleie av telehendlere, traktor med henger Forhandler for Orica Vi har følgende utstyr: Mobilkraner: 30, 50, 60, 70 og 220 tonns kraner Lastebiler: kran -32/44 og 72 tm m/jibb vekselplan (kroklift) - skap - full sideåpning, frys og lift suge og blåseutstyr utskyvbare plan - lengde & bredde Semitrailere: sidelaster opp til 40 fots konteinere lastebilkran jumbotralle frysesemi Hjullastere: Volvo 90E, 90E, 70D og Case 521D Traktorer: hengere opp til 7m lengde gafler, med grus og snøskuff Telehendlerer/teleskoptrucker: 14,5-21 m gafler sandskuff, snøskuff arbeidsplattform kranarm og med vinsj Vår leverandør av mobilkraner: Vår leverandør av lastebiler: Nordvik Last og Buss A/S DET ER VI SOM KAN INDUSTRIRENOVASJON Vi disponerer ca. 170 containere i ulike dimensjoner og størrelser for utleieformål. Utleien kan være på dag-, måneds-, kvartals eller årsbasis. Vi har fokus på HMS-arbeid, både hos oss selv og våre samarbeidspartnere. Vi er registrert som miljøfyrtårnbedrift Vi er registrert i Achilles database Industrirenovasjon - det kan vi! Besøksadresse: Brenneriv. 10 Postadresse: Boks 1040, 9616 Hammerfest Telefon Telefaks nett: h-sjogren.no 6 - NæringsRapport Nr

7 OLJEVERNBEREDSKAP 7 Asbjørn Larsen leder arbeidet i Barents Ecology: NorLense satser i Russland Gjennom det nye selskapet Barents Ecology AS satser Fiskebøl-bedriften NorLense AS på å bli en betydelig aktør også innen russisk oljevernberedskap. Som følge av den voksende aktiviteten innen olje og gass vil selvsagt oljevernberedskap; og varer og tjenester i tilknytning til denne beredskapen, bli stadig viktigere i årene som kommer, sier administrerende direktør i Barents Ecology, Asbjørn Larsen. Selskapet Barents Ecology ble etablert i juni Selskapet Nordnorsk Beredskapssenter AS hvor Fiskebøl-bedriften NorLense AS har 70 prosent av aksjene, eier 68 prosent av aksjene i Barents Ecology. De resterende aksjene eies av russiske selskaper innen oljevernberedskap. Veteran Asbjørn Larsen er engasjert for å lede arbeidet med Barents Ecology. Larsen er en av veteranene innen nettver ksbygging, par tner skapsutvikling og næringslivsarbeid i Russland. Han ble først engasjert i arbeid med å få norske bedrifter med i den planlagte opprustningen av nikkelverkene i Nikel i 1991; et prosjekt som til slutt strandet, fordi russiske myndigheter ikke var villige til å betale sin andel av utgiftene. Siden har Larsen arbeidet for å fremme norsk næringsutvikling i Murmansk-området; blant annet som prosjektleder for NHO Finnmark. Samarbeid - I likhet med det som skjer i Norge, så er oljevernberedskap et segment som er i utvikling også i Russland. Selskapet Barents Ecology knytter kontakter med russisk næringsliv som arbeider innen oljevernberedskap, samt med rusiske myndigheter og aktuelle organisasjoner. Vi har blant annet innledet et godt samar beid med den r ussiske avdelingen av WWF og inngått en avtale om deponer ing av utstyr for oljever n. Utstyr et skal deponer es hos Navecoservice, som er hovedaktør innenfor str andsoneberedskap i Murmanskregionen. Dette utstyret er finansiert av Kystverket i Norge, og inngår i deres satsing på å tilrettelegge for bruk av frivillig personell innenfor oljevern i Nord-vest-Russland, opplyser Asbjørn Larsen. Norsk industri Larsen sier at ambisjonen til Barents Ecology er å bli en viktig aktør innen utvikling av oljevernberedskap i nordområdene, både Norsk oljevernberedskap i Russland: Asbjørn Larsen (til høyre) leder det nystartede selskapet Barents Ecology sitt arbeid for å bli en viktig aktør innen oljevernberedskap i nordområdene; også på russisk side. Her er han fotografert sammen med generaldirektør Alexandr Glazov i firmaet Navecoservice, som er Barents Ecology sin viktigste samarbeidspartner. Bildet er fra en oljevernøvelse i 2006 ved Russlands største flytende terminal, tankskipet Belokaminka (i bakgrunnen) en tidligere Bergesen-tanker - som nå er oppankret i Murmanskfjorden, utenfor bygda Belokaminka. på norsk og russisk side. Vi vil bidra til at norsk industri; også andre enn NorLense, som er inne på eiersiden, i tiden som kommer skal få en betydelig posisjon innen samlet oljevernberedskap i nord., sier Larsen. Økende beredskapsbehov Hvor stort det kommersielle potensialet er mener han det er vanskelig å anslå. For rundt to år siden fikk Nor Lense kontrakter for lever anse av utstyr og tjenester innen oljevernberedskap på norsk side i nordområdene for r undt 40 millioner kroner. Det er all grunn til å anta at behovet for effektivt oljevern er minst like stort på russisk side og at det samlede behovet for oljevernberedskap vil øke betydelig i årene som kommer, sier Asbjørn Lar sen. Geir Johansen Prekvalifisert for StatoilHydro Melandsgata 5, 9600 Hammerfest - Tlf.: NæringsRapport Nr

8 8 GRENSESAMARBEIDET UD arbeider for å forenkle grensepassering og arbeidsutveksling: Grensa fra hinder til bro Om kort tid kan det bli innført en ordning med såkalte grenseboerbevis som gjør at nordmenn og russere som bor nær grensa i nord kan reise visumfritt mellom de to landene og oppholde seg for en viss periode i nabolandet. Fra Utenriksdepartementets side arbeides det nå for å få forenklet grensepassering mellom Norge og Russland. -Fra Utenriksdepartementets side er det viktig å få understreket at grensa i nord skal være ei bro og ikke et hinder for samkvem og næringsutvikling mellom Norge og Russland, sier Geir Westgaard, som er spesialrådgiver i UD med prosjektlederansvar for nordområdene. Westgaard ledet en arbeidsgruppe som la fram en rapport i oktober i fjor. I denne rapporten foreslås det en rekke tiltak som bør iverksettes for at grensepassering og muligheten for utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland skal kunne gjøres enklere. Foreløpige ordninger Det langsiktige målet er å få til visumfrihet mellom de to landene, men dette krever en masse med lovendringer som både norske og russiske myndigheter må foreta. Fra UD`s side regner man følgelig med at det vil ta flere år før noe slikt eventuelt kan bli en realitet. Dermed gjelder det å finne fram til foreløpige ordninger for lettelse av grensepassering og utveksling av arbeidskraft som nøye må tilpasses Norges forpliktelser ut fra Schengen-samarbeidet om å føre nødvendig kontroll med grensepassering til og fra Russland. Tiltak Arbeidsgruppen som Westgaard har ledet foreslår blant annet at man i større grad tar i bruk ny digital teknologi, som kan gjøre grensepassering mer effektiv. Det foreslås at man ruster opp grensestasjonene på både norsk og russisk side. Videre foreslås det at man endrer de såkallte Barentshavsreglene, slik at ufaglært arbeidskraft fra den Vi kan olje og gasseventyret Baselogostikk Prosjektlogistikk Skipsagent Selskapets formål er å bygge og drive lagerhaller for olje, med tilhørende omlastingshavn for tankskip. Sørøya oljeterminal har miljøet i fokus, og vil tilby mellomlagring og utskiping fra oljefeltene i Barentshavet og Russland. Terminalen vil ha eget fjellager for å kunne mellomlagre tungolje fra de russiske raffineriene. I tillegg kan terminalen ta i mot og behandle både rent og skittent ballastvann i egen miljøhall. Oljeholdig og annet miljøfiendtlig avfall vil også kunne behandles ved eget anlegg. Mobiltelefon: Forenklet grensepassering: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (bildet) har gang på gang påpekt viktigheten av å få til forenklet grensepassering mellom Norge og Russland i nord. Nå arbeider hans departement med konkrete tiltak som skal gjøre både grensepassering og utveksling av arbeidskraft i Barentsregionen enklere.foto: BJØRN SIGURDSØN). r ussiske delen av Bar ents - regionen kan rekrutteres også til andre bransjer enn norsk fiskerinæring. Store prosjekter -Vi arbeider kontinuerlig for å få til forenklet grensepassering, og når det gjelder forenklet utveksling av arbeidskraft mellom de to landene samarbeider vi nært med Arbeids- og innkluderingsdepartementet. Den siste tids utvikling gjør det svært viktig å få endret regelverket. Det dreier seg om økt petroleumsaktivitet i nord, det faktum at StatoilHydro skal delta i Shtokman-utbyggingen og at det skal bli ny gruvedrift ved Sydvarangers anlegg i Kirkenes. For disse store prosjektene, og alle ringvirkninger de vil føre med seg, Kom i form med BioFORM når det gjelder næringsutvikling, er det av største viktighet at grensepassering og arbeidskraftutveksling forenkles i nord, sier Geir Westgaard. Grenseboerbevis Westgaard sier at man i samråd med russiske myndigheter nå forsøker å få i stand en prøveordning med såkallte grenseboerbevis. En slik ordning vil medføre at russere og nordmenn som bor i en viss avstand til grensen kan reise visumfritt mellom landene, og så oppholde seg og arbeide i nabolandet for en viss periode. Dette vil være et viktig skritt i riktig ret ning, sier Geir Westgaard. Renovene havmelskapsler Rene naturprodukter fra havet i nord. Unikt produkt fra sild og tang og tare. 90 kapsler pr. boks Sølvhaiolje Naturprodukt fra dypvannsfisk i nord som inneholder Omega-3 fra havmusolje. 60 kapsler pr. boks Geir Johansen Norskproduserte kvalitetsprodukter Spør etter produktene hos din terapaut eller kontakt BioFORM direkte: Tlf: NæringsRapport Nr

9 Dette sier handelsråd Roger Håkon Mikkelsen ved det norske generalkonsulatet i Murmansk. 10. januar møtte Mikkelsen utenriksminister Jonas Gahr Støre, og i desember møtte han arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. Mikkelsen har; i samarbeid med norske næringsdrivende i Murmansk, i lengre tid arbeidet for å få endret norsk regelverk, slik at det blir enklere for russiske arbeidere å kunne ta arbeid i Norge. Regelverk endres -Begge ministre har gitt forsikringer om at regelverket nå vil bli endret, slik at det blir langt enklere å få til utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland. Regelendringer er allerede varslet på enkelte områder, og flere endringer vil komme. Det er som kjent stor mangel på ar beidskr aft i Norge innenfor en rekke bransjer. Det vil ha svært positiv betydning at russisk arbeidskr aft enklere kan benyttes, sier Roger Håkon Mikkelsen. GRENSESAMARBEIDET 9 Utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland: Det må bli enklere! -Nå ser det endelig ut til at norske myndigheter iverksetter konkrete tiltak som medfører at man kan få i stand effektiv utveksling av norsk og russisk arbeidskraft. For noen uker siden var arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen i Murmansk. At den norske utenriksministeren begynte det nye arbeidsåret ved å besøke samme by vitner om at regjeringen prioriterer nordområdesatsingen. - Dyktige fagfolk Han sier at det er slutt på den tiden da russiske fagarbeidere sto med lua i hånden og ønsket seg arbeid i Norge. Tar man levekostnadene lokalt i betraktning har russiske fagarbeidere i dag like høyt lønnsnivå i russiske selskaper som de kan få hos norske. Russiske spesialsveisere kan velge og vrake i arbeidstilbud fra hele verden; ikke minst innen offshoreindustrien. Russiske fagarbeidere har dessuten svært godt rykte på seg og russiske arbeidere som kommer til Norge skal selvsagt lønnes etter norske tariffer, påpeker Mikkelsen. OL og Shtokman Han mener at det vil være en stor fordel, både for norsk og for russisk næringsliv at man nå får til en endring av regelverket. Om Tromsø får vinter-ol i 2018, så vil det melde seg et enormt behov for arbeidskraft i Tromsø-regionen i tiden før OL. Dette vil skje samtidig som Shtokman-utbyggingen pågår for fullt. Det sier seg selv at det i en slik situasjon vil være svært gunstig å kunne utveksle nor sk og r ussisk ar beidskr aft på en enkel måte, sier Roger Håkon Mikkelsen. Åpning for russiske arbeidskraft: Handelsråd Roger Håkon Mikkelsen ved det norske generalkonsulatet i Murmansk er svært godt fornøyd med at norske myndigheter nå vil endre regelverket, slik at det bli langt enklere å hente inn russiske fagarbeidere til Norge. Nå har vi rundt 40 medlemmer, alle norske bedrifter med reell næringsvirksomhet her i Murmansk. Medlemmene har kommet med mange positive tilbakemeldinger, og foreningen gjør at norsk næringsliv står sterkere med hensyn til satsing i Russland, sier Roger Håkon Mikkelsen. Foreningens virksomhet ble også presentert for utenriksministeren, og Jonas Gahr Støre ba foreningen sammenfatte de utfordringene norske bedrifter møter i Russland og sende dette over til han med det aller første. Geir Johansen Norsk næringslivsforening Mikkelsen var også en av initiativtakerne til Norwegian Business Association, en egen norsk næringslivsforening i Murmansk. Man startet opp sist sommer, med rundt 20 medlemmer. Mikkelsen er svært godt fornøyd med utviklingen innen denne foreningen: - Hammerfest: Bodø: Tromsø: Mosjøen: NæringsRapport Nr

10 10 HAMMERFEST Bjørn Bjørgve ledet næringsutvikling under Snøhvit: Som ei ny gjenreisningstid -Siden Snøhvit - utbyggingen kom i gang har jeg følt det som om jeg har fått ta del i en ny gjenreisningstid i Hammerfest-regionen. Næringsutviklingen har vært enorm både med hensyn til antall nye bedrifter og når det gjelder kvalitetsheving, og alt tyder på at den positive utviklingen fortsetter, også etter at selve utbyggingsfasen nå er over. Dette sier Bjørn Bjørgve, som siden 1996 har arbeidet hardt for å få realisert Snøhvitutbyggingen og som siden har vært sentral i arbeidet med å bygge opp Hammerfest Næringshage til å bli landets største næringshage. Nå leder Bjørgve selskapet Probarents AS, som skal være ledende for utvikling og kommersialisering av nye forretningsmuligheter som følge av olje- og gassbransjens aktivitet i Barentsregionen. Bedriftskompetanse i 1996 Bjørn Bjørgve er født og oppvokst i Langfjordbotn i Alta kommune. Han er utdannet siviløkonom, og i flere år arbeidet han i bank, senest som regionsleder for personmarkedet for Sparebanken Nord-Norge. I 1996 begynte han i Arvid Jensens konsulentselskap Bedrifts - kompetanse AS, og fra da av deltok han aktivt i arbeidet med å få gjennomslag for Snøhvit - utbyggingen som da fortsatt befant seg i en utredningsfase. Feiring -Det var mange tilbakeslag i årene som fulgte, men Arvid Jensen hadde sterk tro på at utbyggingen ville bli en realitet, og jeg ble sterkt inspirert av ham. I november 2001 kom jeg med fly sørfra, og mens jeg var på flyplassen i Tromsø fikk jeg en SMS om at Statoil på vegne av rettighetshaver ne endelig hadde søkt om tillatelse til å starte utbygging på Melkøya. Jeg husker den enorme gleden, og feiringen, som fulgte i dagene etterpå i Hammerfest. Vi visste at en ny tidsalder var innledet for Hammerfestregionen, sier Bjørn Bjørgve. Næringshage Da det også var avklart fra Stortingets side at det ble utbygging i mars 2002 ble det en viktig oppgave for Bjørgve å få store selskaper som i en årrekke hadde stått sentralt innen olje og gass i Nordsjøen til å komme nordover. Ja, jeg kontaktet alle som var aktuelle. I samarbeid med kommunen og det lokale næringsliv la vi forholdene best mulig til rette for at de skulle kunne operere i Hammerfest. En viktig del av dette arbeidet besto i å få B A R O G N A T T K L U B B Næringsutvikling under Snøhvit: Bjørn Bjørgve (innfelt) ledet næringsutviklingsarbeid i Hammerfest under utbyggingen av Snøhvit-anlegget på Melkøya. Han mener at den positive næringsutviklingen i Hammerfest-regionen vil fortsette; selv om den storstilte utbyggingen nå er over. utviklet Hammerfest Næringshage, som vi startet opp i I begynnelsen var vi 17 bedrifter i næringshagen, sier Bjørgve. - Andre krav -Det ble fort klart for folk innen det etablerte lokale næringslivet at større selskaper innen olje og gass stiller strenge krav til kompetanse, helse, miljø og sikkerhet, leveringseffektivitet og annet. I regi av næringshagen fikk vi til kurs og konferanser der vi fikk informert om alt det nye som det nå ble nødvendig å få på plass. Innen det lokale næringslivet ble dette sett på som positivt, og det ble en god samlet stemning for å tilpasse seg de nye krav som meldte seg. For mange av bedriftene handlet det om å ikke bare tilpasse seg nasjonale standar der, men også internasjonale, påpeker Bjørgve. Utvidet næringshage I dag har Hammerfest Nærings hage rundt 35 bedrifter, med til sammen rundt 75 arbeidsplasser. Man har nylig fått tilrettelagt nye lokaler i Nissen-bygget, rett over gata hvor næringshagen holder til. De to seksjonene er bundet sammen gjennom ei gangbru. - Omtrent samtlige av de nye bedriftene i næringshagen er bedrifter som har kommet utenifra. Mange av dem er avdelinger av større selskaper med tilhold på Vestlandet og Rogaland. Etter Snøhvit har vi fått en helt ny næringslivsstruktur i byen, sier Bjørgve. Over til driftsfase Til tross for at selve utbyggingsfasen er over, så mener Bjørgve at alt ligger til rette for at den positive næringsutviklingen i Hammer fest-regionen vil fortsette. Gjennom media ble det skapt et inntrykk av at selve Hammerfest ble overstrømmet som en følge av Snøhvit. Slik har ikke vi som har vært midt oppe i det hele følt det. Nesten all aktivitet under utbyggingsfasen var lagt til selve Melkøya. Der kunne det på det meste være opptil 3000 arbeidere samtidig. Men de var stort sett der og arbeidet og sov. De hadde både hotell, butikker, kiosk og pub ute på Melkøya. Nærings - utviklingen i Hammerfest har i stor grad skjedd ut fra den nye giv og optimisme som Snøhvit-utbyggingen førte med seg. Og i løpet av driftsfasen skal StatoilHydro, og selskapene som har fått oppgaver i driftsfasen, årlig kjøpe tjenester for r undt 500 millioner kroner. Rundt 100 millioner skal benyttes til kjøp av varer og tjenester lokalt så her er det selvsagt fortsatt mye å hente for det lokale nær ingslivet, sier Bjørgve. -I 2001 var Hammerfest-samfunnet i stagnasjon og på randen til tilbakegang. Snøhvit snudde denne trenden totalt. I årene som har gått har dette også i sterk grad preget selve byen ikke minst innen handels- og servicenæringen. Det har skjedd en opprustning og kvalitetsheving av butikker, og vi har hatt rekordhøy bolig - utbygging. Hammerfest er rett og slett blitt et langt mer attraktivt sted å komme til, mener Bjørn Bjørgve. Geir Johansen 10 - NæringsRapport Nr

11 AKTØRER I UTVIKLING 11 Reisekostnader på 10 millioner kroner en av årsakene: Kimek Offshore til Hammerfest Innen annet halvår 2008 regner Kimek Offshore med å ha etablert en ny verkstedsavdeling i Hammerfest. Som følge av skyhøye fly - priser og økende arbeidsmengde for oss i tiden som kommer i Hammerfest-regionen vil det lønne seg for oss å etablere en egen Hammerfest-avdeling, sier administrasjonssjef for Kimek Offshore AS, Rune Johansen. Kimek til Hammerfest: Innen 2008 vil Kimek Offshore ha etablert egen verkstedsavdeling i Hammerfest. Vi forventer betydelig økt arbeidsmengde innen olje og gass i Hammerfestregionen i årene som kommer, sier daglig leder for Kimek Offshore AS, Rune Johansen (bildet). Møre-selskapet Bergen Group, ledet av Magnus Stangeland, kjøpte i fjor høst opp samtlige aksjer i Kimek AS, og kontrollerer nå også all aktivitet i datterselskapet Kimek Offshore AS. - Kompetanse -Som følge av oppkjøpet får vi inn verdifull kompetanse fra andre store selskaper innen Bergen Group, som Rosenberg Verft og Bergen Yards. Dette gir oss enda mer styrke til å oppfylle ambisjonene om å bli landsdelens største leverandør av egenproduserte moduler til olje- og gassindustrien i nordområdene, sier Rune Johansen. Til Hammerfest Som et ledd i denne strategien velger man altså å etablere en egen verkstedsavdeling i Hammerfest i løpet av inneværende år. Vi har planer om å oppføre et nybygg på mellom 500 og 800 kvadratmeter. I første omgang vil vi ha rundt ti ansatte i Hammerfest, men nybygget dimensjoneres or å ha langt flere i arbeid. Vi har oppnådd kontrakt som en av underleverandørene for Vetco for driftsfasen på Snøhvit, og i årene som kommer ser vi at det vil bli stadig mer aktivitet innen olje og gass i Hammerfest-regionen. Derfor vil vi nå opprette egen Hammerfest-avdeling, sier Rune Johansen. Heller bil enn fly Han viser til at de skyhøye flyprisene innad i landsdelen også er et viktig moment for etableringen i Hammerfest. Vi fikk til fulle oppleve det nærmest absurde flyprisnivået da vi på det meste hadde rundt 120 arbeidere i sving på Melkøya. Vi valgte heller å kjøre med bil i 100 mil tur-retur mellom Kirkenes og Hammer - fest enn å ta fly; også vinterstid. Det ble både billigere og driftsmessig mer effektivt for oss, sier Rune Johansen. I Næringsrapport nummer 3 i 2007 brakte vi forøvrig flere artikler hvor vi belyste de problemer som skyhøye flypriser i landsdelen medfører for næringslivet nordpå. Der framgikk det blant annet at nordnorske bedrifter måtte takke nei til Snøhvit-oppdrag, fordi reisekostnadene ble for høye. Gaselle Kirkenes-bedriften, økte omsetningen fra rundt 10 millioner kroner i 2005 til vel 50 millioner kroner i Vi har våre ansatte spredt over et meget stort geografisk område, og i fjor hadde vi reiseutgifter på nær 10 millioner kroner; altså utgjorde reiseutgiftene over 20 prosent av de samlede dr iftskostnadene, påpeker Rune Johansen. Stadig flere russere En viktig årsak til den raske veksten for Kirkenes-bedriften er utdanningsprosjektet som bedriften igangsatte i samarbeid med Barentssekretariatet, Statoil og Innovasjon Norge. Det resulterte i at rundt 150 russiske arbeidere ble sertifisert for arbeid i oljeindustrien i Norge. I løpet av den siste tiden har vi økt den russiske andelen av våre ansatte, slik at rundt 60 prosent av de ansatte i Kimek Offshore nå er russere. Vi fortsetter selvsagt å arbeide aktivt overfor det russiske markedet, og forbereder oss på den kommende Shtokman-utbyggingen, sier Rune Johansen. Tallene er ikke klare, men han regner med at man også i 2007 nådde opp i ei omsetning på rundt 50 millioner kroner. Geir Johansen Byens rimeligste hotellovernatting av god standard og hjemmekoselige omgivelser får du hos oss. Prøv oss, be om tilbud. Vil du vite mer, ring vårt regionkontor i Tromsø på tlf , eller se Skytterveien 24, 9601 Hammerfest Tlf Fax NæringsRapport Nr

12 12 KIRKENES KAN RUSSERNE Noweco har ansatt sin første russiske fagarbeider:: Kirkenesmiljøet er unikt! -Gjennom sitt langvarige, gode samarbeid med Russland, sitter næringslivet i Kirkenes inne med en helt unik kompetanse som vi i Noweco og sikkert det øvrige næringslivet i landsdelen bør nyttiggjøre seg av. Dette sier daglig leder for Noweco AS i Harstad, Hans -Peder Olsen. Han har nå ansatt sin første russiske fagarbeider med henblikk på framtidig satsing i Nord-Vest Russland. Noweco-lederen fastslår med stor tilfredshet at han har ansatt sin første russiske arbeider: - Han er nå i fullt arbeid for oss på Melkøya. Jeg anser det som svært viktig at vi får til større utveksling av ar beider e over landegr ensene mellom Norge og Russland. Vi kan lære russere opp i norsk bedriftskultur og tenkemåte forøvrig, og disse arbeiderne kan bli viktige når norske bedrifter skal operere på markedet i Nord-Vest Russland i årene som kommer, sier Hans-Peder Olsen. Opplæring av russere Harstad-bedriften som han leder har samarbeidet nært med Kimek Offshore i Kirkenes om det spesielle opplæringsprogrammet for russiske fagarbeidere som har resultert i at rundt 150 russere har fått nødvendig sertifisering for arbeid innen leverandørindustri rettet mot olje og gass. Mange av disse russerne arbeider i dag i Kimek Offshore; et selskap som har hatt enorm vekst de siste par årene. Kirkenes -Jeg har med glede konstatert at næringslivet i Kirkenes innehar en helt unik kompetanse, med tanke på framtidig samarbeid overfor Nord-vest Russland. Flere ressurspersoner i Kirkenes har arbeidet konstruktivt og tett med næringsutvikling og nettverksbygging i Russland siden begynnelsen av 1990-tallet. Disse har bidratt til å skape et meget kompetanserikt og Noweco til Kirkenes: Daglig leder for Harstad-bedriften Noweco AS, Hans-Peder Olsen viser til at næringslivet i Kirkenes sitter inne med helt unik kompetanse når det gjelder næringssamarbeid med Russland. Olsen mener at nordnorsk næringsliv; innbefattet han selv, har mye å lære av Kirkenes-miljøet. Nå etablerer Olsen egen avdeling av sin bedrift på Kirkenes. positivt miljø i Kirkenes som vi som nordnorske næringsdrivende bør vite å nyttiggjøre oss. Jeg forstår godt at sør-norske bedrifter viser økende interesse for å etablere seg i Kirkenes. Innen nær ingslivet her finner man nemlig de som har de beste for utsetninger for å få til godt samarbeid med Russland, påpeker Hans-Peder Olsen. - Mer samarbeid Olsen tror at samarbeid mellom norske og russiske bedrifter i nord vil bli stadig mer vanlig i tiden som kommer. Han mener at det vil bli mer og mer vanlig med russisk eier skap i nor ske bedr ifter, samt norsk eierskap i russiske. At vestlige selskaper som Total og StatoilHydro ble tatt inn som samarbeidspartnere til Shtokmanutbyggingen, vitner om at russerne ønsker vestlig kompetanse. Dette åpner også for at nordnorsk leverandørindustri i årene som kommer vil kunne bidra betydelig i Nord-Vest-Russland, og innen Noweco akter vi å være med på dette, sier Hans-Peder Olsen. Melkøya-kontrakt Harstad-bedriften, som er leverandør av sveisetekniske tjenester og inspeksjon, har sikret seg oppdrag på Melkøya i fire år, gjennom en kontrakt med Aibel. Opsjoner på oppdrag i ytterligere seks år ligger også i kontrakten. Vi har etablert egen Hammerfest-avdeling, og denne vil være der på permanent basis. I tillegg er vi nå i etableringfasen for avdelinger både i Tromsø og i Kirkenes. I løpet av tre til fem år legger jeg opp til at vi skal være rundt 20 ansatte i Noweco, sier Hans- Peder Olsen. Geir Johansen 12 - NæringsRapport Nr

13 TRANSPORT OG LOGISTIKK 13 Har etablert eget selskap i Murmansk: Alta-firma frakter på Kola Gjennom det nystiftede selskapet Transport og Logistikk Murmansk vil Nor Trans Alta og Alta Logistics drive med frakt av sement og annet på Kola-halvøya. Vi anser potensialet for å være veldig stort, ut fra de store utbyggingene som vil skje i området i tiden som kommer, sier driftsleder i Alta Logistics AS, Jens Stian Johansen Sammen med sin far, Jens Einar Johansen, har Jens Stian Johansen fra Alta de siste årene opparbeidet seg en betydelig posisjon innen frakt av varer til olje- og gassindustrien. Innsatsen ble forsterket da firmaet deres, Nor Trans Alta, inngikk samarbeid med Stavanger - selskapene SR Transport og TS Stangeland Kran. 1. januar 2006 ble selskapet Alta Logistics - hvor Nor Trans Alta har 50 prosent av aksjene, mens de to Stavanger-selskapene hver har 25 prosent - stiftet. - Tilført kompetanse -Vi har høstet svært så positive erfaringer med vårt samarbeid med de to Stavanger selskapene, som fra før av hadde årelang erfar ing med ar beid rettet mot olje- og gassindustrien. De har tilført oss en kompetanse som har gitt oss langt større tyngde innen vår nåværende sterke satsing på transport for oljeindustrien, både her i landet og i Russland, sier Jens Stian Johansen. - Nøkternhet Selskapet Alta Logistics har siden starten av stått for frakt av varer Fire and Explosion Proof Doors Frakter på Kola-halvøya: Jens Einar Johansen (til venstre) og sønnen Jens Stian Johansen fra Alta har, sammen med samarbeidspartnere fra Stavanger, nå etablert et eget transport- og logistikkselskap i Murmansk. Etterhvert som utbygging innen olje og gass; og de ringvirkninger dette medfører, øker på Kola-halvøya, så vil også behovet for frakt av varer øke. Alta-væringene er allerede kommet godt i gang med sementfrakt fra Murmansk havn ut til byggeprosjekter på Kola. Hinged and Sliding Doors, Single and Double -sized Light, Medium and Heavy Duty fra norske selskaper til og fra Russland. Vi legger hele tiden vekt på å bygge utviklingen sten for sten; ut fra nøkternhet. Dette har fra starten av vært et viktig prinsipp både for min far og for meg selv. Men utviklingen i Alta Logistics har vært svært så positiv, og i 2007 kom vi ut med ei omsetning på rundt 14 millioner kr oner, opplyser J ens Stian Johansen. Sementfrakt i Russland Økt satsing på transport innad i Russland kom for en stor del som en følge av at Nor Trans Alta i fjor oppnådde kontrakt med Norcem for frakt av sement fra Murmansk havn og utover hele Kola-halvøya. Den nor ske sementprodusenten har aller ede posisjoner t seg ster kt opp mot den forestående Shtokman-utbyggingen, og annen stor utbygging innen olje og gass i Nord-Vest Russland. Nytt selskap -Vi hadde ansvaret for sementtransport fra Alta til Melkøya, og vi taklet den oppgaven bra. Jeg tror at vår erfaring med slik transport var utslagsgivende for den gode kontrakten vi fikk med Norcem for frakt i Murmansk. Ut fra de muligheter som nå åpner seg for økt transportvirksomhet fra vår side på Kola-halvøya, så fant vi det mest hensiktsmessig at Nor Trans Alta og Alta Logistics gikk sammen om å stifte det nye selskapet Transport og Logistikk Murmansk (TLM), sier Jens Stian Johansen. I forbindelse med selve stiftelsen har man fått hjelp av konsulentselskapet Rambøll Storvik AS, som i en årrekke har arbeidet i Russland. - Russisk kultur Han sier at det nye selskapet skal utvikles til å bli en totalleverandør av transport og logistikktjenester i Nord-Vest Russland, på lik linje som det man driver med i Norge. Russland-avdelingen skal styres etter nor ske styr ingsmåter, men den skal tilpasses r ussisk kultur. Vi er blitt svær t godt mottatt i det r ussiske mar kedet, og har fått gode russiske samarbeidspar tner e. Vi er selvsagt opptatt av å gjøre alt på riktig måte, og nøye tilpasse oss de regler som russerne har satt, sier Jens Stian Johansen. Geir Johansen Fire Rating: A0, A60, A120 and H0, H60, H120 Gas and Weather tight Full Size tested: Fire tested after exposed to blast test, which proof that our blast doors fulfill fire requirements after being exposed to a blast situation Rapp Bomek AS Burøya N-8037 Bodø Norway Tel Fax NæringsRapport Nr

14 14 VEKSTBEDRIFTEN Haneseth har kjøpt opp Spider Industrier og satser mot øst: Automasjon imot Russland Bodø-selskapet Haneseth AS; som har hatt en meget sterk vekst de siste årene, undersøker nå mulighetene for å komme inn på det russiske markedet. Det som skjer innen olje og gass i nord skaper ny optimisme og mange positive ringvirkninger som vi også vil nyttiggjøre oss, sier daglig leder for K. Haneseth Bodø AS, Per Gårseth. Den tradisjonsrike elektroentreprenørbedriften ble startet opp i Bodø i 1959 av Knut Haneseth. Siden 2001, da Harstad-væringen Per Gårseth overtok som daglig leder, har bedriften hatt en meget sterk vekst. Man har kjøpt opp aksjemajoritet i flere elektro-bedrifter rundt om i landsdelen, og Haneseth-gr uppen har nå avdelinger under navnet Haneseth i Bodø, i Kjøpsvik og i Narvik. I Mo i Rana har gruppen aksjemajor itet i Effekt AS, og i Har stad i P.G. Elektr o AS. Denne avdelingen vil skifte navn til Haneseth i løpet av Før Vokser og ser mot øst: Siden 2001 har daglig leder Per Gårseth (bildet) og hans medarbeidere sørget for meget sterk vekst i elektroentreprenørselskapet Haneseth AS, med hovedkontor i Bodø. Før årsskiftet kjøpte man aksjemajoriteten i Tromsø-selskapet Spider Industrier AS, og gjennom dette selskapet satser man nå på å komme inn på markedet i Nord-Vest Russland. siste år skifte kjøpte Haneseth opp 52, 8 prosent av aksjene i Tr omsø-bedr iften Spider Industr ier AS. Automasjon -Vi valgte å kjøpe oss inn i Spider Industrier fordi denne bedriften driver med automasjon, og det var en del som vi manglet i vår prosess som går ut på å bli en totalleverandør av elektro-tjenester; med geografisk spredning rundt om i hele landsdelen. Dette var et mål som vi satte oss i Vi vil i nær framtid etablere to nye avdelinger; en i Lofoten og en i Finnmark, med Alta som mest sannsynlige lokalisering, sier Per Gårseth. Tromsø-bedriften Spider Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Industrier ble etablert i Bedriften leverer sentral driftskontroll, bygningskontroll med energiøkonomisering, utstyr for styring av kommunaltekniske anlegg, som vann og avløp, samt utstyr for styring av prosesstekniske anlegg til industrien. Bedriften er en av få nord-norsk-eide bedrifter med en slik kompetanse, sier Per Gårseth. Russland Og nettopp Spider Industrier i Tromsø er utgangspunktet for den nye satsingen mot Russland. Vi har ansatt en person i Tromsø som snakker flytende russisk, og vi har hatt møter med russiske forretningsforbindelser både i Mur - mansk og i St. Petersburg. Spider Industrier er i front når det gjelder utvikling av digitale styr ingssystemer for lys, var me og VVS. Vi tror at det ligger et stort potensiale for salg av disse systemene innen det markedet som skapes av de forestående store utbyggingene på Kola-halvøya. Den digitale utviklingen gjør det fullt mulig å drive med automasjon også for Russland ifr a Tromsø, påpeker Går seth. - Lokalt eierskap I 2006 kom Haneseth-konsernet ut med ei omsetning på vel 71 millioner kroner, mens fjoråret ga ei omsetning på 85 millioner; med et driftsoverskudd på rundt sju millioner kroner. Vi er iferd med å oppfylle vår ambisjon om å bli et av de ledende elektroentreprenørselskapene i landsdelen. Mens vi var 10 ansatte i 2001, så er vi nå rundt 95 ansatte i Haneseth-gruppen. Vi legger stor vekt på at samtlige av våre avdelinger skal ha lokalt eierskap, samt at Hanesethgruppen sitter med aksjemajoritet. Det sikrer nødvendig kontroll og det gir den gründer-mentalitet som sørger for at folk står på og liker arbeidet sitt, sier Gårseth. Arbeidere fra Litauen Også Haneseth-gruppen opplever at det i perioder kan by på problemer å skaffe tilstrekkelig med fagfolk. Som en følge av dette har vi etabler t et eget selskap i Litauen som skal stå for rekruttering av fagfolk innen de fagområder som vi arbeider med. Vi har ved flere anledninger benyttet arbeidere fra Litauen, og det er fagarbeidere vi har høstet svær t positive er far inger med, sier Per Går seth. Han opplyser at man også har invitert en russisk delegasjon fra ulike bedrifter i Russland på besøk, og de har takket ja til å komme til Tromsø nå i mars. Geir Johansen FORHANDLERE: Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Tlf Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf Harstad: Industributikken AS Tlf Svolvær: Axel Jacobsen Tlf Bodø: Norvag A/S Tlf Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf Atlas Copco Kompressorteknikk AS SAMARBEIDSPARTNERE: Kirkenes: Tools Byens Byggsenter AS Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf SERVICETEKNIKERE: Tromsø: Vidar Jensen Mob: Narvik: Kjell Arne Berge Mob: Lars Erik Berge Mob: Mo i Rana: Kåre Rødfjell Mob: ASCO Norge - total logistikk leverandør for olje og gass industrien i Norge Våre tjenester innbefatter: Basedrift lasting/lossing 3. parts logistikk Lagerdrift Material styring Marinetjenester Avfallshåndtering Spedisjon Personell (utleie) 14 - NæringsRapport Nr

15 SJØTRANSPORT 15 Seaworks AS i Harstad i sterk vekst: I front med strandsonevern Oljevernberedskap -Vi har både det spesielle utstyret som trengs, samt det kvalifiserte personellet som er nødvendig, for å kunne utføre et mest mulig effektivt strandsonevern i nordområdene. Etter hvert som olje- og gassutvinning i nord øker, vil det bli stadig større behov for det vi har å tilby. Dette mener markedssjef Frank Tore Lind i Harstad-rederiet Seaworks AS. Selskapet, som ble etablert i 1995, har vært i sterk vekst de siste årene. Ved siden av selve selskapet, så har man eierskap i flere fartøy. Lind opplyser at man innen konsernet samlet kom ut med ei omsetning på rundt 180 millioner kroner i fjor. - Samlet driftsoverskudd er ikke klart enda, men det ser ut som om vi klarer våre resultatmål, sier han. I 1995 startet Geir Tore Hokland opp selskapet Bulk - transport AS i Harstad. Formålet var å drive med bulk- og stykkgodstransport. Selskapet gikk imidlertid raskt over til også å utføre andre tjenester blant annet legging av sjøkabler. I 2002 skiftet selskapet navn til Seaworks AS. Stadig mer strandsonevern: Vern av strandsonen i nord blir stadig mer viktig; ettersom utvinning av olje og gass, samt frakt av olje langs kysten kommer til å øke. Markedssjef Frank Tore Lind i Seaworks AS i Harstad sier at Harstad-rederiet satser på å være en sterk aktør innen feltet i tiden som kommer. Landgangsfartøy I 2002 kjøpte selskapet tre landgangsfartøy fra Forsvaret, og disse står sentralt i arbeidet med å tilby best mulig strandsoneberedskap. Båtene er mobile beredskapslagre, de tar seg til land hvor det måtte være. Båtene er bemannet med trenet oljevernpersonell, og de er meget godt rustet for å utføre oljevernoppdrag og andre spesialoppdrag langs hele kysten. - Hvor lenge selskapet beholder alle tre båtene før man ser seg nødt til å selge en eller to av båtene utenlands er usikkert. Vi håper at vi kan komme i dialog med de rette myndigheter for at de skal se hvilket potensiale dette utstyret har lokalt og nasjonalt, sier Lind. Ett eller to fartøy kan selges, hvis man har for lite oppdrag til dem. en viktig aktør innen området også i tiden som kommer, sier Fr ank Tore Lind. Sjøkabler Men Harstad-selskapet har flere (strandsoneberedskap) Om katastrofen skjer: Med økt utvinning av olje og gass i nordområdene, og stadig mer frakt av olje langs kysten øker også faren for ulykker. Da er det av største viktighet at man har bygd opp et apparat som kan redusere skadevirkningene mest mulig, og i denne sammenheng er et best mulig strandsonevern av avgjørende betydning. Seaworks har de siste årene satset stadig strekere på å tilegne seg utstyr og personell som kan ivareta strandsonevern. bein å stå på. Seaworks er landsledende på installasjon av sjøkabler i kystnære far vann, og siden 1997 har selskapet lagt over 600 kommunikasjons- og kr aftkabler i vann og sjø. Man leverer helhetsløsninger, og ivaretar både inspeksjon, vedli kehold og reperasjon av kablene. Sjøtransport Transport av bulk og stykkgods er fortsatt den viktigste delen av virksomheten. Seaworks har seks selvlossende båter, og fire av disse har transportbånd. Det medfører at man losser direkte til trakt, til fylling eller til anleggsplasser uten at bruk av kai er nødvendig. Noe som medfører mindre landverts transport, og som dermed er både billigere og mer miljøvennlig for kundene, mener Frank Tore Lind. Markedssjefen sier at man regner med ei omsetning på rundt 185 millioner kroner innen konsernet i år. Geir Johansen - Konsolidering I fjor sommer døde grunnleggeren, Geir Tore Hokland, brått og uventet, kun 48 år gammel. Et stor t sjokk for alle oss som har ar beidet i selskapet. En unik gr ünder og ressur sper son hadde gått bort, og et stort tomrom var tilbake, sier Frank Tore Lind. Han sier at en viktig del av arbeidet innen selskapet gjennom resten av fjoråret, og videre dette året, består i å konsolidere stillingen og sikre videre positiv utvikling. - Mye av dette er nå gjort. Det er bygget en helt ny organisasjon, og markedet følges nå nøye. Vi er klar for nye oppgaver som kan gi flere arbeidsplasser, større aktivitet og god økonomi også etter Hoklands bortgang. Hoklands kone, Vigdis Kar lsen Hokland, kontr oller er nå alle aksjer i holdingselskapet, som eier Seaworks AS, og er et rent nor dnor sk selskap. Strandsoneberedskap Harstad-selskapet har, gjennom NOFO, hatt ansvaret for strandsoneberedskap for både Hydro, Statoil og Eni ved alle kystnære boringer i Barentshavet de siste årene. Dette har gitt oss flere praktiske erfaringer, og bidratt til å styrke vår kompetanse innen oljevern, sier markedssjefen. Han mener at Seaworks har mye å tilby også i årene som kommer: - Med økt boreaktivitet, samt økt frakt av olje langs kysten, så vil oljever nber edskap bli stadig viktigere. Vi akter å inngå som -et serviceselskap innen olje og gassindustrien Besøksadresse: Storgata Kirkenes Telefon Post adresse: Postboks Kirkenes Fax NæringsRapport Nr

16 16 FART I KIRKENES Drivkraft for å skape Nye Kirkenes : Shipping-duo på nordoffensiv -Mens vi satset maksimalt med ressurser i fjor for å få alle brikkene for ny gruvedrift på plass, er det nå en prioritert oppgave å få utviklet et nytt og vitalt base- og industriområde i det havneområdet vi disponerer. Vårt mål er at Kirkenes samlet skal framstå som et attraktivt sted for ny næringsutvikling over et vidt spekter. Dette sier administrerende direktør Jon Edvard Sundnes i Tschudi Shipping Company AS; selskapet som i løpet av de siste årene har framstått som en viktig aktør innen nordområdesatsingen. Skritt for skritt har selskapet, med hovedkontor på Lysaker; en tettbebyggelse på grensen mellom Bærum i Akershus og Oslo, opparbeidet seg en markant posisjon med Kirkenes som base for sin satsing i nord Det dreier seg om et selskap med meget lange tr adisjoner. I 1883 inngikk de to seilskuteskipperne Henry Tschudi og Camillo Eitzen et samarbeid, og etter hvert ble shippingselskapet Tschudi & Eitzen etabler t. Deres barn og barnebarn fortsatte samarbeidet gjennom et nytt århundre, og selskapet ble videreutviklet i et stadig voksende internasjonalt shippingmarked. I 2003 besluttet fjerde generasjon av Tschudi- og Eitzen-familien at selskapet s kulle deles i to selvstendige selskaper Tschudi Shipping Company AS og Camillo Eitzen & co AS. Shipping-duo satser i nord: Styreleder Felix H. Tschudi og administrerende direktør Jon Edvard Sundnes i Lysaker-selskapet Tschudi Shipping Company AS satser stadig sterkere på ny næringsutvikling i nord. For oss er det elementært og grunnleggende å tenke langsiktig i alt hva vi foretar oss, sier Jon Edvard Sundnes, til venstre. Tschudi og Sundnes Tschudi Shipping Company AS er i dag et internasjonalt selskap med avdelinger i mange land, og omsetningen var i 2006 på vel 1,5 milliarder kroner. Styreleder for selskapet er Felix H. Tschudi (født 1960), og han eier samtlige aksjer i selskapet. Fra gammelt av har Tschudislekten røtter fra Sveits. Jon Edvard Sundnes (født 1955) kom inn i selskapet Tschudi & Eitzen i år 2000, og han har vært administrerende direktør i Tschudi Shipping Company AS siden Genuin interesse for nordområdene -Hvordan hadde det seg at det tradisjonsrike shippingselskapet valgte å satse i Kirkenes; av alle steder? -Min gode venn og samarbeidspartner Felix H. Tschudi har bare en genuin personlig interesse for det som skjer i nordområdene, og denne interessen har han hatt i svært mange år. Han er veldig fascinert av natur og folk i nord, og han er en meget kulturinteressert person. I kombinasjon med dette så han tidlig gode r asjonelle momenter for å begynne med næringsvirksomhet i nor domr ådene. Han startet i det små med å starte opp med baker ier i Nikel og i Murmansk for å lære seg forholdene å kjenne, samt for å Sydvaranger AS Sydvaranger AS ble etablert i 1906, og var landets største produsent av jernmalm fram til I 2006 ble selskapet overtatt av Tschudi Shipping Company AS, og det ble foretatt en omfattende omstrukturering. Sydvaranger er i dag et eiendoms- og havneselskap med flere tusen mål eiendomsarealer, deriblant et bulk siloanlegg i fjell, med tilhørende utskipningsanlegg, inkludert rundt 800 mål som skal utvikles til nytt industri- og baseområde. Ifølge intensjonene skal Sydvaranger være en betydelig leverandør til Sydvaranger Gruve AS. Selskapet skal gjøre store investeringer i sine anlegg framover. Det skal blant annet bygges et nytt importanlegg for mellomlagring av bulkmaterialer og pukkhåndtering. Man planlegger også et større forretningsbygg, samt et nytt leilighetskompleks. Russland er et viktig satsingsområde for Sydvaranger AS, både i forhold til logistikk, olje- og gassaktiviteten i Barentshavet, samt opp mot det innenlandske russiske markedet. skape seg et kontaktnett. Det åpnet for videre engasjement, og er altså i løpet av de siste årene blitt til en betydelig forretningsvirksomhet; en virksomhet som nå skal videreutvikles, sier Jon Edvard Sundnes. - Langsiktighet Sundnes understreker viktigheten av langsiktig strategi og målsetting: Vi driver et familie-eid selskap med tradisjoner tilbake til 1880-tallet. For oss er det elementært og grunnleggende å tenke langsiktig i alt hva vi foretar oss, og dette konkretiseres gjennom vår virksomhet. Ta oljeom lastning som et eksempel: Vi Utviklingsområde: Her er området hvor Tschudi-selskapet satser på storstilt utvikling i årene som kommer. Det er snakk om å utvikle det som kalles for Sydvaranger Maritime Industrial Park (SMIP). Midt på bildet ses Sydvarangers industriområde. Til høyre ligger dypvannskaia, som etter planene skal utvides fra 400 til 600 meter. I området bak kaia ligger det 800 mål store området som skal utvikles til nytt base- og industriområde. Målet med SMPI er å tilby fasiliteter for å opprette en internasjonal klynge for å serve olje- og gassindustrien og maritim transport i Barentshavet. Basert på nærheten til Russland, og de store olje- og gassreservene i Barentshavet, og arealer og infrastruktur som er tilgjengelig fra havet, er en ny industriell æra startet, heter det blant annet i et plandokument fra Sydvaranger AS angående det nye industriområdet NæringsRapport Nr

17 FART I KIRKENES 17 etabler te selskapet Kir kenes Transit allerede i 1997, men vi fikk først klarsignal for å drive med oljeomlastning i Vi er godt vant med at ting tar tid, og vi innretter vår t ar beid etter dette. Gjennom de oljeomlastninger vi har foretatt, og fortsatt foretar; nå i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune, har vi høstet verdifulle erfaringer. Disse vil komme godt med når oljeomlastninger kommer til å skje i langt større omfang, i løpet av årene som kommer, sier Sundnes. mange sektorer, på grunn av mangel på fagfolk. Hvordan skal dere greie å skaffe tilveie 250 personer som skal arbeide i gruvene? - Ja, det byr utvilsomt på ei utfordring. Vi har selvsagt vurdert dette nøye, og vi har lagt våre strategier. Et viktig moment for oss er å bidra med vårt til at Kirkenes blir til et mest mulig attraktivt sted for folk som vil etablere seg og arbeide. Planene om ny gruvedrift, kombinert med den sterke posisjonen Kirkenes er i ferd med å få innen olje- og gassutviklingen nordpå, sørger for å skape ny optimisme i hele regionen. Det sterke russiske innslaget skaper en spennende atmosfære; både næringsmessig og kulturelt. Det arbeides aktivt for å gjøre arkitektoniske endringer, som bedrer selve bybildet. Ut fra alt dette, er det av største viktighet at politikerne ikke iverksetter tiltak som virker i motsatt retning for eksempel nedbygging av sykehustilbudet. Slik vi ser det, ligger forholdene godt til rette for at Kirkenes vil kunne framstå som et attraktivt sted for ny utvikling også næringsmessig utvikling over et bredt spekter, sier Jon Edvard Sundnes. - Lokal aktør -Som shippingmillonærer sørfra har dere vel også opplevd å bli møtt med en viss skepsis siden dere tok tak i nord? -Vel, som tidligere sagt; vi er vant med at ting tar tid. Og vi er oss meget vel bevisst at vi faktisk må greie å vise til resultater, før vi kan forvente aksept. Dette mener vi at vi nå har gjort, og vi er svært glade for at vi nå i stadig større grad betraktes som en lokal næringslivsaktør i nord. I Kirkenes er vi utelukkende blitt meget godt mottatt på alle hold. Nå ser vi fram til å videreutvikle det som vi har fått i gang, sier Jon Edvard Sundnes. Geir Johansen Til Skjervøy Tschudi Shipping Company har også beveget seg utenfor Kirkenes. På Skjervøy så man potensialet i en dyktig arbeidstokk fra det konkursrammede skipsverftet på stedet, og i samarbeid med lokale aktører gikk man inn og etablerte selskapet Boreal Offshore. Tschudi-selskapet har 66 prosent av aksjene i selskapet. Boreal Offshore tjente gode penger umiddelbart da selskapet fikk oppdrag for utleie av arbeidskr aft til Melkøya-utbyggingen. Gjennom datterselskaper utfører selskapet også slepe- og for tøyningsoppdr ag for oppdrettsnær ingen, vedlikehold av fergekaier og annet. Selskapet har også etabler t egen ver kstedsavldeling på Rognan i Nor dland. Gjennom sitt eier skap i Sydvar anger AS er Tschudi-selskapet også inne med 40 prosent av aksjene i avfallshåndter ingsselskapet Per petuum Waste Management AS i Kirkenes. Large Oilfield Serviceand Supply Company Customer Oriented Trading Company Representatives for Leading Suppliers NEWS Sea Water Filter Ny gruvedrift I fjor ble det stor jubel i Sør-Varanger da man fra Tschudi-selskapets side kunngjorde at det vil bli ny gruvedrift ved gruveanlegget i løpet av første halvår Man varslet at det kan bli snakk om 250 nye arbeidsplasser. Tschudi -selskapet har 51, 52 prosent av aksjene i det australske gruveselskapet Northern Iron Ltd, og det er dette selskapet som skal stå for ny gruvedrift ved Kirkenes-anlegget. Tschudi Shipping Company kjøpte hele Sydvaranger AS i 2006 for 102 millioner kroner. Kjøpet innbefatter en god del bygninger og et stort havneområde. Choke and Kill hose assembled with lifting collar, safety clamp and safety chain Mento Oil Filter Unit Anson Safety Valve GO YELLOW WITH JET-LUBE Nytt base- og industriområde Og nettopp dette havneområdet på til sammen rundt 800 mål - vil i tiden som kommer være et viktig satsingsomr åde for Tschudiselskapet. Det er et idèellt område for utvikling av et nytt base- og industriområde. Det ligger ut mot havet, Kirkenes tettsted er like i nærheten; med en god flyplass som skal utvides. Samtidig er området godt skjermet, slik at innbyggerne ikke vil bli påført støy av betydning. Når det gjelder utbygging av området vil vi selvsagt inngå samarbeid med andre, for her vil det bli snakk om høyst betydelige investeringer i tiden som kommer. Kirkenes ligger meget sentralt til innen nordområdesatsingen, og stedet har alle muligheter for å bli et godt logistikksenter for aktivitet innen olje og gass både på norsk og russisk side, påpeker Jon Edvard Sundnes. Nye Kirkenes -Det er allerede stor fortvilelse innen ANSON Hammerlug unions Swivel joints API Flanges Plug/Check Valves Gate Valves Chokes and Safety Valves Manifolds RENTAL Flowline Equipment High Pressure Hoses Pressure Test Units Oil Purifiner Filter Vessels FILTERS Units Elements Strainers HOSES LP Hoses and Fittings HP Hoses and Fittings Choke and kill hoses Vibrator hoses Rotary hoses Mud suction hoses VALVES Tyco Valves and Actuators Total Valve Supplier P-QUIP Mud Pump Liner Retention Systems Mud Pump Piston Rod System JET LUBE Drilling compounds Thread compounds Sealants OTHERS Drilling spares Baker Drill Pipe float Valves Baker Centrifugal Pumps Rope Soap and Dope P-Quip Washpipe YOUR LOCAL SUPPLIER Stavanger Tlf: Bergen Tlf: Kristiansund Tlf: Mento Service AS Tlf: Hammerfest Tlf: NæringsRapport Nr

18 18 FORSYNINGSBASE I KIRKENES Kommunen må avklare formell bruk av området: Kirkenes Base vil komme i gang Kirkenes Base har nå alle planer for etablering av et nytt baseområde i sentrum av Kirkenes klare og man håper å komme i gang med baseutviklingen så fort som mulig. Men først må Sør-Var - anger kommune avklare formelle sider av bruken av det aktuelle området mellom Rema-butikken og hurtigrutekaia. Selskapet Kirkenes Base AS ble etablert i mars Selskapet Coast Center Base AS, som driver oljebase på Fjell i Hordaland, eier 51 prosent av aksjene i selskapet, mens Barlindhaug AS og Kimek AS eier 24,5 prosent hver. Fra starten av har målet vært å få etablert en oljebase i Kirkenes. Hittil har fire- fem ansatte holdt til under ganske kummerlige forhold i leide kontor- og lagerlokaler. - Ideèll plassering Daglig leder i Kirkenes Base AS, Knut Andreas Berg, har i lengre tid arbeidet for at selskapet skal få disponere arealer som kommunen eier; i området mellom dampskipskaia i Kirkenes og Rema 1000-butikken. -Dette er en ideèll plassering for den nye basen. Vi får plass nok til å bygge ut nødvendig infr astr uktur og bygninger, og på sikt satser vi på å bygge ei ny kai. Sjødybden der kaia skal bygges er på 30 meter. Det gjør at vi Klart for Kirkenes Base: Daglig leder Knut Andreas Berg (bildet) i Kirkenes Base AS har i lengre tid arbeidet for å få egnede arealer til utviklingen av en ny oljebase i Kirkenes; arealer som det nå har oppnådd strid om på Kirkenes. Saken må avklares av formannskap og kommunestyre i løpet av nær framtid. blant annet kan ta inn borerigger for inspeksjoner og reper asjon, sier Berg. Strid om området Men i den siste tiden har det oppstått strid om bruken av nettopp dette området. Selskapet Kirkenes - vannet Eiendom AS hadde tidligere festeavtale for området, men da ingen utbygging ble iverksatt fra dette selskapets side opphevet Sør- Varanger kommune denne festeavtalen. Selskapet Kirkenes Eiendom AS er senere kjøpt opp av Sydvaranger AS. Kommunen har så inngått avtale med Kir kenes Base, om at dette selskapet skal få feste 45 dekar av et totalt areal på 80 dekar i området. Det er dette området Kirkenes Base vil benytte til baseutbyggingen. Truer med ESA Tschudi Shipping Company, som eier Sydvaranger AS, har imidlertid kommet med innvendinger mot den festeavtalen som kommunen har inngått med Kirkenes Base. Gjennom advokatfirmaet Schjødt har Tschudi Shipping hevdet at kommunen har inngått festeavtale til en lavere pr is enn mar - kedspris, og at dette er ulovlig. Man truer med å bringe saken inn for ESA om kommunen opprettholder festeavtalen. Til politisk behandling Plan- og utviklingssjef i Sør- Varanger kommune, Håvard Lund, sier at saken skal tas opp i formannskapet i slutten av februar, og at den senere skal opp i kommunestyret. Vi håper på å få til en formell avklaring av saken, slik at opparbeidelsen av en oljebase i Kirkenes kan komme i gang, sier Lund. Styreleder i Kirkenes Base; og administrerende direktør i Coast Center Base AS, Kurt Andreassen, sier at han også håper på en snarlig formell avklaring av denne saken. Vi har nå alle planer klare for utvikling av den nye oljebasen i nord, sier han. Utbygging Planene innbefatter oppføring av et nytt bygg på rundt 3000 kvadratmeter. Dette skal inneholde administrasjonslokaler, lagerarealer basen selv skal benytte, samt arealer som skal leies ut. - Deretter har vi planer om å bygge en større vaskehall, samt etablere et mottaksanlegg for håndtering og gjenvinning av forskjellige typer avfall fra lete- og boreaktivitet. På litt lengre sikt vil vi oppføre flere lagre for utleie, samt bygge ny kai, sier Berg. - Stor interesse for etablering Knut Andreas Berg sier at mange industri- og servicebedrifter; også sørfra, har vist interesse for å etablere seg på det nye baseområdet. Et av selskapene er Bergen-selskapet W. Giertsen Services AS; som etablerte avdelingskontor i Kirkenes i juli i fjor. Ja, vi har allerede undertegnet kontrakt med Kirkenes Base om oppføring av egne produksjonslokaler på baseområdet, sier daglig leder for Bergen-selskapets Kirkenes-avdeling, Tommy Sigridnes. Bergen-selskap til Kirkenes W.Giertsen Services AS er ett av selskapene i Giertsen-gruppen, og selskapet konstruerer wire tilpasset spesielle behov, løfteutstyr, fortøynings- og ankerhåndteringsutstyr. Innen Giertsen-gruppen ville man gjerne delta i den aktivitet som nå skjer i nordområdene, og flere lokaliseringssteder i Finnmark ble vurdert. Vi fant ut at Kirkenes var det klart beste stedet, og ser fram til å utvikle vår avdeling her. Innen et års tid regner vi med å ha åtte-ti per soner i produksjon, og antall ansatte kan utvides etter hver t, sier Tommy Sigr idnes. Shtokman -Den forestående Shtokman-utbyggingen inngår selvsagt som et viktig moment innen våre planer. Vi har opparbeidet oss gode kontakter i det russiske markedet og viderefører vårt arbeid overfor russerne. Basen vil selvsagt også innrettes mot kommende lete- og boreaktivitet på norsk side. For Kirkenessamfunnets del vil den nye basen innebære at vi etter hvert blir lett synlige som en del av det voksende industri- og servicemiljøet i Kirkenes, sier en svært så optimistisk Knut Andreas Berg. Geir Johansen Strong competence in the maritime sector Large sea areas Good infrastructure with deep-sea icefree port Open shipping lane Coastal oilspill prevention Ship to ship operations CRM oilspill simulator Kirkenes - Alta - Tromsø Harstad - Bodø Mange behov. En leverandør Vi tilbyr komplette dataløsninger med lokal service/support. Vårt produktspekter omfatter: Nordkapp kommune Datafangst i felten for den aktive håndverksbedrift Norges ledende kundeoppfølgingssystem og dokumentarkiv FAGTRYKK IDÉ AS - ALTA Økonomisystem med en mengde integrasjoner Lønn / Personal Kontakt oss på tlf: E-post: - landsdelsdekkende service/support 18 - NæringsRapport Nr

19 19 NYSKAPING Utvikles med støtte fra NOFO og SINTEF: Havøysundfisker skapte ny oljelense Gjennom flere år forsøkte den erfarne fiskeren Torstein Johnsen fra Havøysund å utvikle en spesiell oljelense som fungerer bedre i vær og vind nordpå enn dagens tilgjengelige lenser. Nå viderefører datteren hans, Rosmari Johnsen, arbeidet for å gjøre lensen til en realitet. Det skjer i samarbeid med SINTEF, som til våren skal forsøke å få til en fullskalatest av den spesielle lensen. Fra begynnelsen av 1980-tallet var snurpebåteier Torstein Johnsen fra Havøysund med på å prøve ut oljevernutstyr i nordlige farvann. I stor grad viste testene at det utstyret som er tilgjengelig i dag; og som har vært benyttet i Nordsjøen, ikke fungerer som det bør under vær- og klimaforhold i nordlige farvann. NOFO`s fondsstyre: -Johnsens erfaring viktig Notater Sist sommer døde Torstein Johnsen plutselig, 65 år gammel. Datteren hans, Rosmari Johnsen, som er utdannet jurist, fant fram til de notater som Torstein Johnsen hadde gjort med hensyn til oljevernutstyr og hun bestemte seg for å videreføre det arbeidet faren hadde påbegynt. Støtte fra NOFO -Jeg fant notater helt tilbake til I alle år siden forsøkte min far å konstruere en spesiell oljelense som vil være langt bedre egnet for bruk i nordlige farvann; under harde værforhold. I 2006 hadde han utviklet en midler tidig prototyp av den nye lensen, og han søkte NOFO (Nor sk Oljevern forening for Oper atør - selskap) om økonomisk støtte. I mai 2007 bevilget NOFO et tilskudd på kr oner til viderefør ing av utviklingsar beidet med lensen, opplyser Rosmari Johnsen. SINTEF Rosmari Johnsen har innledet konkret samarbeid med SINTEF -Vi i NOFO`s fondsstyre anså den lange erfaring fisker Torstein Johnsen hadde med å delta i utprøvning av oljevernutstyr, samt hans lange arbeid for å få utviklet en ny oljelense, var viktige momenter da vi valgte å tildele kroner i støtte fra NOFO-fondet, sier fondsstyremedlem Hans Petter Rasmussen. Rasmussen er tidligere leder av Norges Fiskarlag, nå nestleder. Han er ett av sju medlemmer i det fondsstyret som NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) har opprettet, som et av flere tiltak for å styrke oljevern i Lofoten- og Barentshavområdet. Fondsstyret ledes av Steingrim Ringel fra StatoilHydro. Utvikler ny oljelense: Rosmari Johnsen (bildet) viderefører nå det arbeidet som hennes nå avdøde far, Torstein Johnsen fra Havøysund, påbegynte med hensyn til å utvikle en helt ny type oljevernlense, som skal fungere bedre i nordlige farvann. NOFO har støttet utviklingsarbeidet økonomisk, og bedriften Notbøteriet AS i Havøysund og SINTEF Fiskeri og havbruk AS i Trondheim skal utføre en fullskalatest av den nye lensen til våren. FOTO: GEIR JOHANSEN Fiskeri og havbruk AS i Trondheim. En egen bedrift; Notbøteriet AS, i Havøysund er blitt etablert og skal stå for det videre utviklingsarbeidet, og eventuell produksjon av det nye oljevernutstyret. SINTEF og Notbøteriet as skal etter planene utføre en fullskalatest av lensen i løpet av våren. - Praktisk erfaring -De prøver vi hittil har foretatt har gitt oppløftende resultater. Lensen fungerer også ved store bølgehøyder, den er tilpasset for å virke godt i kalde farvann og den kan også benyttes i kystnære områder, og betjenes av mindre båter. Min far var en utpreget pr aktiker. Han hadde inngående kjennskap til forholdene i nordlige farvann, etter å ha ar beidet som fisker gjennom hele livet. Det er hans kunnskaper som har gjort det mulig å utvikle den spesielle lensen, sier Rosmari Johnsen. Finansiering Men utviklingsarbeid koster. Rosmari Johnsen viser til at det er en erklært målsetting fra regjeringens side å få utviklet en best mulig oljevernberedskap i nord, og hun håper at den spesielle lensen kan inngå som et element i dette arbeidet. Hun arbeider nå for å finne fram til flere egnede finansieringskilder for utviklingsarbeidet for den spesielle oljelensen. Geir Johansen To millioner Ifølge statuttene er fondets formål å stimulere næringslivet i Nord- Norge til nyskapning innen forskning og utvikling, samt til andre tiltak som kan bidra til å styrke oljevernberedskapen i Nordland, Troms og Finnmark. Fondet hadde en pott på to millioner kroner til fordeling i fjor, og en like stor pott skal fordeles i år. - Starthjelp Fondsstyret valgte altså i fjor i gi et tilskudd på kroner til utvikling av ny oljelense; et arbeid som på 1980-tallet ble påbegynt av fisker Torstein Johnsen, og som nå videreføres av hans datter. Vår bevilgning er ment som en starthjelp. I en videre utviklingsfase blir det selvsagt nødvendig å skaffe kapital også fra annet hold, påpeker Hans Petter Rasmussen. Andre tiltak Av andre tiltak som fikk støtte fra NOFO`s fond i fjor var et forskningsprosjekt som Akvaplan-niva har iverksatt, for å finne ut av hvordan oljesøl virker inn på rognkjeksgyting. Også Høgskolen i Finnmark ble tildelt støtte til et eget undervisningstilbud innen oljevernberedskap i arktiske strøk. Discover Petroleum AS er et norsk oljeselskap med hovedkontor i Tromsø og et avdelingskontor i Stavanger Selskapet har størst fokus på leting i Norskehavet og Barentshavet, men vurderer også muligheter i Nordsjøen Selskapet ble pre-kvalifisert som operatør på norsk sokkel i desember 2007 og fikk sitt første operatørskap i en av fire nye lisenser i TFO Den samlede portefølje består av 7 lisenser, hvorav 4 i Norskehavet og 3 i Barentshavet. Selskapet har for tiden 22 ansatte og har som mål å øke staben til nærmere 30 innen NæringsRapport Nr

20 20 NÆRPORTRETTET Kåre Johan Karlstad startet aller først med russehandel: Pomor-pionèren 14. mars i år er det nøyaktig 25 år siden Kåre Johan Karlstad fikk istand en ganske så unik avtale med de daværende sovjetmyndighetene: Han fikk tillatelse til å frakte trelast fra Sibir via Nikel og direkte over grensa inn til Norge. Men Pomor-pionèren Karlstad, som i år fyller 70 år, hadde da allerede i flere år drevet handel med russerne. Samkvem og samhandel med Russland blir stadig mer aktuelt i disse tider. Kirkenes-miljøet har drevet handel med russerne siden tidlig på 1990-tallet, og nå begynner også andre nordnorske næringsdrivende å operere i Nord-Vest- Russland. En dag i januar tar jeg en telefon til lederen for Kirkenes Næringsforening, Arve Tannvik. Jeg spør ham om hvem som var aller først ute når det gjaldt handel med russerne. Tannvik trenger litt betenkningstid, og han rådfører seg med andre kjennere. Men han er helt bestemt når han har funnet fram til svaret: - Mannen som var aller tidligst ute heter Kåre Johan Karlstad. Han er ikke fra Kirkenes, men opprinnelig fra Mehamn, opplyser Tannvik. Intervju Tidlig om morgenen 11. februar ringer Kåre Johan Karlstad til redaktør Leiv Berg i Nærings - Rapport. De to er gamle bekjente, fra den tiden da Berg arbeidet i bladet Forretningsnytt, og Karlstad startet opp med eget firma i Tromsø for å drive med handel overfor russerne. Karlstad har nylig kommet hjem fra ei utenlandsreise. Nå holder han på å skifte om til vinterdekk, for samme dag skal sprekingen kjøre i bil til Kirkenes. Men jeg kan godt sette av et par timer til et intervju; som dere har bedt om, sier han. Slik har det seg at jeg møter Karlstad i hans leilighet i Sentrum Terasse i Tromsø denne regnvåte februardagen. Jungmann i Murmansk Våren 1956: 17 år gamle Kåre Johan Karlstad arbeider som jungmann om bord i Tromsøbåten Harald Berg, fra Odd Bergs rederi. Båten befinner seg i Murmansk, der den laster om bord mineralet apatit. Dette skal fraktes til Norsk Hydros anlegg i Glomfjord, der det skal inngå som element i kunstgjødselproduksjonen. Det var første gang jeg var i Russland. Jeg fikk se en by som var sterkt preget av siste verdenskrig. Men jeg var vant til å se litt av hvert. Jeg ble selv som barn evakuert sammen med min familie høsten 1944, og vi kom hjem til et nedbrent Finnmark. Jeg mener at min erfaring som sjømann; fra mine reiser rundt om i hele verden som ung at dette fikk stor betydning Pomor-pionèren: Kåre Johan Karlstad fyller 70 i år. Men han er fortsatt intenst engasjert i både forretningsliv og samfunnsmessig virke forøvrig. (FOTO: GEIR JOHANSEN) for mitt senere virke. Man lærer å forholde seg til fremmede kulturer, og man lærer å løse praktiske problemer raskt, påpeker Kåre Johan Karlstad. Med salamipølse: Karlstad kjøpte trevirke fra russerne og solgte norske varer tilbake; blant annet salamipølse, som han her viser fram. Nordhandel AS Til tross for kald krig, så fantes det sporadiske forsøk på å få i stand handel mellom Norge og Russland. På begynnelsen av 1960-tallet samarbeidet sovjetmyndighetene og norske myndigheter om kraftutbygging i Pasvik. Statsminister Khrustsjov besøkte den norsk-russiske grensa og sa seg særs imponert over norsk byggestandard. Selskapet Nordhandel AS ble etablert i Kirkenes, med Søren Bothner som styreleder. Opprinnelig var tanken at man skulle selge byggematerialer av norsk standard til russerne. Men så slo den typiske finnmarkske ånden inn - med ett skulle man selge omtrent alt mulig; helt uten realistisk fundament. Det endte med konkurs etter bare tre år, sier Karlstad. Fra Finland til Russland Så var alt tilbake ved det gamle inntil Karlstad fikk en idè. I 1978 var han disponent for fabrikken Midt Troms Industrier AS på Finnsnes; en vernet bedrift, som skulle stå for palleproduksjon til Leca-fabrikken i Tovik. Jeg undersøkte hvor jeg kunne finne rimelig trevirke til palleproduksjonen, og fant ut at det var langt billigere å hente dette fra Finland. Men så viste det seg at finlenderne igjen hentet trevirke fra Russland. Jeg fikk i stand en avtale med det finske storselskapet Tomesto OY, som kjøpte trevirke fra russerne. Så fikk vi russisk trevirke, via Finland, forteller han. Brev til gensekommisæren Den 5. januar 1979 satte Kåre Johan Karlstad seg ned og skrev et brev til grensekommisæren for den norskrussiske grensa i nord, oberst Egil Lund. Han spurte om det var mulig å selge innredningsmateriale som man produserte ved den vernede bedriften på Finnsnes, til russerne, via Storskog. 25. januar fikk han svar fra grensekommisæren: kan Grense kommi - særen opplyse at norske myndigheter ikke vil motsette seg varetransporter over Storskog for leveranser til Sovjetunionen hvis disse foregår på vanlig virkedag mellom klokka og 15.00, sto det blant annet i svaret som han fikk. Grensekommisæren forutsatte at Karlstad tok kontakt med de russiske bedrifter eller institusjoner som skulle ha varene, slik at disse kunne få en formell klarering med den russiske grensekommisæren. K Å R E J O H A N K A R L S T A D Det brevet ga den åpningen jeg hadde håpet på. Jeg fikk etter hvert gode kontakter på russisk side, og i 1983 fikk jeg altså i stand avtalen om å frakte trevirke direkte fra Sibir via Nikel og over norskegrensa, sier Karlstad. Pomor Nordic Trade I 1980 hadde han startet sitt eget selskap, Pomor Nordic Trade AS, i Tromsø. Gjennom dette selskapet hadde han avtaler med flere firmaer som ville kjøpe russisk trevirke; ikke bare til palleproduksjon, men til en rekke forskjellige formål. Gjennom firmaet ble handelen med russerne stadig utvidet: Man kjøpte russisk trevirke, og man solgte norsk meierismør og spekepølse til russerne. Den moderne Pomor-handelen var i gang. Handelen gikk svært godt. Vi omsatte for rundt 100 millioner kroner i året fra starten av og ut på 1990-tallet, da det ble perestrojka og glasnost. Med den frie Brevet som ga åpning: Faksimilen viser brevet som Kåre Johan Karlstad sendte til grensekommisæren den 5. januar januar samme år fikk han svar og det brevet åpnet for at samhandel med russerne kunne ta til over grensestasjonen ved Storskog. markedsliberalismen ble forholdene ganske annerledes. Prisen på frakt økte sterkt, og gamle samarbeidspartnere greide ikke å tilpasse seg det nye systemet. I 1998 valgte jeg å avvikle all min forretningsvirksomhet i Murmansk, sier Karlstad. Flytta til Murmansk For han hadde valgt å flytte kontor og lager fra Kirkenes til Murmansk allerede i Jeg arbeidet overfor russiske myndigheter for å få jernbanen fra Nikel forlenget et stykke - mot Storskog. Dette ville være svært gunstig for transportdelen av min virksomhet. Men så slo den finnmarkske ånd til for fullt igjen: I Kirkenes ville man ha jernbanen forlenget helt til Kirkenes, verken mer eller mindre! Man ville ikke innse at det ville bli uholdbart dyrt å bygge ut jernbanen i fjelllandskapet på norsk side. Jeg innså derimot realitetene så jeg flyttet til Murmansk. Der fikk jeg en meget god samarbeidspartner i han som var sjef for Murmansk sitt havnevesen. Det viste seg at han hadde mønstret på sin første båt som ung styrmann i Murmansk våren 1956! Samme år som jeg hadde vært der for aller første gang. Sånt noe; gamle bånd som tegner interessante linjer i historien, sånt betyr langt mer for russerne enn det gjør for oss nordmenn, forklarer Karlstad. Snobba og toillpeisa Kåre Johan Karlstad snakker med stor innlevelse og entusiasme om russisk kultur og historie. For russerne forblir Norge et bittelite land med heller liten innflytelse i den store verden, sier han. Han reagerer imot den norske sjølgodheta: - Den norske statsministeren reiser verden rundt og skryter av at vi er verdens rikeste land, og han deler ut milliarder til alskens gode formål. Samtidig fins det ikke penger her hjemme til å sikre alle en verdig eldreomsorg. Vi bør ikke glemme at Norge var et av Europas fattigste land for ikke så alt for lenge siden. Vi er blitt nyrike som følge av oljen, og vi oppfører oss gjerne i pakt med dette. I fiskeværet der jeg vaks opp, så brukte man å si at det var bare snobba og toillpeisa som skraut av hvor mye penger de hadde sier Karlstad NæringsRapport Nr

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER Etablert av og for næringslivet Norsk-Russisk Handelskammer (NRHK) ble etablert som en bransjeuavhengig forening av et tjuetalls bedrifter 20. oktober 2003. Kammerets medlemmer

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet)

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) INTSOK Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) Thor Christian Andvik Prosjektdirektør for Barentsregionen www.intsok.com INTSOK - Norwegian Oil & Gas Partners

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Erfaringer fra Snøhvit

Erfaringer fra Snøhvit Classification: Internal Status: Draft Erfaringer fra Snøhvit Dialogmøte OED/KRD Tromsø 18 okt 2007 - Sverre Kojedal, informasjonsleder StatoilHydro 4 Snøhvit Oppstartsfasen høsten 2007 - fortsatt høy

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til Barentshovedstaden Kirkenes og til Kirkeneskonferansen!

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til Barentshovedstaden Kirkenes og til Kirkeneskonferansen! Samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) Kirkeneskonferansen 2013 5. februar 2013 Deres kongelige høyhet! Deltakere fra fjern og nær! Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til Barentshovedstaden

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik 2014/2015 Bendiks H. Arnesen, Seniorrådgiver Klar for olje eventyret! «Petroleumsklyngen Harstadregionen og Lenvik/Senja-regionen» Prosjektets mål: Legge til rette

Detaljer

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Det finnes ett kjennetegn som mange av våre medlemmer har felles: I Næringsforeningen finner du ca. 700 medlemsbedrifter som hver eneste dag

Detaljer

Litt om helse og beredskap i Barentsregionen

Litt om helse og beredskap i Barentsregionen Litt om helse og beredskap i Barentsregionen Nordisk helseberedskapskonferanse Henningsvær 20.06.2006 Henning Aanes Fylkeslege i Nordland Fylkeslegens oppgaver Leder Fylkesmannens helseavdeling (underlagt

Detaljer

Olje- og gassnettverk Helgeland

Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT november 213 Olje- og gassnettverk Helgeland - Nettverkets samlede kapasitet, kompetanse og forventninger frem mot 217 Foto: Statoil Utarbeidet av Kunnskapsparken Helgeland Innhold Innledning...

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD Havøysund, 16. og 17. april 2013 1 / Havøysund Hotell & Rorbuer Møtet fant sted på Havøysund Hotell & Rorbuer Til stedet: Fra Vest-Finnmark regionråd: ordfører

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 1 Deltagerliste hotell buss m.v.. Sjekk om alt stemmer mht avkryssing på deltagerlista i forhold

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Norsk-russisk samarbeid om transportløsninger i grenseregionene. Kirkeneskonferansen 2009 Regionvegsjef Torbjørn Naimak

Norsk-russisk samarbeid om transportløsninger i grenseregionene. Kirkeneskonferansen 2009 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Norsk-russisk samarbeid om transportløsninger i grenseregionene Kirkeneskonferansen 2009 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Nord Norge en internasjonal region 69 4 3 6 8 TROMS 8 FINNMARK 5 2 1 1 2 Grenseoverganger

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen?

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? TINN 13. mars 2013 Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? Arild Østgård, Adm. Dir. Bjørn Bygg AS PEAB Peab ble startet 1959 av brødrene Mats og Erik Paulsson

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Goliat tar form Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Det er en vesentlig milepæl i norsk olje- og gassindustri når

Detaljer

Slik begynner ofte fortellingen også i Finmark. Det var en gang at grenser ikke var et hinder

Slik begynner ofte fortellingen også i Finmark. Det var en gang at grenser ikke var et hinder Grenseland - ved porten til en ny verden Få steder opplever vi historien så tett innpå, og få steder blir fremtiden så optimistisk presentert som i Finnmark. Utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver

Detaljer

PROGRAM: 10.00 10.10 Velkommen og Innledning v/statoilhydro, Petro Arctic og LOVE Petro.

PROGRAM: 10.00 10.10 Velkommen og Innledning v/statoilhydro, Petro Arctic og LOVE Petro. Seminar 1: ERFARINGSOVERFØRING Sandnessjøen Tirsdag 30/9 Harstad Onsdag 1/10 Alta Torsdag 2/10 10.00 10.10 Velkommen og Innledning v/statoilhydro, Petro Arctic og LOVE Petro. 10.10 10.30 Gjennomgang av

Detaljer

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Mo i Rana, 7 september 2010 Nord-Norges europakontor Regionkontor for Nordland og Troms Etablert 1.1.05 Fire ansatte. Ledet av direktør Stein Ovesen Kontorlokaler

Detaljer

ANNONSE. Gøril Johansen har vært 13 år i utlandet for UD. Nå sendes hun til Tromsø for å utvikle Arctic Frontiers.

ANNONSE. Gøril Johansen har vært 13 år i utlandet for UD. Nå sendes hun til Tromsø for å utvikle Arctic Frontiers. Meny Bli abonnen LØRDAG 5. DESEMBE 2015 5. DES 2015 ANNONSE ARCTIC FRONTIERS TROMSØ NORDOMRÅDENE POLITIKK UTENRIKSPOLITIKK Hun skal styrke lytteposten i nord Av INGER PRÆSTENG THUEN 19. november 2015,

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

HAMMERFEST KOMMUNE. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 1 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Alf Birger Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

NORGES ISHOCKEYFORBUND

NORGES ISHOCKEYFORBUND NORGES ISHOCKEYFORBUND NORGES ISHOCKEYFORBUND Kåre Breivik medlem av forbundsstyret i NIHF leder av anleggsutvalget NIHF medlem av anleggsutvalget NIF NORGES ISHOCKEYFORBUND Tema: ISHALLER I BARENTSREGIONEN

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD Hammerfest 18. og 19. februar 2013 1 / Rica Hotell, Hammerfest Møtet fant sted på Rica Hotell,Hammerfest Til stedet: Fra Vest-Finnmark regionråd: Alta: ordfører

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 11/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/12 Prisoppgangen fortsetter for leie av kontorlokaler

Detaljer

Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning?

Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning? Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning? Geir Gotaas Administrativ leder, Amundsensenteret, Universitetet i Tromsø Sekretær for Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Fredag 12.04.13, kl. 10.00-12.00 Formannskapssalen, Narvik rådhus Orienteringssaker - Innspill til satsing mot petroleumsnæring Geir Frantzen, FPN

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag Risikokapital ik k it i Nord-Norge N Analyse av risikokapitalmiljøene Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var

Detaljer

Barentsidrettens Strategiplan 2009-12

Barentsidrettens Strategiplan 2009-12 Barentsidrettens Strategiplan 2009-12 Revidert utgave av 12. oktober 2009 Innhold 1.0 Innledning 1.1 Barentsregionen en kort beskrivelse 1.2 Historisk bakgrunn 2.0 Mål og innsatsområder 2.1 Hovedmål 2.2

Detaljer