Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Margareta Skog Arkivnr.: Telefon: Saksnr.: 2011/297 BMS Steel AS - Kontrollrapport Rapport nr.: Type kontroll: I.FMRO Inspeksjon Informasjon om virksomheten: Navn: BMS Steel AS Postadresse: Postboks 98, 4349 BRYNE Utslippstillatelse: Risikoklasse: 4 Kontrolldato: Tilstede under kontrollen: Fra virksomheten: Morten Langøy (daglig leder), Mari Aartun Org.nr (juridisk): Org.nr bedrift: Besøksadresse: Orstadvegen 270 (i Klepp kommune) Bransjenr. (NACE-kode): Støping av stål Kommune/kommunenr.: Klepp/1120 Tidsrom for forrige kontroll: (Klif) Fra Fylkesmannen: Margareta Skog, Kirsten Allred Rapportens innhold Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Hovedtema for kontrollen var: Farlig avfall, inkl. internkontroll relatert til nevnte type avfall Andre tema: Internkontroll, med fokus på risikovurdering av ytre miljø Bedriftens tiltak for å redusere utslippene til vann Håndtering av avfall generelt Valg av minst mulig helse- og miljøskadelige produkter 1

2 Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 4 avvik, men ingen anmerkning *, under kontrollen. Følgende avvik ble gitt: 1. Bedriften mangler dokumentasjon på hva den slipper på kommunalt nett fra produksjonen. 2. Bedriften har ikke merket badene tilknyttet beiseprosessen, og oppsamlingsmuligheter ved søl og lekkasjer er ikke dokumentert tilstrekkelig. 3. Støpesand som ikke kan gjenvinnes/-brukes disponeres som jordforbedringsmiddel. 4. Bedriften mangler et system for å ivareta substitusjonsplikten. Oppfølging etter kontrollen Fylkesmannen pålegger virksomheten skriftlig å bekrefte at forholdene er brakt i orden og redegjøre for de tiltak bedriften har gjennomført for å rette avvikene. Frist for skriftlig tilbakemelding er: 15. juni 2011 Pålegget om skriftlig tilbakemelding er gitt med hjemmel i forurensningsloven 49. Vedtaket kan påklages innen tre (3) dager etter at pålegget er mottatt, jf. forvaltningsloven 14. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen ikke mottar den pålagte, skriftlige tilbakemeldingen innen 15. mars 2011 kan vi fatte vedtak om tvangsmulkt, jf. forurensningsloven 73. Rapport godkjent: Marit Sundsvik Bendixen Margareta Skog ass. fylkesmiljøvernsjef senioringeniør * Avvik og anmerkninger er definert på side 2 i rapporten 2

3 Bakgrunn for kontrollen Kontrollen av BMS Steel AS ble gjennomført som en del av kontrollaksjon initiert av Fylkesmannen i Rogaland. Aksjonen Metallbearbeidende bedrifter 2011 retter seg i mot virksomheter som driver med bearbeiding og/eller overflatebehandling av metaller. Hovedhensikten med aksjonen er å få oversikt over aktuelle virksomheter, og å sikre at bedriftene er kjent med og etterlever det viktigste regelverket innenfor ytre miljø. BMS Steel AS driver ikke med bearbeiding av stål, men med støping av stål. Støping av stål er en bransje som ligger innenfor myndighetsområdet til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Fordi støping av stål ligger i grenselandet opp mot det vi ønsker å inkludere i aksjonen Metallbearbeidende bedrifter 2011, varslet Fylkesmannen kontroll av BMS Steel AS. Vi tok kontakt med Klif for å få verifisert at Klif var enig i at vi gjennomførte kontrollen av BMS Steel AS (som varslet). Klif anbefalte oss å gjennomføre kontrollen av bedriften. Klif sa samtidig at Fylkesmannen måtte delegeres midlertidig myndighet for BMS Steel AS dersom at vi skulle følge opp de eventuelle avvik vi ga bedriften etter kontrollen. Fylkesmannen fikk i e-post av delegert myndighet fra Klif til å følge opp BMS Steel AS til avvikene som beskrives i denne rapporten er rettet. Fylkesmannens kontroll av BMS Steel AS ble gjennomført Denne rapporten omhandler de avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner og informasjon Definisjon på avvik og anmerkninger Avvik: overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (for eksempel overtredelse av krav i forurensningsloven, produktkontrolloven, eller forskrifter hjemlet i disse to lovene, eller krav og vilkår fastsatt i utslippstillatelser eller dispensasjoner.) Anmerkning: et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Informasjon om vedtak om tvangsmulkt: Dersom Fylkesmannen ikke mottar den skriftlige tilbakemeldingen innen den fristen som er fastsatt, har vi mulighet for å fatte vedtak om tvangsmulkt. Et vedtak om tvangsmulkt vil fattes med hjemmel i forurensningsloven 73. En tvangsmulkt vil fastsettes som et engangsgebyr. 3

4 Aktuelt regelverk: Se lover og forskrifter på Klif s hjemmeside eller via Aktuelle hjemler for avvik som avdekkes gjennom kontroller i denne aksjonen finnes i følgende regelverk: Lov om forurensinger og om avfall (forurensningsloven, med vekt på 7 om plikten til å unngå forurensninger. Forskrift om systematisk, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter Internkontrollforskriften, med vekt på 5 om systemets innhold og dokumentasjon. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 Farlig avfall. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 28, Forurensninger fra anlegg for kjemisk/ elektrolytisk overflatebehandling Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 29, Forurensninger fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner (inkludert skipsverft) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 3 om aktsomhetsplikt, og 3a om substitusjonsplikt. I kontrollen av BMS Steel AS er avvikene i tillegg hjemlet i bedriftens utslippstillatelse: Tillatelse til utslipp for Høyang Polaris a.s, Støperiet, gitt av Statens forurensningstilsyn i brev av Resultater fra kontrollen Avvik 1: Bedriften mangler dokumentasjon på hva den slipper på kommunalt nett fra produksjonen. Avvik fra: Forurensningsloven 7 Tillatelsen vilkår 2.1, jf. 7. avsnitt i følgebrevet til tillatelsen Internkontrollforskriften), 5, 2. ledd, punkt 6 og 7 Kommentar: Bedriften behandler (beiser) stålprodukter i et bad bestående av fosfor- og salpetersyre. Etter beising overføres emnene/produktene i et nøytraliseringsbad. Etterpå dyppes produktene i et skyllebad (vann), før de høytrykksspyles rene. Vannet fra høytrykksspylingen slippes urenset på kommunalt nett. Mengden vann som går til utslipp fra denne prosessen er ikke kjent, men vi fikk opplyst at (sitat) det høytrykksspyles 0,5 1 time hver arbeidsdag. Bedriftens leder opplyste under kontrollen at BMS Steel AS mangler dokumentasjon på sammensetningen av spylevannet, og at det uansett aldri i hans tid var tatt noen prøver av dette vannet for å kartlegge/dokumentere forurensninger i avløpsvannet. Bedriften manglet Statens forurensingstilsyn (SFT) er i ettertid skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Leder hadde vært ansatt ved bedriften siden 2006, muligens

5 følgelig også dokumentasjon på de totale utslippene av den enkelte komponent pr. døgn, måned eller år. Ifølge gjeldende tillatelse til bedriften skal vannet renses før det slippes ut, og renseanlegget skal tilfredsstille SFTs normalvilkår for utslipp til vann fra galvanoindustri (sitat fra følgebrevet til tillatelsen). Dette betyr i praksis at bedriften skal kunne dokumentere at de etterlever de krav som i dag ligger i forurensningsforskriftens Bedriften har et vannkar for herding av stål. Dette karet tømmes en (1) gang hvert år, og da rett på kommunalt spillvannsnett. Bedriften mangler dokumentasjon på hva som konkret slippes på nettet i forbindelse med denne operasjonen. Konklusjon: Bedriften kan ikke dokumentere hva og hvor mye den slipper på kommunalt avløpsnett av forurensninger fra høytrykksspyling etter syrevasking/-beising av stål. Vann som er benyttet i herdebad slippes urenset på kommunalt spillvannsnett uten dokumentasjon på hva vannet innholder av forurensinger, dvs. uten noe som underbygger at handlemåten er forsvarlig. Tilbakemelding om retting av avviket: Avviket lukkes når: 1. Bedriften har bekreftet at representative prøver av spylevann fra siste steg i beiseprosessen er tatt etter anerkjent standard prøvetakingsmetode, og analyser av aktuelle metaller og ph i vannet er analysert etter Norsk standard sine analysemetoder, eller tilsvarende anerkjente metoder. 2. Bedriften har oversendt oss resultater (analyserapporter) fra gjennomførte analyser, inkl. et best mulig anslag på vannmengden og beregninger av årlige utslipp av forurensninger med spylevannet fra beiseprosessen, jf. punktet ovenfor. 3. Bedriften har oversendt oss dokumentasjon på hva vannet i herdebadet inneholder av forurensinger, beregnet/stipulert til tidspunktet for når vannet slippes på kommunalt nett. Frist for tilbakemelding: 15. juni 2011 I egen e-post til bedriften oversender vi link til forurensingsforskriftens kapittel 28. Avvik 2: Bedriften har ikke merket badene tilknyttet beiseprosessen, og oppsamlingsmuligheter ved søl og lekkasjer er ikke dokumentert tilstrekkelig. Avvik fra: Forurensningsloven 7 Internkontrollforskriften, 5, andre ledd, punkt 6 og 7 Kommentar: Bilde 1 og 2 er tatt i det området der beisingen av støpte emner foregår. I beiseprosessen inngår 4 kar: Ett kar for syrebeising, ett nøytraliseringsbad, ett bad for skylling i vann og ett bad der emnene høytrykksspyles, jf. Bilde 1. Ingen av badene er faremerket, eller merket med 5

6 hva de inneholder. Bilde 2 viser beisebadet. Prosessbad med sterke kjemikalier må være godt sikret mot lekkasjer. Dette betyr i praksis at i hvert fall beisebadet og nøytraliseringsbadet må ha dobbelbunn, eller stå i tette binger. Skyllekaret inneholder sannsynligvis også (tidvis) så mye oppløste metaller, inkl. tungmetaller, at karet må sikres slik at lekkasjer og søl i praksis ikke kan komme på avveie. Bilde 2 viser at det er en avtappingsmulighet på beisebadet. Det er uklart hvordan beisebadet er konstruert, dvs. om det er laget slik at dersom det indre karet begynner å lekke, så vil lekkasjen raskt oppdages og stoppes før det ytre badet også begynner å lekke. Nøytraliseringsbadet og skyllebadet mangler oppsamlingsmuligheter. Bedriften mangler rutiner for jevnlig å verifisere (og dokumentere) at prosessbadene til enhver tid er tette og solide. Bilde 1: Dette viser alle fire badene tilknyttet beiseprosessen. Bilde 2: Dette er beisekaret, som består av flussog salpetersyre (av ukjent styrke). Legg merke til avtappingskranen på karet. Funksjonen til den rødfargede gjenstanden festet til beisekaret er ukjent. Tilbakemelding om retting av avviket: Avviket lukkes når: 1. Bedriften har oversendt oss dokumentasjon på at badene tilknytte beiseprosessen er merket både med faresymboler og innhold. 2. Bedriften har bekreftet at den har iverksatt de tiltak som er nødvendig for at væsker fra beiseprosessen ikke kommer på avveie. Lukking av avviket forutsetter videre at vi sammen med bekreftelsen mottar en (gjerne) kort redegjørelse av de tiltak som er iverksatt, og som slik underbygger påstanden om at væsker vil stoppes før de kommer på avveie. Frist for tilbakemelding: 15. juni 2011 Avvik 3: Støpesand som ikke kan gjenvinnes/-brukes disponeres som jordforbedringsmiddel. Avvik fra: Forurensningsloven 29 Følgebrevet til tillatelsen, side 2, 10. avsnitt Internkontrollforskriften, 5, andre ledd, punkt 6 og 7 Kommentar: BMS Steel AS opplyser at bedriften er kjent med at sanden den leverer til sin avfallsmottaker, Westco Miljø AS, leveres som jordforbedringsmiddel til Sele nedlagte avfallsplass. Dette er 6

7 sand bedriften ikke lengre kan gjenvinne/-bruke, men må levere som næringsavfall til lovlig avfallsmottaker. Sele avfallsdeponi er i dag stengt, og all deponering av avfall på deponiet har siden høsten 2009 vært forbudt. BMS Steel AS leverte i fjor 614 m 3, dvs. ca tonn, sand til Westco Miljø AS som har levert sanden som jordforbedringsmiddel til Sele nedlagte fyllplass. I følgebrevet til BMS Steel AS sin tillatelse står det at sanden skal leveres til (sitat) kommunal avfallsbehandling. Bedriften benytter fremdeles fenolholdig bindemiddel i produksjonen, og bedriften har for øvrig ikke gjort endringer i produksjonen som tilsier at sanden, som i 1993 måtte leveres til deponering på et kommunalt avfallsdeponi, plutselig kunne brukes som jordforbedringsmiddel år senere. Miljøkravene myndighetene stiller til virksomheter, og samfunnet for øvrig, har generelt blitt skjerpet i løpet av disse årene. Kravene har ikke blitt slakkere. Bedriften har plikt til å sikre at avfall den ifølge tillatelsen skal levere som næringsavfall (i tillatelsens vilkår 5.1 kalt forbruks- og produksjonsavfall) virkelig blir levert og håndtert som dette. BMS Steel AS må henvende seg til SFT/Klif som forurensingsmyndighet for å få endret tillatelsen dersom støpesanden, som bedriften tidligere måtte levere som næringsavfall, nå skal kunne brukes som jordforbedringsmiddel. Tilbakemelding om retting av avviket: Avviket lukkes når bedriften skriftlig har bekreftet at støpesanden heretter leveres til avfallsdeponi, eller på annen måte disponeres som næringsavfall. Frist for tilbakemelding: 15. juni 2011 Avvik 4: Bedriften mangler et system for å ivareta substitusjonsplikten. Avvik fra: Forurensningsloven 7 Produktkontrolloven 3a Internkontrollforskriften, 5, andre ledd, punkt 6 og 7 Kommentar: Bedriften forutsetter at leverandørene av produkter til støperiindustrien kun omsetter og leverer lovelige produkter til bedriftene. Bedriften har ikke noe system for å identifisere de stoffer i produktene den bruker som er helse- og miljøskadelige, og som av denne grunn bør skiftes ut med mindre skadelige alternative. Dersom det finnes mindre helse- og miljøskadelige produkter på markedet, som ikke er vesentlig dyrere og som rent teknisk fungerer godt nok, så plikter bedriften å ta disse alternativene i bruk. Det er ikke tilstrekkelig bare å vite at produktene bruker ikke inneholder forbudte stoffer, men bedriften skal ha et system som sikrer og dokumenterer at en tilstreber å ta stadig mindre skadelige produkter i bruk. Tilbakemelding om retting av avviket: Avviket lukkes når bedriften skriftlig har bekreftet at den innen 1. juni 2011 vil ha på plass et system for å ivareta bedriftens substitusjonsplikt. 7

8 Frist for tilbakemelding: 15. juni 2011 Andre forhold BMS Steel AS gikk tidligere under navnet Bryne Mekanikk Serigstad AS. De driver stålstøperiet i Orstadvegen 270 (i Klepp kommune), slik de alltid har gjort. Gryteproduksjonen til Høyang Polaris, hvorfra dagens BMS Steel AS opprinnelig fikk sitt råstoff (avkapp fra gryteproduksjonen), lå ved siden av det som i dag er BMS Steel AS. Gryteproduksjonen er i dag nedlagt. BMS Steel AS er i dag et datterselskap under Ullandhaug Industrier, som har hovedkontor i Nordlysvegen 1 på Bryne (i Time kommune). BMS Steel AS brukte opprinnelig bare avkapp fra gryteproduksjonen som råstoff. Dette var såkalt 3/16-stål, dvs. stålet inneholdt 3 % krom og 16 % nikkel. I dag støper bedriften komponenter i mange forskjellige kvaliteter på stålet (forskjellige legeringer). BMS Steel AS har ikke målt utslippene av støv til luft etter at nåværende daglig leder for bedriften begynte i bedriften, dvs. etter Det ble under kontrollen opplyst at siste måling visstnok ble foretatt i 2004, og at resultatene tilsier at kravene i tillatelsen blir overholdt. Fylkesmannen har ikke sett nevnte dokumentasjon eller bedriftens program for kontrollmåling av utslipp til luft og vann, jf. vilkår 9.2 i tillatelsen. Utslipp til luft var ikke tema for kontrollen. Bedriften opplyste at en etter 2006 bare hadde hatt en klage på virksomheten. Den kom fra nærmeste nabobedrift. Klagen gjaldt lukt. BMS Steel AS iverksatte avbøtende tiltak ved å øke høyden på en pipe, dvs. spre lukten over et større område. Etter tiltaket har bedriften ikke mottatt flere klager på lukt. Det var under kontrollen opplyst at både blåsestøv og slagg fra smeltingen av metaller leveres til Norsk Metallretur for gjenvinning. Fylkesmannen har ikke sett noen dokumentasjon som bekrefter riktigheten i opplysningen. Bedriftens kopier av deklarasjonsskjema for farlig avfall var ikke tilgjengelig for kontroll Dermed manglet Fylkesmannen nødvendig datagrunnlag for å uttale seg om bedriftens deklarering av farlig avfall. NORBAS tilsier at bedriften leverer syre- og nøytraliseringsbadene og badet med skyllevann som farlig avfall. NORBAS er en database der myndighetene kan se hva en virksomhet har levert av farlig avfall til lovlig avfallsmottaker 8