Norges nye seddelserie

Transkript

1 Norges nye seddelserie

2 Møt de nye sedlene Den nye seddelserien har motiver som viser havets betydning for Norges nærings- og velferdsutvikling Sedlene gis ut i nyesedler.no 2 3

3 Hvorfor trenger vi nye sedler? Når du mottar eller gir fra deg en norsk seddel, skal du alltid være trygg på to ting: Seddelen er ekte, og den er verdt sin pålydende verdi. Det er Norges Banks ansvar å ivareta denne tryggheten. Den teknologiske utviklingen innebærer at falsknere får bedre metoder for å etterlikne ekte sedler. Derfor må sentralbankene utvikle mer avanserte sikkerhetselementer. De siste årene har mange av landene rundt oss gitt ut nye og sikrere sedler. Seddelforfalskning er heldigvis lite utbredt i Norge. Men dersom våre sedler blir dårligst i klassen, risikerer vi at forfalskning blir et problem. Norges Bank har ansvaret for at norske sedler fungerer effektivt som betalings middel. Da må det blant annet være enkelt for deg å kunne skille mellom ekte og falske sedler. For at du også i framtiden skal kunne stole på at seddelen i hånden din er ekte, har vi laget nye sedler som er sikrere enn noen gang. 4 Detalj fra 100-kroneseddel utgave VIII, forside. Foto: Nils Stian Aasheim, Norges Bank. 5

4 Snart kontantfritt samfunn? Kontantenes andel av den samlede pengemengden i økonomien er synkende. Likevel er det ikke gitt at kontopenger helt vil erstatte sedler og mynter. Det er nemlig dine valg som avgjør. Sedler og mynter var viktige nyvinninger da de ble introdusert, og bidro til å gjøre datidens betalinger mer effektive og sikre. I dag er det digitale løsninger som representerer nyvinningene når penger skifter eier. Samtidig har verdien av sedler og mynter i omløp vært stabil de siste 10 årene. For mange av oss er kontanter fortsatt en del av hverdagen. Og kontanter har noen unike egenskaper som ingen andre betalingsmidler har. Det er et godt prinsipp at du selv kan bestemme hvilket betalingsmiddel du ønsker å benytte. Så lenge det er etterspørsel etter norske sedler og mynter, vil Norges Bank sørge for at de er tilgjengelige, at de har god nok kvalitet, og at det er lett å skille ekte fra falske. Til syvende og sist er det altså du som bestemmer om vi går mot et kontantfritt samfunn eller ikke. 6 Stadhavet. Foto: Anders Bølling og Troll Toftenes, Red Ant Productions 7

5 Kontanter har unike egenskaper Det er forskjell på penger. Kontanter i form av norske sedler og mynter er en fordring på Norges Bank. Penger i banken såkalte kontopenger er en fordring på banken din. Du kan alltid være trygg på at du kan betale for deg med Norges Banks sedler og mynter i Norge. Norges Bank garanterer for pengenes verdi. Når pengeverdien er knyttet til fysiske sedler og mynter, kan verdien overføres personlig og umiddelbart til mottaker. Betalingen skjer på det tidspunktet og på det stedet du bestemmer, helt uavhengig av andre systemer eller aktører. Det er enkelt å betale for seg ved å overføre kontopenger elektronisk fra en bankkonto til en annen. Men for folk som ikke har en bankkonto, kan kontanter være eneste alternativ for å få betalt. Selv om du disponerer en bankkonto, vil det kunne oppstå situasjoner der det er vanskelig eller umulig å betale med kontopenger. Det kan for eksempel skyldes at det elektroniske systemet er nede, at kortet eller mobilen din ikke virker, eller andre forhold hos banken eller mottakeren. I slike situasjoner har kontanter en viktig rolle som et alternativ. 8 Detalj fra 200-kroneseddel utgave VIII, forside. Foto: Anders Bølling og Troll Toftenes, Red Ant Productions 9

6 Flere sedler ett tema I den nye seddelserien har alle de fem valørene motiver som viser havets betydning for Norges nærings- og velferdsutvikling. Personportrettene erstattes med maritime ikoner. Med ett tema som en rød tråd for alle motivene på sedlene, kan vi formidle én sammenhengende fortelling. «Havet som grunnlag for Norges nærings- og velferdsutvikling» er fortellingen om et bærende element i norsk økonomi, vår historie og vår nasjonale identitet. I tillegg til det overordnede temaet «Havet», er det et eget undertema for hver valør: 50-kroneseddelen: 100-kroneseddelen: 200-kroneseddelen: 500-kroneseddelen: 1000-kroneseddelen: Havet som binder oss sammen Havet som bringer oss ut i verden Havet som gir oss mat Havet som gir oss velferd Havet som bringer oss videre 10 Eigerøy. Foto: Anders Bølling og Troll Toftenes, Red Ant Productions 11

7 Hvorfor «Havet»? Norge er et lite land, men en stor kystnasjon. Kysten vår er Europas lengste, og vi forvalter havområder som er syv ganger større enn Norges landareal. Topografien er variert. Fjordene skjærer langt inn i landet, og vi har en ytre kyst som varierer mellom værharde, åpne strekninger og mer beskyttede farvann i ly av øyer, holmer og skjærgård. Den lange og kronglete kystlinjen har vært med på å gi oss identitet som enkelt individer og som nasjon. Utnyttelsen av ressursene i havet og bruken av sjøen som transportåre har vært svært viktig for samfunnsutviklingen i Norge. Derfor er det ingen tilfeldighet at landet vårt har fått navn etter denne kystleden: Norvegr Norwegen Norway, eller «veien mot nord». 12 Lindesnes fyr. Foto: Anders Bølling og Troll Toftenes, Red Ant Productions 13

8 Pikselgrid 50-kroneseddelen Pikselgrid 100-kroneseddelen Pikselgrid 200-kroneseddelen Pikselgrid 500-kroneseddelen Pikselgrid 1000-kroneseddelen Det tradisjonelle ikonet møter moderne pikseldesign De har allerede blitt kalt «verdens vakreste sedler». Kombinasjonen av det tilbakeskuende, ikoniske forsidemotivet og det moderne, abstrakte pikselmønsteret på sedlenes bakside er noe helt nytt i internasjonal seddeldesign. Et lett gjenkjennelig hovedmotiv Hver valør har et lett gjenkjennelig hovedmotiv på forsiden. Motivene er basert på et designforslag fra Metric Design og Terje Tønnessen. De ikoniske motivene i seddelserien formidler sentrale trekk ved norsk maritim historie. På 100-kroneseddelen er «Gokstadskipet» fra vikingtiden valgt som hovedmotiv. Tegningen av Gokstadskipet er utført av Sverre Morken. 14 Gravskipet i Gokstadhaugen ble funnet i Skipet var så godt bevart at det straks påvirket samtidens forståelse av samfunnet i vikingtida. De gamle sagatekstene gir oss innblikk i historiske forhold, men det er først når slike tekster blir satt i sammenheng med arkeologiske funn at vi virkelig kan forstå og leve oss inn i denne viktige perioden i Norges historie. På 50-kroneseddelen er vinden svak. De kubiske formene er korte, med slake bølger i det organiske mønsteret. Vindstyrken tiltar med seddelens valør, og på 1000-kroneseddelen er det sterk vind kubene er lange, og bølgene krappe. En antydning i horisonten Sedlenes piksellerte baksider, basert på designforslag fra Snøhetta, utgjør en kontrast til de ikoniske forsidene. Motivene er bare antydet i pikselmønsteret. På 100-kroneseddelen kan du skimte en fraktebåt. Pikselmotivene er bygget opp slik at mønstrene følger Beauforts vindskala. Stigende valør og vindstyrke På 50-kroneseddelen er vinden svak. De kubiske formene er korte, med slake bølger i det organiske mønsteret. Vindstyrken tiltar med seddelens valør, og på 1000-kroneseddelen er det sterk vind kubene er lange, og bølgene krappe. Den britiske admiralen Francis Beaufort utviklet i 1806 denne skalaen for å måle vindstyrke. Den er i dag delt inn i 13 nivåer som beskriver hvordan ulike vindstyrker arter seg på land og til sjøs. 15

9 Fremre lag Midtre lag Bakre lag Mye mer enn pene papirlapper En pengeseddel er et svært avansert grafisk produkt. Du skal kunne se og føle at ekte sedler er verdt langt mer enn papiret de er trykket på. For at vi lett skal kunne skille mellom ekte og falske, inneholder norske sedler mange sikkerhetselementer. Noen er synlige, andre ikke. Den nye seddelserien er enda sikrere enn tidligere serier. Derfor kan vi også i framtiden ha tillit til at sedlene våre er ekte og verdifulle Flytende ring Nede til venstre på seddelen kan du se et rektangel med en ring. Når du beveger seddelen i ulike retninger, ser det ut som ringen flyter og du kan se et fargespill. 2 Kobbertrykk Kobbertrykket som brukes på sedlene, gir et følbart trykk du kan kjenne det med fingrene dine. På sedlene er blant annet hovedmotivet på forsiden trykket med kobbertrykk. 3 Ankerkjetting som løper Til høyre på seddelen kan du se en ankerkjetting som er integrert i papiret. Når du vipper seddelen fram og tilbake, ser det ut som kjettingen beveger seg, eller løper ut Sikkerhetstråd Når du holder seddelen opp mot lyset, ser du sikkerhetstråden som en gjennomgående, mørk strek som er integrert i papiret. 5 Taktile merker Langs kortsidene av sedlene er det trykket lett følbare, taktile streker. Strekene er sammensatt på en måte som gjør at blinde og svaksynte kan skille valørene fra hverandre. 6 Mikroskrift Flere steder på sedlene vil du finne tall og bokstaver som er trykket i bitte liten skrift. Disse er vanskelige å se uten bruk av forstørrelsesglass Vannmerke Vannmerket i papiret blir synlig når du holder seddelen opp mot lyset. Vannmerket viser hodet på en lundefugl og valørtallet. 8 Fluorescerende effekter Når seddelen blir belyst med ultrafiolett lys, vil det lyse opp designelementer som ellers er usynlige. 9 Bomullspapir Sedlene trykkes på bomullspapir, og føles derfor annerledes å ta på enn vanlig papir. Flere sikkerhetselementer er integrert i papiret

10 50 Havet som binder oss sammen Hovedmotivet på forsiden av 50-kroneseddelen tar utgangspunkt i Utvær fyr i Solund kommune. Denne fyrstasjonen ble bygget i 1900, og markerer det vestligste punktet i landet. Sjømerker som Utvær fyr har en lang historie i Norge. Første gang vi hører om et konkret norsk sjømerke er i sagatiden, da Floke Vilgerdson i 869 bygde en varde som senere er kjent som Ryvarden i Sveio kommune. Utvær var losstasjon alt fra 1770-årene. Lostjenesten på Utvær gikk i arv fra far til sønn i flere generasjoner, slik tradisjonen lenge var langs hele kysten. Særlig fra siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget mange store fyrstasjoner langs norskekysten. De er godt synlige og kjære landemerker. Som ferdsels- og transportåre har sjøen vært av stor betydning for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge. Skipsleden utgjør fortsatt en viktig del av transportnettet som binder landet vårt sammen. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av fyr og sjømerker kroneseddel utgave VIII, forside. Norges Bank 19

11 50 Havet som binder oss sammen I mønsteret på baksiden av 50-kroneseddelen kan du skimte et lyssignal fra et fyr. Vinden er svak, og symbolisert med korte kubiske former og slake bølger i det organiske mønsteret. Du kan også se stjernebildet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart. Et fyr er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet. Fyrene sender ut lys fra et system av lamper og linser, og er en del av et avansert system av sjømerker på kysten. I dag er samtlige fyrstasjoner langs norskekysten automatisert, men fortsatt er nesten alle de klassiske fyrstasjonene i drift som navigasjonsinstallasjoner. De står ikke alene. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av over fyr og sjømerker. Sammen med trygge havner og annen maritim infrastruktur har de bidratt til å tilrettelegge og sikre seilasen langs en værhard kyst, og de har hatt stor betydning for utvikling av kommunikasjon, handel og kultur. Det er ikke alltid bølgene er slake og vinden svak, som her på 50-kroneseddelen. Spesielt når været rusker i oss, kan vi kjenne at det er godt at vi har tydelige peilemerker å styre etter kroneseddel utgave VIII, bakside. Norges Bank 21

12 100 Havet som bringer oss ut i verden Hovedmotivet på forsiden av 100-kroneseddelen er Gokstadskipet. Dette er Norges største bevarte vikingskip. Skipet er bygget cirka år 900, og ble funnet i en gravhaug i I bakgrunnen skimter du den norsktegnede baugen X-BOW, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS. Disse ulike båtkonstruksjonene vitner sammen om at evnen og viljen til å finne nye, bedre måter å komme seg fram på, alltid har stått sentralt i norsk kyst- og næringsliv. I vikingtiden kunne en med farkoster som Gokstadskipet seile langs hele kysten og ut i handel, sjørøveri, strid eller landnåm. I dag gir vikingskipet oss en mulighet til å reise på helt andre måter. Vi kan seile tilbake til fortiden, og leve oss inn i våre forfedres verden. Som nordmenn bærer vi med oss en lang og rik historie i det å overleve langs kysten og ute på havet med fiske, handel og frakt fra farmennene i sagatiden fram til dagens internasjonale skipsfart kroneseddel utgave VIII, forside. Norges Bank 23

13 100 Havet som bringer oss ut i verden I mønsteret på baksiden av 100-kroneseddelen kan du skimte et lasteskip i horisonten. Det er lett bris, symbolisert ved litt lengre kubiske former enn på 50-kroneseddelen. Bølgene i det organiske mønsteret begynner å toppe seg litt. Du kan også se en globus, samt deler av stjernebildet Orion. Skipsleden var lenge livsnerven i landet vårt, og ikke bare for folk som bodde langs kysten. Via vassdragene i innlandet ble varer fra hele landet fraktet ut til kysten, og derfra videre til andre landsdeler og andre land. I retur kom varer fra fjern og nær. Skipsfart og maritimt næringsliv er også i dag en viktig drivkraft i norsk økonomi. Mesteparten av varene vi handler med utlandet, fraktes fortsatt med båt kroneseddel utgave VIII, bakside. Norges Bank 25

14 200 Havet som gir oss mat Hovedmotivet på forsiden av 200-kroneseddelen er en torsk. I bakgrunnen ses sild og notmasker. Fiske har i århundrer vært en sentral del av inntektsgrunnlag og kultur langs norskekysten. Det var nettopp jakten på godt fiske og fangst som brakte de aller første bosetterne til norskekysten for vel år siden. Og de fant det de lette etter. Det som først var fiske til eget bruk og handel med fisk mellom ulike landsdeler, ble en betydelig eksportnæring allerede i middelalderen. Norsk tørrfisk var en viktig bidragsyter til det europeiske kostholdet. I tillegg kom sild, rogn og tran. Det yrende livet under havoverflaten har vært avgjørende for levedyktige lokalsamfunn og bosetting. Ingen andre fiskeslag er så tiljublet og myteomspunnet som torsken og silda. Vi ser det i litteraturen, skulpturer, kommunevåpen og nå i de nye sedlene kroneseddel utgave VIII, forside. Norges Bank 27

15 200 Havet som gir oss mat I mønsteret på baksiden av 200-kroneseddelen kan du skimte en fiskebåt i horisonten. Vinden blåser friskt, og de kubiske formene er lengre enn på 100-kroneseddelen. Middels høye bølger danner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se linjene fra et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker. Havet og ressursene derfra har alltid preget norsk historie og norsk kultur. Nordmenn har et særskilt forhold til fiske, havbruk og sjømat. Få land har et høyere forbruk av fisk per innbygger. Tilgang på fisk og ressurser fra «den blå åkeren» har, foruten å gi mat på bordet, også gitt grunnlag for handel og industri. Over tid har vi beveget oss et godt stykke fra de første fangst- og fiskebåtene til dagens industritrålere og havbruksanlegg kroneseddel utgave VIII, bakside. Norges Bank 29

16 500 Havet som gir oss velferd Hovedmotivet på forsiden av 500-kroneseddelen er redningsskøyta RS 14 «Stavanger», designet av Norges mest kjente båtbygger og konstruktør Colin Archer. Båten ble bygget på Archers verft i Larvik og sjøsatt i Den hadde til sammen 37 år i aktiv tjeneste for Redningsselskapet. «Stavanger» eies nå av Jeppe Jul Nielsen, og skal bevares som museumsfartøy. Hovedmotivet på seddelen er designet med utgangspunkt i Redningsselskapets foto, tatt av Robby Madsen. Havet har store naturressurser, men også sterke krefter. Uvær og forlis er en del av livet når du vil høste av havets rikdommer. Tilgang på hjelp når det trengs som mest berger mange liv, og gir oss økt trygghet når vi ferdes på sjøen i arbeid og fritid. I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra flere titalls stasjoner spredt over hele landet. Mer enn 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt, kysten rundt kroneseddel utgave VIII, forside. Norges Bank 31

17 500 Havet som gir oss velferd I mønsteret på baksiden av 500-kroneseddelen kan du skimte en oljeplattform i horisonten. Vinden blåser stiv kuling, og de kubiske formene er lengre enn på 200-kroneseddelen. Sjøen hoper seg opp i det organiske mønsteret. Du kan også se gassrør ledningsnett fra Nordsjøen og en fossil. Skipsfart, fiskeri og annen virksomhet knyttet til havet har i lang tid gitt grunnlag for vekst og velferd i Norge. De siste 50 årene har olje- og gassvirksomheten blitt en av bærebjelkene i norsk økonomi. Aktivitetene gir positive ringvirkninger både nasjonalt og lokalt. Teknologiske nyvinninger har kommet i kjølvannet og bidratt til at små lokalsamfunn har fått flere bein å stå på. Evnen til å bygge ny kompetanse og nye næringer fra det vi har lært gjennom å høste av Norges naturressurser kan bli avgjørende for den økonomiske utviklingen i framtiden kroneseddel utgave VIII, bakside. Norges Bank 33

18 1000 Havet som bringer oss videre Hovedmotivet på forsiden av 1000-kroneseddelen er en bølge på åpent hav. Bølgen forteller oss om havet som en motkraft vi bryner oss på, og om en drivkraft som bringer oss framover. I mer enn tusen år har havet vært grunnlag for vår rikdom, for vår kontakt med resten av verden, og for vår framtidsoptimisme. Nye næringer og ny teknologi har gitt kysten og virksomheten på havet stadig nytt innhold. Samtidig gir klimaendringer og tap av biologisk mangfold utfordringer som må løses. Videre satsing på maritim og marin forskning i årene som kommer vil være et viktig bidrag for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling. Med ny kunnskap og nye løsninger vil havet også i framtiden være en kraft som bringer oss videre kroneseddel utgave VIII, forside. Norges Bank 35

19 1000 Havet som bringer oss videre I mønsteret på baksiden av 1000-kroneseddelen kan du skimte åpent hav i horisonten. Vinden blåser liten storm, og de kubiske formene er lengre enn på 500-kroneseddelen. Bølgene tårner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se to framstillinger av et vannmolekyl i flytende og fast form. Norge er et lite land, men en stor kyst- og havnasjon. Vår geografi og våre rike naturressurser kombinert med initiativ, kunnskaper og hardt arbeid har gjort oss velstående. Vi har alltid vært og vil i framtiden alltid være nært knyttet til havet. For transport og kontakt, for mat og næringsstoffer, for energiproduksjon, rekreasjon og som kilde til innovasjon. Havet gir oss utfordringer, gode opplevelser og en horisont å rette blikket mot mot det uendelige, og mot det ukjente kroneseddel utgave VIII, bakside. Norges Bank 37

20 Når kommer de nye sedlene? Den nye seddelserien settes i sirkulasjon i tre omganger. De første valørene vil du kunne få i hånda allerede i Hele seddelserien skal være introdusert innen utgangen av Sommeren 2017 kommer 100- og 200-kroneseddelen i sirkulasjon. Deretter vil det ta minst ett år før 50- og 500-kroneseddelen gis ut. Til slutt kommer 1000-krone seddelen forhåpentlig i løpet av høsten Å lage en seddelserie er en kompleks jobb. Derfor må vi ta høyde for at det kan oppstå utfordringer som forsinker oss. Hvor lenge kan du bruke de gamle sedlene? Når de nye sedlene settes i sirkulasjon, vil du kunne betale med både gamle og nye sedler i ett år. Deretter blir de gamle sedlene ugyldige, og du vil bare kunne bruke de nye. Norges Bank er pliktig til å veksle inn ugyldige sedler i minst 10 år. Takk til Motivene på den nye norske seddelserien, utgave VIII, bygger på konkurranseforslag fra Metric Design og Terje Tønnessen (forsiden) og Snøhetta Design (baksiden). Norges Banks egne seddeldesignere, Arild Yttri og Morten Johansen, har hatt ansvar for utformingen av sedlene, dvs. over settelse av designforslag til «seddelspråk» samt utforming av sikkerhetselementer mv. Kalligraf Julia Vance har gitt råd ved valg og uttegning av skrift/tall på sedlene. Lundefuglmotivet i vannmerket er laget med utgangspunkt i et bilde tatt av fotografen Tom Schandy. Kunstner Sverre Morken har tegnet hoved motivene på 100-, 200- og 500-kroneseddelen. Hovedmotivet på 500-kroneseddelen, RS 14 «Stavanger», er basert på et foto tatt av Robby Madsen / Rednings selskapet. Båten eies nå av Jeppe Jul Nielsen. Bak Gokstadskipet på 100-kroneseddelen skimtes den norsktegnede baugen X-BOW, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS. Gassrørledningsnettet på baksiden av 500-kroneseddelen er designet på bakgrunn av informasjon fra Gasscos nettsider pr. august Seniorkonservator / Forskningsleder ved Norsk Maritimt Museum og Professor II i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Bø i Telemark, Per Norseng og et eget museumsnettverk har bidratt med nyttige opplysninger om temaet «Havet». Vi vil også rette en takk til Colin Archerkjennere, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Vener av Utvær for verdifulle opplysninger om deler av motivutformingen. Foto forside og bakside: Calle Huth. 38 Utpakking av nye sedler fra trykkeriet. Foto: Nils Stian Aasheim, Norges Bank 39

21 Norges Bank Bankplassen 2, Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo nyesedler.no facebook.com/nyseddelserie #nyesedler