NR LØSSALG KR 55,-

Transkript

1 NR LØSSALG KR 55,- Bygdene tømmes for politi Sakte, men sikkert blir politiet borte fra bygdene. Innbyggerne frykter for sikkerheten og ordførerne protesterer, mens beredskapen svekkes. Nå står tilliten til politiet i fare. Side 10-19

2 Alt som gjelder Volvo fra Bilia. Og din mulighet til et godt kjøp. Volvo-avtale mellom Politiets Fellesforbund og Bilia er på plass! Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. For tilbud kontakt Kai Robert Jacobsen i Bilia Fleet på tlf eller biliafleet@bilia.no. Volvo V60 er av Euro NCAP kåret som den aller sikreste av de store familiebilene i Europa i Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Oslo/Akershus: Follo Fornebu Jessheim Lillestrøm Økern Buskerud: Drammen Gol Hønefoss Hedmark/Oppland: Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer - betjent med edialog24 Rogaland: Bryne Forus

3 Over 50,000 leverte terminaler i Sverige og Danmark. Verdens mest solgte Tetraterminaler! SRH3900 SRH3900, den nye versjonen av Sepuras velprøvde og lette håndterminal, er nå i likhet med STP8000-serie, også tilgjengelig med fargeskjerm. Denne radioen har bevist både robust- år som politiradio i England og Sverige. Denne radioen er dessuten godt egnet som semicovert radio. STP8000-serien Designet og konstruert for å møte industriens tøffeste krav til radio for Public safety. IEC529 (IP55) STP8000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergren- tre forskjellige varianter med et stort tilbehørsutvalg. SEPURA STP8X Sepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standard for EX-radio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste sikkerhetsgradering, er den også vanntett (IP67), STP8x er den eneste EX-radio på markedet med støtte for E2E kryptering. A COMPANY IN THE VHF GROUP AS Pb 1, Oppsal 0619 OSLO tel faks info@vhf.no

4 4 LEDER Verdien av tillit årgang De snakker ikke med oss, sier assisterende nærpolitisjef Sophia Malmqvist i Malmøpolitiet til Politiforum. Det samme sier forfatter av boken «Mafiakrig i Malmø», Tobias Barkman. «Det er vanskelig for politiet å få vitner», sa han. Politiet i Malmø er i en ekstremt vanskelig situasjon med åtte drap på åpen gate det siste året. I Nirge er situasjonen en annen - enn så lenge: Lensmann Morten Huse ved Ullensaker lensmannskontor takker publikum for stort engasjement og mange tips i saken der en mann ble påkjørt og drept, mens bilføreren stakk av fra åstedet. Saken uten direkte vitner og spor ble oppklart i løpet av et par dager. To forskjellige verdener. I to naboland. Skal politiet fungere slik samfunnet ønsker, er det helt avgjørende at innbyggerne ser seg tjent med å tipse politiet. Uten et samarbeid mellom politiet og innbyggerne, kommer politiet ingen vei. Blir det for stor avstand, svekkes tilliten mellom innbyggerne og politiet. Det er sterkt å være vitne til at innbyggerne i Rennebu går i fakkeltog for å bevare lensmannskontoret. Innbyggerne påpeker viktigheten av nærhet, kjennskap og respekt mellom politiet og befolkningen de skal hjelpe. Politiet i Norge har til nå på mange måter hatt en unik posisjon i verdensmålestokk, noe vi her hjemme har tatt som en selvfølge. Du trenger ikke dra langt utenfor landegrenseb for å erfare en annen holdning til politiet. Men nå står den norske nærpolitimodellen i fare. Undersøkelser viser at tilliten til politiet synker. Folk som har hatt behov for politiets hjelp, har mindre tillit til politiet enn de som ikke har hatt behov for deres tjenester. I et kortsiktig økonomisk perspektiv, kan det være penger å spare på å legge ned et lensmannskontor. Det argumenteres med mer slagkraft og profesjonalitet. Resultatet er et politi som stadig blir mer utilgjengelig både i by og bygd. Det er ikke kontaktskapende å se politiet passere med blålys og sirene på utrykning over stadig større avstander. Kontakt og tillit skapes av mange små ting. Av at politiet kommer i løpet av kort tid når folk trenger det. Av at innbyggerne vet hvem politifolkene er. Og av at politifolkene vet hvem innbyggerne er. Denne samfunnskontrakten virker begge veier. Det ligger en fare i å legge bedriftsøkonomisk tankegang til grunn for drift av politiet. Det kan være skjebnesvangert i forhold til hvordan politiet på sikt skal fungere. Tidligere har justisminister Grete Faremo argumentert godt for verdien av lokalkunnskap, men da for å styrke Heimevernet. Vil hun finne frem til samme argumentasjon for politiet? Ole Martin Mortvedt Redaktør SKAL POLITIET FUNGERE SLIK SAM- FUNNET ØNSKER, ER DET HELT AVGJØRENDE AT INNBYG- GERNE SER SEG TJENT MED Å TIPSE POLITIET. UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no FORSIDEFOTO Fotomontasje av stengt lensmannskontor. Foto: Stockphoto. Manipulert av Mediamania TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 INNHOLD 5 INNHOLD 6 Henlegger 3000 trafikksaker årlig kilometer i tjeneste 14 Må vente for lenge på politiet 16 Polititjenesten blir bedre 23 Tett på fire drap 32 Viktige valg venter 10 SNIKNEDLEGGELSE AV LENSMANNSETATEN Det er kun Stortinget som kan vedta nedleggelsen av et lensmannskontor. Gjennom administrative grep har imidlertid flere titalls lensmannskontorer blitt nedbemannet, sammenslått og nedlagt. Nå reagerer folket. FASTE SIDER 50 Arne meinar 51 Folkestad 52 Politijuss 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU 24 POLITI OG VEKTERE UNIFORMERES LIKT Den nye politibiluniformeringen har blitt endret for fjerde gang. Fiskebensmønsteret bak på bilene er ikke ulikt enkelte vekterbiler. PDMT VIL OVERTA BILPARKEN Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) ønsker å overta ansvaret for den norske politibilparken, og leie ut bilene til politiet. RESPONSTID BØR UTREDES Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt mener krav til responstid for det norske politiet bør utredes POLITIETS FOTO- REVOLUSJON Jørgen Steinli har ledet Oslo-politiets fotoregister i 40 år. Det aller meste har forandret seg siden han begynte i FOLK VIL IKKE SNAKKE MED OSS I Malmø blir folk likvidert på åpen gate, og i januar ble en politistasjon bombet. Politiet sliter med å få oppklart drapene. POLITIMANN OG SHOWMANN Politibetjent Vidar Aasvangen er tryllekunstner på fritiden. I februar deltar han på «Blackpool magicians convention».

6 6 TRAFIKK Henlegger 3000 trafikksaker årlig Trafikkseksjonen i Oslo politidistrikt henlegger 3000 saker i året på grunn av manglende kapasitet. «Bekymringsfullt», mener Oslo statsadvokatembete. Tekst og foto: Erik Inderhaug De cirka 3000 sakene utgjør nesten halvparten av anmeldelsene trafikkseksjonen får inn årlig, går det fram av en inspeksjonsrapport fra Oslo statsadvokatembeter. Årsaken er at bemanningen for lav i forhold til oppgavene vi har. Vi har cirka 7000 anmeldte trafikksaker i året, og som ved de aller fleste andre steder i politiet. har vi ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta alt, sier seksjonssjef Tore Soldal ved seksjon trafikk og sjøtjeneste i Oslo politidistrikt. Han understreker at saker som går direkte på trafikksikkerheten, som promillekjøring eller saker med omkomne eller personskader, ikke blir henlagt av kapasitetshensyn. «HIT AND RUN» De aller fleste sakene som henlegges, er såkalte «hit and run»-saker, hvor personer ikke overholder Vegtrafikklovens 12 om plikter ved trafikkuhell. Ofte handler dette om påkjørsler, hvor de som kjører på stikker av uten å oppgi personalia. Etter det Politiforum erfarer, har det til tider nærmest vært en uuttalt praksis at disse sakene umiddelbart blir henlagt av kapasitetshensyn. «Hit and run»-saker er saker som ofte krever store etterforskningsressurser. Men vi tar også disse sakene, og lager ikke lovtomme rom, understreker Soldal. I inspeksjonsrapporten har statsadvokatembetet gått nærmere inn på 18 slike «hit and run»-saker. Der konkluderer de med at med en bedre ressurssituasjon kunne disse sakene vært etterforsket. «En enkel etterforskning ville i de aller fleste av disse sakene kunne ført til en oppklaring/positiv påtaleavgjørelse», skrives det videre. Soldal sier til Politiforum at det stemmer at det i mange saker ikke ville kreve noen stor etterforskning til for å få en oppklaring. Vi henlegger ikke saker som kan føre til fengselsreaksjon, understreker Soldal. Hvor store bøter er det snakk om? Det er vanskelig å si, men kanskje fra åtte til ti tusen, avhengig av alvorligheten. GOD KVALITET I inspeksjonsrapporten understrekes det at inntrykket er at trafikkseksjonen foretar «riktige prioriteringer etter de fastsatte mål fra sentralt hold» og at «det er god kvalitet på den etterforskningen som gjøres». Samtidig påpeker Oslo statsadvokatembete at det høye antallet henleggelser både er «bekymringsfullt» og «uheldig». På spørsmål om hva han tenker om at så mange saker henlegges, svarer Soldal dette: Alle politiets oppgaver må prioriteres. Skal vi ha mer etterforskningsressurser, blir det mindre ressurser andre steder. Det er en del av den totale prioriteringen. Statsadvokaten understreker også at de på «bakgrunn av orienteringen om ressurssituasjonen ved seksjonen og påtalegruppen, har [...] forståelse for og er enig i prioriteringen av type saker som henlegges på kapasitet». Samtidig bemerkes det at det kommer svært få klager på disse henleggelsene. Likevel er Statsadvokaten kritisk: «Det fremstår som uheldig i forhold til både individual- og allmennpreventive hensyn at det ikke kommer en reaksjon fra politiet i disse sakene, men det antas at disse henleggelsene ikke har stor innflytelse på trafikksikkerheten». I tillegg blir det fremhevet i rapporten «det bekymringsfulle at det ikke er ressurser til å følge opp ikke-vedtatte-forelegg med avhør», noe Statsadvokaten mener «er uheldig i forhold til de individual- og allmennpreventive hensyn». Kilder Politiforum har vært i kontakt med, sier mange politibetjenter av denne årsaken unnlater å skrive anmeldelse på forelegg som ikke blir vedtatt. Samtidig er det en fare for at færre vil vedta forelegg, fordi de vet at sjansen er stor for at saken da vil bli henlagt.

7 TRAFIKK 7 HENLEGGELSER: Kapasitetsproblemer gjør at trafikkseksjonen i Oslo politidistrikt henlegger cirka 3000 saker årlig. Det betyr at mange trafikksyndere slipper unna.

8 8 KORTNYTT kilometer i tjeneste I desember spurte vi om noen politibiler hadde kjørt lengre enn en sliten Mercedes Vito i Agder. Vi fikk mange svar. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Privat MIL ETTER MIL: Over kilometer så langt, og fortsatt på veien. Follo politidistrikts Volvo V70 har opplevd mye siden den rullet ut av samlebåndet i For der Vitoen kunne skilte med respektable kilometer i etatens tjeneste, finnes det både en hundebil i Moss (over kilometer) og en bil i Bergen ( kilometer) som har kjørt lenger. Begge to av merket Volvo V70, og begge to i kjørbar stand selv om hundebilen i Moss visstnok måtte «rugges» i gang ved flere anledninger sist vinter. Da prioriteringslisten over nye biler i Østfold ble utarbeidet, havnet denne bilen langt nede på listen, så den må nok rulle noen år til, forteller tipseren om bilen, som stadig vekk er inne på service. Også en Toyota Hiace i Harstad har ifølge meldingene over kilometer på telleren. Men ingen av disse når imidlertid til topps eller skal vi si bunns for i Follo politidistrikt finnes det en politibil fra 2002 som har passert (!) kjørte kilometer og som fortsatt er i daglig drift. I tillegg har Follo en reservebil i bilparken som har passert kilometer. Også disse to er av merket Volvo V70. Årsaken til at Follos biler kan holde så lenge, er en avtale distriktet har gjort med Volvo, som utvider garantien og kjørelengden til kilometer. En anstrengt økonomi gjør at man må være kreativ, men tross lang kjørelengde er bilene i god stand. Så kreativiteten har ikke gått ut over sikkerheten. Jeg skulle dog gjerne sett en Passat eller Mondeo gå like langt, og fortsatt være i så god stand, sier tipseren fra Follo, som skryter av «magikerne» på distriktets materiellkontor. Kostnadene, sier vedkommende, er ikke mer enn på en ny Passat. Finnes det biler i ditt distrikt som overgår Follos V70? Tips oss på redaktor@pf.no!

9 KORTNYTT 9 Seks vil bli HVO Politiets Fellesforbund (PF) har mottatt seks søknader til stillingen som hovedverneombud. Valget av Bjørn Egelis etterfølger skal etter planen gjøres under PFs styremøte i slutten av februar. Av de seks søkerne er fire menn og to kvinner: Albert Lunde (53) Audun Buseth (44) Gisle Pedersen (34) Lasse Kristian Hekkås (36) Kaia Dannevig Mollestad (44) Kvinne (45) Revy på PHS Studenter ved Politihøgskolen (PHS) i Oslo setter tradisjonen tro opp sin studentrevy i disse dager. Revyen blir laget og framført av første- og tredjeårsstudenter ved PHS, med hovedsakelig studenter og politiansatte som målgruppe. Premieredatoen er ennå ikke spikret, men vil være i tidsrommet 28. februar til 6. mars. Forestillingene gjennomføres på kveldstid. Ny nødnettleverandør Nokia Siemens Networks inngikk i januar en avtale med Motorola Solutions om at sistnevnte skal overta totalansvaret for utbygging og drift av det digitale nødnettet. Motorola har, som leverandør av kjerneteknologien i nødnettet, vært sentral i prosjektet fra dag én, melder Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). - Vi ser derfor positivt på at Motorolas rolle i prosjektet nå utvides, sier Tor Helge Lyngstøl i DNK i en pressemelding. Avtalen er godkjent av staten. Rettelse I siste utgave skrev Politiforum at Sigve Bolstad var førstemann fra politiet som deltar på Forsvarets sjefskurs. Dette er feil. De tidligere politiinspektørene Arnulf Kjeseth og Kjell Bjørn Åre fra Justisdepartementet deltok begge på kurset på slutten av 1980-tallet. Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 27. januar «Politiet på Facebook er den moderne politistasjonen. Politiet på Twitter er den moderne og synlige politipatruljen.» Operasjonssentralen, Oslo PD: 17. januar «Melding om eldre mann i rullestol E6 utgående v/karihaugen, politiet på stedet» 22. januar «E6 sørgående ved Furuset. Mann skal stå og urinere i veibanen.» Brian Jacobsen, politistasjonssjef i Sandefjord: 11. januar «Politiet skal følge trafikkreglene! Sandefjords Blad ringte NÅ og ba om kommentar til politibil på tomgang i forrige uke. Toppsak? SKUP» 12. januar «Har brukt tid på å hjelpe sb.no i viktig sak. Politibil i Sandefjord drev IKKE tomgangskjøring. Ingen SKUP-pris nå.» Cathrine Kveseth, politibetjent Oslo PD: 17. januar «NRK får inn store penger på nrklisens... Hadde halvparten gått til nyansettelser i politiet, så hadde vi vært godt skodd! Politi-lisens????» Kaare Songstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland PD: 25. januar «Tilbake etter et par dager i Madrid hos spansk politi (Guardia Civil). De har kommet mye lenger enn oss på IKT-siden!» Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Per Olaf Torkildsen, politiinspektør ved Politihøgskolen: 23. januar «Blir skuffet over eget fagblad når norsk politimester sammenlignes med kim jong-il» Anne Rygh-Pedersen, politimester i Telemark PD: 30. januar «Observerer den kvinnelige helten i Broen. Hun hadde nok ikke blitt gammel i norsk politi. Vi krever også menneskelige egenskaper...» Odd Tveit Jørgensen, politistasjonssjef Stavanger politistasjon: 14. januar «Av og til må det være lov å spørre hvor dumme folk kan være når de drikker for mye.» Benedicte Bjørnland, politimester i Vestfold PD: 25. januar «64 kvinner og 9 menn drept av partner siden Effektiv forebygging fordrer kunnskap og forskning på partnerdrap.» Jon Steven Hasseldal, politimester i Sunnmøre PD: 19. januar «I dag takket vi av lensmann i Stranda og Norddal Jens Arne Hessegjerde etter 45 års tjeneste på Union Hotell i Geiranger. For en hedersmann!» Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 19. januar «Det er et alvorlig og desverre tilbakevendende problem på vidda at beiteretter ikke respekteres» GJØR SOM OVER 1200 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ 479 personskader Personskaderapporten for politi- og lensmannsetaten viser at det til sammen ble innrapportert 479 personskader i Det er en nedgang på 63 skader eller 11 prosent fra året før. Politiet har samtidig unngått dødsulykker i året som gikk, melder Politidirektoratet. De aller fleste personskadene skjer under ransakelse og pågriping. Nest største skaderisiko kommer gjennom trening. Samlebegrepet inkluderer både individuell og kollektiv trening, i form av blant annet pålagt instruksjon og arrestasjonsteknikk/ip-trening. Klemskade, sårskade og forstuing er de vanligste skadene, ifølge rapporten. Flest personskader i 2011 skjedde i Oslo (89), etterfulgt av Agder (50), Vestfold (28), Hordaland (24) og Søndre Buskerud (21). Færrest skader er registrert i Østfinnmark (2) og Gudbrandsdal (3).

10 10 SENTRALISERING Sniknedleggelse av lensmannsetaten Det er ikke lenger en selvfølge at politiet stikker innom bygdas bensinstasjon. En lang rekke av landets kommuner er i ferd med å miste sitt lokale polititilbud. Flere politimestre tømmer nå lensmannskontorer for politifolk. Politiforum har snakket med tjenestemenn, ordførere og innbyggere på småsteder som oppgir at de føler utrygghet når det lokale politiet forsvinner. Og verre skal det bli når utrykningsavstandene blir enda lenger... Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Ole Martin Mortvedt og Dagfinn Vold/Mediaprofil AS

11 SENTRALISERING 11

12 12 SENTRALISERING Med både fakkeltog og underskriftskampanje har innbyggerne i Rennebu kommune engasjert seg for å bevare lokalt politi. Men politimesteren vil ikke høre. Vi kan ikke ha det slik at det kan ta opp mot én og en halv time før politiet kommer når det er krise. Over 1000 underskrifter i en kommune med 2500 innbyggere viser hvor sterkt innbyggerne engasjerer seg i dette, sier ordfører Ola T. Lånke (KrF) i Rennebu kommune. 24. november i fjor gikk flere hundre innbyggere samlet i fakkeltog langs E6 på kommunesenteret Berkåk i protest mot nedleggelse av lensmannskontoret i bygda. Fakkeltoget kom i stand etter et folkemøte tidligere på året. Det var ene og alene holdningen politimesteren viste på folkemøtet tidligere på året som gjorde at vi bestemte oss for å markere dette. Han sa at løpet var kjørt, og at det var uten betydning hva lokalsamfunnet gjorde. Vi synes det var en så arrogant måte å opptre på, at vi måtte markere dette, sa Arne Per Bjørkås fra aksjonskomiteen. Politimestrene tirrer også stortingspolitikere. Senterpartiets Jenny Klinge i Justiskomiteen påpeker at det kun er regjeringen som kan nedlegge lensmannskontorer. Politimestrene bør ikke begynne å legge ned kontorer før hva man ser hvilke føringer Stortinget legger, sier Klinge til avisa Oppdalingen, i et oppslag om den varslede nedleggelsen av lensmannskontorene på Rennebu og Berkåk. UTMERKET SAMARBEID Før var det fire ansatte på Rennebu lensmannskontor i Berkåk, nå er det tre. Vi har et utmerket samarbeid med lensmannsfolkene her lokalt, sier ordfører Lånke. Nå er han meget betenkt over utviklingen. Det vi protesterer sterkt mot, er nedleggelse av den operative politidelen av lensmannskontoret. Vi trenger politifolk som kjenner lokalbefolkningen. Det har en klar preventiv virkning. FAKTA Omorganisering av politiet Flere av landets politimestre fjerner eller svekker nå lensmannskontorer i en lang rekke kommuner. Med svært liten innvirkning fra innbyggere og politikere har politimestrene i det stille lagt ned og svekket mange lensmannskontorer. Dette har ført til protester fra både innbyggere og politikere i berørte kommuner. BEGRUNNELSEN FOR SNIKNEDLEGGELSEN ER EFFEKTIVISERING OG PROFESJONALISERING. BORT SKAL NÆRHET OG LOKALKUNNSKAP. Samtidig er de i stand til å foreta utrykning på kort tid når noe skjer, argumenterer ordføreren. Tjenestemenn flere steder i landet vi har snakket med, ønsker ikke å stå frem av frykt for at det skal få konsekvenser for egen karriere. Politiforum er kjent med enkeltansatte har fått negative reaksjoner fra ledelsen etter å ha engasjert seg. Begrunnelsen for sniknedleggelsen er effektivisering og profesjonalisering. Bort skal nærhet og lokalkunnskap. Politigeneralisten, som mye av norsk politi på bygdene er bygget på, verdsettes ikke lenger fordi de som bestemmer ser utfordringene ut fra sin posisjon i byer og større enheter. Da er det andre kvaliteter som vektlegges. Blant de tingene ordføreren i Rennebu er mest bekymret for, er utrykningstiden: Slik det nå ser ut vil det operative politiet i framtida være å finne i biler på veien. Men når vi vet det er 15 mil til Røros som politiet her har vaktsamarbeid med, skjønner vi at det i verste fall kan ta opp mot to timer før politiet kommer, selv om det haster, sier Lånke. Den delen av E6 som går gjennom kommunen har landets høyeste antall trafikkulykker, med et høyt antall vogntog involvert og store avstander. ET VAKUUM Han advarer mot å fjerne Rennebu lensmannskontor. Men det virker som om politimesteren har trukket sin konklusjon før politiets resultatreform har kommet med sin rapport. Det opplever jeg som vanskelig. Vi føler oss overkjørt med denne fremgangsmåten, sier den erfarne ordføreren med 16 år på Stortinget bak seg. Han erkjenner at det er viktig at det tenkes nye tanker for hvordan politiet kan drives mer effektivt, og at enkelte oppgaver kan sentraliseres. Men dette må ikke gå på bekostning av den nære politikontakten med innbyggerne. Forsvinner politiet fra nærmiljøet, oppstår det et vakuum. Dette kan fort bli skjebnesvangert, ikke minst med tanke på ungdomsmiljøene, sier Lånke. SIER STOPP: Ordfører Ola T. Lånke i Rennebu kommune. Den kommende Resultatreformen fra Justisdepartementet innebærer en omorganisering av politiets driftsstruktur. Behandlingen av Resultatreformen står på vent til 22. juli-kommisjonen har levert sin rapport. DEMONSTRASJON: 200 innbyggere i Rennebu kommune aksjonerte for sitt lokalpoliti.

13 SENTRALISERING 13

14 14 SENTRALISERING KLAR TIL UTRYKNING: Politiberedskapen i kommunen blir helt tilfeldig hvis man fjerner det lokale lensmannskontoret. Brannvesenet må i mange tilfeller gjøre politioppgaver, sier brannsjef Arne Meland i Rennebu kommune. Må vente for lenge på politiet Brannsjef Arne Meland i Rennebu kommune er kritisk til vaktdistriktene når lensmannskontoret planlegges nedlagt. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Opp mot kjøretøyer passerer E6 forbi Berkåk hvert døgn i de mest hektiske sommerdagene. Rennebu har en av de mest trafikkulykkesbelastede delene av hele E6, med et stort antall vogntog involvert. Når alvorlige trafikkulykker skjer, er det utrykning for ambulanse, brann og politi. Alle med klart definerte oppgaver. I større og større grad må kommunens frivillige brannvesen ta politiets oppgaver. Ofte venter vi rett og slett for lenge før politiet dukker opp. Vi brannfolk har som regel mer enn nok med det branntekniske, og å frigjøre folk og få de over i ambulanse, sier brannsjef Arne Meland. VENTET I TO TIMER Når politiet ikke kommer, må brannfolkene være skadestedsledere, og bruke ressurser på å koordinere arbeidet, håndtere trafikkdirigering og sikre bevis. Hovedregelen er at de stenger E6 for å unngå påkjørsler av forbipasserende kjøretøyer når det er trafikkulykker. Kommer politifolkene fra Trondheim, vet vi at det i beste fall går en time før de kommer med 85 kilometer utrykningsvei. Men vi har hatt dødsulykker der vi har ventet på politiet i to timer. En annen gang begynte politiet å kjøre mot trafikkulykkesstedet, men de meldte til slutt at de måtte gi opp på grunn av vær og vanskelige kjøreforhold, sier brannsjefen. Jeg mener det er helt urimelig at samfunnet skal akseptere en så lang utrykningstid for politiet. Et kommunalt drevet brannvesen opererer med langt kortere reaksjonstid. I noen tilfeller er vi ferdige med brannjobben vår på 15 minutter, sier Meland, og spør: Skal kommunen bruke penger med å vente med å rydde på stedet, og holde involverte tilbake til politiet kommer? KOMMER POLITI- FOLKENE FRA TROND- HEIM, VET VI AT DET I BESTE FALL GÅR EN TIME FØR DE KOMMER MED 85 KILOMETER UTRYKNINGSVEI TILFELDIG BEREDSKAP Han påpeker at det er en ren politioppgave å sikre bevis, og at det ikke er noe brannvesenet skal gjøre. Samtidig mener han lang utrykningsvei også utsetter politifolkene for en unødvendig fare. Slik det nå legges opp, blir det veldig tilfeldig hvor god politiberedskapen i kommunene blir. Det avhenger av om det er lokale politifolk på vakt, eller om vakthavende befinner seg i en bil flere timers kjøring unna. Det er ikke slik det bør være, sier Meland. Brannsjefen understreker at samarbeidet med politiet som kommer til åstedet er utmerket. Men det brukes unødig tid til å sette politiet inn i hendelsen når de endelig kommer, sier brannsjefen.

15 SENTRALISERING 15 Slik sniknedlegges lokalpolitiet Nedbemanning, redusert åpningstid, sammenslåing og sentralisering, fører til at lensmannskontorer over hele landet i praksis sniknedlegges uten politisk kontroll og ofte uten lokal medbestemmelse. Her er et lite utvalg av de mange stedene som rammes. 1 Tømmer kontoret for politifolk En rekke lensmannskontorer tømmes for politifolk, gjennom sentralisering og flytting av stillinger. Ved flere lensmannskontorer er det kun lensmannen igjen noen bemannes kun av en sivilt tilsatt. Her er noen kontorer som er rammet av nedbemanning (antall politistillinger i dag i parentes, inkludert lensmann): Averøy (1), Gjemnes og Eide (2), Fræna (2), Frosta (1), Verran (2), Overhalla (1), Bjørnør (1), Snåsa (1), Ibestad (1), Kvæfjord (0), Bardu (1), Tysfjord (1), Bjarkøy (1), Lødingen (0), Leka (1), Bindal (2), Namdalseid (1), Meldal (2), Holtålen (2), Bø i Lofoten (2), Rendalen (1). 2 Reduserer åpningstiden Flere lensmannskontorer reduserer åpningstiden. Enkelte lensmannskontorer betjenes kun av sivilt ansatte, mens andre har åpningstider med politi til stede én dag i uken. Her er noen lensmannskontorer med begrensede åpningstider (antall åpne dager per uke i parentes): Tolga og Os (1), Alvdal og Folldal (1), Engerdal (1), Nord-Odal (2), Rendalen (2), Kvæfjord (2), Lødingen (1), Vegårdshei (2-3), Gjerstad (2-3), Klæbu (2), Averøy (2). 3 Foreslår nedleggelse/sammenslåing Flere distrikter i landet opplever at politimestere ønsker å legge ned lensmannskontorer eller slå dem sammen til større enheter. Noen steder er diskusjonen så vidt i gang, mens det andre steder har kommet så langt som at forslagene er oversendt Politidirektoratet. Her er noen av de berørte lensmannskontorene («s» for sammenslåing): Heimdal politistasjon, Klæbu og Melhus (s), Smøla og Aure (s), Leksvik/Mosvik og Inderøy (s), Vikna og Nærøy (s), Frøya, Skaun, Meldal, Holtålen, Rennebu, Fræna, Sund, Averøy, Frosta, Meråker. 4 Legger ned eller slår sammen Allerede er mange lensmannskontorer sammenslått, mens andre er nedlagt og leieavtaler sagt opp. Noen steder betjenes to lensmannskontorer av én lensmann, selv om kontorene på papiret fortsatt er separate. Her er noen av de berørte lensmannskontorene («s» for sammenslåing, «n» for nedlagt, «d» for delt lensmann): Løten (n), Våler (s), Bjugn og Ørland (s), Sørfold og Fauske (s), Fyresdal og Tokke (d), Leksvik/Mosvik og Inderøy (d), Hitra og Frøya (d), Orkdal, Agdenes og Skaun (d), Midtre Gauldal og Rennebu (d), Tvedestrand og Holt (d), Evenes, Tjeldsund og Skånland (s)

16 16 SENTRALISERING Polititjenesten blir bedre Jeg har tro på det vi gjør her i Sør-Trøndelag politidistrikt, sier politimester Nils Kristian Moe. Han mener at nedleggelse av flere lensmannskontor er nødvendig for å bedre polititjenesten. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Massiv motstand biter ikke på politimesteren i Sør-Trøndelag, som har bestemt seg for å gjennomføre en omfattende endring av politistrukturen i eget politidistrikt. Flere bredt sammensatte arbeidsgrupper har levert likelydende konklusjon: Flere lensmannskontor må bort. Politimesteren har allerede sendt sitt forslag til Politidirektoratet med anmodning om videre behandling i Justisdepartementet. Men Moe avviser at dette er en prosess for å spare penger. Jeg er overbevist om at vi nå skal klare å levere et bedre polititilbud til befolkningen. Samtidig er det ikke tvil om at etter at vi la om tjenestelistene og fikk større vaktregioner i 2009, er mitt inntrykk at folk ikke kan tenke seg noen annen måte å jobbe på. I tillegg ser vi at vi har fått bedre oppklaringsprosent og lavere saksbehandlingstid. Samtidig har vi hatt for mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og måtte gjøre noe med arbeidsformen, sier Moe. HELLER AKTIV PATRULJE Den gamle tjenesteformen reservetjeneste, hvor lensmannsbetjentene hadde hjemmevakt og lå og sov med telefonen på nattbordet, har ikke Moe mye til overs for. Det var en passé måte å drive polititjeneste på. Nå klarer vi å ha helkontinuerlig tjeneste ved å ha slått sammen vaktlister for flere lensmannsdistrikt, sier Moe. Er du ikke redd for å miste lokalkunnskapen som de lokale lensmannsbetjentene besitter? Vi kan ikke gjøre slike endringer uten at vi mister noe på veien. Det er klart vi har dyktige medarbeidere med god lokalkunnskap som kan gå tapt. Heller ikke i byene kjenner vi alle innbyggere, men jeg mener vi likevel får gjort god polititjeneste der. Jeg mener vi tjener på bedre ledelse og koordinering av ressursene. Det faktum at vi er på veien hele tiden, overveier det vi taper, svarer Moe. Hvis han må prioritere polititjenesten i ytterkant av politidistriktet, vil han heller ha en aktiv patrulje som ruller døgnkontinuerlig, enn ett lensmannskontor. HAN ER FOR: Jeg har tro på omorganisering av lensmannsdistriktene, sier politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt. Vi må forsøke å gi innbyggerne en trygghet, og da tror jeg en slik løsning er best. Jeg skjønner at vi nå rokker ved lensmannsinstitusjonen, og at noen opplever det som et tap. Men fra mitt ståsted har jeg virkelig tro på at vi skal klare å levere en bedre polititjeneste med forslaget til omorganisering som nå ligger på bordet. Vi avviser oppdrag i byen også, ikke bare på landsbygda. Men det vi gjør nå er å øke sannsynligheten for at det blir et likt polititilbud i hele politidistriktet. JEG HAR BESTEMT MEG Hvorfor venter du ikke på Resultatreformen? Jeg har et selvstendig ansvar for å peke vei, og fortelle hva jeg mener må til for å få en bedre polititjeneste for innbyggerne i Sør-Trøndelag. Jeg kan ikke sitte passiv og vente på Resultatreformen. Du har av ordføreren i Meldal kommune blitt karakterisert som arrogant etter at du sa at det var nytteløst for de små kommunene å kjempe for sine lokale lensmannskontorer. Du er sitert på at ressursene blir flyttet uavhengig av lokalpolitisk engasjement, og at ingenting kan få deg til å endre syn i saken. Er du arrogant? Jeg har bestemt meg. Hva politiske aktører sier, for stå for deres regning. Samtidig respekterer jeg at kommunene jobber ut fra sitt ståsted, svarer Moe. Hva tror du er grunnen til at ansatte i regionen oppgir at de ikke tør si sin mening offentlig? Jeg er klar over at ansatte er mot. Men vi har hatt en demokratisk medvirkning, hvor blant annet Politiets Fellesforbund har vært med i prosessen. Hele veien har det vært full åpenhet både innad i politidistriktet og overfor kommunene. FULL ÅPENHET To av arbeidsgruppene har konklusjoner som i ordlyd til forveksling er helt like? Er det du som har bestemt ordlyden i konklusjonene og koordinert svarene? Det har vært full åpenhet under arbeidets gang mellom gruppene. De står for sitt eget arbeid og egne konklusjoner.

17 SENTRALISERING 17 Polititjenesten blir verre Ordfører Are Hilstad i Meldal kommune engasjerer seg etter at bygdas lensmannskontor har fått redusert bemanningen fra fem til tre stillinger på ett år. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Og enda verre skal det bli, for nå ønsker politimesteren i Sør-Trøndelag å legge ned hele kontoret. Sammen med ordførerne i Frøya, Agdenes, Holtålen og Rennebu har Hilstad derfor bedt om møte med justisminister Grete Faremo for å protestere på den utarmingen av lensmannskontorene de nå ser. Men selv om anmodningen om møte ble sendt i desember, har de ennå ikke fått invitasjon til å møte justisministeren. PROKURATORKNEP Det er Stortinget som bestemmer hvor mange lensmannskontorer og politistasjoner landet skal ha. Men gjennom administrative grep tømmer likevel en rekke politimestre mange av landets lensmannskontor for ressurser. Noen fjerner lensmannen, andre flytter de politioperative mannskapene. Ledige stillinger blir inndratt, mens vikariater ikke blir fylt opp. Sivilt ansatte får flyttet både oppgaver og arbeidsplass til nabokontoret. I praksis blir lensmannskontorenes polititjeneste og sivile nærvær utradert, mens innbyggerne får vesentlig lenger ventetid før politiet dukker opp. Utrykningstid opp mot halvannen time er ikke uvanlig. Men ingenting av dette har vært behandlet i Stortinget. Jeg er opptatt av at formelle prosesser går riktig for seg. Stortinget har ikke fattet vedtak om omgjøring av lensmannskontorstrukturen. Inntil de formelle prosesser er fulgt, hadde det vært rimelig om vi hadde fått opprettholt våre lensmannskontorer som før, sier ordfører Hilstad. LENGRE RESPONSTID Han er sterkt uenig med politimester Nils HAN ER MOT: Ordfører Are Hilstad i Meldal kommune advarer mot å overse de psykologiske effektene ved å ha et lokalt forankret politi. Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt om strukturen på polititjenesten sørvest i Trøndelag. Vi ønsker en politioperativ enhet tilgjengelig i kommunen. Ikke minst i forhold til forebygging. Vi kjenner godt betydningen av å ha lokale folk fra lensmannskontoret i skolene. Gjennom sin lokalkunnskap kjenner de belastede miljøer. De kjenner foreldrene til ungdommen, og de kan snakke med dem ut fra en felles oppfatning av situasjonen. Dette har stor betydning for det arbeidet som politiet kan gjøre, sier Hilstad. Fem kommuner har nå fått en felles vaktregion for politiet. Nå frykter ordføreren at lengre responstid fra politiet får negative konsekvenser. Det er psykologiske effekter av å ha lokalt politi. Man skal ikke undervurdere innbyggernes trygghetsfølelse av å ha et lokalt politi, sier Hilstad. Han er redd det han nå ser er en dragkamp om ressurser mellom by og land, og at byene vinner, mens mindre distriktssamfunn står igjen som tapere. DET GLIPPER: Politiet er i ferd med å miste taket når innbyggerne ikke lenger får den polititjenesten de forventer. Hvor lenge vil lensmenn kunne takke innbyggerne for god hjelp?

18 18 SENTRALISERING POLITIBEREDSKAP: Politiet har en utfordring med å holde beredskapen oppe på små steder som folk flytter fra, når det samtidig er befolkningsvekst i byene, sier fungerende politidirektør Vidar Refvik. Sentralisering enten politiet vil eller ikke Det foregår en samfunnsendring som politiet må tilpasse seg, svarer Vidar Refvik på spørsmål om Politidirektoratets syn på svekkingen av lensmannskontorene ute på bygdene. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt Den fungerende politidirektøren aksepterer ikke uten videre Politiforums fremstilling av situasjonen, uten å selv ha sjekket situasjonen nærmere med politidistriktene. Men politiet har en utfordring med å holde beredskapen oppe på små steder som folk flytter fra, når det samtidig er befolkningsvekst i byene. Bare det at folk flytter, gjør at det blir mindre å gjøre på lensmannskontorene. Når da vi i tillegg ser at lensmannskontorene gjennom lovendringer mister sivile gjøremål som tidligere forsvarte daværende bemanning, må vi gjøre noe med hvor vi bruker politiressursene, sier Refvik. FOR KOSTBART Han har selv bakgrunn som både politibetjent og lensmannsbetjent på små plasser, og kjenner godt fordelene med lensmannsmodellen, hvor et bredt spekter av både politimessige og sivile oppgaver gir grunnlag for en nær og god kontakt med innbyggerne. Men vi ser at det blir for kostbart å ha alle funksjoner på samtlige små steder. Mengden saker er rett og slett for liten til å opprettholde tidligere bemanning ut fra sivile oppgaver. Og når de sivile oppgavene forsvinner, forsvinner arbeidsgrunnlaget for politifolkene der, understreker Refvik. Resultatet er at politiberedskapen blir lavere, sier han. For å ha en 24 timers politiberedskap, bør det være minst 15 politifolk på vaktlisten, forklarer Refvik videre. Det er grunnen til de større vaktregionene hvor lensmannskontorer slår seg sammen om en døgnkontinuerlig beredskap. Den gamle reservetjenesten hvor lensmannsbetjentene hadde sovende vakt hjemme, mener Refvik er lite tilfredsstillende med hensyn til både ansatte og ressursbruk. KOMMUNEN MÅ SAMTYKKE Den fungerende politidirektøren sier det fra Politidirektoratets side ikke er noe ønske om å sentralisere politiet. Det må fortsatt være politi ute i distriktene, hvis ikke blir det ikke noen politiberedskap der, sier Refvik. Han erkjenner at det er vanskelig å finne en ordning som ivaretar behovet for rask utrykningstid og 24 timers politiberedskap på mindre steder. Refvik har selv stanset forslag om rene nedleggelser av lensmannskontor i både Søndre Buskerud og Telemark politidistrikt. Det blir ikke en eneste grenseregulering av lensmannsdistriktene hvis ikke kommunen samtykker. Kommunene har i slike saker en absolutt vetorett, understreker Refvik.

19 SENTRALISERING 19 Det går i gal retning TILLIT: Tillit mellom befolkning og politi er viktig for å oppklare alvorlige forbrytelser, sier PF-leder Arne Johannessen. VI SER VERDIEN AV TETTE BÅND MELLOM PUBLIKUM OG POLITI I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET. Jeg er bekymret for utviklingen med sentralisering og fjerning av arbeidsoppgaver fra politiet, sier leder for Politiets Fellesforbund (PF) Arne Johannessen. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug Jeg opplever at det er svært mange som er enig i at det går i gal retning med nærpolitiet. Men det mangler politisk handlekraft til å stoppe den negative utviklingen, og snu det i bedre retning, sier Johannessen til Politiforum. I slutten av januar uttrykte justisminister Grete Faremo bekymring for tilliten til politiet under Stortingets spørretime. Johannessen er glad for at justisministeren trekker frem tillit til politiet som tema, og at hun er bekymret for tilliten mellom innbyggerne og politiet. TILLIT VIKTIG Et velfungerende nærpoliti er en vesentlig suksessfaktor for dette tillitsforholdet. Vi ser verdien av tette bånd mellom publikum og politi i det forebyggende arbeidet. Tilliten er viktig for å bygge respekt for politiet, for at politiet skal lykkes med sin samfunnsrolle i vid forstand. Og ikke minst for å få tips av publikum i store og viktige etterforskningssaker, sier PF-lederen. Han mener at politiet vil gjøre det enda vanskeligere å oppklare alvorlig kriminalitet ved å fortsette å organisere seg bort fra publikum. Da får vi informasjonstørke, slik som for eksempel politiet i Malmø nå opplever, sier Johannessen. Han sier at Politiets Fellesforbund gjerne vil være med å diskutere framtidens nærpoliti. VENT PÅ RESULTATREFORMEN Jeg tror ikke framtidens nærpoliti vil være ordnet på samme måte som i tidligere. Vi må ta inn over oss nye generasjoners forhold til sosiale media, og derfor vurdere patruljerende politi på nett, på samme måte som politi ute på veiene. Men vi må ikke ødelegge strukturen i politiet før Stortinget får behandlet Resultatreformen, sier Johannessen. Han forventer at politimestrene er lydhøre for ønsker og krav fra publikum, og påpeker at det går gal vei med tillitsforholdet hvis publikums behov blir neglisjert. Toppledere i politiet må være publikums tjenere, og ikke regjeringens øyetjenere, understreker PF-lederen....og dette mener folket Gunn Mari Sørløkk (22), Frisør, Meldal Det er høl i hue å sentralisere bort politiet fra bygdene. Det føles litt tryggere når politiet er her. Det skjer ting på bygda også. Hvis politiet skal foreta utrykning helt fra Orkanger, tar det for lang tid før politiet kommer hit. Camilla Jonli (31), Frisør, Meldal Det er tullete å fjerne politiet fra bygda. Hvis de vil at folk skal flytte til bygdene, er det viktig at politiet er der. At politiet er i bygda gir en trygghet hvis noe skjer. Vi vet jo godt hvem lensmannsfolkene her er, det synes jeg er bra. Solveig Aa (55), Bankansatt, Meldal Det er kjempedumt hvis politiet blir borte. Vi vil gjerne ha dem her. Det er en trygghet å ha de i dalen. Jeg blir litt paff når jeg ser de har stengt kontoret under ferier. Stian Knutsen (26), Student, Berkåk Det er veldig synd hvis lensmannskontoret i Rennebu blir nedlagt. Vi har behov for å ha dem her i lokalmiljøet hvis det skjer ran og innbrudd. Det er en ekstra sikkerhet å ha dem her. Uten politiet til stede, frykter jeg økt vinningskriminalitet. Gisle Mellem (38) Bankansatt, Berkåk Å ha et lokalt politi gir en trygghetsfølelse. Nærhet til politiet er viktig. Politiet må være tilgjengelig når vi innbyggerne trenger det. Lokalt politi kjenner innbyggerne og innbyggerne kjenner dem.

20 20 MALMØBOMBEN Volden i Malmø: «Folk vil ikke snak