JURIST. Klikk på en advokat! KONTAKT. For høy Ally McBeal faktor Side 12. Side 16. Dommerfullmektiger ja takk! Side 22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURIST. Klikk på en advokat! KONTAKT. For høy Ally McBeal faktor Side 12. Side 16. Dommerfullmektiger ja takk! Side 22"

Transkript

1 JURIST KONTAKT Klikk på en advokat! Side 16 For høy Ally McBeal faktor Side 12 Dommerfullmektiger ja takk! Side 22 Påvirk din egen lønnsutvikling Side 24 NJ fikk medhold om provisjon Side 38 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 2/ ÅRGANG

2

3 NNHOLD Videre utvikling av interesseorganisasjonen Fornyelsesprosessen som har pågått i Norges Juristforbund, har vært omfattende. Den settes nå i verk gjennom nyvalgt hovedstyre og nyvalg i grupper og foreninger. Jeg håper organisasjonsendringene vil inspirere til økt deltagelse i ulike sammenhenger, med innspill og engasjement fra medlemmene. Videreutvikling av forbundet som interesseorganisasjon har vært et viktig punkt på styrets agenda i de senere år. Oppbygging av informasjonskompetanse blant forbundets medlemmer og sekretariatets ansatte kan nevnes som en del av dette. Slikt arbeid krever både ressurser og tålmodighet. Resultatene kommer ikke nødvendigvis med en gang. Sprikende interesser blant medlemmer eller medlemsgrupper bør ikke være til hinder for innspill i samfunnsdebatten fra forbundets side. Påvirkningsarbeid må prioriteres både gjennom organisasjonslivet og overfor politikere og andre beslutningstagere. Som et viktig ledd i forbundets utadrettede virksomhet er som kjent Rettspolitisk Forum etablert. Mange deltok på møtet. Interesserte lesere av Juristkontakt vil ha sett at åremålsstillinger er et tema med mange aspekter og juridiske problemstillinger som kunne vært bedre belyst før beslutninger på ulike nivåer ble truffet. Temaet fortjener å bli fulgt opp i en organisasjon med mange medlemmer som etter hvert kan være i en åremålsstilling. Et aktuelt tema for neste møte vil være juryordningen. Et helt annet rettsområde og heller ikke noe nytt tema i samfunnsdebatten, men et spørsmål om betydningen av lovgivning og anvendelse av rettsregler som skulle engasjere de fleste. Når jeg trekker frem diskusjonstema fra Rettspolitisk Forum, er det fordi problemstillingene handler om rettssikkerhet en grunnleggende rettighet for alle. Rettssikkerhet er vårt arbeidsfelt som jurister uavhengig av hvilken gruppe eller medlemsforening vi er med i. Vi må både i vår yrkesutøvelse som jurister og gjennom vår medlemsorganisasjon bidra til at rettssikkerhet blir ivaretatt i alle ledd i samfunnet. Derved vil også den juridiske profesjon og juridisk kompetanse stå sterkere. Med dette vil jeg takke for den tillit som er vist meg. Samtidig takker jeg for utmerket samarbeid i forbundsstyret og ønsker den nye lederen og hovedstyret lykke til i det videre arbeidet. Brit Seim Jahre, leder av Norges Juristforbund NJ Forum 4 Siden sist 6 Ally McBeal-faktoren for høy: Få bildet av livet i rettssalen ned på landjorda 12 Ingen trøst for teknologiskeptikere: Klikk på en advokat 16 Dommerfullmektiger ved tingrettene en uting eller et gode? 20 Klart svar: Hvordan påvirke egen lønnsutvikling? 24 Bokhyllen 26 Kjøperett til eierseksjon: Eier har vide plikter overfor leier 28 Meninger: Forsvarers rett til dokumentinnsyn i straffesaker 33 Færre søkere til stillinger som dommerfullmektig 34 Kryssord 37 Juristforbundet fikk medhold i retten: Permisjon bør ikke svekke provisjon 38 Biobank-utvalgets innstilling: Mangelfullt om menneskets verdighet 40 Meninger: Fristilling av arbeidstakere 51 Konsesjon for oppdrettsanlegg: Hvem har rettslig klageinteresse? 52 Jurister 56 "Helligtrekongersaften" 400 år: Shakespeare på juridisk studentfest 60 På tampen: Virkeligheten 62 Juristkontakt

4 NJ Forum Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Layout Pia Anthony, Stibo Norge AS Teknisk produksjon Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, Danmark Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik, MediaFokus Telefon: /Telefaks: E-post: Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Stephensen leder trygdejuristene Trygdeetatens Juristforening, den tredje største i Norges Juristforbund, ble konstituert i begynnelsen av februar. Leder i foreningen er Nina Sandborg Stephensen, ansatt i Rikstrygdeverket. Her foran det nyvalgte styret (Foto: Mette-Sofie Kjølsrød). Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 22. februar Forsidefoto: Photo Disc Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten Telefon: E-post: Juristforsikringen Telefon: E-post: Adresse- og stillingsendringer E-post: Forbundstyret: Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitésekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Fung. generalsekretær: Erik Graff Hovedavtalen i staten på nett Hovedsammenslutningene i staten kom 18. januar til enighet om ny hovedavtale. Hele avtaleteksten kan lastes ned i Word-format fra Ekstraordinært representantskap De konstituerende møtene i seksjonene for statsansatte jurister (NJ-S) og kommuneansatte jurister (NJ-K) ble holdt 28. februar, og det ekstraordinære representantskapsmøtet ble avviklet 1. mars. Juristkontakt gikk imidlertid i trykken umiddelbart før møtene. Redaksjonen kommer derfor tilbake med fyldig rapportering i neste nummer som går i posten til medlemmene 5. april. Da presenteres også det nye hovedstyret. Juristkontakt retter I forrige nummer av bladet kom vi beklageligvis i skade for å sette inn en feil tabell under lønnsstatistikken. Den riktige tabellen for revisorers lønn i 2001 følger her: Tabell 4d Revisjon Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn / / / / / / Før Juristkontakt

5 NJ Forum Markering før tariffoppgjøret Aftenposten tok 17. februar for seg de store lønnsforskjellene mellom jurister i privat og offentlig sektor, basert på Juristforbundets lønnsstatistikk. Her fikk sekretariatets forhandlingssjef markert forbundets syn før tariffoppgjøret. Gunnar Kagge skriver bl.a: "I Juristforbundets lønnsundersøkelse svarte 398 jurister som gikk ut fra universitetet offentlige arbeidsgiverne er lei av å være Men juristene håper også at de i I løpet av fjoråret skiftet hele 75 av opplæringsanstalt, og vil betale mer for å dem arbeidsgiver. 19 av disse gikk fra en beholde kompetansen." offentlig til en privat arbeidsgiver. Lønnsstatistikken ligger for øvrig ute i Sannsynligvis fikk de en solid lønnsøkning samtidig. Forhandlingssjef Gry M. både web- og Word-versjon på Hellberg i Juristforbundet sier at man grovt Også Finansavisens jusbilag tok opp sett kan regne med at forskjellen på privatog offentlig ansatte er kroner. M. Hellbergs kommentarer. Bilaget viet for samme tema 14. februar og trykket Gry Hellbergs medlemmer i privat sektor øvrig mye plass på den skjeve fordelingen har kun faglig interesse av hvordan tariffavtaler virker. De får sin lønn fastsatt helt profesjonene, med særlig vekt på advokat- mellom kjønnene i enkelte av de juridiske individuelt, etter en slags markedsverdi. kontorene. Norges Juristforbunds medlemsstatistikk er brukt som kilde, og Men de offentlig ansatte må følge lønnsdirektivene, der det bare åpnes for hovedillustrasjonen er hentet fra TV-serien litt variasjon. Derfor er Juristforbundet om den avmagrede, mannshungrige advokaten Ally McBeal. Uten at Juristkontakts spent på hva LO mener når organisasjonen snakker om tillegg til grupper med lang redaksjon ser sammenhengen mellom serien og norske utdannelse. advokatfirmaer. Brosjyrene er på vei Norges Juristforbund utgir et bredt utvalg av informasjonsbrosjyrer. Enkelte av dem er vi tomme for, mens andre i løpet av noen år er blitt litt foreldet. Oppdatering og nyproduksjon er under forberedelse. Organisasjonene i Juristenes Hus forhandler imidlertid om en kontrakt med en ny, felles publiseringsleverandør. Derfor kan det ta litt tid før utvalget er komplett. "Praktiske råd til advokatfullmektiger" er en publikasjon sekretariatet har gått tom for, men i påvente av oppdatering og nytt trykkopplaget vil den bli tilbudt som kompendium. Aktivt i Advokatfullmektiggruppen Styret for Advokatfullmektiggruppen, som ved årsskiftet talte 1462 medlemmer, la nylig frem sin åresberetning for Den forteller om bred aktivitet. Gruppen har bl.a. engasjert seg i omorganiseringen av Norges Juristforbund. Styret er generelt positivt til den nye modellen og vil arbeide for advokatfullmektigenes interesser innenfor seksjon NJ-P. Styret har i perioden arrangert tre temakvelder med eksterne foredragsholdere og sendt ut tre nyhetsbrev til medlemmene. Den standardiserte ansettelsekontrakten for advokatfullmektiger er revidert, og det arbeides med en formidlingsordning, såkalt pro-bono ordning, der advokatfullmektiger kan ta på seg prosessoppdrag for mindre bemidlede som ikke faller inn under lov om fri rettshjelp. Bakgrunnen for dette er todelt; det rettssøkende publikum vil få lettere tilgang til domstolen, og advokatfullmektiger vil lettere kunne få tilgang til prosessoppdrag for å oppfylle kravene til advokatbevilling. Styret har har løpende kontakt med sin søsterorganisasjon i Danmark, og advokatfullmektigene har fått rett til medlemskap i Tostrupkjelleren Presseklubb. Årsberetningen er signert styreleder Alf Johan Knag. Juristkontakt

6 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Holme advarer revisorene Statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet mener revisorene får vanskeligheter med å opptre som vakthunder, når de samtidig er høyt gasjerte rådgivere. Jørn Holme har ti års erfaring som statsadvokat i Økokrim. Han liker ikke tendensen med at norske revisorer er blitt like mye rådgivere som kontrollører for næringslivet. Revisoren, som før var en etisk søyle og kontrollør i forretningsvirksomheten, er nå også en rådgiver som gir tips og veiledning om investeringer og regnskapsmessige disposisjoner. Jeg frykter at kontrollen blir mer passiv når revisoren risikerer å ikke bli gjenvalgt ved årsmøtet, eller få nye rådgivningsoppdrag, sier Holme til Nettavisen. Statssekretæren peker på at revisoren skal være bedriftens vakthund i forhold til ulovligheter og ivareta eiernes interesser. Dommere må registrere investeringer Dommere som har politiske tillitsverv eller er frimurere, må i fremtiden regne med å oppgi dette i et nytt offentlig register. Dersom en dommer i tillegg eier mer enn 10 prosent i en bedrift, skal det også registreres, selv om beløpet er under kroner. Det blir også strengere regler for hvordan dommere skal gå frem for søke om godkjenning for sidegjøremål, definert som å ha verv eller andre engasjementer i foretak, organisasjoner og foreninger utenom dommergjerningen. Dette går frem av forslaget til nye forskrifter om dommeres sidegjøremål, som er sendt ut til høring til jurist- og dommerorganisasjonene. Alle verv i private eller offentlige virksomheter eller organer omfattes. Begrepet sidegjøremål omfatter også investeringer. Målet er at parter i en rettssak på forhånd skal kunne slå opp i registeret og se om dommeren, på grunn av slike sidegjøremål, kan være inhabil i forhold til å dømme i saken (Aftenposten). Tiltak mot rasisme i politiet Opprettelse av kontaktfora, bedre rekrutteringen av minoritetskulturelle til politiet og halvårlige møter mellom myndighetene og organisasjoner som arbeider mot rasisme/diskriminering. Dette er noen av forslagene til tiltak for å forebygge rasisme i politiet som kommer i kjølvannet av rapporten "Forebygging av rasisme og diskriminering i politiog lensmannsetaten". Den har nå vært ute på høring, og høringsinstansene opplever manglende dokumentasjon/registrering av klager og anmeldelser som et problem. Politidirektoratet skal derfor gjennomgå registreringsrutinene for klager på politiets arbeid, klagebehandling og reaksjoner. Klager som gjelder rasisme/diskriminering skal forelegges politimesteren. Det skal også vurderes å sette i gang et prøveprosjekt med en kvitteringsordning i forbindelse med politikontroll (Justisdepartementets nettsted). Vil gi mest i lokale tillegg 67% av lederne i offentlig sektor mener at man i lønnsoppgjøret skal gi mest i lokale tillegg. Det viser en undersøkelse utført av Opinion, Undersøkelsen viser også at 62% av lederne i offentlig sektor mener at grupper med langtidsutdanning bør prioriteres i lønnsoppgjøret (Akademikernes nettsted). Fornærmedes rettstilling styrkes En utredning gjort på oppdrag fra Justisdepartementet, foreslår flere lovendringer for å styrke fornærmedes stilling. EU vedtok i fjor et såkalt rådsrammevedtak, som gir fornærmede en rekke nye rettigheter. Ifølge utredningen bør vi ikke legge oss på et lavere nivå enn det som blir gjennomført ellers i Europa. Utredningen fremmer forslag om to nye lovparagrafer om fornærmedes partsstilling og rett til advokat, og endringer i 31 eksisterende paragrafer i straffeprosessloven. Det foreslås å utvide bistandsadvokatordningen, men bare til de såkalte "kvinnemishandlingssakene" og tilfeller av vold mot barn eller eldre. Det foreslås også at fornærmede skal få rett til å anke straffedommer, slik de allerede har i Sverige og Finland (Justisdepartementets nettsted). 6 Juristkontakt

7 Siden sist Korsvei for barmhjertighetsdrap Nederland befinner seg på et skjæringspunkt i problematikken knyttet til barmhjertighetsdrap. Det dreier seg om et veivalg mellom begrensning og selvbestemmelse, skriver Advokat Anneke Biesheuvel Borgli i en artikkel i siste utgave av Norsk Juridisk Tidsskrift. Hun tar for seg hvordan en utstrakt bruk av dødshjelp har oppstått i Nederland, til tross for en manglende lovhjemmel på området. Flere anerkjente jurister, som tidligere har støttet myndighetenes syn på dette området, mener nå at den fremvoksende domstolspraksis går for langt. Andre temaer i dette nummeret av tidsskriftet er mortifikasjon, allmenningsrett, markedsføringsloven og ugyldig tegning i aksje- og kommandittselskap. Juridisk hjelp over disk Kommunale servicekontor skal tilby rimelig juridisk hjelp "over disk". Justisdepartementet har satt i gang en prøveordning med juridisk bistand ved de kommunale servicekontorene. Her kan folk få satt opp et testamente, en kjøpekontrakt, få hjelp i en barnefordelingssak eller bistand ved en klage til det offentlige. Hittil er det opprettet lokale servicekontor i mellom 150 og 200 kommuner. Målsettingen er at alle kommuner skal ha servicekontor der også staten er representert. Den juridiske hjelpen innbyggerne får ved servicekontorene, skal være gratis eller i hvert fall ikke koste mer enn noen hundre kroner, ifølge departementet (NTB). Norge som gratispassasjer Hjelper det om lille Norge flagger etikken høyt når det gjelder bioteknologi, så lenge resten av verden ikke gjør det samme? Skal vi da kunne benytte oss av forskningsresultater fra andre land som går lenger enn Norge? "Gratispassasjer-problemet" knyttet til forskning på celler er et av temaene som drøftes i en artikkel i "Kritisk Juss", utgitt av Rettspolitisk Forening. Forfattere er filosofene Berge Solberg og Bjørn Myskja. De peker på en del av de etiske problemstillingene lovgiverne står foran i tiden som kommer. Denne utgaven av bladet inneholder også artikler om "Tampa" affæren, 11. september-problematikk, miljøkonvensjoner og rusmiddelkontroll. Dessuten to dikt av Cathrine Grøndahl. Støy ikke tatt på alvor Støyhensyn blir ikke godt nok ivaretatt i den kommunale arealplanleggingen. Det er konklusjonen i en rapport fra Transportøkonomisk institutt. Dagens regelverk er komplekst, fragmentert og lite oppdatert. Dessuten er kunnskap, informasjon og veiledning mangelfull, slås det fast. Rapporten er en del av det faglige grunnlaget for Miljøverndepartementets arbeid med å vurdere hele støyregelverket i praksis (Miljøverndepartementets Nettsted). Kan gå mot klient En rekke forsvarsadvokater mener de har en rett og en plikt til å gå mot sine klienters ønsker dersom det er nødvendig for å ivareta klientens interesser i en straffesak. Advokatene mener det vil være etisk uforsvarlig av en forsvarer å trosse egen samvittighet og overbevisning ved blindt å adlyde klienten dersom dette kan føre til at han eller hun dømmes på et feilaktig grunnlag. Debatten om advokatetikk kommer i kjølvannet av Orderud-saken (Dagsavisen). Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: Juristkontakt

8 Siden sist Europa påvirker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har i stadig større grad påvirket utviklingen av norsk prosessrett. Etter 1990 har EMK blitt påberopt eller drøftet av Høyesterett eller Høyesteretts kjæremålsutvalg i mer enn 350 saker. Det skriver advokat Line Ravlo i en artikkel i "Jussens Venner". Andre bidragsytere denne gang er Kai Kruger, Bjarte Askeland og Nicolai V. Skjerdal. Krangel om øremerking EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mottok i 2000 en klage mot Norge vedrørende øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner ved Universitetet i Oslo. Det ble hevdet at universitetets ordning var i strid med det såkalte likebehandlingsdirektivet og dermed i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. I november i fjor mottok Norge en uttalelse fra ESA, der overvåkingsorganet anser at ordningen med øremerking er i strid med EØS-avtalen. Norge fastholder imidlertid at universitets- og høgskoleloven og ordningen med øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner ikke vurderes å være i strid med EØS-avtalen. Dette vil kunne innebære at ESA bringer saken inn for EFTA-domstolen (Utdannings- og forskningsdepartementets nettsted). Konturene av ny verdensorden? Etter 11. september 2001 har politikerne innført lover og tiltak som har satt i gang en debatt om individets rettigheter. En forelesningsserie ved Institutt for Menneskerettigheter denne våren vil fokusere på diskusjonen omkring unntakstilstand og unntakslover som foregikk i det tyvende århundre. Mellomkrigstidens Weimar-republikk vil blant annet brukes som et eksempel. Denne var sterkt preget av vold og terror gjennom lang tid og utviklet seg til å være i en permanent unntakstilstand. Etter den kalde krigens slutt hersket en bølge av optimisme i den vestlige verden, men bildet er nå mer uklart. Går også vi mot en slags permanent unntakstilstand, eller vil ideen om en verdensborgerrett slå gjennom? Fremtidens barnevern på høring Fylkeskommunens oppgaver i barnevernet og familievernet er nå sendt ut på høring. Høringsnotatet presenterer fire alternative modeller i en åpen høring. Fremtidig organisering er aktualisert bl.a. ved at helseforetakene har BIBJURE 3 overtatt spesialisthelsetjenesten Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. og ved Stortingets behandling av Oppgavemeldingen. Det er et viktig mål å sikre barn med BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: sammensatte problemer Nyere norsk juridisk litteratur. et helhetlig tilbud. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Det tilsier godt samarbeid mellom barnevern, familievern, rus- lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner pro- Arkiv som etableres av bruker: PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. omsorg og barne- og grammet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske Oppdatering: Ta kontakt. ungdomspsykiatri registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. (Barne- og familiedepartementets nett- innsyn er tilgjengelig Oslo BibJure Tel: Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: sted). NY VERSJON 8 Juristkontakt

9 Siden sist Lettere å endre farskap Regjeringen sender ut på høring forslag om endringer i regelverket angående fastsettelse og endring av farskap. Forslaget innebærer at alle involverte parter skal kunne reise sak for å få klarhet i hvem som er biologisk far til et barn, og kan kreve å få fastsatt det juridiske farskapet i overensstemmelse med dette. Det foreslås å fjerne vilkår og søksmålsfrister for å reise sak om endring av farskap som følger av pater est-regelen eller som er fastsatt ved erkjennelse. Videre foreslås det en ny bestemmelse i barneloven som gjør unntak fra vilkårene for gjenopptagelse i tvistemålsloven kapittel 27. Dette skal åpne for å få gjenopptatt en farskapssak i tilfeller der avgjørelsen er fattet uten at DNA-analyse forelå. Forslaget inneholder også en utvidelse av muligheten for erkjennelse av farskap under svangerskapet (Barne- og familiedepartementets nettsted). Flere giftemål på lørdager Nå kan det bli enklere å gifte seg borgerlig på lørdager. Domstolene får ekstra midler for å kunne gjennomføre en prøveordning med lørdagsvigsler. Fra departementet får domstolene dekket utgiftene til å foreta lørdagsvigsler i gjennomsnitt én gang i måneden. Det blir opp til domstolene selv å foreta lokale tilpasninger (Justisdepartementets nettsted). Nytt pantearkiv til Hardanger Regjeringen vil opprette ett nytt arkiv for pantebøkene i Hardanger. Dette betyr ca. 20 nye arbeidsplasser i Ullensvang. Pantebøkene inneholder kopier av alle tinglyste dokumenter i Norge siden Disse oppbevares i dag ved tingrettene. Forslaget innebærer at alle tinglyste dokumenter skal oppbevares på ett sted. De senere år har det vært økning i henvendelser om dokumentene, både fra eiendomsmeglere og annet publikum. Dette gjelder særlig veiretter, boretter og andre rettigheter. Ved eiendomsoverdragelser innhentes ofte hele det tinglyste dokumentet (Justisdepartementets nettsted). Juristkontakt

10 Siden sist Suksess for økoteam Polititeamet som etterforsker økonomisaker i Vestfold og Telemark, løste i fjor økonomiske saker da de gjorde jobben på en oppklaringsprosent på omkring 60 i mer enn 91 prosent av sakene. egenhånd (Aftenposten). Økoteam Vestfold Telemark ble etablert i april 2000 som prøveprosjekt for mer effektiv etterforskning av økonomiske straffesaker. Forsøket består i at man mer enn før samler kompetansen på etterforskning av økonomiske forbrytelser: Jurist, etterforskere og revisorer jobber sammen. Samtidig slipper etterforskerne å dekke alle andre saker i tillegg til økonomisaker, noe de ofte har måttet gjøre i mindre politidistrikter. Langt flere saker blir oppklart enn før teamet ble etablert, og behandlingstiden for hver enkelt sak går ned. Distriktene hadde Oslo vil ha slutt på forsøpling Til våren kan det bli dyrt å forsøple i Oslo. Ifølge politivedtektene risikerer man 1000 kroner i bot for å kaste fra seg søppel eller sneiper, men politiet har hittil ikke prioritert slike forseelser. Nå kommer det signaler om at Oslo-politiet skal prioritere disse sakene. Dette er et sammensatt problem. Her er det snakk om både å få bedre tilgjengelighet til søppelkasser og reagere i form av straff. Vi ønsker å ta vår del av jobben, uttaler Oslopolitiet til Aftenposten. Vil løse dommermangel med politimestere Flere steder i landet er det akutt mangel på dommere. Samtidig ble en rekke politimestere overtallige etter politireformen. Justisdepartementet har nå sendt brev til 26 politimestre og politiinspektører med spørsmål om de kan tenke seg å jobbe som konstituert dommer. Men for å slippe å bli beskyldt for sammenblanding av roller, vil de nye dommerne bli pålagt å flytte til et nytt politidistrikt. I første omgang vil de bli konstituert i seks måneder. Fungerende leder av Dommerforeningen, Kjell Buer, vil ha siste ord. Det må være et absolutt krav at domstolen selv får godkjenne nye dommere, uttaler han til Aftenposten. Barn skal ivaretas ved tvangsflytting I saker hvor barn må hentes med tvang, skal offentlige tjenestemenn med barnefaglig kompetanse ha plikt til å bistå politiet. I tillegg skal det utarbeides et veiledningshefte for namsmannen, og det skal holdes kurs for politiet. En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen foreslår tiltak som på en bedre måte skal kunne ivareta barnets situasjon ved tvangsflytting der det foreligger et vedtak etter barneloven (Barne- og familiedepartementets nettsted). Hissige jegere i Trøndelag Trusler fra elgjegere som vil ha terrenget for seg selv, er utbredt, viser en undersøkelse utført på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Bærplukkere og småviltjegere er lei av å bli jagd fra skogen av bryske elgjegere. Det er særlig de som jakter skogsfugl som kommer på kant med storviltjegerne, konkluderer rapporten. I Trøndelag er konflikten størst, men tendensene går igjen over hele landet (Nationen). 10 Juristkontakt

11 Stillingsvernet for etterlønnsledere foreslås fjernet Arbeids- og administrasjonsdepartementet sender ut på høring et forslag om å fjerne stillingsvernet for toppledere med etterlønnsavtale. Alle arbeidstakere, også toppledere, har i dag et sterkt stillingsvern gjennom 60 i arbeidsmiljøloven. Stillingsvernet skal reflektere at mange kan ha vansker med å skaffe ny jobb og at oppsigelser dermed kan ha store virkninger både personlig og økonomisk. En av konsekvensene av stillingsvernet er også at arbeidstaker har rett til å stå i stillingen sin inntil det har vært prøvd rettslig om oppsigelsen er saklig. Den foreslåtte endringen i loven innebærer at det bare er ledere med etterlønnsavtale som unntas fra stillingsvernet (Aftenposten). Oppmyking av arbeidsmiljøloven Et forslag om å forenkle lovverket når det gjelder rammene for tillatt overtid, er sendt til høring. Forslagene fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet har to hovedelementer. For det første fjernes rammene for tillatt overtid for en uke og fire sammenhengende uker. Overtidsbegrensningene for tillatt overtid i et enkelt døgn beholdes. Det samme gjelder maksimal tillatt årlig overtid på 400 timer. Det andre forslaget i høringen berører imidlertid dette taket på 400 timer. Det foreslås at frivillig overtid innenfor denne rammen skal kunne avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Innvilgelse av overtid innenfor den rammen må i dag søkes til arbeidstilsynet (JussNett Avis). Narkotikaforbrytelser tredoblet En undersøkelse utført av Det kriminalitetsforebyggende råd, viser en negativ kriminalitetsutvikling for unge under 20 år. Flere barn blir registrert for kriminalitet, og andelen jenter som begår lovbrudd har økt. Spesielt antall narkotikaforbrytelser har økt betydelig de siste årene. I 2000 ble siktet for narkotikaforbrytelser. Dette er nesten en tredobling fra Antall siktede for narkotikaforbrytelser i aldersgruppen år er nesten seksdoblet fra 1994 med 142 siktede til 838 siktede i Politiet har imidlertid satt inn store ressurser på ungdomsmiljøer som bruker narkotika, og det kan forklare noe av økningen, står det i rapporten (Aftenposten). Forsikrer bryllup Et forsikringsselskap i Singapore tilbyr nå poliser som gir erstatning for mislykkede bryllup. Selskapet NTUC understreker imidlertid at det ikke er erstatningspliktig dersom selve ekteskapet skjærer seg. Selskapet dekker merutgifter ved flytting av bryllupsmiddager, skader på brudekjolen eller tyveri av brudens smykker. Erstatningsansvaret for skader under eller umiddelbart etter bryllupsfeiringen er begrenset oppad til 1,5 millioner kroner (NTB). Juskursvirksomheten i Tromsø Program våren 2002 Juskursvirksomheten i Tromsø har et omfattende kursprogram for våren 2002, og vi tar fremdeles i mot påmeldinger. Kursprogrammet finner du på: eller du kan kontakte Det juridiske fakultet ved Christin Skjervold på telefon Juristkontakt

12 Ally McBeal-faktoren for høy: Få bildet av livet i rettssalen ned på landjorda Mediedekningen av flere store rettssaker denne vinteren har involvert og engasjert folk flest mer enn noen gang. Svært mye av det som skjer i norske rettssaler, burde i større grad komme offentligheten for øre, mener journalist og jurist Kjetil Kolsrud. Førstestatsadvokat Tor- Geir Myhrer hos Riksadvokaten er ikke uenig. I prinsippet. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Bo-Aje Mellin Kjetil Kolsrud og Tor-Geir Myhrer er begge bokaktuelle og opptatt av hvordan offentligheten i rettspleien skal ivaretas. Myhrer kom nylig med boka "Personvern og samfunnsforsvar", der han blant annet drøfter taushetsplikt og kravet til informasjon. Jurist og journalist i Aftenposten, Kjetil Kolsrud, har meldt seg på debatten med boka "Dørene lukkes om offentlighet i domstolene". Sammen møter de Juristkontakt i Oslo Tinghus. Større innsyn Kjetil Kolsrud dekker for tiden Orderud-saken for Aftenposten. Han synes domstolene burde åpne seg mer for innsyn enn de gjør i dag. Det er på tide at rettssalene åpnes for TV og radio. Jeg tenker ikke på overføring av f.eks. vitneavhør, men de profesjonelle aktørene burde tåle dette, sier han. Kolsrud mener at både innledende foredrag, avsluttende prosedyrer og domsavsigelsen i eksempelvis Orderud-saken måtte kunne kringkastes. TV2 har nylig søkt om å få kringkaste domsavsigelsen i den saken. Dette vil bidra til å avmystifisere det som skjer inne i rettsalen. Alt for mange kjenner bare til rettssaker gjennom de amerikanske seriene av typen Ally McBeal og liknende. De tror det er slik det foregår i en norsk rettsal. Slik det er nå, ser vi sitatene på skjermen eller reporteren som leser opp det som er blitt sagt. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kunne få både høre og se innledningsforedrag og prosedyrer. Underholdningspotensial Også førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Tor-Geir Myhrer, mener det hadde vært på sin plass om flere hadde litt mer kunnskap om livet i rettsalene. Når det gjelder kringkasting av det som skjer, er jeg enig i at det bør vurderes i en del tilfeller. Men det må begrense seg til de profesjonelle aktørene. Rent generelt vil jeg si at jo mindre underholdning det blir ut av en sak, desto bedre er det. Det er et faktum at det ikke alltid er den rensminkede sannhet som formidles i rettsalen. Derfor blir det feil å kringkaste f.eks. vitneforklaringer. Ofte ville det kunne føre til en fortsettelse av en injurie. De profesjonelle vil nok håndtere kameraer, men det kan også der være substansielle innvendinger som ikke er skikkelig drøftet, mener Myhrer. 12 Juristkontakt

13 Offentlighet er ikke en privatsak, mener Tor-Geir Myhrer og Kjetil Kolsrud. Så er det heller ikke ofte dørene lukkes. Juristkontakt

14 Offentlighet gir legitimitet Men at kriminalstoff generelt er interessant for folk, er ikke Kolsrud i tvil om. Som journalist opplever jeg et voldsomt engasjement rundt dette. Leserne forventer at vi dekker det, og det er derfor godt stoff for oss. Samtidig er det vår plikt å være tilstede der makt utøves. De fleste er vel enige om at rettssystemet skal være mest mulig åpent og tilgjengelig. Tor-Geir Myhrer er også klar på at offentlighet handler om å slippe til pressen. Offentlighet rundt straffeforfølgning er selvsagt viktig. Pressen er jo allmennhetens vaktbikkje her. Jeg synes for øvrig det er en tendens til at det er et annet tyngdepunkt for Kjetil Kolsrud og Tor-Geir Myhrer har ulike roller, men er begge opptatt av at åpenhet i domstolene gir rettspleien legitimitet. Alle påvirkes Et nytt fenomen, som har kommet med Internett, er at avisene ved hjelp av stenografer har lagt rettsreferater direkte ut på nettet. Dette har skjedd underveis i saker. Tor-Geir Myhrer er skeptisk til dette. Tankearbeidet blir borte når det går så fort. Det blir ingen sensur. Det bekymringsfulle er at vitner som leser dette, kan bli påvirket på forhånd. Da er en av de sentrale premissene i fare, sier Myhrer. Han mener problemstillingen med påvirkning ikke skal undervurderes. Alle lar seg påvirke, inkludert dommere. Å tro noe annet er naivt. Kjetil Kolsrud ser problemstillingen, men mener dette ikke er noe som vil bli vanlig. Å gjøre noe sånt er utrolig ressurskrevende og vil bare være aktuelt i helt spesielle saker. Det spørs også om alt som blir sagt i en sak, er interessant lesestoff for folk, sier han. offentlighetsprinsippet i dag. Den er ikke så mye til for den tiltalte som for publikum. Før var dommeren en mer opphøyd person som representerte makten. Da var offentligheten viktig for den tiltalte. Nå er det litt andre tider. Oftere ser vi at offentlighet nå er mer av en belastning for den tiltalte, mener han. Kjetil Kolsrud er ikke enig i dette. Mitt inntrykk er at tyngdepunktet ligger like sterkt hos den tiltalte som før. Selv får jeg henvendelser fra mange som føler at de blir usynlige i rettssalen. Et eksempel er fedre i barnefordelingssaker, forteller Kolsrud. Men rent generelt er det er klart at offentlighet dreier seg om et samspill. Informasjon om det som skjer, gir domstolen tillit og legitimitet, er de enige om. 14 Juristkontakt

15 Unngår offentlighet Et område det ikke knytter seg noen offentlighet til, er de utenomrettslige avgjørelsene i sivile saker. Tor-Geir Myhrer stiller seg spørsmål om dette er en praksis som bør videreføres ukritisk. Vi kan komme i en situasjon hvor det er de virkelige skurkene som får gjøre opp i stillhet. Det blir da en sak mellom gjerningsmannen, banken og påtalemyndigheten. Mennesker som sitter i posisjoner, vil da velge et forelegg for å unngå publisitet. Det samme vil de som vet de ikke har en mulighet i en rettsak. Dermed kan det være de tvilsomme sakene det blir offentlighet om, advarer han. Myhrer ser også et problem knyttet til offentlighet i de sakene som dreier seg om drifts- og forretningshemmeligheter. Hvis det er en fare for at forretningshemmeligheter blåses i rettsalen, vil mange heller foretrekke å gjøre opp på annen måte. Slik kan mange forholdsvis grove saker havne utenfor retten. Det er ikke et regelverk som tar for seg disse spesielle tilfellene i dag, sier Myhrer. Bisarre rykter Kjetil Kolsrud har merket seg at taushet og hemmelighold kan føre til mye spekulasjoner. I Baneheiasaken så vi et eksempel på det. Pressen var veldig forsiktig med å beskrive detaljene fra åstedet, noe som igjen førte til at de mest bisarre rykter florerte. Påtalemyndigheten sendte til og med ut en pressemelding, der sakens fakta ble presentert, men det var ingen som ville trykke den. Dette er et eksempel på at for mye hemmelighold gjør ting verre og mer mystisk enn de er. Det er ikke dermed sagt at pressen skal gjengi alle detaljer fra draps- og voldtektssaker. Vi har våre egne etiske regler å følge, men det gjøres en konkret vurdering fra sak til sak, sier Kolsrud. Og av og til blir vurderingene og fokuset litt merkelig. Det hender uvesentlige detaljer blåses veldig stort opp. I Baneheia fikk man inntrykk av at det såkalte mobilbeviset var et være eller ikke være for saken. Det stemte jo ikke. Tettere innpå Tor-Geir Myhrer mener media stort sett opptrer ryddig. Jevnt over ser jeg ikke stor grunn til bekymring. Selv om det er en del utslag av overbudspolitikk enkelte ganger. I Orderud-saken virker det som om media konkurrerer om å stille med mest ressurser. Kjetil Kolsrud ser at kriminaljournalistikken generelt går tettere innpå enn tidligere. Det er en sterkere nærhet til personene nå. Ja, varme og nærhet, for deretter å bli kastet ut i kulda, repliserer Myhrer ironisk. Kolsrud mener norsk rettsjournalistikk er god og lite forutinntatt. Feil gjøres selvsagt, men det blir det gjort i domstolene også. Det er i alle fall viktig at vi synliggjør det som skjer. I min avis har vi en bevisst satsning på å dekke også de mindre og hverdagslige sakene. Journalistene kan bidra til å åpne flere dører, sier han. Og en ting er de begge enige om offentlighet er ingen privatsak. Merker medietrykket Det er større personfokusering, også på oss dommere. Nils Erik Lie er førstelagmann i Borgarting. Han merker at medienes interesse for straffesaker er stor. Jeg synes å ha sett en tendens til at pressen går tettere inn på personene. Det er jo ofte en voldsom fokusering på enkeltpersoner. Dette gjelder også for dommere og lagrettsmedlemmer. Det merket vi ikke så mye til før. Men vi skal ha offentlighet i rettspleien, og det betyr at media må slippe til, sier han. Han stiller seg ikke avvisende til bruk av TVkameraer under visse deler av en sak. Vi har jo også samtykket til dette ved noen anledninger. Men da bør det være et fast kamera montert i salen, slik at det virker minst mulig forstyrrende. Lie har selv opplevd å få et TV-kamera rettet mot seg i rettsalen. Jeg opplevde ikke det som ille. Man glemmer faktisk at de er der etter hvert, sier han. På lag med media Lie er opptatt av at det ikke må feste seg et inntrykk av at alt som foregår i rettsalene er den reneste såpeopera. Offentligheten er en rettsikkerhetsgaranti, men skal også informere for å gi en allmennpreventiv effekt. Derfor synes jeg det er bra med de avisene som dekker hverdagsdommene. På den måten får vi en synliggjøring og alminneliggjøring av dagliglivet i domstolene. Det bidrar til å øke forståelsen av det vi holder på med, mener førstelagmannen. Han synes dekningen av Orderud-saken bidrar til det motsatte. Der er forskjellen mellom underholdning og virkelighet visket ut. Alle sakens aktører er på fornavn, og sakens realiteter er alminneliggjort, mener han. Den avsluttede Baneheiasaken synes han derimot viser at domstolene kan spille på lag med media. Jeg tror sikkert det hadde vært mulig å lukke dørene under deler av saken, men her har man vist media tillit. Det er nok også en illusjon å tro at noe kan holdes skjult, sier Lie. Det at dommen i saken ble lagt ut på nett av P4, synes han begrenser seg til et presseetisk problem. Kan påvirke saken Generelt mener han media fungerer godt som formidler av offentlighet. Jeg ser mye bra rettsreportasjer, selv om det er en del av det motsatte også. Ofte legges det litt mye vekt på detaljer som ikke er viktige. Særlig mye blir det når pressen har stenografer tilstede som legger alt direkte ut på nett under sakens gang. Da kan det jo også bidra til å påvirke saken. Jeg tenker særlig på vitnene, men det er også en risiko for å påvirke medlemmene av retten, sier han. Juristkontakt

16 Ingen trøst for teknologiskeptikere: Klikk på en advokat Internett har allerede påvirket det juridiske miljøet på en ikke-reversibel måte. Men det kommer mer. Den store dot-com døden blir antakelig kun en parantes i et store bildet. Likevel tror de fleste det er en blanding av menneske og maskin som gir suksess for juridiske tjenester på nettet. Av Ole-Martin Gangnes Mange med teknofrykt pustet kanskje lettet ut da nettbaserte selskaper døde som fluer for en tid tilbake. Men det er ikke noe som tyder på at Internett er på vei ut. Teknologiens muligheter er enorme, og mye er allerede godt innarbeidet. I kampens hete var det imidlertid en del som glemte en liten detalj; de måtte begynne å tjene penger på ett eller annet tidspunkt. Tradisjonell økonomisk tenkning ble kastet på båten, og investorene kastet inn store penger. Til slutt kastet mange inn håndkledet også. Her har vi vært nøkterne og bygget sten for sten. Hvis ikke, hadde vi garantert vært konkurs i dag, forteller Henrik A. Jensen i Legaliz. Jensen er en av pionerene innen advokattjenester på nettet i Norge. Han startet opp selskapet på et trangt kontor for fire år siden, og de har først nylig fått eget kontor til alle. Legaliz har i dag fire advokater som jobber i de rimelige lokalene ved Akerselva. Et strøk som ikke yngler av advokatkolleger. Melk og brød på nett Dette er ikke akkurat Vika, men så spiller det heller ikke så stor rolle hvor vi er lokalisert. Det er nettstedet som er de flestes første møtested med oss, sier han. Jensen tror også klientene setter pris på en nøktern profil. Når du er klient, er det nok godt å se at man slipper å betale for alle messingskiltene og de dyre teppene, ler han. Men det er ikke den lave profilen på fasaden som er forretningsideen. Målet er å tilby bedre og billigere juridiske tjenester. Prisene på de typiske "melk og brød" tjenestene mener han er presset ned mot halvparten av det tradisjonelle advokater tar. Som jusstudent ble han vant til å jobbe med dataverktøy, men så at dette ikke var særlig innarbeidet ute hos advokater da han begynte å jobbe. Internett har han brukt siden Inspirert av mulighetene i teknologien så han tidlig at nettet var som skapt for juridisk rådgivning. Tradisjonelle advokatfirmaer er veldig tungdrevne når det gjelder å gi råd for enklere problemer, en del typer kontrakter osv. Det var dette markedet jeg ville inn på i første omgang. Bare det å ha en effektiv dokumentgenerering presser prisene nedover. Det dreier seg da om utviklingskostnaden pluss en liten fortjeneste. Store ambisjoner Han fikk støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og satte i gang. Den første tiden kom det én henvendelse om dagen. I dag er legaliz.no på det meste oppe i seksti tusen besøk i måneden. Selskapet tjener nå penger og har ambisjoner om å være Norges største leverandør av juridiske tjenester på nett. Det er ikke tvil om at vi ser muligheter på mange områder, sier Jensens kollega Per Arne Tandberg. Han mener konseptet har alle muligheter for å lykkes. Advokater har vært hellige kuer, men nå tror jeg markedet snur. Det har vært vanlig at du ikke aner hav oppdraget vil koste når du går til en advokat. Det er ikke holdbart. Det vil være de små advokatene som merker oss først, sier han. Nylig har selskapet fått en avlegger i Frankrike, bygget opp etter akkurat samme konsept som i Norge. Det er veldig spennende å se hvordan det går der, for det franske juridiske miljøet er enda mer konservativt enn det norske, sier Tandberg. 16 Juristkontakt

17 En stadig økende andel av den vestlige verdens advokater løser sine klienters problemer på Internett (Foto: PhotoDisc). Foruten rådgivning tilbys elektronisk saksgang på nettet, virtuelle saksmapper, blanketter, diskusjonsforum og advokatoversikt. Tjenesten er trinnvis lagt opp. De første nivåene er gratis. Hvis saken er så komplisert at det trengs tyngre advokathjelp, kan det resultere i et oppdrag. Dersom det blir nødvendig å ta betalt, slipper brukeren å legge igjen kredittkortnummeret på nettet. Faktura sendes nemlig i posten. Jeg tror det er en styrke at vi har dette betalingssystemet. Mange er skeptiske til å betale med kort over Internett, mener Henrik A. Jensen. Og folk betaler faktisk. Bare omkring fem prosent lar være å betale for en fakturerbar rådgivning de har fått. Men da vi foreslo det samme systemet for våre franske samarbeidspartnere, bare lo de av oss. Der er det visst ingen som ville betalt om de hadde gjort det på samme måten, smiler Jensen. Blanding av mennesker og maskin Nærmere åtti prosent av henvendelsene vi får, løses over nettet. Men det er selvfølgelig ikke alt som kan gjøres der. Derfor må vi tilby begge muligheter til klientene. De som har behov for å møte oss ansikt til ansikt, gjør det. Jensen er likevel overrasket over hvor bra kommunikasjonen over nettet fungerer. Folk er utrolig flinke til å åpne seg og presentere problemet. Vi er vant til å tenke at det er ikke noe som slår et personlig møte, men vår erfaring er motsatt. Jeg begynner å skjønne hvorfor når jeg ser på bruken av SMS meldinger på mobiltelefon. Det er rett og slett lettere å "samtale" skriftlig for mange, sier Jensen. Han understreker at alle sikkerhetsforanstaltninger når det gjelder personopplysninger blir ivaretatt. All kommunikasjon skjer kryptert etter Datatilsynets krav. Jeg vil påstå at vi har en sterkere fokus på sikkerhet enn de fleste andre, sier han. Samtidig har de fleste som driver en virksomhet på nettet, funnet ut at det er en kombinasjon av Internett og fysisk nærvær som fungerer best. Den største utfordringen blir å sortere de henvendelsene som krever et personlig møte. Det er ingen som tror at det tradisjonelle møtet mellom klient og advokat vil bli overflødig. Nettet fungerer best nå det dreier seg om rutine og repeterende arbeidsoppgaver. Men nettsiden er inngangsporten. Selger kompetanse og kreativitet Mye av styrken i teknologien ligger i mulighetene til å bygge nettverk. Men skal det lykkes, må en del tradisjonell tankegang forandres. Advokat Bjørn Kvernberg i InterAktivAdvokat har gjort seg en del tanker rundt akkurat dette. Gjennom nettstedet lawyer.no ønsker han å tilby økt tilgjengelighet og lavere priser. Juristkontakt

18 Nylig har han engasjert seg i ankesaken mot boet til avdøde skipsreder Hilmar Reksten. Ekteparet Riis, som krever 14 millioner dollar av staten, ble plutselig stående uten advokat, og Kvernberg tente på saken. Fra advokatkontoret i Stavanger kastet han og fem medarbeidere seg rundt for å få utsatt saken. Jeg hadde aldri klart å komme i mål om jeg ikke hadde hatt teknologien til hjelp. Jeg brukte det advokatkontorkonseptet vi har utviklet til å utføre en jobb som tradisjonelt ville tatt en uke, i løpet av en hektisk ettermiddag. Etter en rask "brainstorm" gikk vi hvert til vårt og jobbet selvstendig. Alle som jobber hos meg må kunne skrive og ha en interesse for IT, forteller han. Kvernberg er opptatt av å avmystifisere hva juridiske tjenester på nett dreier seg om. Det er handler egentlig bare om en holdning til bruk av verktøy. Internett er ett av flere verktøy, på linje med telefon, fax, film og bilder. Det vi selger, er til syvende og sist kompetanse; redskapet er bare noe som ligger i bunnen. Dersom vi bruker tiden riktig, kan vi i sterkere grad bruke kreativiteten vår. Det blir det ikke tid til hvis dagen går med til å utføre rutinearbeid som teknologien kunne hjulpet oss med. Nå har vi muligheten til å ta færre mellomveier enn før. Jus er mye skreddersøm, og jo mer skreddersøm det er, desto mer vil prisene presses, sier Bjørn Kvernberg. Han tror det er svært mye å tjene på å beherske selv det mer enkle verktøyet fullt ut. Bare det å være god i Word-programmet kan gi deg fordeler når du skal presentere og strukturere dokumenter. Mange tenker ikke på at selve presentasjonen er viktig. Bjørn Kvernberg driver lawyer.no, et nettsted for juridiske tjenester. Han mener det kan gi klientene enklere og mer kreative løsninger (Foto: Ole-Martin Gangnes). Større bredde Han tror poenget med nettverk og samarbeid krever en real forandring av tankegangen for mange. Vi snakker vel om en genetisk omstilling og kulturforandring. Det er også en del generasjonsforskjeller her. Yngre har nok mindre sperrer for samarbeid og er ikke så preget av beskyttelsestrang. Nettet åpner for at advokater kan tilføre hverandre mye, ikke bare faglig, men også på ressurssiden. Det er slutt på den tiden da hver kunne sitte på sin tue. Det gjelder både innad i det juridiske miljøet og utad mot andre fag. Samtidig er vi som jurister også lært til å tenke bakover og si at det som har vært, fortsatt gjelder. Men det er ikke alltid så fruktbart. Advokatene Henrik A. Jensen og Per Arne Tandberg i legaliz.no presser priser på de enklere basistjenestene ved effektiv tjenesteyting på nettet (Foto: Ole-Martin Gangnes). Kvernberg mener det er på tide å tenke gjenom hva jus egentlig er. Det dreier seg om å få frem det rette egentlig. Vi har levd gjennom en tid der mennesker har funnet seg i å være en liten brikke i et stort spill, og hvor troen på autoriteter har vært stor. Informasjonssamfunnet har forandret mye av dette, slår han fast. Informasjon til folket Kvernberg tror ikke dette fører til at en hver filleting havner i rettsalene, en kverulantenes inntogsmarsj, så å si. Nei, jeg tror det heller mer mot at det blir færre rettssaker og mer rådgivning. Her har advokater mye å bidra med. Det er bare positivt at terskelen for å søke hjelp hos advokat synker. Vi har en plikt til å gjøre oss mer tilgjengelig enn vi har vært, mener han og tror Internett blir en felles markedsføringskanal. Nettet gjør at vi må åpne oss mer og tenke på mer kreative løsninger. Se bare på Linux systemet i dataverdenen. Det at de legger ut all informasjonen om hele operativsystemet på nett, strider jo mot all tradisjonell tenkning. Jeg synes det viser at vi er inne i en ny tid, hvor det ikke nytter å tviholde på sin egen tilgang til informasjon. Kvernberg tror vi vil se mer spesialiserte nettsteder etter hvert. Nettstedene må nok skreddersys i enda sterkere grad. Portaltankegangen vil ikke overleve i samme form som i dag, mener han. I likhet med Legaliz har lawyer.no et system der brukeren blir tilbudt gratis bistand opp til et visst nivå. Den første konsultasjonen skal være gratis. 18 Juristkontakt

19 Eksploderende internasjonalt marked Internasjonalt har advokattjenester på Internett vokst seg til store aktører på markedet. I Norge har flere firmaer spesialisert seg på nettet i forskjellig grad, men skal vi tro ekspertene, har vi bare sett begynnelsen på en rivende utvikling i en bransje som ikke er kjent for å omfavne ny teknologi. Lengst på området har de kommet i USA og Storbritannia. Her er det ikke bare "melk og brød" tjenester som tilbys. Store klienter stykker ofte opp juridiske arbeidsoppgaver i flere deler. De lar så regulære advokatkontorer ta seg av noe av elementene, mens et nettverk av jurister på nettet benyttes der dette er hensiktsmessig. Noen av nettverkene kan tilby eksperter med spisskompetanse, mens andre tilbyr rimelig hjelp til rutinearbeid. Et eksempel er selskapet Legal Knowledge Company lrn.com. Selskapet har eksistert i åtte år og har en rekke av verdens største konsern på kundelisten. Det har et nettverk av 1700 jurister og leverer analyser, sammendrag og undersøkelser. En annen aktør er det amerikanske ipath.com. Her jobbes det etter en slags prosjektmodell. Et virituelt team av spesialister og uavhengige advokater samles til ulike prosjekter. Teamet blir oppløst når oppgaven er løst. Selskapet ble dannet i 2000 og er et nettverk av advokater med variert bakgrunn. Klientene sies å tjene på effektivitet og lavere kostnader. Det gir også muligheter for en mer fleksibel hverdag for advokatene. "Hit by a bus" Men det er klart det er mye rariteter ute på nettet også. Det finnes nettsteder i USA av typen "hit-by-a-bus.com" som er helt useriøse opplegg. sier Henrik A. Jensen i norske legaliz.no. Dessuten kan alle som vil, gi råd om det meste. Og det behøver ikke alltid gå galt. Et nettsted som baserer seg på denne type råd er askme.com. Dette er et nettsted hvor selvutnevnte eksperter svarer på henvendelser, og den som får hjelp, rangerer "eksperten" etter hvor bra rådet har virket. Her var det en femtenåring som ga juridisk hjelp til personer i nød. På fjorten dager besvarte han 939 av 943 spørsmål om jus. Til tross for at det ble avdekket at han ikke var advokat, ble han av mottakerne av rådene rangert som nummer én. Dette i konkurranse med flere hundre andre eksperter, hvor flere av dem faktisk var praktiserende advokater. Et annet amerikansk nettsted markedsfører seg som "nettets destinasjon for rettferdighet". De heter icourthouse.com og fungerer ved at brukeren sender inn saken sin og får den vurdert og avgjort av en frivillig jury. Den som vil sitte i juryen, kan bare melde seg på. Ikke akkurat tillitsvekkende rent juridisk, og fjernt fra hvordan de seriøse aktørene på nettet opererer. Langsiktig perspektiv Engelskmannen Richard Susskind regnes som en av verdens fremste eksperter på IT og hvordan den påvirker jus. Han påstår at vi i løpet av de neste femten årene vil oppleve store omveltninger i den juridiske verden og at vi vil få se nye former for juridiske tjenester og prosesser. I en kronikk i avisen The Times snakker han om fundamentale forandringer. Teknologien vil forandre praktiseringen av jus, administrasjonen av den og ikke minst måten mennesker håndterer sine juridiske problemer på. IT vil også gjøre juridisk hjelp langt mer tilgjengelig i fremtiden, skriver han. Susskind mener det er feil å tro at den store dot.com døden har tatt livet av denne ånden. De selskapene som er fokusert, veldrevet og ikke forventer å bli rike den første uken, vil lykkes. Det krever et langsiktig perspektiv. Og man skal huske at det er en blanding av teknologi og menneskelig nærvær som gir best resultater, hevder Susskind. Juristkontakt

20 Meninger Dommerfullmektiger ved tingrettene en uting eller et gode? Ordninger med dommerfullmektiger er nok en gang kommet under debatt. Artikkelforfatteren kommer med et klart forsvar for ordningen, bl.a. med erfaring som sorenskriver i Ålesund. Et hovedargument er muligheten for variasjoner i alder, kjønn og samfunnserfaring i dommerkollegiet. Av Øystein Knudsen Med visse mellomrom stilles det spørsmålstegn ved den norske dommerfullmektigordningen, slik vi finner den i første instans som jeg her begrenser meg til. Enkelte mener den nå har utspilt sin rolle. Positive erfaringer Ordningen bryter sterkt med det vi finner i land "det er naturlig å sammenligne oss med". Juridiske utredere eller tilretteleggere (uten egen avgjørelsesmyndighet) er vanlige i flere land, et mønster vi hos oss bare finner i Høyesterett. Ordningen inngår heller ikke som noe systematisk ledd i utdannelsen/rekrutteringen av nye dommere, slik den fungerer i våre nordiske naboland. Vi er så vidt vites alene om en ordning som innebærer at relativt nyutdannede jurister raskt kan bli tillagt nokså betydelig domsmyndighet. At ordningen er særnorsk, sier i og for seg intet om hvorvidt ordningen fungerer godt eller dårlig. Jeg baserer meg på at den ikke er i strid med internasjonale forpliktelser. At institusjonen har overlevd i mange år, tross tidvis sterke angrep, gir derimot en viss indikasjon om at ordningen har fylt et reelt behov. Det følgende tilsikter å illustrere situasjonen i noen grove riss, slik ordningen nå fungerer, sett fra en middels stor domstol slike som vi etter hvert vil få stadig flere av. Den kritikken som tidvis fremkommer, kan gi publikum og politikere den oppfatning at holdningen blant dommere og funksjonærer i første instans gjennomgående er negativ. Det gjelder i alle fall ikke hos oss, hvor erfaringen i all enkelthet er at ordningen både har fungert og fortsatt fungerer godt. Det er grunn til å mane til varsomhet med å foreta mer omfattende endringer også ved gradvis å undergrave ordningen gjennom omgjøringer av dommerfullmektigstillinger til embetsdommerstillinger uten først å ha analysert nærmere hva man da risikerer å miste. Jeg vil her søke å imøtegå noen av de "typiske" innvendinger før jeg skisserer noen forhold som gjør ordningen verdifull og "bevaringsverdig". Fare for rettssikkerheten? Senest i et intervju i Aftenposten blir sorenskriver (da byrettsjustitiarius) Øivind Smukkestad ved Trondheim tingrett (byrett) gjengitt slik at han betakker seg for "ferskinger ved dommerbordet". Ved Trondheim byrett er det visstnok ingen dommerfullmektiger. Fullmektigene er i hans vurdering i kortversjon en billig, men rettssikkerhetsmessig farlig, arbeidskraft. At dommerfullmektigene lønnes lavere enn embetsdommere og at det derved i en viss forstand har vært og fortsatt kan være penger å spare er ubestridelig. Hvis det forholder seg slik at det primært er dårlig råd som "tvinger" domstolene til å ty til dommerfullmektiger, er vi unektelig på ville veier. Men forholdet er i mine øyne vesentlig mer sammensatt enn som så. La meg først vedgå at det sikkert er blåøyd å tro at ikke "prisen" kan ha blitt lagt vekt på av bevilgningsmyndigheten i en del situasjoner. Det er grenser for hvor mange dommerfullmektiger man bør ha ved et embete, sett i forhold til det dommerbehov som den løpende saksmengden gir behov for. Det er nok å vise til stikkord som erfaringsoppbygging og kontinuitet for å begrunne dette. På den annen side er jeg 20 Juristkontakt

21 Meninger Det er viktig med variert livs- og smafunnserfaring i et dommerkollegium, mener artikkelforfatteren (Foto: Corbis). overbevist om at man ved de fleste domstoler (men sikkert ikke alle) etter hvert har funnet en rimelig god balanse. Det er selvsagt ingen grunn til å gjøre noen som helst ordning dyrere enn nødvendig. Det økonomiske argumentet at ordinære dommere er "dyrere" har bare relevans så langt det i rimelig grad kan dokumenteres at en viss "innblanding" av dommerfullmektiger representerer en reell fare for rettssikkerheten. Det grunnleggende spørsmål er derfor om bruk av dommerfullmektiger virkelig representerer en fare for rettssikkerheten. Klareste objektive indikator som evt. kan belegge en slik påstand ville være statistikk, spesielt dokumentasjon for at dommerfullmektiger i signifikant grad får omgjort sine avgjørelser i lagmannsrettene oftere enn ordinære dommerne. Så vidt vites finnes ingen slik undersøkelse, hvilket gjør at påstander lett vil basere seg på nokså tilfeldige og begrensede egenerfaringer. Som en liten digresjon og sikkert intet nytt innspill: Problemet burde være egnet for en rettssosiologisk undersøkelse: Det er nøkternt sett nokså utilfredstillende at det stadig må "synses" over noe som antakelig kan bekreftes/avkreftes. Jeg nevner at jeg ved en enkel summarisk gjennomgåelse av saker de siste par år ved Sunnmøre tingrett, ikke har funnet belegg for noen konklusjon i disfavør av dommerfullmektigene. En gjennomgående vanske er imidlertid at de to dommerkategorier har nokså ulike porteføljer, jf nedenfor. Noenlunde sikre konklusjoner krever åpenbart et vesentlig bredere grunnlagsmateriale. Det er ellers grunn til å tro at de store "rene" domstoler (som Oslo, Bergen og Trondheim) i relevante henseende står i en annen situasjon enn de fullfaglige tingretter. Jeg nevner spesielt at de fullfaglige tingretter, i tillegg til rent dømmende virksomhet, har omfattende administrative oppgaver innenfor nams- og skiftematerien, notarial og tinglysing. Dommerfull- Juristkontakt

22 mektigene tillegges gjerne en forholdsvis stor andel av disse sakene, til avlastning (og glede) for de faste dommerne og ikke minst funksjonærene. Det er neppe bare på Sunnmøre det gjerne oppstår en slags allianser mellom funksjonærer og dommerfullmektiger uten at rettssikkerheten tar skade av det. Det er god grunn til å tro at den daglige "virkelighet" faktisk er annerledes sett fra Sunnmøre enn fra Trondheim. Når dommerfullmektigordningen drøftes, bør det erindres at det overveiende antall tingretter har fullfaglige oppgaver. "Mens vi "gamle" husker dans på lokalet og sitter trygt på våre privattilstelninger eller foran TV fjernt fra det som skjer blant mange av våre klienters hverdag har ofte de yngre vesentlig større kunnskap om houseparties, mobbing på dagens skoler, slåssing etter stengetid på puber/restauranter og narkotikapro- Vekt på saksfordelingen Den annen side av rettssikkerhetsproblematikken er om det rettssøkende publikum/parter i subjektivt henseende uansett grunn føler seg utrygge eller reagerer negativt fordi en sak håndteres av en dommerfullmektig. Heller ikke om dette har vi så vidt vites nevneverdig sikker kunnskap. Men det kan her være god grunn til å tro at reaksjonen varierer med sakens art. For enkelte sakstyper vil nok den livserfaring som kan leses ut av aldersrynkene, ha betydning. Evnen til å skjære gjennom med hård prosessledelse og "sette ting plass" når det unntaksvis er behov for dette er nok lettere for de faste dommerne. Alder og erfaring gir i seg selv en sikkerhet og et "autoritetstillegg" som kan være påtakelig. Men unntar sorenskriveren visse sakstyper og en del saker etter en konkret blemet i ulike miljøer." vurdering, slik han skal, er min erfaring at det gjennomgående kommer positive tilbakemeldinger. Dommerfullmektigenes typiske åpenhet overfor advokater, parter og vitner er misunnelsesverdig. De kan lytte. Det ser og verdsetter aktørene. Dommerfullmektigene skal bare gradvis og i "etapper" som gjenspeiles i den fullmakt de skal undertegne med få slippe til som dommere. Embetsleder plikter å påse at dommerfullmektigen har den innsikt prosessuelt og materielt som gjør at han på forsvarlig vis kan takle både rettssalssituasjonen og sakens juss. I den utstrekning det måtte være syndet fordi det er så få dommere at embetslederen har følt seg "nødt" til å slippe dommerfullmektiger (for) raskt til, kan det åpenbart rettes kritikk, men da mot bevilgningsmyndigheten. Dette vil forhåpentligvis (uansett) endre seg noe når mange av de minste domstolene blir noe større, men det viser også at det er nødvendig å tenke to-sporet: Innslaget av faste dommere må være så vidt stort at det ikke frister til å bruke dommerfullmektigene på en måte som undergraver instituttet. Når man tidvis hører rykter om dommerfullmektiger som har fungert med en omfattende fagkrets fordi sorenskriveren til stadighet foretrekker å være tilkalt dommer i lagmannsrett e.l, er det å rette baker for smed hvis blikket rettes mot dommerfullmektigen og ikke sorenskriveren. Sakstypene bør etter min vurdering stå sentralt når ordningen vurderes. Utenom de saker som etter lovgivningen eller dommerfullmektig-instruksen ikke skal behandles (som to-instanssakene) eller ikke bør behandles av dommerfullmektigene (som skjønn), håndterer embetsdommerne saker hvor det konkret synes å være et spesielt behov for livserfaring. Vi unntar eksempelvis nokså konsekvent alle familie- og barnesaker fra dommerfullmektigene (også utenom tvangssakene). Saker om oppsigelse/avskjed er en annen sakskategori hvor vi gjennomgående har vært svært forsiktige. Det generelle trekk er egentlig dette: Hvordan dommerfullmektigene fungerer, er egentlig mindre et spørsmål om ordningens egnethet enn om hvordan man ved den enkelte domstol forbereder og bruker dem. Det kan her være grunn til å minne om at dommerfullmektigene ikke engang i enkeltsaker må fungere alene i et slags vakum. Selv om de har et selvstendig ansvar for avgjørelsene, drøftes ofte vanskelige problemer i forkant med sorenskriveren eller andre dommere, slik også de faste dommerne gjør seg imellom når de er i tvil. Stundom er det nok å ha en kompetent lytter til egne tanker. Dette vet enhver advokat og alle som har vært dommerfullmektig, og denne viten drypper nok også over på klientene. Balansert dommerkollegium Ved en noe bredere vurdering bør selvsagt ikke bare mulige negative sider ved ordningen fokuseres, heller ikke hvordan mulige slike kan avdempes/bøtes ved en god praksis. Det er ikke hensynet til rettssikkerheten som har begrunnet ordningen. Og det bør åpenbart heller ikke være det å spare penger. Det enkeltargument som etter min vurdering sterkest tilsier en viss bruk av dommerfullmektig(er), er muligheten til å skape et balansert dommerkollegium. Mange domstoler har (i alle fall ennå) en nokså "skjev" sammensetning både aldersmessig og i noen grad også kjønnsmessig. Hos oss er eksempelvis alle de seks faste dommerne menn fra 40-årene og oppover. Gjennom dommerfullmektigene har vi kontinuerlig hatt mulighet for å skape en viss "motvekt" mot faren for "forgubbing". Dommerfullmektigene inngår i et generelt samspill med de ordinære dommerne, i et kollegium av personer som gjensidig utveksler kunnskaper, erfaringer og vurderinger særlig om rettslige forhold. Mitt inntrykk er i kortversjon at både mer formelle diskusjoner/møter og kontinuerlige smådrypp i ulike samtaler og diskusjoner har gitt mange verdifulle og stundom helt uventede innspill. Dommerfullmektigene er nyttige kanskje særlig fordi de lett stiller spørsmål ved det tilvante. Mange arbeidsmønstre har f.eks. en tendens til å stivne, mange holdninger kan lett bli ensartede, og man kan lulles til å tro etter å ha "filt" noen år på hverandre at man har funnet de rette/mest fornuftige perspektiv på ting. Det er de unges privilegium at de ofte setter spørsmålstegn også der de noe "eldre" har stivnet. 22 Juristkontakt

23 Ikke sjelden kan man bli tilført tankevekkende kunnskaper og synspunkter om en rekke samfunnsfenomener. Et eksempel: Mens vi "gamle" husker dans på lokalet og sitter trygt på våre privattilstelninger eller foran TV fjernt fra det som skjer blant mange av våre klienters hverdag har ofte de yngre vesentlig større kunnskap om houseparties, mobbing på dagens skoler, slåssing etter stengetid på puber/- restauranter og narkotikaproblemet i ulike miljøer. Forutsetningen for å gjøre seg nytte av dette, er selvsagt at man er villig til å akseptere at også unge mennesker ofte har både nyttig der og bruker dem." kunnskap og erfaring. Essensen er at livserfaring kan være så mangt, særlig i et samfunn som endrer seg raskt, og hvor gårsdagens erfaring lett kan bli "villfaring" om dagen i dag. For meg fremstår det sammenligningsvis som et reelt rettssikkerhetsproblem at meddommere i straffesaker ofte har en gjennomsnittsalder som til og med får fagdommerne til å virke unge. Siden de faste dommere naturlig nok alltid blir eldre, er det praktisk sett neppe mulig å "etterfylle" bedre enn nettopp ved bruk av dommerfullmektiger som pr. definisjon representerer den "nye tid". Dette argumentet må selvsagt ikke overdrives. Det er nokså forfeilet å hevde at "livserfaring" ikke er av betydning i dommergjerningen dvs. slik erfaring som kun kan vinnes "Hvordan dommerfullmektigene fungerer, er egentlig mindre et spørsmål om ordningens egnethet enn om hvordan man ved den enkelte domstol forbere- ved selv å ha gjennomlevd og over tid bearbeidet ulike situasjoner og konflikter. Men da bør det på den annen side ikke overses at dommerfullmektigene de siste år har vært ca. 30 år når de startet og hatt 3-4 år ute i praksis, med erfaring som ansatte i det private næringsliv eller det offentlige, enkelte som advokatfullmektiger før de begynner ved en tingrett. Realiteten er hard konkurranse om et begrenset gode, og vi snakker faktisk om voksne, velutdannede folk som vet at de må brette opp ermene. At ordningen oppfattes som et privilegium av dommerfullmektigene selv og av (senere) arbeidsgivere som søker kompetent juridisk arbeidskraft bør tas med i totalbildet. Det opparbeides ikke så rent lite nyttig kunnskap og erfaring som spres videre i samfunnet gjennom de posisjoner de senere inntar. Ofte vil også domstolene selv ha klar nytte i neste omgang, særlig gjennom de som kommer tilbake som ordinære dommere og gjennom advokater som lærte seg spillereglene ved skranken mens de var dommerfullmektiger. Det er fristende å hevde at vår ordning i utpreget grad er verdifull når den vurderes i et større samfunnsnytte-perspektiv. Myndighet sikrer rekruttering Min konklusjon er denne: Se gjerne kritisk på dommerfullmektig-ordningen, heller ikke den er noen hellig ku. Men gi for all del ikke uten videre slipp på en institusjon med så mange positive elementer i seg iallfall ikke før det er skapt sikkerhet for at domstolene kan tilby stillinger/oppgaver som er så attraktive at de fortsatt kan tiltrekke seg de dyktigste yngre juristene. Skal først mer grunnleggende endringer vurderes for førsteinstansens del, bør særlig erfaringer fra våre nærmeste naboer Sverige og Danmark studeres nøye. En ordning med juridiske utredere fungerer nok godt i Høyesterett som er attraktiv for dyktige jurister, nær sagt uansett stilling. Kanskje kan en slik ordning fungere godt også i lagmannsrettene, muligens også ved de aller største domstolene i første instans. For de vanlige tingrettene er det imidlertid en klar risiko for at rekrutteringen vil bli et problem hvis det særegne ved dommerfullmektig-ordningen faller bort nemlig myndigheten til å treffe avgjørelser. Det er særlig dette som gjør stillingene attraktive og utfordrende. Gradvis og uten noen overordnet målsetting å erstatte dommerfullmektigene med ordinære dommere, fremstår for meg som det kanskje dårligste av alle alternativer. Likevel kan det virke som om det nettopp er dette som holder på å skje mange steder. Både domstolene, de faste dommerne og samfunnet omkring trenger imidlertid den kontinuerlige tilførsel av friskt pust som dommerfullmektigene kan gi. La oss derfor i alle fall få en skikkelig debatt om ordningen mens det ennå er en del stillinger igjen. For oss startet året dårlig: Vi mistet fra årsskiftet den ene av to. Artikkelforfatteren understreker at dommerfullmektiger alltid må ha oppfølging fra en mer erfaren dommer (Foto: PhotoDisc). Artikkelforfatteren er sorenskriver ved Sunnmøre tingrett i Ålesund. Juristkontakt

24 Klart svar Forhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. Hvordan påvirke egen lønnsutvikling? Lønnsdannelsen skjer på flere arenaer. I tillegg til de årlige sentrale lønnsforhandlingene som det er mest blest om, skjer den største lønnsutviklingen mer i det stille. Og det er nok her våre medlemmer kommer best ut. Hovedtariffoppgjørene i offentlig sektor og en del private bedrifter har bl.a. satt av penger til lokale forhandlinger. Disse forhandlingene kan slå noe ulikt ut for de forskjellige stillingsgruppene. De gruppene som det er vanskeligst å rekruttere til, har en tendens til å bli vinnere. Samtidig vet vi at lønnsjusteringen til den enkelte er liten. Arbeidsgiver ønsker svært ofte å smøre den avsatte potten mest mulig utover, og lønnspolitikken som ligger til grunn, er kortsiktig. Av Forhandlingskonsulent Brit-Toril Lundt Den lokale potten har således ikke alltid vært brukt på den mest hensiktsmessige måten. Her kan våre tillitsvalgte gjøre en innsats for å påvirke lønnsdannelsen i riktig retning. To stikkord her er forberedende møter før forhandlingene og lokal lønnspolitikk. Lokal lønnsdannelse I nesten alle virksomheter gjennomføres det forberedende møter forut for forhandlingene, hvor man diskuterer hvilke lønnspolitiske mål partene ønsker å ivareta. Det er svært viktig at våre tillitsvalgte deltar i disse møtene og gir uttrykk for hva som må til for at virksomheten skal kunne rekruttere og beholde den nødvendige kompetansen. Dessuten er den tillitsvalgte avhengig av godt begrunnede krav. Det andre verktøyet er en utarbeidet omforent, lokal lønnspolitikk. Dette er et dokument som beskriver de forskjellige stillingsgruppene i virksomheten, hvilken kompetanse disse gruppene skal inneha, bestemmelser om minstelønn og lønnsutvikling. Lønnspolitikken bør være utformet slik at den sikrer en forutsigbar lønnsutvikling over tid. Selv om den lokale lønnspolitikken må holde seg innenfor rammen av hovedtariffavtalen, er det mange muligheter til å utforme en lokal lønnspolitikk som er tilpasset den enkelte virksomhet. Lokal lønnspolitikk forhandles frem mellom de lokale parter og har status som en lokal særavtale (tariffavtale). En godt tilpasset, lokal lønnspolitikk er et velegnet verktøy å bruke under forhandlingene. Endring i arbeidsinnhold I tillegg til forhandlingsbestemmelser knyttet til de sentralt avsatte pottene, har tariffavtalene bestemmelser som gir anledning til å justere lønnen hvis stillingens arbeidsinnhold endrer seg eller det viser seg vanskelig å beholde og rekruttere personer med nødvendig kompetanse. Disse bestemmelsene praktiseres ulikt i virksomhetene. Noen arbeidsgivere er flinke til å premiere personer som utviser fleksibilitet ved å påta seg nye oppgaver, mens andre er mer påholdne. Samme erfaring har vi når det gjelder å beholde og rekruttere arbeidstakere med nødvendig kompetanse. Altfor ofte opplever vi at arbeidsgiver reagerer først når den ansatte står med et skriftlig jobbtilbud i hånden. Og da er det for sent. Det er tungt å motivere seg "tilbake til virksomheten" etter at søkeprosess med påfølgende ansettelsesprosess er gjennomført. Når du får tilført nye arbeidsoppgaver, anbefaler vi at du ikke nøler med å ta opp spørsmålet om lønnsmessig kompensasjon, enten det er snakk om merarbeid eller endring til arbeidsoppgaver på høyere nivå. Selv om tariffavtalene har bestemmelser som sier at slike opprykk skal skje gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiver og din organisasjon, legger du et godt og ofte nødvendig grunnlag forut for forhandlingene ved at du fremskaffer et løfte om lønnsjustering i direkte dialog med din nærmeste overordnede. Som ansatt bør du ikke være beskjeden når det gjelder å sette noen betingelser til din fleksibilitet. Vi vet at det først og fremst er muligheten for nye utfordringer som er drivkraften bak våre medlemmers vilje til å ta på seg nye oppgaver, ikke utsikten til høyere lønn. Først i ettertid ser man at det ikke lenger er samsvar mellom arbeidsoppgaver og lønnsplassering, men da er det ikke sikkert at arbeidsgiver er like medgjørlig. 24 Juristkontakt

25 Skifte av jobb er nok den situasjonen som gir våre medlemmer best lønnsutvikling på kortere sikt. Dette er faktisk den eneste situasjonen (i offentlig sektor) hvor man kan diskutere og bli enig med arbeidsgiver om lønnsplassering uten innblanding fra andre. Denne situasjonen må våre medlemmer bli mye flinkere til å utnytte. Altfor ofte er de tilbakeholdne med å fremme lønnskrav ved ansettelse i ny stilling. Dette gjelder både ansettelse i høyere stilling internt og ansettelse hos ny arbeidsgiver. Har du først kommet så langt i prosessen at du vet at arbeidsgiver trenger din kompetanse ved tilbud om stilling, bør du gå inn i en dialog om lønnsplasseringen. Arbeidsgiver har riktignok noen begrensninger å forholde seg til. Hvis stillingen er kunngjort som f.eks. førstekonsulent i ltr , må arbeidsgiver holde seg innenfor disse alternativene ved ansettelse. Andre begrunnelser som arbeidsgiver bruker, er interne relasjoner. Like fullt er det penger å tjene på at du forbereder en dialog med arbeidsgiver om lønnsplasseringen. Noen arbeidsgivere vurderer også lønnsplasseringen på nytt ved utløp av evt. prøvetid. Men f.eks. i staten er arbeidsgiver bundet av de alternative lønnstrinn stillingen var utlyst med. På vei til nye oppgaver? Endring i arbeidsinnhold er en god grunn for å drøfte en lønnsjustering (Foto: PhotoDisc). Helst individuell lønnsdannelse Når vi likevel er inne på temaet lønnsdannelse, benytter vi anledningen til å anbefale arbeidsgivere å skaffe seg en viss fleksibilitet ved kunngjøring av stillinger, enten ved å bruke hele lønnsspennet i kunngjøringen eller rett og slett fastsette lønn etter avtale. Det er ting som tyder på at Kommunenes Sentralforbund er inne på slike tanker og at lønnsfastsettelsen i det offentlige blir mer og mer desentralisert og individrettet. En slik lønnspolitisk endring ønskes hjertelig velkommen og vil være et godt og fleksibelt bidrag til den lokale lønnsdannelsen, uavhengig av geografi og tilgang på arbeidskraft. Konklusjon: Påvirk egen lønnsutvikling ved å legge arbeid i kravutformingen forut for lokale forhandlinger. Vær frempå når arbeidsgiver vil gi deg nye arbeidsoppgaver, og synliggjør din markedsverdi hvis du innehar en attraktiv kompetanse. Vær forberedt når lønn blir tema ved skifte av stilling. Juristkontakt

26 Bokhyllen Foto: Roar Grønstad. Nyttig om bruk av fremmed rett "Forfatterens gjennomgang av rettspraksis viser at det generelt er et behov for bevisstgjøring av advokater og dommere når det gjelder betydning av våre rettsvalgsregler og utenlandsk rett. Det er prisverdig at en kandidat har gitt seg i kast med et så vidt uoversiktlig og tungt tema i en særavhandling til juridisk embetseksamen". Anmeldt av Stein Husby Boken På fremmed grunn er en særavhandling til juridisk embetseksamen, som Juristforbundets Forlag har valgt å publisere. Ved første øyekast skulle en kanskje tro at det dreier seg om tingsrett, men tittelen bedrar. Temaet som behandles, er saker som behandles ved norske domstoler, men som har en slik tilknytning til utlandet at det kan være aktuelt å anvende fremmed rett. Eksempler kan være en tvist med basis i en kontrakt inngått i utlandet, med utenlandsk par, erstatningskrav etter skade i utlandet eller særlig praktisk skifteoppgjør mellom ektefeller hvor deres første felles bopel var i et annet land. Særlig praktisk i dag er også arveoppgjør hvor arvelater er domisilert i utlandet når dødsfallet inntrer, f.eks. i Spania. Spørsmålet om hvilket lands rett som skal anvendes, reguleres i den internasjonale privatrett. Dette er imidlertid ikke temaet i den foreliggende avhandling, men behandlingen av saker hvor fremmed rett skal anvendes. Det dreier seg således om regler i skjæringspunktet mellom den internasjonale privatrett og sivilprosessen. Den internasjonale privatrett angir når en sak har tilknytning til utlandet som skal avgjøres etter utenlandsk rett, og vår sivilprosess regulerer hvordan saker for domstolene skal behandles. Forfatteren peker på at de sivilprosessuelle spørsmål så vidt nevnes i litteraturen om internasjonal privatrett. Saker med fremmed rett er videre viet noen setninger i de fleste sivilprosessuelle fremstillinger. Dette gjelder også dansk og svensk rett (dog med et unntak i svensk rett). Dette bevirker at aktørene befinner seg på fremmed grunn. Således er tittelen på boken treffende. I norsk rett har behandlingen av saker med fremmed rett i hovedsak vært konsentrert om ett spørsmål: Skal domstolene anvende fremmed rett ex officio? Tvistemålsloven 191 fastslår at domstolene skal undersøke og anvende rettssetninger av eget tiltak. Det er alminnelig antatt i teorien at domstolene i henhold til nevnte bestemmelse skal anvende utenlandsk rett ex officio. Rettens uavhengige stilling i forhold til partenes anførsler vedrørende rettsanvendelse er ikke uten betenkeligheter. Det kan lede til det Carsten Smith har kalt "surprise premises", jf. The Ralation between Proceedings and Premises, A study in International Law, Oslo 1962, s. 24. Retten bør imidlertid reise spørsmål overfor partene om et eventuelt nytt juridisk grunnlag, jfr. f.eks. det problem som forelå i skiftetvisten inntatt i Rt s Et hovedanliggende i fremstillingen er derfor å drøfte rekkevidden av prinsippet i tvistemålsloven 191 dens utstrekning og begrensninger i henhold til våre generelle sivilprosessuelle prinsipper, og ut fra dette vise hvordan saker med fremmed rett skal behandles og bør behandles. Dette bevirker at det innledningsvis gis en presentasjon av sivilprosessuelle prinsipp, bl.a. hvorledes prinsippet i tvistemålsloven 191 begrenses av tvistemålsloven Beate Sjåfjell har skrevet den anmeldte boken om den sivilprosessuelle behandling av saker med utenlandsk rett ved norske domstoler (Foto: Advokatbladet). Sentrale tema i avhandlingen er videre gjennomføringen av ex officio-prinsippet under saksforberedelsen, hovedforhandlingen, domsskrivingen, i ankeinstansen og i uteblivelsestilfellene samt utredningen av fremmed rett, beviset for fremmed rett og selve rettsanvendelsen. Forfatterens gjennomgang av rettspraksis viser at det generelt er et behov for bevisstgjøring av advokater og dommere når det gjelder betydning av våre rettsvalgsregler og utenlandsk rett. Det er prisverdig at en kandidat har gitt seg i kast med et så vidt uoversiktlig og tungt tema i en særavhandling til juridisk embetseksamen. Boken er velskrevet og er en nyttig tilvekst til vår prosesslitteratur. Anmelderen er sorenskriver ved Kongsberg tingrett. Beate Sjåfjell: På fremmed grunn Den sivilprosessuelle behandling av saker med utenlandsk rett ved norske domstoler Juristforbundets Forlag, 202 sider, kr 298 (medlemspris kr 249) 26 Juristkontakt

27 Bokhyllen Foto: Roar Grønstad. Oppslagsverk om landbruksjuss Boken "Lov og rett i landbruket" inneholder allmenn rettslære og person-, familie-, og arverett. Aktuelle lover og forskrifter som jord- og skogbrukere kommer i berøring med, er spesielt vektlagt, blant annet kontraktsrett, tingsrett, eiendomsrett og regler om eiendomsstruktur. Videre har rettigheter på annen manns eiendom og regler ved bruk av eiendom fått bred plass. Planleggingslovgivning og vernelovgivning er også tatt med. Boka er laget som en oppslagsbok og vil være av interesse for alle som ønsker å skaffe seg en oversikt over sentrale rettsområder jord- og skogbruket er omfattet av. Olav Sundet: Lov og rett i landbruket Landbruksforlaget, 408 sider, kr 428 Lov om forsikringsavtaler Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 nr. 69 trådte i kraft 1. juli Denne boka dekker behovet for en samlet kommentar til loven, med henvisninger til forarbeider, rettspraksis, nemndspraksis og oppgjørspraksis i forsikringsselskapene. Loven er utførlig kommentert og har et godt utvalg av relevante rettsavgjørelser og uttalelser fra Forsikringsskadenemnda. Boka er aktuell for alle som arbeider med forsikringsjuridiske problemstillinger. Claus Brynhildsen, Børre Lid og Truls Nygård: Forsikringsavtaleloven med kommentarer Gyldendal Akademisk, 656 sider, kr 750 Privatøkonomiske problemer Boken gir en oversikt over de regler og den fremgangsmåte som skal til for å løse privatpersoners økonomiske problemer. Boken er delt i en teoretisk og en praktisk del. I den teoretiske delen behandles temaer som låneavtaler, kausjon, inndriving av pengekrav, foreldelse, livsoppholdssatser, skatt m.m. I den praktiske delen beskrives fremgangsmåten i en gjeldsforhandlingsprosess, herunder klassifisering av gjeldsproblemene, utarbeidelse av utenrettslige gjeldsordninger m.m. Boken vil være egnet for advokater som arbeider med gjeldssaker, gjeldsrådgivere i kommunene, namsmenn, kommunekasserere, inkassobyråer, kredittinstitusjoner, banker og domstoler. Egil Rokhaug: Gjeldsrådgivning og utenrettslige gjeldsordninger Juristforbundets Forlag og Forbrukerrådet, 458 sider, kr 340 Sitatregelen og tilknyttede problemstillinger Når er det lov å sitere, og når utløser bruken av et åndsverk krav om vederlag? Denne boken byr på en gjennomgang av sitatregelen. Ansatte i mediebransjen, forskere, jurister og kunstnere trenger alle å vite noe om dette emnet. Boken redegjør for når et åndsverk kan anses for å være gjengitt, hensynet bak regelen, når en sedvane er rettsskapende og plikten til å respektere opphavsmannens ideelle rettigheter. Den tar også for seg norsk og nordisk rettspraksis, samt den norske regelen i forhold til vedtatte EU direktiver. Haakon Aakre: Retten til å sitere fra åndsverk Fagbokforlaget, 132 sider, kr 298 Dommer og kjennelser om velferdsrett Denne doms- og materialsamlingen gjengir sentrale dommer og kjennelser på velferdsrettens område. Avgjørelsene knytter seg til retten til utdanning, trygdeytelser, helsetjenester og sosiale tjenester. I tillegg finnes rettsavgjørelser som knytter seg til lovligheten av samfunnsmessige tvangsinngrep i den enkeltes friheter og rettigheter. Til hver avgjørelse er det stilt studiespørsmål som legger opp til å stimulere studenter og andre interesserte til egen tenkning, gi veiledning for hvilke rettslige hovedproblemer som omhandles, og gi hjelp til å finne fram til den rettskildebruk som ligger til grunn. Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse (red): Velferdsrett 3. Doms- og materialsamling Gyldendal Akademisk, 287 sider, kr 285 Årets "Pengeboka" I Pengeboka 2002 har Otto Risanger samlet tips og veiledning om personlig økonomi, jobb og egen næring. Det er viet stor plass til skatteendringene fra i år, drømmen om et sabbatsår og frynsegoder på jobben. Et eget kapittel behandler hva som er best bilordning etter nye skatteregler. Boka omtaler mange nyheter på skattefronten. Les f.eks. om hvordan du kan få ISDN eller bredbånd hjemme skattefritt, alt dekket av arbeidsgiver. Det samme gjelder et komplett dataanlegg for 1000 kroner, en håndholdt PC eller et digitalt kamera. Arbeidsgiver kan også dekke skolepenger og alle utgifter i forbindelse med personlig videreutdanning i opptil fire semestre uten at du skatter av det. Otto Risanger: Pengeboka Personlig økonomi N W Damm & Søn, 544 sider, kr 345 Juristkontakt

28 Kjøperett til eierseksjon: Eier har vide plikter overfor leier Eierseksjonsloven gir i de fleste tilfeller leieren av en boligseksjon rett til å kjøpe seksjonen, uavhengig av om eieren ønsker å selge den. Artikkelforfatteren gir en oversikt over eierseksjonslovens bestemmelser om kjøperett og fokuserer spesielt på de praktiske aspekter ved kjøperetten, herunder eiers plikter overfor leier. Av Atle Berentsen På 60-tallet utviklet det seg en praksis hvor sameiere i boligbygg fikk registrert sin sameiepart i grunnboken, slik at denne fikk sitt eget grunnboksblad. Dette ledet etter hvert til en del uklare eierforhold, og i 1976 ble det derfor vedtatt en lov som forbød seksjonering av eksisterende eiendommer med mer enn fire boliger. Nye muligheter for leiere En av motforestillingene mot seksjonering av bestående leiegårder før forbudsloven, var at seksjonering utgjorde en trussel mot leiere i eiendommen. Leiere risikerte at seksjonen ble solgt til andre uten at de selv fikk tilbud om å kjøpe. Fikk de kjøpe, kunne prisen ofte bli høy med årsak i den særlige interesse leierne hadde i å beskytte retten til egen bolig. Da forbudsloven ble opphevet ved den første eierseksjonsloven av 1983, ble det derfor innført bestemmelser om kjøperett for leiere av boligseksjoner. Ved siden av å skape ryddige og oversiktlige eiendomsforhold ble det som begrunnelse blant annet pekt på at det var et viktig boligpolitisk mål at flest mulig skulle ha anledning til å eie sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. I en rapport utarbeidet ved Universitetet i Oslo i 1989, er det kartlagt at 28% av leieboerne i Oslo hadde benyttet kjøperetten i forbindelse med seksjonering, mens de tilsvarende tall for Bergen og Trondheim var 20%. Dette viser at kjøperetten har gitt mange mennesker anledning til å erverve egen bolig. Samtidig viser dette at emnet er sentralt for eier av leiegård i forbindelse med vedkommendes disponering av eiendommen. Hensikten med denne artikkel er ikke å gi en uttømmende fremstilling av reglene, men å gi en kortfattet oversikt over de viktigste sidene ved kjøperetten, slik den er utformet gjennom eierseksjonsloven av 23. mai 1997 nr. 31 (esl). Artikkelen har først og fremst utleiers/eiers perspektiv for øyet. Leiers kjøperett er en ubetinget rettighet for leieren som inntrer uavhengig av om eieren ønsker å selge den aktuelle seksjonen. Den kan altså gjøres gjeldende selv om eieren ønsker å sitte med leiligheten. Kjøperetten etter eierseksjonsloven er altså noe annet enn forkjøpsrett, som kun er en rett til å tre inn i en allerede inngått kjøpsavtale til fortrengsel for kjøperen. Når inntrer leiers kjøperett? Hovedregelen er at alle som leier bolig i eiendommen på tidspunktet for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen, har kjøperett, esl 14. Kjøperetten innebærer at leier har fortrinnsrett til kjøp av vedkommende leilighet og da til en lavere pris enn markedspris. Retten til å kjøpe seksjonen utløses ved tinglysingen av seksjoneringsbegjæringen, og det er bare leiere av boligseksjoner som har kjøperett. Utenfor faller derfor leiere av fritidsboliger og lokaler som blir benyttet til næringsformål. I spørsmålet om det er bolig eller lokale, vil det være avgjørende om husrommet fullt ut eller for en ikke ubetydelig del brukes til beboelse. Videre vil kjøperetten som hovedregel heller ikke gjelde ved reseksjonering. Reseksjonering blir det bare tale om der eiendommen tidligere er seksjonert. Leierene har da kjøperett ved den opprinnelige seksjoneringen. I esl 14 annet ledd er det oppregnet en del unntak, der leiere av bolig likevel ikke har kjøperett. Her skal kun enkelte av unntakene nevnes: Først og fremst har leiere med kortvarig leieforhold ikke kjøperett. Det vil si at leiere med leieavtale som etter sitt innhold vil utløpe uten oppsigelse før leieretten har vart i to år, 28 Juristkontakt

29 Eierseksjonsloven av 1997 gir svært detaljerte beskrivelser av leiers kjøperett og eiers forpliktelser i forbindelse med seksjonering av boliger (Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot). ikke har kjøperett. Etter at den nye husleieloven som hovedregel forbyr tidsbestemte kontrakter med en varighet under tre år, vil dette unntaket likevel ikke få så stor praktisk betydning. Avgjørende for unntaksregelen er ikke hvor lang tid som gjenstår av kontraktsperioden, men hvor lang den avtalte perioden er. Med andre ord er det varigheten av leieforholdet som er det avgjørende. Det er normalt samme leieforhold selv om partene har inngått ny avtale i leieperioden (men unntak kan tenkes, f.eks. hvis den nye avtalen gjelder et vesentlig større areal enn den tidligere). Det kan være kjøperett selv om det bare gjenstår noen dager av kontrakten. Er leieretten derimot oppsigelig uten tidsavgrensning (såkalt tidsubestemt leieavtale), utløper ikke avtalen etter sitt innhold på noe bestemt tidspunkt. Her har leier alltid kjøperett, også før leieforholdet har vart i to år. Et annet unntak er fremleiere. Fremleiere har ikke kjøperett og årsaken til dette er at kjøperett for fremleiere ville komme i konflikt med hovedleiers kjøperett, og sistnevnte har normalt sterkere tilknytning til boligen enn fremleier. Det er ikke noe vilkår at leieren selv bor i eiendommen. I enkelte tilfeller kan hovedleieforholdet være av rent formell karakter (proforma fremleie, stråmannsforhold), og da har den reelle leieren ("fremleieren") kjøperetten. Videre er det unntak for leiere av gjennomgangsboliger som nevnt i husleieloven 41, det vil blant annet si boliger som leies ut av det offentlige og er reservert for grupper med Juristkontakt

30 spesielle behov, f.eks. eldre, funksjonshemmede, asylsøkere eller studenter. Disse leierne har ikke kjøperett. Blir disse boligene unntaksvis omfattet av en seksjonering, skal de fortsatt kunne brukes til utleie. Som man ser, vil de aller fleste leiere ha kjøperett, og leier kan ikke rettsgyldig frafalle sin kjøperett før den er utløst, det vil si når seksjoneringsbegjæringen tinglyses. En klausul i leieavtalen om at leieren ikke skal ha kjøperett, er derfor ikke bindende. At leiers kjøperett har et sterkt vern, vises også ved at den f.eks. har vern mot eiers kreditorer uten tinglysing. I tillegg kan det nevnes at andre løsningsretter, f.eks. avtalefestede eller lovfestede forkjøpsretter, ikke kan benyttes til fortrengsel for leier ved salg etter ovennevnte regler. Leiers kjøperett skal altså etter sitt formål fritt kunne utøves uten hinder av andre løsningsretter, idet den ellers lett kunne bli illusorisk. Hvilke plikter påligger gårdeier og leier? I følge esl. 15 plikter eieren av eiendommen snarest mulig etter tinglysingen av seksjoneringsvedtaket å sette frem skriftlig tilbud om kjøp overfor leiere med kjøperett. Eieren må selv avgjøre hvem som har krav på tilbud; unnlater han å sende tilbud til leiere som har kjøperett, utløses ikke leiers frist for å Kjøperetten til en seksjonert bolig gjelder bare leier med minst to års leiekontrakt og innenfor en tidsfrist etter utlysning (Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot). benytte seg av kjøperetten. Den orienteringen som kommunen skal sende om seksjoneringen og kjøperetten, går til alle leiere av bolig, også leiere som ikke har kjøperett. Men heller ikke kommunens orientering utløser fristen for å gjøre kjøperetten gjeldende. Leiers kjøperett kan foreldes etter foreldelsesloven, og foreldelse inntrer som hovedregel tre år etter at leieren tidligst kunne kreve oppfyllelse, det vil si tre år fra tinglysningen selv om eieren ikke har sendt tilbud. Unntak fra dette kan imidlertid tenkes etter foreldelsesloven 10. Det vil si at kjøperetten foreldes tidligst ett år etter at leier fikk "nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren". Tilbudet skal inneholde bindende forslag til kjøpesum. Loven er bestemmende for hvilken pris leieren til syvende og sist må godta, men tilbudet skal konkretisere prisen for det enkelte tilfelle. Videre skal tilbudet gi opplysning om leierens rettigheter etter loven. Det vil i første rekke si opplysninger om adgangen til å forlange verdsettelse ved takstnemnd og om fristen for å bruke kjøperetten, men tilbudet skal også inneholde opplysning om rettighetene for leiere som ikke kjøper seksjonen. Det vil i hovedsak si opplysning om at leier som ikke kjøper, beholder sine rettigheter etter leieavtalen. Som nevnt ovenfor, må leier påberope seg retten innen en bestemt frist etter at vedkommende har mottatt eierens skriftlige tilbud. Denne fristen er i utgangspunktet satt til tre måneder, men utsettes til én måned etter mottatt melding om verdsettelsen, dersom leieren krever verdsettelse ved takstnemnd. Blir ikke kjøperetten gjort gjeldende innen fristen, faller den bort. Fastsettelse av kjøpesum og betaling Som allerede nevnt, har leier med kjøperett rett til å kjøpe seksjonen til redusert pris i forhold til ordinær markedspris. Av esl. 16 fremgår at leier har krav på å få kjøpe seksjonen til en kjøpesum som svarer til fire femtedeler av seksjonens salgsverdi, altså et prisavslag på ca. 20% av hva en alminnelig kjøper ellers måtte påregne å betale for leiligheten. Det er verdiforholdene på tidspunktet for verdsettelsen som er relevant. Bestemmelsen skiller seg fra bestemmelsen i den forrige eierseksjonsloven av 1983, hvor kjøpesummen skulle beregnes ved en såkalt teknisk takst. I tillegg må det nevnes at leier har krav på at det gjøres fradrag i salgsverdien før reduksjonen med en femtedel for den del av verdien som skyldes forbedringer og innsats fra leieren eller tidligere leiere etter samme leieavtale. Forbedringene må imidlertid ha ført til en verdiøkning. Ordinært vedlikehold gir ikke rett til fradrag. Videre skal det gjøres fradrag for heftelser som leieren må overta, som ikke er pengeheftelser, f.eks. byggeforbud, så langt som de må antas å redusere eiendommens salgsverdi. Dersom leier ikke er fornøyd med eiers tilbud, kan leier ved verdsettelsen kreve at denne foretas av en takstnemnd med tre medlemmer som oppnevnes av retten. I loven er det ikke fastsatt krav til medlemmenes kvalifikasjoner, men normalt vil erfarne takstfolk bli oppnevnt. Dersom verdsettelsen (se nedenfor) bygger på uforsvarlig saksbehandling eller uriktig oppfatning av faktiske forhold, og dette må antas å ha påvirket verdsettelsen i vesentlig grad, kan både leier og eier kreve ny takstnemnd. Mindre alvorlige feil skal med andre ord ikke tillegges vekt. Hvem som til sist skal bære kostnadene ved takstnemden, som for øvrig fastsettes av retten, er avhengig av hvorvidt taksten er høyere eller lavere enn tilbudet fra eier. I sistnevnte tilfelle skal eier bære kostnadene. Når det gjelder betalingen, er hovedregelen at den forfaller én måned etter at kjøperetten er gjort gjeldende og evt. verdsettelse av takstnemnd er endelig. Det vanlige vil være at kjøperetten gjøres gjeldende, ved bindende erklæring fra leieren, etter at kjøpesummen er kjent. Aksepterer leier eiers tilbud, forfaller kjøpesummen én måned senere. Leier plikter imidlertid ikke å betale kjøpesummen uten å få utlevert tinglysningsklart skjøte på seksjonen. Artikkelforfatteren er advokat hos Wikborg, Rein & Co. 30 Juristkontakt

31 SKRIV BEDRE NORSK! Norsk språk er mer enn uformell dagligtale og kjapp e-post. Det forlanges av oss at vi også skal uttrykke oss klart og formfullendt. Ingen blir noen gang utlært i å skrive. Derfor sier vi: Skriv bedre! Det er det enkle formålet med Riksmålsforbundets skrivekurs. ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon E-post: Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: Internett: inviterer til sin 2. Nordiske kongress mai 2002 Barnemishandling og omsorgssvikt rammer et stort antall barn, også i Norge. Kongressen vil sette fokus på behovet for tverrfaglig og tverretatlig arbeid og på betydningen av å etablere gode samarbeidsstrukturer. Hovedtemaer er: - Hvordan skal kunnskapen om barnets behov for tidig tilknytning integreres i vårt arbeid? - Hvordan kan vi forstå barns ytringer utfra deres språklige og psykologiske utvikling? - Hvilke likheter i lovgivningen og forskjeller i praksis ser vi i de nordiske land? Hovedforelesere er: Sven-Åke Christiansson, professor i psykologi, Sverige Peter Garde, dommer, Danmark Danya Glaser, barnepsykiater, England Turid Vogt Grinde, forsker og psykolog, Norge Mike Johnson, etterforsker, USA Kari Killén, forsker og sosionom, Norge Anne Graffam Walker, rettslingvist, USA Kongressen henvender seg primært til de som arbeider innen barneverntjeneste, sosialtjeneste, barne-og ungdomspsykiatri, barnemedisin, primærhelsetjeneste, politi, rettsvesen, skoler/førskoler/barnehager og frivillige organisasjoner. Hver dag blir det "frie foredrag" der deltakerne får mulighet å utdype egen kunnskap og utveksle erfaringer. Abstract mottas fram til Invitasjon med påmeldingsskjema samt informasjon om innlevering av abstract finnes på nettstedet; eller kan fås ved henvendelse til Carin Nordenstam eller Geir Borgen, Nasjonalt Ressurssenter for Seksuelt misbrukte barn. Tlf eller Juristkontakt

32 Nye bøker Eva I. E. Jarbekk og Morten Foss: E-handel, Internett og juss, Gyldendal Akademisk 2001, 188 sider, kr 310,- Ragnar L. Auglend, Henry John Mæland og Knut Røsandhaug: Regelsamling for politiet, Gyldendal Akademisk 2001, 734 sider, kr 750,- Kristin Bjella, Gudmund Knudsen og Magnus Aarbakke: Kommunale selskaper og foretak Kommentarutgave, Kommuneforlaget 2001, 263 sider, kr 395,- Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt: Kommuneloven med kommentarer, 3. utgave, Kommuneforlaget 2001, 512 sider, kr 665,- Ola Brekken mfl.: Vannressursloven Kommentarutgave, Kommuneforlaget 2001, 374 sider, kr 490,- Audvar Os, Oddvar Overå og Odd Jarl Pedersen: Forvaltningsloven og kommunene, 4. utgave, Kommuneforlaget 2001, 257 sider, kr 350,- Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad: Helsepersonelloven med kommentarer, 2. utgave, Fagbokforlaget 2001, 364 sider, kr 438,- Tor Mehl og Jon Gisle: Dommer og kjennelser, av Arbeidsretten Universitetsforlaget AS 2001, 409 sider, kr 478,- Ragnar Hauge: Kriminalitetens årsaker, 2. utgave, Universitetsforlaget AS 2001, 189 sider, kr 248,- Svein Slettan og Toril Marie Øie, Forbrytelse og straff, Bind 1: Innføring i strafferett, Universitetsforlaget AS 2001, 424 sider, kr 468,- Mads T. Andenæs, Grunnloven vår, 14. utgave, Universitetsforlaget AS 2001, 242 sider, kr 298,- Frederik Zimmer, Lærebok i skatterett, 4. utgave, Universitetsforlaget AS 2001, 546 sider, kr Anna Louise Beer: Arv og skifte i praksis, 5. utgave Cappelen Akademisk Forlag 2001, Tore Lunde: God forretningsskikk næringsdrivande 196 sider, kr imellom Fagbokforlaget, Jon Bing (mfl.): Innføring i telekommunikasjonsrett Cappelen 644 sider, kr Akademisk Forlag 2001, Kåre Lilleholt : Avtale om ny 379 sider, kr bustad Universitetsforlaget AS 2001, 215 sider, kr Buflod, Sannes og Aasebø (red.): Folkerettslig tekstsamling Fridtjof Frank Gundersen, Sverre Cappelen Akademisk Forlag Faafeng Langfeldt og Tore 2001, 760 sider, kr Bråthen: Lov og rett for næringslivet, 8. utgave Erling Eide og Endre Stavang: Universitetsforlaget AS 2001, Rettsøkonomi Analyse for FOCUS, 593 sider, kr privatrett og miljørett Cappelen Akademisk forlag 2001, Sverre Faafeng Langfeldt: Lov og 345 sider, kr rett for næringslivet Lovsamling , 8. utgave, Are Stenvik: Patenters beskyttelsesomfang Cappelen FOCUS, 695 sider, kr Universitetsforlaget AS 2001, Akademisk Forlag 2001, 864 sider, kr To jurister i Akershus søker arbeid som kan utføres hjemmefra Tlf el Juristkontakt

JURIST. Klikk på en advokat! KONTAKT. For høy Ally McBeal faktor. Side 16. Side 12. Dommerfullmektiger ja takk! Side 22

JURIST. Klikk på en advokat! KONTAKT. For høy Ally McBeal faktor. Side 16. Side 12. Dommerfullmektiger ja takk! Side 22 JURIST KONTAKT Klikk på en advokat! Side 16 For høy Ally McBeal faktor Side 12 Dommerfullmektiger ja takk! Side 22 Påvirk din egen lønnsutvikling Side 24 NJ fikk medhold om provisjon Side 38 MEDLEMSBLAD

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge leveres av Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge Eksklusiv avtale om rettshjelpsforsikring Oppstart 1. januar 2016 Styret i Rørentreprenørene Norge har nylig vedtatt en strategiplan. Et av foreningens

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

advokathjelp når du trenger det

advokathjelp når du trenger det Medlemsfordel i Industri Energi advokathjelp når du trenger det Kontakt advokaten din på telefon 07 123 sikrer deg ikke bare i tilfelle juridisk konflikt, men kan også forebygge at slike saker i det hele

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Medlemsbulletin nr. 1/2010

Medlemsbulletin nr. 1/2010 OPO Organisasjonen mot politisk overvåking Postboks 628 Sentrum 0106 Oslo Telefon 900 19 985 e-post: overvak@opo.as Bank giro 0537.51.98403 www.opo1.no Medlemsbulletin nr. 1/2010 Årsmøtet 2010 innkalling

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN. Deres ref Vår ref Dato 2007-0769 CL/cl 15.06.2009 KRAV FRA HENRY ØSTHASSEL MOT STATEN V/FINANSDEPARTEMENTET

REGJERINGSADVOKATEN. Deres ref Vår ref Dato 2007-0769 CL/cl 15.06.2009 KRAV FRA HENRY ØSTHASSEL MOT STATEN V/FINANSDEPARTEMENTET Advokat Anders Flatabø Postboks 2469 Solli N-0202 Oslo Deres ref Vår ref Dato 2007-0769 CL/cl 15.06.2009 KRAV FRA HENRY ØSTHASSEL MOT STATEN V/FINANSDEPARTEMENTET 1 INNLEDNING Det vises til deres brev

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes NFT 2/2003 uttalelser av Elisabeth Berthelsen De siste årene har antallet nemndsuttalelser, som ikke aksepteres

Detaljer

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Agenda 01 02 03 04 05 Hva er varsling? Retten til å varsle

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Innledning Kristensen & Blehr Advokatfirma DA vil bestrebe seg på å ivareta klientens interesser på best mulig måte. Oppdrag vil bli utført

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Bemanningsforetak Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 4. juni 2008 nr. 541. Sist endret 19. desember 2008 nr. 1475.

Bemanningsforetak Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 4. juni 2008 nr. 541. Sist endret 19. desember 2008 nr. 1475. Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 594 Forskrift om Bemanningsforetak Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 4. juni 2008 nr. 541. Sist endret 19. desember 2008 nr. 1475. Utgitt januar 2009

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen Sanksjoner og tilsyn Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen 1 Sanksjoner og tilsyn «oppdrag» Sanksjons- og tilsynssystemet. Innholdet i sanksjonene

Detaljer